Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004)

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 olje og energi

1.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 8. oktober 2003 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 2 (2003-2004). Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr  52 927 931 000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).

1.1.2 Høyre og Kristelig Folkepartis hoved­prioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, og fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve Rahm og Ingmar Ljones, viser til at energinæringene er blant Norges viktigste næringer. Både vannkraftressursene og olje- og gassressursene, nye fornybare energikilder og en miljøvennlig energibruk, gjør at Norge har alle forutsetninger for å være Vest-Europas ledende energileverandør. I tillegg har norske fagfolk og bedrifter utviklet kompetanse i verdensklasse innenfor utvinning og utnytting av energiressurser. Endringene i internasjonal oljeindustri og liberaliseringen av elektrisitets- og gassmarkedet i EU skaper derfor store forretningsmessige muligheter for Norge som energinasjon.

Disse medlemmer mener energipolitikken skal fremme verdiskaping, samtidig som den baseres på målet om en langsiktig og miljømessig forsvarlig forvaltning av energiressursene. For Norge er det viktig å kombinere rollen som en stor energiprodusent med å være foregangsland innen miljøpolitikken.

Petroleumsvirksomheten er Norges viktigste næring. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at petroleumssektoren blir en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet også i fremtiden. Disse medlemmer mener derfor at det må legges til rette for at norsk sokkel forblir et attraktivt og konkurransedyktig område for verdiskaping og investeringer, og at norske selskaper kan styrke sin konkurranseposisjon både på norsk sokkel og internasjonalt. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for industriell og teknologisk utvikling for å få mer ut av ressursene og få kostnadene ned. Verdiene vil i stigende grad skapes av teknologi og annen menneskelig innsats. Det krever økt innsats på forskning og teknologiutvikling. Den samlede industrielle klyngen må derfor sikres rammevilkår som gjør dette mulig. Dette kan bidra til økt internasjonalisering og store positive ringvirkninger for det norske samfunn.

De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik at de kommer hele samfunnet til gode. Samtidig er petroleumsressursene en ikke-fornybar ressurs, og inntektene fra petroleumsvirksomheten vil ikke vare evig. Det er derfor viktig med investeringer og forskning innen petroleumssektoren slik at vi utnytter de gjenværende ressursene på en best mulig måte. Disse medlemmer mener det er et siktemål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel som tar hensyn til velferds-, miljø- og langsiktighetsperspektivet.

Disse medlemmer ser på klimaproblematikken som en av de største utfordringene verden står overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende klimagasser må det satses på energiøkonomisering, fornybare energikilder, ny utslippsreduserende teknologi, miljøvennlig samferdsel og bedre kollektivtransport.

Disse medlemmer ønsker en offensiv satsing på energiforskning og foreslår derfor en bevilgning til dette på 321,4 mill. kroner, en økning på 61,7 mill. kroner fra inneværende års budsjett. Satsingen dreier seg i hovedsak om forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø, og forskningsbasert nyskaping/demonstrasjon. Et nytt stort tverrgående forskningsprogram innenfor petroleumsforskning vil bli startet opp, PETROMAKS, som vil være fokusert på utvikling av metoder for økt utvinning, reservoarovervåkning- og styring, samt nye teknologier for avsetning av gass. Satsingen er i første rekke relatert til økt innsats innenfor petroleumsforskningen, herunder langtidsvirkninger fra utslipp til sjø. Forskning på anvendelse av naturgass til energiformål, hydrogen og fornybare energi­­-kilder er også prioritert.

Disse medlemmer understreker at skal vi realisere de store potensielle verdiene innenfor energisektoren, er det viktig at vi evner å løse de teknologiske og miljømessige utfordringene i tiden fremover. Det er et stort potensial for ytterligere økt verdiskaping innenfor denne sektoren hvis vi klarer å utnytte våre store energiressurser på en enda bedre måte enn i dag. Samtidig står vi overfor store miljøutfordringer, og utvikling av gasskraftverk med CO2 -håndtering er en viktig del av løsningene på dette problemet.

Disse medlemmer viser til at det neste år satses 50 mill. kroner på forskning knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Disse medlemmer vil derfor fortsette en offensiv satsing på nye fornybare energikilder gjennom betydelige bevilgninger til Energifondet, og viser til at ENOVA neste år vil disponere 565 mill. kroner til arbeidet med utvikling og kommersialisering av alternative og mer energieffektive teknologier. Sett i lys av situasjonen i el-markedet sist vinter er det viktig at Norge blir mindre avhengig av vannkraften som energikilde. ENOVAs arbeid er viktig i så måte, samtidig som vi har gjennomført regelendringer og skattelettelser på mikro-, mini- og småkraftverk. Regjeringens satsing på å få frem renseteknologi på gasskraftverk er også en viktig del av den langsiktige strategien for å få mer kraftproduksjon.

Disse medlemmer viser til Regjeringens satsing på infrastruktur for naturgass. Det foreligger planer om utnyttelse av naturgass i ulike deler av landet. Disse medlemmer er enig i at det er en viktig forutsetning for økt utnyttelse av naturgass at det legges til rette for økt utbygging av infrastruktur blant annet ved å yte støtte til slike infrastrukturprosjekter.

Disse medlemmer viser for øvrig til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for Olje- og energidepartementet for 2004, og de endringer i forhold til dette som fremkommer av budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og støtter forslaget med disse endringene.

1.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, er bekymret over den anstrengte kraftsituasjonen i Norge. Situasjonen er uholdbar, ikke minst for strømforbrukerne som har fått betydelig høyere strømutgifter som et resultat av situasjonen. Disse medlemmer mener derfor at arbeidet med å bedre kraftforsyningen for å unngå uholdbare høye strømutgifter må ha høy prioritet. Hovedproblemet er at forbruket har økt mer enn produksjonen og at det nå gjøres altfor lite for å øke kraftproduksjonen og for å dempe veksten i forbruket. Det må derfor satses betydelig mer på tiltak for å møte dette. Det gjelder blant annet utvikling av alternative energikilder og nye fornybare energikilder.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Arbeiderpartiets merknad i innstillingen til gassmeldingen, Innst. S. nr. 167 (2002-2003) om å innføre et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi og understreker at dette vil bli et viktig virkemiddel for å få ta i bruk mer ny fornybar energi. Inntil et slikt sertifikatmarked er etablert er det viktig at overføringene til Energifondet opprettholdes på et høyt nivå. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om at overføringene til fondet økes, men viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der Arbeiderpartiet foreslår at dette må skje gjennom økte overføringer over statsbudsjettet og ikke i form av økt påslag i nettariffen og høyere strømutgifter for forbrukerne slik Regjeringen foreslår. Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser vil disse medlemmer også ta en større del av naturgassen i bruk innenlands, også til energiproduksjon, og ønsker derfor at konvensjonelle gasskraftverk kan realiseres snarest mulig. På sikt må gasskraftverk med CO2-håndtering utvikles. I NOU 2002:7 foreslår Gassteknologiutvalget at det må være en utviklingsprosess med satsing på flere konsepter, og anslår at fullskala gasskraftverk med CO2-håndtering tidligst kan være realisert om 10-15 år. En forsering av denne prosessen er ønskelig. Dette vil kreve en betydelig innsats på området. Fra enkelte hold kommer det nå signaler om at man forholdsvis raskt kan komme i gang med bygging av pilotanlegg for gasskraftverk med CO2-håndtering. Utvikling av miljøvennlig gasskraftteknologi må derfor prioriteres i større grad enn det Regjeringen har lagt opp til.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om økt satsing på utvikling av miljøvennlig gassteknologi. Disse medlemmer mener det må etableres et nasjonalt gassteknologiprogram for å drive fram miljøvennlig bruk av gass til energiformål inkludert CO2-håndtering, bruk av gass i industrielle prosesser og løsninger for hydrogen som energibærer. For å påskynde utviklingen av teknologi for gasskraftverk med CO2-håndtering går disse medlemmer inn for at innovasjonsselskapet som skal etableres i Grenland blir opprettet i 2004 og ikke i 2005, slik Regjeringen legger opp til. Innovasjonsselskapet skal forvalte statens satsing på forskning og utvikling av gasskraftverk med CO2 -håndtering, og i tillegg holde tett kontakt med industri og forskningsmiljøer for å sikre en mest mulig hensiktsmessig framdrift og gjennomføring av teknologiutvikling. Selskapet skal tilrettelegge for ny og videreutvikle teknologi og samordne ressurser for å få sterkere grad av innovasjon og synergieffekter.

For å sikre raskest mulig utvikling av teknologi for gasskraftverk med CO2-håndtering mener disse medlemmer det er nødvendig at selskapet tilføres egenkapital som gjør det mulig, sammen med midler fra Norges Forskningsråd, å øke forskningsinnsatsen betydelig i årene fremover, slik at det til sammen kan brukes 250 mill. kroner i året over 10 år til dette formålet.

Det foreligger planer flere steder i landet om å ta i bruk naturgass til energiformål og industrielle formål. Disse medlemmer understreker at en avgjørende forutsetning for å øke den innenlandske bruken av naturgass er at det bygges infrastruktur for transport av naturgass. Staten må delta i satsingen på infrastruktur gjennom tilskudd og ved at det opprettes et statlig investeringsselskap som sammen med andre investorer skal investere langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass. Selskapet må tilføres 3 mrd. i egenkapital slik Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer mener det er uheldig at nettariffene varierer mye mellom ulike områder og at disse må utjevnes gjennom økt tilskudd til nettselskaper med høy tariff. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til dette med 20 mill. kroner, slik at 14 000 nye strømkunder kommer inn under ordningen og at totalt 59 000 strømkunder nå får lavere nettleie.

Disse medlemmer har merket seg den usikkerheten som er knyttet til innføring av nytt elavgiftsystem for næringslivet. Disse medlemmer mener at et nytt elavgiftsystem for næringslivet må utformes slik at elektrisitet ikke utkonkurrerer fjernvarme og andre alternative energikilder som biobrensel med mer. Å fjerne elavgiften for alt næringsliv fra 1. januar 2004 slik Regjeringen foreslår, vil bidra til å svekke rammevilkårene for fjernvarme. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås at elavgiften opprettholdes som i dag frem til et nytt system blir etablert fra 1. juli 2004.

1.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, er bekymret over den passive politikken som føres på energi- og petroleumsområdet. Advarslene om en svekket kraftbalanse og synkende aktivitet på petroleumssektoren er mange. Disse medlemmer mener at Norge i langt større grad enn i dag må utnytte våre muligheter som energistormakt. Forholdene må legges til rette for at Norge skal forbli en energistormakt, hvor energisektoren forblir en viktig del av vår felles verdiskapning, teknologiutvikling og levestandard. Dette skal også komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom tilgang til energi til en fornuftig pris.

Energi skal fritt kunne omsettes i markedet, og fritt kunne brukes av de aktører som til enhver tid kjøper energien i markedet, uten noen innblanding fra det offentliges side. Myndighetene skal i minst mulig grad tvinge frem en omlegging av energibruken etter hvilken favoritteknologi miljøbevegelsen til enhver tid promoterer. Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former for energibærere, uten noen form for subsidiering. Disse medlemmer vil heller ikke bruke skattebetalernes penger til andre tiltak som har som målsetting å endre energiforbruket, og heller ikke bruk av økte avgifter som virkemiddel for å endre eller redusere forbruket. Eventuelle ENØK-tiltak må baseres på den enkeltes økonomiske gevinst. Samtidig mener disse medlemmer at myndighetene må ta ansvar for forsyningssikkerheten av kraft så vel som miljøaspektet i petroleumssektoren.

Disse medlemmer tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner oss med. Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Resultatet er blant annet at Norge i et normalår har underskudd på elektrisk kraft. Dette medfører høye priser for kundene, og underskuddet må dekkes gjennom importert av kraft bl.a. fra kullkraft- og kjernekraftverk. Disse medlemmer ønsker å øke kraftproduksjonen, og mener det fortsatt er muligheter for miljøtilpassede vannkraftutbygginger. Spesielt må bruken av minikraftverk økes. I tilfeller hvor det oppstår konflikter av miljømessig art, vil disse medlemmer sikre at lokaldemokratiet i større grad enn tidligere blir lyttet til.

Disse medlemmer mener at Norge som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduksjon. Disse medlemmer vil derfor legge forholdene bedre til rette for bruk av gass innenlands, deriblant bygging av gasskraftverk. Disse medlemmer mener også at hovedinfrastrukturen for gass er et myndighetsansvar, og foreslår at det skal opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur. Disse medlemmer vil gi økonomisk støtte til bygging av infrastruktur for naturgass, og øker derfor denne budsjettposten.

Oljenæringen er, og vil i mange år fremover, være svært viktig for norsk økonomi. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at næringen står bedre rustet også ved et eventuelt fall i oljeprisen.

Disse medlemmer vil som tidligere arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen, samtidig som disse medlemmer vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved lavere oljepriser. Forholdene er nå bedre lagt til rette for større mangfold på sokkelen, men det bør utredes skatteincentiver for å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom. Disse medlemmer mener myndighetene i sterkere grad må sikre den videre dialogen med næringen i lys av rapportene fra Kon-Kraft Det må i tillegg sørges for at oljeindustrien gis tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene.

Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskaping for nasjonen og den globale konkurranseevnen i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelig positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge opp. Staten er den desidert største aktøren på norsk sokkel. Disse medlemmer mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og Stortinget bør opprette et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 12. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endring er i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004)

1.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Jørund Leknes, mener at budsjettet for 2004 bør innlede en ny retning for norsk energipolitikk, og de foreslåtte reduksjoner og økninger reflekterer dette. Bakgrunnen for dette er Norges unike stilling i verden, samt den økte nødvendigheten av å redusere miljøproblemene. Norges største bidrag til dette innen energiområdet må være en mer regulert olje- og gassproduksjon og en stans i leteaktivitet etter nye olje- og gassfelt i nordområdene, økt satsing på verdiskapning gjennom fornybare energikilder, energieffektivitet og energisparing.

Disse medlemmer vil derfor redusere utgiftene til leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, samtidig som investeringene i nye fornybare energikilder, forskning og utdanning økes betydelig. På denne måten legges grunnlaget for en vridning vekk fra en økonomi basert på fossile energikilder, til en grønn økonomi med fokus på kunnskapsbasert næringsliv. Disse medlemmer går imot å åpne de sårbare nordområdene for petroleumsvirksomhet, spesielt ut ifra hensynet til fiskerinæringa, miljøsikkerheten langs norskekysten og økologien i Barentshavet.

En helt sentral del av en omlegging av energipolitikken er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet er å ha flere ben å stå på. Det er også fornuftig nærings­politikk. Markedet for ny og fornybar energiteknologi vokser kraftig, og etter disse medlemmers mening er det sentralt at Norge forbereder seg på en virkelighet der olje og gass kan komme til å spille en langt mindre viktig rolle. Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer går inn for en kraftig økning i bevilgningene til energiforskning, og imot fortsatt satsing på introduksjon av naturgass. En naturlig forlengelse av dette synet er at disse medlemmer ikke går inn for en fortsatt vekst i bruken av ressurser til leting etter ikke-fornybare ressurser på norsk sokkel. Dette er midler som både trengs andre steder, og som fra et fremtidsrettet og miljøorientert standpunkt ikke kan forsvares. Etter disse medlemmers syn bør disse midlene heller anvendes til å finne gode og bærekraftige energialternativer.

Disse medlemmer påpeker at framtidas energikilder er fornybare. I Sosialistisk Venstrepartis grønne budsjett reduseres utgiftene til leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, samtidig som investeringene i nye fornybare energikilder, forskning og utdanning økes. Slik legger Sosialistisk Venstreparti grunnlaget for en vridning vekk fra en økonomi basert på fossile energikilder, over til en grønn økonomi med fokus på kunnskapsbasert næringsliv.

Disse medlemmer mener Norge må øke satsingen på nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft, som ikke fører til utslipp av farlige klimagasser, og gir mindre belastninger på lokalmiljøet enn tradisjonelle energikilder.

En omlegging av energipolitikken kreves for å gi miljøvennlig lys og varme til folk og elektrisitet til industrien, til forutsigbare og stabile priser. Nye kraftkriser kan komme, og da trengs alternativ oppvarming. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti sist vinter fikk flertall for å støtte alle husstander som ville investere i varmepumper og pelletskaminer. Dessverre forsvant ordningen, som snø for sol, med våren. Disse medlemmer prioriterer derfor en ny, bredere og langsiktig støtteordning. I tillegg vil disse medlemmer endre plan- og bygningsloven slik at kommuner kan stille krav til enøk, vannbåren varme og klimaregnskap i byggeprosjekter.

Disse medlemmer mener markedet må stimuleres og reguleres slik at det velger enøk og fornybare energiformer. Strømmarkedet til vanlige forbrukere må reguleres hardere. Derfor må energiloven revideres og inkludere miljøformål. Disse medlemmer foreslår å ha grønne energisertifikater og en garantiordning for vannbåren varme på plass i løpet av 2004. Rammebetingelsene må bli slik at vannbåren varme og fornybar energi blir ikke-subsidierte selvstendige næringer, med tusenvis av arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener Norge må effektivisere produksjon og distribusjon av strøm. Disse medlemmer foreslår derfor å ha en skånsom satsing på små vannkraftanlegg og at det skapes en milliardindustri innen vindkraft. Staten må ta ansvar for at vannkraftverk og nett opprustes. Statnett og Statkraft skal spille en sentral rolle i dette. En innsats på dette området kan utløse flere TWh i ny kraftproduksjon og bedret overføring. Toveiskommunikasjon i strømnettet må innføres for å utløse store enøk-gevinster og redusere presset på overføringskapasiteten.

Disse medlemmer viser til at bioenergi har et stort potensial til å gi økt lønnsomhet i landbruket. Gjennom produksjon av bioenergi kan skogressursene utnyttes bedre, og norske bønder kan bli både mat- og energiprodusenter. Produksjon av bioenergi kan bringe en større del av verdiskapingen tilbake til gården.

Målene om 4 TWh fornybar varme og 3 TWh vindkraft innen 2010 skal nås, og disse medlemmer foreslår en gjennomgang av potensialet for å øke disse målene.

Disse medlemmer mener hydrogen som energikilde og energibærer vil kunne spille en stor rolle for å redusere og eventuelt fjerne utslippene av klimagasser og forurensning fra energi- og samferdselssektoren.

Hydrogen brukt i forbrenningsmotorer har et stort potensial fordi man med små endringer kan bruke allerede masseproduserte motorer. Hydrogendrevne biler med forbrenningsmotor vil ikke føre til utslipp av klimagasser, og vil ha svært lave utslipp av NOx.

Disse medlemmer viser til at siden regjeringsskiftet har mellom 60 og 70 nye personer blitt ledige hver eneste dag. I oktober var det nesten 110 000 ledige. Regjeringen er passive tilskuere til at dette skjer. Disse medlemmer savner Regjeringens forslag til å kompensere bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Regjeringens utvidelse av arbeidsgivers lønnsplikt ved permitteringer fra tre til 30 dager går i feil retning.

Derfor gjør vi det sjøl. Disse medlemmers budsjett reduserer ledigheten med anslagsvis 20 000 personer i 2004. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i finansinnstillingen hvor det blant annet framgår en satsing på energiområdet som kommer i tillegg til Sosialistisk Venstreparti prioriteringer på ramme 12. Dette er:

• – Øke bioenergisatsinga med 110 mill. kroner, og 50 mill. kroner til panteordning for konvertering av oljekjeler til bioenergikjeler.

• – Styrke Forskningsrådet med 600 mill. kroner hvorav 100 mill. kroner er energiforskning.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene som har en vesentlig større ramme (1,1565 mrd. kroner) enn Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag. For å synliggjøre Sosialistisk Venstrepartis helhetlige satsing på miljøvern og omlegging til en bærekraftig energi­struktur, legger disse medlemmer inn sitt primære budsjettforslag med kommentarer, i sine generelle merknader.

1.1.6 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Senterpartiet , ønsker en sterkere satsing på alternativ energi enn det Regjeringen legger opp til. Skal vi nå de nasjonale målsettingene om reduksjon i klimagassutslipp, er det nødvendig med en raskere overgang til mer miljøvennlig energibruk. Det er også nødvendig å gjøre energibruken mer fleksibel, slik at samfunnet blir mindre sårbart for nye strømkriser.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir foreslått å opprette en ny tilskuddsordning til kompetanseutvikling for mikro- og minikraftverk. Det settes av 5 mill. kroner på NVEs budsjett der regionråd og aktuelle fagmiljøer i fylkene kan søke midler for å drive kartleggings- og veiledningsarbeid for mikro- og minikraftverk.

Dette medlem ønsker å opprettholde nivået på den statlige bevilgningen til Energifondet, slik at det blir ca. 750 mill. kroner som kan brukes på alternativ energi i 2004. Økningen som er på 150 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, skal brukes til en nasjonal satsing på bioenergi. Enova skal stå for den endelige utforminga, og disse tiltakene må vurderes:

• – støtte til fellestiltak der skogbrukere går sammen om å produsere og selge ferdig varme fra bioenergi

• – tilskudd til installering av vannbåren varme i næringsbygg og offentlige bygg, slik at disse kan gjøre seg nytte av bioenergi

• – utvide støtten til varmeanlegg slik at også mindre nærvarmeanlegg blir omfatta

• – opprettholde en tilskuddsordning til husholdningene for installering av vannbåren varme og til pelletskaminer

• – innføre en panteordning for gamle vedovner

Dette medlem viser til at en økt bruk av bioenergi med 5 TWh vil sysselsette anslagsvis 1 500 årsverk, for en stor del i distriktene. Dette medlem mener det er viktig å få en modell for elavgift i næringslivet i tråd med den danske ordningen på plass så raskt som mulig, for å skape forutsigbare rammevilkår for alternativ energi.

Dette medlem vil øke støtten til infrastruktur for naturgass med 8 mill. kroner og å øke forskningsinnsatsen for utslippsfrie gasskraftverk med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår å holde tilskuddet til utjevning av overføringstariffer uendra fra i fjor på 20 mill. kroner. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke denne posten med 20 mill. kroner, til totalt 40 mill. kroner. Dette er ei svært kostnadseffektiv og viktig ordning for å kutte strømkostnadene for dem med aller høyest nettleie.

Tabellen viser Senterpartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes)

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt ne­denfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 184,839 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Dette er en økning på 5,3 pst. i forhold til 2003.

Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker et forutsigbart og stabilt oljemarked, og vil følge utviklingen i oljemarkedet og eventuelt bidra med produksjonsregulerende tiltak hvis aktivitetsnivået på sokkelen er negativt påvirket som følge av situasjonen i oljemarkedet.

Komiteen har også merket seg at Regjeringen har som målsetting å legge til rette for at industrien skal ha mest mulig jevn tilgang på prospektivt areal, og at Regjeringen vil videreføre arbeidet med oppfølging og utredning av helårlig petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet (ULB) i 2004, herunder vurdere ytterligere forsknings- og utredningsbehov knyttet til blant annet sjøfugl.

Komiteen har videre merket seg Regjeringens mål om å sikre ressursforvaltningen gjennom forsvarlig og effektiv utbygging og drift av våre petroleumsressurser. Regjeringens fokus på utvikling og iverksettelse av tiltak for en bedre ressursutnyttelse er svært viktig, og komiteen støtter målsettingen om at den forventede gjennomsnittlige oljeutvinningen på kontinentalsokkelen skal passere 50 pst.

Komiteen har merket seg at Norge nylig (20. november 2003) har inngått partnerskapssamarbeid med USA, EU-kommisjonen og 12 enkeltland for å fremme overgangen til hydrogenøkonomi (International Partnership for the Hydrogen Economy (IPHE)). Hensikten er å fremskynde utviklingen og kommersialiseringen av hydrogenteknologier, og adressere utfordringer knyttet til sikker og konkurransedyktig produksjon, lagring, transport og sluttbruk av hydrogen- og brenselscelleteknologier. Partnerskapet vil ha fokus på produksjon av hydrogen fra ulike typer energibærere, og vurdere så vel stasjonær bruk som bruk i transportsektoren.

Komiteen vil peke på muligheten for at bilateralt og multilateralt samarbeid om hydrogen- og brenselscelleteknologier bør kunne gjøre det lettere for enkeltlandene å nå nasjonale mål. For Norges vedkommende faller det internasjonale initiativet godt sammen med Hydrogenutvalgets arbeid med det nasjonale hydrogenprogrammet. Norge har erfaring, kompetanse og prosjekter som både gjør oss interessante i internasjonal sammenheng, og som gjør at vi kan dra god nytte av samarbeid med andre land.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) og budsjettavtalen mellom regjeringspartienes og Arbeiderpartiets medlemmer i energi- og miljøkomiteen. På bakgrunn av omprioriteringer på budsjettet som følge av disse budsjettavtalene, foreslår flertallet å bevilge 183,839 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, noe som er 1 mill. kroner lavere enn beløpet som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Flertallet viser til at kap. 1800, post 1 Driftsutgifter i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) ved en inkurie er redusert med 4 mill. kroner. Dette flertallet viser til at intensjonen i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet var å kutte 4 mill. kroner på kap. 1800, post 72 Investeringsfond for klimatiltak i Østersjøområdet, i stedet for på kap. 1800 post 1.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiets medlemmer i energi- og miljøkomiteen som innebærer at kap. 1800 post 21 økes med 4 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Flertallet viser til Grønn Hydrogen-prosjektet på Notodden og Innst. S. nr. 260 (2002-2003), hvor Stortinget ber om at det treffes tiltak for å sikre videre fremdrift av prosjektet. Flertallet foreslår derfor å tilføre prosjektet 5 mill. kroner for den videre drift av virksomheten. Midlene settes av på kap. 1800 post 21.

Flertallet forventer at eierne arbeider for ytterligere styrking av egenkapitalen i prosjektet, og at fremdriften videre sees i sammenheng med Hydrogenutvalgets arbeid.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiets medlemmer i energi- og miljøkomiteen, som innebærer at kap. 1800 post 70 kuttes med 1 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget under budsjettbehandlingen for 2003 vedtok at Regjeringen skulle utrede forskjellige former for offentlig medfinansiering av petroleumsforskningen. Regjeringen har etter dette flertallets syn ikke fulgt opp Stortingets vedtak. Dette flertallet vil påpeke at en slik gjennomgang ville vært et godt grunnlag for Stortinget for å sikre stabile og langsiktige rammevilkår for forskningsinnsatsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen komme tilbake med en slik vurdering i oljemeldingen våren 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til flertallets vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003), hvor Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 skulle komme tilbake til Stortinget med tiltak for økt utvinningsgrad på norsk sokkel. Flertallet mener dette potensialet ikke har blitt godt nok undersøkt eller iherdig nok forfulgt. I lys av arbeidsledigheten i norsk forsyningsindustri, ber flertallet Regjeringen sikre en snarlig satsing på økt utvinningsgrad på norsk sokkel.

Komiteen påpeker at å legge rammebetingelsene til rette for å gjøre det lønnsomt å øke utvinningsgraden, kan være et slikt tiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener dette imidlertid forutsetter at det blir utviklet teknologi som hindrer eller renser utslippene av produsert vann, og som reduserer behovet for kjemikalier.

Disse medlemmer registrerer at det er et betydelig press rundt å åpne nye kontroversielle områder for oljeleting og utvinning og en bedre og mer ansvarlig ressursforvaltning, vil være en mer offensiv strategi for å utnytte ressursene i de feltene som allerede er åpnet for petroleumsvirksomhet. Dette gjelder utvinning av små felt som er påvist, haleproduksjon og større letevirksomhet i disse områdene.

Disse medlemmer mener at på bakgrunn av dette at myndighetene må være villige til å vurdere om etablerte prinsipper og gjeldende rammevilkår skaper de rette incentiver, herunder skatter og avskrivnings­regler for haleproduksjon og små og marginale felt, for økt verdiskaping og eventuelt tilpasse rammevilkårene slik at ressursene ikke ødes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ser med bekymring på et synkende aktivitetsnivå på norsk kontinentalsokkel. Under behandlingen av Regjeringens oljemelding for ca. et år siden fikk Stortinget klare signaler om hva som skulle til for å opprettholde aktivitetsnivået på sokkelen. For å nå den langsiktige utviklingsbanen måtte man stille til rådighet nye prospektive arealer, gjennomgå skattesystemet på sokkelen spesielt med tanke på nisje og haleproduksjon, samt styrke forskningsinnsatsen med hensyn til bedre ressursutnyttelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til at til tross for fagre ord i debatten er dessverre lite blitt gjort.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om ikke å innføre petroleumsfrie soner i nordområdene, i tillegg til forslag om å åpne for boring i allerede tildelte lisenser så snart den siste konsekvensutredningen var ferdig senest høsten 2003, dersom det ikke oppsto nye problemområder. Ingen av disse forslag oppnådde dessverre flertall.

Disse medlemmer viser i tillegg til Fremskrittspartiets forslag gjennom flere år om å opprette et petroleumsrettet forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av dette skulle brukes til petroleums­forskning med hovedvekt på ressursutnyttelse. Heller ikke dette forslag, som har bred støtte både blant fagforeninger og oljeselskaper, har oppnådd flertall i Stortinget. Stortinget vedtok imidlertid i fjor å be Regjeringen utrede ulike former for offentlig medfinansiering av petroleumsforskning, herunder et petroleumsrettet forskningsfond, uten at Regjeringen har levert så langt.

Disse medlemmer vil videre vise til flere forslag fra Fremskrittspartiet om å gjennomgå skatteregimet på sokkelen spesielt med sikte på nisje- og haleproduksjon, som heller ikke har oppnådd flertall, men disse medlemmer vil likevel påpeke at Konkraft-rapporten som nylig ble fremlagt, viser interessante skatteincentiver det går an å bygge videre på.

Disse medlemmer mener at norske myndigheter nå må gi klare positive signaler til vår viktigste næring, og at man politisk må sikre langsiktighet og forutsigbarhet, slik at det fortsatt blir investert på norsk sokkel i fremtiden.

Disse medlemmer mener at tiden nå er overmoden til å styrke norsk sokkels konkurransekraft, samt hindre at aktivitetsnivået på sokkelen blir ytterligere svekket.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart åpne for boring i allerede tildelte lisenser i Lofoten-området."

"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart åpne for boring i allerede tildelte lisenser i Barentshavet."

"Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre petroleumsfrie soner i nordområdene."

"Stortinget ber Regjeringen opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energi­forskningsprosjekter."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er nødvendig med styring av aktiviteten på norsk kontinentalsokkel, og at olje- og gassproduksjonsraten må reduseres av hensyn til nasjonens verdiskapning, rettferdig fordeling av naturressursuttaket og miljøet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å vurdere både utviklingsscenarier og politiske grep for å gjennomføre dette.

I spørsmålet om internasjonalisering av petroleumsvirksomheten har disse medlemmer vært opptatt av å styrke PETRADs virksomhet, med tanke på at det kunne bidra til at nasjoner i NORADs arbeidsfelt fikk assistanse til å utvikle egen industri på egne premisser. Disse medlemmer vil derfor advare mot at internasjonaliseringen nå i sterkere grad kun ser ut til å prioritere norskbaserte selskapers interesser. Disse medlemmer mener det bør foretas en ny gjennomgang av denne problematikken med tanke på å opprettholde PETRADs opprinnelige målsettinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det pågående samarbeid PETRAD har med Cuba, og ber om at dette arbeidet videreutvikles og styrkes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til det betydelige negative fokus som har vært på norske selskapers opptreden i enkelte stater. Påstander om korrupsjon og hemmelige avtaler for å komme inn og opprettholde aktivitet i enkelte land, er ikke gunstig for selskapenes omdømme, jf. Statoil og Iran. Ved at Norge fortsatt har store statlige eierandeler, kan dette til en viss grad styres. Disse medlemmer ønsker en vurdering av denne styringsmuligheten, og ber Regjeringen om å komme tilbake til dette i forbindelse med revidert budsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det nasjonale oljemuseet i Stavanger ikke er selvfinansierende, og at det på grunn av dets nasjonale opplysningsoppgaver ikke er et mål i seg selv, og foreslår derfor å styrke tilskuddet post 71 med 2 mill. kroner.

I samsvar med profilen om redusert tempo, langsiktighet og miljø og klimapolitiske hensyn i olje- og gasspolitikken, foreslår disse medlemmer å redusere driftsutgifter og internasjonalisering.

Komiteen ber Regjeringen på en egnet måte gi en omtale om fremtidig organisering og drift av Norsk Oljemuseum.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 217,150 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en reduksjon på 33,7 pst. i forhold til 2003. Endringen har sammenheng med at det foreslås å overføre 112,6 mill. kroner til det nye Petroleumstilsynet under kap. 1572 post 1. Petroleumstilsynet skal etableres som egen virksomhet under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Komiteen viser til Stortingets vedtak av 6. juni 2003, der Regjeringen fikk tilslutning til å skille ut tilsynet med sikkerhet og arbeidsmiljø, ved å opprette et eget Petroleumstilsyn underlagt AAD. Det nye tilsynet vil ha utgangspunkt i sikkerhets- og arbeidsmiljødelen av Oljedirektoratet, og formelt starte opp 1. januar 2004.

Komiteen ser det som en fordel at disse viktige oppgaver rendyrkes, og forutsetter at denne organisatoriske endringen øker fokus på sikkerhet og arbeidsmiljø på sokkelen.

Komiteen har videre merket seg at Regjeringens målsetting for Oljedirektoratet er at det skal bidra til å skape størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en forsvarlig ressursforvaltning med forankring i sikkerhet, beredskap og ytre miljø.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Petroleumstilsynet er skilt ut fra Oljedirektoratet og lagt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative statsbudsjett, i tråd med samlet behov, kuttet bevilgningen til Oljedirektoratet med totalt 24 mill. kroner for å prioritere Petroleumstilsynets arbeid med helse, miljø og sikkerhet.

Kap. 1810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det budsjetteres med 62,100 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en reduksjon på 37,3 pst. i forhold til 2003.

Kap. 1815 Petoro AS

Det foreslås en bevilgning på 223,000 mill. kroner til drift av Petoro AS for 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Petoro i henhold til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), blir foreslått bevilget med 203 mill. kroner.

Komiteen viser til at budsjettet skal dekke Petoros administrasjon og nødvendig innleide konsulenter og rådgivere. Videre er det foreslått at Petoro AS får en fullmakt til å inngå avtaler som innebærer økonomiske forpliktelser utover et budsjettår på inntil 35 mill. kroner. Dette knytter seg først og fremst til leie av materiell, regnskapstjenester mv.

Komiteen ba i Innst. S. nr. 198 (2000-2001) Olje- og energidepartementet etablere suksesskriterier for Petoro, og anvise metoder for hvordan disse kan måles.

Komiteen merker seg de forslag som Regjeringen fremmer om kvantitativ analyse - verdiendring av SDØE i 2002, og kvalitativ analyse - hva har vært Petoros bidrag. Komiteen merker seg videre at det ikke kan trekkes klare konklusjoner på tilgjengelig materiale, men Wood Mackenzie som har hatt i oppdrag å foreta vurderinger av Petoros rolle, peker på at Petoro har bygget opp betydelig kompetanse innen olje og gass. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen ser nødvendigheten av å følge opp utviklingen av suksess­kriteriene for selskapet.

Komiteen er kjent med at Petoro, i lisensarbeidet, har høyt fokus på økt utvinningsgrad. Komiteen støtter en slik profil.

Komiteen vil be om at det i neste års budsjettproposisjon brukes mer plass på å beskrive Petoros arbeid og virksomhet. Det ønskes også belyst om økte rammer for driften kan bety økte inntekter for staten.

Kap. 1815 Petoro AS: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 384,230 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en økning på 5,5 pst. i forhold til 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at situasjonen i det norske kraftmarkedet ikke var tilfredsstillende vinteren 2002-2003. Det ble eksportert mye kraft i andre halvår 2002, og da høstnedbøren var lavere enn normalt, gikk vi inn i vintersesongen med lav fyllingsgrad i vannmagasinene. Strømprisene nådde opp i det fire-femdobbelte av normalt nivå, og mange forbrukere og virksomheter fikk problemer med å betale regningene. Ei stund var det fare for strømrasjonering, men dette blei unngått.

Disse medlemmer mener det må arbeides målretta for å unngå at det oppstår en lignende situasjon på nytt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at energi- og effektbalansen i Norden stadig blir strammere. Norge har underskudd på kraftbalansen i år med normal nedbør. Dette krever en nøye overvåkning, og det må legges opp til tiltak som kan bedre situasjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forbrukerne høsten 2002 og vinteren 2003 opplevde svært høye strømpriser. Dette skyldes en ekstremt nedbørfattig høst og tidlig, kald vinter. Likevel fungerte kraftmarkedet ved at det ikke ble behov for rasjoneringstiltak. Disse medlemmer peker på betydningen av det felles nordiske kraftmarkedet i å hindre en krisesituasjon ved at vi fritt kunne utveksle elektrisk kraft med nabolandene og ved at tilbud og etterspørsel tilpasset seg situasjonen. Disse medlemmer peker på at situasjonen på kraftmarkedet vinteren 2003 likevel viste hvor sårbar vår kraftforsyning er i forhold til svingninger i nedbørmengdene, siden kraftforsyningen i så stor grad er basert på vannkraft. Disse medlemmer viser til at Regjeringen derfor i nær fremtid vil komme med en stortingsmelding om forsyningssikkerhet.

Komiteen støtter ønsket om å redusere forskjeller i overføringstariffene som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader og foreslår en styrking av denne posten.

Komiteen viser til St.meld. nr. 41 (2002-2003) om tariffer for overføring av kraft og tovegskommunikasjon, Innst. S. nr. 66 (2003-2004), og til de respektive partiers merknader i denne.

Komiteen viser til at mange forbrukere har opplevd økningene i nettleien som en ubehagelig overraskelse i løpet av det siste halve året. I arbeidet med nye prinsipper for regulering av nettvirksomheten mener komiteen derfor at det må legges opp til systemer som i større grad ivaretar hensynet til forbrukerne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hvor tilskuddet til utjevning av overføringstariffer ble doblet, fra 20 mill. kroner til 40 mill. kroner, fra 2003 til 2004. Totalbeløpet medfører en betydelig utjevning av overføringskostnadene i de deler av landet med den absolutt høyeste overføringskostnaden. Dette vil bety lavere pris til mange private forbrukere, kommuner og bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet peker på at energinasjonen Norge er kommet i en situasjon der vi selv i et normalår produserer mindre elektrisk kraft enn vi bruker, og er avhengige av å importere kull- og atomkraft. Dette er miljømessig uheldig. Disse medlemmer mener Regjeringen må legge forholdene til rette for at det blir en balanse mellom forbruk og etterspørsel av kraft i Norge. Dette må gjøres gjennom utbygging av mer kraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener videre dette må gjøres ved å redusere veksten i forbruket mer enn å la utviklingen overlates til seg selv. Disse medlemmer peker på at Regjeringen gjennom sitt arbeid har et hovedansvar for at dette skjer.

Komiteen ser positivt på at det skal gjøres en kartlegging av potensialet for mikro- og minikraftverk. Det vil være viktig å finne fram til godt samspill med lokal el-produksjon og utnytting av el-nettet. Det er også viktig at ENOVA kan bidra til omlegginger av energiproduksjonen og av energiforbruket, slik at bioenergi, vindkraft og energigjenvinning blir viktige supplementer til tradisjonell kraftproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen forenkle konsesjons­reglene for bygging av små, mini- og mikrokraftverk."

Komiteen er tilfreds med at det er gjennomført risikoklassifisering av kvikkleireområder og mener det er behov for å videreføre dette arbeidet. Det må prioriteres å sette i verk sikringstiltak der det er avdekka høy risiko for leirskred.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at programmet for økt sikkerhet mot leirskred vil bli prioritert og trappet opp i 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om bedre kartlegging av rasfaren i Norge, samfunnsmessige konsekvenser og konkrete tiltak for å forhindre at menneskeliv og verdier går tapt. (Dokument nr. 8:87 (2002-2003) og Innst. S. nr. 40 (2003-2004)). Disse medlemmer mener at enigheten om behovet for å videreføre risikoklassifiseringen av kvikkleireområder underbygger at Stortinget bør få seg forelagt en stortingsmelding om rasfaren i Norge, som spesielt bygger videre på erfaringene fra nyere klimaforskning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og budsjettavtalen mellom regjeringspartienes og Arbeiderpartiets medlemmer i energi- og miljøkomiteen, og foreslår å bevilge 403,230 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, noe som er 19 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Flertallet foreslår at post 45 reduseres med 1 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil legge forholdene langt bedre til rette for økt kraftproduksjon, og vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at energimyndigheten i de nordiske landene i fellesskap samarbeider om tiltak for å sikre den nordiske kraftbalansen og sikre at kraftmarkedet fungerer bedre."

"Stortinget ber Regjeringen sikre at Statnett som systemansvarlig nettselskap har virkemidler som gjør dem i stand til å sikre kraftforsyningen i kritiske perioder."

"Stortinget ber Regjeringen signalisere langsiktighet og forutsigbarhet når det gjelder avgiftsfritak for gjenvunnet energi, for å få utløst investeringer på området."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen annethvert år utarbeide en egen stortingsmelding om "Rikets energitilstand"."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at til tross for den krisen vi hadde på strømmarkedet sist vinter, har ikke Regjeringen og stortingsflertallet tatt alvoret inn over seg og foretatt de grep som er nødvendige for å unngå lignende situasjoner i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets advarsler gjennom en årrekke om at slike situasjoner kunne oppstå dersom man ikke fikk en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel på kraft. De samme advarsler er også kommet både fra NVE og Statnett, uten at regjeringer og stortingsflertall har brydd seg nevneverdig.

Disse medlemmer vil hevde at regjeringer og stortingsflertall gjennom mange år aktivt har grepet inn og hindret en nødvendig økning i kraftproduksjonen. Eksempler på dette er utbyggingen av Øvre Otta som ble halvert, Saltfjellet/Svartisen som ble avslått i sin helhet og den nylige halveringen av Sauda-utbyggingen. I tillegg til dette kommer alle de byråkratiske og politiske vanskelighetene med de som vil satse på mini-, mikro- eller småkraftverk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sikre at gjennomgangen av Samlet Plan reduserer konsesjonsbehandlingstiden for store og små vannkraftutbygginger."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om teknologinøytrale støtteordninger for økt vannkraftproduksjon."

"Stortinget ber Regjeringen vurdere tidligere avslåtte vannkraftutbygginger på nytt, og fremme egen sak om dette til Stortinget."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil videre påpeke de store muligheter vi har med å ta i bruk våre gassressurser både som råstoff i produksjon, som energikilde til industri og næringsliv, og sist, men ikke minst, til kraftproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i tillegg:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at gasskraftverk i Norge blir underlagt samme miljømessige rammebetingelser som andre innen EØS-området."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er Stortinget som har gitt de gjeldene vilkårene for gasskraftverkene som har fått konsesjon, og at Samarbeidsregjeringen følger opp disse. Disse medlemmer viser også til at Samarbeidsregjeringen har forlenget konsesjonen etter at det viste seg at konsesjonærene ikke kunne starte bygging innen tiden som var angitt i konsesjonen.

Disse medlemmerviser videre til at Samarbeidsregjeringen har gitt konsesjon til dobbelt så mye kraftproduksjon som ble gitt på hele 90-tallet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at både denne og tidligere regjeringer har vist en uforståelig motvilje mot å ta i bruk våre gassressurser til kraftproduksjon, noe disse medlemmer tar sterkt avstand fra.

Disse medlemmer vil i tillegg hevde at kraftproduksjon basert på gass har en åpenbar miljøgevinst, da denne kraften i stor grad vil fortrenge import av kraft fra kull og kjernekraftverk. Den ensidige satsingen fra både regjering og stortingsflertall på gasskraft med såkalt CO2-håndtering, basert på teknologi som per i dag ikke finnes, gjør at vi som stor energinasjon sakker akterut i utviklingen.

Disse medlemmerviser til Fremskrittspartiets forslag om å gjøre utbygging av hovedrørledninger for gass til et myndighetsansvar, og gjennom et statlig selskap foreta vurderinger, utredninger og finansiering av bygging av slik infrastruktur for gass. Det vises videre til Fremskrittspartiets forslag om å legge forholdene til rette for kraftproduksjon basert på gass, forslag om økning i vannkraftproduksjonen samt forslag om å sikre kraftforsyningen ved hjelp av bedre kraftutvekslingsmekanismer mot utlandet. Og sist, men ikke minst, vises det til Fremskrittspartiets forslag om en statlig garanti til de aktører som ville bygge midlertidige mobile gasskraftverk for å bedre forsyningssikkerheten i en krisesituasjon.

Disse medlemmer vil hevde at sist vinters krise i strømmarkedet aldri ville oppstått dersom Fremskrittspartiet hadde oppnådd flertall for sine forslag gjennom mange år med å legge forholdene til rette for økt kraftproduksjon. Det er etter disse medlemmers mening oppsiktsvekkende at stortingsflertallet heller ikke etter at krisen er et faktum, støtter ovennevnte forslag om bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Disse medlemmer vil på det sterkeste ta avstand fra den handlingslammede energipolitikk som har vært ført gjennom mange år i Norge. Landets innbyggere fikk i vinter føle på kroppen resultatet av dette; skyhøye strømregninger som mange ikke klarte å betale.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der Arbeiderpartiet fremmet forslag om et statlig infrastrukturselskap, som sammen med industrien, energi­selskap og næringsliv for øvrig skal gå sammen for å investere i infrastruktur for å ta mer av gassen i bruk innenlands. Disse medlemmer vil i første omgang tilføre selskapet 3 mrd. kroner. For å få et marked til å fungere er vi avhengige av at varen kan fraktes til mottaker. Disse medlemmer peker på det statlige ansvaret det er for å bygge infrastruktur og mener det ikke er prinsipielle forskjeller på infrastruktur som vei, jernbane, kraftlinjer og gass.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at NVEs oppgaver er i endring og ønsker en større detaljering av ressursprioriteringen i budsjettet. På denne bakgrunn øker disse medlemmer post 21 Spesielle driftsutgifter med 15 mill. kroner og post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til at ENOVA har overtatt mange av NVEs tidligere oppgaver. Disse medlemmer reduserer derfor post 1 driftsutgifter med 12,5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at NVEs arbeid med klimaendringer og ras- og flomsikring styrkes samt at arbeidet med helhetlig energisystemanalyse utvides. Disse medlemmer merker seg at det er satt av 3 mill. kroner til energimerkeordningen og at arbeidet med tilsyn for krav til energieffektivitet skal styrkes.

Disse medlemmer mener videre at NVE i 2004 bør gjennomgå potensialet for effektivisering av konsesjonsbehandlingsprosessene, spesielt med hensyn på ny fornybar kraft. Deriblant bør behovet for en utbyggingsplan for vindkraft vurderes.

Disse medlemmer viser til at prisforskjellene på overføringstariffene kan være på flere tusen kroner for privatkundene, og finner dette uakseptabelt. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til behandlingen av St.meld. nr. 41 (2002-2003) Tariffar for overføring av kraft og tovegskommunikasjon og Sosialistisk Venstrepartis forslag om å skape en mer rettferdig nettleie og oppmuntre til energisparing gjennom en maks øvre grense på fastleddet (Dokument nr. 8:66 (2003-2004)). Disse medlemmer er imidlertid skuffet over at det heller ikke etter denne gjennomgangen ser ut til å lykkes med en omlegging til et mer rettferdig netttarifferingssystem og finner det nødvendig å styrke post 73, slik et flertall har krevd.

Disse medlemmer foreslår å styrke post 73 med 40 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår å holde tilskuddet til utjevning av overføringstariffer uendra fra i fjor på 20 mill. kroner. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir foreslått å øke denne posten med 20 mill. kroner, til totalt 40 mill. kroner. Dette er ei svært kostnadseffektiv og viktig ordning for å kutte strømkostnadene for dem med aller høyest nettleie.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir foreslått å opprette en ny tilskuddsordning til kompetanseutvikling for mikro- og minikraftverk. Det settes av 5 mill. kroner på en nyoppretta post 71 på NVEs budsjett. Regionråd og aktuelle fagmiljøer i fylkene inviteres til å søke midler fra denne ordningen for å drive kartleggings- og veiledningsarbeid for mikro- og minikraftverk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til svar på spørsmål fra komiteen fra olje- og energiminister Einar Steensnæs, datert 25. november 2003, der han skriver:

"Budsjettforslaget for 2004 ble fremmet før de økonomiske virkningene av skadeomfanget av flommen på Nordvestlandet og sørlige deler av Trøndelag var ferdig beregnet. Det er dermed ikke innarbeidet midler til ovennevnte arbeider i budsjettforslaget for 2004 på 69,25 mill. kroner under kap. 1820 post 22. Inndekning av restbehovet vil bli vurdert i forbindelse med disponeringen av budsjettrammen for 2004. Et økt bevilgningsbehov under kap. 1820 post 22 vil eventuelt fremmes av departementet i 2004."

Disse medlemmer vil understreke statens ansvar for å dekke utgiftene slik praksis har vært i tidligere saker. Disse medlemmer forutsetter at dette skjer på bakgrunn av svaret fra statsråden.

Komiteen viser til at restaureringsarbeidet på Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum i Tyssedal har pågått sidan 1997, men mangel på pengar har ført til fleire fordyrande avbrot. For å unngå ytterlagare tilleggskostnader vil komiteen understreka at resten av restaureringsarbeidet i tilknytning til industrimuseet i Tyssedal bør gjennomførast i 2004 utan fordyrande avbrot. Komiteen viser til at det også er sett av midlar på MD sitt budsjett til restaurering av Tyssedal kraftstasjon, og løyvingane frå departementa må difor samordnast.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, ser positivt på at det frå 2003 blei etablert ei permanent museums- og kulturminneordning som skal formidla historie og ta vare på kulturminne som er knytte til norsk vassdrags- og energisektor.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det budsjetteres med 78,700 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en økning på 7,8 pst. i forhold til 2003.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energi­produksjon

Det foreslås bevilget 161,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en reduksjon på 51,8 pst. i forhold til 2003. Departementet viser til at Energifondet finansieres dels over statsbudsjettet og dels gjennom et påslag på nettarriffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet. Påslaget på nettariffen økes i 2004 fra 0,3 til 0,8 øre/kWh. Det vil øke inntektene fra påslaget fra om lag 190 mill. kroner i 2003 til om lag 460 mill. kroner i 2004 (520 mill. kroner på årsbasis, da siste termin for 2004 først vil bli innbetalt i 2005).

For 2004 foreslås det bevilget 130 mill. kroner i overføring til Energifondet over statsbudsjettet, en reduksjon på 149 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Videre foreslås det at tilsagnsfullmakten på 130 mill. kroner videreføres, jf. forslag til vedtak V.

De samlede overføringene til Energifondet i 2004 vil være på om lag 600 mill. kroner. I tillegg forventes det renteinntekter til fondet på om lag 10 mill. kroner i 2004.

Innbetalingen til Energifondet øker dermed fra om lag 470 mill. kroner i 2003 til om lag 600 mill. kroner i 2004.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener framtidas energikilder er fornybare. Norge bør øke satsingen på nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft. Nye fornybare energikilder kjennetegnes ved at de ikke fører til utslipp av klimagasser, og har mindre belastninger på miljøet enn andre energikilder. Stortingsflertallets målsetning er at det innen 2010 skal ha kommet 4 TWh ny fornybar varmeproduksjon og 3 TWh ny vindkraft, og at energiforbruket skal avgrenses vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv.

Flertallet mener at dette, i lys av strømkrisen vinteren 2002-2003 med høye svingende strømpriser og uro omkring forsyningssikkerheten, har blitt enda viktigere. I denne sammenheng registrerer flertallet at på grunn av overgang til bruk av andre energibærere og fornuftig energisparing er det samlede kraftforbruket i Norge hittil i år det laveste på 6 år. Flertallet har merket seg at det åpenbart er interesse for energiøkonomisering og omlegging blant norske boligeiere. Flertallet viser i denne sammenheng til den massive interessen for den tidsbegrensede ordningen med investeringsstøtte til varmepumper, pelletskaminer og energistyring for private husholdninger hvor over 50 000 søknader om opp til 20 pst. investeringsstøtte (maksimum 5 000 kroner) ble levert til ENOVA.

Flertallet viser til at potensialet for omlegging og ny fornybar energi er betydelig. NOU 1998:11 oppga det samla energieffektiviseringspotensialet i bygningsmassen til om lag 14 TWh, og nylig har Prosessindustriens landsforening og Enova identifisert tiltak med et enøkpotensial for kraftkrevende industri på 5,3 TWh, jf. ENOVAs hjemmesider, hvorav halvparten er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Flertallet peker på at en videreføring av trenden i nedgangen i kraftforbruket vil bidra til å forbedre kraftbalansen betraktelig og kan bidra til positive resultater på miljøområdet samtidig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har for eksempel blitt gjort kjent med at det er en uutløst energieffektivisering i å erstatte alle lysrørarmaturer med PCB-holdige kondensatorer med energieffektive lysrørarmaturer på opp mot 1 TWh. Disse medlemmer er klar over at det er en stor utfordring å skifte ut alle disse armaturene innen PCB-kondensatorene blir forbudt 1. januar 2005, men vil sterkt bifalle alle tiltak og initiativ som bidrar til at målet om 99 pst. utskifting nås og det betydelige energisparingspotensialet utløses. Dette gjelder spesielt informasjon om forbudet og de betydelige økonomiske besparelsene investeringer i energieffektive lysarmaturer faktisk kan utgjøre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til at per i dag har NVE gitt konsesjon til vindkraftanlegg med en samlet produksjonskapasitet på ca. 1,8 TWh/år, og det er forhåndsmeldt prosjekter med en samlet produksjonskapasitet på over 5 TWh/år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at når det gjelder bioenergi, så viser anslag på ressurspotensialet at man kan nesten tredoble bruken av energi basert på biomasse her i landet. I dag brukes det ca. 15 TWh bioenergi.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til landbruksminister Sponheims tale 27. oktober 2003 hvor han stadfester dette og sier at "økt bruk av bioenergi kan skape 6 000-8 000 nye arbeidsplasser i distriktene". Sett i sammenheng med dagens høye arbeidsledighet, at hele 70 pst. av det norske oppvarmingsbehovet i dag blir dekket med elektrisitet og at det er et mål å redusere bruken av fossile brensler til oppvarming, mener disse medlemmer at bioenergi bør bli et særskilt satsingsområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange faginstanser betviler effekten av fjorårets ekstrabevilgning til varmepumper og pelletsovner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at en økt satsing på nye fornybare energikilder er et viktig tiltak hvis utslippene av klimagasser skal reduseres i tråd med forpliktelsene i Kyoto-protokollen. De samlede utslippene av klimagasser i Norge økte gjennom størstedelen av 1990-tallet, og forventes å øke med om lag 24 pst. fra 1990 til 2010, de­rsom ikke nye tiltak iverksettes. Den forventede økningen skyldes i hovedsak økte CO2-utslipp fra petroleumsvirksomhet, mobile kilder og fyring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener satsing på bioenergi, solvarme og varmepumper kan erstatte mye av oljefyringen og annen fossil fyring i Norge. Fossil fyring står ifølge SFT i 1999 for ca. 15 pst. av de totale utslippene av norske klimagasser. Oppvarming med fossile energikilder står for ca. 8,2 pst. (4 652 000 tonn) av de totale klimagassutslippene i Norge.

Komiteen viser til sine merknader i klimameldingen, jf. Innst. S. nr. 240 (2001-2002).

Komiteen vil vise til at energiforsyningen i Norge frem til i dag har vært preget av ensidig satsing på elektrisitet. Distribusjon av vannbåren varme åpner for fleksible løsninger hvor flere forskjellige energikilder kan benyttes. Økt bruk av sentralvarme og fjernvarme er en forutsetning for å frigjøre elektrisk kraft, og skape et mer fleksibelt varmemarked i Norge.

En helt sentral del av en omlegging av energipolitikken er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet er å ha flere ben å stå på. Komiteen vil understreke at det må forskes på et bredt spekter av energibærere i skjæringspunktet mellom energi og miljø. Det er også fornuftig næringspolitikk. Markedet for ny og fornybar energiteknologi vokser kraftig.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 167 (2002-2003) hvor Stortinget ber Regjeringen ta initiativet til et felles norsk/svensk grønt sertifikatmarked. Dette vil kunne øke muligheten for å få ut potensialet for fornybare energikilder. Komiteen har merket seg at Regjeringen har satt i gang en dialog med svenske myndigheter om et samarbeid og at Regjeringen tar sikte på å gi en konkret tilbakemelding om dette til Stortinget senest våren 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til at det vil være samfunnsmessig svært fornuftig og innebære økt beredskap mot energiknapphet, å pålegge installering av vannbåren varme i alle nye næringsbygg over 1 000 m2.

Disse medlemmer er tilfreds med at et marked for pliktige grønne sertifikater for ny fornybar energi skal innføres i Norge. Inntil markedet for grønne sertifikater er etablert må dagens støtteordninger videreføres. Disse medlemmer mener også at overgangsordningene til et marked for grønne sertifikater må bli så god at det unngås usikkerhet om rammebetingelsene før og under overgangsfasen. Disse medlemmer minner om grønne energisertifikater i Innst. S. nr. 167 (2002-2003), hvor det står:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til - fortrinnsvis - et felles norsk/svensk pliktig grønt sertifikatmarked som eventuelt kan samordnes med et internasjonalt sertifikatmarked, med sikte på å legge frem et konkret forslag for Stortinget så snart som mulig, og senest våren 2004."

Disse medlemmer forventer at dette forslaget blir lagt fram senest våren 2004 som vedtatt, og at det kan behandles med sikte på å vedta et system for grønne sertifikater som er operativt fra 2005.

Disse medlemmer viser til at planlovutvalget har anbefalt å gi kommunene større myndighet til å bestemme energibruken i nye byggeområder. Disse medlemmer mener dette er et viktig tiltak for å øke utbredelsen av alternativ energi i områder der infrastrukturen ligger til rette for det. Endring i lovverket må komme snarest mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at omleggingen av elavgiften innebærer at oppkrevingen av el-avgift flyttes fra kraftleverandør til nettselskap, samtidig som nye forbrukergrupper gis fritak for avgiften.

Flertallet viser til at nåværende avgiftsvedtak gir økonomisk insentiv til å produsere elektrisitet fra gjenvinnings- og mikroanlegg.

Flertallet ber Regjeringen om at forskrifter på området utformes slik at dette insentiv ikke svekkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at elavgiften for alt næringsliv vil bli fjernet fra 1. januar 2004, men at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2004 vil legge frem en ny modell. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett går inn for å videreføre dagens avgift frem til ny modell trer i kraft, men at dette ikke ble en del av budsjettforliket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på behovet for en rask avklaring av hvordan den nye modellen vil bli utformet, da dette vil gi økt forutsigbarhet for både næringslivet som skal kjøpe energi og for fjernvarmeprodusentene. På denne bakgrunn vil disse medlemmer be om at Regjeringen legger frem en egen sak om utformingen av den nye modellen så raskt som mulig, og senest innen 1. april 2004, slik at Stortinget kan behandle denne før revidert nasjonalbudsjett legges fram.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak om utformingen av den nye modellen for el-avgift i næringslivet så raskt som mulig, og senest innen 1. april 2004."

Nettariffen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at påslaget på nettariffen, som delfinansierer Energifondet for omlegging av energisystemet i Norge, økes fra 0,3 øre/kWh til 0,8 øre/kWh.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett ikke foreslo å øke påslaget i nettariffen, og på den måten påføre forbrukerne enda høyere strømutgifter, men i stedet finansiere økningen i overføringen til Energifondet gjennom bevilgninger over kap. 1825 post 50 med til sammen 400 mill. kroner, 270 mill. kroner mer enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om å øke påslaget på nettariffen fra 0,3 til 0,8 øre/kWh. Dette medlem viser imidlertid til at Høyanger aluminiumsverk vil bli påført en årlig merkostnad på 5,5 mill. kroner som følge av denne endringa. Høyanger er det eneste aluminiumsverket som har tilknytning til nettet på et spenningsnivå under 22 kV. Ingen andre aluminiumsverk vil få økt avgift. Dette medlem forutsetter at det blir gjort unntak for Høyanger aluminiumsverk, slik at heller ikke dette aluminiumsverket får økning i påslaget på nettariffen, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å unnta Høyanger aluminiumsverk fra økningen av påslaget på nettariffen fra 0,3 til 0,8 øre/kWh, siden dette er det eneste aluminiumsverket som vil bli rammet av denne avgiftsøkningen."

ENOVA

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, registrerer at innbetalingen til Energifondet som ENOVA administrerer etter budsjettforliket mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet totalt øker fra om lag 470 mill. kroner i 2003 til om lag 565 mill. kroner i 2004, og mener at denne økningen vil gjøre det lettere å utløse potensialet på fornybar energi og energieffektivisering.

Flertallet viser til Enovas arbeid med å skaffe flest mulig miljøvennlige og kostnadseffektive energienheter, der kostnadseffektivitet og teknologinøytralitet ligger til grunn for målsetningene og virkemidlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det med utgangspunkt i det store påviste omleggingspotensialet og erfaringene med strømkrisen vinteren 2002-2003 er nødvendig å gjøre målene for energiomlegging mer ambisiøse for raskere å forbedre energisystemet i Norge med hensyn på kraftbalanse, klimautslipp og ressursbruk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det foreslås å overføre 130 mill. kroner til Energifondet. I tillegg vil fondet få tilført midler gjennom påslaget i nettariffen, og denne foreslås øket med 0,5 øre fra 2004. Fra 2002 forvaltes disse midlene av Enova SF, som nå skal ta initiativ til, og fremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny fornybar energi, og gi økonomisk støtte til slike tiltak.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 35 (2000-2001), hvor Fremskrittspartiet gikk imot opprettelsen av en ny institusjon, og imot å velte kostnadene for dette over på forbrukerne i form av økte avgifter. Disse medlemmer mener at vi må ha fri konkurranse mellom de forskjellige energikilder, da dette sikrer et fritt marked som kommer forbrukerne til gode.

Disse medlemmer tar avstand fra å bruke skattebetalernes penger til å subsidiere energiproduksjon som ikke kan stå på egne ben økonomisk. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at vi bor i et land som nærmest flommer over av energi, men at det dessverre har vært mangel på politisk handlekraft til å ta i bruk mer av våre enorme energiressurser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at det er nødvendig med en raskere overgang til mer miljøvennlig energibruk for å nå klimamålsetningene. Disse medlemmer vil derfor ha en sterkere satsing på ny fornybar energi enn dagens nivå.

Disse medlemmer viser til olje- og energiminister Einar Steensnæs tale på Statnetts høstkonferanse 4. november 2003 hvor han sier:

"I departementets avtale med Enova er det satt et mål om å utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon på til sammen 10 TWh innen 2010. Regjeringen ønsker en sterkere satsing på dette området. En vedvarende økning i de finansielle rammene for energiomleggingen gir grunnlag for økte ambisjoner og høyere mål."

Disse medlemmer er enige i denne konklusjonen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med evalueringen av ENOVA om å få gjennomført en uavhengig analyse av kapitalbehovet til ENOVA, gitt utløsningseffekten så langt, og med en vurdering av å sette mer ambisiøse nasjonale mål for omleggingen av energimarkedet i Norge fram til 2010."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er fornøyd med at påslaget i nettariffen økes i 2004 til 0,8 øre/kwh og mener påslaget bør øke til 2 øre fram til 2005. Dette vil styrke ENOVAs handlingsrom, i forhold til det økte ambisjonsnivået for omlegging av energiforbruket som tidligere er vedtatt av Stortinget og gi rom for mer ambisiøse målsetninger. Det vil også skape forutsigbarhet og forventning i fornybar energi og energieffektiviseringsbransjen. Forutsigbare rammevilkår vil bidra til å gjøre langsiktige tiltak for el-sparing attraktive. Disse medlemmer vil derfor be Olje- og energidepartementet om å endre forskriften for Energifondet for å realisere denne økningen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at bevilgningene til ENOVA gradvis økes gjennom økt påslag i nettariffen. Påslaget i nettariffen må øke til 2 øre fram til 2005."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret for at det er en stopp i vindkraftutbyggingen i Norge. Dette er både ødeleggende for bransjen og skaper usikkerhet rundt den nasjonale måloppnåelsen. I statsbudsjettet for 2003 ble støtten til vindkraftutbygging redusert fra ca. 25 pst. til under 10 pst. Det har ført til en bråstans i utbyggingen av vindkraft i Norge etter hvert som prosjektene som blir realisert med den gamle støtteordningen som gjaldt til 31. desember 2002, blir realisert. Den siste store utbyggingen som er besluttet nå i Norge blir byggetrinn 2 på Smøla i regi av Statkraft.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprettholde og styrke støtten til vindkraftutbygginger slik at de anlegg det er gitt konsesjon for faktisk bygges, og slik at nye prosjekter blir omsøkt."

Disse medlemmer registrerer at det ikke er noen aktiv bransjeorganisasjon for vindkraftindustrien. Oppbyggingen av et slikt miljø er etter disse medlemmers mening også et statlig ansvar, og disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest, men senest i Revidert nasjonalbudsjett 2004, komme med forslag til organisasjonsstøtte til Vindkraftforum og Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner til drift av felles sekretariat og oppbygging av en aktiv bransjeorganisasjon for vindkraft i Norge."

Disse medlemmer mener investeringsstøtte til husstander for miljøvennlig oppvarming var en suksess. En omlegging av energipolitikken kreves for å gi miljøvennlig lys og varme til folk og elektrisitet til industrien, til forutsigbare og stabile priser. Nye kraftkriser kan komme, og da trengs alternativ oppvarming. Sosialistisk Venstreparti fikk sist vinter flertall for å støtte alle husstander som ville investere i varmepumper og pelletskaminer. Dessverre forsvant ordningen, som snø for sol, med våren. Disse medlemmer vil ha en ny, bredere og langsiktig støtteordning.

Disse medlemmer påpeker at det er et stort behov for å tilrettelegge for økt bruk av energiplanlegging og overgang til fleksible energisystemer i kommunene. I forbindelse med Regjeringens arbeid med Nasjonal Agenda 21 vil disse medlemmer vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kap. 1825 post 60, hvor det foreslås å øke denne med 100 mill. kroner. Dette vil innebære økte ressurser til kommunal energiomlegging og økte andeler infrastruktur for fornybar energi.

Disse medlemmer viser til sine merknader og sitt forslag på kap. 1441 om å utløse enøk-potensialet ved utskifting av lysrørarmaturer med PCB-kondensatorer, og Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til Enova for tilskudd til utskifting av PCB-armaturer i bedrifter. Sosialistisk Venstreparti foreslår i tillegg en ordning med rentefrie lån for offentlige bygg for utskifting av PCB-armaturer.

Disse medlemmer viser til forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hvor Arbeiderpartiet danner flertall for et kutt i Regjeringens forslag til energiomlegging (kap. 1825 post 50) med hele 35 mill. kroner. Disse medlemmer velger å holde ny fastsatt ramme, men legger seg ikke på den miljøfiendtlige politiske kursen forliket innebærer. Disse medlemmer ønsker med dette å illustrere at omleggingen fra en ensidig svart petroleumsøkonomi til en grønn kunnskapsøkonomi er fullt mulig innenfor rammen, og at med inndekningen som Sosialistisk Venstreparti redegjør for i sitt alternative budsjett vil en betydelig satsing på nye fornybare energikilder, energisparing og nye energiarbeidsplasser være realistisk.

Videre påpeker disse medlemmer at ENOVA er underfinansiert i forhold til målene om energiomlegging som er satt av Stortinget og spesielt i forhold til omleggingspotensialet og -behovet. Disse medlemmer understreker at disse målene på ingen måte er tilstrekkelige sett i forhold til Norges behov for omlegging av energimarkedet. Med dette som bakgrunn øker disse medlemmer overføringen til Energifondet under kap. 1825 post 50 med 649 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det er et stort, uutløst bioenergipotensial i Norge og at en stor profesjonell bioenergiindustri raskt vil kunne etableres hvis rammebetingelsene legges til rette. Dette vil bidra til å oppnå Norges Kyoto-forpliktelser, skape lokal verdiskapning og arbeidsplasser og gi mange forbrukere et alternativ til dyr elektrisitet eller forurensende petroleumsprodukter. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 200 mill. kroner over kap. 1825 ny post 71 (Bioenergi) som egenkapital til opprettelsen av et selskap som sammen med kommersielle aktører og lokale interesser skal investere i og industrialisere bioenergiuttak, produksjon og foredling. ENOVA skal ha ansvaret for etablering av selskapet i 2004, men skal ikke eie det når det er etablert for å ikke komme i konflikt når ENOVA skal fordele penger fra Energifondet. Selskapet skal etter etablering legges direkte under Olje- og energidepartementet som et statsforetak.

Disse medlemmer påpeker at det er et stort behov for å tilrettelegge for økt bruk av energiplanlegging og overgang til fleksible energisystemer i kommunene. I forbindelse med Regjeringens arbeid med Nasjonal Agenda 21 vil disse medlemmer vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kap. 1825 post 60, og foreslår å øke denne med 400 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil opprettholde nivået på den statlige bevilgningen til Energifondet, slik at det blir ca. 750 mill. kroner som kan brukes på alternativ energi i 2004. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås en økning på 149 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Økningen skal brukes til en nasjonal satsing på bioenergi, og Enova skal stå for den endelige utforminga.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener disse tiltakene må vurderes:

• – støtte til fellestiltak der skogbrukere går sammen om å produsere og selge ferdig varme fra bioenergi

• – tilskudd til installering av vannbåren varme i næringsbygg og offentlige bygg, slik at disse kan gjøre seg nytte av bioenergi

• – utvide støtten til varmeanlegg slik at også mindre nærvarmeanlegg blir omfatta

• – opprettholde en tilskuddsordning til husholdningene for installering av vannbåren varme og til pelletskaminer

• – innføre en panteordning for gamle vedovner

Innenlandsk bruk av gass

Komiteen ser positivt på at det nå blir satt av midler til etablering av kompetansesenter for sluttbrukerteknologi på Haugalandet i 2004. Komiteen understreker samtidig at igangværende prosjekter, blant annet med økt bruk av naturgass i transportsektoren i større byer, fortsatt må få støtte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener potensialet for verdiskapning ved innenlandsk bruk av gass fremstår som stort. Flertallet mener det er viktig å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det er en rekke forslag til bruk av gass blant annet i Grenlandsområdet, på Vestlandet og i Trøndelag. Dette flertalletvil også ta i bruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at det flere steder i landet foreligger planer om å ta i bruk naturgass til energiformål og industrielle formål. Disse medlemmer understreker at en avgjørende forutsetning for å øke den innenlandske bruken av naturgass er at det bygges infrastruktur for transport av naturgass. Staten må delta i satsingen på infrastruktur gjennom tilskudd og ved at det opprettes et statlig investeringsselskap, som sammen med andre investorer skal investere langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å opprette et slikt selskap med 3 mrd. kroner i egenkapital. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningene i kap. 1825 post 74 Naturgass med 16 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til vedtaket i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen, jf. St.meld. nr. 9 (2002-2003) og merker seg at Regjeringen er i ferd med å utrede på hvilken måte staten skal bidra til infrastrukturutbygging til naturgass. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette spørsmålet når den kommer som sak til Stortinget i løpet av 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets budsjettforslag hvor posten økes med 41 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets dokument 8-forslag om statlig myndighetsansvar for bygging av hovedrørledninger for naturgass, samt forslag om å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap ved behandlingen av gassmeldingen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at post 74 Naturgass i budsjettvedtaket for 2003 ble fastsatt til 35 mill. kroner, men gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i revidert budsjett redusert til 10 mill. kroner. Dette medlem finner det uheldig overfor de aktørene som arbeider med økt bruk av naturgass, at det gjøres slike kraftige kutt i løpet av et budsjettår. Dette medlem mener at 19 mill. kroner slik Regjeringen foreslår, også er en for lav bevilgning, og vil øke støtten til infrastruktur for naturgass.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 2490 NVE Anlegg

Det foreslås bevilget 7,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en reduksjon på 34 pst. i forhold til 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiets medlemmer i energi- og miljøkomiteen, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som innebærer en reduksjon på post 45 med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Kap. 2490 NVE Anlegg: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

Det foreslås et uttak på i alt 139,150 mill. kroner for 2004, som er en økning på 4,9 pst. i forhold til 2003.

Kap. 1830 Energiforskning

Det foreslås bevilget 321,400 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en økning på 23,8 pst. i forhold til 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, merker seg at Samarbeidsregjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å øke midlene til forskningsformål fra 259,7 mill. kroner til 321,4 mill. kroner, hvorav post 50 Forskning i regi av Norges Forskningsråd er på 293,5 mill. kroner, og at 50 mill. av dette er knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk. Flertallet støtter dette.

Flertallet viser til at budsjettrammen til energiforskning som følge av budsjettavtalen med Arbeiderpartiet og regjeringspartiene er redusert med 6 mill. kroner. Flertallet viser imidlertid til bevilgningen på 10 mill. kroner til videreføring av NOx-reduksjonsprogrammet på SNDs budsjett under Nærings- og handelsdepartementets (NHD) budsjettområde. Dette er helt i tråd med flertallets tidligere anmodning om å stimulere til og delta i forskningsprogrammer og fornyingstiltak, som kan bidra til betydelig reduksjon av NOx-gasser fra bl.a. fartøyer i kysttrafikk. Ref. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) kap. 1830.

Flertallet viser til at Regjeringens satsing på energiforskning er i tråd med St.meld. nr. 39 (1998-1999), Forskning ved et tidsskille, og Stortingets samtykke til behovet for forsert utvikling av såkalt CO2-fri gasskraftteknologi som beskrevet i St.meld. nr. 29 (1998-1999) om energipolitikken, samt St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv.

I sistnevnte dokument gis denne forskningen bred og framtidsrettet omtale.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at energiutvikling og forskning er inne i en spennende utvikling hvor blant annet utnyttelse av overskuddsvarme og avgasser fra gasskraftverkene antagelig kan reduseres vesentlig ved utnyttelse av avgassene til verdiskapende industrielt formål. I denne sammenheng vil dette flertallet vise til at det har vært lansert forslag om at et slikt pilotprosjekt også bør inneholde merverdiskapende elementer for å utnytte avgasser og spillvann til industriell framstilling av for eksempel alger som råstoff til fiskefôr, som etter hvert er blitt en knapphetsressurs.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til konkrete planer om dette i forbindelse med Statoils pilotprosjekt på Kårstø og planene på Kollsnes og i Skogn, og vil uttrykke sin støtte til denne spennende forskningen.

Komiteen vil også vise til de store utfordringene som ligger i en merverdiutnyttelse av den norske petroleumsformuen gjennom en økt utvinningsgrad. Komiteen vil i denne sammenheng peke på viktigheten av at olje- og gassreservene utvinnes på en optimal måte og mener derfor at forskning på mulig økt utvinningsgrad må stimuleres og støttes.

En rekke miljøer har etter hvert spennende forsk­ningsresultater å vise til på dette feltet, komiteen vil derfor følge denne utviklingen.

Komiteen vil peke på den langsiktighet som er nødvendig for å forske på og utvikle kompetanse som kan møte en stadig større teknologisk og geologisk utfordring på norsk sokkel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, ser positivt på at den brukerstyrte forskningen rettet mot petroleumssektoren, i større grad skal reflekteres i den nasjonale teknologisatsingen, olje- og gassklyngen; OG21 - Olje- og gass i det 21. århundre.

Flertallet slutter seg til de fem hovedprioriteringer som er identifisert i strategidokumentet fra dette samarbeidsorganet; miljø, økt utvinning, dypt vann, industriell utnyttelse av gass og småfelt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er opptatt av å bidra til at det norske kompetansemiljøet innenfor petroleumssektoren, så vel på universitetene og forsk­ningsinstitusjonene som i oljeselskapene, videreut­vikler den norske petroleumsklyngen som kan bidra til avgjørende verdiskaping for nasjonen også i framtiden.

Dette flertallet viser til at dette krever økte ressurser fordi utfordringene blir stadig mer krevende, men mener det er nødvendig for å oppnå "den langsiktige utviklingsbanen", jf. St.meld. nr. 38 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til sin merknad i tilknytning til St.prp. nr. 1 (2002-2003), med hensyn til en vurdering knyttet til et nytt forskningsfond. Disse medlemmer viser videre til brev fra olje- og energiministeren til energi- og miljøkomiteen datert 22. oktober 2003, hvor det varsles at Regjeringen vil komme tilbake til dette i oljemeldingen våren 2004.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg videre til resultatmålene for brukerstyrt energiforskning, herunder etablering av aktivitet for å få fram kunnskap om 3-4 aktuelle CO2-deponeringsløsninger innen 2004/2005.

I denne sammenheng vil flertallet vise til mulige vinn-vinn-vinn-situasjoner som kan oppnåes for teknologiutvikling, økt utvinningsgrad og miljøet ved å forsere utviklingen av deponeringsløsninger for CO2.

Komiteen er ellers enig i at Forskningsrådet i hovedsak prioriterer forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø og forskningsbasert nyskapning/demonstrasjon, og at spesielt fokus rettes mot langtidsvirkninger av utslipp til sjø.

Komiteen vil for sin del peke på at det i tillegg til direkte støtte over Norges Forskningsråds budsjett, er viktig med gode incitamentordninger for næringslivet, som gjør det attraktivt å investere i FoU-aktiviteter.

Komiteen vil spesielt fremheve FoU-prosjekter knyttet til små-, mini- og mikrokraftverk med målsettinger om å bedre driften og redusere utbyggingskostnadene. Småkraftverkene kan representere en viktig andel av Norges utbyggingspotensial for ny kraft.

Komiteen viser til doblingen av bevilgningen til forskning på dette formålet fra 3 til 6 mill. kroner som ligger inne i budsjettet for 2004.

Komiteen har merket seg nyskapningen PETROMAKS, som representerer et nytt tverrgående program innen petroleumsforskning.

Komiteen viser til at Regjeringen i tillegg får på plass RENERGI, som er et stort program for å bygge opp robuste forskningsmiljøer, som skal kunne betjene næringsliv og forvaltning på en tilfredsstillende måte innenfor en rekke viktige relevante forskningsområder.

Komiteen vil understreke betydningen av at det legges til rette for utvikling og kommersialisering av fremtidsrettede energi- og miljøteknologier. Eksempler på dette er:

• – Energiparken på Risavika, med samlokalisering av energiproduserende og energibrukende virksomheter.

• – Utviklingsprosjekter i tilknytning til Bioenergigården på Hadeland og i Hedmark.

• – Prosjektet "Etanol fra celloloseholdig avfall" i Bergen, hvor målet er å kunne produsere ren etanol som kan blandes inn i bensin eller diesel.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti bifaller opprettelsen av et samordnet forskningsprogram på energi. Disse medlemmer mener imidlertid at Renergi i sterkere grad skal fokusere på fornybare energikilder enn det framkom i høringen av Norges Forskningsråd. Disse medlemmer ser ikke at det innenfor hovedmålet til Renergi kan være en sentral forskningsoppgave å fremme "bruk av naturgass til energiformål" eller "gasskraft med minimale CO2-utslipp". Denne typen forskning bør eventuelt finansieres med midler beregnet til petroleumsforskning. Videre mener disse medlemmer at et hovedmål bør være at programmet skal bidra til utvikling av energiteknologi i tråd med prinsippene for en bærekraftig utvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene der Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget våren 2004 med forslag til hvordan man kan øke bruken av gass innenlands på en miljøvennlig måte. Innovasjonsselskapet i Grenland gis i avtalen i oppdrag å etablere et nasjonalt gassteknologiprogram for å drive frem miljøvennlig bruk av gass til energiformål inkludert CO2-håndtering.

Flertallet viser også til at det skal vurderes en eventuell utvidelse av selskapets virksomhet til å omfatte bruk av gass i industrielle prosesser og løsninger for hydrogen som energibærer. Selskapet etableres i løpet av 2004. Gjennom avtalen går det frem at det snarest må etableres en støtteordning for bygging av pilotanlegg for gasskraftverk med CO2-håndtering, og at Regjeringen vil legge frem saken for Stortinget om dette senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på de muligheter som det nå viser seg det er for å bruke CO2 til trykkstøtte for å utvinne mer petroleumsressurser fra reservoarene. En slik utvikling vil både føre til at CO2 problematikken vil reduseres og økte verdiskapingsmuligheter for petroleumsvirksomheten. Dette flertallet mener Regjeringen snarest bør ta initiativ for en videreutvikling som fører frem til at dette blir realisert. Dette flertallet vil be Regjeringen snarest mulig og senest i oljemeldingen, legge frem planer for en slik utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det store fokuset på CO2-håndteringsteknologi er et norsk fenomen. Det forskes på denne teknologien i mange land, men det har ikke vært satt som en forutsetning for bygging av gasskraftverk.

Disse medlemmer er ikke overrasket over at det politiske flertallet er fra seg av glede når det kommer signaler som tyder på fremskritt i forskningen på CO2-håndtering. Samtidig konstaterer disse medlemmer at det fra forskerhold ikke er noe som tyder på at man har hatt et uventet gjennombrudd. Signaler om behov for et lite pilotprosjekt, som i det siste har skapt stor begeistring i mange partier, er bare en naturlig progresjon i forskningsprosessen. Forskere på IFE og andre steder holder fast ved at gasskraftverk med CO2-håndtering i stor skala og innen kostnadseffektive rammer ligger 8-13 år frem i tid. Det samme konstaterer Statoil. Det blir fra samme hold også påpekt at selv om det skjer teknologiske gjennombrudd, så vil gasskraftverk med CO2-håndtering koste langt mer enn gasskraftverk uten CO2-håndtering.

Disse medlemmer ser på overfokuseringen på CO2-håndtering som en beklagelig avsporing i den energipolitiske debatten. For den anstrengte kraftbalansen i Norge så betyr et pilotanlegg for CO2-håndtering ingen ting. Fremfor å bygge relativt miljøvennlige konvensjonelle gasskraftverk i Norge, er Regjeringen altså villig til i stadig større grad å gjøre seg avhengig av sterkt forurensende kullkraft fra Danmark, Tyskland, Polen etc., i minst 10 år fremover.

Disse medlemmer registrerer at den norske iveren for å unngå CO2-utslipp gjenspeiles i stortingsflertallets klimapolitikk, selv om Arbeiderpartiet i passende sammenhenger ser fullstendig bort fra deres egne merknader i innstillingen til klimameldingen.

Sett i et globalt perspektiv burde man samtidig akseptere at CO2-utslipp fra norske gasskraftverk er mindre enn CO2-utslipp fra danske kullkraftverk. Moderne gasskraftverk reduserer utslippet av CO2 med ca. seksti prosent i forhold til konvensjonell kullkraft. Bygging av norske gasskraftverk burde således bli sett på som et positivt miljøtiltak i et globalt perspektiv. Dersom man er oppriktig bekymret for CO2 fra norsk gass, er løsning å la være å pumpe den opp - ikke å bruke den i Norge fremfor Europa.

Med dagens kraftunderskudd mener disse medlemmer at det er påfallende at en olje- og gassnasjon som Norge ennå ikke har bygget gasskraftverk. Gasskraftverk blir i praktisk talt hele verden sett på som en kostnadseffektiv og ren løsning. I Norge, derimot, har gasskraftverk blitt uglesett av "miljøbevegelsen" og mange politiske miljøer. Kravet om CO2-håndtering er et urealistisk krav, noe også bransjen, deriblant LO, NHO, OLF og PIL, ga klart uttrykk for på energi- og miljøkomiteens høring om Gassmeldingen. Slike forutsetninger gjør at gasskraftverk i Norge forblir på prosjektstadiet. Dette er uheldig, men disse medlemmer mener det kan løses dersom det er politisk vilje til å gjøre noe med kraftsituasjonen i Norge. Det er viktig å flytte noe av risikoen fra utbygger over til myndighetene som vedtar rammebetingelsene. En potensiell løsning er at staten eier og driver CO2-håndteringsanlegg uten at kostnaden pålegges eieren av gasskraftverket.

Disse medlemmer mener derfor at Stortinget og Regjeringen bør gi klare signal til utbyggere av gasskraftverk om at gasskraftverk er nødvendig og ønsket i Norge. Man kan ikke la drømmen om mulige fremtidige teknologier utsette arbeidet med å sikre norsk kraftforsyning i dag.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 198 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet tok til orde for å ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning ut av de årlige statsbudsjett, og heller finansiere forskningen med avkastningen fra fond.

Disse medlemmer mener at forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedre kan sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet. Den modellen for å sikre forutsigbarhet og stabilitet som disse medlemmer vil foreslå, er derfor at det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energi­forskning. Disse medlemmer mener at opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntekts ervervelse for staten.

Disse medlemmer viser til fjorårets budsjettbehandling der et slikt forslag ble nedstemt, men at Stortinget samlet seg om et forslag om å be Regjeringen utrede ulike former for statlig medfinansiering av denne type forskning, herunder et petroleumsforsk­ningsfond. Dette er ikke fulgt opp fra Regjeringen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets budsjettforslag hvor de foreslåtte bevilgninger til forsk­ning på postene 21, 50, og 70 kuttes med totalt 258 mill. kroner, og det gjenstår 63,4 mill. kroner, som er forutsatt brukt i overgangsfasen til et petroleumsforskningsfond er på plass.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at teksten i forliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen om Innovasjonsselskapet i Grenland i realiteten er det samme som Regjeringen og Sosialistisk Venstreparti inngikk forlik om i forbindelse med Gassmeldinga. Tilføyelsen om en støtteordning for bygging av pilotanlegg for CO2-håndtering er etter disse medlemmers mening ganske enkelt en forskuttering av planen for funksjonsområdet til innovasjonsselskapet som skal forvalte statens satsing på forskning og utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering. Disse medlemmer påpeker at energianlegget på Snøhvit er aktuelt for pilotanlegget.

Disse medlemmer erkjenner at Snøhvit bygges og at det kommer et gasskraftverk der. Hvis det skal bygges et pilotanlegg for CO2-håndtering, så bør det bli der. Dette vil potensielt hindre at nesten 1 million tonn CO2 årlig slippes ut i atmosfæren. Disse medlemmer støtter derfor forslaget under den forutsetning at Regjeringen omgjør SFTs utslippstillatelse for CO2 fra energianlegget på Snøhvit i tråd med Semerklæringens forutsetning om at ytterligere konsesjons- og utslipps­tillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO2-fri teknologi. På denne måten kan reelt miljøansvar vises ved at pilotanlegget bygges på Snøhvit med mål om å redusere klimautslippene der med 1 million tonn CO2. Et slikt pilotanlegg vil bidra til å forvise de konvensjonelle gasskraftverkene til teknologiens gravplass, og disse medlemmer finner det gledelig at Arbeiderpartiet bidrar nettopp til det.

Disse medlemmer påpeker at en subsidiering av CO2-fri gasskraft er konkurransevridende for fornybar kraftproduksjon, som langt er å foretrekke. Det betyr at enhver støtteordning til fossilkraft, slik som støtte til gasskraftverk med CO2-håndtering, må kompenseres for med tilsvarende, eller bedre, støtteordninger til fornybar kraft. Disse medlemmer minner om at i Semerklæringen står det:

"På det tidspunkt CO2-frie gasskraftverk realiseres, innføres samme vilkår for produsenter av nye fornybare energikilder (bioenergi, vindkraft mv.)."

Disse medlemmer mener Regjeringen har et forklaringsproblem i forhold til Snøhvit. 9. mars 2000 gikk regjeringen Bondevik I av på gasskraftsaken. SFT gav 23. juni 2003 utslippstillatelse til et gasskraftverk på Melkøya i forbindelse med Snøhvit uten krav om CO2-håndtering. Energianlegget på Snøhvit/Melkøya vil, hvis SFTs utslippstillatelse opprettholdes, bli et konvensjonelt gasskraftverk. Det vil brenne gass for å lage strøm og slippe ut 920 000 tonn CO2 hvert år. Stortinget vedtok i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 35 (2001-2002) Utbygging, anlegg og drift av Snøhvit LNG, at Regjeringen skulle sørge for at Statoil og rettighetshaverne utarbeidet en tidsatt plan for å utprøve CO2-reduserende teknologier. Disse medlemmer påpeker på dette grunnlag at om Regjeringen ikke endrer utslippstillatelsen fra SFT, bryter de med Semerklæringen og godkjenner at Norge øker sine klimautslipp med nesten 1 million tonn CO2.

Disse medlemmer viser til at til forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ikke styrker miljørettet energiforskning, og påpeker at dette ikke er forenlig med mulighetene og utfordringene i energisektoren eller arbeidet for en bærekraftig utvikling.

Disse medlemmer viser til at Norge har et behov for å omlegge transportsektoren til mer miljøvennlig og mindre energikrevende former, som for eksempel kollektiv transport, sykling og nullutslippsbiler. Disse medlemmer øker derfor forskningsinnsatsen på dette området.

Disse medlemmer mener det er sentralt at Norge forbereder seg på en virkelighet der olje og gass kan komme til å spille en langt mindre viktig rolle. Forskning på nye fornybare energikilder er derfor viktigere enn forskning i tilknytning til gasskraftverk med CO2-håndtering. Gasskraftverkene vil basere seg på fossil energi, mens energiformene for framtida må være fornybare.

Disse medlemmer viser til at dette er bakgrunnen for at disse medlemmer går inn for en kraftig økning i bevilgningene til energiforskning. Disse medlemmer er opptatt av at statlig energiforskning primært skal fokusere på bærekraftige teknologialternativer, og ser ikke CO2-frie gasskraftverk som eksempler på dette.

Disse medlemmer vil påpeke at dagens fokus på energiforskningen innebærer en klar prioritering av fossil sektor som vil gjøre det enda vanskeligere å bygge opp en økonomisk konkurransedyktig næring for vindkraft, bioenergi, småskala vannkraft, varmepumper og vannbåren varme, samt solenergi i Norge. Disse medlemmer understreker at hvis man mener alvor med en omlegging av energimarkedet i Norge, og hvis man skal oppfylle Norges forpliktelser under Kyotoprotokollen, må forholdene legges til rette for en grønn kunnskapsøkonomi basert på fornybar energi og en bærekraftig og fleksibel energiforsyning. Dette er ikke reflektert i Regjeringens politikk. Disse medlemmer vil derfor tungt omfordele midlene til energiforskning, slik at en vesentlig mindre del går til petroleumssektoren og en vesentlig økning går til å skape en bærekraftig industri som kan bedre kraftbalansen og bidra til å redusere klimaproblemet.

Disse medlemmer vil understreke at det må forskes på et bredt spekter av energibærere i skjæringspunktet mellom energi og miljø. Forskning på nye fornybare energikilder er enda viktigere enn forskning i tilknytning til gasskraftverk med CO2-håndtering. Gasskraftverkene vil basere seg på fossil energi.

Disse medlemmer finner det trist og betegnende at Norges Forskningsråd (NFR) i sin høringsuttalelse fokuserer på petroleumsforskning og foreslår en økning på 250 mill. kroner til dette området.

Disse medlemmer har registrert at NFR mener at "i 2030 er Norge verdensledende på nisjer innen hydrogenteknologi, og Norge har kommet langt i hydrogengassproduksjon fra biomasse. Norges satsing for å få mer differensiert energioppdekning og økt tilpasning av riktig energikvalitet (varme, elektrisitet) til ulike tjenester (lys, oppvarming, kjøling, arbeid), har bidratt til at anvendelse og utbygging av fjernevarmeanlegg i byområdene har tiltatt i de siste 10-15 årene. Bruk av biobrensel og utbygging av nærvarmeanlegg har fått økt anvendelse, hovedsakelig i distrikts-Norge". Dette skriver NFR i sitt framtidsbilde av 2030 hvor tilbakeblikket er "hovedutfordringen ved årtusenskiftet var å skape en fremtid uten så stor avhengighet av olje og gass". NFR konstaterer samme sted at "det er en formidabel treghet når det gjelder omlegging av energisystemer. Slik omlegging krever en omfattende forskningsinnsats på alternativ teknologi og markedsmessige grep for å gi lønnsomhet for ønsket og miljøvennlig teknologi". Slik disse medlemmer ser NFR prioritere, er det åpenbart at det er en formidabel treghet også når det gjelder NFRs vilje til en omfattende forskningsinnsats på alternativ energiteknologi.

På denne bakgrunn øker disse medlemmer derfor bidraget til forskning på utvikling og implementering av nye fornybare energikilder og teknologier med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at i forbindelse med utbyggingen av Grane- og Kristin-feltene, ble det foreslått å bygge gasskraft, med CO2-separasjon, bl.a. med tanke på å bruke CO2 som trykkstøtte for å få mer olje ut av feltene. Dette ble ikke vedtatt. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gå videre for å få realisert et slikt prosjekt offshore. Statoil kvitter seg i dag med en del CO2 på Sleipner, men CO2 blir kun deponert i Utsirabassenget under havbunnen, og har ingen funksjon knyttet til økt utvinningsgrad.

Disse medlemmer mener det må arbeides videre med å få til et prosjekt knyttet til ny gasskraftproduksjon offshore, med mulighet for å bruke CO2 som trykkstøtte for økt utvinningsgrad. Disse medlemmer er kjent med at dette kan være aktuelt på Gullfaks.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med olje- og gassmeldingen til våren 2004 komme med en vurdering om muligheten for å bruke CO2 fra separasjon fra gassbehandlingsanlegg og gasskraftproduksjon som trykkstøtte for økt utvinningsgrad fra olje- og gassfelt i Nordsjøen."

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å styrke forskningsinnsatsen i skjæringspunktet mellom energi og miljø. Det skjer spennende framskritt i arbeidet med å utvikle forurensningsfrie gasskraftverk, og dette medlem mener forskningsinnsatsen på dette feltet må styrkes. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke post 50 med 10 mill. kroner.

Kap. 1830 Energiforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det foreslås bevilget 21 000,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en økning på 32,7 pst. i forhold til 2003, og som i hovedsak er knyttet til post 30 Investeringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004), og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil redusere utgiftene til leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, samtidig som investeringene i nye fornybare energikilder, forskning og utdanning bør øke betydelig. På denne måten legges grunnlaget for en vridning vekk fra en økonomi basert på fossile energikilder, til en grønn økonomi med fokus på kunnskapsbasert næringsliv.

Disse medlemmer går imot å åpne de sårbare nordområdene for petroleumsvirksomhet, spesielt ut ifra hensynet til fiskerinæringa, miljøsikkerheten langs norskekysten og økologien i Barentshavet. Det vises for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige statsbudsjett, som har en framtidsretta sysselsettingseffekt på 22 000.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

Det foreslås bevilget 60,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en reduksjon på 53,8 pst. i forhold til 2003.

Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 11,900 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en reduksjon på 60,3 pst. i forhold til 2003. Departementet anslår en garantiprovisjon for Statnett SF i 2004 til 11,9 mill. kroner, en reduksjon på 18,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

Komiteen viser til at det for å legge til rette for verdiskapning i alle deler av landet, er viktig med en sikker og stabil kraftforsyning. Statnett har som system­ansvarlig nettselskap et viktig ansvar å ivareta i denne sammenheng.

Komiteen mener det er viktig at Statnett har økonomisk evne til å følge opp sitt ansvarsområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet legger vekt på at det skal praktiseres en utbyttepolitikk for Statnett SF som ivaretar hensynet til Statnetts investeringsnivå fremover, incentiver til effektiv drift og forholdet til Statnetts brukere.

Disse medlemmer er opptatt av at staten skal opptre som en ansvarlig eier, og legger derfor til grunn at det etableres og praktiseres en langsiktig utbyttepolitikk for Statnett fra og med regnskapsåret 2004.

Disse medlemmer mener at dersom foretaket skal kunne legge opp en finansiell strategi innenfor rimelig langsiktige rammer, er det viktig at det utbyttet eier tar ut er stabilt, forutsigbart og på et nivå som er vanlig i næringslivet for øvrig. Det er videre viktig at staten i sin utbyttepolitikk legger til rette for gode incentiver til effektiv drift og bidrar til motivasjon blant Statnetts ansatte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til de problemer det har vært med forsyningssikkerheten internasjonalt den siste tiden, bl.a. på grunn av manglende vedlikehold og tilsyn. Mørkleggingen av New York, London, Nord-Italia og ved Øresund, viser at det ikke må gambles med forsyningssikkerheten.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen endrer sin utbyttepolitikk vedrørende Statnett SF ved at utbyttet for andre året på rad er økt fra 50 til 90 pst., og at dette svekker lånemarkedets tillit, og øker Statnetts finansieringskostnader. Stortinget har tidligere slått fast at det er viktig at statsforetakene har stabile og forutsigbare rammevilkår, og disse medlemmer kan ikke se at Regjeringens forslag er i samsvar med dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener nivået på utbyttet må opprettholdes i samsvar med tidligere vedtatt praksis, slik at utbyttet reduseres med 200 mill kroner.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 75 100,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en reduksjon på 2,8 pst. i forhold til 2003.

Kap. 5490 NVE Anlegg

Det budsjetteres med 1,200 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er det samme som i saldert budsjett for 2003.

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 48,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en reduksjon på 6,7 pst. i forhold til 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Stortingets vedtak nr. 550 som blei fatta ved behandling av St.prp. nr. 55 (2002-2003), der Regjeringen blei bedt om å vurdere å etablere et næringsfond for Sauda og Odda i forbindelse med den reduserte utbyggingen i Saudafjellene. Saken er omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2004 fremme forslag om et betydelig næringsfond for Sauda og Odda for å kompensere for påførte ulemper."