5.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

5.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruksdepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2003 kan:

• 1

• 2. overskride kap. 1100 Landbruksdepartementet post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold med et beløp som svarer til merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter med inntil kr 500 000 i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2003 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 mill. kroner.

VI

Kjeller gård

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementets fullmakt om salg av Kjeller gård og disponering av midlene gitt ved behandlingen av Innst. S. nr. 255 (2001-2002) videreføres til 2003.

5.3 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 2. desember 2002 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 12 885 677 000. Dette er en reduksjon på kr 20 000 000 i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003).

5.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

5.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 for Landbruksdepartementet. Forslaget er et budsjett for fornying og omstilling i det norske landbruket, som igjen skal gjøre næringen bedre rustet for fremtiden.

Etablering av ett felles Mattilsyn for landbasert og sjøbasert matproduksjon, er et viktig og avgjørende steg for å sikre forbrukerne trygg mat gjennom en sunn og bærekraftig produksjon. Disse medlemmer viser til at Landbruksdepartementet har lagt frem en tilleggsproposisjon om etablering av det nye mattilsynet. Regjeringen legger også i forslag til budsjett opp til å øke innsatsen på overvåkings- og kontrollprogrammene for sykdom på småfe (TSE) med 32 mill. kroner og bevilgningen til veterinære vaktordninger øker med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker også å fremheve at reindriftsforvaltningen sitt budsjett øker med 6 mill. kroner for å følge opp vedtaket om øvre reintall i Finnmark.

Disse medlemmer viser til at skogpolitikken legges om med sikte på at de økonomiske rammevilkårene for skogsektoren skal bli mer robuste. Ordningen med skogavgift er sentral for å stimulere til investeringer i skogbruket. Det er ikke en avgift, men en tvungen fondsavsetning av skogeieren sine egne penger for reinvestering på den eiendommen pengene kommer fra. Det er knyttet en skattefordel til bruken av skogavgift. Det blir foreslått å bedre denne ved at skattefordelssatsen ved investeringer med skogavgift øker fra 35 pst. med avtrapping i dag til 60 pst. uten avtrapping. Samtidig blir det ikke lenger mulighet til å benytte slike midler til å investere i nye skogsbilveier. Med investeringer i skogkultur på dagens nivå vil dette gi skogeierne en samlet skattereduksjon på om lag 9 mill. kroner. Ordningene med statstilskudd til skogkultur blir foreslått avviklet. Disse endringene vil gi skogbruket enklere og mer robuste rammevilkår. Sammen med en kraftig økning i bevilgningen tilVerdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirkemed 19 mill. kroner til i alt 39 mill. kroner, bør dette på sikt kunne føre til økte investeringer og bedre lønnsomhet i næringen. Omleggingen innebærer at skogeierne selv må ta et større ansvar for å bygge opp ny skog. Sammen med satsing på barskogvern og bioenergi medvirker omleggingen til en styrking av miljødimensjonen i skogbruket.

Disse medlemmer har merket seg at forskningen styrkes med 7 mill. kroner. Disse midlene går til å støtte opp under de tematiske satsingene i Forskningsmeldingen og innsatsområdene i handlingsplanen for landbruksforskning med særlig vekt på forskning innen trygg mat samt klima og energi.

Disse medlemmer er glade for bevilgningen på 15 mill. kroner til de ideelle organisasjonene som gjør en innsats rettet mot landbruk og matproduksjon. Nytt av året er at midlene vil bli fordelt etter en åpen prosess basert på offentlig kunngjøring.

Disse medlemmer mener omleggingen av skogpolitikken og etableringen av det nye Mattilsynet viser nye måter å gjøre ting på. Sammen med de endringene som ellers er på gang i landbrukspolitikken generelt, gir det en landbrukspolitikk som legger til rette for nødvendig fornying og omstilling i landbruksnæringen med fokus på den enkelte bonde og matprodusent som selvstendig næringsutøver. Disse medlemmer mener derfor dette er et budsjett som, gjennom å holde oppe tilliten til norsk mat og å gi rammer for økt lønnsomhet og bedre utnytting av markedet, bør gi grunnlag for optimisme.

Disse medlemmer mener det er riktig at fokus i politikken nå er på den enkelte bonde og matprodusent som selvstendig næringsutøver. Budsjettet legger opp til en jordbrukspolitikk med færre reguleringer og enklere regelverk, stimulering av næringsutvikling, økt verdiskaping og mer markedsrettet produksjon.

5.4.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forutsetningen for landbruks- og matpolitikken er forbrukerorientering og en effektiv og framtidsrettet politikk som ser samfunns- og næringshensyn i sammenheng.

Disse medlemmer vil peke på at landbrukspolitikken omfatter arealforvaltning, jord- og skogbruk, husdyrhold, reindrift og utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbruket. Landbrukspolitikken skal sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon, ut­vikle kunnskapsgrunnlaget i landbruket og medvirke til verdiskaping og sysselsetting i hele landet med utgangspunkt i landbruket og landbruksbaserte produkt.

Disse medlemmer understreker at matpolitikken skal sikre forbrukerne trygg mat av riktig kvalitet gjennom en sunn matproduksjon, og legge til rette for et ernæringsmessig fullgodt kosthold. Disse medlemmer vil legge stor vekt på tiltak for å sikre forbrukerne trygge matvarer og for å sikre et mer forbrukerrettet landbruk. Disse medlemmer støtter målet om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å øke verdiskapingen i jord- og skogbruket og i foredlingsindustrien, og støtter forslaget om bevilgninger til Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon. Disse medlemmer viser til at utbetalinger over Verdiskapingsprogrammet må komme alle typer prosjekter til gode, for å sikre reell konkurranse i markedet. Det bør etter disse medlemmers vurdering ikke være slik at de store matvareaktørene prioriteres og tildeles store deler av midlene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en omlegging av skogpolitikken og at støtten til skogkultur og transport kuttes helt ut i Regjeringens fremlegg. Disse medlemmer ville i sitt opprinnelige forslag bevilge 30 mill. kroner i tilskudd til skogkultur, for å sikre kultivering og produksjon i skogen og for å sikre uttak og videreforedling av norsk skog. Innenfor den vedtatte rammen vil Arbeiderpartiet foreslå å øke denne bevilgningen med 9 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at omstillingsstøtten for slakterier skal bidra til å jevne ut kostnadene som slakteriene har til kjøttkontroll, og at støtten særlig er rettet inn mot små slakteri. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner, noe som vil være av betydning for utviklingen av lokal produktutvikling.

Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen hadde en ramme som var 23 mill. kroner høyere enn Regjeringens budsjettforslag og 43 mill. kroner over vedtatt ramme.

5.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en landbrukspolitikk der man går bort fra politisk styring og over til å anse bonden som en selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer erkjenner at dette vil kreve radikale endringer på flere områder. Fremskrittspartiet vil jobbe for et landbruk som gir den enkelte produsent et reelt valg til produksjon innenfor de rammer som markedet, egeninteresser og økonomi setter.

Disse medlemmer erkjenner at en omlegging av landbrukspolitikken vil få konsekvenser for en del bønder. Disse medlemmer foreslår derfor å innføre en kompensasjonsordning, som gjør det mulig for berørte å få økonomisk handlingsrom i en overgangsperiode. Denne rammen ønsker disse medlemmene å sette til 1 mrd. kroner i 2003.

Disse medlemmer viser til at myndighetene har valgt å prioritere overføringer av ca. 12 mrd. kroner i tillegg til skjermingsstøtten og annen støtte som ligger utenfor avtaleverket, til utøvere innen en enkelt næring. Enorme overføringer tilflytes jordbruket hvorav en høy prosentandel er deltids- og hobbybønder.

Disse medlemmer viser til at blant annet skjermingen fra markedet har gitt næringen en svakere motstandskraft overfor nye behov og betingelser. Vesentlige inntekter har vært hentet ut gjennom forhandlinger og lobbyvirksomhet. Derfor vil den kommende tilpasningen til konsumentene og nye spilleregler bli harde. Landbruksnæringen vil delvis bli utsatt for konkurranse i årene som kommer. Det logiske vil da være å liberalisere lovverket og redusere ambisjonene om å styre bruksstrukturen i takt med denne utviklingen. Når landbrukets utøvere i tiden fremover må ta større ansvar for egen inntekt, burde forholdene legges til rette. Dette kan gjøres gjennom å redusere omfanget av de reguleringer som hindrer landbruket i å være rasjonelt og effektivt. Jord- og konsesjonslovgivningen står sentralt i dette bildet. Bøndene har etter hvert blitt fratatt sin eiendomsrett, sin selvråderett og gjort avhengige av politikernes gunst. Alle vesentlige eierfunksjoner er overtatt av politikere og byråkratiet gjennom konsesjonslover, slik at primærprodusentene i matvareproduksjonen ikke fritt kan kjøpe eller selge landbruksarealer, velge driftsform, ikke selv bestemme antallet høner eller svin som skal produseres og ikke kunne begynne med melkeproduksjon uten å få kjøpt melkekvote av staten.

Disse medlemmer viser til at det foreligger et sterkt behov for en ny landbrukspolitikk som krever radikale endringer av rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv. Derfor er det viktig å avvikle ordningene med næringsavtaler, enten det gjelder en jordbruksavtale, fiskeriavtale eller en reindriftsavtale. Videre må det gis spillerom for utvikling gjennom å oppheve alle produksjonsbegrensninger, oppheve konsesjonsgrenser for ervervsmessig husdyrhold, avvikle restriksjoner på salg av jord- og skogeiendommer, oppheve konsesjons-, bo- og drivepliktsbestemmelsene. Disse medlemmer mener også det er viktig å avvikle særlovgivningen innenfor bondesamvirket fordi den begrenser konkurransen og dermed presser prisene oppover.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets politiske mål for landbrukssektoren som er avmonopolisering, innføring av fri konkurranse, tilpasning til internasjonale forhold og til innenlandsk økonomi. Disse medlemmer hevder at en konkurransedyktig landbruksnæring betinger effektiv drift gjennom produktivitetsforbedringer og vil i den forbindelse vise til egne merknader og forslag i Innst. S. nr. 91 (1994-1995) om deregulering av egg- og fjærkremarkedet samt Innst. S. nr. 93 (1995-1996) om å få etablert private meierier utenom riksoppgjørsystemet og ordningen med offentlig fastsatte melkekvoter for å oppnå reell konkurranse mellom private meierier og Norske Meierier. Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets forslag fremsatt i tilknytning til behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon.

5.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker en langt mer offensiv og målrettet satsing innen landbruket enn det Regjeringa legger opp til. Dette er helt nødvendig dersom vi skal løse utfordringer rundt trygg og ren mat og økologisering. I tillegg til å produsere trygg og ren mat har jordbruket stor betydning for en desentralisert bosetting, for å ha levende bygder og for å sikre oss matvareberedskap. Disse medlemmer vil peke på noen områder der det er særlig viktig med økt satsing i årene som kommer:

• – For å komme opp på 10 pst. produksjon av økologisk mat må det satses mer både innen forskning, utdanning, rekruttering og salg/distribusjon.

• – Dyrevelferd må prioriteres. Dette gjelder alle typer dyr, og det er behov for lovgivning og regelverk som gir dyra bedre velferd. Også her trengs det betydelige midler til opplæring og utviklingsarbeid, men det må også avsettes penger til investeringsstøtte.

• – Manglende interesse for å overta gårdsbruk er bekymringsfullt. Det må derfor iverksettes sterkere tiltak på å motivere og rekruttere ungdom til å overta gårdsbruk.

• – Inntektsnivået i jordbruket må økes slik at gårdbrukerne får ei utvikling på samme nivå som andre sammenliknbare grupper i samfunnet.

Langsiktige investeringer i skogbruket er viktig. Det er derfor ikke akseptabelt med nedtrapping av satsinga på skogplanting, kultivering og viktige miljøtiltak i skogen.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett ville ha medført en økt bevilgning på 445 mill. kroner på rammeområde 11 Landbruk.

5.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener en levende norsk landbruksnæring er av avgjørende betydning for å ivareta både matsikkerhet, kulturell og næringsmessig utvikling i distriktene og for å bidra til et levende kulturlandskap og en god plante- og dyrehelse.

Dette medlem ser det som viktig at det legges til rette for en høyere verdiskapning både innenfor primærproduksjon og foredling. Gjennom økt produktmangfold og god tilgang på trygg mat, sikres framtidens landbruk.

Dette medlem er enig i målsettingen om at en større andel av produksjonen skal være økologisk.

Dette medlem viser til at norsk landbruk står overfor betydelige utfordringer framover. Ren og trygg mat, direkte og indirekte verdiskaping og et velholdt kulturlandskap er etter dette medlems syn verdier vi som samfunn skal ta oss råd til å prioritere. Dette må skje gjennom å gi de som ønsker landbruk som levevei muligheter til å hente en inntekt som står i samsvar med arbeidsinnsatsen.

Dette medlem legger vesentlig vekt på at overføringene til landbruket blir opprettholdt på et høyt nivå for å sikre trygg matvareproduksjon og sikre et desentralisert landbruk med en variert bruksstruktur. Dette medlem er i tillegg av den oppfatning at landbruket må gis større spillerom gjennom en skatteordning som kan oppmuntre til rekruttering og nyinvesteringer i næringen.

Dette medlem mener på denne bakgrunn at næringen må gis anledning til et økt inntektsfradrag og at jordbruksfradraget skal beregnes på grunnlag av gårdens samlede inntekter. En slik ordning vil være et bidrag til å heve inntektsnivået i næringen på en måte som er helt nødvendig dersom inntektene i landbruket skal kunne stå i forhold til den målsettingen Stortinget har vedtatt om at inntektene i næringen skal være sammenlignbare i forhold til befolkningen ellers.

Dette medlem viser til at mange gårdsbruk går ut av produksjon i forbindelse med generasjonsskifte. God rekruttering er av stor viktighet for landbruket. Dette medlem viser derfor til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en investeringsordning knyttet til generasjonsskifter, med en bevilgning på 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at internasjonale rammebetingelser får stadig økende betydning for norsk landbruk. Det må legges stor vekt på at det skal være handlingsrom for å føre en aktiv nasjonal landbrukspolitikk som gir grunnlag for jordbruksdrift i hele landet, en konkurransekraftig næringsmiddelindustri, trygg mat med høy kvalitet og god plante- og dyrehelse. Pris- og skjermingsstøtte er sentralt i norsk landbrukspolitikk, og det er avgjørende at Norge prioriterer å få forståelse for bruk av slike virkemidler. Det er avgjørende for landbrukets produksjon av samfunnsgoder at produksjonsavhengige virkemidler, herunder importvern, kan videreføres.

Dette medlem er på denne bakgrunn sterkt bekymret over endringer i reisegodsforskriften som behandles i statsbudsjettet. Her legges det opp til betydelige økninger i de tollfrie innførselskvotene til Norge. Dette skjer samtidig som andre land strammer inn i det samme regelverket, med bakgrunn i matvaretrygghet. Dette medlem er sterkt kritisk til at regjeringen står for en politikk med slike ensidige tollinnrømmelser fra norsk side. Dette medlem er kjent med at man i disse dager arbeider med opplegg for artikkel 19-forhandlingene med EU.

Dette medlem vil også vise til de åpenbare negative konsekvenser disse endringene har for norsk landbruks- og handelsnæring. Endringene i kjøttimport alene kan utgjøre opp til 15 pst. av norsk totalproduksjon. Det er videre på det rene at økt import av matvarer og dyrefôr innebærer økt risiko for sykdomsspredning.

Dette medlem mener det er nødvendig å føre en aktiv skogpolitikk. Dette er en langsiktig ressurs hvor det er lagt ned store investeringer som må ivaretas. Dagens tømmerpriser er historisk lave, og avvirkingen er redusert betraktelig. En forskningsrapport fra Nord-Trøndelagsforskning viser at lave tømmerpriser og reduksjon i statstilskuddet til skogkultur er to av de viktigste årsakene til lavere avvirkning. Regjeringens forslag til endringer i skogpolitikken innebærer en meget uheldig vridning av virkemidler som vil favorisere de store skogbrukerne, og de mest lettdrevne skogarealene. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge med små arealer, vanskeligere terreng og stort innslag av massevirke kommer svært dårlig ut. Dette medlem kan ikke akseptere en endring som har en slik uheldig geografisk slagside og viser i den sammenheng til den satsing sentrumsregjeringen fikk flertall for i forbindelse med behandlingen av skogmeldingen, Innst. S . nr. 208 (1998-1999).

Dette medlem ønsker at man gjennom en framtidsrettet skogpolitikk skal sikre langsiktig satsing og derved bidra til at treforedlingsindustrien med tusenvis av ansatte og høy eksportandel sikres god råstofftilgang. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det ligger inne en økning i bevilgningen til skogkultur med 50 mill. kroner.

Dette medlem vil beholde dagens skogavgiftsordning med en avtrapping. Dette medlem er videre enig med Regjeringen i at satsen for overavskrivning av skogavgiften bør økes fra 35 pst. til 60 pst. Dette medlem mener denne over tid bør økes til 100 pst. med beløpsgrense på 50 000 kroner før avtrapping. Dette medlem mener også at det fortsatt skal være mulig å benytte skogavgiftsordningen til investeringer i skogsveier. At denne ordningen opprettholdes er avgjørende for langsiktig satsing på skogbruk i alle deler av landet.

Dette medlem viser til at Regjeringen legger opp til å fjerne omstillingsstøtten for slakterier. Denne støtteordningen har bidratt til å sikre små slakterier med store kostnader knyttet til kjøttkontroll. Dette medlem ser små lokale slakterier som svært viktig både for lokal næringsutvikling, ivaretakelse av mattradisjoner og nisjeprodukter, og ikke minst for å sikre mangfoldet i produktutvikling. Dette medlem foreslo derfor å øke bevilgningen til dette formål med 3 mill. kroner. Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett ville ha medført en økning i bevilgningene på dette området med 150 mill. kroner.

5.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

5.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003), hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

5.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks­departementet

Det foreslås bevilget kr 119 731 000 på kap. 1100 og kr 401 000 på kap. 4100.

Komiteen viser til at det treårige prosjektet "Inn på tunet - grønn omsorg" avsluttes ved årsskiftet 2002/2003. Gjennom prosjektet er det skapt et grunnlag for et nyttig og spennende samarbeid mellom landbruket på den ene siden, og helse- og sosialsektoren på den andre siden. Komiteen ser det som særdeles viktig at departementet i samarbeid med andre berørte departement finner fram til en god organisering av denne satsingen slik at verdifulle erfaringer kan videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen arbeider med å omgjøre Skogforsk til aksjeselskap. Selv om slik sak ennå ikke er fremmet for Stortinget vil flertallet uttrykke sterk skepsis til en slik omdanning, da en prinsipielt mener at aksjeselskap ikke er en egnet organisasjonsform for forskningsinstitusjoner. Skogforsk har i dag om lag 95 pst. offentlig finansie­ring og oppgir selv at de har et svært begrenset markedspotensial.

Flertallet vil også vise til at både de ansattes organisasjoner og styret går imot en slik endring.

Flertallet viser til at ESA i forbindelse med at Arbeidsforskningsinstituttet ble omgjort til AS har kommet med sterke innvendinger i forhold til offentlige bevilgninger overfor AS-institutter.

Det er etter flertallets oppfatning uhensiktsmessig å omdanne flere institutter til AS før de langsiktige konsekvensene er kartlagt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil derfor gå imot en slik omdanning, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å beholde Norsk institutt for Skogforsk i sin nåværende tilknytningsform ut inneværende stortingsperiode."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene og til det justerte forslaget fra regjeringspartiene i tillegget til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003)), og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å bevilge kr 110 330 000 på kap. 1100 post 1. Dette er 1 mill. kroner mindre enn i forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at en stor andel av arbeidet med mattrygghet blir finansiert av næringene selv gjennom avgifter. Disse medlemmer anser arbeidet med mattrygghet først og fremst som samfunnets ansvar, og mener etablering av Mattilsynet må gi rom for en samordning og reduksjon av dagens avgifter på dette området. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i forbindelse med Mattilsynet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om hvordan de avgiftene som er pålagt landbruks- og fiskerinæringen i forbindelse med ulike tiltak for mattrygghet, kan samordnes og reduseres."

Innafor den knappe ramma vedteken av regjeringspartia og Framstegspartiet, ynskjer medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet å prioritera næringsutøvarane. Desse medlemene foreslår difor å løyve kr 109 330 000 på kap. 1100 post 1. Dette er 2 mill. kroner mindre enn i Regjeringa sitt forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det foreligger et sterkt behov for betydelige kutt i landbruksoverføringene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om færre reguleringer og forenklinger som sterkt vil redusere departementets arbeidsoppgaver. Disse medlemmer vil minne om den gjennomførte omorganisering av virksomheter med mer effektive arbeidsformer i departementet som gir rom for besparelser. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1100 post 1 med kr 29 000 000, fra kr 111 330 000 til kr 82 330 000, og kap. 1100 post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold med kr 2 000 000, fra kr 7 894 000 til kr 5 894 000.

Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

5.5.2 Kap. 1107 og kap. 4107 Statens dyrehelse­tilsyn

Det foreslås bevilget kr 294 800 000 på kap. 1107 og kr 25 678 000 på kap. 4107.

Komiteen har merket seg at det er forhandlet fram en avtale om vaktordning for klinisk veterinærtjeneste med en økonomisk ramme på 45,4 mill. kroner i 2002 og 65 mill. kroner i 2003. Komiteen har videre merket seg at en partssammensatt gruppe skal utrede en del prinsipielle forhold som grunnlag for en varig ordning fra 2003.

Komiteen legger stor vekt på at den gode norske dyrehelsa må opprettholdes og slutter seg til forslaget til bevilgning på post 73 på 14,7 mill. kroner, og peker på at post 73 er en overslagsbevilgning.

Komiteen viser til at det er besluttet å etablere et samlet Mattilsyn som skal være operativt fra 1. januar 2004 og at arbeidet med etableringen vil være et viktig innsatsområde for Statens dyrehelsetilsyn i 2003. Komiteen viser for øvrig til merknader under kap. 1115 Etablering av nytt Mattilsyn og til Budsjett-innst. S. nr. 8 Tillegg nr. 1 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget om en økning av avgiften knyttet til hund og katt. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 235 (1999- 2000) der Fremskrittspartiet motsatte seg en forhøyet avgift med basis i fôr til selskapsdyr. Disse medlemmer vil derfor gå imot den foreslåtte avgiftsøkningen på fôr til hund og katt. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 4107 med kr 5 776 000, fra kr 25 678 000 til kr 19 902 000.

Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

5.5.3 Kap. 1110 og kap. 4110 Statens Landbrukstilsyn

Det foreslås bevilget kr 105 661 000 på kap. 1110 og kr 88 050 000 på kap. 4110.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til Regjeringens bevilgning på kr 105 661 000. Flertallet støtter Regjeringens forslag, og viser til den viktige rolle Landbrukstilsynet har i å sikre forbrukerne trygg mat og sikre et bærekraftig miljø. Flertallet viser til at reduksjonen på bevilgningen fra forrige år skyldes at såvarelaboratoriene blir organisert utenfor Landbrukstilsynet i forbindelse med opprettelsen av Mattilsynet.

Innafor den knappe ramme vedtatt av regjeringspartia og Framstegspartiet, ynskjer medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet å prioritere næringsutøvarane. Desse medlemene foreslår difor å løyve kr 104 661 000 på kap. 1110 post 1. Dette er ein reduksjon på 1 mill. kroner i høve til framlegget frå Regjeringa.

5.5.4 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.

Det foreslås bevilget kr 173 804 000 på kap. 1112.

Komiteen viser til behovet for å holde innsatsen når det gjelder bekjempelse av dyresykdommer på et høyt nivå. Lærdommen etter de siste års utbrudd av dyresykdommer bør være at mattrygghet er avgjørende for både norsk jordbruks- og fiskerinæring. Komiteen har merket seg at arbeidet i forhold til BSE og skrapesyke skal fortsette. Komiteen er fornøyd med at man også vil vektlegge arbeidet med de mest alvorlige sykdommene innen havbruksnæringen og mener dette er viktig i forhold til den forventede veksten i denne næringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at det er vesentlig at Planteforsk sine oppgaver blir ivaretatt gjennom tilstrekkelig ressurser fra offentlig hold også fordi mange av tjenestene i realiteten er delfinansierte av brukerne.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene og til det justerte forslaget fra regjeringspartiene i tillegget til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. I tillegg 1 (2002-2003)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å bevilge kr 168 804 000 på kap. 1112. Dette er en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Post 50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet

Det foreslås bevilget kr 113 765 000 på post 50.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringens budsjettavtale med Fremskrittspartiet reduserer satsingen på matvaretrygghet. Flertallet støttet ikke dette, og foreslo opprinnelig å opprettholde bevilgningen til Veterinærinstituttet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene og til det justerte forslaget fra regjeringspartiene i tillegget til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. I tillegg 1 (2002-2003)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningene på post 50 med kr 5 000 000, til kr 108 765 000.

5.5.5 Kap. 1114 og kap. 4114 Statens næringsmiddeltilsyn

Det foreslås bevilget kr 230 776 000 på kap. 1114 og kr 316 413 000 på kap. 4114.

Komiteen viser til at budsjettforslaget viderefører en sterk satsing på matvaretrygghet og næringsmiddelkontroll og slutter seg til denne prioriteringen. Komiteen har merket seg at det blir gjennomført ressurskrevende kartleggingsprosjekter og overvåkingsprogrammer for å dokumentere at matvarer på det norske markedet er trygge i forhold til fremmedstoffer, smittestoffer og næringsmidler. Komiteen har merket seg som positivt at det er satt av 1 mill. kroner til arbeidet med å følge opp tiltak i forbindelse med implementering av EUs barnematdirektiv i Norge.

Komiteen viser til at det er besluttet å etablere et samlet Mattilsyn som skal være operativt fra 1. januar 2004 og at arbeidet med etableringen vil være et viktig innsatsområde for Statens næringsmiddeltilsyn i 2003.

Komiteen viser for øvrig til at omorganiseringen av Mattilsynet og Fiskeridirektoratet vil bli fremmet i en egen komitéinnstilling til Stortinget, og til de respektive fraksjoners merknader som vil gå fram i den sammenhengen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, har merket seg at den økte innsatsen på området til dels er foreslått finansiert gjennom økte avgifter ved kontrollene og slutter seg til forslaget til bevilgning for kap. 4114.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at staten skal ha et større økonomisk ansvar for tiltak som av politiske grunner iverksettes innenfor matvaresektoren med begrunnelse i matvaretrygghet. Videre vil effektiviseringsgevinsten ved innføring av Mattilsynet etter disse medlemmers oppfatning være betydelig høyere enn 10 pst. slik det antydes fra Landbruksdepartementet. Disse medlemmer mener videre at det bør åpnes for start av prøveprosjekt for slakterier til å ha sin egen kjøttkontroll med myndighetskontroll på vanlig måte. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4114 post 1 med kr 15 000 000, fra kr 316 413 000 til kr 301 413 000.

Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for oppstart av prøveprosjekt for slakterier slik at de kan gjennomføre kjøttkontrollen i egen regi."

5.5.6 Kap. 1115 Etablering av nytt Mattilsyn

Det foreslås bevilget kr 100 000 000 på kap. 1115.

Komiteen viser til at 50 mill. kroner av bevilgningen til Mattilsynet er foreslått finansiert gjennom besparelser innenfor Statens dyrehelsetilsyn (kap. 1107), Statens landbrukstilsyn (kap. 1110) og Statens næringsmiddeltilsyn (kap. 1114). Det vises for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 8 Tillegg nr. 1 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene og til det justerte forslaget fra regjeringspartiene i tillegget til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I Tillegg 1 (2002-2003)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningene på kap. 1115 med kr 10 000 000, til kr 90 000 000. Disse medlemmer vil i denne sammenhengen vise til at den foreslåtte bevilgningen blant annet skal benyttes til nye lokaler for Mattilsynets regionkontorer og forutsetter at det vil være mulig å tilpasse framdriften i et eventuelt byggeprosjekt slik at bevilgningsbehovet på området kan reduseres med 10 mill. kroner i 2003.

Organisering av matforvaltningen

Komiteen har merket seg at hovedformålet for det nye Mattilsynet vil være å sikre fortsatt god mattrygghet for norske forbrukere. Intensjonen med den nye organiseringen er å skape en framtidsrettet og effektiv forvaltning som er i stand til å møte de nye utfordringene på matområdet, og komiteen har merket seg at den viktigste tilnærmingen er å legge økt vekt på helkjedeperspektivet og etablere en helhetlig forvaltning fra jord/fjord til bord. Matforvaltningen bør bidra til å fremme redelig frambud og kvalitet på matvarer og samtidig bidra til økt verdiskapning og bedret konkurranseevne for norsk mat.

Komiteen har merket seg som positivt at reformen også skal bidra til å skape et bedre og mer kostnadseffektivt mattilsyn. Reformen er således et viktig bidrag til det omfattende arbeidet som pågår med å modernisere, forenkle og effektivisere offentlig sektor. Det vises til at Regjeringen legger til grunn at reformen samlet sett skal gi en effektiviseringsgevinst på minimum 10 pst. og at siktemålet er at hovedtyngden av potensialet bør kunne tas ut i løpet av 2006.

Komiteen viser for øvrig til at omorganiseringen av matforvaltningen og Fiskeridirektoratet vil bli fremmet i en egen komitéinnstilling til Stortinget, og til de respektive fraksjoners merknader som vil gå fram i den sammenhengen.

5.5.7 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

Det foreslås bevilget kr 54 848 000 på kap. 1140.

Komiteen vil understreke Regjeringens satsing på å få til en effektiv samordning av miljøarbeidet sentralt, regionalt og lokalt. Dette er viktig å få til, særlig i forhold til at St.meld. nr. 19 (2001-2002) legger opp til mer regionalt og kommunalt miljøarbeid.

Komiteen har merket seg at Norsk Hjortesenter har utviklet seg til å bli et nasjonalt kompetansesenter for hjort som ressurs, både som vilt og hjort i farm som en ny alternativ næring. Det vil fortsatt være behov for en grunnfinansiering av senteret for en videreutvikling i tråd med målsettingen.

Komiteen viser til at Regjeringen varsler en handlingsplan for utnytting av utmarksressursene og anser dette som viktig og positivt. Komiteen vil understreke de mulighetene som ligger i verdiskapning knyttet til utmarksressurser i tillegg til landbruk og skogsdrift, og anser dette som et viktig framtidig inntektsgrunnlag for utøverne i landbruket og for distriktene som helhet. Komiteen vil peke på betydningen av at man støtter opp om initiativ som kan bidra til langsiktig utnyttelse av verdiene knyttet til utmarka. Komiteen vil i den sammenheng vise til tiltak som det planlagte utmarkssenteret i Lierne i Nord-Trøndelag. Slike tiltak kan bidra til å sette kunnskap om og bruk av utmarksressursene i en større sammenheng og derigjennom bidra til en bedre videreforedling og utnytting av ressursene.

Komiteen vil også understreke de mange positive tiltak for utvikling av gårdsmat, tradisjonsmat og spesialiserte produkter som er i ferd med å vokse fram. Det er viktig at det legges til rette for slike tiltak gjennom at regelverk forenkles og at det gis mulighet for tradisjonell slakting og bearbeiding av matvarene. Komiteen er av den oppfatning at dette bør skje gjennom større fleksibilitet overfor små produsenter, og er overbevist om at dette lar seg gjennomføre uten at det går på bekostning av mattrygghet og sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at næringsøkonomisk dokumentasjon og miljøtiltak i større grad må finansieres av den enkelte næringsdrivende. Disse medlemmer viser for øvrig til partiets generelle merknader. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1140 post 50 Distriktsøkonomiske analyser med kr 9 000 000, fra kr 18 967 000 til kr 9 967 000, og kap. 1140 post 77 Miljørettet prosjektarbeid med kr 18 000 000, fra kr 35 881 000 til kr 17 881 000.

Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å bevilge 100 mill. kroner til et program for rekruttering i norsk landbruk. Disse medlemmer er svært opptatt av at ungdom i stor grad stimuleres til å starte med matproduksjon. Det gjelder både småbruk og større bruk, f.eks. gjennom samdrifter.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringa utarbeide et program for å stimulere til økt rekruttering i norsk landbruk."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å avsette 100 mill. kroner til et program for dyreverntiltak. Dette er et område det er behov for betydelig opprustning, både innen husdyrproduksjon, fiske og andre områder som er beskrevet i den kommende dyrevelferdsmeldinga.

Disse medlemmer ønsker å bevilge 100 mill. kroner til et prosjekt som skal stimulere til økt produksjon av økologiske matvarer. Markedet etterspør økologiske matvarer, men produksjonsøkningen er svært beskjeden fra år til år. Arbeidet med økt økologisk matvareproduksjon må derfor intensiveres.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringa intensivere arbeidet med å øke vår produksjon av økologisk mat vesentlig slik at vi kan nå våre målsettinger på dette området."

"Stortinget ber Regjeringa utarbeide et program for dyrevelferdstiltak."

5.5.8 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

Det foreslås bevilget kr 74 138 000 på kap. 1142.

Komiteen understreker at en god forvaltning av skogressursene er en viktig del av norsk naturforvaltning. En langsiktig forvaltning av skogen er ett av flere elementer som bidrar til verdiskaping i distrikts-Norge, og dermed til spredt bosetting. Planting og kultivering er to viktige innsatsområder innenfor en slik langsiktig satsing.

Komiteen er positiv til den kunnskapsoppbygginga det legges opp til når det gjelder miljøtiltak i skogbruket, og vil understreke betydningen av at de enkelte skogeierne får god opplæring.

Komiteen støtter Regjeringens satsing på Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av skogvirke. Komiteen ønsker at det på dette området bør bli et tettere samarbeid med ulike typer kunnskapsleverandører til skogvirke, så som kompetanse fra treforedlingsindustri, leverandører av maskiner og utstyr samt kjeder innenfor salg og distribusjon av treprodukter. Komiteen mener spesielt det er viktig å satse på utdanning innenfor skogområdet.

Næringsmessig utnytting av skog må balanseres mot miljøhensyn og hensynet til friluftsinteresser.

Norge har behov for mer fornybar energi. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derfor det i denne sammenhengen er viktig at arbeidet med bruk av bioenergi intensiveres. Det gjelder både effektive løsninger for uttak av biobrensel fra skogen, en brei satsing på utvikling og spredning av teknologi for utnyttelse av bioenergi, og ikke minst et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir konkurransedyktig med annen energi.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2003 komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for produksjon og anvendelse av bioenergi, som bl.a. vurderer effektive og bærekraftige løsninger for uttak av biobrensel fra skogen, en bred satsing på utvikling og spredning av ulike teknologier for utnyttelse av bioenergi, en industriell satsing for bioenergi-arbeidsplasser, og et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir konkurransedyktig med annen energi."

Dette flertallet vil vise til Skogbrukets viktige rolle som distriktsnæring. Dette flertallet er bekymret over at avvirkningen er sterkt redusert. Dette er en uheldig utvikling, som klart har sammenheng med lave tømmerpriser, særlig på massevirke. Dette flertallet er opptatt av at vi skal ha en aktiv skogpolitikk. Det er av avgjørende betydning at de store verdier som er plassert i skog kan ivaretas og utnyttes. Dette flertallet mener det derfor må sikres rammebetingelser for skogbruket som ivaretar disse viktige ressursene og som også sikrer skogindustrien råstofftilgang i framtiden.

Dette flertallet mener Regjeringens forslag til endringer i skogpolitikken vil favorisere de store skogbrukerne, og de mest lettdrevne skogarealene. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge med små arealer, vanskeligere terreng og stort innslag av massevirke, kommer dårligst ut. Dette flertallet kan ikke akseptere en endring som har en slik uheldig geografisk slagside, og viser i den sammenheng til den satsing det var flertall for i forbindelse med behandlingen av skogmeldingen i 1999.

Dette flertallet ønsker at man gjennom en framtidsrettet skogpolitikk skal sikre langsiktig satsing og derved bidra til at treforedlingsindustrien med tusenvis av ansatte og høy eksportandel sikres god råstofftilgang. Dette flertallet viser til partienes alternative budsjetter hvor det ligger inne en økning i bevilgningen.

Dette flertallet vil også opprettholde avtrapningen i skogavgiftsordningen. Dette er en målrettet ordning som bidrar til å bedre rammevilkårene for skogbrukere i de mest tungdrevne delene av landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og til Fremskrittspartiets primære budsjettforslag.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår at bevilgningen til transportstøtte under kap. 1142 post 71 skal falle bort i 2003, og at denne budsjettreduksjonen kan få uheldige konsekvenser for enkeltbedrifter i Nord-Norge. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Landbruksdepartementet vurdere å disponere inntil 3-4 mill. kroner til transport­støtten for tømmer i Nord-Norge, innenfor verdiskapingstiltakene på post 71.

Disse medlemmer viser til at skogpolitikken legges om med sikte på at de økonomiske rammevilkårene for skogsektoren skal bli mer robuste. Ordningen med skogavgift er sentral for å stimulere til investeringer i skogbruket. Det er ikke en avgift, men en tvungen fondsavsetning av skogeieren sine egne penger for reinvestering på den eiendommen pengene kommer fra. Det er knyttet en skattefordel til bruken av skogavgift. Det blir foreslått å bedre denne ved at skattefordelssatsen ved investeringer med skogavgift øker fra 35 pst. med avtrapping i dag til 60 pst. uten avtrapping. Samtidig blir det ikke lenger mulighet til å benytte slike midler til å investere i nye skogsveier. Med investeringer i skogkultur på dagens nivå vil dette gi skogeierne en samlet skattereduksjon på om lag 9 mill. kroner. Ordningene med statstilskudd til skogkultur blir foreslått avviklet. Disse endringene vil gi skogbruket enklere og mer robuste rammevilkår. Sammen med en kraftig økning i bevilgningen tilVerdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirkemed 19 mill. kroner til i alt 39 mill. kroner, bør dette på sikt kunne føre til økte investeringer og bedre lønnsomhet i næringen. Omleggingen innebærer at skogeierne selv må ta et større ansvar for å bygge opp ny skog. Sammen med satsing på barskogvern og bioenergi medvirker omleggingen til en styrking av miljødimensjonen i skogbruket.

Disse medlemmer viser til at det under jordbruksavtalen ligger inne 158 mill. kroner til skogbruk, under Landbrukets utviklingsfond (LUF). Av disse er 15 mill. kroner satt av til satsing på bio-energi, mens de resterende 143 mill. kroner fordeles etter drøftinger mellom partene. Disse medlemmer viser til at en vesentlig del av disse midlene de siste årene har gått til bygging av skogsveier, og at noe også har gått til skogkultur, som tynning og planting. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be partene vurdere å omdisponere disse midlene, slik at en mindre andel går til vei, og en større andel til skogkultur.

Disse medlemmer vil videre be departementet følge nøye med på om avhogd areal blir tilplantet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil vise til sine opprinnelege forslag om å styrke løyvinga til skogkultur. Innanfor den stramme ramma som vart vedteken av regjeringspartia og Framstegspartiet vil desse medlemene føreslå 5 mill. kroner til kultivering og 4 mill. kroner til frakttilskot.

Desse medlemene vil visa til sine opprinnelege forslag, der ein støtta Regjeringa sitt forslag til løyving til Verdiskapningsprogrammet. Innanfor dei vedtekne rammene vil desse medlemene prioritera løyvinga til skogkultur. Desse medlemene vil difor omprioritere 9 mill. kroner av løyvinga til Verdiskapningsprogrammet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener skogpolitikken må omfattes av færre reguleringer og mindre detaljestyring som grunnlag for å utvikle en robust og lønnsom skog- og utmarksnæring fordi den må finne sin plass i et internasjonalt og konkurranseutsatt marked. Fremskrittspartiet vil redusere skatter og avgifter, samt liberalisere og harmonisere regelverket med andre land slik at næringen settes i stand til å bære en større andel av utgiftene knyttet til egen næringsutøvelse. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1142 post 71 Tilskudd til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket, med kr 15 000 000, fra kr 39 000 000 til kr 24 000 000, og kap. 1142 post 76 Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket med kr 10 000 000, fra kr 18 728 000 til kr 8 728 000.

Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Disse medlemmer er av den oppfatning at ordningen med skogavgift med skattefordel må utvides til å gjelde med 100 pst. fradrag for de skogavgiftsmidler som er blitt brukt til å utvikle skogkulturen, samtidig som det fortsatt må være mulig å benytte Skogsavgiftsordningen til investeringer i skogsveier og skogbrukets miljøtiltak. Disse medlemmer viser til at skogavgiftsordningens betydning er spesielt stor fordi fordelen er betinget av at skogeieren først hogger skog og at den derfor virker aktivitetsfremmende. Den bidrar til en langsiktig investering og utvikling av eiendommen. Disse medlemmer er av den oppfatning at en økning av skattefordelen av ordningen til 100 pst. også vil ha betydelige miljømessige konsekvenser fordi en økning vil føre til økt skogplanting.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke må gis tilskudd eller skattelette til skogsbilveier i områder der det er krevende å få opp ny skog. Det kan være områder med dårlig bonitet, skog i nærheten av fjellet mv.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen foreslår å kutte tilskudd til skogkultur, i bytte mot skatteletter. Dette er ikke en farbar vei å gå. Hovedinnvendingen er at dette går ut over områder med mye planting og liten avvisking. I tillegg til at dette rammer områder der det satses langsiktig med ny planting, vil endringen også gå ut over skoler og områder med forsøksplanting.

For en rekke områder er forutsetningen for å holde skogkulturaktiviteten oppe derfor at tilskuddet opprettholdes. Det vil fortsatt være god forvaltning av offentlige midler å investere i en utpreget fornybar ressurs. Derfor foreslår disse medlemmer at skogavgiftsordningen og statsbidrag for planting og kultivering videreføres.

Disse medlemmer viser til partiets forslag om å øke tilskuddet til miljø og næringstiltak i skogbruket med 161 mill. kroner, der satsing på bio-energi utgjør en vesentlig del.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener man må arbeide for å øke overavskrivningen/skattefordelen på skogavgiftsordningen til 100 pst.

Dette medlem mener at det fortsatt skal være mulig å bruke skogavgiftsordningen til bygging av skogsvei. Dette medlem vil vise til at en fornuftig forvaltning av stående skogkapital forutsetter fortsatt veibygging.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med forslag om å utvide ordningen med skogavgift slik at det gis 100 pst. fradrag for de skogavgiftsmidler som benyttes til skogkulturtiltak."

5.5.9 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens Landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 164 736 000 på kap. 1143 og kr 23 896 000 på kap. 4143.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene og til det justerte forslaget fra regjeringspartiene i tillegget til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I Tillegg 1 (2002-2003)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningene på kap. 1143 med kr 1 000 000, til kr 163 736 000.

Innanfor den knappe ramma vedteken av regjeringspartia og Framstegspartiet, ynskjer medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet å prioritere næringsutøvarane.

Desse medlemene foreslår difor å omdele midlar til produksjon og foredling. Post 1 vert redusert med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt forslag.

Desse medlemene syner til at omstillingsstøtta for slakteri skal vere med på å jamne ut kostnadene som slakteria har til kjøttkontroll, og at stønaden særleg er retta inn mot små slakteri. Desse medlemene foreslår å auke bevillinga på post 71 med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt forslag, noko som vil vere viktig for utviklinga av lokal produktutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en strengere prioritering av forvaltningens arbeidsoppgaver. Forenkling og tilrettelegging bør prioriteres fremfor arbeidsoppgaver som legger begrensninger på yrkesutøvelsen i landbruket. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 1 Refusjoner, med kr 20 000 000 til kr 125 267 000.

Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

5.5.10 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindrifts­forvaltning

Det foreslås bevilget kr 41 834 000 på kap. 1147 og kr 28 000 på kap. 4147.

Komiteen mener det er svært viktig å intensivere arbeidet med å få tilpasset antallet rein i forhold til beitegrunnlaget.

Komiteen mener at det i samarbeid med SND må arbeides aktivt for å øke verdiskapinga fra reindrifta. Både tradisjonell videreforedling, utnyttelse av biprodukter og andre næringsnisjer må videreutvikles.

Rovdyrtapene er fortsatt betydelige. Komiteen mener det derfor er viktig med en sterkere satsing på forebyggende tiltak, men samtidig må skadeerstatninger gis raskt når skade oppstår.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at omstillingstiltakene i Indre Finmark må følges opp nøye, og om nødvendig må det stilles flere midler til disposisjon til disse omstillingstiltakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reguleringsordningene som benyttes i reindriftsnæringen motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering og drift etter forretningsmessige prinsipper. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1147 post 1 med kr 8 000 000 til kr 27 940 000 og kap. 1147 post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, med kr 2 000 000 til kr 145 000.

Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

5.5.11 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen

Det foreslås bevilget kr 11 729 165 000 på kap. 1150 og kr 122 000 000 på kap. 4150.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2002-2003) Landbruksdepartementet og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) der det fremgår at rammebevilgningene for 2003 er foreslått redusert med til sammen ca. 400 mill. kroner. Komiteen har merket seg at dette skyldes en reduksjon som følge av jordbruksavtalen 2002-2003, en kvantumsjustering og en forskuttering av utbetalingene fra 2003 til 2002, samt de kommentarer som fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003)

Komiteen har merket seg at forskuttering av utbetalingene på 200 mill kroner, fordeler seg på Landbrukets skadefond og 180 mill. kroner på tilskudd til avløsning ved ferie og fritid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag om forskuttering av utbetalingene til Landbrukets skadefond og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Flertallet vil i den forbindelse påpeke nødvendigheten av at denne endringen konsekvensjusteres i statsbudsjettet for 2004, slik at dette vedtaket ikke blir en skjult reduksjon i disse ordningene med virkning fra 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en nedbygging av landbruksbyråkratiet samt støtte- og tilskuddsordninger til næringen. Disse medlemmer viser til behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matvareproduksjon, merknader og forslag fremmet ved behandling av jordbruksoppgjøret St.prp. nr. 65 (2001-2002), samt partiets generelle merknader inntatt i innstillingen. Disse medlemmer erkjenner at Fremskrittspartiets politikk vil bety en betydelig omstilling innenfor landbruket og medføre at en del yrkesutøvere vil gå over i alternativ virksomhet. Disse medlemmer foreslår derfor å innføre en kompensasjonsordning som skal bidra til omstillingstiltak.

Disse medlemmer foreslo som en konsekvens av dette, å redusere kap. 1150 post 50 Fondsavsetninger med kr 300 000 000, fra kr 661 500 000 til kr 320 300 000, post 70 Markedsregulering med kr 40 000 000 til kr 206 500 000, post 73 Pristilskudd med kr 1 200 000 000, fra kr 2 181 066 000 til kr 981 066 000, post 74 Direkte tilskudd med kr 3 825 000 000 til kr 2 919 385 000, post 77 Utvik­lingstiltak med kr 1 600 000 000, fra kr 321 860 000 til kr 203 060 000, og post 78 Velferdsordninger med kr 600 000 000, fra kr 1 573 854 000 til kr 973 854 000.

Disse medlemmer foreslo at det avsettes et større beløp til omstillingstiltak innen landbruket i en omstillingsperiode. Disse medlemmer ville på denne bakgrunn foreslå en økning på kap. 1152 (ny) med kr 1 000 000 000 til kr 1 000 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag.

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som ikke begrenses til kommune, fylke eller regionnivå, men gjøres landsomfattende."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om ervervsmessig husdyrhold."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror (omsetningsloven)."

Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

5.5.12 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 100 900 000 på kap. 1151.

Komiteen mener det er nødvendig at staten kompenserer fullt ut for kostnadene som den enkelte reineier fortsatt har pga. Tsjernobylulykken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at utviklingsfondet brukes på produktutvikling innen reindrifta slik at næringa får økt sin sysselsetting og lønnsomhet. Dette vil også være med på å styrke grunnlaget for den samiske bosettinga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på sikt å behandle reindriften på lik linje med annen næringsvirksomhet. Disse medlemmer mener næringsavtaler og derav tilhørende tilskudds- og støtteordninger bør avskaffes og erstattes av drift på forretningsmessige vilkår. Disse medlemmer viser til partiets merknader i innstillingen fra landbrukskomiteen om fremtidig reindriftspolitikk (Innst. S. nr. 167(1991-1992)) basert på St.meld. nr. 28 (1991-1992) en bærekraftig reindrift, samt egne merknader i innstillingen fra næringskomiteen ved behandlingen av St.prp. nr. 58 (2001-2002) om reindriftsavtalen. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1151 post 51 Tilskudd til utvikling og investeringsfondet med kr 11 000 000 til kr 34 300 000 og kap. 1151 post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd med kr 19 000 000 til kr 29 200 000.

Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

5.5.13 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes