Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslagene
i rammeområde 4 slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2003-2004),
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 11 (2003-2004). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet.
På statsbudsjettet for 2004 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 | | St.prp. nr. 1
med Tillegg nr. 7 |
Utgifter i hele kroner |
Utenriksdepartementet |
100 | | Utenriksdepartementet
(jf. kap. 3100) | 378 312
000 | | 378 312
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 338 564 000 | | 338 564 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 6 772 000 | | 6 772 000 |
| 70 | Erstatning av skader på utenlandske
ambassader | 725 000 | | 725 000 |
| 71 | Diverse tilskudd | 32 251 000 | | 32 251 000 |
101 | | Utenriksstasjonene
(jf. kap. 3101) | 779 228
000 | | 779 228
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 764 224 000 | | 764 224 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 14 880 000 | | 14 880 000 |
| 70 | Hjelp til norske borgere
i utlandet som ikke er sjømenn | 124 000 | | 124 000 |
102 | | Særavtale
i utenrikstjenesten | 135 224
000 | | 135 224
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 135 224 000 | | 135 224 000 |
103 | | Regjeringens
fellesbevilgning for representasjon | 7 145
000 | | 7 145
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 7 145 000 | | 7 145 000 |
104 | | Kongefamiliens
offisielle reiser til utlandet | 8 525
000 | | 8 525
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 8 525 000 | | 8 525 000 |
115 | | Presse-,
kultur- og informasjonsformål | 57 840
000 | | 57 840
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 20 271 000 | | 20 271 000 |
| 70 | Tilskudd til
presse, kultur- og informasjonsformål,
kan overføres | 37 569 000 | | 37 569 000 |
116 | | Deltaking
i internasjonale organisasjoner | 1 149
093 000 | | 1 149
093 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 751 093 000 | | 751 093 000 |
| 71 | Finansieringsordningen
under EØS-avtalen, kan overføres | 298 000 000 | | 298 000 000 |
| 72 | Finansieringsordningen
i det utvidede EØS, kan overføres | 50 000 000 | | 50 000 000 |
| 73 | Norsk finansieringsordning
i det utvidede EØS, kan overføres | 50 000 000 | | 50 000 000 |
140 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | 160 741
000 | | 204 441
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 160 741 000 | | 204 441 000 |
141 | | Direktoratet
for utviklingssamarbeid (NORAD) | 182 127
000 | | 147 527
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 182 127 000 | | 147 527 000 |
142 | | NORADs
administrasjon av utenriksstasjonene | 206 610
000 | | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 203 110 000 | | 0 |
| 42 | Krise- og evakueringstiltak, kan overføres | 1 500 000 | | 0 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 2 000 000 | | 0 |
143 | | Utenriksstasjonene | 130 522
000 | | 378 532
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 130 522 000 | | 365 032 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 0 | | 13 500 000 |
150 | | Bistand
til Afrika | 1 853
000 000 | | 1 853
000 000 |
| 70 | Malawi, kan
overføres | 100 000 000 | | 100 000 000 |
| 71 | Mosambik, kan
overføres | 210 000 000 | | 210 000 000 |
| 72 | Tanzania, kan
overføres | 250 000 000 | | 250 000 000 |
| 73 | Uganda, kan
overføres | 140 000 000 | | 140 000 000 |
| 74 | Zambia, kan
overføres | 150 000 000 | | 150 000 000 |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika, kan overføres | 978 000 000 | | 978 000 000 |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | 25 000 000 | | 25 000 000 |
151 | | Bistand
til Asia | 544 000
000 | | 544 000
000 |
| 70 | Bangladesh, kan overføres | 80 000 000 | | 80 000 000 |
| 71 | Nepal, kan
overføres | 65 000 000 | | 65 000 000 |
| 78 | Regionbevilgning for Asia, kan overføres | 365 000 000 | | 365 000 000 |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | 34 000 000 | | 34 000 000 |
152 | | Bistand
til Midtøsten. | 150 500
000 | | 150 500
000 |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres | 150 500 000 | | 150 500 000 |
153 | | Bistand
til Mellom-Amerika | 137 000
000 | | 137 000
000 |
| 78 | Regionbevilgning for Mellom-Amerika, kan overføres | 135 000 000 | | 135 000 000 |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | 2 000 000 | | 2 000 000 |
160 | | Sivilt
samfunn og demokratiutvikling | 1 322
500 000 | | 1 322
500 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 18 500 000 | | 18 500 000 |
| 50 | Fredskorpset | 135 000 000 | | 135 000 000 |
| 70 | Sivilt samfunn, kan overføres | 903 000 000 | | 903 000 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoners opplysningsarbeid,
kan overføres | 66 000 000 | | 66 000 000 |
| 72 | Demokratistøtte/partier
og media, kan overføres | 10 000 000 | | 10 000 000 |
| 73 | Kultur, kan
overføres | 80 000 000 | | 80 000 000 |
| 75 | Internasjonale organisasjoner
og nettverk, kan overføres | 110 000 000 | | 110 000 000 |
161 | | Næringsutvikling
(jf. kap. 3161) | 405 750
000 | | 405 750
000 |
| 70 | Nærings- og handelstiltak, kan overføres | 77 000 000 | | 77 000 000 |
| 72 | Finansieringsordning for
utviklingstiltak, kan overføres | 150 000 000 | | 150 000 000 |
| 73 | Institusjonsutvikling i
utviklingsland, kan overføres | 35 000 000 | | 35 000 000 |
| 75 | NORFUND - tapsavsetting
| 143 750 000 | | 143 750 000 |
162 | | Overgangsbistand
(gap) | 450 000
000 | | 450 000
000 |
| 70 | Overgangsbistand (gap), kan overføres | 450 000 000 | | 450 000 000 |
163 | | Nødhjelp,
humanitær bistand og menneskerettigheter | 1 471
500 000 | | 1 471
500 000 |
| 70 | Naturkatastrofer, kan overføres | 220 000 000 | | 220 000 000 |
| 71 | Humanitær
bistand og menneskerettigheter, kan overføres | 1 251 500
000 | | 1 251 500
000 |
164 | | Fred,
forsoning og demokrati | 1 222
100 000 | | 1 222
100 000 |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres | 298 400 000 | | 298 400 000 |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres | 922 000 000 | | 922 000 000 |
| 72 | Utvikling og nedrustning, kan overføres | 1 700 000 | | 1 700 000 |
165 | | Forskning,
kompetanseheving og evaluering | 357 500
000 | | 357 500
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 97 500 000 | | 97 500 000 |
| 70 | Forskning og høyere
utdanning, kan overføres | 260 000 000 | | 260 000 000 |
166 | | Tilskudd
til ymse tiltak | 133 800
000 | | 83 300
000 |
| 70 | Ymse tilskudd, kan overføres | 78 100 000 | | 27 600 000 |
| 71 | Internasjonale prosesser
og konvensjoner mv., kan overføres | 55 700 000 | | 55 700 000 |
167 | | Flyktningetiltak
i Norge, godkjent som utviklings-
hjelp (ODA) | 805 800
000 | | 805 800
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 805 800 000 | | 805 800 000 |
170 | | FN-organisasjoner
mv. | 3 332
400 000 | | 3 332
400 000 |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP)
| 703 000 000 | | 703 000 000 |
| 71 | FNs befolkningsprogram
(UNFPA) | 230 000 000 | | 230 000 000 |
| 72 | FNs barnefond (UNICEF)
| 327 000 000 | | 327 000 000 |
| 73 | Verdens matvareprogram
(WFP), kan overføres | 205 000 000 | | 205 000 000 |
| 74 | FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR) | 170 000 000 | | 170 000 000 |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske
flyktninger (UNRWA) | 100 000 000 | | 100 000 000 |
| 76 | Tilleggsmidler via FN-systemet
mv., kan overføres | 906 200 000 | | 906 200 000 |
| 77 | FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres | 115 000 000 | | 115 000 000 |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner
mv.. | 96 200 000 | | 96 200 000 |
| 79 | Eksperter, junioreksperter
og FNs fredskorps, kan overføres | 45 000 000 | | 45 000 000 |
| 80 | Bidrag til globale fond, kan overføres | 350 000 000 | | 350 000 000 |
| 81 | Tilskudd til internasjonal
landbruksforskning, kan overføres | 85 000 000 | | 85 000 000 |
171 | | Multilaterale
finansinstitusjoner | 1 468
500 000 | | 1 468
500 000 |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | 584 000 000 | | 584 000 000 |
| 71 | Regionale banker og fond, kan overføres | 564 000 000 | | 564 000 000 |
| 72 | Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres | 320 500 000 | | 320 500 000 |
172 | | Gjeldslette | 350 000
000 | | 350 000
000 |
| 70 | Gjeldslettetiltak, kan overføres | 350 000 000 | | 350 000 000 |
197 | | Bistand
til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak | 267 908
000 | | 267 908
000 |
| 70 | Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen
for søkerlandene til EU, kan overføres | 235 792 000 | | 235 792 000 |
| 76 | Tilskudd til internasjonale
klima- og miljøtiltak, kan overføres | 32 116 000 | | 32 116 000 |
Justis- og politidepartementet |
480 | | Svalbardbudsjettet | 119 213
000 | | 119 213
000 |
| 50 | Tilskudd | 119 213 000 | | 119 213 000 |
Miljøverndepartementet |
1471 | | Norsk
Polarinstitutt (jf. kap. 4471) | 120 320
000 | | 120 320
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 105 822 000 | | 105 822 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 14 000 000 | | 14 000 000 |
| 50 | Stipend | 498 000 | | 498 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 4 | 17
707 158 000 | | 17
707 158 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3101 | | Utenriksstasjonene
(jf. kap. 101) | 27 963
000 | | 27 963
000 |
| 1 | Gebyrer | 9 220 000 | | 9 220 000 |
| 2 | Gebyrer - utlendingssaker
| 14 300 000 | | 14 300 000 |
| 4 | Leieinntekter | 1 743 000 | | 1 743 000 |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger
mv. | 2 700 000 | | 2 700 000 |
3161 | | Tilbakeføringer
i samarbeid med næringslivet
(jf. kap. 161) | 50 000 | | 50 000 |
| 70 | Tilbakeføringer
av støtte | 50 000 | | 50 000 |
4471 | | Norsk
Polarinstitutt (jf. kap. 1471) | 34 593
000 | | 34 593
000 |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter
| 17 299 000 | | 17 299 000 |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting
| 17 294 000 | | 17 294 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 4 | 62
606 000 | | 62
606 000 |
| | Netto
rammeområde 4 | 17 644
552 000 | | 17 644
552 000 |
Regjeringen foreslår i proposisjonen
at det for 2004 bevilges 2 515 727 000 kroner til programområde
02, Utenriksforvaltning, mot 2 347 400 000 kroner i saldert budsjett
for 2003.
Under programkategori 02.00 Administrasjon av Utenrikstjenesten
foreslås en reduksjon på 3,4 pst. i forhold til
saldert budsjett i 2003, mens det under programkategori 02.10 Utenriksformål
legges opp til en økning på 21,6 pst.
Økningen i bevilgningsforslaget har årsak
i flere forhold.
Ved Kronprinsregentens resolusjon 4. juli 2003
ble det besluttet å undertegne en avtale med EU om to nye finansieringsordninger
i forbindelse med EØS-avtalen. Den finansielle ramme for
de nye ordningene er henholdsvis om lag 4,7 mrd. kroner over en
femårsperiode for Finansieringsordningen i det utvidede
EØS og 941 mill. kroner over en femårsperiode
for Den norske finansieringsordningen under EØS. Støtten
skal i sin helhet ytes i form av bistand. Det redegjøres
nærmere for ordningene i proposisjonen. Dessuten foreslås
en økning i bevilgningen for 2004 over den eksisterende
låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen.
Det legges ellers opp til en økning
i tilskuddet til enkelte internasjonale organisasjoner som mottar
støtte under Programområde 02, som Nordisk Ministerråd
og EFTA/EFTA-organer.
Forslaget om bevilgningsøkning har
ellers sammenheng med pris, valuta - og lønnsjusteringer.
Den foreslåtte reduksjon i bevilgningen
til utenriksadministrasjonen har bl.a. sammenheng med reduserte
driftsutgifter knyttet til at antallet fagstasjoner ble noe redusert
i 2003, samt pris, valuta- og lønnsjusteringer.
Det understrekes i proposisjonen at arbeidet
for internasjonal fred og sikkerhet, særlig gjennom å styrke samarbeidet
i FN, vil stå sentralt også i 2004. Regjeringen
støtter aktivt arbeidet med reform av FN-systemet.
Regjeringen understreker at Norges forsvar og sikkerhet
også i fremtiden vil være forankret i NATO. Det
vises til at de allierte er i ferd med å tilpasse NATO til å møte
de utfordringene som internasjonal terrorisme og spredningen av
masseødeleggelsesvåpen representerer. Fra norsk
side legges det vekt på at EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk
skal være et supplement til samarbeidet i NATO, og at Alliansen
forblir det sentrale sikkerhetspolitiske instrument i det euroatlantiske
området.
Forholdet til Europa og EU har høy
prioritet. For Norge vil videreutvikling av Den europeiske union
og forholdet mellom EU og USA være av sentral betydning.
Det legges vekt på å føre en aktiv og
målrettet europapolitikk for å fremme norske interesser
i Europa og bidra til felles løsninger på felles
europeiske utfordringer. Med enighet med EU om å utvide
EØS til å omfatte også nye medlemsland
i EU fra 1. mai 2004 er norsk næringsliv sikret like konkurransevilkår
i et utvidet indre marked. Samlet sett vil EU- og EØS-utvidelsen
likevel gjøre det mer krevende å ivareta norske
interesser. Det legges derfor vekt på å føre
en aktiv og målrettet politikk overfor EU, hvor eksisterende avtaler
og ordninger utnyttes til fulle.
Videreføring av samarbeidet med Russland, utvidelse
av det regionale samarbeidet i nordområdene, styrking av
det multilaterale handelssystemet samt intensivering av arbeidet
innen presse-, kultur- og informasjonsspørsmål
vil være viktige satsingsområder også i
2004.
Under programområdet 03 Internasjonal
bistand foreslås for 2004 bevilget 15 025 600 000 kroner
til ODA-godkjent bistand. Dette innebærer en økning
på 633 000 000 kroner fra 2003. Bevilgningsforslaget tilsvarer
0,94 pst. av BNI-anslaget for 2004, en opptrapping fra 0,93 pst.
i 2003. Regjeringen fastholder målet om en opptrapping
av bistanden til 1 pst. av BNI.
Under programområde 03, programkategori
03.50 Øvrig bistand, er det i tillegg foreslått
bevilget 267 908 000 kroner, mot 360 500 000 kroner i saldert budsjett
i 2003.
I budsjettproposisjonen understrekes at FNs
globale utviklingsmål og Regjeringens handlingsplan for bekjempelse
av fattigdom i sør legger grunnlaget for en helhetlig norsk
utviklingspolitikk med kampen mot fattigdom i sentrum. Regjeringen
ser det som en overordnet utfordring å bidra til en klarere
sammenheng og bedre samsvar mellom de internasjonale utviklingsmålene
og rammeverket for utvikling. Det legges for øvrig vekt
på at norsk innsats må støtte opp om
utviklingslandenes egne strategier for fattigdomsbekjempelse.
Når det gjelder satsingsområdene
for norsk bistand, fremgår det av proposisjonen at bistand
til utdanning vil bli trappet opp, og skal utgjøre 15 pst.
av bistandsbudsjettet i 2005. HIV/AIDS-satsingen styrkes
og arbeidet innenfor helse opprettholdes på samme høye nivå.
Strategien for næringsutvikling i sør følges
opp, og det legges opp til økt innsats innenfor landbruk.
Det bebudes en handlingsplan for landbruksutvikling, som vil bli
omtalt for Stortinget på egnet måte. Også innsatsen
knyttet til godt styresett, bærekraftig utvikling og miljø,
likestilling og kvinners rettigheter, fredsbygging og humanitær
bistand vil stå sentralt i 2004.
Regjeringen presenterer i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2003-2004) et opplegg for modernisering
av hele bistandsforvaltningen. Det vises bl.a. til de omfattende
endringer som har funnet sted i internasjonal utviklingspolitikk
over noe tid, og som skaper behov for omlegginger i bistandsadministrasjonen
for å sikre effektivitet og kvalitet. Regjeringen legger
derfor opp til følgende organisatoriske endringer:
Større delegering og desentralisering
til utestasjonene, samling av land- og regionkompetanse i Utenriksdepartementet,
samling av politikkutforming, strategi- og informasjonsarbeid i
Utenriksdepartementet, samling av kunnskapsforvaltning i NORAD,
etablering av enhet for evaluering og kvalitetssikring i NORAD,
samling av forvaltningen av søknadsbaserte ordninger for
bl.a. frivillige organisasjoner i NORAD og samling av det administrative
ansvaret for alle utenriksstasjoner i Utenriksdepartementet. Dette
innebærer at NORAD opprettholdes som uavhengig direktorat, men
med endret mandat.
De foreslåtte endringer i ansvarsfordelingen
medfører at ca. 70 årsverk overføres
fra NORAD til Utenriksdepartementet. Samtidig foreslås
en overføring av ca. 10 årsverk fra Utenriksdepartementet
til NORAD, samt en frigjøring av om lag 10 årsverk
i Utenriksdepartementet i forbindelse med forslaget om samling av kunnskapsforvaltning
og søknadsbaserte ordninger, samt etablering av en enhet
for evaluering og kvalitetssikring i NORAD. Videre tas det sikte
på å styrke bemanningen ved de ambassader som
arbeider med bistandsspørsmål med ca. 30-35 årsverk.
Det tas sikte på at gjennomføring
av omorganiseringen starter opp i januar 2004. De budsjettmessige
konsekvenser av reformen vil bli dekket innenfor rammen av utviklingsbudsjettet.
Fra Justisdepartementet er det bare kategori
06.80, kap. 480 Svalbardbudsjettet, som faller inn under rammeområde
4.
Bevilgningen over statsbudsjettet under denne
kategorien og dette kapitlet skal dekke det forventede underskudd
på Svalbardbudsjettet. I Svalbardbudsjettet for 2004 er
det foreslått 169 453 000 kroner i utgifter og 50 240 000
kroner i inntekter. Differansen (og dermed bevilgningsforslaget)
blir 119 213 000 kroner, mot 112 227 000 kroner i saldert budsjett
for 2003, noe som innebærer en økning på 6,2
pst. Den foreslåtte bevilgningen er en videreføring
av saldert budsjett for 2003, justert for prisomregning. Det er
i tillegg foreslått å øke bevilgningen
i forbindelse med en ny helikopteravtale for Sysselmannen, samt
husleiekostnader som følge av oppgradering av Svalbard
kirke og tankanleggene på Bjørnøya og
Hopen.
Artikkel 8 i traktaten om Spitsbergen av 9.
februar 1920 (Svalbardtraktaten) legger begrensninger på adgangen
til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard,
og på anvendelsen av disse. Dette er bakgrunnen for at
det er opprettet et eget Svalbardbudsjett og for at det lages en
egen innstilling om Svalbardbudsjettet, jf. Budsjett-innst. S. nr.
14 (2003-2004).
Fra Miljøverndepartementet inngår
kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, inntekter og kap. 4471 Norsk Polarinstitutt,
utgifter i rammeområde 4.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg
og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Mette Korsrud,
Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes,
fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen,
fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug
Haga, har ved Stortingets vedtak 9. oktober 2003 fått
tildelt kapitler under rammeområde 4 Utenriks (jf. Innst.
S. nr. 2 (2003-2004)). Ved vedtak 26. november 2003 er netto utgiftsramme
for rammeområde 4 fastsatt til 17 614 552 000 kroner (jf.
Budsjett-innst. S. I (2003-2004)). Det framsatte bevilgningsforslag
i innstillingen bygger på disse vedtakene om rammens størrelse,
jf. Stortingets forretningsorden.
Når det gjelder de budsjettkapitler
og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader,
har komiteen ingen merknader til disse og slutter
seg til St.prp. nr. 1 (2003-2004), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2003-2004)
og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett, og til merknadene i finansinnstillingen.
Disse medlemmer har merket seg
at bevilgningen til ODA-godkjent bistand er foreslått økt
til 15,03 mrd. kroner, og at dette utgjør 0,94 pst. av
BNI. Disse medlemmer slutter seg til denne rammen. Disse medlemmer har
noen endringer på innretningen av budsjettet. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II i Sem-erklæringen
har som mål å nå et bistandsnivå på 1
pst. av BNI innen utgangen av 2005. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets program for 2001-2005, hvor det står:
"Arbeiderpartiet vil holde fast ved målet
om at Norge skal trappe opp vår ODA-baserte (Official Development
Aid) bistand til en prosent av bruttonasjonalinntekten i løpet
av stortingsperioden".
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II foreslår å redusere bevilgningen
til bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak
kraftig i 2004. Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1 (2003-2004) hvor det står:
"Det russiske helsevesenet har en meget stor utfordring
med å få kontroll over spredningen av HIV/AIDS
og tuberkulose".
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å bekjempe disse sykdommene, og ønsker å bedre helsesituasjonen
i området. Disse medlemmer øker
derfor kap. 197 post 70 med 20 mill. kroner mer enn det Regjeringen
foreslår i hovedsak til helserelaterte prosjekt.
Disse medlemmer viser til viktigheten
av å bekjempe nød, lidelse og sykdom i den tredje
verden. Disse medlemmer mener at Gavi er en svært
målrettet metode for å bekjempe sykdom, og viser
til at vaksinealliansen GAVI vil bidra til at
– 80 pst.
av alle land vil i det minste ha oppnådd 80 pst. dekning
av befolkningen med rutinevaksiner i alle distrikt innen 2005,
– verden vil være poliofri
innen 2005,
– hepatittvaksine er introdusert
i alle land innen 2007.
Disse medlemmer viser til at
fullvaksinasjon av ett barn koster i overkant av 200 kroner, og
at man vil forhindre sykdom i verdens fattige land ved å styrke Gavi. Disse medlemmer ønsker
derfor å styrke Gavi utover de 200 mill. kroner foreslått
av Regjeringen med 100 mill. kroner til kap. 170 post 80, slik at
det samlede årlige bidraget blir 300 mill. kroner. Disse medlemmer mener
at Norge skal forplikte seg til støtte på dette
nivået i en ny femårsperiode.
Disse medlemmer viser til at
Det globale fondet for bekjempelse av AIDS, tuberkulose og malaria (GFATM)
representerer en ekstra finansieringsmekanisme for bekjempelse av
de nevnte sykdommer, som er tre av de viktigste fattigdomsrelaterte
sykdommene i verden. Disse medlemmer ønsker å styrke
dette arbeidet, og foreslår derfor å øke
kap. 170 post 80 med ytterligere 10 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer viser til FNs
tusenårsmål som manifesterer en global politisk
forpliktelse til å halvere andelen mennesker som lever
i eksterm fattigdom innen 2015. Disse medlemmer mener
at valget av president Lula gir forhåpninger om at Brasil
kan spille en nøkkelrolle i å styrke den globale
utviklingspolitiske enighet som er nødvendig dersom vi
skal ha håp om å nå tusenårsmålene. Disse
medlemmer mener derfor at Norge bør styrke det
utviklingspolitiske samarbeidet med Brasil med fokus på gjensidig kunnskapsutvikling
og styrket kapasitet i kampen mot fattigdom. Disse medlemmer mener
at det konkret bør legges vekt på bl.a.:
– tiltak
mot HIV/AIDS, (og eventuelt målrettet mot gatebarna),
– kapasitetsutvikling i forbindelse
med internasjonale handelsforhandlinger som f.eks. samarbeid i WTO,
– tilskudd til forskning og kompetanseutvikling relatert
til fattigdomsreduksjon, sosiale standarder og arbeidstakeres rettigheter
i en globalisert økonomi.
Disse medlemmer mener dette bør
skje innenfor en ramme på 40 mill. kroner.
Som en følge av endringene foreslått
over, vil disse medlemmer omfordele slik:
Økninger:
Formål | Beløp | Kapittel og post |
GAVI | Økning: 100 mill.
kroner | Kap. 170 post 80 øremerket
GAVI |
GFATM | Økning: 10 mill.
kroner | Kap. 170 post 80 øremerket GAFTM |
Russland - helseformål | Økning: 20 mill.
kroner | Kap. 197 post 70 |
Tiltak HIV/AIDS,
gatebarn etc. i Brasil | 10 mill. kroner dekkes
innenfor foreslått bevilgning | Kap. 160 post 70 |
Kompetansesamarbeid og
-utvikling: UNDPs senter for fattigdomsreduksjon, Brasil | Økning: 5 mill.
kroner | Kap. 170 post 70 |
Støtte
til kapasitetsutvikling for deltakelse
i internasjonale handelsforhandlinger og -samarbeid i WTO og UNCTAD | Økning:
10 mill. kroner | Kap. 170 post
76 |
Tiltak for å støtte
samarbeid innen næringsutvikling og handel | 10 mill dekkes innenfor
foreslått bevilgning | Kap. 161 post 70/73 |
Tilskudd til forskning
og kompetanseutvikling relatert til sosiale standarder
og arbeidstakeres rettigheter i en globalisert økonomi | Økning: 5 mill.
kroner | Kap. 165 post 70 |
Reduksjoner:
Kap. 171 post 71: Regionale
banker og fond | Reduseres med 35 mill.
kroner |
Kap. 162 post 70: GAP | Reduseres med 35 mill.
kroner |
Kap. 163 post 71: Humanitær
bistand og MR | Reduseres med 35 mill.
kroner |
Kap. 166 post 70: Ymse | Reduseres med 10 mill.
kroner |
Kap. 171 post 72: Samfinansiering
via finansinstitusjoner | Reduseres med 10 mill.
kroner |
Kap. 170 post 73: WFP | Reduseres med 5 mill. kroner |
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett under rammeområde 4, og viser til at Arbeiderpartiet ønsket å styrke
dette rammeområdet med 24,5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av et sterkt regionalt perspektiv på den politiske, sosiale
og økonomiske utviklingen i vårt utviklingssamarbeid.
Den Afrikanske Union og NEPAD bør være blant Norges
sentrale samarbeidspartnere. Disse medlemmer mener
at humanitær innsats, langsiktig utviklingsbistand
og samarbeid innen handel og kompetanseutvikling er deler som bør
henge sammen i en helhetlig utviklingspolitisk tenkning. Det er
etter disse medlemmers mening grunn
til å styrke et slikt helhetlig, regionalt perspektiv på vår
samlede innsats i Afrika.
Disse medlemmer viser til den
positive utviklingen i Sudan, reetableringen av støtte
til Kenya. Disse medlemmer mener at Norges langvarige utviklingssamarbeid
med landene på Afrikas horn og i Øst-Afrika peker
i retning av et forsterket engasjement i denne delen av Afrika.
Det vil etter disse medlemmers mening være
formålstjenlig med en mer helhetlig politisk strategi for
Norges samarbeid med disse landene, hvor de ulike målsettinger
og virkemidler ses i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti deler Samarbeidsregjeringens verdigrunnlag
og ønske om å intensivere arbeidet for en verden
basert på internasjonalt samarbeid, folkeretten og frihet
fra nød og ufred. Dette verdigrunnlaget reflekteres i den
sterke støtten til FN, engasjementet i fredsprosesser,
arbeidet for menneskerettighetene, omfattende humanitær
innsats og betydelig bistand til fattige land. Regjeringen fører en
utviklingspolitikk med fattigdomsbekjempelse i sentrum. Disse
medlemmer er derfor positive til at Regjeringen også i år
legger opp til en økning av bistandsbudsjettet. I budsjettfremlegget økes
bistanden fra 0,93 pst. til 0,94 pst. av BNI, en økning
som tilsvarer 633,4 mill. kroner. Denne økningen er i tråd med
Regjeringens plan om å nå et bistandsnivå på 1 pst.
av BNI. Disse medlemmer er tilfreds med Regjeringens
målsetting om at minst 40 pst. av bistanden skal gå til
de minst utviklede landene (MUL).
Disse medlemmer støtter
Regjeringens helhetlige tilnærming til utviklingspolitikken. Disse medlemmer er
kjent med at en helhetlig tilnærming innebærer
endringer som forplikter både fattige og rike land til
betydelige reformer. Slike reformer vil omfatte endringer i det
globale rammeverket for handel, gjeld og investeringer, det vil
omfatte godt styresett i utviklingsland, mer og bedre
bistand fra OECD-land, og også mobilisering og styrking
av privat sektor og sivilt samfunn.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen følger opp strategien "Utdanning som jobb
nr. 1", og at det for 2004 legges opp til en økning av
satsingen på utdanning med om lag 200 mill. kroner. Disse medlemmer støtter
prioriteringen om at mer enn halvparten av disse pengene skal gå til
UNICEFs utdanningsprogram for jenter. Disse medlemmer mener
dette er en riktig prioritering. Fortsatt mangler 123 millioner
barn grunnutdanning, og flertallet av disse er jenter. Foruten den
nytte og verdi utdanning gir hvert enkelt menneske, betraktes utdanning
av jenter og kvinner, også fra et samfunnsøkonomisk
ståsted, som den mest effektive investering i fattige land.
Disse medlemmer er bekymret for
spredningen av HIV/AIDS, og mener omfanget av epidemien krever
et særskilt internasjonalt løft. I enkelte hardt rammede
land har epidemien satt utviklingen flere tiår tilbake.
Tusenårsmålene vil ikke kunne nås om
vi ikke stanser epidemiens spredning. Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens fortsatt aktive innsats i å bekjempe
AIDS-epidemien. Disse medlemmer støtter
videre Regjeringens målsetting om å styrke innsatsen
for bedre og rimeligere behandlingstilbud for HIV-smittede og AIDS-syke.
I budsjettet for 2004 legges det opp en økt satsing til
kampen mot HIV/AIDS, herunder en økning på 30
mill. kroner gjennom multilaterale kanaler. Disse medlemmer støtter
også den betydelige satsingen på det globale vaksineprogrammet
(GAVI), og mener det er en målrettet metode å bekjempe
sykdom på. Disse medlemmer mener Norge aktivt
må bidra til at programmet evalueres i forbindelse med
at den første femårsperioden løper ut.
Disse medlemmer understreker
sammenhengen mellom kampen mot fattigdom og arbeidet for en bærekraftig
utvikling. Disse medlemmer er fornøyd med
at Regjeringen følger opp toppmøtet om bærekraftig
utvikling i Johannesburg, og at en styrking av miljøforvaltningen
i våre samarbeidsland gis særlig prioritet.
Disse medlemmer understreker
den viktige rollen norske frivillige aktører spiller i
utøvelsen av norsk utenrikspolitikk, særlig i
utviklingspolitikken. Disse medlemmer støtter
et utstrakt samarbeid med de norske frivillige organisasjonene også i
2004.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til modernisering av bistandsforvaltningen,
slik det fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr.7 (2003-2004)
med de konsekvenser omleggingen pr. 1. januar 2004 har for omdisponering
mellom ulike budsjettposter, og innenfor den samme rammen av utviklingsbudsjettet.
Disse medlemmer er kjent med
at programområdet 03 i budsjettproposisjonen for 2004 er
utarbeidet med sikte på bedre å klargjøre
mål og resultatrapporteringen på overordnet nivå så vel
som på bevilgningsnivå. Disse medlemmer mener
denne omleggingen har vært nyttig i forhold til mål
og resultatrapportering. Omleggingen har bidratt til å synliggjøre
politiske prioriteringer, og gjort det enklere å se hva
midler under den enkelte bevilgning brukes til.
Disse medlemmer mener krig og
konflikter hindrer fremgang i kampen mot fattigdom, og er tilfreds med
at bevilgningene til fredsarbeid og demokratibygging vil øke
med over 50 mill. kroner i budsjettet for 2004. Disse medlemmer er
også positive til Norges sterke engasjement i fredsprosesser,
bl.a. på Sri Lanka, i Sudan og i Midtøsten.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens brede tilnærming til atomsikkerhetssamarbeidet
med Russland. Disse medlemmer er tilfreds med at
arbeidet med atomsikkerhet og radioaktiv forurensning i Russland
og andre sentraleuropeiske stater vil fortsette på et høyt
nivå. Disse medlemmer har merket seg at prosjektstøtten
til Russland i 2004 vil beløpe seg til om lag 97 mill.
kroner. Disse medlemmer er tilfreds med at helse
er et satsingsområde, med vekt på bekjempelse
av smittsomme sykdommer som tuberkulose og HIV/AIDS.
Disse medlemmer ønsker
at Norge skal være en pådriver for å finne
globale løsninger på internasjonale problemer
innenfor et multilateralt rammeverk, med FN som viktigste samarbeidsforum. Disse
medlemmer støtter Regjeringens vektlegging av å styrke FN
og FNs ressursgrunnlag, og den rolle FN spiller i utviklingen av
felles mål og en helhetlig tilnærming til de store
globale utfordringene. Disse medlemmer støtter
generalsekretær Kofi Annans arbeid med å styrke
og reformere FN.
Disse medlemmer mener Norges
forsvar og sikkerhet også i fremtiden bør være
forankret i NATO. De allierte er i ferd med å tilpasse
NATO til utfordringene fra internasjonal terrorisme og spredning
av masseødeleggelsesvåpen. Disse
medlemmer mener NATOs utvidelse som ventes fullført
innen mai 2004, er et vesentlig bidrag til alt europeisk samarbeid, stabilitet
og sikkerhet. Disse medlemmer mener EUs felles sikkerhets-
og forsvarspolitikk skal være et supplement til samarbeidet
i NATO.
Disse medlemmer mener EUs utvidelse
i 2004 er positiv for Europas fremtid, og at en utvidelse av EU og
av EØS vil kunne gi store muligheter for norsk næringsliv. Disse
medlemmer ser samtidig at det representerer en utfordring
for Norge, og at det vil bli enda viktigere å utnytte eksisterende
avtaler og ordninger til fulle. Disse medlemmer viser
til at Samarbeidsregjeringen vil føre en aktiv europapolitikk
på grunnlag av EØS-avtalen og andre samarbeidsavtaler med
EU i våre nærområder, samt OSSE og Europarådet.
Disse medlemmer understreker
betydningen av aktiv norsk deltagelse for å fremme norske
interesser i den pågående forhandlingsrunden til
Verdens handelsorganisasjon (WTO). Disse medlemmer støtter Regjeringens
arbeid for å sikre bedre markedsadgang for norske eksportnæringer,
herunder fisk. Disse medlemmer gir også sin
tilslutning til arbeidet som gjøres for å sikre
norske interesser i landbruksforhandlingene. Samtidig ser disse
medlemmer viktigheten av å sikre bedre internasjonale
handelsbetingelser for utviklingsland.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at norsk utenrikspolitikk har et hovedansvar i å sikre
norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid,
med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest
mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Disse
medlemmer mener Norge fortsatt må sette kampen
mot internasjonal terror høyt på sin dagsorden
og i sine prioriteringer.
Disse medlemmer vil henvise til
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som har en reduksjon
på ramme 4 med over 6,3 mrd. kroner, primært knyttet
til utviklingshjelp. Disse medlemmer viser i den
vedlagte tabell de kapitler og poster hvor disse medlemmer foretar
endringer i vårt primære alternativ. Disse
medlemmer viser til både sitt alternative statsbudsjett
og merknader i denne innstillingen for begrunnelse for de endringer
som er gjort i disse medlemmers primære
budsjettforslag.
Utgifter rammeområde
4
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1
med Tillegg 1-11 | Fremskrittspartiet (2004) |
100 | | Utenriksdepartementet
(jf. kap. 3100) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 338 564 000 | -30 000 000 |
| 71 | Diverse tilskudd | 32 251 000 | -5 000 000 |
116 | | Deltaking
i internasjonale organisasjoner | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 751 093 000 | -280 000 000 |
140 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 204 441 000 | -70 000 000 |
141 | | Direktoratet
for utviklingssamarbeid (NORAD) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 147 527 000 | -45 400 000 |
143 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av utenriksstasjonene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 365 032 000 | -70 000000 |
150 | | Bistand
til Afrika | | |
| 70 | Malawi | 100 000 000 | -90 000 000 |
| 71 | Mosambik | 210 000 000 | -200 000 000 |
| 72 | Tanzania | 250 000 000 | -240 000 000 |
| 73 | Uganda | 140 000 000 | -130 000 000 |
| 74 | Zambia | 150 000 000 | -140 000 000 |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika
| 978 000 000 | -778 000 000 |
151 | | Bistand
til Asia | | |
| 70 | Bangladesh | 80 000 000 | -70 000 000 |
| 71 | Nepal | 65 000 000 | -55 000 000 |
| 78 | Regionbevilgning for Asia
| 365 000 000 | -280 000 000 |
152 | | Bistand
til Midtøsten | | |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten
| 150 500 000 | -100 000 000 |
153 | | Bistand
til Mellom-Amerika | | |
| 78 | Regionbevilgning for Mellom-Amerika
| 135 000 000 | -100 000 000 |
160 | | Sivilt
samfunn og demokratiutvikling | | |
| 50 | Fredskorpset | 135 000 000 | -120 000 000 |
| 70 | Sivilt samfunn | 903 000 000 | -200 000 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organsisasjoners opplysningsarbeid | 66 000 000 | -40 000 000 |
| 72 | Demokratistøtte/partier
| 10 000 000 | -10 000 000 |
| 73 | Kultur | 80 000 000 | -75 000 000 |
| 75 | Internasjonale ikke-statlige
organisasjoner og nettverk | 110 000 000 | -4 000 000 |
161 | | Næringsutvikling
(jf kap. 3161) | | |
| 73 | Institusjonsutvikling i
utviklingsland | 35 000 000 | -15 000 000 |
162 | | Overgangsbidrag
(gap) | | |
| 70 | Overgangsbidrag (gap) | 450 000 000 | -150 000 000 |
163 | | Nødhjelp,
humanitær bistand og menneskerettigheter | | |
| 70 | Naturkatastrofer | 220.000.000 | +50 000 000 |
| 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter | 1 251 500 000 | +100 000 000 |
164 | | Fred,
forsoning og demokrati | | |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak
| 298 400 000 | -100 000 000 |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-godkjente OSSE-land | 922 000 000 | -500 000 000 |
165 | | Forskning,
kompetanseheving og evaluering | | |
| 70 | Forskning og høyere
utdanning | 260 000 000 | -100 000 000 |
167 | | Flyktningetiltak
i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 805 800 000 | -400 000 000 |
170 | | FN-organisasjoner
mv. | | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP)
| 703 000 000 | -400.000.000 |
| 71 | FNs befolkningsprogram
(UNFPA) | 230 000 000 | -80 000 000 |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske
flyktninger (UNRWA) | 100 000 000 | -50 000 000 |
| 76 | Tilleggsmidler via FN-systemet
mv. | 906 200 000 | -600 000 000 |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner
mv. | 96 200 000 | -50 000 000 |
| 79 | Eksperter, junioreksperter
og FNs fredskorps | 45 000 000 | -25 000 000 |
| 80 | Bidrag til globale fond
| 350 000 000 | +50 000 000 |
| 81 | Tilskudd til internasjonal
landbruksforskning | 85 000 000 | -20 000 000 |
171 | | Multilaterale
finansinstitusjoner | | |
| 70 | Verdensbanken | 584 000 000 | -350 000 000 |
| 71 | Regionale banker og fond
| 564 000 000 | -350 000 000 |
| 72 | Samfinansiering via finansinstitusjoner
| 320 500 000 | -200 000 000 |
172 | | Gjeldslette | | |
| 70 | Gjeldslettetiltak | 350 000 000 | +50 000 000 |
197 | | Bistand
til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak | | |
| 70 | Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen
for søkerlandene til EU | 235 792 000 | +10 000 000 |
| 76 | Tilskudd til internasjonale
klima- og miljøtiltak | 32 116 000 | -10 000 000 |
1471 | | Norsk
Polarinstitutt (jf. Kap. 4471) | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 105 822 000 | -5 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 4 | 14 716
738 000 (-8 439 338 000) | -6 227
400 000 |
Disse medlemmer tar til etterretning
at stortingsflertallet ønsker en langt høyere
bevilgningsramme. Disse medlemmer vil derfor i sitt
forslag forholde seg til den vedtatte ramme. For å kunne
bruke den store pengesummen som denne rammesummen inkluderer må disse
medlemmer foreta en del grep som er subsidiære, men som
allikevel viser hvordan disse medlemmer ønsker å prioritere,
gitt rammens størrelse.
Disse medlemmer mener norsk utenrikspolitikk i
større grad enn i dag må ivareta norske interesser knyttet
til næringslivet, disse medlemmer mener bl.a.
at kampen mot økende arbeidsledighet også må føres
i en aktiv utenrikspolitikk. Disse medlemmer mener
dette handler om å inkludere næringslivet i aktiviteter
som gjøres med norske midler i utlandet samtidig som det
må arbeides for å bedre betingelsene for norsk
industri og handel i forhold til omverdenen. Disse medlemmer er
opptatt av at Norge fokuserer enda sterkere på våre
offensive interesser i for eksempel havbruksnæringen i
forhandlinger i WTO og EØS-sammenheng, samt at vi gjennom
EFTA søker å få på plass flere
frihandelsavtaler.
Disse medlemmer mener Norge har
store utfordringer i sine nærområder, først
og fremst Russland og de baltiske statene. Utfordringene er store
i forhold til å bekjempe miljøproblemer, kamp
mot fattigdom, kamp mot HIV/AIDS og tuberkulose og sikre en
positiv næringsutvikling.
Disse medlemmer mener at FN må være åpent for
medlemskap for alle land, slik FN-pakten forutsetter, og at ingen
land skal utelukkes fra medlemskap i FN på grunn av sitt
styresett eller interne forhold. Disse medlemmer mener
at Taiwan fyller alle folkerettslige forutsetninger for å bli
ansett som en selvstendig stat, og landet må derfor kunne
bli medlem av FN.
Disse medlemmer mener at positiv
utvikling i u-landene først og fremst er avhengig av den
politikk som føres i u-landene. Disse medlemmer viser
til at de landene som makter å arbeide seg ut av fattigdom, vektlegger
respekt for menneskerettigheter, innføring av reelt demokrati
og markedsøkonomi. Videre mener disse medlemmer at
u-hjelp altfor ofte forsinker nødvendig reformarbeid i
u-landene. Disse medlemmer vil peke på at
i tillegg til landenes egne politiske valg, er omverdenens tilrettelegging
i form av en åpen handelspolitikk, uten stor bruk av toll-
og kvotebegrensninger, det beste bidraget for å løfte
de fattigste landene ut av fattigdom. Disse medlemmer ber norske
myndigheter i WTO-forhandlingene legge seg på en linje
som ivaretar utviklingslandenes interesser knyttet til liberalisering
av handelen med landbruksvarer, med reduksjon av subsidier og ikke
minst eksportstøtte til landbruksprodukter.
Disse medlemmer mener det i altfor
stor grad har vært fokusert på vekst i bevilgningene
til bistand, og mye mindre innsats har vært rettet mot å kvalitetssikre
hvordan bevilgningene benyttes. Dette har slik disse medlemmer har
registrert medført en rekke spørsmål
fra bl.a. Riskrevisjonen. Disse medlemmer mener det
er på høy tid å foreta en grundig evaluering
av hvordan vi fordeler og bruker bistandsmidlene. Disse medlemmer mener
en slik totalevaluering burde vært gjennomført
før man går til det skritt å øke
budsjettene ytterligere.
Disse medlemmer ser med uro på at
Norge i økende grad bevilger bistand som direkte budsjettstøtte til
samarbeidsland. Disse medlemmer mener dette er gal
prioritering av bistandsmidler og registrerer at flere av de land
vi yter bistand har store utfordringer knyttet til både
korrupsjon og menneskerettighetssituasjonen. Disse medlemmer mener
direkte budsjettstøtte ikke fremmer nødvendige
reformer i forhold til godt styresett. Disse medlemmer mener
at dersom man skal yte bistand til disse land, så må bistanden kanaliseres
til landet på en annen måte og fortrinnsvis en
måte som kommer den fattige del av befolkningen til gode
på en mye mer direkte og positiv måte enn hva budsjettstøtte
gjør.
Disse medlemmer legger vekt på å prioritere tiltak
knyttet til bekjempelse av HIV/AIDS-problemet og andre
helsefremmende tiltak. Disse medlemmer anser at HIV/AIDS
er en stor trussel mot både verdens fattige og verdensbefolkningen
generelt. Bekjempelsen av denne trusselen må derfor ha
høy prioritet. Videre vil disse medlemmer ønske å støtte opp
under det arbeid som gjøres for å bekjempe tuberkulose,
polio og andre sykdommer. Disse medlemmer vil videre
vektlegge bistandstiltak rettet mot å sikre grunnutdanning
for barn. Særlig tiltak som sikrer at jenter kan få skolegang
er viktig fattigdomsbekjempelse.
Disse medlemmer mener gjeldslette
er en type tiltak som kan bidra til å få u-land
ut av en negativ økonomisk utvikling og makte å prioritere
tiltak som fremmer velferd og økonomisk utvikling. Disse medlemmer mener
gjeldslette er et langt bedre tiltak enn budsjettstøtte.
Disse medlemmer er enig i at
en avbinding av bistanden i de fleste sammenhenger er positiv, men
at binding i enkelte tilfeller vil være viktig for å sikre norsk
næringslivs fortsatte engasjement i utviklingsland og fordi
dette totalt sett vil gi best resultat. Disse medlemmer mener
avbinding er utmerket når det bidrar til næringsutvikling
i bistandslandene, men er mer skeptisk når det kun fører
til at norsk næringsliv taper mot konkurrenter i for eksempel
Danmark og Canada.
Disse medlemmer mener det i større
grad enn i dag må stilles krav om resultater og måloppnåelse
i bistandsarbeidet. Alle deler av bistanden må kunne forventes å dokumentere
oppnådde resultater. Disse medlemmer registrerer
med tilfredshet at enkelte organisasjoner er godt i gang med et
slikt arbeid. Disse medlemmer mener dokumentasjon
av resultater for å oppnå størst mulig
effektivitet må bli et krav som stilles til alle som utøver
bistand med offentlige midler.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (2003-2004)) hvor
Sosialistisk Venstreparti foreslo en rammebevilgning på 18
154 552 000 kroner, som var en påplusning med 510 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag. Sosialistisk Venstreparti ønsket å legge
budsjettmessig til rette for en langt sterkere satsing på internasjonal
konfliktforebygging og sikring av freden. Disse medlemmer ønsker
at Norge skal ha en mer helhetlig forsvars- og sikkerhetspolitikk
og ønsket å overføre midler fra forsvarsbudsjettet
til en styrking av de nevnte områdene i utenriksbudsjettet. Disse
medlemmer mener at de sikkerhetsutfordringene som Norge
står overfor i vår tid, ikke først og
fremst bør møtes med militære virkemidler,
men med tiltak innen en rekke samfunnsområder, også innen
utenrikspolitikken gjennom internasjonale tiltak for konfliktforebygging
og konfliktløsning. Disse medlemmer mener
at FN må rustes opp slik at verdensorganisasjonen kan spille
en sterkere rolle enn i dag i forhold til tidlig varsling av konflikter,
konfliktforebygging, konfliktdemping og konfliktløsning.
En kraftig reduksjon av verdens militære utgifter kunne
frigjøre midler til økt innsats på disse
områdene, og gi mer sikkerhet for pengene. Disse
medlemmer vil understreke at Norge som småstat
har sterk interesse av å fremme en FN-ledet verdensorden
basert på et sterkt internasjonalt normverk nedfelt i avtaler
og konvensjoner. Disse medlemmer viser til at det
i budsjettet er kuttet i en rekke poster som gjelder overføringer
til FN-systemet, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt
alternative budsjett foreslo å øke bevilgningene
til FN med i alt 200 mill. kroner.
Disse medlemmer er tilfreds med
at bevilgningene til bistandsområdet øker betydelig
i 2004, men mener det er uheldig at målet om 1 pst. bistand
av brutto nasjonalinntekt heller ikke i 2004 blir nådd. Disse
medlemmer vil også påpeke at en betydelig andel
av økningen skyldes en økning i de utgifter til flyktninger
i Norge som dekkes over bistandsbudsjettet.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti i finansinnstillingen også foreslo
opprettelse av et utviklingsfond på 1 mrd. kroner til næringsutvikling
og infrastrukturtiltak i fattige land.
Disse medlemmer mener det er
positivt at Norge yter betydelig økonomisk støtte
til mange fattige land og til de multilaterale institusjonene som
arbeider med fattigdomsbekjempelse og utvikling. Disse medlemmer vil
imidlertid understreke at Norge må stå for en
helhetlig utviklingspolitikk og fremme interessene til de fattige
landene politisk i alle sammenhenger hvor dette er mulig, slik som
i WTO-forhandlingene og i forhold til Det internasjonale Pengefondet
og Verdensbanken. Disse medlemmer mener at Norge
må ta til motmæle mot den ensidige markedsliberalistiske
tankegangen som dominerer disse institusjonene, for å forsvare
de fattige landenes rett til å ta i bruk slike styringsvirkemidler som
vi i Norge brukte for å bygge Norge opp til et velferdssamfunn,
slik som regulering av handel og oppbygging av sterke offentlige
velferdsordninger. Disse medlemmer understreker også at
Norge i alle internasjonale sammenhenger må fremme en politikk
som kan medvirke til at økonomisk vekst kommer de fattige
til gode, og ikke bare øker inntektsforskjellene mellom
rike og fattige.
Disse medlemmer viser til at
situasjonen i Midtøsten-konflikten er svært alvorlig.
I de palestinske områdene er den økonomiske og
humanitære situasjonen også i stadig forverring. Disse
medlemmer mener det er ønskelig med en opptrapping
av den norske bistanden til Midtøsten, og foreslår
en økning i regionbevilgningen på 30 mill. kroner.
Midtøsten er også et område med et stort
potensial for konfliktspredning. En internasjonal politikk for effektiv
terrorbekjempelse må derfor ha løsning av konflikten
mellom Israel og det palestinske folket høyt opp på dagsorden.
Disse medlemmer viser til at
Norge har sendt 150 soldater til Irak, og at Sosialistisk Venstreparti
gikk imot norsk militær deltakelse i Irak og har stilt
seg kritisk til at dette styrkebidraget er finansiert over bistandsbudsjettet
i 2003. Disse medlemmer mener det skapes et uklart
skille mellom humanitær og militær bistand i Irak,
og at dette kan være uheldig av flere årsaker. Disse
medlemmer mener dette bidraget burde vært finansiert
av forsvarsmidler, og forutsetter at det ikke gis midler fra bistandsbudsjettet
til militære styrkebidrag i 2004 selv om oppgavene til
de militære styrkene langt på vei har karakter
av humanitært arbeid.
Disse medlemmer mener at undertegningen
av MNEPR-avtalen (Multilateral Nuclear Environmental Programme in
the Russian Federation) våren 2003 var et viktig skritt
for en økt innsats for håndtering av radioaktivt
avfall, sikkerhet omkring atomkraft og reaktorsikkerhet ved atomkraftverkene
blant annet på Kolahalvøya, og at det burde ligge
til rette for en opptrapping av den norske støtten til
atomsikkerhet framfor en nedtrapping slik budsjettforslaget fra Regjeringen
kan tyde på. Disse medlemmer viser til
Sosialistisk Venstrepartis særmerknader under kap. 197.
Disse medlemmer viser til at
arbeidet med å redusere de fattige landenes gjeldsbyrde
går langsomt, og mener at Norge må være
en aktiv pådriver for at det skal komme fortgang i dette
arbeidet. Disse medlemmer viser til at denne problemstillingen
vil bli reist i tilknytning til Stortingets behandling av St.meld. nr.
19 (2002-2003) En verden av muligheter (globaliseringsmeldinga).
Kap. | Post | Formål | Kroner |
100 | 71 | Diverse tilskudd | + 2 mill. kroner |
115 | 70 | Presse, kultur og informasjonsformål | - 2 mill. kroner |
152 | 78 | Bistand til Midtøsten | + 30 mill. kroner |
161 | 73 | Næringsutvikling | - 20 mill. kroner |
161 | 75 | Næringsutvikling | - 10 mill. kroner |
167 | 21 | Flyktningetiltak i Norge | - 30 mill. kroner |
197 | 70 | Øvrig bistand
ikke-ODA-godkj. land | + 30 mill. kroner |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der Senterpartiet har en
ramme som er 57 mill. kroner høyere enn Regjeringens opprinnelig
foreslåtte ramme, og følgelig 87 mill. kroner
høyere enn den vedtatte ramme. Siden det ikke er flertall
for dette medlems forslag, vil dette medlem slutte
seg til flertallets fordeling innen rammen.
Dette medlem vil framheve internasjonal
solidaritet, fred og sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter
som grunnleggende verdier Norge aktivt må arbeide for i
verdenssamfunnet. Vi må bidra til å forsvare og
videreutvikle forpliktende avtaler for å bekjempe fattigdom,
sikre fortsatt nedrustning, en mer rettferdig verdenshandel og bedre
beskyttelse av vårt globale miljø. Dette, sammen
med ivaretakelse av særlige norske interesser, representerer
hovedoppgavene for norsk utenrikspolitikk.
Dette medlem vil understreke
betydningen av å styrke FN-systemet slik at FN-organisasjonene
i større grad kan utnytte sitt potensial til å løse
viktige oppgaver i verdenssamfunnet. De globale fellesproblemene
blir stadig flere, men viljen til å styrke de globale samarbeidsmekanismene
er ikke til stede. Den politiske energien settes i stadig større
grad inn på regionale samarbeidsmekanismer og de globale
blir stadig hengende mer etter. På denne bakgrunn mener dette
medlem at Norge bør øke sine bidrag til
FN og at det er bekymringsfullt at bistanden til FN-systemet blir
godt under 50 pst. Etter dette medlems syn bør
50 pst. være et minstenivå.
Dagens uforutsigbare internasjonale situasjon
er preget av en kamp mot terror som primært føres
med militære virkemidler. Dette medlem mener
at for å bekjempe terror må et langt bredere sett
av virkemidler tas i bruk. I lys av Norges internasjonale tradisjoner,
må det være vår rolle å bidra
til at det internasjonale samfunnet griper fatt i terrorens årsaker
og at det internasjonale samfunnets innsats for fattigdomsbekjempelse og
institusjonsbygging økes betydelig. Bare slik kan fattige
land selv ta opp kampen mot terrorisme. Dette medlem mener
videre at det i langt sterkere grad enn tidligere er behov for å ta
i bruk globale samarbeidsmekanismer gjennom FN-systemet.
Dette medlem vil understreke
det avgjørende i å evne å holde fast
på grunnleggende prinsipper og kjøreregler i det
internasjonale samfunnet. Kampen mot terrorisme legitimerer ikke
brudd på internasjonal rett. Det må ikke kompromisses
på Norges tradisjonelle rolle som en av de fremste forsvarerne
av multilateralisme og internasjonal rett.
Dette medlem viser til NATOs
sentrale rolle og betydning i forhold til et kollektivt forsvar. Dette medlem mener
det er grunn til å uttrykke skepsis over NATOs utvikling
i retning av en mer offensiv kapasitet, og at det bør drøftes
inngående, både nasjonalt og innad i NATO, hvilke
premisser som skal ligge til grunn for anvendelse av NATOs nye utrykningsstyrke.
Dette medlem har merket seg at
budsjettet for 2003 marginalt styrker norsk innsats for internasjonal solidaritet.
En betydelig del av denne økningen er imidlertid tiltenkt
finansiering av ODA-godkjente flyktningetiltak i Norge. Dette
medlem påpeker at flyktningetiltak i Norge primært
bør finansieres over andre rammer. Dette medlem mener
bistanden på sikt bør opp til 1,5 pst. av BNI
og at en særskilt avsetning under Petroleumsfondet til
bistandsformål er en vei å gå for å nå målet.
Både det multilaterale og bilaterale
utviklingssamarbeidet må fortsatt baseres på konsekvent
fattigdomsorientering og avbinding av bistanden. Bistand
må være et middel til å hjelpe lokalbefolkningen
i mottakerlandene til egen utvikling, på egne premisser. Bistanden
bør mer konsekvent rettes inn mot administrasjons- og institusjonsutvikling. Dette
medlem vil understreke at solide politiske og administrative institusjoner
er viktig for å sikre befolkningen sosialt og økonomisk.
God utnyttelse av bistanden fordrer at mottakerlandene har administrativ
kapasitet til å følge opp hjelpen. FN - og spesielt
FNs Utviklingsfond - har et særlig ansvar for å hjelpe
til med institusjonsutvikling, og arbeidet på dette feltet
bør styrkes.
Dette medlem mener at satsingen
for å bedre grunnutdanning for jenter og helsesituasjonen
for å bekjempe HIV/AIDS er meget viktig, og er
fornøyd med at disse områdene prioriteres i budsjettet
for 2003.
Norge bør fortsatt være en
sterk pådriver for å styrke det multilaterale
samarbeid generelt og spesielt i FN. Dette må også gi
seg utslag i økonomiske prioriteringer. Derfor mener dette
medlem at en større andel av bistanden bør
kanaliseres gjennom multilaterale kanaler.
Dette medlem vil peke på at
en av de aller største utfordringene globalt er å løse
gjeldskrisen u-landene sliter med, og å få verdensøkonomien
til å virke mer rettferdig. Gjeldslette er svært
viktig for ikke å underminere andre utviklingstiltak i
fattige land.
Atomsikkerhetsarbeidet med Russland må drives fram
så raskt det er mulig, og dette medlem finner det
svært beklagelig at det neste år legges opp til
en betydelig reduksjon av atomsikkerhetsarbeid og annet prosjektsamarbeid
med Russland. Dette medlem understreker også at
innsatsen på dette området må sees i
sammenheng med det norske formannskapet i Barentsrådet
i kommende periode. Dette medlem forutsetter at departementet
ivaretar finansieringen av Barentssekretariatets slik at aktiviteten
kan videreføres på dagens nivå.
Både USA og EU må engasjeres
i arbeidet med å løse utfordringene i våre
nærområder, spesielt i forhold til atomsikkerhetsarbeidet.
I lys av den nye finansieringsordningen i det utvidede EØS,
mener dette medlem at de midler under post 197 som
tidligere ble avsatt til disse landene, bør fordeles til
andre prosjekter.
Dette medlem påpeker
at handelsliberaliseringen som pågår innenfor
WTOs rammeverk må sees i nær sammenheng med strategier
for fattigdomsbekjempelse. Store grupper utviklingsland understreker
i WTO-sammenheng et ønske om preferensiell behandling når
det gjelder markedsadgang til industriland, kombinert med retten
til beskyttelse av innenlandsk produksjon. Dette medlem mener
det er høyst rimelig at fattige land får benytte
seg av de samme utviklingsstrategiene som Norge og andre
utviklede land tidligere har brukt for å bygge opp sine
velferdssamfunn.
Dette medlem vil understreke
betydningen av at Norge aktivt fremmer sine interesser innenfor
rammen av EU og EØS. EØS er blitt en "grenseløs
avtale" som er uheldig for Norge. Dette medlem viser
til utredninger foretatt av NUPI i 2003 som understreker at det finnes
realistiske alternativer til dagens tilknytningsform, i form av
bilaterale, statiske avtaler. Dette medlem anser
dagens EØS-avtale som uholdbar på grunn av sitt
demokratiske underskudd og mener at en grundig debatt om å endre
tilknytningsformen er høyst påkrevd. Dette
medlem viser til de to nye postene vedrørende finansieringsordningen
i det utvidede EØS, og at Norge har forpliktet seg til å betale
om lag 1,8 mrd. kroner årlig i perioden 2004-2009. Til
tross for at dette medlem finner det opplagt at Norge
bidrar til utvikling i disse øst-europeiske landene, er dette medlem kritisk
til denne avtalen og mener at midlene burde vært forvaltet
via andre kanaler.
Dette medlem viser til at Norge
deltar med 150 soldater i Irak og at styrkebidraget er finansiert
over bistandsbudsjettet i 2003. Dette medlem mener Norge
av politiske grunner ikke burde ha deltatt med militære
styrker. Dette medlem mener også at det er
prinsipielt uheldig at forsvarsinnsatsen finansieres over bistandsbudsjettet.
Dette medlem vil videre understreke
betydningen av at presse-, kultur- og informasjonsarbeidet betraktes
som en integrert del av utenrikspolitikken. Presse-, kultur- og
informasjonsarbeidet gir viktig og nødvendig norgesprofilering. Dette
medlem mener en betydelig styrking av dette arbeidet er
på sin plass i en tid hvor det er ønskelig å øke
det utenrikskulturelle engasjementet, bidra til kunnskap om Norge
i utlandet, og å styrke informasjonen til det norske samfunn
om norske utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske interesser.
Under dette kapitlet er det foreslått
bevilget 378 312 000 kroner, mot 380 632 000 kroner i det salderte
budsjett for 2003. Kapitlet dekker lønns- og driftsutgifter for
Utenriksdepartementets administrasjon under 02-området,
i tillegg til diverse tilskudd til opplysningsarbeid og forskning.
Tilskuddsposten foreslås redusert med
nesten 4 000 000 kroner. Reduksjonen er særlig knyttet
til formålet Tilskudd til nedrustningsformål,
som reduseres med 3 000 000 kroner.
Det foreslås en viss økning
til Informasjon mv. - europeisk samarbeid.
Komiteen viser til
Revidert nasjonalbudsjett for 2003 hvor et flertall i komiteen var
positive til å yte bistand til prosjektet på Cook
Islands, og ba Regjeringen komme tilbake til Stortinget vedrørende
regelverksutsvikling for dyphavsutviklingen på Cook Islands. Komiteen viser
til brev (vedlagt) fra utviklingsministeren 21. november 2003 hvor
det blant annet står at "det fra generelle bistandspolitiske
retningslinjer dessverre ikke var mulig å støtte
prosjektet". Komiteen ber departementet vurdere videre
om det er grunnlag for å gi støtte til prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
et flertall i finanskomiteen bestående av Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet i sammenheng
med behandlingen av Revidert budsjett for 2003, Innst. S. nr. 260
(2002-2003) ba Regjeringen om å komme tilbake med en vurdering
av en regelverksutvikling for dyphavsutviklingen på Cook
Islands i forbindelse med statsbudsjettet for 2004. Disse medlemmer har
merket seg at dette ikke er fulgt opp, og mener at Norge bør
tilby den kompetanse og assistanse for den regelverksutviklingen
som Cook Island har behov for når det gjelder eventuell
utvinning av sine store dyphavsforekomster av flermetalliske noduler.
Disse medlemmer viser til at
et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, og Senterpartiet er positive til at det bevilges penger
til dette prosjektet.
Disse medlemmer mener det er
flere faktorer som gjør det interessant for Norge å bidra
i denne sammenhengen, blant annet at Norge har fagmiljøer
med sterk kompetanse når det gjelder rettslige, miljømessige
og teknologiske forhold rundt utvinning av ressurser fra havbunnen.
I første rekke vil det være positivt om den norske
kompetansen på dette området kunne bidra til en
miljømessig og sosialt forsvarlig utnytting av de verdifulle
ressurser det her er snakk om. I annen rekke kan det også være
med å sikre norsk næringsliv kontrakter i forbindelse
med en eventuell framtidig utvinning av metallressursene på Cook Island. Disse
medlemmer viser til at myndighetene på Cook Island
til nå har avvist andre invitasjoner til samarbeid med
store land eller selskaper, av frykt for at dette skal ende i løsninger
som er lite gunstig for miljø og befolkning. Myndighetene
på Cook Island skal videre være godt orientert
om den norske petroleumsforvaltningen, og se denne som en modell
for sin dyphavsforvaltning.
Disse medlemmer viser til at
myndighetene på Cook Island i desember 2001 henvendte seg
til utenriksministeren med forespørsel om et videre samarbeid omkring
mineralutnyttelse. Disse medlemmer viser videre til
at utviklingsministeren i brev til Generalkonsul Hallbjørn
Hareide konkluderte med at de generelle bistandspolitiske retningslinjene
for Norge ikke gjorde det mulig å støtte prosjektet. Disse
medlemmer understreker at det ikke vil være noe
formelt i veien for at det kan fattes politiske vedtak om at Norge
skal tilby assistanse til Cook Island, og at dette støttes økonomisk
over utenriksbudsjettet utenom kapitler avsatt til ODA-godkjent
bistand.
Disse medlemmer mener det vil
være viktig at nøytrale ekspertmiljøer
trekkes inn i en eventuell assistanse fra Norge til Cook Island
når det gjelder regelutvikling for mineralutnyttelse, og
vil peke på at det finnes flere fagmiljø i Norge
som har meldt interesse for dette, bl.a. GRID i Arendal, avdeling
for petroleumsrett ved Universitetet i Oslo og det uavhengige forskningsselskapet
Ocean Futures som er under etablering.
Disse medlemmer ber Regjeringen
om å ta kontakt med de aktuelle fagmiljøene som
har fulgt opp henvendelsen fra Cook Island, og at Regjeringen kommer
tilbake med en oversikt over hvilke konkrete oppgaver Norge kan
påta seg i denne sammenhengen, samt de totale kostnadsrammene
i sammenheng med revidert budsjett for 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår at det til
en oppstart av prosjektet avsettes 2 mill. kroner fra kap. 100 post
71 i 2004 ved at det øremerkes midler fra bevilgningen
til utenrikspolitisk forskning og utvikling.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt forslag om oppstartsmidler til prosjektet under kap. 197.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet mener utviklingen i EU og Europa for øvrig
gjør det nødvendig å styrke europaforskningen
i Norge og øke informasjonen om det som skjer på den
europeiske arena, herunder konsekvensene for Norge.
Disse medlemmer viser til at
Europaprogrammet gjennom mange år har levert relevante
utredninger, analyser, rapporter og informasjon om Europa bl.a. gjennom
informasjonsbladet Fokus Europa. Disse medlemmer viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2000-2001) hvor komiteen
ba regjeringen foreta en vurdering av den framtidige driften av
Europaprogrammet. I Budsjett-innst. S. nr. 3 (2001-2002) ba komiteen
Utenriksdepartementet, i forbindelse med utarbeidelse av en helhetlig
forskningsstrategi, om å foreta en vurdering av hvordan
Europaprogrammet kan få mer stabile rammebetingelser i
forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2002.
Disse medlemmer mener Utenriksdepartementets
budsjett for 2004 ikke har tatt høyde for komiteens ønske
om å gi Europaprogrammet mer stabile rammebetingelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
ARENA fra 2004 mister sin grunnbevilgning. Disse medlemmer mener det
er viktig å sikre en videreutvikling av et unikt forskningsmiljø som
også kan spille en viktig rolle i kompetanseoppbygging
og opplysningsarbeid om EU. Disse medlemmer mener
Europaforskningen i Norge vil bli lidende hvis ikke ARENA sikres
på en forsvarlig måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
foreslå at post 71 økes med totalt 9 mill. kroner
som fordeles likt mellom Europaprogrammet og ARENA.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor post 71 økes med 7 mill.
kroner for å kunne understøtte Arena og Europaprogrammet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
en økning av kap. 100 post 70 med 2 mill. kroner for å øke
støtten til fredsorganisasjoner.
Disse medlemmer viser til at
det ikke er foreslått verken noen reell økning
eller prisjustering på noen av formålene under
post 71 Diverse tilskudd, bortsett fra informasjon om europeisk
samarbeid. Disse medlemmer vil foreslå en økning
av tilskuddet som ytes til opplysningsarbeid for fred. Disse
medlemmer mener at det er en sterk ubalanse mellom de tilskudd
som ytes til frivillige organisasjoner som mottar tilskudd over
forsvarsbudsjettet i forhold til organisasjoner som arbeider med
fred og nedrustning. Disse medlemmer viser til at
det over forsvarsbudsjettet ytes en støtte på over
55 mill. kroner til sivile organisasjoner.
Disse medlemmer er kjent med
at det i 2003 ble tildelt støtte til Den norske Atlanterhavskomité både fra
Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet, og ber Regjeringen
om å reservere tilskuddene over kap. 100 post 71 til formål
som ikke mottar støtte fra Forsvarsdepartementet.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
779 588 000 kroner, mot 813 675 000 kroner i det salderte budsjett for
2003. Kapitlet dekker lønn, drift og investeringer ved
utenriksstasjonene.
Den foreslåtte reduksjonen har i hovedsak
sammenheng med pris/kursjustering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at statsansatte med arbeidsopphold i utlandet har fått
en utilsiktet skatteskjerpelse på 4,8 prosentpoeng som
følge av sykehusreformen. Dette medlem anmoder
Regjeringen om å finne en permanent løsning som
retter oppp denne utilsiktede skatteskjerpelsen, og at løsningen
senest får virkning fra og med budsjettåret 2004.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
7 145 000 kroner, mot 7 000 000 kroner i saldert budsjett for 2003. Bevilgningen
dekker utgifter til planlegging og gjennomføring av offisielle
besøk på statsministernivå samt renhold
av statens representasjonsbolig mv.
Komiteen mener at
virksomhet knyttet til representasjon skal foregå på et
nøkternt nivå.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
8 525 000 kroner, mot 8 350 000 kroner i saldert budsjett 2003.
Bevilgningen dekker utgifter ved DDMM Kongens og Dronningens statsbesøk
og offisielle reiser i utlandet. Også utgifter til HKH
Kronprinsen og HKH Kronprinsessen samt prinsesse Märtha
Louises offisielle reiser dekkes over denne posten.
Komiteen har merket
seg at det i 2002 ble avlagt statsbesøk til Canada og Ungarn. Komiteen har videre
merket seg at medlemmer av kongefamilien deltok ved offisielle arrangementer
i USA, Storbritannia, Tyskland, Sverige, Finland, Mosambik og Moldova. Komiteen ser
det som positivt at kongefamilien er med på å profilere
Norge internasjonalt og skape et positivt omdømme av vår
nasjon.
Komiteen er kjent med at det
for 2004 er planlagt statsbesøk til et europeisk og et
oversjøisk land.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
57 840 000 kroner, mot 56 660 000 kroner i saldert budsjett for
2003. Bevilgningen dekker utgifter til kulturpresentasjon i utlandet,
norgesprofilering, presseformål, informasjon til det norske
samfunn, tilskudd til norske studier på universitetsnivå i
utlandet samt enkelte stipendformål.
I proposisjonen redegjøres for satsingsområder
for 2004, hvor arbeidet med et internasjonalt program i forbindelse
med Hundreårsmarkeringen i 2005 vil stå sentralt.
Departementet vil også forberede utenrikstjenestens egen
100-års markering. Videre legges det vekt på å styrke
kontakt- og nettverksbyggingen mellom norske og utenlandske forskningsmiljøer.
Samordning og oppgradering av utestasjonenes hjemmesider er en annen
prioritert oppgave. I informasjonsarbeidet overfor norske målgrupper
vil utviklingen i EU og rettigheter og regelverk innen rammen av
EØS-avtalen stå sentralt. Det fremgår
ellers at kultur- og profileringstiltak i hovedsak rettes mot sentrale
europeiske land, samt Nord-Amerika og Japan.
Komiteen understreker betydningen
av at presse-, kultur- og informasjonsarbeidet betraktes som en
integrert del av utenrikspolitikken. Komiteen ser
med tilfredshet på at det er foreslått en svak økning
på kap. 115 sammenholdt med saldert budsjett for 2003,
men understreker at det fortsatt er ønskelig å øke
det utenrikskulturelle engasjementet og kunnskapen om Norge i utlandet,
samt å styrke informasjonen til det norske samfunnet om
norske utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske interesser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til forberedelsene
til Hundreårsmarkeringen i 2005 og forventer at dette gir
seg budsjettmessige utslag for 2005 slik at man kan gjennomføre
en verdig markering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
kap. 115 post 70 med 2 mill. kroner og viser til forslag om økning
på andre poster og kapitler.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, hvor kap. 115 er økt
med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette
medlem begrunner økningen med at det utenrikskulturelle
engasjementet representerer en uutnyttet ressurs i norsk utenrikspolitikk
og derfor bør økes betydelig.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 149 093 000 kroner, mot 935 593 000 kroner i saldert budsjett
for 2003. Bevilgningen dekker Norges pliktige bidrag til internasjonale
organisasjoner hvor Norge er medlem, samt finansieringsordningen
under EØS-avtalen.
Økningen i bevilgningsforslaget under
post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner er særlig knyttet
til økning i tilskuddet til EFTA og EFTA-organer, Nordisk
ministerråd og OSSE. Ellers er pliktige bidrag til en rekke
internasjonale organisasjoner blitt noe justert.
Hovedøkningen i bevilgningsforslaget
under dette kapitlet er knyttet til finansieringsordningene under EØS-avtalen,
hvor det til sammen er foreslått bevilget ca. 400 000 000
kroner. Finansieringsordningen under EØS-avtalen opphører
formelt i 2003, og det er hittil bevilget totalt 444 800 000 kroner.
Det kan ikke foretas nye tildelinger etter 31. desember 2003, men
siden prosjektene normalt går over flere år og
utbetalinger er knyttet til faktisk gjennomføring, vil
utbetalinger kunne påregnes ut 2006.
Det er besluttet å undertegne en avtale
med EU om nye finansieringsordninger i forbindelse med EØS-avtalen.
Under Finansieringsordningen i det utvidede EØS, forplikter
EFTA/EØS-statene seg til årlig å bidra med
120 mill. EURO i en femårsperiode, frem til 2009. Norge
vil være forpliktet til å stille til rådighet
om lag 941 000 000 kroner årlig i denne perioden. Den nye EØS-finansieringsordningen
har som formål å bidra til reduksjon av de økonomiske
og sosiale forskjeller i EØS. Mottakere vil være
EUs nye medlemsland samt de av EUs nåværende medlemsland
som mottar støtte fra den nåværende finansieringsordningen
under EØS og som fortsatt oppfyller kriteriene for støtte
fra EUs samhørighetsfond (Hellas, Portugal og Spania).
Støtten skal i sin helhet ytes i form av tilskudd. For
2004 foreslås bevilget 50 000 000 kroner. I tillegg foreslås
en tilsagnsfullmakt på 600 000 000 kroner i for dette året.
Under en norsk finansieringsordning i det utvidede EØS
forplikter Norge seg til å bidra årlig med om
lag 941 000 000 kroner. Støtten skal i sin helhet ytes
i form av tilskudd. Mottakere er kun EUs nye medlemsland. For 2004
foreslås bevilget 50 000 000 kroner, samt en tilsagnsfullmakt
på 600 000 000 kroner. Som en følge av etableringen
av de to finansieringsordningene, er det behov for en viss administrativ
styrking, noe det redegjøres nærmere for i proposisjonen.
De administrative kostnadene ved forvaltningen av ordningen skal i
sin helhet dekkes innenfor de avtalefestede rammer for ordningen.
Komiteen viser til
budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Komiteen viser
til at det kuttes 10 mill. kroner på post 70. Komiteen viser
til at tilskuddene til de internasjonale organisasjonene i all hovedsak
beregnes i amerikanske dollar, og at valutadifferansen gjør
at budsjettet kan justeres ned. Komiteen viser til
at det kuttes 20 mill. kroner på post 71. Komiteen viser
til at ordningen trer i kraft tidligst 1. mai 2004, og at det budsjetteres
med et lavere beløp for 2004 enn i de kommende år.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til de to nye postene vedrørende
finansieringsordningen i det utvidede EØS, og at Norge
har forpliktet seg til å betale om lag 1,8 mrd. kroner årlig
i perioden 2004-2009. Til tross for at disse medlemmer finner
det opplagt at Norge bidrar til utvikling i disse øst-europeiske landene,
er disse medlemmer kritisk til denne avtalen og mener
at midlene burde vært forvaltet via andre kanaler.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
204 441 000 kroner, mot 152 998 000 kroner i saldert budsjett for 2003.
Kapitlet dekker utgifter vedrørende Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen.
Av proposisjonen fremgår at Regjeringen
vil gjennomføre en omfattende reorganisering og modernisering
av bistandsforvaltningen, som det redegjøres nærmere
for. Det legges opp til at gjennomføringen av omorganiseringen
starter i januar 2004 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2003-2004).
De budsjettmessige konsekvensene vil i sin helhet dekkes innenfor
rammen av utviklingsbudsjettet.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2003-2004) fremgår
at det foreslås ca. 70 årsverk overført
fra NORAD til Utenriksdepartementet. Dette er en følge
av at ansvaret for stat-til-stat bistanden og administrasjonen av
denne, samt administrasjon og drift av de utenriksstasjonene som
i dag er administrert av NORAD, foreslås samlet i Utenriksdepartementet.
Samtidig foreslås en overføring av ca.
10 årsverk fra Utenriksdepartementet til NORAD, samt en
frigjøring av om lag 10 årsverk i Utenriksdepartementet,
som en følge av forslaget om å samle kunnskapsforvaltningen,
etablere en egen enhet for evaluering og kvalitetssikring samt forvaltningen av
søknadsbaserte ordninger i NORAD. Dette vil gi en netto
tilvekst på om lag 50 årsverk i Utenriksdepartementet. Øvrige
reduksjoner i antall årsverk forventes å skje
ved naturlig avgang.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2003 -2004) foreslås
derfor at dette kapitlet økes med ytterligere 43 700 000 kroner,
utover det opprinnelige forslag på 160 741 000 kroner i
St.prp. nr. 1 (2003-2004). Økningen dekkes inn ved at kap.
141 reduseres med 34 300 000 kroner, mens de resterende midler dekkes
ved reduksjon av kap. 166 Tilskudd av ymse tiltak.
Når det gjelder økningen i
bevilgningene under Programkategori 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen
(omfatter kapitlene 140, 141, 142 og 143), har disse ellers sammenheng
med tekniske pris-, kurs- og lønnsjusteringer, enkelte
nye stillinger, samt økte utgifter som følge av
freds- og forsoningsprosessen i Sudan, tilstedeværelse
i Madagaskar og sambandsutgifter.
Komiteen har merket
seg at departementet foreslår en omfattende reorganisering
av bistandsforvaltningen. Målet med ny forvaltningsmodell
er å se til at organiseringen bedre ivaretar krav til målstyring,
resultatrapportering, forenkling i saksbehandling samt desentralisering
av oppgavene.
Komiteen har merket seg at gjennomføringen starter
i 2004, og komiteen vil be om at departementet på egnet
måte orienterer Stortinget om resultatene av reformen når
den har virket en tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine alminnelige merknader til u-hjelp. Disse medlemmer vil
understreke at det vil være mindre behov for norsk administrasjon
av u-hjelp når vi i større grad kanaliserer gjenværende bistand
gjennom frivillige organisasjoner og avvikler direkte budsjettstøtte. Disse
medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene
til dette kapittel post 1 med 9 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Regjeringens sjølstendige ansvar for å organisere
sitt embetsverk og konstaterer at Regjeringen velger en modell med
større delegering og desentralisering til utenriksstasjonene. Dette
medlem stiller seg undrende til at Regjeringen ikke følger
opp egne ambisjoner ved å flytte flere stillinger fra hjemmeapparatet
til uteapparatet. Dette medlem vil påpeke faren
med å bygge opp dobbeltkompetanse i hjemme- og uteapparatet
som kan føre til uklare kompetanseforhold og tap av effektivitet.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
147 527 000 kroner, mot 175 510 000 kroner i saldert budsjett for 2003.
Kapitlet dekker administrasjonskostnader vedrørende
NORADs administrasjon i Oslo.
Det vises til den foreslåtte omorganisering
av bistandsforvaltningen, som det er redegjort nærmere for
i St.prp. 1 Tillegg nr. 7 (2003-2004), og hvor det fremgår
at Regjeringen foreslår en reduksjon av kap. 141 med 34
600 000 kroner i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag i
St.prp. nr. 1 (2003-2004) som følge av omfordeling av oppgaver
mellom NORAD og Utenriksdepartementet. Denne omfordelingen innebærer
en netto overføring av lønns- og driftsmidler fra
NORAD til Utenriksdepartementet.
Komiteen har merket
seg at NORAD blir opprettholdt som eget direktorat med endret mandat
- til fagetat, og at utviklingsministeren beholder det
konstitusjonelle ansvar for NORAD.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti stiller seg kritisk til forslaget
til omorganisering av bistandsforvaltningen slik det er lagt opp
til i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7. Disse medlemmer viser til
at ECON i sin rapport fra mars 2003 foreslo to rendyrkede modeller
for bistandsforvaltningen, enten en full integrering av NORAD i
et utvidet utenriksdepartement, eller en rendyrking av Utenriksdepartementets
funksjon som policyutvikling og et styrket direktorat. Disse
medlemmer viser til at en nå har valgt en mellomløsning
som det synes å være uklare begrunnelser for. Disse
medlemmer mener Stortinget burde fått anledning
til en grundigere gjennomgang av de ulike sidene ved bistandsforvaltningen,
i sammenheng med en helhetlig vurdering av norsk bistandspolitikk
eller i sammenheng med stortingsmeldingen som er varslet fra utviklingsministeren
våren 2004. En vurdering av hvilken betydning kanalisering
av bistand via det multilaterale systemet skal ha i fremtiden og
de norske frivillige organisasjonenes rolle, er to forhold som det
ville være svært relevant å vurdere i
forhold til hvilken organisering av bistandsforvaltningen som er mest
hensiktsmessig i framtiden. Disse medlemmer ønsker
ikke å ta stilling til forslagene i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
nå, men ber Regjeringen om å fremme en bredere
sak om bistandsforvaltningen slik at Stortinget kan få anledning
til en mer helhetlig gjennomgang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine alminnelige merknader hvor disse medlemmer redegjør
for sitt syn på norsk bistand og hvor disse medlemmer i
større grad vil kanalisere gjenværende norsk bistand
gjennom internasjonale og nasjonale organisasjoner samt globale
fond. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningene
til dette kapittel post 1 med 10 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
378 532 000 kroner, mot 117 028 000 kroner i saldert budsjett for 2003.
Kapitlet dekker Utenriksdepartementets utgifter til bistandsadministrasjon
ved utenriksstasjoner.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 7 (2003-2004) at kap. 142 slås sammen med dette kapitlet
og gis ny benevning "Utenriksstasjonene".
Det vises videre til den foreslåtte
omleggingen av bistandsforvaltningen, hvor det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
7 (2003-2004) fremgår at større delegering og
utvidet ansvar til utenriksstasjonene innebærer at de ambassader
og delegasjoner som arbeider med bistandsspørsmål
foreslås styrkes med 30-35 årsverk. Ytterligere
utplassering vil være aktuelt i neste omgang. Bemanningsøkningen
ved stasjonene ved desentraliseringsprosessen vil i hovedsak skje
ved overføring av årsverk fra NORAD. Den foreslåtte bemanningsøkningen
vil i hovedsak først kunne gjennomføres fra sommeren
2004, og styrkingen vil derfor ikke få full budsjettmessig
konsekvens i 2004. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2003-2004) foreslås
derfor dette kapitlet økt med ca. 248 000 000 kroner i
forhold til det opprinnelige budsjettforlaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Komiteen er innforstått
med omdisponeringen av budsjettkapitlene og at tidligere kap. 142
nå inngår i kap. 143.
Desentraliseringsprosessen med overføring
av årsverk fra NORAD til utenriksstasjonene planlegges
i 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
imøteser hvilke erfaringer departementet gjør,
når omorganiseringen skal evalueres.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti imøteser hvilke erfaringer departementet
gjør med omorganiseringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at utviklingssamarbeid gjennom NORAD har vært viktig
for å bidra til en bærekraftig utvikling i mange
land, men vil påpeke at det må føres
en god kontroll med at bidrag når frem til de grupper de
er tiltenkt.
Disse medlemmer mener også at
ved misbruk av midler til utvikling, må det føre
til en bedre kontroll, og påtale av dem eller den som bidrar
til at hjelpen ikke når frem.
Disse medlemmer er også av
den oppfatning at utenriksstasjonene er viktige for å føre
kontroll med at bistand når frem til mottaker, og ikke
forsvinner underveis.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 853 000 000 kroner, mot 1 803 000 kroner i saldert budsjett for 2003.
Kapitlet dekker finansiering av bistanden til hovedsamarbeidslandene
i Afrika, samt regionbevilgning for Afrika. Regjeringens handlingsplan
for bekjempelse av fattigdom i sør vil være retningsgivende
for utviklingssamarbeidet, mens FNs tusenårsmål
er en viktig referanseramme for vurdering av resultatet. Det varsles
at Norge vil øke innsatsen rettet mot bekjempelse av HIV/AIDS.
Når det gjelde hovedsamarbeidslandene, innebærer
bevilgningsforslaget en viss opptrapping av landrammen for Malawi,
Tanzania og Zambia, mens den reduseres for Mosambik. De foreslåtte økninger
har sammenheng med at samarbeidsprosjekter som tidligere er gitt
over regionalbevilgningen for Afrika er foreslått overført
landrammen.
Regionbevilgningen foreslås benyttet
til samarbeid med hovedsamarbeidslandene samt samarbeidslandene
Angola, Etiopia, Eritrea, Kenya (nytt), Madagaskar (nytt), Mali,
Nigeria og Sør-Afrika, samt regionalt samarbeid. Når
det gjelder Kenya og Madagaskar, vises det til at begge land har
gjennomgått et politisk skifte der de nye regimene legger
opp til grunnleggende reformer og kamp mot korrupsjon, samtidig
som fattigdomsreduksjon gis høyeste prioritet. Det foreslås
derfor at disse landene innlemmes i gruppen av andre samarbeidsland
som kan motta støtte over regionalbevilgningen. Samtidig
foreslås at Zimbabwe tas ut av denne gruppen.
Komiteen ser at det
er flere grunnleggende utfordringer som må løses
i Afrika om fattigdommen skal reduseres og tusenårsmålene
nås. De største utfordringene er knyttet til kriger
og konflikter, HIV/AIDS-epidemien, svak økonomisk
vekst, korrupsjon og mangel på godt styresett.
Komiteen ser det som svært
positivt at flertallet av de afrikanske landene ligger an til å nå tusenårsmålet om
likestilling i grunnutdanningen. Komiteen er videre
tilfreds med at det har vært en særskilt positiv utvikling
med hensyn til økt tilgang til rent vann. Komiteen mener
derimot det er urovekkende at bare halvparten av landene ser ut
til å klare å halvere andelen av befolkningen
som sulter innen 2015. Komiteen mener det er særlig
bekymringsfullt at utviklingen for å nå tusenårsmålet
om å halvere barne-dødelighet og mødredødelighet
har vært spesielt svak, og at antallet fattige sør
for Sahara har økt.
Komiteen viser til tall i rapporten
fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs aidsprogram (UNAIDS)
i desember 2002, om at 42 millioner mennesker var smittet med HIV.
75 pst. av de smittede lever i Afrika. Komiteen mener
HIV/AIDS-epidemien derfor utgjør en stor trussel
for den økonomiske og sosiale utviklingen i Afrika, og
støtter økt norsk innsats rettet mot å bekjempe
HIV/AIDS. AIDS-epidemien truer med å undergrave
resultatene av mange års utviklingsarbeid. Komiteen mener
at dersom en skal stanse spredningen, må en arbeide på flere
fronter samtidig. Komiteen ser at forebyggende innsats,
omsorg og behandling gir resultater. Komiteen mener
det er positivt at Regjeringen i budsjettet for 2004 styrker innsatsen
for bedre og rimeligere behandlingstilbud for HIV-smittede og AIDS-syke.
Komiteen mener Uganda kan vise
til imponerende resultater når det gjelder bekjempelse
av HIV/AIDS, men at det gjenstår store utfordringer
i landet knyttet til demokrati, godt styresett og korrupsjon. Etter komiteens mening
er det derfor sentralt at budsjettstøtten til Uganda brukes
i kampen mot fattigdom, og brukes i samarbeidet for å styrke
respekten for menneskerettigheter og demokratisering. Komiteen understreker
viktigheten av å finne en løsning på konflikten
i Nord-Uganda. Menneskerettighetssituasjonen her er urovekkende,
og befolkningen utsettes jevnlig for brutale overgrep og lidelser.
Situasjonen for barn er særlig bekymringsfull. Komiteen mener
det er nødvendig å opprettholde et høyt
internasjonalt engasjement vedrørende konflikten. Komiteen er
kjent med de ulike tiltak ugandiske myndigheter har satt i gang for å stoppe
Lords Resistance Army (LRA), men at de militære forsøkene
på å få til fred ikke har lyktes. Komiteen mener
derfor at en nå etter 17 år med uroligheter bør
vurdere å trekke inn en tredje part som kan få i
stand forhandlinger om fred. Komiteen mener videre
at en fredsavtale i Sudan øker sjansen for at også konflikten
i Nord-Uganda får en løsning. Norge har spilt
en sentral rolle i fredsforhandlingene i Sudan. Komiteen ber
Regjeringen vurdere å benytte denne sentrale rollen til
også å legge press på myndighetene i Sudan
for å løse konflikten med LRA.
På grunn av den stadig forverrede utviklingen
av styresettet i Zimbabwe, gir komiteen gir sin støtte
til at landet fra 2004 utgår som samarbeidsland. Komiteen er
tilfreds med at alle stat-til-stat-avtaler med Zimbabwe ble sagt
opp i 2002, at støtte bare kanaliseres gjennom ikke- statlige
samarbeidsorganisasjoner og at Norge har sluttet seg til de internasjonale
straffetiltakene mot regimet. Komiteen støtter tiltak
via ikke-statlige aktører som har til hensikt å arbeide
for en politisk løsning på konflikten.
Komiteen er bekymret over mangelen
på fremdrift i fredsprosessen mellom Etiopia og Eritrea.
Lavintensitetskonflikten som pågår, hindrer nødvendig
demobilisering, minerydding og tilbakevending av flyktninger. Den
ustabile situasjonen og de strukturelle forhold fører til
at humanitære kriser stadig vender tilbake. Komiteen støtter
de bestrebelser Regjeringen gjør for å bygge fred
og fremme demokrati og menneskerettighetene.
Komiteen har merket seg at det
for 2004 er foreslått bevilget 1 853 00 mill. kroner i
bistand til Afrika.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
innlemmelsen av Kenya og Madagaskar som nye samarbeidsland, hvilket innebærer
en styrking av relasjonene og mer langsiktig utviklingssamarbeid
med disse landene. Norge har lange samarbeidstradisjoner i begge
land. Erfaringer fra 130 års norsk tilstedeværelse
på Madagaskar setter oss godt i stand til et samarbeid.
I 2002 har landene hatt et politisk skifte med regimer som vektlegger
godt styresett, kamp mot korrupsjon og fattigdomsbekjempelse. Kenya
er et sentralt land i en region hvor Norge er sterkt engasjert i
bilateralt utviklingsarbeid, humanitær bistand og fredsarbeid. Flertallet mener
det er riktig at Norges bevilgning til Kenya konsentrerer seg om
tiltak for å bekjempe korrupsjon, fremme demokrati og menneskerettighetene. Flertallet støtter
videre Regjeringens planer for den norske bevilgningen til Madagaskar,
blant annet knyttet til tiltak for fattigdomsbekjempelse, godt styresett
og kamp mot korrupsjon.
Flertallet mener bedre giverkoordinering
vil kunne gi en bedre og mer effektiv bistand. Flertallet har
merket seg at Zambia er et pilotland for initiativet "harmonisering
i praksis" (HIP), og er positiv til at Norge er en hovedaktør
i giversamarbeidet innen utdanningssektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
først og fremst til sine innledende merknader om norsk
bistandspolitikk. Disse medlemmer er generelt skeptiske
til ordningen med hovedsamarbeidsland for norsk bilateral bistand
og mener dette hindrer fleksibilitet og effektivitet i bistanden. Disse
medlemmer mener direkte budsjettstøtte ikke er
en effektiv måte å yte bistand på. Disse
medlemmer viser til mange års bistand til Zimbabwe
som et eksempel der norsk bistand overhodet ikke bidro til å fremme
demokrati og menneskerettigheter eller velstandsutvikling. Disse
medlemmer mener vi må ha større fokus
på hvilke satsingsområder som skal vektlegges
fremfor å binde vår bistand til noen få stater
som har ulik tilnærming til demokrati og frihet. Disse
medlemmer mener hovedtyngden av norsk bistand til Afrika
enten bør kanaliseres gjennom FN-systemet eller gjennom
norske og internasjonale hjelpeorganisasjoner, eller globale fond. Disse
medlemmer mener hjelpen bør konsentreres om helserettede
tiltak og arbeid for å fremme grunnutdanning for barn.
Disse medlemmer mener stat-til-stat-avtaler
og direkte budsjettstøtte prinsipielt er en gal måte å yte bistand
på. Disse medlemmer mener dette i altfor stor
grad fra norsk side legitimerer styresett som svært ofte
opptrer på måter som vi ikke bør akseptere,
dette kan gjelde manglende bekjempelse av korrupsjon, deltagelse
i krig, manglende demokrati og grove brudd på menneskerettighetene. Disse
medlemmer ser behovet for å konsentrere bistand
til noen land eller regioner, men mener dette bedre kan gjøres
gjennom ulike organisasjoner eller fondsordninger, og at denne bistanden
i størst mulig grad går direkte til den befolkningen
som trenger bistand og ikke via et omfattende og ofte kostbart byråkrati
i både Norge og mottakerlandet.
Disse medlemmer mener Norge må stoppe
alt stat-til-stat-samarbeid med Etiopia inntil landet overholder
de forpliktelser de har i henhold til fredsavtalen som ble underskrevet
i Alger i desember 2000.
Disse medlemmer foreslår å redusere
dette kapittel post 70 med 25 mill. kroner, post 71, post 72, post
73 og post 74 alle med 50 mill. kroner og post 78 med 150 mill.
kroner, til sammen reduserer disse medlemmer dette
kapittel med 325 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
544 000 000 kroner, mot 514 000 000 kroner i saldert budsjett for 2003.
Kapitlet dekker finansiering av bistanden til
hovedsamarbeidslandene i Asia, samt regionbevilgning for Asia. Tilskudd
over kapitlet kanaliseres gjennom så vel multilaterale
organisasjoner, næringsliv, frivillige organisasjoner som
statlige myndigheter. Det signaliseres økt støtte
til utdanning, særlig mht. å fremme likestilling
innen utdanning mellom gutter og jenter, samt mellom ulike sosiale
grupper.
Det foreslås en reduksjon i landrammen
for Bangladesh. Reduksjonen er knyttet til negativ utvikling på styresettsiden
og manglende gjennomføringskapasitet. Landrammen for Nepal
er på samme nivå som tidligere.
Regionbevilgningen knyttes til samarbeid med
de to hovedsamarbeidslandene samt følgende samarbeidsland:
Afghanistan (nytt), Indonesia, Kina, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam
og Øst-Timor. Dessuten gis støtte til regionalt
samarbeid over denne posten. Afghanistan foreslås tatt
inn i gruppen av samarbeidsland fordi det er viktig å videreføre
den internasjonale støtte til statsbygging og utvikling
av en stabil styreform basert på demokratiske prinsipper
og respekt for menneskerettigheter. Samtidig foreslås at
India går ut av gruppen, fordi indiske myndigheter har
besluttet at landet ikke lenger skal motta stat-til-stat-bistand
fra små giverland.
Komiteen har merket
seg at det i 2004 vil bli lagt enda større vekt på støtte
til utdanning og lik rett til utdanning for gutter og jenter innen
regionbevilgningen til Asia, og mener dette er en svært
viktig satsing. Komiteen har videre merket seg at
landrammen for Bangladesh blir redusert som følge av negativ utvikling
når det gjelder styresett, og at Regjeringen ønsker å bruke
ulike bevilgninger fleksibelt for å bidra til bedre styresett.
Komiteen vil understreke at støtten
til Afghanistan særlig må innrettes mot å styrke
kvinnenes situasjon, og har merkets seg at utdanning for jenter
er pekt på som et prioritert mål. Komiteen viser
til rapporter fra bl.a. Amnesty International som viser at kvinners rettsstilling
i landet fremdeles er svært svak, og at det fremdeles forekommer
svært mange overgrep mot kvinner. Beskyttelse mot vold
og styrking av kvinners stilling generelt i det afghaniske samfunnet
må derfor være et sentralt mål i bistanden
til Afghanistan.
Komiteen viser til at sivile
og politiske rettigheter er dårlig ivaretatt i en rekke
land i regionen, og at tiltak for å fremme respekten for
menneskerettighetene bør være en sentral del av
norsk utenrikspolitisk og utviklingspolitisk engasjement
i Asia, og vil særlig peke på Kina og Pakistan
i denne sammenhengen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, vil redusere kapittelets post 70 Bangladesh
med ytterligere 20 mill. kroner. Flertallet er liksom
Regjeringen bekymret over styresettutviklingen i landet og over
den manglende gjennomføringskapasiteten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader til kap. 150 og vil gjøre
de samme prinsipper gjeldende for bistandsarbeidet i Asia. Disse
medlemmer ønsker å redusere dette kapittel
post 70 med 40 mill. kroner, post 71 med 20 mill. kroner og post
78 med 75 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
150 500 000 kroner, det samme som i saldert budsjett for 2003.
Regionbevilgningen for Midtøsten foreslås
i hovedsak benyttet til tiltak innen Det palestinske området. Bevilgningen
kan i tillegg kunne benyttes til tiltak ellers i regionen, særlig
i nærområdet til Israel og det palestinske området,
som kan bidra til å styrke fredsbestrebelsene. Behovet
for fleksibilitet og aktiv tilpasning til utviklingen i regionen
understrekes.
Komiteen er innforstått
med at det fortsatt er tiltak innen det palestinske området
som hovedsakelig tilgodesees over regionbevilgningen for Midtøsten.
Komiteen er enig i Regjeringens
støtte til fredsinitiativet - Vegkartet, og ser det som
viktig at Norge bidrar til dets videre utvikling, gjennomføring
og tredjeparts overvåking.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg også til
hovedsatsingen på styresett med støtte til PAs
reformplan, fredsbygging og fattigdomsreduksjon.
Den betydelig forverrede økonomiske
og sosiale situasjonen i området, blant annet på grunn
av den israelske stengningspolitikken, gjør at flertallet er
oppmerksom på behovet for fleksibilitet mellom kortsiktige
og langsiktige tiltak, liksom sammenhengen mellom regionbevilgningen
og midler over kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand
og menneskerettigheter.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil redusere kapittelets post 78 Regionbevilgning med 10 mill. kroner.
Dette reduserer ikke bistanden til de palestinske myndighetene eller øvrig Palestina-bistand,
men tiltak på vannsiden i regionen, som derved reduseres
fra 15 til 5 mill. kroner. Dette flertallet er kjent
med at freds- og forsoningsrelaterte vanntiltak neppe står
foran en snarlig oppstart.
Et tredje flertall, medlemmene
fraHøyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener det er nødvendig å forbedre menneskerettighetssituasjonen
i de palestinske selvstyreområdene, og at den palestinske
selvstyremyndigheten (PA) må skjerpe innsatsen mot terrorgrupper.Dette flertallet mener
det må gjøres helt klart for mottakere av norsk
bistand at det ikke kan aksepteres at det gjennom for eksempel skolebøker
og annet offentlig materiell oppmuntres til terrorhandlinger.
Dette flertallet er kjent med
at det palestinske lederskap og PA har hatt problemer med uoversiktlige finanser. Dette
flertallet mener det palestinske lederskap og PA bør
etterstrebe godt styresett, tiltak mot korrupsjon og åpenhet
om sin økonomi. Dette flertallet konstaterer
at PA nå har bygget opp en offentlig finanssektor som IMF
i sin rapport fra 15. september 2003 karakteriserer som å ha
et "nivå på fiskal ansvarlighet, kontroll og åpenhet
som er på høyde med de mest avanserte land i regionen".
Som IMF påpeker i sin rapport, mener dette flertallet at
midler som disponeres av det palestinske lederskap til sosiale tjenester
for den palestinske befolkningen, bør overlates til relevante
ministerier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
redusere dette kap. post 78 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at man ikke ønsker å ta
opp i sin fulle bredde spørsmålet om Israel og
Palestina i budsjettinnstillingen. Disse medlemmer viser
videre til dialogen mellom Stortinget og Regjeringen i andre sammenhenger
om dette spørsmålet, og legger til grunn at politikken
på dette området har sitt utgangspunkt i denne
dialog.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til den svært vanskelige utviklingen i Midtøsten,
og mener det er behov for en forsterket innsats for å bidra
til en mer positiv utvikling i regionen, blant annet når
det gjelder sosiale levekår og humanitære forhold
blant palestinerne. Samtidig vil disse medlemmer peke
på at det må stilles sterkere krav til Israel
om å ivareta sitt ansvar som okkupasjonsmakt for å dekke
den palestinske befolkningens grunnleggende behov i en situasjon
hvor svært mange er avskåret fra å leve
av eget arbeid slik en gjorde før opptrappingen av konflikten. Disse
medlemmer ber Regjeringen om å framføre
en klarere kritikk av Israels handlinger i de okkuperte områdene,
og klarere understreker Israels ansvar for å finne løsninger.
Særlig kritikkverdig er byggingen av sikkerhetsmuren som innebærer
en dramatisk opptrapping av konflikten på israelsk side. Disse
medlemmer understreker at Israels håndtering av
konflikten med palestinerne ikke bare medfører lidelser
for den palestinske befolkningen og hindrer en fredelig løsning
mellom de to partene, men også bidrar til å sette
den israelske befolkningens sikkerhet i større fare.
Disse medlemmer fremmer forslag
om en økning av kap. 152 post 78 med 30 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
137 000 000 kroner, det samme som i saldert budsjett for 2003.
Bevilgningen foreslås benyttet til
videreføring av innsatsen i de to samarbeidslandene Guatemala
og Nicaragua samt til regionale samarbeidsprosjekter, der de karibiske
land kan inngå. I tillegg vil det kunne gis støtte
til enkelte tiltak i Honduras, med særlig vekt på menneskerettighetsområdet.
Det fremgår av proposisjonen at Regjeringen
vil videreutvikle innsatsen i regionen for mer bærekraftig utnyttelse
og forvaltning av naturressursene, med vekt på å styrke
arbeidet for urfolk og bevare det biologiske mangfold som et ledd
i oppfølgningen av konferansen for bærekraftig
utvikling i Johannesburg. Også innsats knyttet til godt
styresett i regionen og bekjempelse av HIV/AIDS vil bli
prioritert.
Komiteen er kjent
med at mulighetene for at Mellom-Amerika skal oppnå tusenårsmålene
først og fremst avhenger av omfordeling og økonomisk
vekst.
Komiteen er bekymret for at omfanget
av menneskerettighetsbrudd i Guatemala er økende og at frihet
for straffeforfølgelse er et stort problem. Særlig er
urfolk, som utgjør majoriteten av befolkningen, utsatt
for utbredt diskriminering, alvorlige overgrep og drap. Komiteen støtter
tiltak som styrker rettsstaten, støtter freds- og demokratiseringsprosessen
og fremmer urfolks rettigheter. Komiteen mener det
er svært negativt at avtalene om urfolks rettigheter fortsatt
er den delen av fredsavtaleverket der det gjenstår mest. Komiteen mener
det er negativt at militærutgiftene overstiger avtalt maksimumsnivå,
at mye gjenstår når det gjelder demilitarisering
og at for lite statsmidler settes av til oppkjøp av jord.
Komiteen har merket seg at hindringene
for Nicaraguas utvikling ligger i svake statlige institusjoner, korrupsjon,
mangel på omfordeling og på rettferdig styresett. Komiteen mener
det er positivt at den nicaraguanske regjeringen har gjennomført
omfattende reformer for å bedre denne situasjonen.
Komiteen er kjent med at Mellom-Amerika
er et rikt biologisk område, men at det er en utfordring
for regionen å utvikle mer bærekraftige former
for ressursutnyttelse. Komiteen støtter
Regjeringens innsats for en mer bærekraftig utnyttelse
og forvaltning av naturressursene, i tråd med forpliktelsene
fra Johannesburg. I denne sammenheng mener komiteen det
er positivt at Nicaragua har utarbeidet en nasjonal strategi for
bevaring av biologisk mangfold, og at det er gjennomført
en rekke tiltak for å fremme bærekraftige investeringer
innen skogbruk og jordbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til kap. 150 og vil gjøre de samme prinsipper
gjeldende for bistandsarbeidet i Mellom-Amerika. Disse medlemmer vil
redusere dette kapittel post 78 med 50 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 322 500 000 kroner, mot 1 307 300 000 kroner i saldert budsjett
for 2003.
Denne posten dekker bevilgninger til UDs og NORADs
informasjonsvirksomhet knyttet til utviklingsspørsmål,
Fredskorpset, støtte til frivillige organisasjoners innsats
for å styrke oppbyggingen av et sivilt samfunn, demokratistøtte
via de politiske partier samt til frie media, kulturtiltak og samt
støtte til internasjonale frivillige organisasjoner.
Økningen i budsjettforslaget er særlig
knyttet til Fredskorpset. Et eget ungdomsprogram, FK Ung, ble igangsatt
i 2003, mens det tas sikte på igangsettelse av et nytt
program, FK Senior, i 2004. Den foreslåtte økning
grunngis med at interessen for Fredskorpset har vært vesentlig
større enn forventet, i Norge så vel som i utviklingslandene.
Det er ellers foreslått å opprette
en egen budsjettpost for de frivillige organisasjonenes informasjons-
og opplysningsarbeid post 71, under dette kapitlet. Tidligere inngikk
dette som en del av post 70 Sivilt samfunn. Totalt legges det opp
til en viss styrking av innsatsen til de norske frivillige organisasjonene
gjennom post 70 og 71.
Det opplyses ellers i proposisjonen at de frivillige organisasjonene
utgjør den største kanalen for norsk bilateral
bistand, målt i omfang av midler. I 2002 ble 33 pst. av
den samlede bilaterale bistanden kanalisert gjennom frivillige organisasjoner
over ulike budsjettkapitler og -poster. Under post 70 legges det
opp til å videreføre arbeidet med å erstatte
tidligere ramme- og programavtaler for de store organisasjonene
med samarbeidsavtaler med en varighet på 3-5 år.
I 2003 ble det inngått slike samarbeidsavtaler med 27 organisasjoner.
Hensikten er å få en større forutsigbarhet
for organisasjonene og en forvaltningsmessig forenkling. Regjeringen
legger til grunn at ordningene over denne posten fortsatt skal bidra
til å nå målet om at 40 pst. av norsk
bistand skal gå til de minst utviklede land.
Post 72 foreslås utvidet til å omfatte
mediestøtte, i tillegg til demokratistøtte via
de politiske partier, og posten er derfor foreslått økt
med 5 000 000 kroner. Endringen grunngis med at frie og uavhengige
media er en forutsetning for utviklingen av levende demokrati. Støtten
til frie og uavhengige media vil i hovedsak konsentreres om Norges
hovedsamarbeidsland, men kan også omfatte utvalgte samarbeidsland.
Det legges opp til en viss innstramming i støtten
til internasjonale organisasjoner og nettverk, og bevilgningen under
post 75 foreslås derfor redusert.
Komiteen understreker
de positive erfaringene med et utstrakt samarbeid med frivillige
organisasjoner om forvaltningen av norsk bistand, og er tilfreds
med at dette videreføres i 2004. Komiteen mener
organisasjonene bidrar til en god forvaltning av norske bistandsmidler,
og til å sikre en bred folkelig forankring av norsk bistand.
Samtidig vil komiteen understreke betydningen av
at organisasjonenes arbeid jevnlig er gjenstand for evaluering og
resultatmåling.
Komiteen har merket seg økningen
i budsjettforslaget særlig knyttet til Fredskorpset, og
at et eget ungdomsprogram, FK Ung, ble igangsatt i 2003, mens det tas
sikte på igangsettelse av et nytt program, FK Senior, i
2004. Komiteen forutsetter at igangsettelse av FK Senior
ikke vil bety en reduksjon i noe av den virksomheten som allerede
er i gang og som fungerer etter hensikten. Komiteen viser
til høringsinnspill fra Landsrådet for norske
ungdomsorganisasjoner som opplyser at det nå er en lang
kø av representanter for barne- og ungdomsorganisasjonene
som ønsker å delta i Fredskorpset.
Komiteen stiller seg positiv
til planene om å gi støtte til utvikling av frie
og uavhengige media og er enig i at dette er en forutsetning for
utviklingen av levende demokrati.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Stiftelsen Horisont får dekket driftsutgifter
over kulturdepartementets budsjett kap. 320.74 med 400 000 kroner
for inneværende år. Det er således Kulturdepartementet
som er ansvarlig for å sikre Stiftelsen Horisonts rammevilkår.
Utenriksdepartementet har samarbeidet med Horisont på prosjektbasis.
Flertallet forutsetter at dette samarbeidet på prosjektbasis
vil fortsette, i den grad prosjektene samsvarer med departementets
prioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Utenriksdepartementet de siste år
har gitt støtte til Stiftelsen Horisont for kultursamarbeid
mellom Norge og land i Sør, og at dette arbeidet har vært
evaluert av professor Odd Are Berkaak, som anbefaler videreføring. Disse
medlemmer viser til at Horisont har arbeidet med norskpakistansk
samarbeid, og at stiftelsen ønsker å inkludere
minoriteter i Norge som har opprinnelse fra andre land i Sør.
Videre viser disse medlemmer til at Stiftelsen Horisont
har opparbeidet betydelig kompetanse på kulturformidling
mellom Norge og land i Sør, noe som også har stor
betydning for minoriteter i Norge.
Disse medlemmer ber departementet
sikre at Stiftelsen Horisont årlig sikres gode rammevilkår
for gjennomføring av kulturmønstringer, samt kulturutveksling
med land i Sør og at det kan legges til rette for en vekst
i virksomheten til stiftelsen.
Komiteen viser til
innspill som Atlas-alliansen har kommet med under budsjettarbeidet,
og mener at funksjonshemmede fortsatt må være
en prioritert gruppe i norsk bistand, og ber Regjeringen om at denne
prioriteringen må vises tydeligere innenfor bistandsfeltet. Komiteen vil
peke på at inkludering av funksjonshemmede er særlig
viktig innenfor satsning på utdanning.
Komiteen vil peke på viktigheten
av at alle de store bistandsaktørene i Norge blir tydelig
anmodet om å inkludere funksjonshemmede mennesker i sine
prosjekter, slik det er lagt opp til i UDs egen plan for funksjonshemmede
i bistanden fra 1999.
Komiteen viser til den gjennomgangen
som allerede er igangsatt for å vurdere erfaringene med
de eksisterende retningslinjene for funksjonshemmede i bistanden. Komiteen mener
denne gjennomgangen vil kunne gi kunnskaper som kan danne grunnlag
for å styrke oppfølgingen på de områdene
der det er behov for det. Dette kan i sin tur lede til forbedringer
også i rapporteringssystemet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, anmoder Regjeringen om å vurdere om
det kan være grunnlag for at staten kan bidra til saneringen
av restgjelden for stiftelsen Raftohuset.
Komiteen viser til merknad om
Plan Norge i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2002-2003):
"Komiteen viser til at Plan Norge er en bistandsorganisasjon
som har bred støtte og stor aktivitet. Komiteen mener det
er positivt at det tas opp forhandlinger med Plan Norge for å få til
en eventuell rammeavtale for å sikre større forutsigbarhet
i arbeidet."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
forutsetter at de norske bistandsorganisasjonene blir behandlet
likt ut fra gjeldende bistandsfaglige kriterier. Flertallet ber
Regjeringen sikre en snarlig avgjørelse i saken. Gitt det
faktum at Norge allerede kanaliserer en svært høy
andel av bistanden gjennom norske frivillige organisasjoner, har flertallet forståelse
for at en eventuell økt satsing på Plan vil medføre
reduserte bevilgninger til andre frivillige organisasjoner på dette
kapittel i 2004. I forbindelse med den forestående stortingsmeldingen
om utviklingspolitikken ber flertallet Regjeringen
om å drøfte kriterier og retningslinjer for bevilgning
til frivillige organisasjoner i norsk bistand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) ikke redegjør
for status i saken, og mener det er brukt uforholdsmessig lang tid på å foreta
en faglig vurdering av Plans virksomhet. Disse medlemmer ber
om at det snarest blir konkludert i saken. Disse medlemmer forutsetter
at de norske bistandsorganisasjonene blir behandlet likt ut ifra
bistandsfaglighet, folkelig forankring og kostnadseffektivitet. Disse
medlemmer ber Regjeringen sikre en snarlig avgjørelse
i saken, og at resultatet av behandlingen og eventuelle bevilgninger
følges opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
våren 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må stilles krav til de organisasjoner som mottar offentlig
støtte om effektivitet i administrasjon og effektivitet
og måloppnåelse i den bistand og hjelp som gis. Disse
medlemmer mener at så langt det er mulig så må det
settes konkrete krav til organisasjonene om resultatoppnåelse. Disse medlemmer forutsetter
at departementet velger å samarbeide med de organisasjoner
som til enhver tid er best og kan gi mest bistand for pengene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at en må vurdere å utvide rammen for den bistand
som forvaltes av organisasjonene dersom bevilgningen til Plan skal økes
vesentlig.
Under denne posten foreslås bevilget
747 000 000 kroner, mot 762 000 000 kroner i saldert budsjett for 2003.
Kapitlet dekker bistand til næringsutvikling
i sør, handel og investeringer. Alle ordningene under kapitlet er
avbundet, med unntak av tre konsulentfond under post 72 Finansiering
for utviklingstiltak, som er delvis bundet til kjøp av
norske tjenester.
Det foreslås under dette kapitlet en økning
i post 70 Nærings- og handelstiltak og post 73 Institusjonsutvikling
i utviklingsland, som et ledd i oppfølgingen av strategien
for næringsutvikling i Sør (NIS) og styrking av
næringslivets engasjement. Post 72 Finansieringsordning
for utviklingstiltak forslås redusert, i lys av at identifisering
og planlegging av nye prosjekter under ordningen med ubundne blandede
kreditter forventes å ta noe tid. Støtte til Statens
investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland,
NORFUND, er foreslått lagt på samme nivå som
i fjor. Det varsles for øvrig at det, som en oppfølgning
av en nylig avsluttet evaluering av NORFUND, vil bli foretatt en
gjennomgang av ulike forhold ved NORFUNDs virksomhet, slik som vektlegging
av små og mellomstore bedrifter, fondets risikoprofil og
kobling til andre virkemidler innen NIS-strategien.
I St prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2003-2004) foreslås
en endring i romertallsvedtak VIII knyttet til garantiordningen
for import fra utviklingsland. Endringen innebærer at ordningen
ikke lenger er begrenset til hovedsamarbeidsland og andre land i
kategorien minst utviklede land (MUL). Dette medfører at
alle virkemidler under dette kapitlet vil ha den samme geografiske avgrensning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Regjeringen
arbeider med anbudsreglene for innkjøp på bistandsområdet,
og er opptatt av å sikre like konkurransevilkår
etter at avbindingen nå er gjennomført. Den opprettede
databasen for informasjon om anbudsopplysninger om bistandsfinansierte
prosjekter, samt den planlagte gjenopprettelsen av en anbudsgarantiordning,
er viktige tiltak.
Etter den nå avsluttede evalueringen
av NORFUND, imøteser flertallet resultatet
av den etterfølgende gjennomgangen av NORFUNDs virksomhet
med vektlegging av små og mellomstore bedrifter, NIS-strategien
og ikke minst fondets risikoprofil.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å engasjere norsk næringsliv i bistandspolitikken
og ikke minst hjelpe til slik at norske bedrifter og norsk kompetanse
kan spille en rolle i nye markeder. Disse medlemmer mener Norge
her kan ha mye å tilføre u-landene, samtidig som en
utvidelse av markedsgrunnlaget for flere norske bedrifter er positivt. Disse
medlemmer mener at avbindig av bistanden i mange tilfeller
er riktig, men at Norge her må legge seg på en
politikk i samsvar med hva som er praksis i de fleste andre giverland
og ikke bidra til at norske bedrifter skyves ut til fordel for bedrifter
fra andre vestlige land. Disse medlemmer mener det
ikke er riktig å foreta en avbinding av matvarehjelp, da
det heller ikke er internasjonal enighet om dette og at norsk avbinding
vil ha negativ effekt på norske arbeidsplasser. Disse
medlemmer er bekymret for at norsk næringsliv blir
tilsidesatt og mener at interessen for norske bedrifter til å være
med på samarbeid rundt utviklingsprosjekter kan være
i fare.
Disse medlemmer vil be Regjeringen
vurdere å gjeninnføre krav om at norske bedrifter
skal trekkes med i de prosjekter som finansieres gjennom NORFUND. Disse
medlemmer mener at en andel av NORFUNDs kapital bør
avsettes til partnerskapssamarbeid, dette kan være en effektiv
og forpliktende måte å bidra til næringsutvikling
i sør. Disse medlemmer mener at for å få en
større andel av NORFUNDs virksomhet i MUL-land, så må bedriftene
som velger å engasjere seg avlastes i større grad
enn i dag for den betydelige risiko disse bedrifter tar. Skal bedriftene
ta like stor risiko som i dag, så mener disse medlemmer at
det er lite realistisk at mange bedrifter vil tørre å satse
i MUL-land.
Disse medlemmer mener det er
viktig å finne frem til gode rutiner for involvering av
lokale partnere gjennom bl.a. garantiordninger og systemer som sikrer langsiktighet
og trygghet for alle parter.
Disse medlemmer mener det er
helt riktig å satse på investering i energiprosjekter,
da tilgang på nok energi til en overkommelig pris er avgjørende
for videre industrialisering. Disse medlemmer mener det
er riktig å satse på fornybar energi og prosjekter som
er miljøvennlige, så langt det lar seg gjøre.
Men disse medlemmer vil advare mot et regelverk som hindrer
deltakelse i prosjekter som åpenbart vil virke positivt
for befolkningen i det aktuelle land totalt sett. Disse medlemmer ber
derfor NORFUND være fleksibel og løsningsorientert
fremfor å la seg stoppe av regler som kan bremse positiv
utvikling. Disse medlemmer vil minne om at kan man
få til økonomisk vekst i utviklingslandene, så vil
det være det beste middel for å fremme et bedre
miljø.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningen til dette kapittel post 70 med 20 mill. kroner og post
72 med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
kap. 161 post 73 med 20 mill. kroner og kap. 161 post 75 med 10
mill. kroner og viser til forslag om økning av andre poster
og kapitler.
Under dette kapitler foreslås bevilget
450 000 000 kroner, mot 400 000 000 kroner i saldert budsjett for 2003.
Bevilgningen skal primært brukes til å forsterke
den internasjonale innsatsen for fredsbygging og bidra til å bygge
bro mellom humanitær bistand og mer langsiktig utviklingsarbeid.
Midlene vil i hovedsak anvendes i land som ikke mottar ordinær
bilateral bistand. Støtten skal i utgangspunktet ha en
tidsbegrenset og mellomlangsiktig varighet. FN-systemet og de internasjonale finansieringsinstitusjonene
er de sentrale kanalene for denne bistanden, men også norske
frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere. Det vil
i 2004 bli lagt vekt på å innrette arbeidet med
overgangsbistand slik at Norge bidrar til å styrke den
reformprosess som foregår i FN for å fremme en
mer samordnet og effektiv innsats i land som er i overgangssituasjoner.
Det forventes for øvrig at Afghanistan, Sudan, DR Kongo og
landene rundt de store sjøene også i 2004 vil
være blant de største mottakere av overgangsbistand.
Komiteen understreker
at det å bidra til å stabilisere freden i land
som søker å arbeide seg ut av krig og voldelige
konflikter, i tillegg til å bedre situasjonen for krigsrammende
befolkninger, kan gi viktige og positive ringvirkninger for internasjonal
fred og sikkerhet.
Komiteen er enig i de satsingsområder
som nevnes når det gjelder gjenoppbygging og stabilisering i
land hvor det nylig har vært alvorlig konflikt, og vil understreke
at tiltak for å oppnå fred, forsoning og langsiktig
utvikling ikke minst må ta utgangspunkt i behovene til
barn og ungdom.
Komiteen har merket seg at Afghanistan,
Sudan, DR Kongo og landene rundt de store sjøene også i
2004 vil være blant de største mottakere av overgangsbistand.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 471 500 000 kroner, mot 1 363 000 000 kroner i saldert budsjett
for 2003.
Kapitlet dekker kortsiktig humanitær
bistand, hvorav størstedelen av bistanden er nødhjelp
i forbindelse med komplekse humanitære katastrofer, naturkatastrofer, flyktninger
og internt fordrevne. Tilskuddene under denne bevilgningen er engangsbidrag
og gis vesentlig som støtte til konkrete prosjekter. Tilskuddene
kanaliseres i hovedsak gjennom FN-systemet, norske frivillige organisasjoner
og Det Internasjonale Røde Kors.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Flertallet ønsker å omfordele
50 mill. kroner fra kap. 163 post 71 til kap. 170 post 80.
Flertallet vil også redusere
kapittelets post 70 med 5 mill. kroner fra 220 mill. kroner til
215 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på de store humanitære utfordringer som eksisterer
i verden. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke
bevilgningene til nødhjelp for å bekjempe humanitære
katastrofer. Store menneskemasser er på flukt og søker
trygghet fra krig og undertrykkende regimer, disse medlemmer mener
det er både riktig og viktig å sørge
for rask og effektiv hjelp slik at de land som er mottagere av store flyktningestrømmer,
makter denne oppgaven. Disse medlemmer viser i denne
sammenhengen til høringsuttalelsen fra de "fem store" hjelpeorganisasjonene som
peker på viktigheten av å hjelpe flyktninger i nærområdene.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at kap. 163 post 71 reduseres med 50 mill. kroner i forhold
til det foreslåtte beløp. Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene under dette kapittelet med 400 mill. kroner og fordeler økningen
slik: post 70 med 150 mill. kroner og post 71 med 250 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 222 100 000 kroner, det samme som i saldert budsjett for 2003.
Kapitlet dekker tiltak rettet mot fred, forsoning
og demokratibygging, innsats knyttet til ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-godkjente OSSE-land, samt oppfølging knyttet
til nedrustning og utvikling. Når det gjelder innsatsen
overfor ODA-godkjente land på Balkan vil norsk støtte
til reform- og utviklingsprosesser på Vest-Balkan opprettholdes.
Hovedtyngden legges på mellomlangsiktig arbeid innen institusjonsbygging,
reform- og fredsprosessrelatert bistand. Stabilitetspakten vil fortsatt
være en sentral kanal og ramme for prosjektbistanden. Støtten
til Kaukasus-regionen vil bli videreført, inkludert hjelp
rettet inn mot ofrene for Tsjetsjenia-konflikten, og det legges opp
til økt og mer fokusert innsats i Sentral-Asia.
Komiteen har merket
seg at bevilgningene til fred, forsoning og demokrati foreslås
holdt på samme nivå i 2004 som i inneværende år,
og forutsetter derfor at det utførte arbeidet med å forebygge
konflikter, konfliktløsing, støtte til
freds- og forsoningsprosesser og fredsbyggende tiltak vil fortsette
på dagens nivå.
I tillegg til fortsatt støtte til Midtøsten
og Kaukasus og Sentral Asia, har komiteen spesielt
merket seg at Regjeringen foreslår å videreføre
arbeidet med reform- og utviklingsprosesser på Vest-Balkan,
og at dette arbeidet blant annet vil basere seg på prioriteringer
i internasjonale samarbeidsorganisasjoner og fora, samt de enkelte
mottakerlandene. Komiteen støtter denne satsingen.
Komiteen mener situasjonen i
de nevnte konfliktområder krever nye initiativ med vekt
på langsiktig opplæring av barn og unge i demokrati
og menneskerettigheter.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
357 500 000 kroner, det samme som i saldert budsjett for 2003.
Kapitlet dekker støtte til kapasitetsbygging
og kompetanseutvikling innen forskning og forskningsrettet utdanning
i utviklingsland, utviklingsforskning i Norge samt evaluering og
andre faglige rådgivningstjenester. I tilknytning til evalueringsarbeidet
opplyses at man fremover vil legge vekt på evalueringer
som oppfølging av Regjeringens handlingsplan for fattigdomsbekjempelse
i sør. Evalueringene blir i økende grad foretatt
sammen med andre bi- og multilaterale givere.
Det foreslås en viss økning
av post 70 Forskning og høyere utdanning, som vil bidra
til å bringe Norge opp på OECD-gjennomsnittet
innen 2005 når det gjelder bevilgning til forskning. Økningen
skal i første rekke benyttes til å møte
nye kunnskapsbehov i Norge, særlig knyttet til problemstillinger
omkring global helse samt fred og utvikling.
Komiteen understreker
viktigheten av kapasitetsbygging og kompetanseutvikling innen forskning
og forskningsrettet utdanning i utviklingsland. Komiteen mener
det er avgjørende at utviklingsland får delta
i kunnskapsutviklingen, slik at landene får dekket nasjonale
kunnskaps- og undervisningsbehov. Komiteen understreker
at utviklingslands mulighet til å delta i kunnskapsutviklingen
avhenger av kvaliteten på hele utdanningssystemet, fra
grunnutdanning og videregående utdanning til høyere
utdanning. Etter komiteens mening må høyere
utdanning både i sør og nord gjøres mest
mulig relevant for å bidra til bekjempelse av fattigdom. Komiteen vektlegger betydningen
av å bidra til forsterket "sør-sør-samarbeid".
Komiteen støtter bevilgninger
til utviklingsforskning i Norge, for å sikre
relevant kompetanse om utviklingspolitikk der uavhengige
kan fremme faglige vurderinger. Komiteen støtter
forslaget om å øke bevilgningen til dette for å kunne
møte nye kunnskapsbehov i Norge, blant annet knyttet til
problemstillinger som global helse, fred og utvikling. Komiteen er
glad for at NUFU- programmet er et sentralt virkemiddel i samarbeidet
mellom forskningsmiljøer i Norge og i utviklingsland. Komiteen er
positiv til initiativet Norge har tatt for å styrke relevansen
av landbruksutdanningen i forhold til grunnleggende problemer som
fattigdom, miljøforringelse og svekket matsikkerhet.
Komiteen fremhever nødvendigheten
av evalueringsarbeid og at erfaringene blir systematisert. Komiteen mener
det er viktig å ha tilstrekkelig kunnskap om ulike politikkområders
virkning på fattigdom og bekjempelse av den, for å kunne
vurdere hvordan norsk innsats bidrar til resultater i utviklingslandene.
Evalueringer kan utgjøre et viktig grunnlag for å vurdere
innretningen på det videre utviklingssamarbeidet. Komiteen har
merket seg at fremtidige evalueringer vil være knyttet
til oppfølging av Regjeringens handlingsplan for fattigdomsbekjempelse
i sør.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
83 300 000 kroner, mot 107 154 000 kroner i saldert budsjett for
2003.
Kapitlet dekker, utover den såkalte
ymseposten, også tilskudd til internasjonale prosesser
og konvensjoner. Når det gjelder post 70 Ymse tilskudd,
var det i St.prp. nr. 1 (2003-2004) avsatt midler under denne posten som
skulle benyttes i forbindelse med den bebudede omorganiseringen
av bistandsadministrasjonen.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2003-2004) foreslås denne
posten redusert med 50 500 000 kroner i forhold til det opprinnelige
forslag på 133 800 000 kroner i St.prp. nr. 1 (2003-2004),
for å styrke kap. 140 og kap. 143 som følge av
reformen.
Komiteen mener det
er positivt at utviklingslandene kan gis mulighet til å delta
sterkere i multilateralt samarbeid. Komiteen mener
det er nødvendig å arbeide for å styrke
utviklingslandene med både midler og kompetanse for å kunne
delta på likeverdige vilkår med den øvrige
verden i for eksempel WTO-samarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil redusere kapittelets post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner
med 5 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
805 800 000 kroner, mot 644 500 000 kroner i saldert budsjett for 2003.
I budsjettproposisjonen vises det til at dette
kapitlet omfatter ordninger vedrørende opphold for flyktninger i
Norge, og som administreres av andre departementer, men som etter
OECD/DACs retningslinjer godkjennes som offisiell utviklingshjelp
(ODA).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at vi ønsker en langt strengere praksis i forhold til
asylinnvandring enn hva som er gjeldende i dag. Disse medlemmer mener at
praksisen med å gi opphold på humanitært
grunnlag og familiegjenforening må strammes inn.
Disse medlemmer mener en strengere
asyl- og flyktningepolitikk gir grunnlag for å redusere
post 21 med 185 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er viktig at Norge tar imot et
betydelig antall flyktninger, men stiller seg kritisk til at så betydelige
midler fra bistandsbudsjettet skal dekke utgifter i forbindelse
med dette. Disse medlemmer mener at utgiftene burde dekkes
over de ordinære budsjettene, selv om det er formell adgang
for Norge til å regne dette som utviklingshjelp (ODA).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det ofte gjøres justeringer av dette kapitlet i
løpet av året, og foreslår å redusere bevilgningene
til kap. 167 post 21 med 30 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
3 332 400 000 kroner, mot 3 240 500 000 kroner for 2003.
Under dette kapitlet dekkes generelle bidrag
til FN-organisasjonene, samt tilleggsmidler som kanaliseres via
FN-systemet.
Bevilgningsforslaget avspeiler Regjeringens
målsetning om å konsentrere bistanden om noen
hovedpartnere blant FN-organisasjonene, basert på en vurdering av
deres rolle og effektivitet i forhold til FNs tusenårsmål.
Det fremgår videre av proposisjonen at Regjeringen legger
stor vekt på å bidra til å styrke FN-systemets
evne til et samordnet utviklingssamarbeid, også på landnivå.
FNs utviklingsprogram (UNDP) anses som særlig viktig i
arbeidet med å oppnå en slik bred koordinering,
i tillegg til at organisasjonen også er gitt ansvar for å bistå UNDPs
programland i å nå FNs tusenårsmål.
Det legges derfor opp til at støtten til UNDP videreføres
på samme høye nivå som i fjor. Regjeringen
legger videre opp til å styrke organisasjonens kjerneressurser
på bekostning av det underliggende kapitalutviklingsfondet.
For øvrig foreslås støtten til UNFPA,
UNICEF, UNHCR og UNRWA videreført på samme nivå,
mens støtten til WFP reduseres.
Under dette kapitlet foreslås opprettet
tre nye poster som tidligere ble dekket over post 76 Tilleggsmidler via
FN-systemet: Post 77 FNs aidsprogram, post 80 Bidrag til globale
fond og post 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning.
Komiteen støtter
Regjeringens ønske om å konsentrere bistanden
om noen hovedpartnere blant FN-organisasjonene. Komiteen er
videre tilfreds med at Tusenårsmålene er sentrale
føringer når det skal prioriteres mellom organisasjonene. Komiteen er
opptatt av at koordineringen og samordningen av multilateral bistand
blir best mulig. Komiteen mener det er viktig at
det arbeides for størst mulig grad av effektivitet og måloppnåelse
i nødhjelps- og bistandsarbeid, komiteen mener
derfor det er viktig at arbeidsdelingen mellom FN og andre bistands-
og nødhjelpsaktører gjøres på en
slik måte at man oppnår størst effekt
og dermed et best mulig resultat.
Komiteen støtter en
sterkere satsing på UNDP på bekostning av det
underliggende kapitalutviklingsfondet. Komiteen vil
understreke viktigheten av at Norge arbeider for ivaretakelse av
funksjonshemmedes interesser i multilateral bistand, ikke minst
i de internasjonale organisasjoner der Norge har styreverv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene. Flertallet viser til viktigheten
av å bekjempe nød, lidelse og sykdom i den tredje
verden. Flertallet mener at GAVI er en svært
målrettet metode for å bekjempe sykdom, og viser
til at vaksinealliansen GAVI vil bidra til at:
– 80 pst.
av alle land vil i det minste ha oppnådd 80 pst. dekning
av befolkningen med rutinevaksiner i alle distrikt innen 2005
– verden vil være poliofri
innen 2005
– hepatittvaksine er introdusert
i alle land innen 2007.
Flertallet viser til at fullvaksinasjon
av ett barn koster i overkant av 200 kroner, og at man vil forhindre sykdom
i verdens fattige land ved å styrke GAVI. Flertallet ønsker
derfor å styrke GAVI utover de 200 mill. kroner foreslått
av Regjeringen med 100 mill. kroner på kap. 170 post 80,
slik at det samlede årlige bidraget blir 300 mill. kroner. Flertallet mener
at Norge skal forplikte seg til støtte på dette
nivået i en ny femårsperiode.
Flertallet vil under dette kapittelet
redusere post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine alminnelige merknader for begrunnelse for de reduksjoner disse medlemmer har
gjort i bevilgningene til enkelte FN-organisasjoner. Disse
medlemmer mener i enkelte sammenhenger at FN-organisasjonene
er tungrodde og byråkratiske, disse medlemmer mener det
kan være på sin plass å stille sterkere
krav til effektivisering i FN-systemet. Disse medlemmers kutt fordeler
seg slik; post 70 med 50 mill. kroner og post 76 med 100 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 468 500 000 kroner, mot 1 373 500 000 kroner i saldert budsjett
for 2003. Budsjettposten dekker bidrag til Verdensbanken og de regionale
utviklingsbankene, samt samfinansiering via finansinstitusjoner.
Fra norsk side legges spesiell vekt på å bidra
til at utviklingsbankenes fattigdomsorientering styrkes, og at institusjonene
integrerer likestillings- og miljøhensyn i sin virksomhet.
Videre vil Norge arbeide aktivt for at sosiale aspekter ved reformprosesser
i låntakerland legges til grunn ved långivning
og utformingen av bankenes programmer.
Når det gjelder samfinansiering via
finansinstitusjonene, er støtten under omlegging. Mye samles
i større tematiske fond i institusjonene. Fra norsk side
legges det opp til å benytte multigiverfond for samfinansiering
for å styrke de prioriterte tema for norsk bistandsinnsats.
For 2004 legges det særlig opp til en styrking av innsatsen
rettet mot utdanningsformål.
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 119 (2002-2003) når det gjelder generelle
betraktninger om Verdensbanken og Norges rolle i dens styrende organer
og virksomhet.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
gjennom samfinansiering vektlegger fattigdomsbekjempelse, den sosiale
dimensjon ved utviklingshjelp, samt miljøhensyn og likestilling. Komiteen merker
seg videre at Regjeringen ønsker å styrke arbeidet
med utdanning og helse/HIV, og støtter disse prioriteringene.
Komiteen viser til at Stortinget
vil få anledning til å gå grundigere
inn i virksomheten til de internasjonale og regionale finansinstitusjonene
ved behandlingen av St.meld. nr. 19 (2003-2004), om "En verden av muligheter
- globaliseringens tidsalder og dens utfordringer".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, vil etter en samlet vurdering redusere post
72: Samfinansiering via finansinstitusjoner med 5 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
350 000 000 kroner, det samme som i saldert budsjett for 2003.
Tilskudd til fondet for internasjonale gjeldsoperasjoner
utgjør hovedtyngden av denne bevilgningen. Formålet
med gjeldsfondet er å bidra til å lette utviklingslandenes
gjeldsbyrde og å sikre økte ressurs-overføringer
til de fattigste og mest gjeldstyngede land. Midler fra fondet går
til gjeldslettetiltak i regi av multilaterale finansinstitusjoner,
i første rekke Verdensbanken. Når det gjelder
2004 legges det opp til et betydelig bidrag til HIPC Trust Fund
i Verdensbanken. Dessuten tas det høyde for en ventet restanseklareringsoperasjon
i Sudan, med et forbehold om utviklingen i fredsprosessen i landet.
Bidrag til den såkalte 5. dimensjon - for å slette
enkeltlands gjenværende IBRD-gjeld - vil bli gjenopptatt,
mens bidrag til bygging av gjeldsstyringskapasitet økes
noe. Dersom det etableres en mekanisme for sletting av Sør-Sør-gjeld,
vil bidrag bli vurdert. Det opplyses for øvrig i proposisjonen
at ettergivelse av fordringer som følge av Parisklubb-avtaler ventes
i 2004 i sin helhet å være omfattet av den utvidede
Gjeldsplanen, og det er derfor ikke behov for bevilgning til dette
formål.
Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen vil videreføre det høye bevilgningsnivået
for gjeldslette, og er innforstått med at hovedtyngden
av bevilgningen går til fondet for internasjonale gjeldsoperasjoner
med videre betydelige bidrag til bl.a. HIPC Trust Fund i Verdensbanken.
Komiteen er særlig klar
over den mulige videre utviklingen av fredsprosessen i Sudan, og
støtter Regjeringen i at det tas høyde for en
eventuell restanseklareringsoperasjon i landet.
Regjeringen har komiteens støtte
til å vurdere mulige bidrag, dersom det lykkes å etablere
en mekanisme for sletting av Sør-Sør-gjeld.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
gjeldslette i samarbeid med krav om demokrati og respekt for menneskerettigheter kan
være et godt virkemiddel for å få enkelte
stater ut av en håpløs spiral som bringer dem
i en stadig mer gjeldstynget tilstand. Disse medlemmer mener gjeldslette
er en bedre måte å yte bistand på enn
for eksempel ren budsjettstøtte og vil derfor oppfordre Regjeringen
til å utvide bruken av dette virkemiddel.
Disse medlemmer mener såkalt
diktaturgjeld må komme på dagsorden og at man
internasjonalt må jobbe for å finne en løsning
som gjør at land som har kvittet seg med et diktatur og
fått sin frihet, ikke skal behøve å slite
med fortidens gjeldsforpliktelser.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen til dette kapittel post 70 med 320 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
267 908 000 kroner, mot 360 500 000 kroner i saldert budsjett for 2003.
Dette kapitlet omfatter tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeid med Russland/SUS, handlingsplanen for
søkerlandene til EU, freds- og demokratitiltak i ikke-ODA-godkjente
land samt tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak.
Det opplyses i proposisjonen at under Handlingsplanen
for atomsaker videreføres samarbeidet med Russland om atomsikkerhet
i nordområdene, med vekt på prosjekter som er
viktig også fra et ikke-spredningsperspektiv, i tillegg
til miljøperspektivet. I forbindelse med prosjektsamarbeidet
med Russland/SUS, understrekes at innsatsen må sees
i lys av det norske formannskapet i Barentsrådet i den
kommende periode. Økonomisk utvikling, miljøspørsmål,
utvikling av menneskelige ressurser og styrket regional samhandling
og harmonisering er aktuelle satsingsområder. Nye satsingsområder
i regionen er samarbeid mellom redningstjenestene og innsats mot
handel med kvinner og barn. I det regionale Barentssamarbeidet vil næringslivsutvikling
bli gitt prioritet. Helse- og sosialarbeid vil stå sentralt
innen rammen av EUs nordlige dimensjon.
Handlingsplanen for søkerlandene til
EU vil måtte sees i sammenheng med at de nye EØS-finansieringsordningene
vil ivareta behovet for samarbeid med de nye samarbeidslandene.
Under Handlingsplanen vil en derfor kun finansiere samarbeid innenfor
regionale samarbeidsstrukturer som ikke dekkes av de nye finansieringsordningene,
herunder Østersjøsamarbeidet og nordisk samarbeid
utenfor Nordisk Ministerråd. Dessuten vil samarbeidet med
Romania og Bulgaria fortsatt dekkes over handlingsplanen. I lys
av EUs utvidelse kan det ellers bli aktuelt å øke
bevilgningen til EØS-relevant informasjon i kandidatlandene.
Når det gjelder internasjonale miljøtiltak, foreslås
bidragene til den globale miljøfasiliteten (GEF) og Verdensbankens
karbonfond videreført. Deler av bevilgningen foreslås
benyttet til dekning av norsk bidrag til Det internasjonale energiforum
i Riyadh.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
konstaterer at det for 2004 foreslås bevilget 267 908 000
kroner, mot 360 500 000 kroner i saldert budsjett for 2003. Flertallet viser
til bakgrunnen for denne reduksjonen som først og fremst
er at handlingsplanen for EUs søkerland neste år
bygges kraftig ned, som en følge av at ti av landene som
har vært tilgodesett da blir medlemmer av EU.
Flertallet merker seg også at
det som tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med
Russland/SUS og under handlingsplanen for søkerlandene til
EU bevilges i alt 235 792 000 kroner. De tre respektive innsatsområdene
er atomhandlingsplanen, om lag 107 000 000 kroner, prosjektsamarbeid
med Russland, om lag 97 000 000 kroner, og søkerlandene til
EU, om lag 31 000 000 kroner.
Flertallet har merket seg at
fokus i 2004 vil være å styrke samarbeidet innenfor Østersjørådet
og Norges relasjoner med de kandidatlandene som ikke dekkes av de
nye finansieringsordningene under EØS, Bulgaria og Romania. Flertallet har
merket seg Regjeringens forslag om at de prioriterte områdene
er demokratibygging, miljø, forskning og utdanning, justissamarbeid, markedsreform
og kommunesamarbeid.
Flertallet viser til Budsjett-innst.
S. nr. 3 (2002-2003) der komiteen understreket betydningen av at "alle
virkemidler brukes for å intensivere atomsikkerhetssamarbeidet
med Russland". Flertallet mener fortsatt at atomsikkerhetssamarbeidet
med Russland er av største betydning for Norge.
Flertallet understreker viktigheten
av samarbeid med Russland og i Barentsregionen, og viser til reduksjonen
i bevilgningen til dette. Flertallet vil videre vise
til St.prp. nr. 1 (2003-2004) hvor det står: "Det russiske
helsevesenet har en meget stor utfordring med å få kontroll
over spredningen av hiv/aids og tuberkulose". Flertallet understreker
viktigheten av å bekjempe disse sykdommene, og ønsker å bedre helsesituasjonen
i området.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke
kap. 197 post 70 med 20 mill. kroner mer enn det Regjeringen foreslo,
i hovedsak til helserelaterte prosjekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
Regjeringen foreslår en betydelig reduksjon på kap.
197 fra vel 360 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 til om
lag 268 mill. kroner i 2004. Dette vil bl.a. innebære en
vesentlig reduksjon av atomsikkerhetssamarbeidet og annet prosjekt-samarbeid
med Russland - noe disse medlemmer mener er svært
uheldig.
Disse medlemmer understreket
i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2002-2003) betydningen av at "alle virkemidler
brukes for å intensivere atomsikkerhetssamarbeidet med
Russland". Disse medlemmer mener fortsatt at atomsikkerhetssamarbeidet
med Russland er av største betydning for Norge, og er svært
bekymret over Regjeringens nedprioritering av dette arbeidet.
Disse medlemmer viser til det
brede engasjement som finnes innen organisasjonslivet i Norge for å videreutvikle
folk-til-folk-samarbeidet med Russland. Det er disse medlemmers klare
oppfatning at dette samarbeidet skal oppmuntres og at midler til formålet
må økes.
Disse medlemmer viser til at
Barentssamarbeidet har en unik organisasjonsform, nemlig at det
både består av et samarbeid mellom regjeringene
i Barentsregionen og et samarbeid mellom regionale myndigheter.
Det regionale samarbeidet har uten tvil vært det mest suksessrike. Disse
medlemmer er kjent med den økonomiske situasjonen
til Barentssekretarietet og understreker departementets ansvar for å bidra
med finansiering av sekretariatet slik at aktiviteten kan opprettholdes
på dagens nivå.
Disse medlemmer er kjent med
at effekten og effektiviteten av Barentssamarbeidet svekkes fordi
visumordninger i regionen ikke håndteres på en tilstrekkelig
god måte. Disse medlemmer mener det bør
være et mål for det norske formannskapet i Barentsrådet å bedre
ordningene.
Disse medlemmer viser til at
det er brukt om lag 3 mrd. kroner på Barentssamarbeidet
fra norsk side de siste 10 årene. På denne bakgrunn
ber disse medlemmer om at det blir gjennomført
en evaluering av arbeidet som et grunnlag for å definere
satsingen i de kommende år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er svært
uheldig at det foretas en så stor reduksjon i bevilgningen
til dette kapitlet, og mener at Norge både har sterke egeninteresser
og moralske forpliktelser knyttet til å yte støtte
til bl.a. samarbeid om miljøtiltak, sosiale tiltak og mellomfolkelig samarbeid
mellom Norge og Russland. Disse medlemmer viser til
svaret fra Finansdepartementet på spørsmål
nr. 185 fra Sosialistisk Venstreparti, hvor det går fram
at det største kuttet gjøres på Handlingsplanen for
søkerlandene til EU, men at det også er lagt til grunn
at prosjektsamarbeid med Russland og tiltak under Handlingsplanen
for atomsikkerhet skal reduseres med henholdsvis 5 mill. kroner
og 18 mill. kroner. Disse medlemmer mener at Norge
særlig burde trappe opp støtten til arbeid både
med atomsikkerhet og til tiltak mot den økende spredningen
av multiresistent tuberkulose og HIV/AIDS i Russland. Disse medlemmer mener
også Norge bør støtte mer aktivt opp
om arbeidet med demokrati og styrking av menneskerettighetene i
landene som vil grense opp til det utvidede EU/EØS.
Disse medlemmer vil understreke
at arbeidet med atomsikkerhet må medføre løsninger
som er gode i et langsiktig perspektiv, og ber Regjeringen om å stille
krav til russiske myndigheter om løsninger for atomavfall
som er holdbare på lang sikt. Videre forutsetter disse
medlemmer at Regjeringen vil følge de anmodninger som ble
gitt fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. S. nr. 107
(2001-2002).
Disse medlemmer foreslår
en økning av kap. 197 post 70 med 30 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative budsjett hvor kap. 197 er styrket med 25
mill. kroner. Gjennom omfordeling innen kapitlet og det nevnte tillegg,
vil dette i praksis innebære en styrking av innsatsen overfor
Russland med 56 mill. kroner.
Dette medlem merker seg at til
tross for fremgang med hensyn til tuberkulosekontroll i Nordvest-Russland,
er de gjenstående utfordringer med å kontrollere
multiresistent tuberkulose større enn noen gang. Situasjonen
er urovekkende især med økende forekomst av HIV/AIDS.
Høy forekomst av tuberkulose og andre infeksjonssykdommer
i Russland vil over tid øke smittepresset i Norge. Dette
medlem understreker viktigheten av å bekjempe disse
sykdommene, og at helserettede samarbeidsprosjekter i regionen prioriteres.
Dette medlem viser til fellesmerknad
mellom Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet på kap.
100 vedrørende oppstartingsmidler til dyphavsprosjekt på Cook
Island, og foreslår bevilgning under dette kapittel.
I lys av den nye og svært omfattende
finansieringsordningen i det utvidede EØS (jf. kap. 116
post 71 og 72), ser ikke dette medlem lenger behov
for å opprettholde særskilt bevilgning under dette
budsjettkapittel til EUs kandidatland. Støtte til kandidatland
som Bulgaria og Romania bør dekkes gjennom den nye finansieringsmekanismen. Dette
medlem mener derfor at de midler som er avsatt til dette
formål (31 mill. kroner) fordeles til atomhandlingsplanen
og øvrig prosjektsamarbeid med Russland og Østersjøsamarbeidet.
Rammeområde 4
(Utenriks)
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter: |
100 | | Utenriksdepartementet (jf.
kap. 3100) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 338 564 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 6 772 000 | | |
| 70 | Erstatning av skader på utenlandske
ambassader | | 725 000 | | |
| 71 | Diverse tilskudd | | 41 251 000 | | |
| | | | | | |
101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 3101) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 764 224 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 14 880 000 | | |
| 70 | Hjelp til norske borgere
i utlandet som ikke er sjømenn | | 124 000 | | |
| | | | | | |
102 | | Særavtale i utenrikstjenesten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 135 224 000 | | |
| | | | | | |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 7 145 000 | | |
| | | | | | |
104 | | Kongefamiliens offisielle
reiser til utlandet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 8 525 000 | | |
| | | | | | |
115 | | Presse-, kultur- og informasjonsformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 20 271 000 | | |
| 70 | Tilskudd til presse, kultur-
og informasjonsformål, kan overføres | | 37 569 000 | | |
| | | | | | |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | | | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | | 741 093 000 | | |
| 71 | Finansieringsordningen
under EØS-avtalen, kan overføres | | 278 000 000 | | |
| 72 | Finansieringsordningen
i det utvidede EØS, kan overføres | | 50 000 000 | | |
| 73 | Norsk finansieringsordning
i det utvidede EØS, kan overføres | | 50 000 000 | | |
| | | | | | |
140 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 195 441 000 | | |
| | | | | | |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(NORAD) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 137 527 000 | | |
| | | | | | |
143 | | Utenriksstasjonene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 365 032 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 13 500 000 | | |
| | | | | | |
150 | | Bistand til Afrika | | | | |
| 70 | Malawi, kan
overføres | | 75 000 000 | | |
| 71 | Mosambik, kan
overføres | | 160 000 000 | | |
| 72 | Tanzania, kan
overføres | | 200 000 000 | | |
| 73 | Uganda, kan
overføres | | 90 000 000 | | |
| 74 | Zambia, kan overføres | | 100 000 000 | | |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika, kan overføres | | 828 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 25 000 000 | | |
151 | | Bistand til Asia | | | | |
| 70 | Bangladesh, kan overføres | | 40 000 000 | | |
| 71 | Nepal, kan
overføres | | 45 000 000 | | |
| 78 | Regionbevilgning for Asia, kan overføres | | 290 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 34 000 000 | | |
| | | | | | |
152 | | Bistand til Midtøsten | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres | | 145 500 000 | | |
| | | | | | |
153 | | Bistand til Mellom-Amerika | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Mellom-Amerika, kan overføres | | 85 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 18 500 000 | | |
| 50 | Fredskorpset | | 135 000 000 | | |
| 70 | Sivilt samfunn, kan overføres | | 903 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres | | 66 000 000 | | |
| 72 | Demokratistøtte/partier
og media, kan overføres | | 10 000 000 | | |
| 73 | Kultur, kan
overføres | | 80 000 000 | | |
| 75 | Internasjonale organisasjoner
og nettverk, kan overføres | | 110 000 000 | | |
| | | | | | |
161 | | Næringsutvikling
(jf. kap. 3161) | | | | |
| 70 | Nærings- og handelstiltak, kan overføres | | 97 000 000 | | |
| 72 | Finansieringsordning for
utviklingstiltak, kan overføres | | 200 000 000 | | |
| 73 | Institusjonsutvikling i
utviklingsland, kan overføres | | 35 000 000 | | |
| 75 | NORFUND - tapsavsetting
| | 143 750 000 | | |
| | | | | | |
162 | | Overgangsbistand (gap) | | | | |
| 70 | Overgangsbistand (gap), kan overføres | | 450 000 000 | | |
| | | | | | |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | | | | |
| 70 | Naturkatastrofer, kan overføres | | 370 000 000 | | |
| 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter, kan overføres | | 1 501 500 000 | | |
| | | | | | |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | | | | |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres | | 298 400 000 | | |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-
godkjente OSSE-land, kan overføres | | 922 000 000 | | |
| 72 | Utvikling og nedrustning, kan overføres | | 1 700 000 | | |
| | | | | | |
165 | | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 97 500 000 | | |
| 70 | Forskning og høyere
utdanning, kan overføres | | 260 000 000 | | |
| | | | | | |
166 | | Tilskudd til ymse tiltak | | | | |
| 70 | Ymse tilskudd, kan overføres | | 27 600 000 | | |
| 71 | Internasjonale prosesser
og konvensjoner mv., kan overføres | | 55 700 000 | | |
| | | | | | |
167 | | Flyktningetiltak i Norge,
godkjent som utviklingshjelp (ODA) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 620 800 000 | | |
| | | | | | |
170 | | FN-organisasjoner mv. | | | | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP)
| | 653 000 000 | | |
| 71 | FNs befolkningsprogram
(UNFPA) | | 230 000 000 | | |
| 72 | FNs barnefond (UNICEF)
| | 327 000 000 | | |
| 73 | Verdens matvareprogram
(WFP), kan overføres | | 205 000 000 | | |
| 74 | FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR) | | 170 000 000 | | |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske
flyktninger (UNRWA) | | 100 000 000 | | |
| 76 | Tilleggsmidler via FN-systemet
mv., kan overføres | | 801 200 000 | | |
| 77 | FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres | | 115 000 000 | | |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner
mv. | | 96 200 000 | | |
| 79 | Eksperter, junioreksperter
og FNs fredskorps, kan overføres | | 45 000 000 | | |
| 80 | Bidrag til globale fond, kan overføres | | 450 000 000 | | |
| 81 | Tilskudd til internasjonal
landbruksforskning, kan overføres | | 85 000 000 | | |
| | | | | | |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | | | | |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | | 584 000 000 | | |
| 71 | Regionale banker og fond, kan overføres | | 564 000 000 | | |
| 72 | Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres | | 315 500 000 | | |
| | | | | | |
172 | | Gjeldslette | | | | |
| 70 | Gjeldslettetiltak, kan overføres | | 670 000 000 | | |
| | | | | | |
197 | | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale
miljøtiltak | | | | |
| 70 | Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet
med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene
til EU, kan overføres | | 265 792 000 | | |
| 76 | Tilskudd til internasjonale
klima- og miljøtiltak, kan overføres | | 32 116 000 | | |
| | | | | | |
480 | | Svalbardbudsjettet | | | | |
| 50 | Tilskudd | | 119 213 000 | | |
| | | | | | |
1471 | | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 4471) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 105 822 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 14 000 000 | | |
| 50 | Stipend | | 498 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 17 677 158
000 |
Inntekter: |
3101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 101) | | | | |
| 1 | Gebyrer | | 9 220 000 | | |
| 2 | Gebyrer - utlendingssaker
| | 14 300 000 | | |
| 4 | Leieinntekter | | 1 743 000 | | |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger
mv. | | 2 700 000 | | |
| | | | | | |
3161 | | Tilbakeføringer
i samarbeid med næringslivet (jf. kap. 161) | | | | |
| 70 | Tilbakeføringer
av støtte | | 50 000 | | |
| | | | | | |
4471 | | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 1471) | | | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter
| | 17 299 000 | | |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting
| | 17 294 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 62 606 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan:
1.
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter
under |
kap. 100 post 1 og kap.
101
post 1 | kap. 3101 post 2 |
kap. 100 post 71 | kap. 3100 post 1 |
kap. 101 post 1 og kap.
102
post 1 | kap. 3101 post 5 |
kap. 143 post 1 | kap. 3143 post 5 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd mot
tilsvarende inntekter under kap. 3166 Ymse inntekter post 1 Salgsinntekter
fra salg av bistandseiendommer som er finansiert over bistandsbudsjettet,
og som ikke er avskrevet i forhold til innlemmelse i husleieordningen.
Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av
overførbart beløp under kap. 166 Tilskudd til
ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd.
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan:
1. omdisponere bevilgningene
mellom postene under kap. 161 Næringsutvikling.
2. omdisponere med inntil 2 mill. kroner
per tiltak fra kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak, post 70 Ymse tilskudd
til øvrige ODA-godkjente bevilgninger. Beslutning
om bruk av midler utover dette og inntil 6 mill. kroner treffes
av Kongen.
IV
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan overskride bevilgningen over kap. 101 Utenriksstasjonene
post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn,
ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering
av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller
og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
V
Agio/Disagio
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre
uten bevilgning kursgevinst og -tap som følge av justering av
midlene ved utenriksstasjonene hvert år under kap. 101/3101
Utenriksstasjonene og kap. 143/3143 Utenriksstasjonene,
post 89 Agio/Disagio.
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | |
| 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter | 25 mill. kroner |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-godkjente OSSE-land | 20 mill. kroner |
170 | | FN-organisasjoner mv. | |
| 73 | Verdens matvareprogram
(WFP) | 10 mill. kroner |
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | |
| 72 | Finansieringsordningen
i det utvidede EØS | 600 mill. kroner |
| 73 | Norsk finansieringsordning
i det utvidede EØS | 600 mill. kroner |
161 | | Næringsutvikling | |
| 70 | Nærings- og handelstiltak
| 100 mill. kroner |
| 72 | Finansieringsordning for
utviklingstiltak | 1 500 mill. kroner |
| 73 | Institusjonsutvikling i
utviklingsland | 80 mill. kroner |
197 | | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale miljøtiltak | |
| 70 | Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet med Russland/SUS
og handlingsplanen for søkerlandene til EU | 210 mill. kroner |
VIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar for inntil 50 mill. kroner for å minske
norske importørers risiko ved direkte import fra utviklingsland,
jf. omtale under kap. 161 Næringsutvikling.
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan
inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved
visningsinstitusjoner i utlandet innenfor en totalramme for nytt
og gammelt ansvar som ikke må overstige 4 500 mill. kroner.
X
Forskuttering av nødhjelpsleveranser
til FN
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i samråd med Finansdepartementet i 2004 kan forskuttere
norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på 25
mill. kroner. Utbetaling til FN, samt tilbakebetalt kreditt fra
FN, nettoføres på kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak
post 70 Ymse tilskudd.
XI
Toårige budsjettvedtak
Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg
til to-årige budsjettvedtak i OECD.
XII
Ettergivelse av fordringer
Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan
ettergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar
med kriteriene i gjeldsplanen av 1998 for inntil 1 000 mill. kroner
under Garanti-Instituttet for Eksportkreditts gamle portefølje
(gammel alminnelig ordning og den gamle særordningen for
utviklingsland). Fordringene verdsettes til bokført verdi
pr. 31. desember 1997 etter tapsavsetninger.
XIII
Bruk av opptjente rentemidler
Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd som
er utbetalt fra Norge til multi-bi- og samfinansieringsprosjekter
kan benyttes til tiltak som avtales mellom Utenriksdepartementet
og den enkelte multilaterale organisasjonen.
XIV
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2004 kan gi Garanti-Instituttet for Eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en
ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 1 500 mill.
kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland. Garantivirksomheten
skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter. Virksomheten
skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til
grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd
med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen
av dette vedtak.
XV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2004 kan overskride bevilgningen under kap. 1471 post 1 mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4471 postene 1 og 3.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter: |
100 | | Utenriksdepartementet (jf.
kap. 3100) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 338 564 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 6 772 000 | | |
| 70 | Erstatning av skader på utenlandske
ambassader | | 725 000 | | |
| 71 | Diverse tilskudd | | 32 251 000 | | |
| | | | | | |
101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 3101) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 764 224 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 14 880 000 | | |
| 70 | Hjelp til norske borgere
i utlandet som ikke er sjømenn | | 124 000 | | |
| | | | | | |
102 | | Særavtale i utenrikstjenesten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 135 224 000 | | |
| | | | | | |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 7 145 000 | | |
104 | | Kongefamiliens offisielle
reiser til utlandet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 8 525 000 | | |
| | | | | | |
115 | | Presse-, kultur- og informasjonsformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 20 271 000 | | |
| 70 | Tilskudd til presse, kultur-
og informasjonsformål, kan overføres | | 37 569 000 | | |
| | | | | | |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | | | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | | 741 093 000 | | |
| 71 | Finansieringsordningen
under EØS-avtalen, kan overføres | | 278 000 000 | | |
| 72 | Finansieringsordningen
i det utvidede EØS, kan overføres | | 50 000 000 | | |
| 73 | Norsk finansieringsordning
i det utvidede EØS, kan overføres | | 50 000 000 | | |
| | | | | | |
140 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 204 441 000 | | |
| | | | | | |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(NORAD) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 147 527 000 | | |
| | | | | | |
143 | | Utenriksstasjonene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 365 032 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 13 500 000 | | |
| | | | | | |
150 | | Bistand til Afrika | | | | |
| 70 | Malawi, kan
overføres | | 100 000 000 | | |
| 71 | Mosambik, kan
overføres | | 210 000 000 | | |
| 72 | Tanzania, kan
overføres | | 250 000 000 | | |
| 73 | Uganda, kan
overføres | | 140 000 000 | | |
| 74 | Zambia, kan
overføres | | 150 000 000 | | |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika, kan overføres | | 978 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 25 000 000 | | |
| | | | | | |
151 | | Bistand til Asia | | | | |
| 70 | Bangladesh, kan overføres | | 60 000 000 | | |
| 71 | Nepal, kan
overføres | | 65 000 000 | | |
| 78 | Regionbevilgning for Asia, kan overføres | | 365 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 34 000 000 | | |
| | | | | | |
152 | | Bistand til Midtøsten | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres | | 140 500 000 | | |
| | | | | | |
153 | | Bistand til Mellom-Amerika | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Mellom-Amerika, kan overføres | | 135 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 18 500 000 | | |
| 50 | Fredskorpset | | 135 000 000 | | |
| 70 | Sivilt samfunn, kan overføres | | 903 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres | | 66 000 000 | | |
| 72 | Demokratistøtte/partier
og media, kan overføres | | 10 000 000 | | |
| 73 | Kultur, kan
overføres | | 80 000 000 | | |
| 75 | Internasjonale organisasjoner
og nettverk, kan overføres | | 110 000 000 | | |
| | | | | | |
161 | | Næringsutvikling
(jf. kap. 3161) | | | | |
| 70 | Nærings- og handelstiltak, kan overføres | | 77 000 000 | | |
| 72 | Finansieringsordning for
utviklingstiltak, kan overføres | | 150 000 000 | | |
| 73 | Institusjonsutvikling i
utviklingsland, kan overføres | | 35 000 000 | | |
| 75 | NORFUND - tapsavsetting
| | 143 750 000 | | |
| | | | | | |
162 | | Overgangsbistand (gap) | | | | |
| 70 | Overgangsbistand (gap), kan overføres | | 450 000 000 | | |
| | | | | | |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | | | | |
| 70 | Naturkatastrofer, kan overføres | | 215 000 000 | | |
| 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter, kan overføres | | 1 201 500 000 | | |
| | | | | | |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | | | | |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres | | 298 400 000 | | |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-
godkjente OSSE-land, kan overføres | | 922 000 000 | | |
| 72 | Utvikling og nedrustning, kan overføres | | 1 700 000 | | |
| | | | | | |
165 | | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 97 500 000 | | |
| 70 | Forskning og høyere
utdanning, kan overføres | | 260 000 000 | | |
| | | | | | |
166 | | Tilskudd til ymse tiltak | | | | |
| 70 | Ymse tilskudd, kan overføres | | 27 600 000 | | |
| 71 | Internasjonale prosesser
og konvensjoner mv., kan overføres | | 50 700 000 | | |
| | | | | | |
167 | | Flyktningetiltak i Norge,
godkjent som utviklingshjelp (ODA) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 805 800 000 | | |
| | | | | | |
170 | | FN-organisasjoner mv. | | | | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP)
| | 703 000 000 | | |
| 71 | FNs befolkningsprogram
(UNFPA) | | 230 000 000 | | |
| 72 | FNs barnefond (UNICEF)
| | 327 000 000 | | |
| 73 | Verdens matvareprogram
(WFP), kan overføres | | 205 000 000 | | |
| 74 | FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR) | | 170 000 000 | | |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske
flyktninger (UNRWA) | | 100 000 000 | | |
| 76 | Tilleggsmidler via FN-systemet
mv., kan overføres | | 901 200 000 | | |
| 77 | FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres | | 115 000 000 | | |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner
mv. . | | 96 200 000 | | |
| 79 | Eksperter, junioreksperter
og FNs fredskorps, kan overføres | | 45 000 000 | | |
| 80 | Bidrag til globale fond, kan overføres | | 450 000 000 | | |
| 81 | Tilskudd til internasjonal
landbruksforskning, kan overføres | | 85 000 000 | | |
| | | | | | |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | | | | |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | | 584 000 000 | | |
| 71 | Regionale banker og fond, kan overføres | | 564 000 000 | | |
| 72 | Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres | | 315 500 000 | | |
| | | | | | |
172 | | Gjeldslette | | | | |
| 70 | Gjeldslettetiltak, kan overføres | | 350 000 000 | | |
| | | | | | |
197 | | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale
miljøtiltak | | | | |
| 70 | Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet
med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene
til EU, kan overføres | | 235 792 000 | | |
| 76 | Tilskudd til
internasjonale klima- og miljøtiltak, kan
overføres | | 32 116 000 | | |
480 | | Svalbardbudsjettet | | | | |
| 50 | Tilskudd | | 119 213 000 | | |
| | | | | | |
1471 | | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 4471) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 105 822 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 14 000 000 | | |
| 50 | Stipend | | 498 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 17 677 158
000 |
Inntekter: |
3101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 101) | | | | |
| 1 | Gebyrer | | 9 220 000 | | |
| 2 | Gebyrer - utlendingssaker
| | 14 300 000 | | |
| 4 | Leieinntekter | | 1 743 000 | | |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger
mv. .. | | 2 700 000 | | |
| | | | | | |
3161 | | Tilbakeføringer
i samarbeid med næringslivet (jf. kap. 161) | | | | |
| 70 | Tilbakeføringer
av støtte | | 50 000 | | |
| | | | | | |
4471 | | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 1471) | | | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter
| | 17 299 000 | | |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting
| | 17 294 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 62 606 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan:
1.
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 100 post 1 og kap.
101
post 1 | kap. 3101 post 2 |
kap. 100 post 71 | kap. 3100 post 1 |
kap. 101 post 1 og kap.
102
post 1 | kap. 3101 post 5 |
kap. 143 post 1 | kap. 3143 post 5 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd mot
tilsvarende inntekter under kap. 3166 Ymse inntekter post 1 Salgsinntekter
fra salg av bistandseiendommer som er finansiert over bistandsbudsjettet,
og som ikke er avskrevet i forhold til innlemmelse i husleieordningen.
Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av
overførbart beløp under kap. 166 Tilskudd til
ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd.
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan:
1. omdisponere bevilgningene
mellom postene under kap. 161 Næringsutvikling.
2. omdisponere med inntil 2 mill. kroner
per tiltak fra kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd
til øvrige ODA-godkjente bevilgninger. Beslutning om bruk
av midler utover dette og inntil 6 mill. kroner treffes av Kongen.
IV
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan overskride bevilgningen over kap. 101 Utenriksstasjonene
post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn,
ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering
av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller
og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
V
Agio/Disagio
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre
uten bevilgning kursgevinst og -tap som følge av justering av
midlene ved utenriksstasjonene hvert år under kap. 101/3101
Utenriksstasjonene og kap. 143/3143 Utenriksstasjonene
post 89 Agio/Disagio.
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | |
| 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter | 25 mill. kroner |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-godkjente OSSE-land | 20 mill. kroner |
170 | | FN-organisasjoner mv. | |
| 73 | Verdens matvareprogram
(WFP) | 10 mill. kroner |
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | |
| 72 | Finansieringsordningen
i det utvidede EØS | 600 mill. kroner |
| 73 | Norsk finansieringsordning
i det utvidede EØS | 600 mill. kroner |
161 | | Næringsutvikling | |
| 70 | Nærings- og handelstiltak
| 100 mill. kroner |
| 72 | Finansieringsordning for
utviklingstiltak | 1 500 mill. kroner |
| 73 | Institusjonsutvikling i
utviklingsland | 80 mill. kroner |
197 | | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale miljøtiltak | |
| 70 | Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet med Russland/SUS
og handlingsplanen for søkerlandene til EU | 210 mill. kroner |
VIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar for inntil 50 mill. kroner for å minske norske importørers
risiko ved direkte import fra utviklingsland, jf. omtale
under kap. 161 Næringsutvikling.
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan
inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved
visningsinstitusjoner i utlandet innenfor en totalramme for nytt
og gammelt ansvar som ikke må overstige 4 500 mill. kroner.
X
Forskuttering av nødhjelpsleveranser
til FN
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i samråd med Finansdepartementet i 2004 kan forskuttere
norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på 25
mill. kroner. Utbetaling til FN, samt tilbakebetalt kreditt fra
FN, nettoføres på kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak
post 70 Ymse tilskudd.
XI
Toårige budsjettvedtak
Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg
til to-årige budsjettvedtak i OECD.
XII
Ettergivelse av fordringer
Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan
ettergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar
med kriteriene i gjeldsplanen av 1998 for inntil 1 000 mill. kroner under
Garanti-Instituttet for Eksportkreditts gamle portefølje
(gammel alminnelig ordning og den gamle særordningen for
utviklingsland). Fordringene verdsettes til bokført verdi
pr. 31. desember 1997 etter tapsavsetninger.
XIII
Bruk av opptjente rentemidler
Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd som
er utbetalt fra Norge til multi-bi- og samfinansieringsprosjekter
kan benyttes til tiltak som avtales mellom Utenriksdepartementet
og den enkelte multilaterale organisasjonen.
XIV
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2004 kan gi Garanti-Instituttet for Eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en
ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 1 500 mill.
kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland. Garantivirksomheten
skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter.
Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger
til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i
samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser
om gjennomføringen av dette vedtak.
XV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2004 kan overskride bevilgningen under kap. 1471 post 1 mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4471 postene 1 og 3.
Komiteen viser til
proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 4
(Utenriks)
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter: |
100 | | Utenriksdepartementet (jf.
kap. 3100) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 338 564 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 6 772 000 | | |
| 70 | Erstatning av skader på utenlandske
ambassader | | 725 000 | | |
| 71 | Diverse tilskudd | | 32 251 000 | | |
| | | | | | |
101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 3101) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 764 224 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 14 880 000 | | |
| 70 | Hjelp til norske borgere
i utlandet som ikke er sjømenn | | 124 000 | | |
| | | | | | |
102 | | Særavtale i utenrikstjenesten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 135 224 000 | | |
| | | | | | |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 7 145 000 | | |
| | | | | | |
104 | | Kongefamiliens offisielle
reiser til utlandet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 8 525 000 | | |
| | | | | | |
115 | | Presse-, kultur- og informasjonsformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 20 271 000 | | |
| 70 | Tilskudd til presse, kultur-
og informasjonsformål, kan overføres | | 37 569 000 | | |
| | | | | | |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | | | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | | 741 093 000 | | |
| 71 | Finansieringsordningen
under EØS-avtalen, kan overføres | | 278 000 000 | | |
| 72 | Finansieringsordningen
i det utvidede EØS, kan overføres | | 50 000 000 | | |
| 73 | Norsk finansieringsordning
i det utvidede EØS, kan overføres | | 50 000 000 | | |
| | | | | | |
140 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 204 441 000 | | |
| | | | | | |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(NORAD) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 147 527 000 | | |
| | | | | | |
143 | | Utenriksstasjonene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 365 032 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 13 500 000 | | |
| | | | | | |
150 | | Bistand til Afrika | | | | |
| 70 | Malawi, kan
overføres | | 100 000 000 | | |
| 71 | Mosambik, kan
overføres | | 210 000 000 | | |
| 72 | Tanzania, kan overføres | | 250 000 000 | | |
| 73 | Uganda, kan
overføres | | 140 000 000 | | |
| 74 | Zambia, kan
overføres | | 150 000 000 | | |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika, kan overføres | | 978 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 25 000 000 | | |
| | | | | | |
151 | | Bistand til Asia | | | | |
| 70 | Bangladesh, kan overføres | | 60 000 000 | | |
| 71 | Nepal, kan
overføres | | 65 000 000 | | |
| 78 | Regionbevilgning for Asia, kan overføres | | 365 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 34 000 000 | | |
| | | | | | |
152 | | Bistand til Midtøsten | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres | | 140 500 000 | | |
| | | | | | |
153 | | Bistand til Mellom-Amerika | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Mellom-Amerika, kan overføres | | 135 000 000 | | |
| 79 | Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres | | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 18 500 000 | | |
| 50 | Fredskorpset | | 135 000 000 | | |
| 70 | Sivilt samfunn, kan overføres | | 903 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres | | 66 000 000 | | |
| 72 | Demokratistøtte/partier
og media, kan overføres | | 10 000 000 | | |
| 73 | Kultur, kan
overføres | | 80 000 000 | | |
| 75 | Internasjonale organisasjoner
og nettverk, kan overføres | | 110 000 000 | | |
| | | | | | |
161 | | Næringsutvikling
(jf. kap. 3161) | | | | |
| 70 | Nærings- og handelstiltak, kan overføres | | 77 000 000 | | |
| 72 | Finansieringsordning for
utviklingstiltak, kan overføres | | 150 000 000 | | |
| 73 | Institusjonsutvikling i
utviklingsland, kan overføres | | 35 000 000 | | |
| 75 | NORFUND - tapsavsetting
| | 143 750 000 | | |
| | | | | | |
162 | | Overgangsbistand (gap) | | | | |
| 70 | Overgangsbistand (gap), kan overføres | | 450 000 000 | | |
| | | | | | |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | | | | |
| 70 | Naturkatastrofer, kan overføres | | 215 000 000 | | |
| 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter, kan overføres | | 1 201 500
000 | | |
| | | | | | |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | | | | |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres | | 298 400 000 | | |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres | | 922 000 000 | | |
| 72 | Utvikling og nedrustning, kan overføres | | 1 700 000 | | |
| | | | | | |
165 | | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 97 500 000 | | |
| 70 | Forskning og høyere
utdanning, kan overføres | | 260 000 000 | | |
| | | | | | |
166 | | Tilskudd til ymse tiltak | | | | |
| 70 | Ymse tilskudd, kan overføres | | 27 600 000 | | |
| 71 | Internasjonale prosesser
og konvensjoner mv., kan overføres | | 50 700 000 | | |
| | | | | | |
167 | | Flyktningetiltak i Norge,
godkjent som utviklingshjelp (ODA) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 805 800 000 | | |
| | | | | | |
170 | | FN-organisasjoner mv. | | | | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP)
| | 703 000 000 | | |
| 71 | FNs befolkningsprogram
(UNFPA) | | 230 000 000 | | |
| 72 | FNs barnefond (UNICEF)
| | 327 000 000 | | |
| 73 | Verdens matvareprogram
(WFP), kan overføres | | 205 000 000 | | |
| 74 | FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR) | | 170 000 000 | | |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske
flyktninger (UNRWA) | | 100 000 000 | | |
| 76 | Tilleggsmidler via FN-systemet
mv., kan overføres | | 901 200 000 | | |
| 77 | FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres | | 115 000 000 | | |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner
mv. | | 96 200 000 | | |
| 79 | Eksperter, junioreksperter
og FNs fredskorps, kan overføres | | 45 000 000 | | |
| 80 | Bidrag til globale fond, kan overføres | | 450 000 000 | | |
| 81 | Tilskudd til internasjonal
landbruksforskning, kan overføres | | 85 000 000 | | |
| | | | | | |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | | | | |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | | 584 000 000 | | |
| 71 | Regionale banker og fond, kan overføres | | 564 000 000 | | |
| 72 | Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres | | 315 500 000 | | |
| | | | | | |
172 | | Gjeldslette | | | | |
| 70 | Gjeldslettetiltak, kan overføres | | 350 000 000 | | |
| | | | | | |
197 | | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale
miljøtiltak | | | | |
| 70 | Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet
med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene
til EU, kan overføres | | 235 792 000 | | |
| 76 | Tilskudd til internasjonale
klima- og miljøtiltak, kan overføres | | 32 116 000 | | |
| | | | | | |
480 | | Svalbardbudsjettet | | | | |
| 50 | Tilskudd | | 119 213 000 | | |
| | | | | | |
1471 | | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 4471) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 105 822 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 14 000 000 | | |
| 50 | Stipend | | 498 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 17 677 158
000 |
Inntekter: |
3101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 101) | | | | |
| 1 | Gebyrer | | 9 220 000 | | |
| 2 | Gebyrer - utlendingssaker
| | 14 300 000 | | |
| 4 | Leieinntekter | | 1 743 000 | | |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger
mv. | | 2 700 000 | | |
| | | | | | |
3161 | | Tilbakeføringer
i samarbeid med næringslivet (jf. kap. 161) | | | | |
| 70 | Tilbakeføringer
av støtte | | 50 000 | | |
| | | | | | |
4471 | | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 1471) | | | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter
| | 17 299 000 | | |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting
| | 17 294 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 62 606 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 100 post 1 og kap.
101
post 1 | kap. 3101 post 2 |
kap. 100 post 71 | kap. 3100 post 1 |
kap. 101 post 1 og kap.
102
post 1 | kap. 3101 post 5 |
kap. 143 post 1 | kap. 3143 post 5 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd mot
tilsvarende inntekter under kap. 3166 Ymse inntekter post 1 Salgsinntekter
fra salg av bistandseiendommer som er finansiert over bistandsbudsjettet,
og som ikke er avskrevet i forhold til innlemmelse i husleieordningen.
Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av
overførbart beløp under kap. 166 Tilskudd til
ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd.
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan:
1. omdisponere bevilgningene
mellom postene under kap. 161 Næringsutvikling.
2. omdisponere med inntil 2 mill. kroner
per tiltak fra kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak, post 70 Ymse tilskudd
til øvrige ODA-godkjente bevilgninger. Beslutning om bruk
av midler utover dette og inntil 6 mill. kroner treffes av Kongen.
IV
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan overskride bevilgningen over kap. 101 Utenriksstasjonene
post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn,
ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering
av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller
og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
V
Agio/Disagio
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre
uten bevilgning kursgevinst og -tap som følge av justering av
midlene ved utenriksstasjonene hvert år under kap. 101/3101
Utenriksstasjonene og kap. 143/3143 NORADs administrasjon
av utenriksstasjonene post 89 Agio/Disagio.
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | |
| 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter | 25 mill. kroner |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-godkjente OSSE-land | 20 mill. kroner |
170 | | FN-organisasjoner mv. | |
| 73 | Verdens matvareprogram
(WFP) | 10 mill. kroner |
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | |
| 72 | Finansieringsordningen
i det utvidede EØS | 600 mill. kroner |
| 73 | Norsk finansieringsordning
i det utvidede EØS | 600 mill. kroner |
161 | | Næringsutvikling | |
| 70 | Nærings- og handelstiltak
| 100 mill. kroner |
| 72 | Finansieringsordning for
utviklingstiltak | 1 500 mill. kroner |
| 73 | Institusjonsutvikling i
utviklingsland | 80 mill. kroner |
197 | | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale miljøtiltak | |
| 70 | Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet med Russland/SUS
og handlingsplanen for søkerlandene til EU | 210 mill. kroner |
VIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2004 kan gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar for inntil 50 mill. kroner for å minske norske importørers
risiko ved direkte import fra utviklingsland, jf. omtale under kap.
161 Næringsutvikling.
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan
inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved
visningsinstitusjoner i utlandet innenfor en totalramme for nytt
og gammelt ansvar som ikke må overstige 4 500 mill. kroner.
X
Forskuttering av nødhjelpsleveranser
til FN
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i samråd med Finansdepartementet i 2004 kan forskuttere
norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på 25
mill. kroner. Utbetaling til FN, samt tilbakebetalt kreditt fra
FN, nettoføres på kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak
post 70 Ymse tilskudd.
XI
Toårige budsjettvedtak
Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg
til to-årige budsjettvedtak i OECD, WTO og IEA.
XII
Ettergivelse av fordringer
Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan
ettergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar
med kriteriene i gjeldsplanen av 1998 for inntil 1 000 mill. kroner
under Garanti-Instituttet for Eksportkreditts gamle portefølje
(gammel alminnelig ordning og den gamle særordningen for
utviklingsland). Fordringene verdsettes til bokført verdi
pr. 31. desember 1997 etter tapsavsetninger.
XIII
Bruk av opptjente rentemidler
Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd som
er utbetalt fra Norge til multi-bi- og samfinansieringsprosjekter
kan benyttes til tiltak som avtales mellom Utenriksdepartementet
og den enkelte multilaterale organisasjonen.
XIV
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2004 kan gi Garanti-Instituttet for Eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en
ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 1 500 mill.
kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland. Garantivirksomheten
skal finne sted innenfor de rammer som Consensus-avtalen setter. Virksomheten
skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til
grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd
med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen
av dette vedtak.
XV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2004 kan overskride bevilgningen under kap. 1471 post 1 mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4471 postene 1 og 3.
Det vises til brev av 20. november 2003 fra
Utenrikskomiteen v/leder Thorbjørn Jagland vedlagt
bl.a. følgende spørsmål:
Spørsmål 1:
"I B.innst. S. nr. 3 (2002 - 2003) under 4.1.14
Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling uttrykte en enstemmig
komité at det var positivt at det tas opp forhandlinger
med Plan Norge for å få til en eventuell rammeavtale
for å sikre større forutsigbarhet i arbeidet. Kan
departementet framlegge en tilbakemelding på hvordan disse
forhandlingene har forløpt?"
Svar:
Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)
har ved hjelp av en ekstern konsulent foretatt en gjennomgang av
Plan Norge. Gjennomgangen resulterte i en balansert rapport som
er godkjent av begge parter. Det føres en positiv dialog
mellom NORAD og Plan Norge. NORAD har mottatt en søknad
om støtte for 2004, som nå er til vurdering. Den
nevnte rapporten og innholdet i søknaden vil være
grunnlaget for vurderingen. Når NORAD har fått
sitt tildelingsbrev for 2004 fra Utenriksdepartementet, vil Plan
Norge få tilbakemelding på søknaden i
likhet med alle de andre organisasjonene.
Spørsmål
2:
"Prosjektet på Cook Island ser ut til å kunne
ha stor betydning for å sikre utviklingen av et regelverk
som kan sikre lokale interesser i utvinningen av mineralressurser
i området. I den forbindelse vises det til følgende flertallsmerknad
i Stortinget i Innst. S. nr. 260 (2002-2003):
"21.2.13 Cook Islands
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til
at norsk næringsliv er i en unik posisjon for å kunne
få kontrakter i forbindelse med utviklingen av de enorme
ressursene som ligger i området rundt Cook Islands. Dette
fordrer en innsats fra norske myndigheter for å ivareta
norske interesser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet ber
Regjeringen komme tilbake med en vurdering av en regelverksutvikling
for dyphavsutviklingen på Cook Islands i forbindelse med
statsbudsjettet for 2004."
Hvorfor er ikke saken nevnt i budsjettproposisjonen?"
Svar:
Det vises til flertallsmerknad i Stortinget
i Innst. S. nr. 260 (2002-2003) vedrørende 21.2.13 Cook
Islands, som ved en inkurie ikke ble omtalt av Regjeringen i forbindelse
med budsjettproposisjonen for 2004.
Sakens forhistorie er denne: Norwegian Seabed
Mining Group v/Aker Engineering søkte i desember
2000 om støtte til utarbeidelse av regelverk for Cook Island vedrørende
mineralutvinning og utarbeidelse av modellkontrakter. Saken ble
vurdert i departementet, men resultatet ble avslag der det bl.a.
vises til at Cook Island ikke er prioritert samarbeidsland. Avslaget
ble opprettholdt etter en henvendelse til støtte for prosjektet
fra Landsorganisasjonen i Norge. Siden saken angikk utviklingsministerens
konstitusjonelle område, ble brevet besvart av daværende
utviklingsminister Sydnes med bl.a. følgende begrunnelse:
"Norge har ikke noen avtale med Cook Island om utviklingssamarbeid
og landet faller heller ikke inn under andre regionale eller globale
ordninger. Å utarbeide nasjonal lovgivning m.v. for mineralutvinning
på store havdyp faller også i seg selv utenfor
eksisterende globale ordninger. Det er fortsatt departementets oppfatning
at ut fra generelle bistandspolitiske retningslinjer er det dessverre
ikke mulig å yte støtte til et slikt formål
til Cook Island.
I januar 2002 mottok så utenriksministeren
brev fra Cook Islands daværende statsminister hvor det
ble gitt uttrykk for ønske om assistanse og finansiering
av lovgivning for fremtidig utvinning av dypvannsmineraler og opplæring
av personell i den nasjonale administrasjon. På bakgrunn
av tidligere avslag, et regjeringsskifte på Cook Island
og manglende oppfølging av saken fra den nye regjeringens
side, anså en det ikke nødvendig å besvare
den avgåtte statsministerens brev til utenriksministeren.
I januar 2003 mottok utenriksminister Petersen
brev fra stortingsrepresentant Morten Høglund vedrørende samme
sak. Det ble i mitt svarbrev påpekt at det tidligere var
konkludert med at det fra generelle bistandspolitiske retningslinjer
dessverre ikke var mulig å støtte prosjektet,
samt at det ikke forelå nye opplysninger i saken som var
av en slik karakter at det var grunn for å endre konklusjonen.
Dette er fortsatt Regjeringens holdning.
Det vises til spørsmål fra
Arbeiderpartiets Stortingsgruppe til Utenriksdepartementet om 2004-budsjettet:
Spørsmål:
Vi viser til at det i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
tentativt er avsatt kr 31 millioner til søkerlandene til
EU under kapittel 197, post 70. Vi viser videre til den nye finansieringsordningen
i det utvidede EØS, jf. kapittel 116, post 71 og 72. I
hvilken grad vil formålet med den særskilte bevilgningen
til søkerlandene til EU nå kunne ivaretas innenfor
kapittel 116, post 71 og 72?
Svar:
Formålet med den særskilte
bevilgningen til søkerlandene til EU, vil fra 1.5.2004
kunne ivaretas innenfor kap. 116, post 71 og 72 når det
gjelder de 10 nye medlemslandene.
Under det videre arbeidet med Handlingsplanen, under
kap. 197, post 70, vil en kun finansiere samarbeid som ikke dekkes
av de nye finansieringsordningene, herunder tiltak under Østersjørådet,
bilaterale samarbeidsprosjekter i Romania og Bulgaria og samarbeid
om forskning og høyere utdanning.
Det vises til spørsmål fra
Arbeiderpartiets fraksjon i Utenrikskomiteen til Utenriksdepartementet
om 2004-budsjettet:
Spørsmål:
I St.prp. nr. 1 (2003-2004), kap. 100, post
71 er tilskuddet til nedrustningsformål redusert med tre
millioner kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Hvordan
vil denne reduksjonen påvirke NORSARs arbeide?
Svar:
Utenriksdepartementet legger til grunn at en
reduksjon som foreslått ikke i vesentlig grad vil berøre
de verifikasjonsforpliktelser og andre oppgaver Norge har påtatt
seg under Prøvestansavtalen.
Siden 2001 har Norge mottatt delvis refusjon
for utgifter knyttet til drift av norske målestasjoner.
I St.prp. nr. 1 (2003-2004) foreslås det at refusjonsbeløpet benyttes
til å styrke NORSARs budsjett. Etter departementets vurdering
innebærer forslaget at den samlede støtten til
NORSARs arbeid med gjennomføring av Norges verifikasjonsforpliktelser
under Prøvestansavtalen vil kunne holdes på et
tilfredsstillende nivå også i 2004.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 28. november 2003
|
Thorbjørn Jagland
leder og ordf. for kap. 163 |
|
Reidun Gravdahl
ordf. for kap. 101, 167 og 3101 |
Åslaug Haga
ordf. for kap. 102, 115 og 197 |
Kristin Halvorsen
ordf. for kap. 160 og 164 |
Morten Høglund
ordf. for kap. 166 og 170 |
Bjørn Jacobsen
ordf. for kap. 151, 162 og 171 |
Mette Korsrud
ordf. for kap. 141, 143 og 172 |
Jon Lilletun
ordf. for kap. 150 og 165 |
Inge Lønning
ordf. for kap. 1471 og 4471 |
Oddvard Nilsen
ordf. for kap. 100 |
Lars Rise
ordf. for kap. 104 og 153 |
Christopher Stensaker
ordf. for kap. 103 og 142 |
Jens Stoltenberg
ordf. for kap. 116 |
Finn Martin Vallersnes
ordf. for kap. 152, 161 og 3161 |
|
Gunhild Øyangen
ordf. for kap. 140 |