4.1 Utdannings- og forskningsdepartementet - administrasjon

Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter det nye Utdannings- og forskningsdepartementet, Læringssenteret, statens utdanningskontorer, Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og samisk utdanningsadministrasjon. Tilskudd til trossamfunn mv. gjenfinnes under kap. 310.

Kap. 200 Utdannings-, og forskningsdepartementet

Departementet foreslår en bevilgning på 156 766 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen vil vise til de mange ulike prosjekter som er iverksatt over hele landet for å fremme læring og heve kompetansen i den offentlige skolen. Komiteen mener dette er et viktig arbeid. Komiteen ber departementet om å samle erfaring og kunnskap fra de mange prosjekter som er, og har vært i gang, slik at erfaringene formidles til hele skole-Norge.

Komiteen mener at prosjektene blir viktige i det øyeblikk kunnskapen kan nyttiggjøres bredt.

Komiteen ber departementet vurdere å be en instans å ta på seg oppgaven å samle erfaringene fra de mange prosjekter som er igangsatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inneholder et generelt driftskutt for alle departementene på til sammen 150 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i tillegg til at Regjeringen i proposisjonen øket denne posten med 13,2 mill. kroner. Av disse er 5,2 mill. kroner relatert til overføring av UNESCO-sekretariatet i Norge fra Kultur- og kirkedepartementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen forutsetter at overføringen av UNESCO-sekretariatet i Norge fra Kultur- og kirkedepartementet til Utdannings- og forskningsdepartementet ivaretas på en forsvarlig måte i et samarbeid mellom departementene.

Disse medlemmer henviser for øvrig til sin generelle merknad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 77 (2001-2002) om opprettelsen av en nasjonal kunnskapsbase hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber departementet arbeide for å etablere nasjonale kunnskapsbaser og orientere Stortinget i egen melding eller på annen passende måte. Disse medlemmer ber departementet følge opp i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 med en redegjørelse for status og videre fremdrift.

Kap. 202 Læringssenteret

Departementet foreslår en bevilgning på 115 477 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteen viser til at Læringssenteret har sentrale oppgaver i tilknytning til kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring. Læringssenteret har også forvalteransvar for å gjennomføre avgangsprøver i grunnskolen og sentralt gitte prøver i videregående opplæring, og forvalter tilskuddsordninger til læremiddelutvikling og -produksjon og drift av Skolenettet.

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen på 6,4 mill. kroner, av dette er 2,5 mill. kroner relatert til en overføring av Faglig Enhet for PP-tjenesten til Læringssenteret, mens 2,1 mill. kroner skyldes at ansvaret for språkprøva i norsk for innvandrere er overført.

Komiteen merker seg at oppgaver som Statens lærerkurs har hatt innenfor etter- og videreutdanning, inkludert internasjonale tilbud, blir ført videre av Læringssenteret, SOFF, universiteter og høyskoler. Komiteen minner om Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) der det understrekes at ved omleggingen er det viktig at det fortsatt blir kanalisert ressurser til organisasjoner og institusjoner som har drevet etterutdanningstilbud. Komiteen ser det som viktig at Læringssenteret tilgodeser etterutdanningskurs slik at et mangfold av tilbud blir opprettholdt.

Komiteen viser til departementets og Læringssenterets arbeid med ulike prosjekter som handler om kvalitetsutvikling i grunnskole og videregående opplæring. Komiteen mener at dette er sentrale prosjekter av stor informasjonsverdi. Komiteen vil understreke at informasjon om dette bør være lett tilgjengelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 203 Statens utdanningskontor

Departementet foreslår en bevilgning på 109 812 000 kroner under dette kapitlet, som omfatter drift av 18 utdanningskontorer. Fra 1. januar 2003 vil utdanningskontorene bli innlemmet i fylkesmannsembetet.

Komiteenviser til at de statlige utdanningskontorene innlemmes i fylkesmannsembetet fra 1. januar 2003. Komiteen merket seg at departementet vil vurdere kontorenes oppgaver i sammenheng med den øvrige statlige utdanningsadministrasjonen, bl.a. i forhold til høringsuttalelsene til Kvalitetsutvalgets innstilling og opp mot gjennomgangen av Læringssenteret. Departementet tar sikte på å komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. På denne bakgrunn foreslås en videreføring av kontorenes hovedoppgaver i 2003.

På denne bakgrunn slutter komiteenseg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen

Departementet foreslår en bevilgning på 5 600 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteen viser til at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) skal arbeide for å styrke engasjementet til foreldrene. Det er svært viktig at skolene samarbeider tett med foreldrene, og at representanter for foreldrene blir hørt ved omlegginger i grunnskolen. Økt engasjement og medvirkning fra foreldrene er viktig i arbeidet for en god skole, blant annet for å styrke skolens holdningsskapende arbeid. FUG har en viktig funksjon som rådgivende organ for departementet. Komiteen er kjent med at det er dannet medlemsorganisasjoner av foreldre som supplement til FUG. Det vises bl.a. til foreningen Aktive Foreldre. Komiteen ser på dette som et utslag av økt foreldreengasjement og er positiv til det arbeidet som skjer i denne sammenhengen. Det er viktig å åpne for et mangfold av foreldreorganisasjoner og initiativ som springer ut av ulike foreldregruppers engasjement.

Komiteen mener at eksempelvis slike organisasjoner bør ha mulighet til å motta prosjektstøtte til sine initiativ.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon

Departementet foreslår en bevilgning på 26 689 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at Sametinget har et overordnet ansvar for utvikling og produksjon av samiske læremidler. På bakgrunn av St.meld. nr. 34 (2001-2002) Om høyere samisk utdanning og forskning, jf. Innst. S. nr. 12 (2002-2003), må en kunne forvente at samisk lærebokproduksjon på bl.a. videregående skoles nivå vil øke i årene fremover.

Flertallet ber departementet følge denne utviklingen nøye og i samarbeid med relevante organer bidra til at samisk lærebokproduksjon styrkes i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen ønsker en likebehandling av alle mennesker uansett etnisk tilhørighet. På denne bakgrunn går disse medlemmer mot den særbehandlingen av den samiske befolkningen som Sametinget representerer. De oppgaver som Sametinget har i forhold til utdanning, skal slik disse medlemmer ser det utføres i de instanser som har ansvaret for resten av skolesektoren. På bakgrunn av St.meld. nr. 34 (2001-2002) Om høyere samisk utdanning og forskning, jf. Innst. S. nr. 12 (2002-2003), forventer disse medlemmer at samisk lærebokproduksjon på bl.a. videregående skoles nivå vil øke i årene fremover. Disse medlemmer ber departementet følge denne utviklingen nøye. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle merknad.

4.2 Grunnskolen og videregående opplæring

Programkategori 07.20 Grunnskolen og videregående opplæring gjelder særlige tiltak utenom den vanlige finansieringen gjennom rammetilskudd og skatteinntekter til kommunene og fylkeskommunene.

Departementet viser til at hovedinnstillingen fra Kvalitetsutvalget for modernisering av rammevilkårene for grunnopplæring, skal foreligge i april 2003. Utvalgets delinnstilling om rammeverk for et nasjonalt kvalitetssystem foreligger og har vært til høring.

I Tillegg nr. 3 til statsbudsjettet for 2003, fremmet 8. november 2002, redegjør departementet nærmere for Kvalitetsutvalgets delinnstilling. Departementet støtter her forslaget om at det skal etableres et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen, og legger til grunn at dette skal omfatte både offentlige skoler og private skoler som mottar offentlig støtte. Departementet mener videre at eksamensresultater alene ikke gir et tilstrekkelig godt mål for lærings­utbyttet, og slutter seg til utvalgets forslag om å utvikle nasjonale prøver for å kartlegge elevenes grunnleggende ferdigheter i lesning, skrivning, matematikk og engelsk på fire ulike trinn i grunnopplæringen. Departementet går også inn for å få etablert et nettsted med lett tilgjengelig informasjon om kvalitet i opplæringen. Departementet deler høringsinstansenes skepsis til endimensjonale rangeringer av skoleresultater, og vil sette i gang et arbeid med å utvikle kvalitetsindikatorer basert på anerkjent internasjonal forskning og slik at flere aspekter ved resultatkvalitet, læringsmiljø og ressurser kommer med. Det legges opp til at en første versjon av portalen skal være i drift fra skolestart høsten 2003.

Departementet anfører at kostnadene ved utvikling av kartleggingsprøver og etablering av en kvalitetsportal skal dekkes innenfor departementets budsjett, jf. kap. 226 nedenfor. Det samme gjelder driftskostnadene som må utredes nærmere. Det er stor usikkerhet knyttet til utgiftsanslagene.

Komiteen understreker at satsing på realfag også må innebære satsing på fag og emner med tilknytning til marin sektor. Fiskeri- og havbruksnæringen er en moderne og attraktiv næring med mange faglige og næringsmessige muligheter. Komiteen ber Regjeringen igangsette et program på ungdomstrinnet for å øke interessen for fag og emner med tilknytning til marin sektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvor partiene er enige om følgende punkter:

• 1. Det legges frem for Stortinget en redegjørelse om ressurssituasjonen i grunnskolen og videregående skole i løpet av første halvår 2003.

• 2. I løpet av våren fremlegges en proposisjon om endringer i opplæringsloven med sikte på økt handlefrihet og mer fleksibel ressursbruk.

• 3. I april legges hovedinnstillingen fra kvalitetsutvalget for grunnopplæringen (Søgnen-utvalget) frem. På dette grunnlag legger Regjeringen frem en egen sak til Stortinget til behandling i stortingssesjonen 2003-2004. Denne vil bl.a. omfatte kvalitetsmessige minstestandarder i basisfagene og andre strukturtiltak som er nødvendig for å heve kvaliteten i grunnopplæringen.

• 4. Det vises til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002-2003) om et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen. Dette vil blant annet omfatte nasjonale prøver i basisfagene som skal utvikles i løpet av 2003 og implementeres i løpet av skoleåret 2003-2004.

Nasjonalt system for kvalitetsvurdering i opplæringen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, har merket seg Regjeringens forslag om etablering av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen, og viser til synspunktene i St.prp. nr. 1 Tillegg. nr. 3 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002-2003) der Regjeringen presenterer sin oppfølging av delinnstillingen fra utvalget for kvalitet i opplæringen "Førsteklasses fra første klasse".

Disse medlemmer mener det er viktig å få etablert et godt system for kvalitetsvurdering i grunnskolen. Hensikten med vurderingen må være å kontinuerlig utvikle og forbedre skolenes opplæringstilbud, både gjennom politiske beslutninger og gjennom endret praksis på den enkelte skole. Elevenes og foreldrenes vurdering av opplæringen må inngå som en viktig del av evalueringen.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil opprette en nettportal med resultatene fra kvalitetsvurderingen av de ulike skolene. Disse medlemmer vil advare mot uheldige virkninger et slikt system for offentliggjøring av resultatene kan få. Gjennomsnittlige elevprestasjoner på hver skole henger tett sammen med elevgrunnlaget og rammebetingelsene skolene har. En forenklet sammenstilling av elevprestasjoner på ulike skoler vil feilaktig kunne tolkes som en rangering av kvaliteten på opplæringen ved ulike skoler. Regelmessig måling og offentliggjøring av prøveresultater kan også virke styrende på undervisningen, slik at det å oppnå gode prøveresultater i enkeltfag kommer i fokus framfor mangfoldet av de kunnskaper og ferdigheter elevene skal lære gjennom skoleløpet.

Disse medlemmer mener det er viktig å måle kvalitet på en måte som ivaretar bredden i de målene skolen skal oppfylle i henhold til læreplanen. For at et nasjonalt vurderingssystem skal ha noen nytteverdi, er det avgjørende at kvalitetsvurderingen inkluderer mer enn elevprestasjoner i enkeltfag. Det må utvikles indikatorer som måler faktorer som trivsel, læringsstrategier, forståelse og innsikt. Disse medlemmer merker seg at departementet vil utvikle prøver som også kartlegger denne typer egenskaper.

Disse medlemmer mener det er viktig at prøvene og nettportalen gir et bredt vurderingsgrunnlag, og gode muligheter til å sammenligne samme skoles resultater over tid, for å se hvordan ulike undervisningsopplegg og organiseringer slår ut.

Disse medlemmer mener at dersom målet med et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem er å få til kontinuerlig forbedring av opplæringstilbudet, må det utvikles et system for forbedringstiltak og utviklingsarbeid i forlengelsen av vurderingen. Utfordringen må være å sørge for at alle norske skoler gir en opplæring av høy kvalitet, og at svakheter eller problemer som avdekkes ved enkelte skoler følges opp systematisk. Dersom en skole får dårlige resultater på vurderingen skal ikke resultatet være at lærere og elever velger seg vekk fra skolen, men at skolen selv, skoleeier og nasjonale myndigheter raskt setter i gang tiltak for forbedring. Disse medlemmer ber Regjeringen i revidert budsjett for 2003 komme tilbake til Stortinget med et opplegg for den kontinuerlige oppfølgingen av kvalitetsvurderingen.

Skolebygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at Regjeringen i budsjettforslaget foreslo å bruke 1 mrd. kroner i 2003 til gjennomføring av den vedtatte låneordningen for vedlikehold, opprustning og utbygging av skoleanlegg på 15 mrd. kroner. Flertallet viser også til at budsjettforliket mellom disse partier medfører en ramme på 2 mrd. kroner i 2003, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) fra kommunalkomiteen, kap. 582.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen har redusert låneramma for 2003 med 1 mrd. kroner i den statlige finansieringsordningen for skolebygg. Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2002 vedtok finansieringsordningen, der kommuner og fylkeskommuner skal få kompensert renteutgifter knyttet til nybygg, rehabilitering, opprustning og utbedring av skoleanlegg. Disse medlemmer vil understreke at dette skulle være en opptrappingsplan i 8 år fra 2001, med ca. 2 mrd. kroner pr. år.

Disse medlemmer viser til regjeringspartienes budsjettavtale med Fremskrittspartiet, der kuttet i finansieringsordningen blir gjenopprettet. Disse medlemmer mener at det er viktig at opptrappingsplanen kan fortsette i planlagt tempo.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 221 Grunnskolen

Departementet foreslår en bevilgning på 1 475 554 000 kroner under dette kapitlet.

Departementet foreslår at den statlige virkemiddelordningen for lærerrekruttering skal opphøre når den inneværende virkemiddelperioden går ut 31. juli 2003 (post 60). Tilskuddet til skolefritidsordninger foreslås innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003 (post 63), jf. Innst. S. nr. 253 (2001-2002). Tilskuddet til leirskoleopplæring (post 66) er innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2003, herunder 60 mill. kroner i forbindelse med at kommunen ikke lenger kan kreve egenbetaling fra foreldrene til leirskoleopphold. Tilskuddet til utvikling av musikk- og kulturskolene (post 70) foreslås avviklet i 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen peker på at 40 pst. av grunnskolene i Norge er fådelte eller udelte skoler. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, der Regjeringen innen første halvår 2003 skal legge frem en redegjørelse om ressurssituasjonen i grunn- og videregående skole. Flertallet ber Regjeringen gi en særskilt redegjørelse for situasjonen for fådelte og udelte skoler i denne sammenheng, med bl.a. fokus på grendeskolenes betydning for livskraftige lokalmiljø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at 40 pst. av grunnskolene i Norge er fådelte eller udelte skoler. I 2001 ble det lagt ned 26 skoler og oppretta 11 nye. Skolenedleggelser kan ha store konsekvenser for lokalsamfunnet og miljøet. Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har bedt Regjeringen om å legge fram en sak for Stortinget som drøfter årsakene til og konsekvensene av skolenedleggelser, med fokus på grendeskolenes rolle for livskraftige lokalmiljø. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen legger frem en sak i løpet av våren 2003.

Virkemiddelordningen for Nord-Norge (post 60)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til virkemiddelordningen for Nord-Norge, som utløses ved skoler med mer enn 20 pst. ufaglærte lærere. Flertallet mener denne ordningen har vært positiv for skoler som har vært under den, men er usikker på resultatet i forhold til ressursbruk. Flertallet ber departementet følge nøye med utviklingen av lærersituasjonen på skoler i landsdelen, og vurdere tiltak dersom situasjonen forverres i forhold til landet for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at tilskuddet til virkemiddeltiltak i Nord-Norge er viktig for å sikre lærerrekruttering til skoler som sliter med å skaffe kvalifiserte lærere. Tiltaket er rettet mot grunnskoler i de tre nordligste fylkene hvor andelen ukvalifiserte lærere er 20 pst. eller mer. Det har vært en nasjonal oppgave å ta i bruk målrettede virkemidler for å forbedre situasjonen, slik at elever i hele landet får godt undervisningstilbud. Betydningen av virkemiddeltiltakene ble også slått fast av komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002). En samlet komité understreket at dette var en overslagsbevilgning, og at gjeldende regler for tilskudd skulle videreføres.

Disse medlemmer viser også til at komiteen slo fast at dersom det skal gjøres endringer i regelverket må disse forelegges Stortinget og være en del av et samlet opplegg for rekruttering av lærere.

Disse medlemmer viser til at enkelte skoler i Nord-Norge har store problemer med å skaffe kvalifisert undervisningspersonale, og at det er eksempler på skoler som har opp mot 50 pst. ukvalifiserte lærere. Disse medlemmer viser videre til evalueringen av tiltaksordningen fra FINNUT Consult i desember 2001 som konkluderer med at den personrettede virkemiddelordningen med lønnstillegg og flyttegodtgjøring er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å øke andelen kvalifiserte lærere i Nord-Norge. Rapporten slår fast at situasjonen ville vært betydelig verre uten virkemiddelordningen.

Disse medlemmer går inn for at den ordningen med tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge som var gjeldende i 2001, føres videre, og foreslår en overførbar bevilgning på 14 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Skolefritidsordningen (post 63)

Komiteen viser til at det våren 2002 ble lagt fram en nasjonal evaluering av skolefritidsordningen. Komiteen ber Regjeringen på bakgrunn av denne komme til Stortinget med en plan for utvikling av skolefritidsordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkepart, Venstre og representanten Simonsen, viser til budsjettforslaget der tilskuddet til SFO er redusert med 217 mill. kroner. Tilskuddsordningen skal medvirke til drift av skolefritidsordninger for å gi barn et tilbud om omsorg og aktivitet før og etter skoletid. Flertalletstøtter bevilgningsforslaget. Stramheten i budsjettet gjør det nødvendig å foreta enkelte kutt, og flertalletviser til Regjeringens beregninger som at kuttet tilsvarer en økning i foreldrebetaling på kr 150 pr. barn pr. måned.

Flertalletviser til Innst. S. nr. 253 (2001-2002) der det ble vedtatt å innlemme posten i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003 og støtter Regjeringens forslag om å følge dette opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår å halvere tilskuddet til skolefritidsordningen i 2003. Disse medlemmer vil peke på skolefritidsordningen (SFO) som et viktig tilbud til elever i grunnskolen som mange familier er avhengig av for å få hverdagen til å gå i hop. En halvering av statstilskuddet, kombinert med en kraftig svekket kommuneøkonomi, vil føre til prisøkning for foreldrene. Mange foreldre opplever at prisen for SFO allerede er på grensen av det familiens økonomi kan klare. Disse medlemmer viser til uttalelser fra Regjeringen om at reduksjonen vil medføre en økning i egenandelen på 150 kroner pr. barn. Disse medlemmer stiller seg uforstående til dette, spesielt på bakgrunn av tilbakemeldinger fra kommuner som uttaler at de må kutte i tilbudet og heve egenandelen med flere hundre kroner. Disse medlemmer viser til at det allerede i dag finnes eksempler på at foreldrebetalingen pr. måned ligger på 3 500 kroner eller mer. Disse medlemmer er bekymret for at mange foreldre med lav inntekt, blant annet aleneforsørgere, ikke lenger er i stand til å benytte seg av SFO. Resultatet blir at mange barn ikke lenger kan nyte godt av et trygt tilbud før og etter skoletid, men må overlates til seg selv fram til de foresatte er tilbake fra arbeid. Disse medlemmer mener SFO har er viktig som et forebyggende tiltak ved at det gir barn trygghet og tilhørighet. Disse medlemmer har også merket seg høringsuttalelsen fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon som uttaler at kutt i SFO vil ramme foreldre til funksjonshemmede barn i større grad enn andre.

Selv om SFO de fleste steder fungerer meget bra, er det også et stort forbedringspotensial, blant annet øke kompetansen hos de ansatte. Derfor ønsker disse medlemmer en opptrapping av tilskuddet til SFO, slik at tilbudet kan utvikles både i omfang og kvalitet.

Disse medlemmer er imot en innlemming av det øremerkede tilskuddet til SFO i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003. Dette fordi dekningsgraden er svært varierende både mellom fylkene og mellom kommunene innad i et fylke. Siden den økonomiske situasjonen er meget svak i de flest kommuner, er det vanskelig å se at kommunene vil ha anledning til å bygge ut SFO-tilbudet i tiden framover uten økt statlig medvirkning.

Disse medlemmer går inn for at tilskuddet til skolefritidsordningen skal opprettholdes som øremerket tilskudd, og foreslår en bevilgning på 217 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Leirskoleopplæring (post 66)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at budsjettavtalen mellom disse partier bl.a. inneholder følgende punkt om leirskoler:

"Statlige bevilgninger til leirskoler øremerkes på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett f.o.m. 2003."

Flertallet foreslår at det under post 66 bevilges 90,3 mill. kroner. Disse midlene skal erstatte foreldrebetalingen, slik at gratisprinsippet også gjelder leirskoleopphold i tillegg til dekning av lærerlønninger. (Det vises for øvrig til at kap. 571 post 68 under kommunalkomiteens rammeområde økes med 4,6 mill. kroner.)

Når det gjelder leirskoleopphold i grunnskolen, viser flertallet til Ot.prp. nr. 94 (2002-2003) om gratisprinsippet i grunnskolen, og komiteens nær forestående innstilling om denne proposisjonen. Flertallet henviser også til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der statlige bevilgninger til leirskoler øremerkes på departementets budsjett fra 2003. Dette gjelder også de midlene som skal erstatte foreldrebetalingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringens opprinnelige forslag om å innlemme tilskuddet til leirskoleopplæring i rammetilskuddet til kommunene ble endret gjennom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og at tilskuddene til leirskoleopplæring, sammen med tilskudd for å kompensere foreldrenes egenbetaling, nå skal øremerkes. Disse medlemmer mener alle barn i grunnskolen bør gis tilbud om leirskoleopplæring. Disse medlemmer vil understreke at betydningen av leirskole er like viktig enten barna er oppvokst i by eller på landet.

Et leirskoleopphold gir elevene kunnskap og opplevelser i et annet miljø enn det de ferdes i til daglig. Samarbeid og sosial læring er i tillegg viktige gevinster ved et leirskoleopphold. Disse medlemmer mener leirskolene på denne måten i praksis oppfyller intensjonene i opplæringsloven. Slike erfaringer kan ikke erverves gjennom vanlig teoriundervisning.

Disse medlemmer viser til Ot.prp. nr. 94 (2001-2002) der gratisprinsippet i grunnskolen blir presisert. Disse medlemmer er glad for at gratisprinsippet nå slås fast, slik at alle elever gis samme mulighet til å delta på leirskole og at en dermed ungår en uheldig stigmatisering av elever som på grunn av familiens økonomi ikke kan betale egenandeler. Disse medlemmer mener at 60 mill. kroner ikke er tilstrekkelig til å dekke opp for bortfallet av den tidligere foreldrebetalingen. Disse medlemmer viser i den forbindelse til tall fra Norsk Leirskoleforening som viser at den foreslåtte bevilgningen kun dekker 60 pst. av de virkelige kostnadene til opphold og reise. Faren er, etter disse medlemmers oppfatning, at en underbudsjettering fra statens side vil føre til at mellomlegget må dekkes av kommunene som fra før av er i en presset økonomisk situasjon, med det resultat at kommunene ikke har råd til å sende elever på leirskole. Disse medlemmer vil understreke at utviklingen i antall elever som tilbys leirskoleopphold må følges nøye, og at det må vurderes nye tiltak dersom det viser seg at mange kommuner ser seg nødt til å kutte i tilbudet. Disse medlemmer vil påpeke at statstilskuddet til undervisning ikke dekker lønn til leirskolelærere fullt ut, slik vertskommunene også har en utgift forbundet med dette. Disse medlemmer ønsker å øremerke midler til å dekke utgifter til blant annet lærerlønninger på leirskolene.

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 120,3 mill. kroner i forhold Regjeringens forslag. Av dette utgjør ca. 90 mill. kroner dekning av foreldrebetaling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kommunale musikk- og kulturskoler (post 67)

Komiteen mener at den kommunale musikk- og kulturskolen er viktig for å gi mulighet til opplevelse og kulturell utøvelse.

Komiteen viser til at kulturskolene er lovpålagte. Alle kommuner skal enten alene eller sammen med andre kommuner ha kulturskole. Komiteen peker på at målsetningen Stortinget har satt på at 30 pst. av elevene i grunnskolen skal omfattes av tilbudet langt fra er nådd, og at etterspørselen er stor og ventelistene lange på mange plasser. Målet må være å gi alle som ønsker plass i musikk- og kulturskolene et tilbud.

Komiteen viser til at Stortinget både i år 2000 og i 2001 har bedt Regjeringen fremlegge en stortingsmelding om kulturskolene, inkludert en vurdering av tilskuddssats. Stortinget har så langt ikke blitt fremlagt noen melding. Komiteen ber Regjeringen fremlegge en Stortingsmelding om kulturskolene våren 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Jan Simonsen,støtter bevilgningsforslaget under post 67 og har merket seg de klare signalene om at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en melding om kulturskolene i løpet av våren 2003.

Flertallet viser til at Regjeringen tar sikte på å endre tilskuddsordningen fra høsten 2003 slik at den kan bli mer fleksibel og gi større kommunalt handlingsrom. Blant annet vil det bli vurdert å gi kommunen mulighet til selv å fastsette foreldrebetaling. Flertallet mener at kulturskolen skal være for alle, og at det derfor er viktig med en lavest mulig foreldrebetaling. Flertallet avventer departementets vurdering av spørsmålet og forutsetter at dette vil skje i forbindelse med den varslede melding om kulturskolene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det er viktig å sikre barn og unge muligheter til egen utfoldelse, ved å gjøre tilbudet billigere. Disse medlemmer mener at staten må dekke en større andel av støtten til kulturskolene. Disse medlemmer viser til at statstilskuddet har stått tilnærmet stille de seneste 10 årene. Statens andel av kostnadene og utgjør i dag kun 15 pst. Disse medlemmer viser til det departementsnedsatte Eikemoutvalget i 1998 foreslo en opptrapping av den statlige finansieringen til 45 pst. i løpet av tre år. Disse medlemmer mener Regjeringens vurdering av å oppheve taket på foreldrebetalingen er et skritt i feil retning. Resultatet kan bli et større press på ordningen uten at kommunene får anledning til å utvide tilbudet, men tvinges til å heve foreldrebetalingen ytterligere. Kulturskolene, som er ment å være et tilbud for de mange, kan stå i fare for å bli et eksklusivt gode for de få, stikk i strid med intensjonene bak ordningen.

Disse medlemmer mener at det fortsatt må være en maksimal takst for foreldrebetaling. Målet må være å få satt et lavest mulig tak på foreldrebetalingen, slik at foreldre/foresattes økonomi ikke skal hindre deltakelse i kulturskolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Disse medlemmer viser til at ved innføringen av en ny fordelingsnøkkel for tippemidlene skal overskuddet i Norsk Tipping AS ifølge Innst. O. nr. 44 (2001-2002) gå til idrett og kultur med en like stor del på hver. Den vedtatte endringen medfører at midlene som går til forskning, fases ut over 3 år. Disse medlemmer viser videre til at 40 pst. av midlene som tilfaller kultursektoren skal øremerkes gjennomføringen av den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer vil peke på at dette innebærer en styrking av kulturskolene som medvirker til å iverksette intensjonene med den kulturelle skolesekken.

Utvikling av musikk- og kulturskolene (post 70)

Komiteen vil opprettholde tilskuddet til utvikling av musikk- og kulturskolene, og peker på det verdifulle utviklingsarbeidet som utføres bl.a. i regi av Norsk Kulturskoleråd. Komiteenforeslår en bevilgning på 7,3 mill. kroner over post 70, ogber departementet overføre midlene direkte til Norsk Kulturskoleråd, og ikke som nå via utdanningsdirektøren i Sør-Trøndelag.

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat

Departementet foreslår en bevilgning på 43 381 000 kroner under dette kapitlet.Komiteen har ingen merknader og slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 223 Videregående opplæring

Departementet foreslår en bevilgning på 262 404 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget. Når det gjelder ordningen med læremiddelstipend for unge i videregående opplæring, viser komiteen til merknader under kap. 2410 post 70.

Komiteen mener ordningen med landslinjer er en viktig ordning for utdanninger som er svært dyre i drift og/eller har et rekrutteringsgrunnlag som er for lite i et fylke eller i en region.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, er derfor tilfreds med Regjeringens forslag om opprettholde bevilgningen på 2002-nivå, og som øremerket post på statsbudsjettet. Dette vil etter flertallets mening gi stabile rammevilkår for disse utdanningene, og sikre videre drift.

Lærlinger med særskilte behov (post 70)

Komiteen har merket seg at det er har vært en relativt stor differanse mellom antall søknader og hva departementet innvilger av søknader og av omsøkt beløp. Komiteen vil understreke nødvendigheten av at det legges til rette for at alle elever i videregående skole får mulighet til å skaffe seg en sluttkompetanse i tråd med egne forutsetninger. I den forbindelse er det nødvendig å motivere lærebedrifter til å ta i mot lærlinger som behøver ekstra oppfølging og tilrettelegging, slik at ikke ekstra kostnader forbundet med denne gruppen lærlinger er til hinder for at disse får fullført sitt opplæringsløp. Komiteen ber departementet foreta en gjennomgang av tilskuddsordningen med sikte på å bringe den i samsvar med det reelle behovet både når det gjelder beløp og innretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

United World College (post 74)

Komiteen viser til Innst. S. nr. 255 (2001-2002) der bevilgningene til Røde Kors Nordiske United World College ble økt. Bevilgningene til skolen er etter komiteens mening ikke tilfredsstillende, og komiteen er opptatt av at det må søkes et mer langsiktig og stabilt finansieringsopplegg.

Komiteen viser til at Røde Kors Nordisk United World College er evaluert, og at det foreligger en egen evalueringsrapport. Rapporten konkluderer med at skolen har et høyt aktivitetsnivå og at målene langt på vei er oppnådd. Om lag 95 pst. av elevene som går opp til IB-eksamen består, og resultatene er helt på topp sammenlignet med andre tilsvarende college. Komiteen viser til at evalueringsrapporten understreker behovet for å sikre skolen økonomisk forutsigbarhet.

Komiteen ber Regjeringen ta kontakt med de andre nordiske landene for å drøfte finansieringen av Røde Kors Nordiske United World College i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring

Departementet foreslår en bevilgning på 266 819 000 kroner under dette kapitlet. Tilskuddene til seniortiltak er foreslått innlemmet i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene fra 1. januar 2003.

Komiteen viser til det verdifulle arbeide som utføres av Stiftelsen Arkivet i Kristiansand, ikke minst når det gjelder kamp mot vold og rasisme. Komiteen mener at det er ønskelig at støtten til Stiftelsen Arkivet blir mer forutsigbar, og ber om det i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 blir vurdert å gi Stiftelsen Arkivet midler over egen post, jf. støtten til Falstadsenteret. Komiteen øremerker 1,7 mill. kroner av bevilgningen over post 70 til Stiftelsen Arkivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til ordningen med sentralgitt avgangsprøve etter 10. klasse på ungdomstrinnet. Flertallet mener at det er viktig å opprettholde ordningen med sentralt utarbeidede avgangsprøver i grunnskolen, jf. St.prp. nr. 41 (2001-2002) og Innst. S. nr. 158 (2001-2002), og er derfor tilfreds med Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring

Departementet foreslår en bevilgning på 381 818 000 kroner under dette kapitlet. Den særlige statlige satsingen på kvalitetsutvikling i grunnopplæringen er nærmere omtalt i proposisjonen. Kvalitetsutvalgets delinnstilling om rammeverk for et nasjonalt kvalitetssystem er omtalt i Tillegg nr. 3 til statsbudsjettet, jf. punkt 4.2 foran. Ekstra midler er lagt inn til forebyggende tiltak rettet mot frafall i videregående opplæring. Departementet vil vurdere tilbudsstrukturen i videregående opplæring når utredningen fra Kvalitetsutvalget foreligger.

Komiteen peker på at kapitlet omfatter en rekke programmer og prosjekter som bare er kort omtalt i budsjettet. Komiteen etterlyser en resultatrapportering fra 2001-2002 som kan gi bedre grunnlag for ressursforbruket. Departementet har selv pekt på at kapitlene 202, 204, 224, 226, 243 og 248 må sees i sammenheng.

Komiteen viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr.12 (2001-2002):

"Komiteen viser til at det i proposisjonen er omtalt en rekke resultatmål og oppgaver, og ber om at Stortinget får en tilbakemelding om arbeidet innen utgangen av 1. halvår 2002."

Komiteen etterlyser bredere tilbakemelding med vurdering av resultater og ressursbruk og forutsetter at dette gjøres i første halvår 2003.

Komiteen er kjent med "Realfag, naturligvis" - strategi for styrking av realfagene i perioden 2002-2007.

Komiteen har merket seg at et av tiltakene rettet mot allmennheten er støtte til vitensentrene i Norge, der årlig støtte til drift skal komme fra departementet under kap. 226. Komiteen forutsetter at støtten trappes opp i tråd med realfagstrategien.

Komiteen viser spesielt til at vitensentrene under etablering må inkluderes, og nevner oppstart av Vitensenteret i Bergen samt Nordnorsk Vitensenter i Tromsø - med avklaring knyttet til overtagelse av Nordlysplanetariet.

Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det meste av midlene har vært brukt til kompetanseutviklingstiltak. Disse medlemmer viser til at prosjektet Kvalitetsutvikling i grunnskolen 2000-2003 skal avsluttes neste år. Statlige midler til prosjektet er kanalisert gjennom Statens utdanningskontor og dekket over kapitlet. Disse medlemmer mener det er viktig at de planlagte programmene blir gjennomført. Disse medlemmer mener derfor at Statens utdanningskontor i 2003 må tilføres midler slik at tiltakene kan gjennomføres som planlagt av kommunene og de regionale utdanningskontorene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå

Departementet foreslår en bevilgning på 107 697 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Simonsen, viser til klokkedykkerutdanningen og at i alt tre rapporter har anbefalt at utdanning av klokkedykkere ved Statens dykkerskole bør komme i gang så fort som mulig. Disse medlemmer viser til at flere oljeselskaper har sagt seg villig til å bidra med utstyrsmidler. Disse medlemmer har merket seg at kurs for klokkedykkere ikke har vært holdt i 2002. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til finansieringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

4.3 Andre tiltak i utdanningen

Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen omfatter tilskudd til private skoler, spesialpedagogiske kompetansesentre og tiltak, IKT i utdanningen og diverse andre tilskudd.

Kap. 240 Private skoler mv.

Departementet foreslår en bevilgning på 1 775 633 000 kroner under dette kapitlet.

Departementet har kortet ned behandlingstiden for søknader om godkjenning etter privatskoleloven og innført en mer liberal praksis. Departementet vil komme tilbake til oppfølgingen av avtalen om å endre tilskuddsordningen for private skoler slik at husleie- og kapitalutgifter inngår i beregningsgrunnlaget. Departementet vil ellers om kort tid fremme endringsforslag til privatskoleloven, vesentlig knyttet til grunnskoler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til budsjettavtalen mellom disse partier, der det bl.a. heter:

"Partene er enige om målet om større grad av likestilling mellom offentlige og private skoler. Dette sees i sammenheng med varslet lov om etablering av friskoler. Det vil bli fremmet forslag til ny lov om frittstående skoler i desember. Dagens krav til formål erstattes av krav til innhold og kvalitet. Kravet til innhold er at skolene enten følger læreplanen for offentlige grunnskoler, eller læreplaner som på annen måte sikrer elevene en jevngod opplæring. Når man oppfyller godkjenningskravene skal man ha rett til tilskudd."

Flertallet understreker foreldrenes rett til å velge andre alternativer enn den offentlige skole for barna, da de har hovedansvaret for oppdragelsen og opplæringen av sine barn. Flertallet viser til at ansvaret for den offentlige skolen er tillagt kommuner og fylkeskommuner, og at skolen derfor i hovedsak finansieres gjennom kommunesektorens frie inntekter. Tilskudd til private skoler blir etter privatskoleloven gitt som en lovbestemt andel av gjennomsnittskostnadene i den offentlige skolen.

Flertallet viser til at økningen i tilskuddssatsene til de private skolene i budsjettet for 2003 skyldes en faktisk økning i utgiftene i den offentlige skolen, blant annet som følge av gode lønnsoppgjør for lærerne de senere år. Flertallet vil understreke at overgangen til å beregne tilskudd på grunnlag av KOSTRA kun er en teknisk endring i rutinene for rapportering av ressursbruken i den offentlige skolen.

Flertallet vil vise til at økningen i tilskudd til de private skolene beregnes med utgangspunkt i faktisk ressursbruk i den offentlige skolen i 2001. Satsene blir justert for den faktiske pris- og lønnsveksten fra 2001 til 2002 og for den forventede pris- og lønnsveksten fra 2002 til 2003. Budsjettet er beregnet ut fra et likebehandlingsprinsipp som medfører at de private skolene blir justert for den lønnsvekst som er avtalt for den offentlige skolen gjennom de årlige lønnsoppgjør.

Flertallet viser til at satsene for salg- og servicefag og media og kommunikasjonsfag i videregående skoler kan være for lave. Dette skyldes at fylkeskommunene nylig har startet opp studieretningene og at det i 2001 i KOSTRA derfor delvis ligger halvårsvirkning av utgiftene, mens elevtall pr. 1. oktober er regnet på årsbasis. Flertallet ber departementet korrigere for dette slik at tallene samsvarer, og endre satsene innenfor den ramme som foreligger. Flertallet ber også departementet samtidig se på om plasseringen av IKT-driftsfag i allmennfaglig studieretning burde overføres til salgs- og servicefag.

Flertallet viser til Innst. S. nr. 13 (2000-2001) hvor det heter:

"Flertallet registrerer at departementet ikke har beregnet en egen sats for skoler med rene linjeløp på linje med offentlige skoler, herunder Kongshaug Musikkgymnas. Flertallet mener det bør være egne satser for slike gymnas."

Flertallet anslår merkostnadene for en egen musikksats til å være 2,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Flertallet viser til budsjettavtalen der avtalepartene bevilger 2,5 mill. kroner ekstra til Kongshaug Musikkgymnas. Flertallet ber om at dette videreføres i senere budsjetter på samme nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringens forslag innebærer en kraftig økning (34 pst.) i bevilgningen for 2003 sammenlignet med saldert budsjett for 2002. Disse medlemmer har forståelse for at tilsatte i private skoler har krav på samme lønnsøkning og pensjonsytelser som kolleger tilsatt i den offentlige skolen. Disse medlemmer er imidlertid kritisk til et system der private skoler får kompensert for økte driftsutgifter samtidig som kommunene, som skoleeier av den offentlige skolen, ikke mottar samme kompensasjon. Et slikt system fører til ulike vilkår og bidrar til en skjevfordeling av ressurser mellom den offentlige skolen og private skoler. Disse medlemmer ser faren i at dette vil kunne forsterke tendensen til en todeling i den norske skolen.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet og de verbalforslag om private skoler som på denne bakgrunn er vedtatt av Stortinget. Disse medlemmer er bekymret for det frislepp for etablering av private skoler som regjeringen Bondevik II legger opp til. Disse medlemmer frykter at et slikt frislepp vil føre til at den offentlige skolen svekkes og i enkelte tilfeller nedlegges, og at det fører til vesentlige og langsiktige negative konsekvenser for de berørte kommuner.

Disse medlemmer mener dagens lovgivning med strengere godkjenningspraksis er nødvendig. og at en økning i antall private skoler vil svekke det offentlige utdanningstilbudet. Det skal ikke være en prioritert offentlig oppgave å støtte etablering av private utdanningstilbud. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å øke tilskuddet til private skoler, en økning som vil bety om lag kr 20 000 pr. elev. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt å øke støtten til en liten elevgruppe så kraftig framfor å satse på den offentlige skolen der behovene er store og der 98 pst. av elevene går.

Disse medlemmer er kritisk til en lovendring som vil liberalisere etableringen av private skoler. En kraftig økning i antall private skoler vil kunne forskyve ressurstildelingen mellom den offentlige og den private skolen i negativ retning.

Disse medlemmer reduserer i sitt forslag under post 70 med 285,9 mill. kroner og øker samme post med 2,5 mill. kroner til Kongshaug Musikkgymnas. Post 70 foreslås etter dette nedsatt med 284,3 mill. kroner, jf. forslag under punkt 7.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning

Departementet foreslår en bevilgning på 833 377 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til den betydelige ressursbruk som finner sted innenfor spesialundervisning både i ordinær grunnskole, videregående skole og innenfor det statlige spesialpedagogiske støttesystem.

Flertallet viser til at Regjeringen i statsbudsjettet varsler en oppfølging av Sunnanaa-utvalgets innstilling i 2003. Flertallet ber Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en bred gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole, og det statlige støttesystems organisering og virksomhet, herunder også vurdering av ressursbruk og resultater av spesialundervisningen.

Flertallet ber Regjeringen i sin gjennomgang av spesialundervisningen være spesielt oppmerksom på ulike typer syndrom diagnoser.

Flertallet viser til justiskomiteens innstilling til Ot.prp. nr. 106 (2001-2002) og Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003), der dette problemet er omtalt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, mener at det er positivt å få en vurdering av innholdet i skolen, som for eksempel spesialundervisning. Dette flertallet vil understreke at en slik evaluering ikke kun bør måles i forhold til ressurser, men også i forhold til tid, kompetanse og organisering. Dette flertallet vil for øvrig vise til opplæringslova § 5-1 om elevers rett til spesialundervisning. Dette flertallet vil minne om at opplæringen i skolen skal motvirke ulikheter og gi et likeverdig grunnlag for alle, samtidig som opplæringen skal skape vekst og muligheter for den enkelte. Dette flertallet vil påpeke at debatten om kvalitet i skolen har lett for å stoppe opp ved hvordan vi ved hjelp av mer eller mindre gode måleinstrumenter kan måle prestasjoner innenfor avgrensede deler av skolens samlede mål og tro at vi har funnet fram til skolens kvalitet. Et slikt utgangspunkt for kvalitetsdebatten er og bli for snevert. Dette flertallet mener at skolen skal skape optimale betingelser for alle, samtidig som den skal vie større oppmerksomhet til dem som strever mest. Dette flertallet viser til at for å lykkes med dette, må lærerne kjenne hvert enkelt barn og ungdom og deres forutsetninger. Dette flertallet vil understreke at arbeidet med å fremme kvalitet i skolen ikke må resultere i at vi setter ulike grupper i skoleverket opp mot hverandre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til departementets arbeid med det statlige spesialpedagogiske støttesystemet for hørsel og arbeidet med å føre videre prosjektet om oppfølging av døvfødte/sterkt tunghørtfødte. Disse medlemmer vil understreke at oppfølging av utredningen om tunghørte og døve er viktig, og mener at en slik utredning bør ha en tilnærming der alle brukergrupper og virkemidler må tas med i vurderingen slik at det statlige spesialpedagogiske støttesystemet skal gi tjenester som er tilpasset brukernes behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 248 Særskilte IKT-tiltak i utdanningen

Departementet foreslår en bevilgning på 169 226 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke viktigheten av at alle elever i grunnskole og videregående skole sikres tilgang på PC med internettilkobling. Selv om PC-tettheten er god, og de fleste skolene har tilgang på internett, er det viktig at arbeidet fortsetter. Komiteen merker seg departementets varslede tiltak for å støtte innsatsen med å gi grunnskoler og videregående skoler tilgang på bredbånd og stimulere etterspørsel etter bredbånd.

Komiteen har merket seg at det har vært flere episoder hvor skoler sin internettilgang er blitt utnyttet til søk blant annet etter pornografiske nettsider. Komiteen peker på at barn i skolen skal forskånes for pornografi. Komiteen ber om at det startes et arbeid med å innføre systemer som skjermer barna fra både ulovlige og uheldige nettsteder. Slike systemer kan utvikles på bakgrunn av definerte rutiner i forhold til behov for søkemuligheter og definering av tillatte søkesteder.

Komiteen påpeker viktigheten av å støtte opp om bruk av IKT i undervisningen, samt kompetanseheving blant lærere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, er gjort kjent med at mange elever som har fått innvilget IKT-utstyr på grunn av lese-, skrive- eller andre lærevansker, ikke får den nødvendige opplæring slik at utstyret kan nyttes i undervisningen. Resultatet er at innkjøpt utstyr står ubrukt i mange klasserom. Flertallet ber Regjeringen sørge for at lærere og elever gis nødvendig opplæring i bruk av slike hjelpemidler og at dette arbeidet gis prioritet i 2003.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, vil redusere bevilgningsforslaget med 5 mill. kroner.

Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

Departementet foreslår en bevilgning på 44 646 000 kroner under dette kapitlet.

Av hensyn til det samlede budsjettopplegget foreslår departementet å avvikle det særskilte tilskuddet til toppidrettsgymnas.

Komiteen går inn for å bevilge 12 mill. kroner over post 75 til toppidretts-gymnasene, jf. forslag under punkt 7.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at budsjettavtalen mellom disse partiene innebærer at det bevilges 12 mill. kroner i særskilt tilskudd til toppidrettsgymnasene. Flertallet mener at toppidrettsgymnasene representerer verdifulle tilbud innenfor videregående opplæring, og mener at det er viktig at Regjeringen arbeider videre med sikte på å få etablert en egen normalsats for toppidrettstilbudene.

Ett annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at Stortinget i 1985 vedtok å opprette en statlig fullfinansiert sikkerhetsopplæring for fiskere, slik at alle fiskere skulle ha samme mulighet til å ta denne opplæringen, uavhengig av bosted og økonomi. Dette flertallet mener at kursfartøyet har avgjørende betydning for å gi fiskerne god opplæring.

Dette flertallet viser til at en ny avtale for kursfartøyet ennå ikke er undertegnet, og til fiskeriministerens svar 4. juli 2002 på spørsmål i Stortinget. Dette flertallet kan ikke se at denne avtalen blir nevnt i statsbudsjettet for 2003. Dette flertallet foreslår at sikkerhetsopplæringen for fiskere videreføres i sin nåværende form, og med kursfartøyet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det forebyggende arbeidet mot mobbing er spesielt viktig. Disse medlemmer viser til stiftelsen MOT sitt holdningsskapende arbeid for å redusere mobbing, vold og rusmisbruk, blant annet gjennom skolebesøk, skolering av instruktører, samarbeid med idrettslag, kommuner og næringsliv. Disse medlemmer viser til forskning som har avdekket at skoler med høy elevmedvirkning viser lav forekomst av mobbing, og at dette har positiv innvirkning på læringsmiljøet. Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 mill. kroner til denne stiftelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

4.4 Voksenopplæring

Programkategori 07.50 Voksenopplæring omfatter et nytt kapittel for tekniske fagskoler som i dag finansieres over rammetilskuddet til fylkeskommunene, folkehøgskoler, Voksenopplæringsinstituttet, tilskudd til studiearbeid i regi av studieforbundene, og til norskopplæring for innvandrere, samt midler til FoU og til kompetanseutviklingsprogrammet. Tilskudd til fjernundervisninger i 2003 er foreslått strøket.

Kap. 251 Fagskoleutdanning

Departementet foreslår en bevilgning på 110 648 000 kroner under dette kapitlet.

Kapitlet er nyopprettet i forbindelse med at fagskoler foreslås overført fra Kommunal- og regionaldepartementet med virkning fra 1. august 2003. Departementet vil om kort tid fremme forslag til lov om fagskoleutdanning, jf. Innst. S. nr. 177 (2000-2001). Departementet foreslår at de midlene som i dag blir brukt til teknisk fagskole i fylkeskommunene, trekkes ut av rammeoverføringen og brukes til å etablere en tilskuddsordning basert på studenttall. Ordningen forutsettes å tre i kraft fra skoleåret 2003/2004.

Komiteen vil understreke betydningen av fagskoler og nødvendigheten av å etablere en tilskuddsordning som gjør det mulig å opprettholde og videreutvikle tilbudet. Komiteen mener fagskolene er en viktig komponent i det totale opplæringstilbudet. Komiteen viser til at gjeldende finansieringsform, med gjesteelevoppgjør mellom fylkeskommunene, ikke fungerer tilfredsstillende. Mange fylkeskommuner har problem med å inndrive betaling fra fylkeskommuner som sender gjesteelever ut av fylket. Komiteen er av den oppfatning at de fylkeskommuner som velger å drive fagskolene, må sikres en stabil finansiering som tar høyde for endringer. Fagtilbudet ved fagskolene varierer kanskje mer enn andre utdanninger etter situasjonen på arbeidsmarkedet. Komiteen ber derfor departementet vurdere en finansieringsordning som inneholder en basisbevilgning, dette for å sikre større forutsigbarhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, er tilfreds med at departementet ønsker statlig finansiering av tilbudet, og mener en kombinasjon av basisbevilgning og stykkprisfinansiering må vurderes.

Flertallet mener dette også kan bidra til økt rekruttering til fagskolene, men ber departementet samtidig om å overvåke rekrutteringssituasjonen til fagskolene, og vurdere å sette inn tiltak dersom det er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet går imot en tilskuddsordning som innebærer en ren stykkprisfinansiering basert på elevtall. Disse medlemmer er av den oppfatning at de fylkeskommuner som velger å drive fagskole må sikres en grunnfinansiering som tar høyde for endringer i søkning. Fagtilbudet ved fagskolene varierer kanskje mer enn andre utdanninger etter situasjonen på arbeidsmarkedet. Dersom fylkeskommunene skal kunne ta ansvaret for fagskolen, er det derfor nødvendig med en forutsigbar finansiering.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag til hvordan uttrekket fra rammetilskuddet til fylkeskommunene skal gjennomføres. Regjeringen legger her opp til et uttrekk basert på elevtallet i de fylkeskommunene som driver fagskole. Dette medfører at vertsfylket blir trukket for samtlige elever inklusive gjesteelever fra andre fylker, mens elevenes hjemfylker ikke blir trukket for sine egne elever. Disse medlemmer er i mot et slikt oppgjør der de fylkeskommunene som i dag satser på fagskole blir straffet, mens de fylkene som ikke driver egne fagskoler ikke blir trukket i rammetilskuddet. Disse medlemmer mener at et uttrekk av rammetilskuddet enten må baseres på faktisk elevtall, inklusive gjesteelever, eller objektive kriterier.

Kap. 253 Folkehøgskoler

Departementet foreslår en bevilgning på 509 100 000 kroner under dette kapitlet. Oppjusteringen av tilskuddene til folkehøyskoler mot tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet til fylkeskommunene har sammenheng med at hele det offentlige tilskuddet kommer til utbetaling direkte fra staten i 2003, og videre med økt pensjonspremie for lærerne. Støtte gjennom Lånekassen omtales under kap. 2410.

Komiteen mener folkehøyskolene er en verdifull del av skolesystemet som fremmer allmennutdanning, folkeopplysning og egenutvikling.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, slutter seg til departementets fremlegg om at elever på folkehøyskole skal få en årlig støtte på kr 80 000 fra undervisningsåret 2003-2004.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst. S. nr. 255 (2001-2002) og St.prp. nr. 63 (2001-2002), der det framgikk at det fra 2003 skulle gis lik støtte til elever ved folkehøyskoler som for studenter i høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) der det ble slått fast at elevene på folkehøyskolene skal ha samme årlige støtte fra Lånekassen som andre studenter. Ordningen var forutsatt gjennomført fra januar 2003.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen under kap. 2410 post 70 med 2 mill. kroner, jf. forslag under punkt 7, slik at elevene på folkehøyskolene får oppjustert sine stipend fra januar 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til merknad fra et flertall, partiene Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, i Budsjett-innst. S. nr.12 (2001-2002) der det slås fast at elevene på folkehøyskolene skal ha samme årlige støtte fra Lånekassen som andre studenter.

Regjeringen har etter disse medlemmers oppfatning ikke fulgt opp merknaden. Disse medlemmer viser videre til avtale mellom Fremskrittspartiet og Regjeringen om revidert budsjett 2002 pkt 16: "Det gis lik støtte til elever ved folkehøyskoler som for øvrige elever fra 2003". Disse medlemmer legger til grunn av avtalen om revidert budsjett omfatter kalenderåret 2003 og ikke skoleåret 2003/2004.

Disse medlemmer konstaterer derfor at Regjeringen heller ikke har fulgt opp avtalen med Fremskrittspartiet og finner dette betenkelig.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Departementet foreslår en bevilgning på 843 723 000 kroner under dette kapitlet. Tilskuddet til norskopplæring for innvandrere er nedjustert i forbindelse med forsøk med å gi øremerkede tilskudd som rammetilskudd. Departementet foreslår å fjerne tilskuddet til norskopplæring for asylsøkere. De som bor i mottak med positivt vedtak om bosetting, skal fortsatt få norskopplæring.

Departementet foreslår å redusere bevilgningen til studieforbundene av hensyn til det samlede budsjettopplegget. Tilskuddet til studieringer på høyere nivå skal ikke lenger øremerkes. Departementet vil gjennomgå voksenopplæringsloven og bl.a. se nærmere på innretningen av tilskuddet til studieforbundene. Av hensyn til det samlede budsjettopplegget foreslår departementet videre helt å avvikle tilskuddet til de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene, deriblant NKI og NKS, fra 1. januar 2003.

Norskopplæring for asylsøkere (post 60)

Komiteen viser også til gjeldende tilskuddsordning der kommunene får sine utgifter refundert etter en fastsatt timesats. Komiteen er kjent med at det er utviklet nye opplæringsmetoder basert på interaktiv undervisning via internett. Dette utviklingsarbeidet er i stor grad finansiert gjennom offentlig støtte. For at IKT-basert undervisning kan tas i bruk, må det åpnes for refusjonsordninger som stimulerer til bruk av denne type opplæringsmetoder. Komiteen ber på denne bakgrunn Regjeringen vurdere nye tilskuddsordninger som sikrer at slike opplæringsmetoder blir tatt i bruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,viser til departementets forslag om bortfall av tilskuddet til norskundervisning til asylsøkere som ikke har fått innvilget opphold. Flertallet ser dette i sammenheng med Regjeringens målsetning om å redusere behandlingstiden for asylsøknader, og dermed redusere lengden på opphold i asylmottak. Flertallet viser også til den forventede økningen av tallet på undervisningstime pr. deltager. Det betyr at de som har fått innvilget opphold får mer norskundervisning med dette forslaget enn tidligere.

Flertallet ber også departementet stimulere til at flere asylsøkere med innvilget opphold får norskopplæring på sin arbeidsplass. Med bakgrunn i mer bruk av IKT og norskopplæring på arbeidsplassen reduseres post 60 med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen foreslår å kutte norskopplæring for asylsøkere fra 1. januar 2003.

Disse medlemmer peker på at ventetiden kan bli lang for en rekke asylsøkere. For at beboerne i denne perioden skal fungere bedre og integreres i våre lokalsamfunn, er det ønskelig at asylsøkerne har norskundervisning. Disse medlemmer mener det er en dårlig start på integreringen i det norske samfunn at opplæring i norsk først starter etter at positivt søknadssvar er avgitt. Dette vil kunne føre til at det tar lengre til før innvandrere blir integrert i det norske samfunn.

Disse medlemmer støtter Regjeringens mål om å redusere oppholdstiden i asylmottak gjennom raskere saksbehandling, uten at dette skal gå på bekostning av rettssikkerheten til den enkelte asylsøker. Disse medlemmer foreslår 30 mill. kroner over post 60 i den forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at Regjeringen foreslår at tilskuddet til norskopplæring til asylsøkere som ikke har fått innvilget opphold skal bortfalle. Disse medlemmer er fornøyd med dette. Samtidig ønskes det en økt arbeidsinnvandring og posten for norskopplæring økes i tråd med ønsket om en ny gruppe fremmedspråklige. Dette kan ikke disse medlemmer akseptere. Behovet for arbeidskraft er ikke statisk og arbeidsledigheten i Norge viser en klar økende tendens. Disse medlemmer ønsker ikke å øke posten for norskopplæring for arbeidsinnvandrere så lenge det finnes tilgjengelig arbeidskraft i Norge som ikke er i arbeid.

Tilskudd til studieforbund (post 70)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til budsjettavtalen mellom disse partier, og foreslår post 70 redusert med 20 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til ordningen med studieringer på høyere nivå. Denne ordningen har vært øremerket til fylkene, og administrert av utdanningsdirektørene. Dette flertallet viser til de positive erfaringene med denne ordningen og ber departementet se på alternativer som sikrer høyere utdanning for voksne, spesielt i distriktsfylkene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke verdien av det arbeidet som utføres i regi av studieforbundene når det gjelder studieringer og andre kompetansegivende tilbud innen et stort spekter av emner og organisasjoner. Disse medlemmer viser til at støtten til studieforbundene er blitt kraftig redusert over flere år og med en reduksjon de siste fire årene på 50 mill. kroner, dvs. 20 pst. Mange studieforbund opplever nå å måtte redusere aktiviteten betraktelig. En ytterligere reduksjon av tilskuddet, slik Regjeringen foreslår, vil forsterke denne utviklingen. Etter disse medlemmers oppfatning er dette bekymringsfullt, siden studieforbundene representerer en viktig komponent i gjennomføringen av kompetansereformen. Støtten til studieforbund er et svært kostnadseffektivt form for voksenopplæring siden driften av undervisningen skjer non-profitt i regi av frivillige organisasjoner. En reduksjon av tilskuddet til studieforbundene svekker frivillige organisasjoners mulighet til å bidra med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov, for eksempel funksjonshemmede.

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 9 mill. kroner utover Regjeringens forslag på post 70.

Disse medlemmer merker seg at tilskottet til studieringer på høyere nivå foreslås inntatt i det generelle rammetilskottet til studieforbundene. Dette er midler som nå går gjennom Statens utdanningskontor. Disse medlemmer viser til at bruken av disse midlene har skjedd i et samspill mellom flere aktører. Disse medlemmer viser til at et slik samspill er i tråd med intensjonene i forslaget om å få en vurdering av ressursbruken innenfor området. Disse medlemmer foreslår at samme andel som for 2002 skal fordeles gjennom Statens utdanningskontor og øremerkes studieringer på høyere nivå.

Tilskudd til fjernundervisning (post 71)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, konstaterer at fjernundervisning blir en stadig viktigere form for læring - spesielt for voksne som ønsker videreutdanning. Flertallet mener at det fortsatt er nødvendig å ha en ordning med tilskudd til fjernundervisning, og foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner over post 71.

Flertallet forutsetter at økningen i sin helhet går til kompetansegivende kurs i forhold til arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at fjernundervisningsinstitusjonene er, og har vært, viktige medspillere både for høyere utdanningsinstitusjoner og for studieforbundene.

Det er mange ulike aktører og institusjoner på dette feltet. Studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner er begge regulert av voksenopplæringsloven.

Disse medlemmer ser behovet for den bebudede gjennomgangen av loven og vil peke på at tiden nå er inne for å se på hele denne tilbudsstrukturen for å sikre helhet og sammenheng på de ulike nivå.

Disse medlemmer viser til at dette vil ramme ca. 30 000 studenter som er i gang med sine studier og som er avhengige av den offentlige støtten for å kunne benytte seg av fjernundervisning. Mer enn halvparten av studentene er kvinner fra utkantstrøk. Disse medlemmer mener at et bortfall av støtten til fjernundervisning vil medføre at Regjeringens mål for voksenopplæring ikke blir nådd.

Disse medlemmer er bekymret for de mange fjernundervisningsstudentene som er engasjert i studieprogrammer som går over flere år og som nå må avbryte et planlagt studieløp.

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 28 mill. kroner over post 71.

Andre tilskudd (post 72)

Komiteen har merket seg arbeidet som er utført av Høyskolestiftelsen på Kongsvinger. Det relativt store antall studenter vitner om at denne Høyskolestiftelsen dekker et behov i denne delen av Hedmark fylke. Komiteen ser positivt på Høyskolestiftelsens aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bevilge 0,5 mill. kroner til Høyskolestiftelsen Kongsvinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til flertallsmerknad fra Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) som omhandler institusjonen Midt i Norden. Flertallet viser til at Midt i Norden (MIN) er etablert av distriktskommuner for å ta del i kompetansesamfunnet. MIN har etablert studiesentraler med toveis lyd-/bildekommunikasjon, dataløsning og bredbåndstilknytning. Studiesentralene tilbyr nettverksbasert undervisning fra høyere utdanningsinstitusjoner. MIN er i etableringsfasen og har behov for prosjektmidler i en tre-års periode for å utvikle et marked og en pedagogikk for nettverksbasert undervisning.

Kap. 256 VOX - Voksenopplæringsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på 60 360 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at voksne har fått rett til grunnskoleopplæring og rett til videregående opplæring. Det er dessuten gjort andre strukturelle endringer som har lagt grunnlaget for implementering av kompetansereformen. Disse medlemmer mener det nå må satses mer direkte på opplæringstiltak mot voksne. Disse medlemmer viser til forslaget om å øke bevilgningene til fjernundervisning og til opplysningsorganisasjonene. For å finansiere de økte bevilgningene foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen under post 1 med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Kap. 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på 80 585 000 kroner under dette kapitlet. Departementet vil sette i gang en kartlegging av kompetansebehov i den voksne befolkningen i 2003 og redegjør i proposisjonen nærmere for forskning og andre tiltak i den forbindelse, særlig midler til å utvikle opplegg som kombinerer språkopplæring og integrering av innvandrere i arbeidslivet, samt tiltak knyttet til realkompetansevurdering.

Komiteen viser til at viktige strukturelle endringer er gjort med utgangspunkt i kompetansereformen. Voksne har fått lovfestet rett både til grunnskoleopplæring og til videregående opplæring. Voksne har fått rett til opptak til høyere utdanning med grunnlag i realkompetanse uten generell studiekompetanse. Systemer for vurdering av realkompetanse er utprøvd og utviklet.

Komiteen viser også til at det finnes et stort antall tilbydere av opplæring. Mange ble etablert i en tid da opplæringstilbud rettet mot voksne først og fremst hadde folkeopplysning og demokratibygging som mål. Disse har etter hvert tilpasset sine tilbud og metoder til nye måter å distribuere kunnskap på.

Komiteen viser til at utdanningsinstitusjonene har engasjert seg sterkere og utviklete utdanningstilbud mot voksne. Komiteen mener det er behov for å få en omfattende gjennomgang av de ulike tilbud og den ressursinnsats som settes inn. Det er spesielt viktig at det blir gjort en vurdering av om den infrastruktur som er etablert blir benyttet hensiktsmessig. Komiteen mener også at det er behov for å få vurdert om de ulike målene som folkeopplysning, etter- og videreutdanning og kompetanseutvikling blir ivaretatt slik opplæringen er organisert og finansiert.

Komiteen mener det må settes i gang et utredningsarbeid og melde tilbake til Stortinget på en passende måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og representanten Simonsen, viser til at disse partiene vil opprettholde ordningen med tilskudd til fjernundervisning (jf. forslag under kap. 254 post 71) med 20 mill. kroner.

Flertallet vil redusere bevilgningen til utvikling av opplegg i virksomheter som kombinerer språkopplæring og integrering av innvandrere i arbeidslivet under kap. 258 post 21 med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser betydningen av forskning og utvikling på voksenopplæringsområdet, og støtter planene om en kartlegging av kompetansebehovet blant voksne i 2003. Disse medlemmer vil peke på at flere av de prosjektene og tiltakene som foreslås igangsatt eller videreført i 2003, berører fjernundervisningsinstitusjonenes kompetanseområde. I tillegg til å være målgruppe, er disse organisasjonene også deltagere i enkelte av prosjektene. Disse medlemmer reduserer post 21 med 5 mill. kroner i sitt forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den sammenheng som departementet viser til mellom arbeidsledighet og antall voksne som etterspør videregående opplæring. Disse medlemmer synes det er underlig at Regjeringen likevel velger å kutte i studieforbund og fjernundervisning, jf. kap. 254.

Disse medlemmer mener innsatsen på dette området i voksenopplæringen må trappes opp i takt med den forventede økende arbeidsledigheten. Disse medlemmer ber Regjeringen nøye vurdere hvordan nivået på arbeidsledigheten i 2003 virker inn på etterspørselen etter voksenopplæring å eventuelt foreslå tilleggsbevilgninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet

Departementet foreslår en bevilgning på 60 718 000 kroner under dette kapitlet. Bevilgningen er redusert med 40 mill. kroner av hensyn til det samlede budsjettopplegget.

Komiteen viser til Kompetanseutviklingsprogrammet som er en del av en avtale mellom partene i arbeidslivet. Komiteen understreker viktigheten med at staten følger opp sin del av avtalen der man skal bidra med til sammen 400 mill. kroner. Komiteen har merket seg at det foregår en løpende evaluering av prosjektene i samarbeide med partene i arbeidslivet. Resultatene fra evalueringene bør legges til grunn for den videre utformingen av programmet.

Komiteen viser til at kompetanseutviklingsprogrammet bidrar til å utvikle utdanningsprosjekter der arbeidsplasser er læringsarena. Opplæringen er skreddersydd for arbeidstakere, og reflekterer derfor i stor grad behovene i arbeidslivet.

Komiteen vil understreke at det i en periode med økende ledighet er spesielt viktig å øke arbeidstakernes kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at underveisevalueringen av programmet tyder på at opplæring som er nært knyttet til arbeidssituasjonen til den enkelte, fungerer bedre enn tradisjonell kursvirksomhet som blir gjort tilgjengelig på arbeidsplassen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

4.5 Høgre utdanning

Programkategori 07.60 Høgre utdanning omfatter universiteter og høgskoler under Utdannings- og forskningsdepartementet, ulike fellestiltak innenfor sektoren, studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter. Byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler behandles av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, jf. budsjettforslag for Arbeids- og administrasjonsdepartementet kap. 2445.

Departementets bevilgningsforslag under programkategorien som helhet innebærer en økning på ca. 7,5 pst. når en ser bort fra tekniske endringer, deriblant reduserte utgifter og inntekter som følge av overgang til nettobudsjettering for 22 høyskoler og bevilgningsøkning i forbindelse med overgang til direkte innbetaling til pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasse og justering til ny sats.

En hovedprioritering i forslaget er ca. 510 mill. kroner til Kvalitetsreformen, som innebærer en økning på 220 mill. kroner i forhold til det som ble bevilget til reform/omstilling i 2002. Bevilgningene til forskning ved universiteter og høyskoler er økt med 187 mill. kroner. Hovedelementene i Kvalitetsreformen skal være på plass senest høsten 2003, og departementet redegjør i proposisjonen nærmere for oppfølgingen av Stortingets behandling av reformen, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001) og senere innstillinger. Når det gjelder bevilgningsforslagene til institusjonene sett under ett, innebærer forslaget en økning av basiskomponenten. Forskningskomponenten er også økt som følge av økte strategiske forskningsmidler i budsjettet. Den resultatbaserte forskningskomponenten gir en mindre omfordeling mellom institusjonene. Undervisningskomponenten er noe redusert. Årsaken er at institusjonene samlet sett har produsert færre 60-studiepoengsenheter og har et lavere antall utvekslingsstudenter enn resultatkravet for 2001. Men departementet har heller ikke prisjustert satsene i budsjettforslaget for 2003.

Komiteen viser til at det foreligger en lang rekke byggeprosjekter ved universiteter og høyskoler, og til at det gjennom mange år har vist seg vanskelig å få til en forutsigbar fremdrift av denne type prosjekter. Dette er også et problem i forhold til en vellykket gjennomføring av kvalitetsreformen, hvor gode arbeidsvilkår for studenter og ansatte er en viktig forutsetning. Komiteen ber derfor Regjeringen legge frem for Stortinget en sak med oversikt over status når det gjelder byggeprosjekter i universitets- og høyskole­sektoren. Det er også ønskelig å få en oversikt over aktuelle rombehov på kort (og mellomlang) sikt ved institusjonene. Etter komiteens mening er det også ønskelig og naturlig at man i denne sammenheng diskuterer forholdet mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, med sikte på å få bedre og mer hensiktsmessige samarbeidsformer og en raskere fremdrift av byggeprosjektene. Spørsmålet om alternative finansieringsformer for bygg ved universiteter og høyskoler, bør også diskuteres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, understreker at gjennomføringen av kvalitetsreformen stiller universiteter og høyskoler overfor store utfordringer. Dette skyldes ikke minst at vidtrekkende endringer i blant annet studieopplegg og undervisningsformer skal gjennomføres parallelt med tilpasning til et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Flertallet har merket seg at Regjeringen har prioritert arbeidet med kvalitetsreformen, bl.a. gjennom et omfattende tilretteleggingsarbeid på lovsiden og gjennom forslag om å bevilge ca. 510 mill. kroner til kvalitetsreform/omstillingstiltak på 2003-budsjettet. Dette representerer en økning på 220 mill. kroner i forhold til årets budsjett. Samtidig er bevilgningene til forskning ved universiteter og høyskoler styrket. Flertallet minner om at Stortinget under behandlingen av kvalitetsreformen våren 2001 (jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001)) bl.a. vedtok prinsippene for gjennomføring av en reell kvalitetsreform i høyere utdanning. Ett av punktene lød:

"Institusjonane skal tilførast ekstra løyvingar i 2002 og 2003 av ein slik storleik at gjennomføring av kvalitetsreforma er realistisk seinast frå og med haustsemesteret 2003."

Flertallet konstaterer at det synes å være enighet om at Regjeringens budsjettforslag er tilstrekkelig grunn for å iverksette reformen fra høsten 2003, mens det er mer delte meninger om i hvilken grad reformen nå er fullfinansiert. Flertallet forutsetter at Regjeringen følger utviklingen nøye, med sikte på at det ikke skal være tvil om at Regjeringen følger opp følgende flertallsmerknad fra Innst. S. nr. 337 (2000-2001) (fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre):

"For flertallet er det derfor en ufravikelig premiss at reformer skal kombineres med langt mer forpliktende løfter om at tilstrekkelige ressurser følger med ( )"

Flertallet forutsetter også at Regjeringen fortløpende vil vurdere erfaringene med det nye finansieringssystemet, herunder også behandlingen av spørsmålet om lønns- og priskompensasjon i det nye nettobudsjetteringssystemet. Det er viktig å unngå at det nye finansierings- og budsjetteringssystemet over tid gir utilsiktede negative virkninger for undervisning og forskning.

Flertallet henviser til budsjettavtalen mellom disse partier, og konstaterer at det nå blir gitt en startbevilgning på 10 mill. kroner til nybygget ved Høyskolen i Østfold over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at universitets- og høgskolesektoren må sikres midler til gjennomføring av kvalitetsreformen.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringens bevilgningsforslag knyttet direkte til kvalitetsreformen er tilfredsstillende for videre iverksetting av reformen fra høsten 2003. Disse medlemmer forutsetter at ytterligere midler blir avsatt i budsjettet for 2004.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag har lagt til grunn at universitetene skal kompenseres for forventet lønns- og prisøkning, og ikke for faktisk lønnsstigning. Disse medlemmer mener at det er uheldig at universitetene ikke får særskilt kompensasjon for lønnsoppgjøret. Beregninger viser at dette utgjør 140 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette vil hindre universitetene å følge opp kvalitetsreformen på en best mulig måte.

Innenfor de rammer som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har fastsatt for dette rammeområdet har disse medlemmer ikke funnet rom for å foreslå en bevilgning som vil kompensere den faktiske lønns- og prisstigning for universitetene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjett på kap. 1580, der det ble satt av 185 mill. kroner til opprustning og vedlikehold av bygg ved universiteter og høyskoler. Midlene finansierer Fremskrittspartiet ved avvikling av prosjektet Nytt Operahus. Disse medlemmer henviser for øvrig til sine generelle merknader.

Kap. 260 Universitetet i Oslo

Departementet foreslår en bevilgning på 2 778 775 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteen vil peke på at Universitetet i Oslo står i en spesiell stilling innenfor norsk høyere utdanning, både gjennom sin størrelse og sin nasjonale forpliktelse til dekning av fagområder.

Komiteen viser til at Universitetet i Oslo beregner en økning i studentmassen og vekttallsproduksjonen for kommende studieår, og komiteen ser positivt på dette.

Komiteen vil bemerke den relativt kraftige nedgangen i vitenskapelige publikasjoner i perioden 1997-2001. Komiteen er kjent med at institusjonen arbeider med denne problemstillingen, og søker å finne forklaringer på nedgangen samt å snu utviklingen.

Både i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) og i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) nevnes spesielt behovet for et nytt bygg for informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo, det såkalte IFI II-bygget. Dette er et helt sentralt prosjekt for å realisere den nødvendige opptrappingen på IKT-området. De eksisterende lokalitetene for disse studiene er sprengt, og lokalitetene gir et dårlig læringsmiljø. Komiteen mener situasjonen for informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo krever snarlig handling, og viser til for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Holocaust-senteret

Komiteen viser til Senter for studium av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge, og den foreslåtte bevilgningen på 1 mill. kroner. Komiteen viser til at senteret er i oppbygningsfase, med utvikling av et forskningssenter og større forskningsprosjekt. Komiteen mener at det er viktig at senteret får nok støtte i denne oppbygningsfasen, og mener at bevilgningen må økes. Komiteen mener at senterets arbeid er viktig både nasjonalt og internasjonalt, både når det gjelder å frambringe kunnskap og engasjement med henblikk på barn og unge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, ber departementet henstille til Universitetet i Oslo om å tilføre Holocaust-senteret 1,5 mill. kroner av eget budsjett, i tillegg til den øremerkede bevilgningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner.

Kap. 261 Universitetet i Bergen

Departementet foreslår en bevilgning på 1 623 346 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen har merket seg at Universitetet i Bergen har kommet godt ut av de ulike evalueringene som de senere år er gjennomført, både i forbindelse med institusjons- og fagevalueringene, og ved etablering av SFF og FUGE. Komiteen viser til at et viktig satsningsområde ved Universitetet i Bergen er marine fag, og at virksomheten ved flere av fakultetene har en innretning mot dette og tilgrensende fagområder. Komiteen er kjent med at det arbeides for en tilknytning av Sars-senteret for marin molekylærbiologi til det europeiske molekylærbiologiske laboratoriet i Heidelberg (EMBL). Komiteen vil sterkt understreke betydningen av å utnytte de muligheter universitetet har for en sterkere internasjonal forankring av norsk utdanning og forskning innen et viktig område for norsk marin virksomhet. Innen havbruks- og fiskeriforskning søker en å styrke samarbeidet mellom fagmiljøene ved universitetene i Bergen og Tromsø. Det er gode faglige grunner for en slik styrking.

Komiteen har merket seg at Universitetet i Bergen ved omdisponeringer fremmer forslag om å etablere et mastergrads-studium i farmasi. Studiet vil bidra til å dekke etterspørselen til et fagstudium med stor søkning.

Komiteen viser til at Universitetet i Bergen i flere år har fremmet forslag om prosjekteringsbevilgning til nytt bygg for Det odontologiske fakultet (DOF). Dagens bygg er for lite og ikke i samsvar med de krav som stilles til helse, miljø og sikkerhet. Et nytt odontologibygg vil også bidra avgjørende til å styrke samarbeidet med den offentlige tannhelsetjenesten om en felles spesialistutdannelse og spesialisttjeneste, samt etablering av en sentralklinikk for Bergen.

Studentsenteret dekker servicetilbud for studentene ved flere høyere utdanningsinstitusjoner i Bergen. Komiteen viser til at i behandlingen av statsbudsjettet for 2002 har Stortinget kommet med klare føringer om å prioritere fremdrift i byggesaken. Høsten 2001 ble det gjennomført arkitektkonkurranse for et nybygg på eksisterende tomt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor partiet foreslo en startbevilgning på 5 mill. kroner til odontologibygget ved UiB.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets alternative budsjett på kap. 1580, der det ble satt av 10 mill. kroner til både odontologibygg og studentsenter. Midlene finansierer Fremskrittspartiet ved avvikling av prosjektet Nytt Operahus.

Kap. 262 NTNU

Departementet foreslår en bevilgning på 2 232 589 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen viser til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og dets satsning på områdene energi/miljø, marin/maritim forskning og medisinsk teknologi. Komiteen vil framheve at tre forskningsmiljøer ved universitetet fikk tildelt status som sentre for fremragende forskning i 2002. Komiteen vil også vise til universitetets arbeid med studentsentrerte læreformer og nye vurderingsformer i forbindelse med kvalitetsreformen. Komiteen har merket seg at universitetet tar aktivt del i internasjonal forskningsaktivitet og utdanning, blant annet rammeprogrammene til EU.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

Departementet foreslår en bevilgning på 984 309 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen viser til den store betydningen Universitetet i Tromsø har for høyere utdanning, forskning og næringsliv i Nord-Norge. Universitetets store fagbredde og antall profesjonsstudier i forhold til størrelsen må sees i en slik sammenheng. Komiteen anser det som viktig at Universitetet i Tromsø prioriterer de områdene hvor universitetet har et særskilt ansvar, både nasjonalt og for landsdelen. Dette gjelder blant annet arktisk forskning og undervisning, fiskeriforskning og utdanning innen fiskeri, marine fag, og forskning og undervisning knyttet til urbefolkning/samiske forhold. Universitetet har også en avgjørende rolle i arbeidet med å dekke behovet for høyt utdannet helsepersonell i landsdelen.

Komiteen viser til omtale av Nordlysplanetariet i Tromsø i under kap. 226, og understreker betydningen et slikt senter kan ha for å bedre rekrutteringen av studenter til realfagsstudier.

Komiteen vil vise til de generelle merknadene i fjorårets budsjettinnstilling om behovet for økt kapasitet i tannlegeutdanningen ut over det som nå planlegges i Tromsø.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 264 Norges handelshøyskole

Departementet foreslår en bevilgning på 211 905 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo

Departementet foreslår en bevilgning på 75 726 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 268 Norges idrettshøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på 99 912 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 269 Norges musikkhøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på 113 617 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen konstaterer at Regjeringen ikke har funnet rom for å gi starbevilgninger til nye bygg i universitets- og høgskolesektoren i 2003, til tross for at flere viktige prosjekt har ventet i flere år på å komme igang. Komiteen viser i den forbindelse til følgende merknad fra en enstemmig komité i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002):

"Komiteen vil presisere at det er viktig å forhindre at Musikkhøgskolens byggeprosjekt stanser opp, og vil be Regjeringen vurdere å foreslå midler til videre prosjektering og byggestart i Revidert nasjonalbudsjett."

Komiteen konstaterer at Norges musikkhøgskole ikke ble tildelt midler i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for inneværende år, og heller ikke er tildelt midler i Regjeringens budsjett for 2003. Komiteen viser til brev fra Norges musikkhøgskole der det fremgår at byggeprosjektet nå er godkjent av planmyndighetene i Oslo og at kostnadsrammen er godkjent av Finansdepartementet. Alt ligger følgelig til rette for detaljprosjektering og byggestart, og komiteen vil derfor presisere at dette prosjektet bør ha høy prioritet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Departementet foreslår en bevilgning på 337 971 000 kroner under dette kapitlet.

Studentbarnehager (post 73)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at studentbarnehager er et viktig supplement til offentlige barnehager fordi foreldrene er avhengige av barnehageplass for å kunne studere. Disse medlemmer har merket seg at det eksisterer en del barnehageplasser som ikke får det øremerkede UFD-tilskuddet. Disse medlemmer vil presisere at det er viktig å opprettholde bevilgning gjennom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til studentbarnehager på grunn av studentbarnehagenes betydning for lik rett til utdanning. Disse medlemmer går inn for at direktebevilgninger omgjøres til overslagsbevilgning fra og med statsbudsjettet for 2004 for å sikre finansiering av alle studentbarnehageplassene. Disse medlemmer mener at det er behov for til en særskilt gjennomgang av situasjonen vedrørende barnehagedekning ved de høyere lærestedene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til det nye prinsipp om overføring av ansvaret for studentenes helsetjeneste til kommunene. Disse medlemmer vil i den anledning peke på at også barnehagetilbud for studenter er en tjeneste som faller inn under kommunens tjenestetilbud, og bør tilbys via ordinære kanaler.

Studenthelsetjenesten (post 74)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at departementets tilskudd til velferdsarbeid utgjør om lag 57 mill. kroner i 2003.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom disse partier, og reduserer støtten til studenthelsetjenesten med 3,2 mill. kroner. Bevilgningen til dette formål blir 4 mill. kroner i 2003.

Flertallet vil be departementet starte en prosess med sikte på en gradvis overføring av samskipnadenes helsetilbud til den ordinære kommunehelsetjenesten og psykiatriplanen, med en tilsvarende gradvis nedtrapping av det spesielle tilskuddet til studenthelsetjenesten. Flertallet erkjenner viktigheten av det tilbudet samskipnadene i dag gir, men ønsker at helsetilbudene for studenter innarbeides som en del av befolkningens generelle helsetilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at budsjettavtalen gir kutt i helsetjenesten for studenter i Bergen, Oslo og Trondheim. Disse medlemmer mener at dette kuttet medfører et svekket og dårligere helsetilbud for studentene. Disse medlemmer viser at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet kutter i ordningen på bakgrunn av at studentene kan endre bostedsadresse og dermed bruke vanlig fastlege istedenfor universitetenes helsetjeneste. Disse medlemmer er uenig i dette, og viser til at helsetjenestene ved utdanningsinstitusjonene har bygd opp spesialkompetanse på problemer studenter trenger hjelp med i hverdagen. Disse medlemmer vil opprettholde tjenestene og går imot økonomiske kutt.

Disse medlemmer viser til at kun tre helsetjenester for studenter mottar i dag offentlig støtte. Disse medlemmer mener at det er behov for en evaluering av innhold og bruk av denne type helsetjeneste, spesielt med henblikk på behovet for psykososiale tjenester. Disse medlemmer mener at en slik evaluering er nødvendig. Disse medlemmer ber om at Stortinget får en slik evaluering innen Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Studentboliger (post 75)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, ber departementet vurdere å åpne for ulike finansieringsmodeller for bygging av studentboliger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det fortsatt er en presset situasjon på boligmarkedet og at mange studenter har vanskeligheter med å få bolig gjennom studentsamskipnadene og må nytte det private utleiemarkedet, som ofte gir dyrere løsninger. Disse medlemmer registrerer at utbyggingen av studentboliger så langt ligger etter målsetningen om å bygge 1 000 boenheter pr. år i perioden 2000-2005. Den foreslåtte bevilgningen for 2003 vil ikke være tilstrekkelig til å ta igjen etterslepet. Bevilgningsforslaget vil kun dekke tilskudd for bygging av mellom 663 og 947 nye studentboliger, avhengig av hvor i landet disse etableres.

Disse medlemmer viser til vedtatte tildelingskriterier og vil understreke betydningen av at disse følges ved tildeling av tilskudd slik at alle studentsamskipnadene når målsetningen om 20 pst. dekningsgrad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler

Departementet foreslår en bevilgning på 223 016 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, har merket seg budsjettsituasjonen til Kunsthøgskolen i Oslo og Bergen, i forbindelse med foreslått driftsbudsjett for 2003. Flertallet viser til Kunsthøgskolen i Oslo, drift av det nye scenekunstbygget og behov for økt sceneteknisk bemanning. Flertallet ber departementet vurdere en økning av bemanningen for å sikre at Kunsthøgskolen vil være i stand til å overta det nye scenekunstbygget i 2003.

Flertallet har også merket seg Kunsthøgskolen i Bergens anmodning til departementet om å ta opp igjen forberedelsene for samlokalisering av institusjonen. Flertallet viser her til en enstemmig merknad i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 18 (2002-2003) Om høyere kunstutdanning hvor komiteen påpekte at en samlokalisering vil kunne bidra til en bedre samlet ressursutnyttelse og gi viktige impulser til den videre faglige og tverrfaglige utviklingen.

Flertallet viser til behovet for like rammevilkår for utdanningene ved høgskolen i Oslo og Bergen og ber departementet følge ytterligere opp tidligere vedtak om en opptrapping for Kunsthøgskolen i Bergen i kommende budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen ser det som naturlig at kunsthøyskolene har et tilbud som er tilpasset norske behov. Det vil videre være naturlig at en i stedet for et ønske om å favne over et så stort spekter som mulig, gir rom for at noe mer av utdanningen kan foretas i utlandet. Disse medlemmer viser for øvrig til eget utenlandsbudsjett i finanskomiteens innstilling, der det er lagt inn 200 mill. kroner til kjøp av studieplasser i utlandet.

Kap. 274 Statlige høgskoler

Departementet foreslår en bevilgning på 6 575 053 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen mener de statlige høgskolene har en særskilt oppgave når det gjelder kompetanseutvikling og forsknings- og utviklingsvirksomhet regionalt. Komiteen vil i den forbindelse understreke betydningen av at de statlige høgskolene utvikler egne FoU-strategier og styrker sin FoU-virksomhet i nært samarbeid med det lokale næringslivet. Komiteen vil særlig understreke behovet for at profesjonsstudiene får styrket sin tilknytning til yrkesfeltet gjennom mer praksisrettet FoU-arbeid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, vil understreke verdien av et desentralisert høgskolesystem, der aktiviteten ved høgskolene gir synergieffekter for det lokale næringsliv. Flertallet vil påpeke at en styrking av den forskningsbaserte virksomheten ved de statlige høgskolene er viktig for at høgskolene skal kunne framstå som attraktive i en rekrutteringssammenheng. Flertallet vil understreke nødvendigheten av at de statlige høgskolene blir tildelt ressurser for å kunne øke forskningsinnsatsen og er i den sammenheng positiv til forslaget om 40 nye doktorstipendiatstillinger i 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at noen høyskoler for eksempel i Hedmark og Telemark kommer spesielt dårlig ut i tildeling for 2003 som vil bety betydelige inntektsreduksjoner og som vil ramme undervisningen. Disse medlemmer ber departementet vurdere situasjonen for disse høyskolene, herunder en skjønnskompensasjon, og eventuelt fremme nødvendig bevilgning i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Komiteen har merket seg at Universitets- og høgskolerådets beregningsutvalg har uttalt at de foreslåtte bevilgningene for 2003 synes å være tilstrekkelige til å iverksette Kvalitetsreformen. Komiteen vil påpeke at en full implementering i 2004, slik forutsatt, fordrer at de resterende midlene bevilges i statsbudsjettet for 2004.

Komiteen registrerer at det fortsatt er problem med å rekruttere studenter til ingeniørutdanningene samtidig som behovet for slik kompetanse er stort innen flere sektorer. Komiteen er derfor fornøyd med at Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til ekstraordinære rekrutteringstiltak i 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har til sin undring merket seg at på tross av de påpekte problemer med å opprettholde rekrutteringen til teknologifagene, har Regjeringen fjernet teknologifagene fra gebyrstipendlisten for utenlandsstudentene.

Komiteen vil peke på at det er viktig at en ser nytt bygg for helse- og sosialfagene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i sammenheng med utbygging av St. Olavs hospital. Et bygg i nærheten av sykehuset og Det medisinske fakultet vil gjøre det mulig å realisere visjonen om å sette pasienten i sentrum og bygge ned grensene mellom helseprofesjonene. Utbygging av St. Olavs hospital er godt i gang, og komiteen ber departementet ta initiativ til å få vurdert nytt bygg for helsefagene i tilknytning til utbyggingen av St. Olavs Hospital.

Komiteen er gjort kjent med at finansieringen av lærerutdanningen i musikk ved Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Hedmark ikke tilsvarer de reelle kostnadene ved tilbudet. Komiteen ber derfor departementet vurdere nødvendige endringer i kategoriplassering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til flertallsmerknad fra komiteen i Innst. S. nr. 214 (2001-2002) Kvalitetsreformen. Om høyere kunstutdanning, angående etablering av et utdanningstilbud innen visuell kunst i Nord-Norge. Komiteens flertall ba Regjeringen arbeide videre med spørsmålet om visuell kunstutdanning i Tromsø med sikte på å fremlegge dette som sak for Stortinget.

Flertallet uttalte i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1997-1998) at den nordnorske landsdelen med sin spesielle kulturelle bakgrunn vil kunne tilføre kunstutdanningen nasjonalt verdifulle impulser. Flertallet understreket at det var viktig for landsdelens identitetsforståelse og kunnskapsoppbygging at det finnes et tilbud i billedkunst og kunsthåndverk på høyskolenivå i landsdelen.

Flertallet viser til at dette er en sak som gjentatte ganger har vært utredet. Flertallet ber Regjeringen fremme visuell kunstutdanning som sak for Stortinget.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at Statsbygg har videreført prosjekteringen av nybygg ved Høgskolen i Stavanger. Arbeidet med forprosjektet er ferdig. Komiteen ber departementet sørge for at Statsbygg viderefører detaljprosjekteringen for nybygget ved Høgskolen i Stavanger.

Dette flertallet legger til grunn at departementet opprettholder tidligere prioriteringer av nybygg ved høyskolene, og at Høgskolen i Stavanger nå står for tur etter at det er bevilget midler til Høgskolen i Østfold.

Dette flertallet viser til tidligere prioritering bl.a. i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002), der høyskolene i Stavanger, Østfold, Nesna og Vestfold er nevnt.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til planene om et flerbruksbygg til studentaktiviteter ved Høgskolen i Stavanger. Dette flertallet understreker at statsstøtte til studentsamskipnadens flerbruksbygg skal følge samme praksis som for tilsvarende bygg i Oslo og Tromsø, i 1996 og 2000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen ikke vil gi startbevilgning til nye bygg i universitets- og høgskolesektoren i 2003. Disse medlemmer er bekymret for progresjonen til byggeaktiviteten, og mener Regjeringen må ta dette på alvor i den igangsatte oversikt og evaluering av investeringsbehovet på sektoren.

For å sikre framdrift i prioriterte byggeprosjekter viser disse medlemmer til sine alternative budsjetter om bevilgninger til høyskolebygg i Østfold, Stavanger og Nesna.

Disse medlemmer viser til merknadene i budsjettinnstillingen for 2002 og forutsetter at det i 2003 blir lagt til rette for arkitektkonkurranse og videre planlegging av samlokalisering ved Høgskolen i Bergen.

Det vises til igangsatt byggevirksomhet for Høgskolen i Bodø og disse medlemmer forutsetter at dette prosjektet blir fullført, både byggetrinn 4A og 4B, slik at en unngår ytterligere kostnader ved en utsettelse.

Videre ber disse medlemmer Regjeringen sikre framdrift i planlegging i forhold til tidligere vedtak om samlokalisering av alle avdelinger av Høgskolen i Vestfold.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002), der flertallet blant annet uttalte:

"Flertallet er også kjent med planene om utbygging av lokaler for Høgskolen i Sogn og Fjordane, og ber departementet gi Stortinget en status for dette arbeidet."

Disse medlemmer viser til arbeidet som er i gang med å se utbyggingsbehovet for høgskolen i sammenheng med fylkeskommunenes behov for lokaler til den videregående skolen og kommunens behov for lokaler til grunnskolen. Disse medlemmer mener et slikt samarbeid har i seg mange spennende utviklingsmuligheter, og ber departementet ta initiativ for å vurdere om et slikt samarbeid kan løse høgskolens behov for nye lokaler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjett på kap. 1580, der det ble satt av 10 mill. kroner til hvert av prosjektene vedr. bygg/samlokalisering ved høyskolene i Bergen, Stavanger, Akershus, Nesna og Vestfold. Midlene finansierer Fremskrittspartiet ved avvikling av prosjektet Nytt Operahus.

Disse medlemmer viser til at innenfor samme finansieringsmåte setter Fremskrittspartiet av 185 mill. kroner til opprustning og vedlikehold av bygg ved universiteter og høyskoler. Disse medlemmer henviser for øvrig til sine generelle merknader.

Kap. 278 Norges landbrukshøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på 414 007 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteen vil bemerke at Norges landbrukshøgskole er landets nest eldste vitenskapelige institusjon, og Høgskolens eldste del har høy kulturhistorisk verdi. De eldste bygningene på området er oppført på 1800-tallet med stedstypisk arkitektur. Komiteen har tidligere understreket den akutte vedlikeholdssituasjonen ved NLH, og Statsbygg har foretatt en tilstandsanalyse av høgskolens bygninger (mai 2002). Tilstandsanalysen konkluderer med et investeringsbehov på 750 mill. kroner. Komiteen vil særlig påpeke Statsbyggs avdekking av kritiske forhold av konstruktiv og sikkerhetsmessig art i fem bygninger, og at nødvendige strakstiltak er beregnet til 21,5 mill. kroner.

Komiteen ber om at Regjeringen i en plan for bygningsmassen i universitets- og høgskolesektoren tar hensyn til de avdekkede behovene ved NLH.

Komiteen viser til høyskolens prioritering av de tre områdene mat, miljø og bioteknologi i sin FoU-strategi. Komiteen har merket høyskolens samarbeid med AKVAFORSK, og at forskningsmiljøet fikk status som senter for fremragende forskning. Komiteen viser til at høyskolen har nådd målet om å rekruttere flere personer til doktorgradsprogrammene, og at ca. halvparten av disse er kvinner. Komiteen har ellers merket seg at høyskolen er aktiv i internasjonalt forskningssamarbeid. Komiteen viser for øvrig til omtale av AKVAFORSK under kap. 1137.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 279 Norges veterinærhøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på 264 268 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Departementet foreslår en bevilgning på 825 050 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til budsjettavtalen mellom disse partier og foreslår bevilget 2 mill. kroner over post 1 til Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) utover Regjeringens bevilgningsforslag.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom disse partier og foreslår å øke bevilgningen over post 77 til Falstadsenteret med 1 mill. kroner i tillegg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bevilger 2 mill. kroner til NAROM og 1 mill. kroner til Falstadsenteret i tillegg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

Departementet foreslår en bevilgning på 503 785 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at samlet økning på posten blir 7,7 mill. kroner.

Flertallet er tilfreds med at departementet nå har lagt opp til en tildeling av økonomiske ressurser som følger de samme prinsippene som for de statlige institusjonene med en undervisnings- en forsknings-, og en basiskomponent. Med etableringen av akkrediteringsordninger for så vel statlige som private høyskoler mener flertallet at det er etablert et nasjonalt system for høyere utdanning som fremmer kvalitet, effektivitet og som kan gi uttelling på bakgrunn av faktiske oppnådde resultater.

Flertallet viser til at departementet ønsker å begrense basiskomponenten til 60 pst. for de private høyskolene, som er gjennomsnitt for basiskomponentene for offentlige utdanningsinstitusjoner. Flertallet vil imidlertid peke på at det er variasjon også for ulike institusjonskategorier innenfor det offentlige, og at alle offentlige institusjoner får forskningsmidler. Flertallet har merket seg at departementet foreslår en overgangsperiode på 4 år for å møte kravet om 60 pst. basisfinansiering for de private høyskolene. For flere institusjoner kan dette kravet bli vanskelig å møte på grunn av høgskolenes studieportefølje. Flertallet mener departementet må foreta en ny vurdering på det tidspunktet for å se om dette er et realistisk krav for de private høyskolene. Flertallet vil i den anledning peke på modellen for år 2001 som basis for utforming. Den foreliggende basis i modellen vil være gjenstand for årlige vurderinger av den enkelte institusjons studieportefølje i forbindelse med statsbudsjettet.

Flertallet mener målet med en fremtidig modell må ta høyde for at private akkrediterte høyskoler og vitenskapelige høyskoler må kunne opprette og avvikle studier etter gitte kriterier på like vilkår med statlige institusjoner. Samtidig må det være mulig for departementet å dimensjonere høyere utdanning ut fra nasjonale utdanningsbehov.

Flertallet merker seg at departementet arbeider med et nytt tildelingssystem for forskningsmidler til statlige universiteter og høyskoler. Flertallet mener at dette også må omfatte private høyskoler. Så vel forskningsmidler som stipendiatstillinger bør kunne tildeles private høyskoler etter likeverdige kriterier med statlige institusjoner. Flertallet vil igjen understreke at offentlige forskningsprogrammer i rammen av Norges forskningsråd må være åpne for søknader fra private høyskoler.

Komiteen viser til at Barrat Dues Musikkinstitutt har en vanskelig situasjon med lokaler som er dårlig tilpasset undervisningsbehovet. Innenfor den foreslåtte rammen er det heller ikke rom for de etablerte pedagogiske videreutdanningene. Komiteen viser også til at det er et etablert et nært samarbeid med Musikkhøgskolen. Komiteen foreslår å bevilge 1 mill. kroner (basistilskudd) utover Regjeringens forslag.

Et annet flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, er kjent med at Norwegian Aviation College (NAC) i Bardufoss søker om eksamensrett i trafikkflygerutdanning. Dette flertallet er positive til etableringen av dette utdanningstilbudet på høyskolenivå innen luftfart. Dette flertallet viser også til at flertallet i samferdselskomiteen i Innst. S. nr. 227 (2001-2002) støttet denne utdanningen, som det mente vil øke kompetansenivået og sikkerheten innen norsk lufttrafikk. Dette flertallet mener at trafikkflygerutdanningen vil tilby en kompetanse innen luftfart som i dag er etterspurt både nasjonalt og internasjonalt.

Dette flertallet framhever viktigheten av å utvikle et større kompetansemiljø i de nordlige fylkene med attraktive studieplasser og jobbmuligheter. Dette flertallet viser også i denne forbindelse til det faglige samarbeidet som er etablert mellom Universitetet i Tromsø og NAC, og viktigheten av å videreutvikle dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til behandlingen av NAC i St.prp. nr. 29 (1993-1994) og merknader fra flertallet Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i samme sak. Disse medlemmer ber om at det i tråd med tidligere flertallsmerknader blir lagt frem egen sak om eventuell godkjenning.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til budsjettavtalen mellom disse partier, og foreslår bevilgningen over post 70 øket med 5 mill. kroner til Oslo Merkantile Høyskole og 0,7 mill. kroner til Menighetssøsterhjemmets helsesøsterutdanning. I tillegg vil flertallet øke bevilgningen til Norsk Lærerakademi Vitenskapelig Høgskole med 1 mill. kroner for studiet Master of Philosophy in Education.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den samordning av lovverket som er gjort, mellom offentlige og private høyskoler.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 15,5 pst. til private høyskoler.

Disse medlemmer foreslår en reduksjon av tilskuddsposten med 19 mill. kroner, som allikevel innebærer en økning på mer enn 10 pst. til de private høyskolene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Høyskolen på Jæren er etablert som et BA for å gi bønder og bygdefolk høyskoleutdanning på bachelornivå (tre grunnfag). Høyskolen har fått godkjent eksamensrett på det første grunnfaget (handlingskompetanse). Det andre grunnfaget (økonomi og ledelse) er godkjent av Norgesnettrådet, og Høyskolen regner med å få godkjent eksamensrett ved årsskiftet 2002-2003. Det tredje grunnfaget (allsidig landbruk) er under utvikling. Flertallet ber departementet vurdere om dette høyskoletilbudet skal få statsstøtte som en vanlig privathøyskole.

4.6 Utdanningsfinansiering

Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering omfatter overslagsbevilgninger til utdanningsstipend, reise-, gebyr- og tilleggsstipend, rentestøtte og avskrivninger, samt tap på utlån, tilrettelegging for utdanning i utlandet og drift av Statens lånekasse for utdanning.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Departementet foreslår en bevilgning på 9 661 575 000 kroner under dette kapitlet (ekskl. post 90 som behandles av finanskomiteen). Det er opprettet en egen post 50 i forbindelse med ordningen med konvertering av lån til stipend.

Departementet foreslår en ny støtteordning for alle unge elever i ordinær videregående opplæring fra undervisningsåret 2003/2004. Det vil ikke lenger bli gitt utdanningslån (med unntak av lån til delvis dekning av skolepenger ved private videregående skoler). Stipenddelen kan omfatte inntil fire komponenter: et grunnstipend og et stipend til læremidler kan bli gitt uavhengig om søkeren bor borte eller hjemme, men stipendiene vil bli behovsprøvd mot forsørgeres og egen økonomi. De som må flytte hjemmefra, kan få tilskudd til delvis dekning av bo- og levekostnader og til delvis dekning av reiseutgifter, begge deler uten behovsprøving. Inntektsbegrepet for elevene foreslås endret, bl.a. bortfaller behovsprøving mot kapitalinntekt. En øvre grense på kr 7 000 pr. år foreslås for stipend til innenlandsreiser og reiser i Norden.

Departementet foreslår videre at støtten til folkehøyskoleelever og til studenter i høyere utdanning skal være lik, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Folkehøyskoleelever vil etter dette få en årlig støtte på kr 80 000 fra undervisningsåret 2003/2004.

Departementet foreslår at støtten fra Lånekassen ikke blir prisjustert i undervisningsåret 2003/2004. Av hensyn til det samlede budsjettopplegget foreslår departementet videre å avvikle stipend til innenlandsreiser og reiser i Norden fra undervisningsåret 2003/2004. Av samme grunn foreslår departementet at lavere grads studier i psykologi og teknologiske fag tas ut av listene som gir rett til gebyr- og tilleggsstipend fra undervisningsåret 2003/2004. Unntatt er studenter som er inne i et studieløp. Hensynet til det samlede budsjettopplegget er også grunnen til at departementet foreslår å øke gebyrene på andre- og tredjegangs betalingsvarsel fra Lånekassen med respektive kr 20 og kr 130 (kap. 5310).

Når det gjelder studiestøtten til folkehøyskoleelever, viser komiteen til merknader foran under kap. 253.

Komiteen understreker den avgjørende rollen Statens lånekasse for utdanning har for å sikre alle studenter lik rett til utdanning.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at det i forbindelse med gjennomføringen av Kvalitetsreformen ble vedtatt å innføre en lik kostnadsnorm i Lånekassen både for studenter i Norge og for norske studenter i utlandet. Flertallet advarte mot en slik ordning, fordi det ville få uheldige utslag for studenter i høykostland. Flertallet ber Regjeringen vurdere å gjeninnføre differensiert kostnadsnorm for norske studenter i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Kvalitetsreformen og fokus på studiefinansiering som forutsetning for lik rett til utdanning. Disse medlemmer viser til at utdanningsstipendet ble økt fra 30 pst. til 40 pst. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 337 (2000-01):

"Komiteen meiner at ein betre studiefinansiering er en føresetnad for å skape eit godt læringsmiljø og for å gje høve til å studere på heiltid."

Disse medlemmer vil understreke at en god studiefinansiering er en av forutsetningene for Kvalitetsreformen. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag til å avvikle hovedfagsavskrivingen, øke gebyrene på betalingsvarsel fra Lånekassen, ingen prisjustering av støtten fra Lånekassen i undervisningsåret 2003-2004, er eksempler som ikke er skritt i riktig retning. Disse medlemmer mener at dette er en svekkelse av studiefinansieringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Komiteen viser til at Regjeringen varsler en gjennomgang av støttesystemet for studier i utlandet. Komiteen mener dette er et viktig arbeid, og støtter at det foretas en slik gjennomgang. Komiteen mener det må være et mål at støttesystemet skal stimulere til høy kvalitet på utdanningene. Det er viktig at det stimuleres til utveksling på masternivå, men også at utdanningsprogrammer på lavere nivå må ha tilbud om at deler av utdanningen kan tas i utlandet. Komiteen mener at utveksling av studenter mellom norske institusjoner og utenlandske må bli et viktig område for institusjonenes internasjonaliseringsarbeid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, vil understreke målet om at flere studenter skal reise til andre enn engelskspråklige land. Utvikling av nettverk på studentnivå og blant det vitenskapelige personalet vil være viktig for å styrke institusjonene faglig og vitenskapelig.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, mener at den bebudede gjennomgangen også må omfatte norske institusjoner som har studieavgift. Dagens ordning med et stipend til dekning av studieavgift ved utenlandske institusjoner og et lån på knapt halvparten til studenter som velger en norsk institusjon, kan lett føre til at en velger bort den norske institusjonen. Dette flertallet ber departementet vurdere om lånebeløpet avsatt til dekning av studieavgift i denne omgang bør økes for studenter ved norske institusjoner.

Videregående opplæring

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) merket komiteen seg at det ble varslet en bredere gjennomgang av Lånekassens støtteordning til elever i ordinær videregående opplæring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til budsjettavtalen mellom disse partier, der det bl.a. heter:

"Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens fremlagte forslag til ny organisering og ordning når det gjelder utdanningsstøtte til elever i videregående opplæring. Regjeringen foreslår en rekke interessante omlegginger som kan være hensiktsmessig å se på. Imidlertid vil disse medlemmer understreke at denne saken er av så stor viktighet at den bør behandles uavhengig av budsjettet."

Flertallet viser også til budsjettvedtaket i Stortinget 2. desember 2002 der Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med gjennomgang av låne- og stipendordninger for elever i videregående opplæring, med sikte på større treffsikkerhet i forhold til de målsettinger som gjelder for ordningen, og at saken legges frem innen mars 2003. Det ble også vedtatt at omleggingen gjennomføres på en måte som sikrer at borteboerstipendet ikke reduseres i forhold til dagens nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår en ny støtteordning for elever i videregående opplæring. Regjeringen fjerner lånetilgangen elevene har i Lånekassen, og innfører en behovsprøving av borteboerstipendet.

Disse medlemmer støtter prinsippet om å vri studiestøtten til elever i videregående opplæring over fra lån til stipend, slik at ingen sitter igjen med lån etter videregående opplæring. Men før man fjerner lånetilgangen i Lånekassen, må man sikre at dette bortfallet er kompensert gjennom gode stipendordninger. Ellers vil resultatet bli at mange blir nødt til å ta opp private lån.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag vil gjøre det vanskeligere for mange foreldre å finansiere videregående opplæring for sine barn. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om å redusere borteboerstipendet fra kr 3 450 til kr 2 215 i måneden, vil sette borteboere i en spesielt vanskelig situasjon. I en tid der stadig flere elever tvinges til å flytte på hybel eller internat som følge av at videregående skoler nedlegges, vil dette særlig ramme ungdom i distriktene. En reduksjon i støttenivå innebærer etter disse medlemmers oppfatning at elever som må reise ut for å gå på skole, blir belastet dobbelt opp. De får belastningen ved å måtte ukependle og ikke ta del i familieliv og aktiviteter i nærmiljøet i uken, og samtidig økte kostnader forbundet med å føre egen husholdning.

Disse medlemmer har merket seg at forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inneholder en verbal intensjon om å videreføre gjeldende borteboerstipend, og at Regjeringen skal legge fram en egen sak med gjennomgang av låne- og stipendordninger for elever i videregående opplæring innen mars 2003. Disse medlemmer ser fram til en slik gjennomgang, og understreker at målet med gjennomgangen må være at elevers rett til økonomisk trygghet under videregående opplæring må styrkes og ikke svekkes.

Lærebokstipend

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det 13-årige utdanningsløpet i grunnskole og videregående skole må sees i sammenheng. Hele 97 pst. av de som går ut av grunnskolen fortsetter nå videre til videregående opplæring. Dersom retten til videregående opplæring skal bli reell, må gratisprinsippet i grunnskolen utvides til også å gjelde videregående opplæring.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen skal legge frem en sak med gjennomgang av låne- og stipendordninger for elever i videregående opplæring innen mars 2003. Disse medlemmer forutsetter at en i denne saken også kan vurdere ulike tiltak som kan dekke kostnadene til læremidler for elevene; herunder stipend, utlånsordning og digitale læremidler. Etter disse medlemmers syn må læremiddelsituasjonen sees i sammenheng med de øvrige stipend og behandlingen skje i forbindelse med behandlingen av Regjeringens bebudede sak til Stortinget.

Disse medlemmer mener også Regjeringens forslag til behovsprøvd stipend til læremiddel må behandles i denne sammenheng. Det vil uansett få virkning først fra høsten 2003 .

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) selv mener at ny organisering og ordning når det gjelder utdanningsstøtte til elever i videregående opplæring bør behandles uavhengig av budsjettet og vil komme tilbake til dette i Revidert budsjett for 2003. Disse medlemmer vil ta stilling til bevilgningsforslag når en samlet gjennomgang av låne- og stipendordninger foreligger våren 2003 og slutter seg i denne omgang ikke til det foreliggende forslag om 50 mill. kroner isolert til et behovsprøvd lærebokstipend. Siden disse medlemmer foreslår 2 mill. kroner til folkehøgskoleelever, jf. omtale under kap. 253, blir reduksjonen 48 mill. kroner på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen vil avvente gjennomgangen av stipend og låneordninger for elever i videregående opplæring til stortingsmeldingen fra departementet foreligger i mars 2003. Etter disse medlemmers syn må læremiddelsituasjonen sees i sammenheng med de øvrige stipend og behandlingen utsettes til mars 2003.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader.

Reisestipend (post 71)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til budsjettavtalen mellom disse partier, og foreslår å videreføre reisestipendet over post 71 med 70 mill. kroner.

Flertallet vil understreke viktigheten av at studenter får dekket utgifter til innenlandsreiser og reiser i Norden. Dette har betydning både for de som studerer borte fra hjemstedet i Norge, og for studenter i utlandet. Komiteen har ved flere anledninger pekt på at det er et mål at flere norske studenter skal ta hele eller deler av utdanningen sin i utlandet, og flertallet ser reisestipendet som en viktig forutsetning for å nå dette målet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går sterkt imot Regjeringens forslag om å avvikle ordningen med reisestipend for studenter. Dette vil ramme ca. 70 000 studenter, og spesielt studenter bosatt i distriktene som har store reisekostnader. Disse medlemmer mener en slik omlegging vil svekke studenters mulighet til å ta høyere utdanning. Reisestipendet er et viktig bidrag til å sikre lik rett til utdanning, uavhengig av geografiske forhold. En avvikling av reisestipendet bryter også med målsetningen om å øke studentutvekslingen mellom de nordiske land.

Disse medlemmer registrerer at forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer at reisestipendet videreføres med 70 mill. kroner. Imidlertid utgjør provenyvirkningen av en full videreføring om lag 83 mill. kroner. Forliket innebærer at studentene vil bli påført en reduksjon i reisestipendet, eller at færre vil få tildelt reisestipend i 2003 sammenlignet med inneværende år.

Disse medlemmer foreslår å legge inn 83 mill. kroner for å sikre reisestipendet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.

Avskrivning (post 73)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at departementet foreslår å avvikle ordningen med avskriving av studielån ved gjennomført høyere utdanning. Selv om kvalitetsreformen innebærer et kortere studieløp og studiefinansieringen er forbedret, inneholder avskrivingsordningen etter disse medlemmers mening viktige incentiver. Muligheten for å få avskrevet deler av studielånet etter avlagt eksamen vil stimulere studenter til å velge høyere grads studier, og vil bidra til å øke gjennomføringsgraden blant de studentene som har påbegynt en høyere grad. På denne bakgrunn går disse medlemmer inn for at ordningen med avskriving av studielån opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 gi en vurdering av avskrivningsreglene for høyere grads studier.

ANSA (post 75)

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, ønsker å fremholde den innsatsen som gjøres av ANSA (Association of norwegian students abroad) for å veilede norske utenlandsstudenter. Det har lenge vært et stort behov for å styrke ANSAs kapasitet på rådgiversiden. Siden 1964, da ANSA sist fikk innvilget midler til en studentrådgiver, er antallet norske studenter i utlandet nesten femdoblet.

Flertallet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) og foreslår å øke post 75 med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen henviser til sin generelle merknad.