Til Stortinget
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 15 og 16.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 6 |
| | | |
Utgifter i kroner |
Sosialdepartementet |
600 | | Sosialdepartementet
(jf. kap. 3600) | 75 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 72 950 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 2 750 000 |
620 | | Utredningsvirksomhet,
forskning m.m. . | 111 800
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 58 420 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 53 380 000 |
621 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | 3 111
000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 142 300 000 |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres | 62 800 000 |
| 61 | Tilskudd til vertskommunene
mv. . | 986 600 000 |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres | 190 600 000 |
| 64 | Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning | 1 200 000 000 |
| 66 | Tilskudd til assistenter
for funksjonshemmede | 48 950 000 |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv., kan overføres | 120 100 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillig
arbeid | 71 800 000 |
| 72 | Tilskudd til Landsbystiftelsen | 57 000 000 |
| 73 | Tilskudd til døvblinde
og døve | 51 200 000 |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes organisasjoner mv. . | 122 150 000 |
| 75 | Kompetansesentra m.m. . | 51 300 000 |
| 76 | Tilskudd til opphold i
institusjon for eldre med særskilte behov | 6 200 000 |
622 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning | 27 550
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 27 550 000 |
660 | | Krigspensjon | 914 000
000 |
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning | 263 000 000 |
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning | 651 000 000 |
|
Folketrygden |
2600 | | Trygdeetaten | 4 925
200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 762 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 145 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 3 500 000 |
2603 | | Trygderetten | 48 350
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 46 300 000 |
| 21 | Klagenemnd for utenlandsbehandling | 2 050 000 |
2650 | | Sykepenger | 29 729
700 000 |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv., overslagsbevilgning | 25 940 000 000 |
| 71 | Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning | 1 900 000 000 |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger
ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning | 400 000 000 |
| 73 | Tilretteleggingstilskudd | 107 700 000 |
| 74 | Refusjon bedriftshelsetjenester | 22 000 000 |
| 75 | Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning | 1 360 000 000 |
2652 | | Medisinsk
rehabilitering mv. . | 8 812
000 000 |
| 70 | Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning | 8 512 000 000 |
| 71 | Legeerklæringer | 300 000 000 |
2655 | | Uførhet | 40 690
000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 15 330 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 22 696 000 000 |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 1 356 000 000 |
| 73 | Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning | 262 000 000 |
| 74 | Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning | 853 000 000 |
| 75 | Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning | 121 000 000 |
| 76 | Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning | 72 000 000 |
2661 | | Grunn-
og hjelpestønad, hjelpemidler mv. . | 7 735
700 000 |
| 70 | Grunnstønad, overslagsbevilgning | 1 447 000 000 |
| 71 | Hjelpestønad, overslagsbevilgning | 1 556 000 000 |
| 73 | Hjelpemidler mv. under
arbeid og utdanning | 137 700 000 |
| 74 | Tilskudd til biler | 955 000 000 |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler | 2 551 000 000 |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen,
andre formål | 64 000 000 |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler | 633 000 000 |
| 78 | Høreapparater | 392 000 000 |
2670 | | Alderdom | 79 330
000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 31 496 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 42 729 000 000 |
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning | 120 000 000 |
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 4 985 000 000 |
2680 | | Etterlatte | 2 309
000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 1 200 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 1 030 000 000 |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 62 000 000 |
| 74 | Utdanningsstønad | 2 500 000 |
| 75 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | 14 500 000 |
2683 | | Stønad
til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) | 4 295
500 000 |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning | 2 199 000 000 |
| 72 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | 675 000 000 |
| 73 | Utdanningsstønad | 101 000 000 |
| 75 | Stønad til flytting
for å komme i arbeid | 500 000 |
| 76 | Forskuttering av underholdsbidrag | 1 320 000 000 |
2686 | | Gravferdsstønad | 96 000
000 |
| 70 | Gravferdsstønad, overslagsbevilgning | 96 000 000 |
2690 | | Diverse
utgifter | 178 000
000 |
| 70 | Sykestønadsutgifter
i utlandet | 126 000 000 |
| 77 | Pasienter fra gjensidighetsland | 52 000 000 |
| | Sum utgifter
| 182
389 500 000 |
Inntekter i kroner |
Inntekter under departementene |
3622 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning | 400 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 400 000 |
|
Folketrygden |
5701 | | Diverse
inntekter | 2 942
400 000 |
| 1 | Administrasjonsvederlag | 28 600 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 175 000 000 |
| 3 | Hjelpemiddelsentraler m.m . | 43 000 000 |
| 6 | Gebyrinntekter ved fastsettelse
av bidrag | 15 000 000 |
| 7 | Administrasjonsvederlag
fra regionale helseforetak | 85 300 000 |
| 70 | Refusjon ved trafikkskade | 858 500 000 |
| 71 | Refusjon ved yrkesskade | 880 000 000 |
| 73 | Refusjon fra bidragspliktige | 755 000 000 |
| 74 | Refusjon medisinsk behandling | 1 000 000 |
| 75 | Refusjon overskytende bidrag | 41 000 000 |
| 80 | Renter | 60 000 000 |
| | Sum inntekter
| 2
942 800 000 |
| | Netto
| 179 446
700 000 |
Ved vedtak i Stortinget 26. november 2003 er
netto utgiftsramme for rammeområde 15 fastsatt til 180
249 700 000 kroner.
Sosialdepartementets budsjettforslag for 2004
for budsjettramme 15 er på nær 182,4 mrd. kroner.
Folketrygdens utgifter på nærmere 178,2 mrd. kroner
utgjør 97,7 prosent av de samlede utgiftene på Sosialdepartementets
budsjett.
Budsjettforslaget innebærer en samlet
vekst i utgiftene på 6,4 prosent sammenlignet med saldert
budsjett for 2003 målt i løpende priser, eller
nær 11,0 mrd. kroner. Av dette utgjør virkningen
av pensjonsreguleringen per 1. mai 2003 nær 6,4 mrd. kroner,
antatt pris- og lønnsvekst nær 1,35 mrd. kroner
og bevilgninger til tiltak for ressurskrevende brukere og til legeerklæringer
som tidligere er ført opp på henholdsvis Kommunal-
og regionaldepartementets og Helsedepartementets budsjett, 0,95
mrd. kroner - til sammen om lag 8,7 mrd. kroner. Korrigert for disse
faktorene blir realveksten nær 2,3 mrd. kroner eller vel
1,3 prosent fra saldert budsjett 2003 til forslag 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk
Nørve, og fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, slutter seg til Regjeringens
verdigrunnlag for sosialpolitikken. Målet for sosialpolitikken
er å sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter
for mennesker som har falt utenfor, og å legge til rette
for aktivitet og deltakelse for alle. Sosialpolitikken skal bygge
på folks naturlige ønske om selvforsørgelse
og legge til rette for at flest mulig kan forsørge seg
selv og sine gjennom arbeid og egen inntekt.
Disse medlemmer har merket seg
at folketrygdens utgifter øker med 14,7 mrd. kroner i løpet
av 2004, hvilket i hovedsak skyldes økte utbetalinger til alderspensjon,
rehabilitering og uførepensjon. Prognosene viser en bekymringsfull økning
i antall nye uførepensjonister og en økende andel
funksjonshemmede utenfor arbeidslivet. Samtidig viser befolkningsfremskrivningene
at det vil være stadig færre yrkesaktive som må bære
utgiftene til stadig flere som har trygdeytelser som sin hovedinntektskilde. Disse medlemmer deler
Regjeringens vurdering om at en sosialpolitisk kursendring er nødvendig
for å sikre et bærekraftig velferdssystem som
gir trygghet også for fremtidige generasjoners velferd. Disse
medlemmer er tilfreds med at Regjeringen satser på arbeid
for et mer inkluderende arbeidsliv for alle. Videre er disse
medlemmer tilfreds med at Regjeringen har innført
en ordning med midlertidig uførestønad, som legger
til rette for tilbakeføring til arbeid for dem som har
restarbeidsevne. Arbeidet med fornyelse og samordning av velferdsetatene
vurderes også som viktige tiltak for å nå målet
om flere i arbeid og færre på trygd.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen i budsjettforslaget for 2004 trapper opp innsatsen mot fattigdom.
Det foreslås bevilget 948 mill. kroner til dette formålet,
hvilket er en økning på 239 mill. kroner i forhold
til budsjettet for 2003. Disse medlemmer viser til
at satsingen på brede velferdsordninger for alle ikke har
avskaffet dagens nyfattigdom, og er derfor tilfreds med at Regjeringens
fattigdomsbekjempelse baseres på målrettede tiltak
for dem som trenger dem mest. Videre fremgår det av budsjettforslaget
at Regjeringen viderefører prioriteringen av arbeidet mot rusproblemer
både i form av forebyggende tiltak, behandlingstilbud og
skadereduksjon. Disse medlemmer er tilfreds med at
boligsosialt arbeid blir prioritert, og at det er avsatt særlige
midler til sysselsettingstiltak for personer som er under rehabilitering.
På bakgrunn av den dårlige helsetilstanden blant
personer med rusproblemer er det særlig positivt at Regjeringen satser
på lavterskel helsetiltak som tilbys der brukerne oppholder
seg. Det fremgår også av Helsedepartementets budsjettforslag
at bevilgningene til legemiddelassistert rehabilitering økes
med sikte på å avvikle køene til slik
behandling.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
arbeid for å bygge ned samfunnets barrierer for funksjonshemmede
og har merket seg at St.meld. nr. 40 (2002-2003) inneholder 120
konkrete tiltak for å nå dette målet.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen nå setter fokus på innholdet i
pleie og omsorgstjenestene. Regjeringen følger opp rekrutteringsplanen
for personell til denne sektoren med 130,9 mill. kroner for 2004. Disse
medlemmer er fornøyd med at Regjeringen samarbeider
med kommunene om kvalitetsarbeid for å sikre at den enkelte
får nødvendig pleie og omsorg av god kvalitet.
Den foreslåtte finansieringsordningen for ressurskrevende brukere
vil også være et viktig tiltak for å sikre
kommunene et økonomisk grunnlag for å gi gode tjenestetilbud
til denne gruppen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, understreker at det viktigste for å oppnå sosial utjamning
og unngå unødig fattigdom er å sikre
alle som har mulighet til det, deltakelse i arbeidslivet. Arbeidsmarkeds-
og sysselsettingspolitikken er derfor viktigst for å sikre
sosial trygghet for alle. Å redusere arbeidsledigheten
er den viktigste oppgaven i årets statsbudsjett. Utvikling
av et inkluderende arbeidsliv er en forutsetning for god fordeling
av velferd. Vi trenger et arbeidsliv som ikke bare fokuserer på effektivitet, men
gir muligheter for alle til å bruke sine evner med den
arbeidskapasitet en har, og dermed delta i og bidra til fellesskapet.
Oppfølgingen av avtalen om inkluderende arbeidsliv i Revidert
nasjonalbudsjett vil bli avgjørende for denne utviklingen.
Disse medlemmer mener det er
viktig å understreke at kampen for økonomisk og
sosial rettferdighet, altså kampen mot fattigdom, må utkjempes
på en rekke forskjellig arenaer. I Norge har inntektsforskjellene økt,
særlig på grunn av økte kapitalinntekter
til den rikeste delen av befolkningen. De som sliter mest i hverdagen,
opplever en kombinasjon av svak økonomi, lite utdanning,
dårlig helse og dårlige boforhold. Det går
dessuten et skille mellom de som har lønnet arbeid, og
de som ikke har det. Rettferdig fordeling må sikres gjennom
skattepolitikken, boligpolitikken, nærings- og samferdselspolitikken,
utdannings- og velferdspolitikken, men først og fremst
gjennom et arbeidsliv med plass for alle.
Det offentlige skal sikre befolkningen tilgang
på grunnleggende velferdsgoder. Derfor er gode barnehagetilbud
til alle, en god skole som er gratis for alle, og en sosial boligpolitikk
som kan sikre alle et sted å bo de kan kalle sitt hjem,
satsingsområder i Arbeiderpartiets alternative budsjett.
Dette handler om å bygge et samfunn som ikke skaper stadig
nye fattige, nye mennesker i økonomisk eller sosial nød. Disse medlemmer advarer
mot en politikk der det satses på økt målretting
av tiltak, skreddersøm, utvidet behovsprøving,
tiltak til de som virkelig trenger det - til de verdige trengende.
Mange av dem som lever på trygd, må oppsøke sosialkontoret
for å få ytelser ut over folketrygden. Dette er
nødvendig for å kunne greie både de faste
og de løpende kostnadene. Disse medlemmer mener at
dette ikke er god ivaretakelse av den enkelte og i tillegg en uhensiktsmessig
bruk av ressurser.
Disse medlemmer mener at alle
som ikke er i ordinært arbeid eller utdanning, skal få kvalifiseringsmulighet
for arbeid eller samfunnsnyttig deltakelse. Vi ser fram til utviklingen
av et felles velferdskontor for samlokalisert og samordnet service
fra dagens kommunale sosialkontorer, trygdekontorene og Aetat. Velferdskontorer,
der brukerne møter én dør og én
skranke, vil bidra til å sikre at velferdssystemet tjener
innbyggerne og spesielt de som trenger det mest. Brukerorientering må resultere
i at alle enkelt kan orientere seg om rettigheter og muligheter,
at ingen blir "kasteballer i systemet", at stigmatisering av brukerne
reduseres, og at ressursene kanaliseres mest mulig uavkortet til
mottakerne. Sosialhjelpsmottakere, arbeids-ledige, uførepensjonister,
enslige forsørgere og de som går på attføring
eller rehabilitering. skal også være sikret at
det lønner seg å delta i arbeids- og samfunnsliv.
Det er fremdeles behov for økt fleksibilitet i regelverket
for å stimulere til å kombinere arbeid og trygd.
Reduksjon av sykepenger og forhøyelse
av engenandelstak skaper utrygghet om utvikling av velferdsordningene.
Barn skal ikke lide, selv om foreldrene har problemer. Derfor ønsker disse
medlemmer også samme barnetillegg for midlertidig
og varig uføre. Folketrygdens ordninger skal sikre brukbare
levekår ved vanskelige situasjoner gjennom livet, men mange opplever
ikke trygghet og forutsigbarhet, når de blir avhengig av
praktisk og økonomisk hjelp.
Rusomsorgen står overfor en stor endring
med styrkede rettigheter for brukerne og nye muligheter for kvalitetsutvikling
av behandlingstilbudet. Kommunenes forebyggings- og omsorgsansvar
blir fortsatt like krevende. Oppfølging over tid fordrer
både fleksibel ivaretaking av den enkelte og et variert
tilbud. Medmenneskelighet fordrer videre utvikling av lavterskel helsetilbud
og en rask start av forsøk med sprøyterom.
Disse medlemmer understreker
at en bedret kommuneøkonomi er forutsetningen for å kunne
yte forsvarlige tjenester til gamle, personer med nedsatt funksjonsevne,
rusmiddelmisbrukere og fattige. Gode pleie- og omsorgstjenester
utvikles ikke ved bare å måle antall årsverk
og effektivitet. Økt press om konkurranseutsetting gir
feil signaler i utviklingen av kvalitet i omsorgen. Bedret bemanning
fordrer en kommuneøkonomi som gir rom for tilsetting og
kvalifisering av flere medarbeidere.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 6 | A |
Utgifter rammeområde 15 |
2600 | | Trygdeetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 762 400 000 | 4 818 400 000 (+56 000 000) |
2650 | | Sykepenger | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv. | 25 940 000 000 | 25 875 000 000 (-65 000 000) |
2655 | | Uførhet | | |
| 73 | Foreløpig
uførestønad | 262 000 000 | 272 000 000 (+10 000 000) |
| | Sum
utgifter | 182
389 500 000 | 182
390 500 000 (+1
000 000) |
Inntekter rammeområde 15 |
5701 | | Diverse
inntekter | | |
| 70 | Refusjon ved trafikkskade | 858 500 000 | 938 500 000 (+80 000 000) |
| | Sum
inntekter | 2
942 800 000 | 3
022 800 000 (+80
000 000) |
| | Netto | 179 446
700 000 | 179 367
700 000 (-79 000
000) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, anser også i år
den sosiale profilen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for å være
lite tilfredsstillende. Slik disse medlemmer ser
det, legges det opp til en omprioritering mellom svake grupper som
bidrar til å svekke livskvaliteten for mange minstepensjonister
og personer med store helseutgifter som allerede har en vanskelig økonomisk
situasjon å forholde seg til. Det er i dag altfor mange
personer og grupper i vårt land som mangler muligheter
til en verdig tilværelse, og som er avhengig av ytelser
fra det offentlige, slik disse medlemmer ser det.
Dette er et paradoks i dagens Norge der det å være
et rikt land er blitt en begrensning i arbeidet for å hjelpe
de mange som trenger det, og der ytelser til svake grupper reduseres
og omfordeles.
Utviklingen for norske pensjonister, både
alders- og uførepensjonister, er fremdeles ikke i takt
med utviklingen for lønnsmottakere, og disse gruppene taper
stadig kjøpekraft i forhold til andre. Disse medlemmer vil
vise til den etterbetaling av etterslep som de fleste partier ga
løfter om, men som bare ble fulgt opp av Senterpartiet
og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer håper
at endringene i retningslinjene for grunnbeløpets utvikling
vil føre til en bedre utvikling i særlig minstepensjonistenes
levekår.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av St.meld. nr. 14 (2002-2003) om samordning av Aetat, trygdeetaten
og sosialtjenesten og forventer at saken blir fremmet for Stortinget
raskere enn det legges opp til i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Dette
er etter disse medlemmers mening en sak som det haster å få behandlet,
da en omorganisering i tråd med stortingsflertallets vedtak
i forbindelse med statsbudsjettet for inneværende år
ville bidra til en bedring av situasjonen for store brukergrupper. Disse
medlemmer viser til sine merknader under kap. 620.
Forholdene i eldreomsorgen er fremdeles for
dårlig, og disse medlemmer anser det for
påkrevet å sørge for at bemanningen i
omsorgen, særlig i sykehjemmene, bedres. Disse medlemmer viser
til Dokument nr. 8:114 (2001-2002) og Dokument nr. 8:92 (2002-2003)
fra Fremskrittspartiet, der behovet for å øke
pleiefaktoren i sykehjem og å legge godkjenningsmyndigheten
for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helsedirektoratet
for å sikre et faglig forsvarlig nivå på bemanningen,
vektlegges.
Dagens sykehjemspasienter er som regel sterkt
pleietrengende, har alvorlige lidelser og trenger betydelig omsorg
og oppfølging fra omsorgsarbeidere og sykepleiere. Disse
medlemmer viser til at Handlingsplanen for eldreomsorgen
har ført til en "boliggjøring" av norsk eldreomsorg
der mange kommuner velger sterk utbygging av omsorgsboliger som
er økonomisk gunstig for kommunen i forhold til sykehjem,
selv om behovet for sykehjem er til stede. Dette er en utvikling disse
medlemmer har advart mot og som ikke kan være i
tråd med intensjonene i Handlingsplanen. Disse medlemmer viser
til sine merknader under kap. 621 i denne innstillingen.
Også når det gjelder legedekningen
i sykehjem, mener disse medlemmer tilbudet ikke strekker
til. Det er ofte vanskelig for sykehjemspasienter å få tilsyn av
lege ifølge den informasjon disse medlemmer mottar
med jevne mellomrom både fra brukere, deres pårørende
og fra pleiepersonell.
Disse medlemmer anser det som
alvorlig at intensjonsavtalen i arbeidslivet som er knyttet opp
til sykepengeutbetalinger, ikke ser ut til å fungere etter hensikten.
Det har så vidt disse medlemmer har observert,
ikke skjedd noen nedgang i sykefraværet, snarere tvert
imot. Disse medlemmer legger i sine merknader inn
en forutsetning om en nedgang på 3 prosent i 2004 og vil
komme tilbake til innføring av andre tiltak dersom fraværet
heller ikke viser tilbakegang ved slutten av 2004.
En økning av ventetiden for rett til
sykepenger og en reduksjon av rettigheter til rehabiliteringspenger
er, slik disse medlemmer ser det, ikke veien å gå for å få folk
tilbake til arbeidet raskere. En bedre oppfølging og en
omlegging til én, samlet offentlig etat vil etter disse
medlemmers mening gi bedre resultater.
Disse medlemmerviser
til sitt alternative sosialbudsjett for 2004:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 6 | FrP |
| | | | |
Utgifter rammeområde 15 |
600 | | Sosialdepartementet
(jf. kap. 3600) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 72 950 000 | 67 950 000 (-5 000 000) (-6,9%) |
621 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | | |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester | 62 800 000 | 562 800 000 (+500 000 000) (+796,2%) |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes
organisasjoner mv. | 122 150 000 | 127 150 000 (+5 000 000) (+4,1%) |
622 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning | | |
| 1 | Driftsutgifter | 27 550 000 | 25 550 000 (-2 000 000) (-7,3%) |
2600 | | Trygdeetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 762 400 000 | 4 812 400 000 (+50 000 000) (+1,0%) |
2603 | | Trygderetten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 46 300 000 | 46 500 000 (+200 000) (+0,4%) |
2650 | | Sykepenger | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv. | 25 940 000 000 | 25 250 000 000 (-690 000 000) (-2,7%) |
2652 | | Medisinsk
rehabilitering mv. | | |
| 70 | Rehabiliteringspenger | 8 512 000 000 | 8 722 000 000 (+210 000 000) (+2,5%) |
2661 | | Grunn-
og hjelpestønad, hjelpemidler mv. | | |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler | 2 551 000 000 | 2 566 800 000 (+15 800 000) (+0,6%) |
2683 | | Stønad
til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) | | |
| 70 | Overgangsstønad | 2 199 000 000 | 2 174 000 000 (-25 000 000) (-1,1%) |
| 73 | Utdanningsstønad | 101 000 000 | 51 000 000 (-50 000 000) (-49,5%) |
2686 | | Gravferdsstønad | | |
| 70 | Gravferdsstønad | 96 000 000 | 416 000 000 (+320 000 000) (+333,3%) |
| | Sum
utgifter | 182
389 500 000 | 182
718 500 000 (+329
000 000) (+0,2%) |
Inntekter rammeområde 15 |
| | Sum
inntekter | 2
942 800 000 | 2
942 800 000 (0) (0%) |
| | Netto | 179 446
700 000 | 179 775
700 000 (+329
000 000) (+0,2%) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, har under
rammeområde 15 ført opp netto rammesum 180 249,7
mill. kroner som er en økning i forhold til Regjeringas
forslag på 803,3 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
de sosiale og økonomiske forskjellene økte år
for år på hele 90-tallet, og denne utviklinga
har fortsatt under Bondevik II-regjeringa.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringa i sin fattigdomsmelding fremma tiltak med en samla kostnad
på 335 mill. kroner. I budsjettforslaget for 2004 foreslår
Regjeringa å bevilge ytterligere 240 mill. kroner "til å styrke
innsatsen for fattige og tunge rusmiddelmisbrukere". Dette vil ikke
på noen måte medvirke til å minske forskjellene
mellom fattig og rik. For samtidig med sin såkalte fattigdomssatsing
foreslår Regjeringa å kutte og stramme inn flere
ganger mer i tiltak og ordninger som skal være til nytte
for dem som trenger det mest. Parallelt med at de rikeste nyter
godt av store skattelettelser som Regjeringa Bondevik II har innført, vil
Regjeringas forslag til statsbudsjett gjøre at forskjellene
i Norge vil bli enda større.
Disse medlemmer er grunnleggende
uenig i en slik retning på politikken og vil derfor fremme
flere forslag som vil gjøre hverdagen lettere for dem som sliter
med dårlig økonomi og levekår.
Disse medlemmer er bekymra over
et relativt høyt sykefravær i arbeidslivet – spesielt
det økende langtidssykefraværet. Dette er en utfordring
både til partene i arbeidslivet og statlige myndigheter.
Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har så langt
ikke hatt så stor positiv effekt på denne utviklinga
som forventa, men disse medlemmer vil understreke
at det ikke betyr at innsatsen på dette området
må reduseres. Tvert imot må det settes inn forsterka
innsats for å skape et arbeidsliv som er slik at det ikke
skaper sykdom og utstøting og som gir plass til flere.
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er et svært
viktig virkemiddel for å snu denne trenden. Nå er
trygdeetatens arbeidslivssentre etablert i alle fylker. Dette gir grunn
til å tro at det i åra framover vil være økte muligheter
for å lykkes bedre med å hindre utstøting fra
arbeidslivet og sørge for at flere kommer raskere tilbake
til arbeid etter en sykemeldingsperiode.
Det er imidlertid slik at disse sentrene ennå ikke
er bemanna på en slik måte og til et slikt nivå at
de kan gi den optimale effekt en er ute etter. Disse medlemmer vil
derfor foreslå å styrke trygdeetatens arbeidslivssentre
i budsjettet for 2004. Denne oppbemanningen sammen med kompetanseheving
og mer fokus på individuelt tilpassa arbeidsretta rehabilitering vil
kunne bidra til en betydelig reduksjon i sykefraværet. Disse
medlemmer vil videre be Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett
for 2004 komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for bemanning
og kompetanse i trygdeetatens arbeidslivssentre knytta til IA-avtalen.
Disse medlemmer vil gå imot
alle forslag som svekker sykelønnsordninga. Derfor kan disse
medlemmer ikke støtte forslaga i statsbudsjettet
som krever en sterkere tilknytning til arbeidslivet for å få rett
til sykepenger. Disse medlemmer vil foreslå at
opptjeningstiden fortsatt skal være to uker, og at man fortsatt
kan være ute av arbeid i tre måneder uten å miste
rettigheter til sykepenger.
Til tross for en klar målsetting om
at alle som kan jobbe skal ha en plass i arbeidslivet, er det likevel
slik at noen av en eller annen grunn ikke kan delta i arbeidslivet
og på den måten ikke kan forsørge seg
og sin familie gjennom yrkesdeltakelse. Disse skal etter disse
medlemmers mening sikres et trygt økonomisk fundament
gjennom ulike ordninger.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget våren 2003 vedtok en ordning med tidsbegrenset uførestønad. Disse
medlemmer var positive til en ordning der noen etter en
tid kan få sin arbeidsevne vurdert på nytt for
om mulig igjen å kunne gå tilbake til yrkeslivet. Disse
medlemmer er imidlertid imot at personer som blir tilkjent
tidsbegrenset uførestønad, skal ha lavere økonomiske
ytelser enn personer på ordinær uføretrygd,
slik stortingsflertallet vedtok.
Spesielt vil disse medlemmer peke
på at forsørgertillegget i ordningen med tidsbegrenset uførestønad
er betydelig lavere enn i ordinær uføretrygd.
Dette har, slik disse medlemmer ser det, ingen logisk
begrunnelse. Ordninga vil tvert imot skape ny fattigdom, spesielt
blant barn. Disse medlemmer vil derfor på nytt
foreslå at nivået på forsørgertillegget
i ordningen med tidsbegrenset uførestønad skal
være det samme som for ordinær uføretrygd.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringa foreslår at det ikke lenger skal etterbetales
uførepensjon for tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger,
attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad.
Dette er nok et forslag som vil skape en vanskeligere økonomisk
situasjon for personer som står utenfor arbeidslivet, og
som fra før har en trang økonomi. Disse
medlemmer vil derfor i samsvar med dette fremme forslag
om at ordningen med etterbetaling etter någjeldende regler
skal opprettholdes.
Regjeringa foreslår også innstramminger
i reglene for rehabiliteringspenger ved at det ikke lenger skal være
anledning til å motta rehabiliteringspenger lenger enn
to år i sammenheng etter unntaksbestemmelsene. Disse
medlemmer viser til at ordningen med rehabiliteringspenger
har til formål å hjelpe mennesker tilbake til
arbeidslivet. For noen av disse vil det av ulike årsaker
ta lengre tid å nå dette målet. Dersom
en har en målsetting om å føre flest
mulig tilbake til arbeidslivet, vil det derfor være feil
vei å gå å gjøre ordningen mindre
smidig og fleksibel for dem som trenger den. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at nåværende regler opprettholdes.
Disse medlemmer viser til at
mange funksjonshemmede har behov for ulike hjelpemidler for å bedre sin
funksjonsevne og gjøre dagliglivet enklere. Det kan være
telefon med spesialfunksjoner, ergometersykler, garasjeportåpnere
etc. Slike hjelpemidler vil også i mange tilfelle redusere
behovet for hjelp og bistand fra andre og dermed også redusere
de utgiftene som er knytta til dette. Disse medlemmer kan
ikke se at det faktum at også noen personer som ikke er
funksjonshemma gjør seg nytte av slike hjelpemidler det
her er snakk om, er noe argument for at de som er helt avhengig
av slike hjelpemidler, ikke lenger skal kunne få stønad
til slike hjelpemidler. Disse medlemmer vil derfor
foreslå å opprettholde stønaden til hjelpemidler
for funksjonshemmede som trenger slike.
Disse medlemmer vil:
– Styrke
arbeidslivssentrene i arbeidet for å oppfylle IA-avtalens
målsetting.
– Foreslå at forsørgertillegget
i tidsbegrenset uførestønad skal være
lik forsørgertillegget i ordinær uføretrygd.
– Gå imot Regjeringas
forslag om å stramme inn reglene for tilknytning til arbeidslivet
for rett til sykepenger.
– Foreslå at uførepensjon
fortsatt skal etterbetales for tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger
og tidsbegrenset uførestønad.
– Foreslå at det fortsatt
skal være anledning til å motta rehabiliteringspenger
utover to år etter unntaksbestemmelsene.
– Opprettholde stønad
til enkelte hjelpemidler for funksjonshemma.
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola
D. Gløtvold, mener arbeid er et grunnleggende gode
som skaper økonomisk trygghet og motvirker fattigdom. Det
er et faktum at under Bondevik 2-regjeringen har ledigheten vært
stigende, og at innsatsen for arbeid for alle derfor må intensiveres. Dette
medlem vil peke på at med Senterpartiets budsjett
vil 17 000 årsverk kunne settes i arbeid med 6 000 innen
skole/helse/omsorg, 5 000 innen bygg og anlegg
og 6 000 i næringslivet for øvrig. Dette medlem vil
peke på de økte forskjeller i landet vårt som
er avdekket både under Bondevik 1- og 2–regjeringen.
På tross av dette, kan dette medlem ikke
se at Regjeringen tar den økende fattigdomsproblematikken
på alvor, og viser til at flere av forslagene i statsbudsjettet
virker fattigdomsfremmende og har en usosial profil.
Dette medlem vil understreke
at en økonomisk utjamning og trygg økonomi uavhengig
av sykdom og uførhet er nødvendig for å komme
i inngrep med fattigdom og sosial ulikhet. Som en konsekvens av
dette må det sikres velferdsordninger som fanger opp alle
som rammes av sykdom og uførhet. Regjeringen foreslår innstramminger
i både sykepenge-, rehabiliterings- og attføringsordningen
og også i støtteordninger for hjelp for funksjonshemmede.
Innstramningen i regelverket vil etter dette medlems oppfatning
ramme mange funksjonshemmede svært hardt, særlig
når man ser dette i lys av den vanskelige situasjonen som
funksjonshemmede møter på i arbeidslivet.
Regjeringen sier at den vil satse på å bekjempe
fattigdom, men dette medlem mener flere forslag tvert imot
virker fattigdomsfremmende. Som definisjon på fattigdom
opprettholdes 50 prosent av medianinntekt over tre år,
noe som medfører at mange faller utenfor. Dette
medlem viser til at Senterpartiet i Fattigdomsmeldingen
foreslo 60 prosent over tre år.
Dette medlem mener det er bruk
for alle både i arbeidslivet og innen frivilligheten. Dette
medlem legger vekt på at omsorg og omtanke for
svaktstilte er en selvfølge, og den enkelte skal trygges
ved sykdom, arbeidsløshet, uførhet og alderdom. Dette
medlem er uenig i at det er de syke og svakest stilte i
samfunnet som blant annet ved økte egenandeler skal finansiere økte
utgifter i statsbudsjettet. Dette medlem kan ikke
akseptere og vil derfor reversere den innstramming som Regjeringen
har foreslått av sykepenge- og rehabiliteringspengeordningen
på henholdsvis 90 og 210 mill. kroner.
Dette medlem vil også sette
fart i prosessen med å få flere i arbeid gjennom
iverksetting av nødvendige behandlingstiltak. Dette
medlem mener en slik effekt oppnås ved å øke
kjøp av helsetjenester. Etter dette medlems oppfatning
vil hurtig inngripen med behandling i seg selv kunne ha en helsefremmende
effekt for den enkelte.
Det er slik dette medlem ser
det, behov for et bredt tilbud som kan fange opp den enkeltes behov
i en periode med tilbakeføring til arbeid. Dette
medlem vil peke på at det er opprettet arbeidssentre
i alle fylker, men at det ennå mangler både kapasitet
og kompetanse for at de skal fungere optimalt.
Dette medlem mener at situasjonen
for funksjonshemmede i hverdagen og ved deltagelse i arbeidslivet må bedres
heller enn vanskeliggjøres, og vil derfor øke tilskudd
til assistenter for funksjonshemmede slik at flere kan nyttiggjøre
seg denne ordningen.Dette medlem mener
videre at når personer med nedsatt funksjonsevne har lavere
sysselsetting enn befolkningen for øvrig, er det spesielt
viktig med god tilrettelegging både på arbeidsplassen
og i fritida, og med mulighet for opptrening av funksjonsevne. Dette medlem vil
istedenfor å stramme inn, legge inn mer penger til tilrettelegging,
assistenter og hjelpemidler som blant annet høreapparater
for funksjonshemmede.
Dette medlem er videre bekymret
for at antallet sykmeldte, uføretrygdede og førtidspensjonerte
har økt betydelig de siste årene. Dette
medlem mener at arbeidsbelastningen for mange som er i arbeid,
er svært stor, og at dette bidrar til å øke
sykefraværet. Dette medlem har derfor stor
tro på satsingen på et inkluderende arbeidsliv,
støtter denne satsingen og mener at avtalen må videreføres
ved utløpet av fireårsperioden. Dette medlem mener
også det er nødvendig at det i omsorgssektoren
settes inn mer personale slik at en belastende arbeidssituasjon
for personalet bedres, og slik at de som har behov for omsorg og
pleie, får det. Dette medlem viser til at
i pleie- og omsorgssektoren har antall personale med fagutdanning
hatt en svak økning, og at sammen med en forventet vekst
i etterspørselen innebærer dette etter hvert en
ytterligere underdekning. Dette medlem foreslår
derfor en styrking av omsorgstjenesten i kommunene for rekruttering
av fagpersonale. Dette medlem vil framheve at kommunene
både økonomisk og ved kompetanseheving
må settes i stand til å finne gode løsninger.
Dette medlem viser videre til
Innst. S. nr. 259 (2002-2003) der Senterpartiet sammen med Sosialistisk
Venstreparti foreslo å innføre en statlig toppfinansiering
for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester
der 100 prosent av utgifter over 600 000 kroner per bruker dekkes
av staten. Med en kommunal egenandel på 700 000 kroner
og 80 prosent dekking av utgifter over et bestemt utgiftsnivå per
innbygger, blir det mange kommuner som ikke får tilskudd,
og mange får altfor lite og dermed en svært høy
egenandel.
Dette medlem peker på at
Regjeringen legger til grunn 50 prosent av medianinntekt over tre år
som definisjon på fattigdom. Svært mange personer
i Norge faller da utenfor hovedindikatoren for fattigdom. Dette
medlem minner om at Senterpartiet i Fattigdomsmeldingen
foreslo at 60 prosent av medianinntekt over tre år skal
legges til grunn for utregningen.
Dette medlem mener at bedriftenes
mulighet til å tilrettelegge arbeidsplasser må styrkes,
og er derfor fornøyd med at Regjeringen nå foreslår,
etter et forslag fra Senterpartiet, å oppheve bedriftenes
egenandel på H G.
Dette medlem peker på at
Senterpartiet tidligere har foreslått at pensjonister får
en inntektsutvikling minst på linje med utviklingen for
yrkesaktive, og dette medlem er fornøyd
med at det nå er flertall for dette. Dette medlem vil
også bemerke at Senterpartiet sammen med Fremskrittspartiet
fremmet forslag om full etterbetaling av underregulering av grunnbeløpet
i folketrygden, slik at underreguleringen blir gjort opp med pensjonistene
en gang for alle. Dette medlem mener dette er på høy
tid.
Dette medlem mener at det må tas
et skikkelig løft for å oppnå flere boliger
og en bedring av boforholdene for rusmiddelmisbrukere, samtidig
som nettverksbygging gjennom utdanning, arbeid og fritidsaktiviteter
er viktig for en helhetlig og sosial reha-bilitering.
Dette medlempeker
på verdien av at frivillige organisasjoner og private stiftelser
utfører et betydelig arbeid både med individrettede
tiltak og som talerør for svaktstilte. Som en samlet satsing
sammen med en styrking av rehabiliteringsarbeidet for rusmiddelmisbrukere
viser dette medlem til Senterpartiets alternative
budsjett der det foreslås en styrking.
Dette medlem vil sette fokus
på situasjonen til de mange som gjør en uvurderlig
omsorgsinnsats for sine nærmeste. Dette medlem viser
til en økning av utgifter til omsorgslønn i kommunene
og vil derfor styrke ordningen med omsorgslønn.
Dette medlem vil videre understreke
det gode samarbeidet mellom det offentlige og frivillige. Frivillighetssentralene
er her sentrale både som sosial arena, miljøskaper,
for hjelp og tilrettelegging av tilbud til den enkelte og i nærmiljøet,
og der det er bruk for alle til innsats for fellesskapet. I tillegg
til de tolv som er etablert i 2003, vil dette medlem gi
mulighet for flere til å starte opp.
Som pådriver, tilrettelegger og premissleverandør
ser dette medlem at frivillige organisasjoner er
en helt nødvendig partner for det offentlige og som støtte
for enkeltpersoner og pårørende. Derfor vil dette medlem øke
bevilgninger til både de funksjonshemmedes og pensjonistenes
organisasjoner slik at de kan utføre sitt arbeid.
Dette medlem vil
a) Øke kjøp
av helsetjenester for å få flere i arbeid
b) Styrke arbeidslivssentrene
c) Reversere sykepengeordningen og rehabiliteringspengeordningen
d) Opprettholde stønad til hjelpemidler
for funksjonshemmede
e) Øke antall assistenter for
funksjonshemmede
f) Bevilge mer til omsorgslønn
slik at flere omfattes av ordningen
f) Øke tilskudd til omsorgstjenester
for rekruttering av personale i kommunene
g) Bedre boforhold for rusmisbrukere
h) Øke tilskuddet til det frivillige
rusforebyggende arbeid
1) Øke bevilgninger til de funksjonshemmedes
og pensjonistenes organisasjoner
j) Etablere flere frivillighetssentraler
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative sosialbudsjett for 2004:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 6 | Sp |
| | | | |
Utgifter rammeområde 15 (i tusen kroner) |
621 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | | |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester | 62 800 | 102 800 (+40
000) |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak | 190 600 | 202 600 (+12
000) |
| 66 | Tilskudd til assistenter
for funksjonshemmede | 48 950 | 58 950 (+10
000) |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv. | 120 100 | 126 100 (+6
000) |
| 71 | Tilskudd til frivillig
arbeid | 71 800 | 83 800 (+12
000) |
| 73 | Tilskudd til døvblinde
og døve | 51 200 | 61 200 (+10
000) |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes
organisasjoner mv. | 122 150 | 132 150 (+10
000) |
2600 | | Trygdeetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 762 400 | 4 812 400 (+50 000) |
2603 | | Trygderetten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 46 300 | 46 500 (+200) |
2650 | | Sykepenger | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv. | 25 940 000 | 25 944 000 (+4 000) |
2652 | | Medisinsk
rehabilitering mv. | | |
| 70 | Rehabiliteringspenger | 8 512 000 | 8 722 000 (+210 000) |
2661 | | Grunn-
og hjelpestønad, hjelpemidler mv. | | |
| 71 | Hjelpestønad | 1 556 000 | 1 586 000 (+30 000) |
| 75 | Bedring av
funksjonsevnen, hjelpemidler | 2 551 000 | 2 566 800 (+15 800) |
| | Sum
utgifter | 182
389 500 | 182
799 500 (+410
000) |
Inntekter rammeområde 15 (i tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter | 2
942 800 | 2
942 800 (0) |
| | Netto | 179 446
700 | 179 856
700 (+410
000) |
For så vidt gjelder de kapitler
som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 75,7 mill. kroner
for 2004 mot 72,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 72,4 mill.
kroner. Det er overført 1,2 mill. kroner fra 2002 til 2003.
Komiteen viser til
at Sosialdepartementet ble skilt ut fra det tidligere Helse- og
sosialdepartementet 1. januar 2002. Det synes for komiteen som
delingen av departementene fungerer bra med større oversikt
og bedre intern samordning. Sosialdepartementet har i dag tre avdelinger,
Administrasjons- og budsjettavdelingen, Sosialpolitisk avdeling
og Trygdeavdelingen. Tilleggsvirksomheter som er direkte underlagt
departementet, er Rikstrygdeverket, SIRIUS, Vinmonopolet og Trygderetten.
Komiteen viser til at driftsbudsjettet
er økt med cirka 3 mill. kroner som i vesentlig grad går
til oppfølging av Pensjonskommisjonen og arbeidet med omlegging
av velferdsordningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er mulig med en effektivisering av gjennomføringen
av departementets oppgaver og reduserer kapitlet med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 600 post 01 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med
67,95 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 111,8 mill. kroner
for 2004 mot 195,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 185,1 mill.
kroner. For 2004 foreslås det omdisponert midler til kap.
621 og kap. 2600 og til Justisdepartementets budsjett kap. 430.
Komiteen viser til
proposisjonen og støtter de prioriteringene som er foreslått
for 2004. Kompetanseutvikling på sosialområdet
er viktig for å kunne fornye virkemidlene på dette
området. I forbindelse med behandlingen av Rusreform II
ble det understreket viktigheten av å få mer kompetanse
om brukermedvirkning innenfor dette området, spesielt med
tanke på muligheten til å lykkes med individuelle
planer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen har reorganisert det
videre arbeidet med samordningen av Aetat, trygdeetat og sosialtjeneste
(SATS). Flertalletviser
til at komiteen i forbindelse med sin behandling av SATS-meldinga
og tilbakesendelsen av denne la vekt på at brukerorganisasjonene
og de ansattes organisasjoner skulle trekkes aktiv med i det videre
arbeidet. Flertallet vil utrykke sin forbauselse
over at verken brukerorganisasjonene eller de ansattes organisasjoner
er tatt med i den utredningsgruppa som departementet har nedsatt. Flertalletmener at det vil være vanskelig å ha
en reell innflytelse i dette arbeidet når disse organisasjonene
kun er henvist til å delta i en referansegruppe. På denne
bakgrunn vil flertallet be om så snart som
mulig på egnet måte å bli informert om hvordan
departementet mener å ivareta medinnflytelseaspektet i
det videre arbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti understreker betydningen av at et
stort antall brukerorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner
medvirker i utredningen av mulige modeller for velferdsforvaltningen. Disse
medlemmer ser derfor på organiseringen av et mindre utvalg,
men med en tilknyttet referansegruppe, som en hensiktsmessig måte å legge
opp arbeidet på, og merker seg også at utvalgets
mandat setter krav til en tett bruk av referansegruppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behandlingen av St.meld. nr. 14 (2002-2003) om samordning av
Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten og Innst. S. nr. 189 (2002-2003)
der komiteens flertall foreslår å sende St.meld.
nr. 14 (2002-2003) tilbake til Regjeringen med den begrunnelse at
Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2002 bare i liten grad var imøtekommet. Disse
medlemmerviser også til flertallets
merknad der bekymringen for at tilbakesendingen ville føre
til store forsinkelser i det nødvendige arbeidet med å forbedre
velferdstjenestene, og at brukerne ville bli skadelidende. Disse
medlemmer vil også peke på flertallets
konklusjon der det heter:
"Disse medlemmer mener den fremlagte Stortingsmelding
gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for valg av en organisatorisk
modell."
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer gi uttrykk for en viss forundring over at Regjeringen
på nytt har nedsatt et utvalg som skal bruke lang tid på utredning
av saken, og først tar sikte på å legge
saken frem for Stortinget til ny behandling "i god tid før
stortingsvalget i 2005". Disse medlemmer finner dette lite
formålstjenelig og vil fremme forslag om at saken legges
frem for Stortinget senest våren 2004.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten for
Stortinget våren 2004."
Det foreslås bevilget 3 111 mill. kroner
for 2004 mot 1 735,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 1 726,9 mill.
kroner. For 2004 foreslås det omdisponert midler fra kap.
620 og fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 571.
Komiteen understreker
at alkoholmisbruk er en av våre største sosialmedisinske
utfordringer, og mener det er viktig å motvirke nyrekruttering
av unge rusmiddelmisbrukere. Komiteen er av denne
grunn positiv til at det i 2004 settes i gang en holdningskampanje
mot alkohol rettet både mot befolkningen generelt og mot ungdomsgruppene
spesielt.
Komiteen peker på at
situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne må følges
nøye. Komiteen registrerer viktigheten av å samle
informasjon og utvikle verktøy for å rapportere
om utviklingen når det gjelder situasjonen for personer
med nedsatt funksjonsevne, og støtter opprettelsen av et dokumentasjonssenter.
Komiteen understreker at det
er viktig at barn med nedsatt funksjonsevne får styrket
tilbud, og stiller seg bak Regjeringens forslag om en toårig
satsing på bl.a. informasjonstiltak, seminarer og konferanser
rettet mot pleie- og omsorgsledere og saksbehandlere for å legge til
rette for et fleksibelt og helhetlig tjenestetilbud for familier
med barn som har nedsatt funksjonsevne.
Komiteen mener at det bør
skapes miljø som kan bidra til utvikling av det faglige
grunnlaget for å skape gode levekår for personer
med utviklingshemning. Komiteen støtter
etableringen av et kompetansemiljø med nasjonale fagutviklings-
og formidlingsoppgaver på området psykisk utviklingshemming.
Komiteen er enig i at i kampen
mot fattigdom må kompetansen i sosialtjenesten økes.
Dette er i første rekke knyttet til kartlegging av hjelpebehov
og samordning av tiltak, samt kompetansehevende tiltak knyttet til
satsingen på oppfølgingstjenester i boliger for
bostedsløse og rusmiddelmisbrukere.
Komiteen viser til at en kartlegging
foretatt av Statens helsetilsyn i 1999 konkluderte med at legetjenestene
i sykehjem bør økes med 25 prosent. Denne undersøkelsen
ble gjennomført før fastlegereformen som har ført
til noen flere legeårsverk i norske sykehjem. Situasjonen
er likevel den at legedekningen er for lav. Dette betyr at mange
sykehjemsbeboere ikke får et tilstrekkelig helsetilbud.
Denne situasjonen har forverra seg ytterligere de siste åra
med bakgrunn i en til dels betydelig reduksjon av liggetida ved
norske sykehus.
Komiteen viser til at Regjeringa
har lagt fram en stortingsmelding om innhold og kvalitet i de kommunale
pleie- og omsorgstjenestene, og vil komme tilbake til legedekningen
ved sykehjem ved behandlinga av denne stortingsmeldinga.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil allerede
nå signalisere at det må satses betydelig både
når det gjelder rekrutteringstiltak og i forhold til bedring
av kommuneøkonomien for å komme nærmere
en løsning på disse utfordringene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til omtale i Rekrutteringsplan
for helse- og sosialpersonell 2003-2006 og at det er foreslått
avsatt 130,9 mill. kroner i 2004 til rekrutteringsplanen, hvorav
70 mill. kroner på Sosialdepartementets budsjett. Disse
medlemmer har merket seg at dette omfatter en styrking på 20
mill. kroner til kommunene for å heve kompetansen i pleie-
og omsorgssektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 621 post 21 reduseres med 2 mill. kroner
og bevilges med 140,3 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil peke på at tilsynslegedekningen
i offentlige sykehjem er svært lav, kun ett årsverk
per 180 pasienter, mens i en somatisk medisinsk avdeling har man
to pasienter per lege. Eldre syke som i dag skrives ut fra sykehusene
til sykehjemmene, er ofte svært dårlige og trenger
intensiv behandling og oppfølging over kortere og lengre
tid. Dette flertallet mener at det må en
betydelig kompetansehevning til for det vanlige omsorgspersonalet
i våre sykehjem, og en må tilstrebe i mindre grad å bruke
ukvalifisert hjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den faglige kvaliteten i offentlige sykehjem ikke er i stand
til å ivareta disse pasientene på en faglig god
nok måte, og at legedekningen derfor bør økes
betydelig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene allerede
i dag kan utnytte de mulighetene fastlegeavtalene gir når
det gjelder å pålegge legene offentlig legearbeid
(7,5 time/uke), slik at legetjenesten i pleie- og omsorgssektoren
blir styrket.
Komiteen ser at det
kan være vanskelig for de enkelte kommunene å etablere
gode tilbud til synshemmede med tilleggsproblematikk. Komiteen ser positivt
på tilbudet til denne gruppen ved Hønen gård og
ber om at Sosialdepartementet finner fram til et samarbeid med Norges
Blindeforbund for å sikre utvikling av faglig forsvarlig
standard i tilbudet ved institusjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Stortinget i forbindelse med
Utjamningsmeldinga ga grønt lys for en supplerende stønadsordning
for personer med for kort botid i Norge til fullt ut å få del
i folketrygdens rettigheter. Disse medlemmer viser til
at flere kommuner som følge av flere innvandrere i pensjonsalder
får økte utgifter til sosialhjelp. Disse medlemmer viser
videre til at flere kommuner vegrer seg for å bosette flyktninger
fordi en slik stønadsordning ikke er på plass. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen flere ganger har
bekreftet at det arbeides med en ordning. Disse medlemmer mener
det haster med å få en ordning på plass.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innen
1. april neste år legge fram forslag til en supplerende
stønadsordning for personer med for kort botid i Norge
til å ha fulle rettigheter i folketrygden."
Komiteen vil understreke
viktigheten av kompetanseheving i pleie- og omsorgssektoren. Det
er avgjørende at ledelsen av og kvaliteten på tjenestetilbudet
innen den kommunale helse- og sosialtjenesten styrkes.
Komiteen peker på at
tilskuddet til kommunene til kompetansetiltak skal styrke tilgangen
på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere samtidig som kompetansen
i eldreomsorgen skal heves.
Komiteen er enig i at ledelsen
av og kvaliteten på tjenestetilbudet innen den kommunale
helse- og sosialtjenesten må styrkes. Disse utfordringene
vil komiteen komme tilbake til ved Stortingets behandling
av stortingsmeldinga om innhold og kvalitet i de kommunale pleie-
og omsorgstjenestene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er imidlertid
sterkt bekymra over den totale arbeids- og rekrutteringssituasjonen
i pleie- og omsorgssektoren. Det løper jevnlig inn rapporter om
vanskelige og klanderverdige arbeidsforhold og et stigende og til
dels urovekkende høyt sykefravær blant ansatte
i denne sektoren. Dette er alarmerende signaler som ikke bare kommunale
myndigheter, men også Stortinget må ta høyst
alvorlig. Det er etter disse medlemmers mening nødvendig
med en total gjennomgang av lønns- og arbeidsforholda for
ansatte i kommunal pleie og omsorg, både for å sikre
en framtidig stor nok rekruttering til å dekke behovet
og for å sikre at de personene som er i disse yrkene i
dag, får en arbeidssituasjon som gjør at de blir
værende i yrkene. En slik gjennomgang må omfatte
mange ulike sider av arbeidssituasjonen som for eksempel lønnsmessig likestilling
av turnus og skiftarbeid, den utstrakte bruken av deltidsstillinger
og en systematisk satsing på arbeidsmiljø. Det
må også gjøres konkrete tiltak for å øke
rekrutteringen til helse- og sosialfagene i den videregående
skolen og programmer for etter- og videreutdanning innafor alle
yrker i pleie- og omsorgssektoren.
Disse medlemmer vil understreke
at en betydelig økning av antallet eldre - og ikke minst
de eldste eldre - som vil komme i den norske befolkning om få år,
nødvendiggjør et omfattende og langsiktig krafttak
dersom vi skal sikre at gamle, syke og funksjonshemma får
et pleie- og omsorgstilbud av god kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil komme tilbake til disse problemstillingene
ved behandlinga av St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i
dei kommunale pleie- og omsorgstenestene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen i St.meld.
nr. 45 (2002-2003) peker på at bemanningsbehovet på sykehjem
vil være på 5 000 årsverk frem til 2007
for å møte veksten i tallet på eldre
over 80 år. Flertallet er enig i at hovedutfordringen
vil være å øke tilgangen på hjelpepleiere
og omsorgsarbeidere og redusere prosentandelen ufaglærte
i pleie- og omsorgstjenestene. I rekrutteringsplanen for helse-
og sosialpersonell som ble lagt frem for ett år siden,
er det blant annet et mål at prosentandelen av ansatte
uten fagutdanning skal bli vesentlig redusert. Derfor er det viktig
at fylkeskommunene skal stimuleres til å gi et tilbud om
videregående opplæring i helse- og sosialfag for
voksne. Dette vil innebære en økning på 1
500 kandidater i året. I tillegg har flertallet merket
seg at Regjeringen vil prioritere å lage tilbud til minoritetsspråklige
som trenger supplerende opplæring for å oppnå autorisasjon
som hjelpepleiere og sykepleiere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil framheve at velferdstjenester er et
lokalt ansvar, og mener derfor at kommunene må settes i
stand til, både økonomisk og ved kompetanseheving, å finne
gode løsninger. Dette gjelder ikke minst de eldre med behov
for pleie og omsorg. Disse medlemmer viser til at
i pleie- og omsorgssektoren har antall personale med fagutdanning
hatt en svak økning. Sammen med en forventet vekst i etterspørselen
innebærer dette etter hvert en ytterligere underdekning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
derfor en styrking av omsorgstjenesten i kommunene for rekruttering
av fagpersonale på 40 mill. kroner.Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der
kap. 621 post 60 er økt med 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den lave bemanningsfaktoren som i mange norske sykehjem fører
til uverdige forhold for pasientene og uholdbare arbeidsforhold
for de tilsatte. Disse medlemmer viser til Dokument nr.
8:114 (2001-2002) der det fremgår at 3 000 hjelpepleierstillinger
er ledige, og at det forventes en ytterligere økning av
personer over 80 år, som kan forventes å ha et
pleiebehov, i årene som kommer. Disse medlemmer viser
også til Dokument nr. 8:92 (2002-2003) der forslagsstillerne
peker på de uutnyttede ressurser som finnes blant landets
omsorgsarbeidere. Rapporter fra Norsk Sykepleierforbund og Statens
helsetilsyn understreker at forholdene i omsorgssektoren ikke er
tilfredsstillende. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
forslag om å øke antallet stillinger i omsorgssektoren
med 1 000 i 2004 og en ytterligere økning på 2
000 i 2005.
Disse medlemmer viser imidlertid
til sitt alternative statsbudsjett der disse medlemmer ønsket å øke
antall stillinger i 2004 med 2 000. Disse medlemmer foreslår
at kap. 621 post 60 økes med 250 mill. kroner og bevilges
med 312,8 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for en økning av antallet stillinger i omsorgssektoren
med 1 000."
"Stortinget ber Regjeringen om å tillegge
Sosial- og helsedirektoratet godkjenningsmyndighet for bemanningsplanene
ved landets sykehjem, slik at pleietrengende sykehjemsboere sikres
et faglig forsvarlig nivå på bemanningen uavhengig
av bosted."
Komiteen vil bemerke
at gruppen psykisk utviklingshemmede også etter hvert blir
eldre. Komiteen viser til at kommuner med mange utviklingshemmede
får kompensasjon for dette, og at det ble vedtatt i forbindelse
med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) at deler av bevilgningen
vil kunne benyttes til kompetansehevende tiltak for å kunne
utvikle gode tjenester for denne gruppen. Komiteen viser
også i denne sammenheng til den nye ordningen for ressurskrevende
brukere under post 64.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, understreker at vertskommunene
har økte utfordringer når psykisk utviklingshemmede
får store alderdomsproblemer i forholdsvis ung alder. På denne
bakgrunn ber flertalletom
at tilskuddet fortløpende vurderes i forhold til økte
utgifter for eldre psykisk utviklingshemmede.
Komiteen mener at
dersom målene i Innst. S. nr. 184 (2002-2003) skal nås,
må sosialkontorets arbeid overfor langtidsmottagere styrkes. Komiteen er
positiv til satsingen på målrettet kompetanseutvikling
og forsøksvirksomhet knyttet til utvikling og samordning av
tiltak, og kartlegging av hjelpebehov.
Komiteen ser det som viktig at
arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet
fortsetter. Det understrekes videre fra komiteens side
viktigheten av at bostedsløse settes i stand til å kunne
mestre et boforhold. Dette kan gjøres ved å styrke
den ordinære tjenesten i kommunene, sosialtjenesten og
pleie- og omsorgstjenesten. Komiteen stiller seg
bak økningen av den kommunerettende tilskuddsordningen
slik at flere kommuner kan delta i Prosjekt bostedsløse.
I tillegg er komiteen positiv til at Regjeringen
understreker betydningen av frivillige organisasjoners rolle i arbeidet
med å utvikle gode bolig- og oppfølgingstjenester
for bostedsløse og andre grupper med behov for bistand
til å mestre et boforhold.
Komiteen ser det som svært
viktig å styrke fagkunnskapen innenfor hele rusfeltet.
Stadig nye rusmidler tas i bruk, og blandingen av ulike rusmidler
er økende. Dette krever forskning og mer kunnskap. Komiteen har
merket seg at Sosialdepartementet i samarbeid med Helsedepartementet
i løpet av 2004 skal vurdere fremtidig plassering av de
oppgavene som er lagt til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål
i lys av rusreformene.
Komiteen er enig i at hovedinnsatsen
i det forebyggende arbeidet må rettes inn mot skole, arbeidsliv
og fritid. Komiteen mener videre at dette må gjøres
i tett samarbeid med familien, lokalpolitiske, tverrfaglige og frivillige
krefter. Komiteen mener at det er svært
viktig at innsatsen for å forhindre nyrekruttering av nye
rusmiddelmisbrukere forsterkes, og at effekten av denne innsatsen
blir målt.
Komiteen vil understreke at en
god og trygg bolig til en kostnad som folk kan klare å betale,
er et helt grunnleggende element for en verdig tilværelse
og den første forutsetningen som må være
på plass for mennesker som trenger hjelp og støtte
til å komme videre i sine liv.
Komiteen vil understreke at når
Prosjekt bostedsløse skal avsluttes i 2004, må hovedfokus
legges på de resultatene og den kunnskap som prosjektet
har gitt. Denne kunnskapen er det viktig å få spredd
rundt til norske kommuner.
Enda viktigere er det, slik komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser
det, at det utarbeides en handlingsplan på statlig hold
som inneholder en konkret målsetting man ønsker å nå med
hensyn til hvor mange boliger for bostedsløse som skal
bygges innen en konkret tidsfrist, og en finansieringsplan som også forplikter staten
gjennom økonomisk medvirkning slik at problemet med et
stort antall bostedsløse blir løst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i forbindelse
med avsluttinga av Prosjekt bostedsløse utarbeide en handlingsplan
for bygging av boliger for bostedsløse som beskriver omfang,
tidsfrister og statlig medvirkning i finansieringa."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Husbankens
viktige rolle i finansiering av boliger og mener at Husbanken må ha
en økonomisk ramme som gjør at den kan føre
en aktiv boligpolitikk også overfor vanskeligstilte i boligmarkedet. Disse
medlemmer vil advare mot å gjøre boligpolitikken
om til en smal sosialpolitikk framfor en del av velferdspolitikken
her i landet. Husbanken medvirker til at det bygges et stort antall
nøkterne boliger. Husbankens lånerammer til oppfølging og
utbedring av boliger er av avgjørende betydning for kommunenes
muligheter til å kunne skaffe egnet bolig til de som ikke
klarer det selv.
Disse medlemmer legger til grunn
at Regjeringen følger opp vedtak VIII som ble fattet ved
behandlingen av innstilling fra sosialkomiteen om tiltaksplan mot
fattigdom, Innst. S. nr. 184 (2002-2003), der det heter:
"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan Husbankens
ordninger kan omfatte et boligprogram for rusmiddelmisbrukere, og
om det kan utvikles en støtteordning for kommuner og frivillige
organisasjoner til delvis dekning av kostnadene ved boligsosial
oppfølging i løpet av 2004."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partiers alternative
budsjetter der det ble foreslått å øke
lånerammen med 2,5 mrd. kroner. Disse medlemmermener at bostøtteordningen er et
treffsikkert personrettet virkemiddel for å hjelpe dem
som har problemer med høye bokostnader og lav inntekt. Bostøtta
skal medvirke til å nå hovedmålet om
trygge boliger og god boligfordeling og sikre at husstander med
svak økonomi skal kunne bo i en høvelig og nøktern
eie- eller leiebolig. Disse medlemmer viser til disse
partiers alternative budsjetter der inntektsgrensa for å ha
rett til bostøtte er foreslått hevet med 30 000 kroner
i forhold til 2002-nivå.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har foreslått å øke
Husbanken sin låneramme med 2 mrd. kroner. Behovet for økt
barnehagebygging og prioritering av startlåneordningen
fører til at mindre lånemidler blir stilt til
disposisjon for boligbygging. Husbankens ordning med oppføringslån
er særlig viktig for å oppnå mer boligbygging.
Dette medlem vil også påpeke
at Senterpartiet foreslår å bevilge 330 mill.
kroner til øvrige boligpolitiske tiltak. Det er stort behov
for økte tilskuddsmidler slik at det kan bygges flere utleieboliger. Dette medlem vil
også peke på behovet for å øke
tilskudd til boligkvalitet. Denne ordningen er viktig for å stimulere
miljø- og kvalitetsmål i boligpolitikken. Den
er også viktig fordi en med relativt små midler
kan bidra til å legge forholdene til rette for eldre og
førlig svekkede som ønsker å bo hjemme
så lenge som mulig.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett og der kap. 621post
63 er økt med 12 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil understreke at et godt apparat for
rehabilitering av rusmiddelmisbrukere er avgjørende for
at rusmisbrukeren skal forbli rusfri etter endt behandling. Flertallet mener
at det må tas et skikkelig løft for å oppnå en
bedring av boforholdene for rusmiddelmisbrukere samtidig som nettverksbygging
gjennom utdanning, arbeid og fritidsaktiviteter er viktig for en helhetlig
og sosial rehabilitering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til flertallsvedtak i Innst. S. nr. 260 (2002-2003) der det heter:
"Stortinget ber Regjeringen foreslå lovendringer
som legger til rette for forsøk med sprøyterom
for narkomane."
Disse medlemmer mener det er
oppsiktsvekkende at Regjeringen ennå ikke har lagt til
rette for at de kommuner som ønsker det, kan starte forsøk
med sprøyterom.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Sosialdepartementets
budsjettforslag under kap. 620, der det fremgår at Regjeringen snarest
mulig vil fremlegge nødvendige lovforslag som grunnlag
for å iverksette forsøk med sprøyterom.
Komiteen viser til
at fra 2004 vil det bli etablert en toppfinansieringsmodell for
ressurskrevende brukere. Utover egenandelen på 700 000
kroner per bruker vil kommunene få kompensert for 80 prosent
av de totale utgiftene på landsbasis.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at enkelte kommuner kommer særlig
dårlig ut økonomisk med den vedtatte modell. Dette
kan midlertidig kompenseres ved at fylkesmennene tar hensyn til
det ved fordeling av skjønnsmidler. Flertallet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å evaluere
ordningen med ressurskrevende brukere fortløpende. Fylkesmennene
bes om å ta hensyn til særlig tyngende utslag for
enkeltkommuner ved fordeling av skjønnsmidler."
Flertallet viser til
behandlingen av finansieringsmodellen for særlig ressurskrevende
brukere i kommuneøkonomiproposisjonen der disse partier understreket
at den modell Regjeringen foreslo, ikke var god nok. Flertallet er
av den oppfatning at Regjeringen med den modellen som der ble foreslått,
la for mye av ansvaret for oppfølging av personer med et stort
pleiebehov til kommunene, uten at det ble fulgt opp med nok penger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet ønsket en annen finansieringsmodell
med utgangspunkt i modell 1 med innslagspunkt 700 000 kroner og
at kommunene skulle kompenseres for 80 prosent av kommunenes utgifter utover
700 000 kroner uavhengig av modell. Ordningen skulle finansieres
som overslagbevilgning for å sikre kommunene en forutsigbar
finansiering av ordningen. Disse medlemmer mener
at den modellen som endelig ble vedtatt, der kommunene kompenseres for
80 prosent av de totale utgiftene på landsplan, ikke godt
nok sikrer enkeltkommuners utgifter knyttet til disse tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har foreslått
en ny toppfinaniseringsmodell for ressurskrevende brukere fra 2004.
Denne ordningen vil sikre at kommunene får kompensert en
større andel av sine utgifter, og vil dermed legge til
rette for et godt tjenestetilbud til denne gruppen. Staten vil kompensere kommunenes
utgifter utover 700 000 kroner, tilsvarende 80 prosent på landsbasis.
Kommuner som har særlig høye utgifter i forhold
til folketallet, vil få en høyere kompensasjon
enn 80 prosent, mens kommuner som har en forholdsvis lavere utgift
per innbygger, vil få en lavere dekningsgrad enn 80 prosent.
Ordningen finansieres som en overslagsbevilgning, og det er foreslått
1,2 mrd. kroner til formålet i 2004. Disse medlemmer har
merket seg at bevilgningen dermed er økt med 550 mill.
kroner i forhold til budsjettet for 2003. Den nye ordningen vil
sikre bedre tjenester for brukerne og mer forutsigbarhet for kommunene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Innst. S nr. 259 (2002-2003)
der Senterpartiet sammen med Sosialistisk Venstreparti foreslo å innføre
en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende
brukere av kommunale tjenester der 100 prosent av utgifter over 600
000 kroner per bruker dekkes av staten.
Disse medlemmer viser til at
disse partier ved behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett våren
2003 primært ønska en lavere kommunal egenandel
enn 700 000 kroner i forhold til ressurskrevende brukere. For å sikre
at en trang kommuneøkonomi ikke fører til at ressurskrevende
brukere ikke får det tilbud de har krav på, mener disse
medlemmer at den kommunale egenandelen må trappes
ned mot 600 000 kroner over en periode på 2 år.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en nedtrappingsplan for den kommunale egenandelen knytta til ressurskrevende
brukere som senker denne egenandelen til 600 000 kroner i løpet
av 2 år."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet hadde en alternativ modell enn det som
ble vedtatt i kommuneøkonomiproposisjonen for 2004 når
det gjelder finansiering av ressurskrevende brukere. Disse medlemmer er
imidlertid glad for at det er kommet en ny finansieringsmodell-
selv om det er grunn til å tro at den egenfinansieringen
som pålegges kommunene når det gjelder denne gruppen,
i mange tilfeller vil bli for høy til at det blir etablert
et godt nok tilbud for den enkelte bruker. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse
med kommuneøkonomiproposisjonen for 2004 der det foreslås
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen utrede, og foreslå en
finansieringsmodell for brukere med særlige behov basert på en
100 pst. statlig finansiering. Finansieringen skjer ved at ressursene
følger brukeren. Ordningen sal tre i kraft fra 1. januar
2004."
Disse medlemmer vil vise til
at ved en slik modell så kan det utvikles et fleksibelt
system som ivaretar det behovet brukeren og eventuelt den foresatte
måtte ha. Disse medlemmer viser videre til
at Fremskrittspartiets medlemmer i kommunalkomiteen subsidiært
fremmet et forslag om et innslagspunkt for kommunenes egenandel
som var under gjennomsnittlige driftskostnader for en sykehjemsplass.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og foreslå en finansieringsmodell for ressurskrevende brukere
basert på en 100 prosent statlig finansiering. Finansieringen skal
skje ved at ressursene følger brukeren. Ordningen skal
tre i kraft senest 1. januar 2005."
Disse medlemmer vil subsidiært
støtte forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
hva angår en ny finansieringsmodell der kommunenes egenandel for
ressurskrevende brukere reduseres til 600 000 kroner fordelt over
to år.
Disse medlemmer er bekymret for
at den vedtatte finansieringsmodellen ikke tar opp i seg hvordan en
skal kunne klare å få til en ordning der unge
funksjonshemmede i alders- eller sykehjem får tilbud om egen
og tilrettelagt bolig. Det er ikke verdig at vi som nasjon ikke
har klart å gi et bedre og mer verdig tilbud til denne
gruppen mennesker. Disse medlemmer er kjent med det
arbeidet som har blitt gjort på dette området
fra både departementets og organisasjonenes side for å løse
problemet. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til de innspill som er oversendt departementet fra blant annet
FFO. I den forbindelse vil disse medlemmer gi honnør
til det arbeidet som er gjort, og forventer at dette blir raskt
fulgt opp på en tilfredsstillende måte fra departementets
side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet aksepterer ikke
at unge funksjonshemmede blir lagt inn i alders- eller sykehjem
av økonomiske årsaker. Den kartlegging som er
foretatt hva angår antallet personer som kommer inn under kategorien
unge funksjonshemmede i alders- eller sykehjem, må sies å til
dels være uklar. Dette skulle det imidlertid ikke være
noe problem å få klarhet i. Disse medlemmer mener
at all innsats i tiden fremover må rettes mot hvilke tiltak
som skal iverksettes for få til en ønsket utflytting
til tilrettelagt bolig.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
snarest bør forelegge Stortinget en sak der en foreslår
tiltak som skal sørge for at en nå kommer i gang
med en utflytting snarest. Det må være en målsetting
at alle unge funksjonshemmede i alders- og sykehjem som ønsker
det, skal ha fått tilbud om egen tilrettelagt bolig så raskt
som praktisk mulig. Disse medlemmer ønsker
at eventuelle tiltak skal ta utgangspunkt i de innspill som er kommet
fra blant annet FFO og Norges Handikapforbund.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en handlingsplan for utflytting av unge funksjonshemmede som ønsker
det, fra alders- og sykehjem innen sommeren 2004. Denne fremmes
som egen sak for Stortinget og skal også innholde forslag
til tiltak om hvordan utflytting skal skje, samt hvordan en kan
forhindre at nye flyttes inn."
Disse medlemmer viser til at
Stortinget ved behandlinga av kommuneøkonomiproposisjonen
våren 2003 (Innst. S. nr. 259 (2002-2003)) gjorde følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet
for 2004 legge fram finansieringsordninger som sikrer at ingen unge
uføre bor i alders- og sjukehjem mot sin vilje."
Disse medlemmer forutsetter på bakgrunn
av dette at ingen unge uføre blir værende i alders-
eller sykehjem mot sin vilje fordi kommunens økonomi hindrer
utflytting.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det er nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra Norges
Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Sosial- og helsedirektoratet
og Sosialdepartementet. Arbeidsgruppen skal utarbeide en rapport
med forslag til tiltak hvor formålet er å sette
i gang konkrete prosesser slik at unge personer får annet
botilbud enn sykehjem og en individuell plan for oppfølging
og utflytting. Flertallet mener det er viktig med
tiltak som fører til et individuelt tilrettelagt bolig-
og tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov, og at kommunene
samarbeider med både brukere og pårørende
for å finne de mest egnede tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det ikke er holdbart å vise til den vedtatte finansieringsmodellen
for ressurskrevende brukere og en kommende handlingsplan når
det gjelder denne gruppen. Med en egenandel for kommunene på mer
enn 700 000 kroner for denne gruppen er det åpenbart at
det er mest lønnsomt å benytte en sykehjemsplass
til en lavere pris fremfor å investere i en tilrettelagt
bolig med dertil behov for ekstra bemanning. På denne bakgrunn
mener disse medlemmer at det ikke er tilstrekkelig
med dagens virkemidler for å få til en verdig
løsning for de unge funksjonshemmede. Disse medlemmer mener
derfor at det bør vurderes følgende:
– Gjeninnføring
av et utflyttingstilskudd
– Forbud mot bruk av alders- og
sykehjemsplasser for denne gruppen
– Strenge krav til individuelle
planer som skal inneholde en tiltaksdel
– Kontroll med at kommuner ikke
legger inn nye tilfeller på institusjon.
Komiteen har merket
seg at det i 2003 var 230 nye brukere av assistenter for funksjonshemmede. Komiteen vil
bemerke at dette er positivt. Komiteen mener at det
er viktig med tilskuddsordninger som stimulerer til at nye brukere
får tjenestetilbudet.
Komiteen mener at brukerstyrt
personlig assistanse er et meget godt alternativ for hver enkelt
bruker til å få en lettere og mer uavhengig hverdag. Komiteen ser
på det som viktig at sterkt funksjonshemmede som har behov
for bistand i dagliglivet både i og utenfor hjemmet, får
muligheten til å benytte seg av brukerstyrt personlig assistanse.
Komiteen viser til at ordningen
med brukerstyrt finansiering ble utvidet til også å gjelde
psykisk utviklingshemmede. Komiteen viser imidlertid
til at ordningen i liten utstrekning tas i bruk for denne gruppen. Komiteen ber
departementet vurdere hva årsaken er til dette, og å sette
i verk tiltak slik at ordningen også i praksis blir tilgjengelig
for psykisk utviklingshemmede.
Komiteen viser også til
det betydningsfulle arbeidet ULOBA gjør for å rekruttere
og formidle personlige assistenter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 621 post 66 er
styrket med 10 mill kroner. Dette medlem mener at
situasjonen for funksjonshemmedes hverdag og deltagelse i arbeidslivet
må bedres, og vil derfor øke tilskudd til assistenter
for funksjonshemmede slik at flere kan nyttiggjøre seg denne
ordningen.
Komiteen vil vise
til at det ytes tilskudd til mange organisasjoner og private stiftelser
som gjør en stor innsats og nedlegger et betydelig arbeid
for svakstilte grupper som supplement til det offentlige tilbudet. Komiteen vil
peke på at det frivillige arbeidet som gjøres,
i hovedsak omfatter institusjonsbehandling og ulike former for individrettet
hjelp i nærmiljøene, som bolig og overnattingstilbud,
møtesteder og nettverksbygging. Komiteen viser
til at disse gjør en stor innsats for mange av de svakeste
i samfunnet, som bostedsløse, tunge rusmiddelmisbrukere
og mange med sammensatte, vanskelige og langvarige problemer. Komiteen er
positiv til at Regjeringen fortsatt vil styrke samarbeidet med de
frivillige organisasjonene og bevilger ytterligere 3 mill. kroner
i 2004.
Komiteen er kjent med at de frivillige
organisasjoner og lag allerede gjør en viktig og imponerende innsats
for å bekjempe fattigdom og avhjelpe problemene for dem
som har liten inntekt å leve av. Organisasjonene er etter komiteens oppfatning
viktige som talerør for dem som lever i fattigdom, de er
viktige leverandører av tjenester, og de utfører
viktig likemannsarbeid og selvhjelpsarbeid. Komiteen er
positiv til at Regjeringen vil legge til rette for at de skal kunne
spille en enda mer sentral rolle på disse områdene.
Komiteen mener at det er viktig
at det offentlige også satser på rusfrie miljøer,
og vil understreke behovet for og verdien av rusfrie miljøer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at
selv om slik effekt kan være vanskelig å dokumentere,
er de av avgjørende betydning både ut fra læringserfaring
og et kulturaspekt.
Flertallet ser rusfrie samlingssteder
som en viktig delstrategi i det forebyggende arbeidet og forutsetter
at det kulturbaserte forebyggingsaspektet fortsatt skal stimuleres
gjennom tilskudd til rusfrie miljøtilbud.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 621 post 70 økes med 6 mill.
kroner og bevilges med 126,1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ser at
frivillige organisasjoner og private stiftelser utfører et
betydelig arbeid både med individrettede tiltak og som
talerør for svaktstilte. Som en samlet satsing sammen med
en styrking av rehabiliteringsarbeidet for rusmisbrukere foreslås
det i Senterpartiets alternative budsjett å styrkekap. 621 post 70 med 6 mill. kroner.
Komiteen viser til
at organisasjonen MOT gjør et formidabelt arbeid når
det gjelder å skape positive holdninger med forankring
i nærmiljøet. Dette arbeidet retter seg i all
hovedsak mot arenaer der barn og unge befinner seg. I et skriv til
sosialkomiteen som ble overlevert i forbindelse med høringen
til sosialbudsjettet, skriver organisasjonen blant annet følgende
om sin filosofi:
"MOT - organisasjonens pedagogikk tar utgangspunkt
i å forsterke det som er positivt, samt bruke det positive
til å bygge en plattform slik at tydelighet og grensesetting
tåles og har den ønskede effekt for å skape
en positiv adferdsendring."
Komiteen mener at organisasjonen
MOT med sitt kontaktnett, undervisningsopplegg og filosofi har veldig
mye å bidra med på feltet forebygging, dette være
seg forebygging både innen feltet rusmiddelmisbruk og psykiatri,
men kanskje ikke minst i forbindelse med den kombinasjonen en ser
av begge deler. Det er etter komiteens mening viktig
at det prioriteres å arbeide med forebygging på en
positiv måte og i en form som skjer på de unges
premisser og på deres måte å kommunisere
på. Organisasjonen har allerede klart å opparbeide
seg et merkenavn blant annet via det samarbeid de har fått
til gjennom avtaler med idretten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at dersom en mener alvor med Regjerningens handlingsplan
mot rusmiddelproblemer, så er det viktig at aktører
som organisasjonen MOT gis økonomiske virkemidler til å kunne
delta i dette arbeidet. Skal vi kunne lykkes i arbeidet med å utsette
debutalderen for å benytte rusmidler samt få redusert
forbruket blant de ungdommer som allerede ruser seg, er det viktig
at det arbeides med dette fra flere kanter. Det nytter ikke bare å gjøre
bruk av skremselspropaganda.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at organisasjonen MOT tildeles midler slik at den kan fortsette
med sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid rettet mot barn
og unge."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
i mange kommuner driver ideelle, frivillige organisasjoner både
institusjoner og bolig- og overnattingstilbud for rusmiddelmisbrukere,
bostedsløse og andre med sammensatte, vanskelige og langvarige
problemer på vegne av det offentlige. Det viser seg nå at
lov om offentlige anskaffelser som krever at alle kommuner skal
anbudsutsette denne type tjenester dersom de ønsker at
andre skal drive dem, kan komme til å fortrenge de frivillige,
ideelle organisasjonene til fordel for kommersielle aktører.
Det ville være, slik disse medlemmer ser
det, et stort tap, og det vil forringe tilbud og tjenester til noen
av de svakest stilte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
i denne sammenheng til Dokument nr. 8:11 (2003-2004) som Sosialistisk
Venstreparti har fremma, og som har som formål å unnta helse-
og sosialtjenester fra lov om offentlige anskaffelser.
Komiteen ser på arbeidet
til frivillighetssentralene som svært viktig og viser til
at sentralene skal fungere som en møteplass og være
et viktig bindeledd mellom folk som ønsker å gjøre
en frivillig innsats. Lokale frivillige organisasjoner, menigheter
og kommuner er viktige for at frivillighetssentralene skal ha et
sterk lokalt engasjement og god lokal forankring.
Komiteen vil vise til at opprettelse
og drift av frivillighetssentralene har vært en suksess
siden starten i 1994. Ideen om at stat og kommune skulle gå sammen i
en offentlig dugnad sammen med frivillige har vist seg å være
svært vellykket. Komiteen vil peke på at frivillighetsarbeidet
har stor betydning, ikke minst for å fremme brukernes interesser
og synspunkt. Komiteen vil dessuten vise til at hver
tilsatt i dette arbeidet utløser 2,5 årsverk i
tillegg. Dette er frivillige ildsjeler som gjør store og
små tjenester for enkeltmennesker og andre hele året
uten noen form for godtgjørelse. Komiteen vil
fastholde at ikke minst i forhold til forebygging og trivsel er
dette arbeidet viktig også samfunnsmessig,
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
nok en gang til at det sies og skrives mye pent om frivillighetssentralene,
men at lite gjøres for å styrke dette arbeidet
fra statens side.
Etter dette medlems mening er
frivillighetssentralene noe av det som best kan skape trivsel og
bistand for dem som trenger det mest i lokalmiljøet. Gjennom et
prisverdig samarbeid mellom frivillige enkeltpersoner og organisasjoner
og det offentlige ved både kommune og stat er det etablert
en ordning der dugnadsånd og engasjement fortsatt eksisterer
og har utviklingsmuligheter. Det er derfor etter dette medlems mening
viktig at staten bidrar på en mer aktiv måte for å styrke
arbeidet med frivillighetssentralene. Etter det dette medlem erfarer,
er mange ildsjeler, inkludert daglige ledere, i ferd med å gå trett, og
noen har allerede gitt opp. Kommunene som ser verdien av arbeidet
som blir utført, må yte en mye høyere andel
enn forutsatt for å få virksomheten til å gå,
bl.a. for å gi rimelige lønns- og pensjonsforhold
til dem som er ansatt. Dette skjer samtidig som staten ikke har
oppjustert sin andel slik at den er på linje med det man kunne
forvente ved oppstarten av ordningen. Videre er dette medlem kjent
med at det i år er 51 søknader til statstilskudd
for etablering av nye sentraler. Av disse er bare 12 innvilget statstilskudd.
Dette medlem mener kap. 621 post
71 må økes slik at statstilskuddet til drift kan
justeres opp på et mer realistisk nivå for dagens
driftskostnader, og at også flere sentraler kan etableres. Dette
medlem mener at innenfor en økning på 12
mill. kroner må departementet selv kunne foreta en formålstjenlig
fordeling av disse midlene til henholdsvis økt driftstilskudd
og flere etableringer.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der kap. 621 post 71 er økt med 12
mill. kroner.
Komiteen er kjent
med at det statlige kompetansesystemet for døvblinde består
av en Sentral koordinerende instans (SKI), 4 regionale kompetansesentre
og 3 sentre med landsdekkende oppgaver. Komiteen viser
til at det i 2003 vil bli arbeidet med å videreutvikle
kompetanse og koordinering av tjenestetilbudet. Dette er komiteen positiv
til. Komiteen er også positiv til at det
vektlegges samarbeid med øvrige kompetansesentra for sjeldne
og lite kjente funksjonshemninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at disse partiene foreslår
at denne posten økes med 1 mill. kroner. Denne økningen
skal gå til økt tilskudd til Conrad Svendsen Senter.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 621 post 73 økes med 1 mill.
kroner og bevilges med 52,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet peker
på at organisasjoner som arbeider med aktiv virksomhet
og opplæring for multihandikappede, som døvblinde,
har dårlig økonomi. Dette medlem vil understreke
at døvblindhet vanskelig kan sammenlignes med annen sykdom,
og at det derfor vil kreve store ressurser for tilrettelegging og
for å drive organisasjonsarbeid i en slik organisasjon.
Det offentlige bør etter dette medlems oppfatning
ved å yte driftstilskudd sikre at disse organisasjoner
kan fortsette det frivillige arbeidet. Dette gjelder også Conrad
Svendsen Senter.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der kap. 621 post 73 er økt med 10
mill. kroner.
Komiteen mener at
likemannsarbeidet er viktig for å etablere kontakt mellom
foreldre som nylig har fått barn med funksjonshemning,
og foreldre som har erfaring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at disse partiene foreslår å øke denne
posten med 2 mill. kroner. Denne økningen skal gå til
tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår
at kap. 621 post 74 økes med 2 mill. kroner og bevilges
med 124,15 mill. kroner.
Komiteen vil vise
til at eldre er en sårbar og utsatt gruppe når
det gjelder vold og overgrep. Komiteen er kjent med
at tiltaket "vern for eldre" har gjort et godt arbeid i Oslo, men
har samtidig avdekket mangel på fagkunnskap i det sosiale
hjelpeapparatet. Kompetansesenteret for vold gjør et godt
arbeid bl.a. gjennom sine regionkonferanser. Komiteen vil
vise til at frivillige hjelpeorganisasjoner som for eksempel Norsk
Folkehjelp, Røde Kors og Kirkens Bymisjon har bidratt til å dra
i gang viktige hjelpeprosjekter for å forebygge og hindre
vold mot eldre. Komiteen vil blant annet vise til
slike prosjekter i Oslo og Drammen og vil understreke behovet for
denne type tiltak også i andre byer.
Komiteen ber derfor om at slike
prosjekter blir positivt vurdert slik at de kan etableres flere
steder og videreutvikles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det arbeidet som gjøres av pensjonistenes organisasjoner,
for å være svært viktig og vil støtte
denne virksomheten ved å øke bevilgningen med
1 mill. kroner. Disse medlemmer vil også understreke
at likemannsarbeidet har stor betydning for mange grupper og øker
bevilgningen med 1 mill. kroner til fordeling blant likemannsarbeidet
for funksjonshemmede. Disse medlemmer viser til at
dersom antall tilskuddsberettigede organisasjoner øker,
vil tilskuddet til den enkelte organisasjon kunne bli redusert. Disse
medlemmer øker posten med 3 mill. kroner som skal
fordeles til nye organisasjoner for å unngå reduserte
tillegg og uforutsigbare rammer for øvrige organisasjoner.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 621 post 74 økes med 5 mill. kroner og bevilges
med 127,15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det er en økning av antall organisasjoner som arbeider
for å bedre funksjonshemmedes kår. Dette arbeidet
ser dette medlem som et verdifullt bidrag og en hjelp
til å sette søkelys på funksjonshemmedes hverdag. Dette
medlem foreslår derfor å øke
bevilgningen til funksjonshemmedes organisasjoner med 6 mill. kroner,
slik at både de nye og allerede eksisterende organisasjoner
kan drive sitt arbeid. Dette medlem vil også styrke
bevilgningen til pensjonistenes organisasjoner med 2,5 mill. kroner
til slik at det frivillige engasjement og arbeid understøttes,
og at ildsjelene gis vilkår for målrettet arbeid
for sine medlemmer. Etter dette medlems mening er
likemannsarbeidet et svært viktig arbeid, der foreldrene
til funksjonshemmede barn kan få råd og veiledning
fra andre foreldre med erfaring fra sine funksjonshemmede barn.
Om lag 90 organisasjoner mottar støtte til blant annet
yrkesrettet attføring og arbeid og andre formål. Dette
medlem vil styrke likemannsarbeidet med 1,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der kap. 621 post 74 er økt med 10
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at disse partiene foreslår å øke
denne posten med 3 mill. kroner. Denne økningen skal gå til
tilskudd til funksjonsassistenter til sterkt bevegelseshemmede som ønsker å være
yrkesaktive. Med denne økningen legger flertallet til
grunn at det ikke vil være noen kø til dette tiltaket.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 621 post 75 økes med 3 mill.
kroner og bevilges med 54,3 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at Sosialdepartementet vil vurdere nærmere situasjonen
for eldre og døve og hvilke tiltak som vil være
viktige for å gi denne gruppen et godt og forsvarlig tjenestetilbud,
og at dette vil bli presentert i forbindelse med kommuneproposisjonen
våren 2004.
Komiteen vil peke på at
mange eldre døve er avhengig av et fullverdig tegnspråklig
miljø for å kunne dekke sine behov og derfor ønsker
seg til institusjoner for døve, men at det ofte er vanskelig å få plass fordi
kommunene deres ikke vil dekke merkostnadene ved slike institusjoner.
Komiteenmener
gjennomgangen som Regjeringen har varslet, er viktig, og vil be
om at en i den forbindelse ser på ulike finansieringsformer
som kan redusere de kommunale kostnadene knyttet til døve
og døvblinde som får sine tjenester dekket etter
lov om helsetjeneste i kommunen og lov om sosiale tjenester.
Det foreslås bevilget 27,6 mill. kroner
for 2004 mot 27,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 27,3 mill.
kroner.
Komiteen vil understreke
at forskningsarbeidet som Statens institutt for rusmiddelforskning
(SIRUS) utfører, er svært viktig.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at SIRUS viderefører og videreutvikler arbeidet med å holde oversikt
over og fremskaffe kunnskap om forbruk, tilgjengelighet, økonomi,
skadevirkninger og kriminalitet knyttet til alkohol-, narkotika-
og tobakksbruk.
Komiteen mener det er positivt
at instituttet har hovedansvar for å videreutvikle nettverkssamarbeid med
de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål,
og viser til de årlige datainnsamlingene som gjøres
for å følge utviklingen i ungdommens rusmiddelvaner. Komiteen mener
at kommune- og skolehelsetjenesten må knyttes tett opp
til dette arbeidet, og at det videre arbeidet må baseres
på at en raskere enn i dag fanger opp barn og unge som
er i faresonen.
I tillegg finner komiteen det
svært positivt og viktig at SIRUS samarbeider med forskningsinstitusjoner
også i inn- og utland på rusmiddelområdet.
Komiteen har merket seg at kost/nytte-prosjektet som
ble avsluttet i 2003, viser klare forskjeller mellom de ulike tiltakstyper
for behandling, og at behandlingsmetoden legemiddelassistert rehabilitering
(LAR) i snitt viste seg å gi størst endring i
forbruket av narkotiske stoffer. Komiteen registrerer
at behandlingsmetoden har ført til en reduksjon av heroinbruken
på ca. 69 prosent, men at det samtidig meldes om en betydelig økning
av dager med psykiske problemer (85 prosent). Komiteen er
derfor fornøyd med at den tradisjonelle døgnbehandlingen
kan vise til en nedgang i narkotikabruk som er nesten like stor
som ved LAR, samtidig som tradisjonell behandling viser til bedre resultater
når det gjelder psykisk helse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det bør foretas en kritisk gjennomgang av flere av de prosjekter
instituttet har under arbeid, og kvaliteten på dette arbeidet
med sikte på en bedre utnyttelse av ressursene, og reduserer
posten med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 622 post 01 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges med
25,55 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 914 mill. kroner
for 2004 mot 931 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling
av St.prp. nr. 73 (2002-2003) er bevilgningen for 2003 962 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til budsjett når det gjelder krigspensjon,
herunder tilskudd til militære og tilskudd til sivile.
Det foreslås bevilget 4 935,7 mill.
kroner for 2004 mot 4 872,8 mill. kroner i saldert budsjett for
2003. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr.
74 (2002-2003) er bevilgningen for 2003 4 905,5 mill. kroner.Det
er overført 206,5 mill. kroner fra 2002 til 2003. For 2004
foreslås det omdisponert midler til Helsedepartementets
budsjett kap. 2711.
Komiteenviser til at formålet med folketrygden
er å gi økonomisk trygghet, bidra til utjevning
av inntekt og levekår og bidra til hjelp til selvhjelp. Komiteenunderstreker nødvendigheten
av hensiktsmessig og fleksibel organisering for å ivareta
disse ulike målsettingene.
Komiteen har merket seg etatens
vekst i saksmengde på 7,8 prosent og at dette først
og fremst må ses i sammenheng med at trygdeetaten ivaretar
nye funksjoner. Komiteenviser
til at mange av de nye oppgavene er knyttet til arbeidet med individuelle planer
og oppfølging av disse, og således forutsetter tverrfaglig
og sosialfaglig kompetanse.
Komiteen har merket seg arbeidet
med intensjonsavtalen og at antall IA-bedrifter kontinuerlig har
vokst og per 5. september omfatter nå 44,7 prosent av alle arbeidstakere.
Komiteen har merket seg ECON-rapportens (2003-047)
konklusjoner om at virksomhetene mener at det å være
IA-virksomhet har gitt dem et hensiktsmessig verktøy for å jobbe
med sykefravær. Komiteen har også merket
seg ECONs konklusjon om at virksomhetene i liten grad har hatt fokus
på de to andre målsettingene i avtalen; målsettingene
om å få flere funksjonshemmede og eldre i arbeid. Komiteen vil
understreke betydningen av disse målsettingene.
Komiteen viser til at IA-avtalen
baserer seg på et trepartssamarbeid der staten er den ene
part.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, understreker at staten må holde
sin del av avtalen og legge til rette for at avtalen skal kunne
gjennomføres. Flertalletmener
det var uheldig at flere av de statlige virkemidlene og tilskuddsordningene
stoppet opp i sommer på grunn av manglende bevilgninger,
og at virksomheter ikke kom i gang med et tiltenkt IA-arbeid.
Flertalletviser
til hva sosialkomiteen sa i en enstemmig merknad i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2002 -2003):
"Komiteen legger til grunn sosialministerens vurdering
om at trygdetatens budsjettrammer vil være tilstrekkelig
for nødvendig opptrapping og fremdrift i gjennomføring
av intensjonsavtalen." (s 23)
Flertallet mener det er viktig
at vi ikke igjen kommer i en slik situasjon der IA-arbeidet stopper
opp midt i et budsjettår. Flertallet ber
derfor om at det i Revidert nasjonalbudsjett legges fram en evaluering
av om organisasjonsforutsetningene er til stede, og om bevilgningene
er tilstrekkelige for at staten kan ivareta sin del av IA-avtalens
forpliktelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det er bevilget 104
mill. kroner til tilretteleggingstilskudd på Sosialdepartementets
område i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Videre ble det for
2. halvår bevilget 50 mill. kroner på AADs budsjett.
I tillegg er det foreslått å bevilge ytterligere
49 mill. kroner til tilretteleggingstilskudd, jf. St.prp. nr. 23
(2003-2004). Disse medlemmer viser til at Regjeringen
vil komme tilbake til en vurdering av ordningens utforming og eventuelle
behov for tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.
Komiteen slutter seg
til etatens prioritering av arbeidet med å forebygge sykefravær
og hindre utstøting fra arbeidslivet. Komiteen har
i den forbindelse merket seg etatens samarbeid med ulike opptreningsinstitusjoner
for bl.a. å få utført tverrfaglig funksjonsvurderinger
for personer med sammensatte lidelser. Komiteen har
også merket seg behovet for metode- og utviklingsarbeid
på dette området og at departementet har satt
i gang et større forsknings- og utviklingsprosjekt ved
Universitetet i Oslo.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at budsjettavtalen mellom disse partiene innebærer
en reduksjon på Rikstrygdeverkets midler til ulike prosjekter
med 40 mill. kroner. Denne reduksjonen skal ikke gå ut
over prosjekter knyttet til avtalen om et inkluderende arbeidsliv.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår
at kap. 2600 post 01 reduseres med 35,5 mill. kroner og bevilges
med 4 726,9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag og understreker at kjøp
av helsetjenester for å redusere sykefravær ved
rask behandling allerede er dokumentert som en god helsepolitikk
og en samfunnsøkonomisk lønnsom innsats.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
ordningen med kjøp av helsetjenester for sykemeldte for å være
en suksess, som bidrar til at arbeidstakere kan komme raskt tilbake
i arbeid og spare både arbeidsgiver og samfunnet for uttellinger. Disse
medlemmer vil også understreke den positive effekt
det har for pasientenes velferd og innsatsvilje at rask tilbakeføring
til arbeidssituasjonen blir muliggjort. Disse medlemmer ønsker å bidra
til en opptrapping av ordningen og øker posten med 32,5
mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2600 post 01 økes med 32,5 mill. kroner og bevilges
med 4 794,9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
ordningen med trygdens kjøp av sykehustjenester som kun
kommer sykmeldte arbeidstakere til gode, har uheldige sider. Slik disse medlemmer ser
det, må det være prinsipielt riktig at det primært
er sykdommens alvorlighetsgrad og ikke pasientens tilknytning til
arbeidslivet som avgjør hvorvidt en pasient prioriteres
til sykehusbehandling. Disse medlemmer forutsetter
at ordningen ikke fortrenger pasienter som har stort behov for behandling,
men som ikke har tilknytning til arbeidslivet.
Disse medlemmer er bekymra for økningen
i sykefraværet, spesielt knytta til langtids sykefravær.
I forbindelse med IA-avtalen er det nå oppretta arbeidslivssentra
i alle fylkene. Disse medlemmer mener disse arbeidslivssentrene
er et svært viktig element i bestrebelsene på å nå målsettingene
i avtalen. Det er imidlertid slik at disse sentrene ennå ikke
er bemanna på en slik måte og til et slikt nivå at
de kan gi den optimale effekt en er ute etter. Disse medlemmer vil
derfor foreslå å styrke trygdeetatens arbeidslivssentre
med 75 mill. kroner i budsjettet for 2004. Denne oppbemanningen
sammen med kompetanseheving og mer fokus på individuelt
tilpassa arbeidsretta rehabilitering vil kunne bidra til en betydelig
reduksjon i sykefraværet. Disse medlemmer vil
videre be Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett i 2004 komme tilbake
til Stortinget med en opptrappingsplan for bemanning og kompetanse
i trygdeetatens arbeidslivssentre knytta til IA-avtalen.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2600, post 01 økes med 75 mill. kroner og bevilges
med 4 837,4 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 komme tilbake med en opptrappingsplan
for bemanning av trygdeetatens arbeidslivssentre."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at i 2002 i forbindelse med Intensjonsavtalen
for et inkluderende arbeidsliv ble ordningen med kjøp av
helsetjenester utvidet. Høsten 2002 ble det også åpnet
for kjøp av utredning, behandlings- og opptreningsopplegg
for personer med sammensatte lidelser. Etter disse medlemmers mening
er det slik at jo fortere utredning og tiltak settes i verk, desto
mer sannsynlig er det at den hjelptrengende kan komme i rehabilitering eller
arbeid. Hurtig inngripen med behandling vil i seg selv ha en helsefremmende
effekt for den enkelte.
Derfor vil komiteens medlem
fra Senterpartiet sette fart i arbeidet med behandlingstiltak
ved å styrke kjøp av helsetjenester med 40 mill.
kroner.
Dette medlem viser videre til
IA-avtalen og at det er opprettet arbeidslivssentra i alle fylker,
noe som bidrar positivt til å nå målsettingene
i avtalen. Dette medlem vil imidlertid peke på at
det er nødvendig å øke arbeidslivssentrenes
kompetanse og kapasitet. Ved en slik nødvendig forsterkning
av det tilbudet som nå finnes, vil denne satsingen på en
mer tilpasset individuell rehabilitering etter dette medlems oppfatning kunne
gi frukter i form av reduksjon i sykefravær. Derfor vil dette
medlem styrke bevilgningen til arbeidslivssentrene med 10
mill. kroner.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der kap. 2600 post 01 er økt med 50
mill. kroner.
Komiteen viser til
Stortingets behandling av St.meld. nr. 14 (2002-2003) om samordning
av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten (SATS) og Stortingets tilbakesendelse
av denne. Komiteen viser til komiteens ønske
om å få en utredning om hvordan en felles etat
for disse tre etatene kan realiseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser videre til komiteens merknader om
at verken brukerorganisasjonene eller de ansattes organisasjoner
i tilstrekkelig grad var involvert i arbeidet med de forslagene
som da ble lagt frem. Videre viser flertallet til
at den forutsatte at disse organisasjonene ville bli involvert i
det arbeidet departementet ville gjøre etter tilbakesendelsen.
Det er derfor med overraskelse at flertallet konstaterer
at verken brukerorganisasjonene eller de ansattes organisasjoner
er tatt med i den gruppen som skal stå for utredningen
av en ny organisasjonsmodell, men bare er tatt med i en referansegruppe. Flertallet har
videre merket seg at FFO har trukket seg fra dette arbeidet fordi
den som medlem bare av en referansegruppe vil ha liten reell innflytelse
på utredningsarbeidet. Flertallet deler FFOs
synspunkter om at brukerperspektivet i liten utstrekning er ivaretatt
gjennom den organisering departementet har valgt. Flertallet vil
derfor be departementet på nytt vurdere hvordan det kan
sikre de berørte organisasjonene den medvirkning Stortinget har
forutsatt. Flertallet ber Regjeringen så snart som
mulig på egnet måte redegjøre for hvordan
dette er sikret.
Komiteen mener det
samarbeid trygdeetaten har hatt med høgskolene i Agder,
Tromsø, Nord-Trøndelag og Oslo for å utvikle
et tverrfaglig velferdsstudium, er av stor betydning. Komiteen viser
til at det i løpet av 2004 tas sikte på å tilby
opplæringstiltak med deltakere fra alle velferdsetater,
og mener slik felles velferdskompetanse vil være av stor
betydning for å kunne gjennomføre intensjonene
SATS. Komiteen er kjent med at etatenes deltakelse
i høgskolenes videreutdanningsopplegg til nå har
variert, og er enig med departementet i betydningen av at disse
studiene har deltakelse fra alle velferdsetatene.
Komiteen har merket seg at enkelte
har hatt problemer med å få akutt reparasjon av
hjelpemidler ved hjelpemiddelsentralen, noe som har skapt store
problemer for dem som er avhengig av hjelpemidler. Komiteen ser
positivt på at det innføres en hvilende hjemmevakt
for å imøtekomme slike akutte hjelpebehov. Komiteen ber
imidlertid om at departementet vurderer om dette er tilstrekkelig
i forhold til det reelle behov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
aktiv brukermedvirkning og motivasjonskurs har vært viktige
virkemidler i oppfølging av enslige forsørgere. Disse
medlemmer har merket seg at dette arbeidet er trappet ned
i de fleste fylker, og at departementet fremhever dette som en følge
av at det er færre brukere enn tidligere. Disse
medlemmer vil imidlertid påpeke at trygdeetaten
i fjorårets budsjett ble styrket med 5 mill. kroner for
at etaten selv i større grad skulle drive motivasjons-
og oppfølgingsarbeid overfor enslige forsørgere. Disse
medlemmer finner på denne bakgrunn den beskrevne
nedgang påfallende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at forsøksordningen
med arbeids- og utdanningsreiser videreføres i budsjettet. Flertallet viser
til den betydning denne ordningen har for de som benytter seg av
den, og den må betraktes som et viktig virkemiddel i arbeidet
med et inkluderende arbeidsliv. Flertallet vil peke
på at ordningens midlertidighet skaper usikkerhet for de
som benytter seg av denne ordningen, og kan vanskelig se behovet for
ytterligere prøveordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår
at ordningen utvides til å gjelde hele landet og gjøres
permanent.
Disse medlemmer viser til at
ordningen med arbeids- og utdanningsreiser ikke kan brukes av personer
med uføretrygd, og at dette hindrer personer i bedrifter
med varig tilrettelagt arbeid (VTA) muligheten til å nyttiggjøre
seg ordningen. Disse medlemmer antar at dette er
utilsiktet, og ber departementet se nærmere på dette. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 legge fram forslag om at forsøksordningen
med arbeids- og utdanningsreiser utvides til å gjelde hele
landet og samtidig gjøres permanent."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener spørsmålet
om å gjøre ordningen med arbeids- og utdanningsreiser
permanent må avventes til Nordlandsforsknings evaluering
er nærmere vurdert.
Komiteens flertall, medlemmenefra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet, ber Regjeringen
komme tilbake med en vurdering av ordningens omfang og om den bør
gjøres permanent i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2004.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til flertallsmerknad og vedtatt
forslag i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) sålydende:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sikre
det økonomiske grunnlaget for bladet Velferd."
Dette flertallet har forstått
at bladet Velferd er blitt henvist til å søke
pressestøtte. Dette flertallet ber om at
andre muligheter vurderes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at tidsskriftet Velferd
i 2003 har mottatt 1,4 mill. kroner i tilskudd over Sosialdepartementets
budsjett. Disse medlemmer er videre kjent med Sosialdepartementet
har anbefalt tidsskriftet Velferd om å søke om
midler til drift fra Kultur- og kirkedepartementet fra og med 2004. Disse
medlemmer støtter denne anbefalingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Attføringssenteret
i Rauland har søkt om status som nasjonalt kompe-tansesenter,
og at søknaden er under behandling i Helsedepartementet.
I den forbindelse vil flertallet vise til flertallets
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) hvor det heter:
Flertallet viser til at det ved Attføringssenteret
i Rauland er etablert særskilt kompetanse på yrkesrettet rehabilitering.
Flertallet ber om at Regjeringen legger til rette for at Attføringssenteret
i Rauland videreutvikles til et kompetansesenter innenfor yrkesrettet rehabilitering.
Et nasjonalt kompetanse- og utviklingssenter
innenfor arbeidsrettet rehabilitering vil være tverrfaglig,
og flertallet ber Regjeringen sørge for
at behandlingen av søknaden skjer i samarbeid mellom Helsedepartementet
og Sosialdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at det er Rikstrygdeverket
som på vegne av staten har forpliktelser til aktiv medvirkning
for å få redusert sykefraværet i norsk
arbeidsliv. I denne forbindelse er disse medlemmer kjent
med at Rikstrygdeverket har henvendt seg til de fem regionale helseforetakene for å be
om tjenester fra opptreningsinstitusjoner/helsesportsentre
som er spesielt utforma for å bidra til at sykmeldte og
andre på sykdomsrelaterte ytelser kommer tilbake til arbeidslivet.
Rikstrygdeverket anslår i sin henvendelse til de regionale
helseforetakene at trygdens behov vil kunne dekkes gjennom et antall
plasser tilsvarende 7-10 institusjoner på landsbasis.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti kan
ikke se at et slikt antall plasser og institusjoner med denne type
høyt utvikla kompetanse eksisterer i dag. Med bakgrunn
i den kompetansen som Attføringssenteret i Rauland har,
og de svært gode resultater de kan vise til, er det et
prekært behov for at denne kompetansen videreutvikles og
blir spredd til andre institusjoner og til primærhelsetjenesten
og bedrifter og virksomheter rundt i landet. I denne sammenheng
vil disse medlemmer spesielt peke på at
trygdeetatens arbeidslivssentre som nå er etablert i alle fylker,
vil ha stor nytte av den kompetansen som er utvikla ved Attføringssenteret
i Rauland. Dersom flere kan få tilbud om denne type arbeidsretta
rehabilitering og dermed komme raskere tilbake til yrkesaktivitet,
vil dette bety betydelige innsparinger i ytelser til personer som
mottar sykepenger eller andre sykdomsrelaterte ytelser. Det vil
også være grunn til å anta at dersom langt
flere arbeidstakere tidlig i et sykdomsforløp får tett
oppfølging og tilbud om arbeidsretta rehabilitering, vil
færre ende opp som uføretrygda.
Disse medlemmer mener derfor
med bakgrunn i dette og med bakgrunn i det flertallet i budsjettinnstillinga
for 2003 uttalte, at Attføringssenteret i Rauland får
status som et nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering.
Gjennom en status som nasjonalt kompetansesenter og tilføring
av ressurser som ligger i det, vil Attføringssenteret ikke
minst kunne spille en stor og viktig rolle ved å tilføre arbeidslivssentrene
nødvendig kompetanse i sitt arbeid.
Komiteenvilvise til
det arbeidet som skjer ved Frisk Gårdene i Nord-Trøndelag;
et tilbud som retter seg mot pasientgruppen sykemeldte med sammensatte lidelser.
Tilbudet har vært kontinuerlig siden 1994. Behandlingstilbudet
som i dag utøves på friskgårdene, er
resultat av fortløpende dokumentasjon og forskning. Et
større metodeutviklingsprosjekt finansiert via Helse og
rehabilitering har bidratt til at tilbudet kan vise meget gode resultater
når det gjelder tilbakeføring til arbeid og avklaring
av arbeidsevne.
Komiteen vil understreke betydningen
av at en tar i bruk og videreutvikler den kompetanse som allerede fins
og er under utvikling i forbindelse med praktiske tiltak, og forutsetter
at prosjektet ved Universitetet i Oslo kommer i tillegg til og ikke
istedenfor den kompetanse og metodeutvikling som skjer ved de institusjonene
som allerede har lang og suksessfull erfaring på dette
området.
Komiteenviser
til at prosjektarbeidet ved disse institusjonene som har skjedd
i samarbeid med statlige og administrative organ, har pågått
over lang tid, uten at regelverket og finansieringen er blitt tilpasset
slike tverrfaglige behandlingsformer. Komiteenviser videre til at dette skaper store økonomiske
problemer for disse institusjonene.Komiteener gjort kjent med at Frisk Gårdene
i samarbeid med fylkestrygdekontoret i Nord-Trøndelag har
brukt ordningen med "kjøp av helsetjenester til sykmeldte
med sammensatte lidelser" til å utvikle en ny modell for
finansiering, kvalitetssikring og kompetanseoverføring.
Ordningen har vært midlertidig og står nå i
fare for opphør.
Komiteen er kjent med at trygdekontorer
og brukere gir gode tilbakemeldinger på det tilbudet Frisk Gårdene
gir. Komiteen ber derfor departementet foreta en
evaluering av tilbudet og vurdere videre finansieringsform på bakgrunn
av evalueringen.
Komiteen ber departementet gå i
dialog med disse institusjonene (som en del av evalueringen) med
sikte på å finne en løsning for driften
frem til evalueringen er ferdig.
Det foreslås bevilget 48,4 mill. kroner
for 2004 mot 45,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 45,2 mill.
kroner. Det er overført 2,2 mill. kroner fra 2002 til 2003.
Komiteen viser til
proposisjonen og støtter de prioriteringene som er foreslått. Komiteen er
enig i at det er behov for å styrke arbeidet med kvalitetsfremmende
arbeid og punktlighet i saksbehandlingen, og støtter økningen
i bevilgningen. Komiteen er kjent med at Trygderetten
har arbeidet med å bruke muntlig saksbehandling, og synes
det er positivt med slike prøveprosjekter.
Komiteen merker seg at antall
saker som er omgjort til gunst for den ankende part, har økt.
Trygderetten peker selv på at dette særlig har
skjedd innenfor uførepensjonsområdet. Trygderetten
forklarer dette med ulik oppfatning i trygdeetaten og Trygderetten
om praktiseringen av kravet om gjennomgått attføring
før tilståelse av uførepensjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ber Regjeringen vurdere
om reglene på dette området er presise nok i forhold
til det som er intensjonen blant annet i intensjonsavtalen og målsetningene
ved innføring av tidsbegrensa uførestønad.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
at det også ved praktisering av trygdelovgivningen er nødvendig å utvise
skjønn og tilpasse tiltaksvalg ut fra den enkeltes situasjon
for å oppnå best mulig resultater både
for den enkelte og for samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til Trygderettens ønske,
slik det fremkom i møte med sosialkomiteen i oktober d.å.,
om å få gjennomføre en prøveordning
med muntlige forhandlinger i enkelte ukompliserte saker. Disse
medlemmermener en slik forsøksordning
vil kunne bidra til bedre og billigere løsninger for Trygderettens
saksområde i fremtiden og foreslår å øke
bevilgningen til Trygderetten med 200 000 kroner, øremerket
til forsøksordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at kap. 2603 post 01 økes med 0,2 mill. kroner og bevilges
med 46,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett der kap. 2603 post 01 er økt
med 0,2 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 29 729,7 mill.
kroner for 2004 mot 29 305 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter
behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003
28 302 mill. kroner.
Komiteen ser med bekymring
på det økte sykefraværet. Komiteen mener
at å redusere sykefraværet er viktig både
for den enkelte, for samfunnet og for å frigjøre
midler til andre velferdsgoder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, synes det er spesielt
bekymringsfullt at sykefraværet øker selv om det
er blitt jobbet målrettet både fra partene i arbeidslivet
og Regjeringen for å få ned sykefraværet
gjennom intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv. Intensjonsavtalen
har så langt ikke gitt forventede resultater verken når
det gjelder å få ned sykefraværet, få flere
funksjonshemmede inn i yrkeslivet eller høyne den reelle
pensjonsalderen.
Komiteen støtter
Regjeringens syn med hensyn til å videreføre avtalen
om et inkluderende arbeidsliv. Imidlertid ber komiteen Regjeringen
om å vurdere nye tiltak som både kan gjøre
det mer attraktivt å bli IA-bedrift, og som stimulerer
arbeidsgiver til å legge forholdene bedre til rette for
arbeidstagerne for å redusere sykefraværet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at
Regjeringen fortsetter å arbeide sammen med partene i arbeidslivet
for å redusere sykefraværet. Flertalletkonstaterer at den siste utviklingen
i sykefraværet viser en utflating totalt sett samt nedgang
i enkelte sektorer. Flertalletvil
spesielt vise til at utviklingen i IA-virksomhetene utmerker seg
på en positiv måte. Flertalleter tilfreds med at departementet uttrykker
at det er viktig å fortsette arbeidet med å rekruttere
og følge opp IA-virksomheter, og vil understreke at tilstrekkelige
ressurser stilles til rådighet for å aktivt å kunne
følge opp avtalen.
Flertallethar
merket seg at endringer i arbeidsmiljøloven der arbeidsgivers
plikt til forebyggende arbeid for å forhindre sykefravær
og utstøting samt individuell tilrettelegging for den enkelte sykemeldte,
er forsterket. Flertallet anser dette som en viktig
forutsetning for å få ned sykefraværet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, konstaterer at Regjeringen på visse
punkter strammer inn reglene for sykepengeordningen. Dette flertalletmener dette ikke er i pakt med IA–avtalens forutsetninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at Arbeiderpartiet i sitt budsjettforslag
har foreslått å opprettholde reglene for dagens
lovgivning, men at en ikke fikk gjennomslag for dette i budsjettforliket
med regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om
at det bør stilles krav om en sterkere tilknytning til arbeidslivet
for å falle inn under sykepengeordningen, for å målrette
sykepengeordningen mer mot personer som har stabil tilknytning til
arbeidslivet. Det foreslås å øke kravet
om hvor lenge en person må ha vært i arbeid før
han eller hun har rett til sykepenger, fra to til fire uker. Videre
foreslås det at perioden hvor man har rett til sykepenger
i inaktive perioder, reduseres fra tre måneder til én
måned. Dette må ses på som justeringer av
kriteriene og ikke som en svekkelse av sykepengeordningen. Disse
medlemmer mener at departementets forslag således
ikke bryter med avtalen om inkluderende arbeidsliv. Årlige
mindreutgifter ved disse to forslagene er anslått til 90
mill. kroner. Samtidig foreslås det at retten til sykepenger
opprettholdes ved avbrudd i etterutdanning og ved sykemelding i etterlønnsperioder
hvis vedkommende har rett til dagpenger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke at en økonomisk
utjamning og trygg økonomi uavhengig av sykdom og uførhet,
er nødvendig for å komme i inngrep med fattigdom
og sosial ulikhet. Som en konsekvens av dette, må det sikres
velferdsordninger som fanger opp alle som rammes av sykdom og uførhet.
Det foreslås at opptjeningstiden for rett til sykepenger utvides
fra to til fire uker. Perioden hvor sykepengeretten er i behold
i inaktive perioder reduseres fra tre måneder til en måned.
Samtidig foreslås å utvide retten til sykepenger
ved avbrudd av etterutdanning og under etterlønnsperioden.
Forslaget vil også få konsekvenser for opptjeningstiden
i forhold til omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger
og svangerskapspenger. Disse medlemmer mener at alle
som er syke og under rehabilitering, skal ha en trygg økonomi, og
er ikke enig med Regjeringen i at en ved å stramme inn
og forsemre den enkeltes økonomi får flere tidligere
i arbeid.
Disse medlemmer viser til sine
generelle merknader der disse partier i sine alternative statsbudsjett
går imot den svekkinga av sykelønnsordninga som i
ligger i Regjeringas forslag om å øke opptjeningstiden for
sykelønn fra 2 til 4 uker, og at perioden man kan være
ute av arbeid uten å miste retten til sykepenger reduseres
fra tre til én måned. Disse medlemmer styrker
i denne forbindelse budsjettet med 90 mill. kroner.
Disse medlemmer vil uttrykke
sin bekymring over det økende sykefraværet i norsk
arbeidsliv, ikke minst den sterke økningen i langtids sykefravær.
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er et svært
viktig virkemiddel for å snu denne trenden. Nå er trygdeetatens
arbeidslivssentre etablert i alle fylker. Dette gir grunn til å tro
at det i åra framover vil være økte muligheter
for å lykkes bedre med å hindre utstøting
fra arbeidslivet og sørge for at flere kommer raskere tilbake
til arbeid etter en sykemeldingsperiode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til avtalen med IA-bedriftene og de virkemidler som ble tatt i bruk
for å oppnå en reduksjon i sykefraværet
i løpet av 2002. Ifølge St.prp. nr. 1 (2003-2004)
jobber 44,7 prosent av alle arbeidstakere i IA-bedrifter per 5.
september 2003. Disse medlemmer merker seg at veksten
i sykefraværet har fortsatt, og at den fra 2001 til 2002
var på hele 10,2 prosent. Gjennom 2002 flatet veksten noe
ut mot slutten av året, noe som også kan ha sammenheng med
forholdene i arbeidsmarkedet for øvrig. Disse medlemmer mener
med bakgrunn i intensjonsavtalen med bedriftene og den stigende
ledigheten at en fortsatt vekst i sykefraværet ikke kan
aksepteres og at dersom man i 2004 ikke får til en nedgang,
må det tas i bruk andre virkemidler. Disse medlemmer legger
på denne bakgrunn til grunn en reduksjon av sykepengeutbetalingene
med 3 prosent tilsvarende 780 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til forslaget
om å øke opptjeningstiden for rett til sykepenger
til 4 uker og at det ikke skal ytes sykepenger til arbeidstakere
som har vært ute av arbeidslivet i mer enn 1 måned. Disse medlemmer kan
ikke støtte forslagene og mener at svekkete rettigheter
til sykepenger vil kunne ramme visse kategorier deltidsansatte,
personer som jobber periodevis og arbeidstakere med avtaler om oppdrag ved
spesielle behov. Arbeidstakere som mottar oppdrag gjennom utleiebyråer/vikarbyråer,
vil også slik disse medlemmer ser det, kunne
rammes av de foreslåtte endringer. Disse medlemmer peker
på at det vil få konsekvenser for arbeidsgiveransvaret
og sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom opptjeningstiden økes
fra to til fire uker, og mener at disse problemstillingene ikke
er godt nok belyst i proposisjonen. Disse medlemmer øker
derfor post 70 med 90 mill. kroner til dette formålet.
Samlet innebærer dette at disse
medlemmer foreslår at kap. 2650 post 70 reduseres
med 690 mill. kroner og bevilges med 25 250 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader og forslag under kap. 2600 der det fremmes forslag
om å styrke både bemanning og kompetanse ved arbeidslivssentrene.
Samla sett vil dette, etter disse medlemmers oppfatning,
bidra til at økningen i sykefraværet blir lavere
enn Regjeringas anslag, og dermed gi økonomiske innsparinger.
Denne innsparingen beregnes til 305,5 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2650 post 70 reduseres med 215,5 mill. kroner og bevilges
med 25 724,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der posten er styrket med
90 mill kroner. Som en konsekvens av Senterpartiets satsing på å få 17
000 flere personer i arbeid, vil det kunne reduseres noe på post
avsatt til sykepenger, nærmere bestemt en reduksjon på 86
mill kroner.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der kap. 2650 er redusert med 86 mill. kroner.
Dette medlem mener at det er
påkrevet med en offensiv satsing for å få flere
i arbeid. Med en satsing slik som i Senterpartiets forslag til alternativt
budsjett mener dette medlem satsingen ville gi en
gevinst på 17 000 årsverk fordelt med 6 000 innen
skole/helse/omsorg, 5 000 innen bygg og anlegg
og 6 000 i næringslivet for øvrig. Kostnaden på kort
sikt vil være at det brukes 53,3 mrd. kroner av oljefondet
i stedet for Regjeringens 50 mrd. kroner. Gevinsten er bl.a. at grunnlaget
for økt norsk verdiskaping og bosetting reetableres, at
viktige velferdstjenester berges, og at svake grupper ikke rammes økonomisk.
Dette medlem vil snu ledighetsveksten
som truer med å ødelegge grunnlaget for gode velferdsordninger og
bosetting i hele landet og vil bruke nesten 5 mrd. kroner mer enn
Regjeringen til en målrettet næringslivssatsing.
17 000 årsverk mer i arbeid vil kunne gi en innsparing
hva gjelder sykepenger, nærmere bestemt på 86
mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av trygg økonomi under sykdom, og vil derfor
beholde den sykepengeordning vi har i dag, slik at post 70 styrkes
med 90 mill. kroner. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der kap 2650 samlet er økt med 4 mill.
kroner.
Det foreslås bevilget 8 812 mill. kroner
for 2004 mot 7 560 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 73 (2002-2003) er bevilgningen
for 2003 7 583 mill. kroner. For 2004 foreslås det omdisponert
midler fra Helsedepartementets budsjett kap. 2711 og 2755.
Komiteen ser med bekymring
på økningen i sykefraværet og ser det
som en stor utfordring å få flere tilbake i arbeid. Komiteen har
tro på at intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv
sammen med økt fokus på rehabilitering på sikt
vil være av stor betydning for å redusere sykefraværet.
Komiteen registrerer at det har
vært en sterk vekst i antall nye rehabiliteringspengemottakere
de senere årene, og at det skyldes at kravet til attføring
før uførepensjonering er innskjerpet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
er enig med Regjeringen i at det er en stor utfordring å få flest
mulig av disse tilbake i arbeid, og støtter derfor Regjeringen
i at en lang periode på rehabiliteringspenger kan virke
passiviserende og gi den enkelte bruker redusert mestringsevne.
Komiteen er positiv
til at Regjeringen har igangsatt undersøkelser knyttet
til rehabiliteringspenger for på den måten å få et
godt grunnlag for det videre arbeidet med å få flere
tilbake i arbeid eller over på aktive tiltak. I den forbindelse
er komiteen enig i at et viktig tiltak for å redusere
antall personer på rehabiliteringspenger og hindre tilgangen
til varig uførepensjon er å sørge for
en individuell oppfølging fra tidlig i sykepengefasen.
Komiteen støtter også Regjeringen
i at det bør utarbeides en individuell plan, der det fremgår
hva som er målet med den behandling/rehabilitering
som skjer, og hvilke tiltak som må settes inn for å nå målene,
i tillegg til at det lovfestes en plikt til å vurdere yrkesrettet
attføring så tidlig som mulig der bedriftsrettede tiltak
ikke fører frem.
Komiteen viser til at det nå skilles
mellom tidsbegrenset uførestønad og varig uførepensjon;
at tidsbegrenset uførestønad gis der den fremtidige
arbeidsevnen er usikker og det ikke lenger foregår aktiv
behandling som vil bedre arbeidsevnen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
støtter Regjeringen i at det innføres en tidsbegrensning
for hvor lenge man kan motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelse,
slik at ytelsen ikke kan gis sammenhengende mer en to år.
Dette fordi Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har
som mål å redusere sykefravær og uførepensjonering.
Dersom dette arbeidet lykkes, noe flertallet har tro
på, og dersom det gir seg utslag i en reduksjon i sykefravær
som varer i 52 uker, er det grunn til å anta at tilstrømmingen
til rehabiliteringspenger vil bli redusert.
Flertallet har merket seg at
departementet fremhever at en bør kunne forlenge ytelsene
i spesielle tilfeller der rehabiliteringsopplegget må forventes å ta lengre
tid. Flertalletvil understreke
behovet for at slike regler praktiseres med et rimelig skjønn
da det vil være situasjoner der det vil være urimelig å forvente
at en skal kunne gjennomføre et rehabiliteringsopplegg
i løpet av så kort tid.Flertalletvil utover det departementet nevner,
vise til at situasjoner med tap av hørsel eller syn er
situasjoner der rehabiliteringsperioden også må forventes å være
vesentlig lengre.
Komiteen støtter
Regjeringen når den foreslår at en for å fremme
rask tilbakevending til arbeid etter en sykdomsperiode nå innfører
en plikt fra 1. januar 2004 til å vurdere yrkesrettet attføring
så tidlig som mulig og senest ved utløp av sykepengeperioden,
og videre at det foretas en ny vurdering senest etter at en har
mottatt rehabiliteringspenger i 6 måneder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil
be departementet følge utviklingen og på egnet
måte melde tilbake til Stortinget om hvordan disse innstrammingsreglene
fungerer.
Komiteen har merket
seg at myndigheten til å fatte vedtak om en person har
rett til yrkesrettet attføring, og hvilket tiltak som skal
iverksettes, samles i Aetat med virkning fra 1. juli 2004. Dette
for å forenkle saksbehandlingen og redusere ventetiden
i overføringsperioden mellom trygdeetaten og Aetat.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil
understreke at forutsetningen for dette må være
at Aetat får tilstrekkelige økonomiske ressurser og
tilstrekkelig tverrfaglig kompetanseoppbygging. Disse medlemmervil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2004, dvs. før iverksettelsestidspunkt, be om en statusrapport
med hensyn til hvordan dette er sikret.
Komiteen viser til
at minsteytelsen i alle tre ordningene; rehabiliterings- og attføringspengeordningen og
tidsbegrenset uførestønad er hevet fra 1,6 G til
1,8 G.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietkan
ikke støtte innføringen av tidsbegrensning for
hvor lenge man kan motta rehabili-teringspenger etter
unntaksbestemmelser.Disse medlemmer er
bekymret for at en slik ordning vil kunne føre til at mange
for tidlig overføres til yrkesrettet attføring
med fare for å måtte falle tilbake på rehabilitering
på grunn av sykdom.Disse
medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2003-2003) der det er
slått fast at det allerede i dag er en økning
i tilbakefallstilfellene i perioden 1999-2002.Disse
medlemmerer også bekymret
for at en reduksjon av muligheten til å oppnå medisinsk
rehabilitering etter unntaksbestemmelsene kan føre til
at flere mister ytelsen for tidlig og henvises til økonomisk
sosialhjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
imidlertid i et system med et enhetlig ansvar for brukeren, der
både Aetat, trygdeetaten og sosialhjelpen er samlet og
kan vurdere brukerens situasjon under ett, kunne vurdere et slikt tiltak
som er foreslått av Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004).Disse medlemmer foreslår
at kap. 2652 post 70 økes med 210 mill. kroner og bevilges med
8 722 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at en innstramming av ordningen med
rehabiliteringspenger sammen med den foreslåtte innstramming
av sykepengeordningen vil skape flere fattige, mindre rom for individuell
tilpasning og målretting av tilbud, samt forsterke en allerede
vanskelig hverdagssituasjon for mange. Disse medlemmer kan
ikke støtte den foreslåtte innstramming og vil
reversere Regjeringens forslag til innstramming på 210
mill kroner.
Disse medlemmer viser til sine
generelle merknader der partiene går imot Regjeringas forslag om
innstramninger i reglene for rehabiliteringspenger ved at det ikke
lenger skal være anledning til å motta rehabiliteringspenger
lenger enn to år i sammenheng etter unntaksbestemmelsene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti styrker kap. 2600 Trygdeetaten
med 75 mill. kroner utover Regjeringas forslag. Denne styrkingen
skal i sin helhet rettes inn mot yrkesretta og bedriftsretta attføring
og rehabilitering i hovedsak knytta til arbeidslivssentrene som
nå er etablert i alle landets fylker. Disse skal ha hovedansvaret
for å ivareta statens ansvar i forbindelse med IA-avtalen. Disse
medlemmer har store forhåpninger til at effekten
av IA-avtalen vil bli betydelig større når arbeidslivssentrene nå er
på plass. Med den styrking av arbeidslivssentrene som Sosialistisk
Venstreparti foreslår i statsbudsjettet, beregner disse
medlemmer en ytterligere innsparing i utgiftene til sykepenger,
spesielt vil dette gjelde langtids sykefravær. Dette vil,
slik disse medlemmer ser det, også redusere
utgiftene til rehabiliteringspenger siden færre vil måtte
gå over på denne ordningen etter langtids sykemelding.
En økt innsats knytta til IA-avtalen vil også redusere
varigheten av rehabiliteringsperioden for flere. Disse medlemmer beregner
en innsparing på kap. 2652 på 100 mill. kroner
som et resultat av dette.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå at budsjettet styrkes i tråd
med dette og foreslår at kap. 2652 post 70 økes
med 110 mill. kroner og bevilges med 8 622 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 2652 post 70 er økt
med 210 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 40 690 mill.
kroner for 2004 mot 37 610 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter
behandling av St.prp. nr. 73 (2002-2003) er bevilgningen for 2003
38 852 mill. kroner.
Komiteenhar merket seg en relativ høy
tilstrømming av nye uførepensjonister fram til
1999, men at den avtok de neste to år fram til 2001, og
at man i det siste året igjen kan registrere en viss økning.
Komiteenviser
til at praktiseringen av attføringskravet i uførepensjonsordningen
fra 2000 er innskjerpet for søkere under 35 år
og for søkere under 45 år med muskel- og skjelettlidelser
eller lettere psykiske lidelser. Nedgangen i antall nye uførepensjonister
i 2000 og 2001 kan derfor ifølge departementet forklares ved
at flere kanaliseres til arbeid via attføring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil imidlertid vise til at for noen vil
ikke attføring føre frem, og at de skjerpede krav
til attføring for noen vil kunne bety en forsinket overgang
til uførepensjon.
Komiteenviser til at et av hovedmålene
for Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv er å rekruttere
flere personer med redusert funksjonsevne til arbeidslivet.
Komiteenviser
til at mye tyder på at virkemidlene i forhold til sykefravær
virker etter intensjonen, men at virkemidlene en har til rådighet
når det gjelder å rekruttere arbeidstakere med
funksjonshemminger, ikke fungerer tilfredsstillende (ECON-rapport
047/2003). Komiteenvil
understreke behovet for å arbeide videre med å finne
fram til et virkemiddelapparat som også kan fungere for
denne målsettingen.
Komiteenviser
til at innføringen av en tidsbegrenset uførestønad
har som mål å bidra til å forebygge varig
uførhet og redusere antallet nye uføre gjennom oppfølging
i stønadsperioden og tilrettelegging i form av attføringstiltak. Komiteenlegger vekt på at ved revurdering
av stønadene er målet at flest mulig skal komme
tilbake i arbeid på heltid eller deltid.
Komiteens flertall. medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til en urovekkende økning i antall uførepensjonister
de siste 10 år. I løpet av 2003 vil antallet mottakere
av slik trygd overstige 300 000 personer. Flertallet understreker
at det er nødvendig at flere får mulighet for
aktiv deltakelse i arbeidslivet, og at færre blir permanente
mottakere av trygd. Avtalen om et inkluderende arbeidsliv er et
viktig ledd i dette arbeidet og forplikter både arbeidsgivere,
arbeidstakere og offentlige myndigheter til å arbeide for å øke
andelen yrkesaktive. Videre er arbeidet med samordning av velferdsetatene
sentralt i denne sammenheng.
Flertallet er tilfreds med at
Regjeringen fikk bred politisk støtte for å innføre
en ordning med midlertidig uførestønad, som legger
til rette for tilbakeføring til arbeidslivet for dem som
har mulighet for dette. Den midlertidige uførestønaden
skal tildeles i tilfeller der den fremtidige arbeidsevnen er uklar,
og mottakeren i en periode er ute av stand til å følge
et attførings- eller rehabiliteringsopplegg. Som følge
av ordningens midlertidige karakter er det naturlig å sammenlikne
uførestønaden med attføringsstønad
og rehabiliteringspenger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener uførepensjon skiller seg
fra disse ordningene ved å være av mer langvarig karakter,
og mottakere av slik stønad må derfor anses å ha
et høyere stønadsbehov enn personer som mottar ytelser
over en begrenset periode.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
påpeker at minsteytelsene for både uførestønad,
attførings- og rehabiliteringspenger ble økt til
1,8 ganger grunnbeløpet ved behandling av Ot.prp. nr. 102
(2002-2003). Forsørgere som mottar slik stønad,
kan også tildeles barnetillegg, som sammen med barnetrygd
og øvrige ytelser skal sikre et forsvarlig livsopphold
for familien. Slik flertallet ser det, er den viktigste
forsikringen mot fattigdom god, individuell oppfølging
med sikte på tilbakeføring til arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser
til at et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre samtidig med innføring
av ordning med midlertidig uføretrygd, vedtok at kompensasjonen
og reglene ved midlertidig uføretrygd på vesentlige
områder ble dårligere enn hva tilfellet er for
den permanente uføretrygden.
Disse medlemmerer
uenig med dette flertallet som mente at prinsippet om en midlertidig
ordning ikke skulle være like godt som en permanent ordning, og
at dette ville føre til at motivasjonen for å komme
i arbeid ville være sterkere. Disse medlemmerer redd for at en tidsbegrensa uførestønadsordning
som på dette grunnlag kan resultere i større fattigdom
for den enkelte, vil kunne virke motsatt, og at en ikke får
det overskudd som er nødvendig for å kunne gå ut
i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
et samlet storting har uttrykt ønske om å bekjempe
fattigdom, og mener på den bakgrunn at levekårene
til dem som nå får innvilget midlertidig uføretrygd,
følges systematisk, slik at en kan få en evaluering
av hvordan den midlertidige uføretrygden virker i forhold
til større tilbakevending til arbeidet, og i hvilken utstrekning
ordningen bidrar eller ikke bidrar til fattigdomsbekjempelse.
Disse medlemmer registrerer en
betydelig tilgang av nye uførepensjonister de siste åra.
Dette gir grunn til stor bekymring fordi mange personer utenfor arbeidslivet
er en sløsing med samfunnets aller viktigste ressurs. Det
er i tillegg en svært utilfredsstillende situasjon for
alle dem som ønsker å være yrkesaktive, men
som på grunn av manglende tilrettelegging eller et uakseptabelt
effektivitetspress i arbeidslivet blir presset ut av arbeidslivet – enten
til sykemelding eller til uføretrygd.
Disse medlemmer viser til at
intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har som formål å skape
et arbeidsliv som kan inkludere flere – også mange
av dem som i dag er uføretrygdet eller er på vei til å bli
uføretrygdet.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng sterkt
understreke at det påhviler partene i avtalen et stort
ansvar for å oppfylle denne målsettingen. Det gjelder
både arbeidstakersida, arbeidsgiversida og staten. Disse
medlemmer vil særlig understreke at arbeidsgiverne
har et stort ansvar som de har påtatt seg når
det gjelder å tilrettelegge arbeidsoppgaver og arbeidsplasser
slik at arbeidslivet kan inkludere langt flere. Disse medlemmer mener
det her ligger et stort uutnyttet potensial.
Disse medlemmer viser til at
ordningen med tidsbegrenset uførestønad innføres
fra 1. januar 2004. Disse medlemmer har gitt sin
støtte til en ordning der uføres situasjon i forhold
til funksjonsevne kan vurderes på nytt etter en tid, og
gikk på denne bakgrunn inn for reformen som sådan. Disse
medlemmer har imidlertid store innvendinger mot de økonomiske rammene
som ligger til grunn for ordningen. Spesielt er disse medlemmer sterkt
uenig i at forsørgertillegget i ordningen med tidsbegrenset
uførestønad skal være betydelig lavere
enn for ordinær uføretrygd. Disse medlemmer viser
til at disse partiene stemte imot denne delen av ordningen da denne
var til behandling i Stortinget, fordi den vil skape store økonomiske problemer
for personer med forsørgerbyrde, og fordi et så lavt
forsørgertillegg vil kunne skape ny fattigdom blant barnefamilier
i Norge.
Disse medlemmer var positive
til en ordning med midlertidig uføretrygd, men ikke med
et så lavt stønadsnivå som vedtatt. Ved
innføring av nye trygdeordninger må det unngås
at det skapes nye fattige. For familier som opplever lave inntekter
over tid, vil det gå ut over barna. Barn som ikke kan være
med på vanlige fritidsaktiviteter, vil føle seg
tilsidesatt. Midlertidig uføretrygd vil ofte komme etter
en periode med sykepenger, attføring eller rehabilitering
og kan gis for inntil 4 år. Foreldre må ikke føle
seg presset til å velge varig uføretrygd for å gi
barna en brukbar oppvekst. Forsørgertillegget i den midlertidige
uføretrygden og uføretrygden bør derfor
være likt. Disse medlemmer viser til slikt
forslag i disse partiers alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine generelle merknader der Sosialistisk Venstreparti i sitt
alternative statsbudsjett går imot Regjeringas forslag
om at det ikke lenger skal etterbetales uførepensjon for
tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger
eller tidsbegrensa uførestønad. I den forbindelse
styrker disse medlemmer budsjettet med 95 mill. kroner.
Når det gjelder statens ansvar, viser disse
medlemmer til sine merknader og forslag under kap. 2600
Trygdeetaten der det fremmes forslag om en betydelig styrking av
arbeidslivssentrene både når det gjelder bemanning
og kompetanse. Disse medlemmer mener disse tiltakene – i
tillegg til å bidra til at færre blir sykmeldt – også vil
bidra til at flere som i dag er uføretrygdet eller kan
komme til å bli det i nær framtid, vil få plass
i arbeidslivet. Dette vil medføre mindre utgifter til uføretrygd. Disse
medlemmer beregner denne innsparingen til 200 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis generelle merknader og ønsker å fremme forslag
som kan gi budsjettmessig dekning for å opprettholde forsørgertillegget
på samme nivå som i ordinær uføretrygd.
Det har imidlertid ikke vært mulig å få Finansdepartementet
til å gi konkret svar på hvor mye dette vil koste. Disse
medlemmers forslag om en økning på 14,2
mill. kroner er derfor kun et anslag.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2655 post 70 reduseres med 55 mill. kroner og bevilges med
15 275 mill. kroner og at kap. 2655 post 74 økes med 14,2
mill. kroner og bevilges med 867,2 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 7 735,7 mill.
kroner for 2004 mot 7 294 mill. kroner i saldert budsjett for 2003.
Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 74
(2002-2003) er bevilgningen for 2003 7 275,4 mill. kroner.
Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen arbeider for et mer brukervennlig tjenesteapparat
gjennom tiltak for å effektivisere saksbehandling, økt
brukermedvirkning og bedre koordinering av hjelpetiltak. Komiteen merker
seg at Regjeringen foreslår å forbedre ordninger
som tilrettelegging på arbeidsplassen og stønad
til hjelpemidler for synshemmede.
Komiteen viser til at det er
behov for å øke kvaliteten i saksbehandlingen
ved tildeling og utmåling av grunnstønad, og merker
seg at tiltak for å nå dette målet videreføres
i 2004. Tilsvarende handlingsplan er gjennomført for hjelpestønadsområdet,
og dette har ført til forbedringer.
Komiteen viser til at tildeling
av hjelpemidler under arbeid og utdanning er et viktig virkemiddel
for å bygge ned samfunnets barrierer for funksjonshemmede.
Som et ledd i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv er det økt
oppmerksomhet om behovet for tilrettelegging av arbeid og utdanning.
Regjeringen foreslår at bedrifters egenandel for tilrettelegging
på arbeidsplassen skal bortfalle for alle bedrifter. Komiteen støtter
dette og mener tiltaket er svært viktig for å stimulere
arbeidsgivere til å ansette og beholde arbeidstakere med
nedsatt funksjonsevne.
Komiteen merker seg en forventet
vekst i utgifter til tildeling av hjelpemidler for forbedring av
funksjonsevnen som følge av at det utvikles stadig nye hjelpemidler.
Slike hjelpemidler er avgjørende for den enkeltes mulighet
for fungering i dagliglivet og dermed for muligheten til å bli
boende i eget hjem. Komiteen er tilfreds med at det
er iverksatt flere tiltak for å bedre dette tjenestetilbudet
for brukerne, eksempelvis gjennom å innføre en
hvilende nattevakt som kan bistå med akutt reparasjon av
helt nødvendige hjelpemidler. Komiteen er
også fornøyd med at Regjeringen foreslår å øke
bevilgningen til kjøp av lydbokspillere for synshemmede,
slik at disse kan gis tilgang til moderne informasjons- og kulturformidling i
form av Daisy-systemet.
Komiteen anser det også positivt
at det innføres en støtteordning for reservebriller
og reservehøreapparater til barn.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens strategi
når det gjelder å målrette hjelpemiddelområdet på en
bedre måte ved å omprioritere slik at det blir
rom for nye hjelpemidler som gir funksjonshemmede bedre hjelp til å få løst
praktiske oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
at det må gjøres individuelle vurderinger i hvert
enkelt tilfelle, og vil ikke akseptere en utelukking av nettopp
de hjelpemidler som foreslås tatt ut av stønadsordningen,
dersom disse kan bidra til å løse et problem for
brukeren.
Disse medlemmer vil peke på at
bestemmelsene som regulerer post 74 Tilskudd til biler stadig er
blitt endret både når det gjelder kriteriene for
tildeling, tilskuddene og tidsrammen for bruk av bilen. Disse medlemmeropplever at mange har problemer med å forstå og
akseptere de stadige endringene i regelverket og mange av de bestemmelser
som gjør at det virker vanskelig tilgjengelig og rigid. Disse
medlemmer mener det er nødvendig med en grundig
gjennomgang av alle de nevnte forhold og fremmer forslag om å be Regjeringen
legge frem sak for Stortinget snarest mulig med en slik gjennomgang.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak for Stortinget med en grundig gjennomgang av hele ordningen med
tilskudd til biler hjemlet i lov om folketrygd."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at
reglene for stønad til bil ble endret senest med virkning
fra 1. april 2003. Etter den nye ordningen er brukerne inndelt i
to grupper. Gruppe 1 omfatter vanlige biler, mens gruppe 2 omfatter
kassebiler for brukere som er avhengig av heis for å komme
inn i bilen. For gruppe 1-biler tilstås et tilskudd til
bil, slik at den funksjonshemmede fritt kan kjøpe den bilen
vedkommende ønsker. Denne ordningen gir brukeren større
valgfrihet enn tidligere ordning. De økonomiske betingelsene
for gruppe 2-biler er forbedret i forhold til tidligere ordning.
Rikstrygdeverket skal i 2004 foreta en brukerundersøkelse
av den nye ordningen. Flertallet mener derfor at
det bør foretas en grundig gjennomgang av bilstønadsordningen
når undersøkelsen foreligger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke Regjeringens forslag til innstramminger på post 75
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det i forbindelse med statsbudsjettet for
2003 ble innført en lese- og sekretærhjelpsordning for å løse
dagliglivets gjøremål, og at det i år
gis inntil 20 timer til den enkelte gjennom denne ordningen. Flertalletber departementet vurdere om dette er tilstrekkelig
i forhold til det formålet det er beregnet å dekke.
Flertallet viser til at det ikke
gis stønad til digitale høreapparater ut over
den fastsatte grensen på 5 400 kroner selv om medisinske
hensyn skulle tilsi at brukeren er bedre tjent med et slikt apparat. Flertallet mener
at dette er et unødig begrensningstiltak og vil foreslå at
det skal innvilges støtte også til dyrere digitale
høreapparater når dette er medisinsk begrunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det ytes støtte til anskaffelse av digitale høreapparater
med en kostnad som overstiger den fastsatte prisgrense når behovet
for slikt høreapparat er medisinsk begrunnet."
Disse medlemmer mener
at når personer med nedsatt funksjonsevne har lavere sysselsetting
enn befolkningen for øvrig, er det spesielt viktig med
god tilrettelegging både på arbeidsplassen og
i fritida og med mulighet for opptrening av funksjonsevne. Det er derfor
et paradoks når det foreslås å stramme
inn på stønad til bedring av funksjonsevne i dagliglivet
samtidig som det legges fram en melding om nedbygging av barrierer
rundt de funksjonshemmede. Disse medlemmer vil istedenfor å stramme
inn legge inn mer penger til tilrettelegging, assistanse og hjelpemidler
for funksjonshemmede Disse medlemmer mener at funksjonshemmede
allerede har store utfordringer for å oppnå deltagelse
både i arbeid og fritid, og at det derfor tvert imot er
behov for økte ressurser til tilrettelegging for hjelp
og bedring av funksjonsevne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at kap. 2661 post 75 økes med 15,8 mill. kroner og bevilges
med 2 566,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til Sosialistisk Venstrepartis generelle merknader der partiet ønsker å opprettholde støtte
til ulike hjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen og gjøre
dagliglivet lettere for funksjonshemma mennesker. Disse medlemmer vil
derfor foreslå å opprettholde denne stønaden
og styrke budsjettet i samsvar med dette.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2661 post 75 økes med 15,8 mill. kroner og bevilges
med 2 566,8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at utgifter til høreapparater steg med 17 prosent fra
2001 til 2002, både fordi apparatene er dyrere og reparasjonskostnader øker. Dette
medlem vil sikre at de hørselshemmede får
dekket sine utgifter til høreapparat og dermed får
mulighet for å delta både i arbeid og sosialt
liv mest mulig på linje med normalt hørende. Den
fastsatte øvre grense på 5 400 kroner for stønad
til digitalt høreapparat er i dag til hinder for at den
enkelte kan ta i bruk det mest hensiktsmessige apparat. Dette medlem mener
dette er en unødig begrensning.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der kap. 2661 samlet er økt med 15,8
mill. kroner.
Dette medlem vil sette fokus
på situasjonen til de mange som gjør en uvurderlig
omsorgsinnsats for sine nærmeste. Dette medlem viser
til at det på landsplan ifølge KOSTRA-tall fra
2001 var 6 286 pårørende som mottok omsorgslønn. Dette
medlem viser også til Kartleggingsundersøkelsen
og Komunerapporten 2002 som viste en økning av utgifter
til omsorgslønn i kommunene. Dette medlem vil
derfor styrke post 71 med 30 mill. kroner til ordningen med omsorgslønn.
Det foreslås bevilget 79 330 mill.
kroner for 2004 mot 74 655 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av St.prp. nr. 73 (2002-2003)
er bevilgningen for 2003 77 128 mill. kroner.
Komiteen viser til
at avkortingsreglene ble laget i en tid da ansvaret for familieforsørging
i stor utstrekning var basert på én arbeidsinntekt,
og at denne forsørgertenkning ble overført til
pensjonssystemet. Komiteen viser til at denne forsørgermodellen
ikke lenger stemmer med virkeligheten, der de fleste familier baserer
seg på å bli forsørget av to inntekter.
Komiteenviser
til at dette var noe av bakgrunnen for at en enstemmig komité ved
behandlingen av statsbudsjettet for 2003 gikk inn for en minsking
av samordningseffekten av grunnpensjonen mellom ektefeller og samboere.
Komiteen gikk i den forbindelse inn for en opptrappingsplan for å øke
grunnpensjonen til ektepar og samboere. Komiteener tilfreds med at dette nå følges
opp av departementet, og at opptrappingen innebærer at
grunnpensjonens til gifte/samboende pensjonister nå settes
opp til 82,5 prosent av grunnbeløpet, og at planen innebærer
en ytterligere opptrapping til 85 prosent i 2005.
Komiteenunderstreker ønskeligheten
av at pensjonistene følger med i den alminnelige levestandardutvikling
i landet, og at grunnbeløpets utvikling er en indikasjon
på det.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er således
tilfreds med at grunnbeløpet for 2003 utviklet seg på linje
med lønnsutviklingen, og understreker betydningen av at
dette også skjer i de kommende pensjonistoppgjør.
Komiteenhar med tilfredshet merket seg at antall alderspensjonister
mellom 68 og 69 år i arbeid har økt. Komiteenantar at større fleksibilitet
med hensyn til å kombinere arbeid og pensjon og et større
fribeløp før avkorting av pensjon er årsak
til dette. Komiteen ser positivt på denne
utviklingen og ber departementet vurdere hvordan en ytterligere
kan stimulere til at også eldre mellom 62 og 67 står
lenger i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst.
S. nr. 272 (2001-2002) om retningslinjer for trygdeoppgjøret
der disse partier foreslo:
"Siktemålet for reguleringa skal vera å gi
pensjonistar ei inntektsutvikling minst på linje med utviklinga for
yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål
som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektpolitiske
opplegget elles."
Disse medlemmer viser videre
til Innst. S. nr. 223 (2002-2003) der dette forslag ble vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet vil også minne om at disse partier
fremmet forslag om full etterbetaling av underregulering av grunnbeløpet
i folketrygden, slik at underreguleringen blir gjort opp med pensjonistene
en gang for alle. Disse medlemmer mener dette er
på høy tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til årets trygdeoppgjør der disse medlemmer fremmet
forslag om en økning av grunnbeløpet i tråd
med pensjonistorganisasjonenes krav og de retningslinjer som Stortinget
har vedtatt for grunnbeløpets utvikling. Disse medlemmer er
av den oppfatning at flertallets innstilling til regulering av grunnbeløpet
heller ikke denne gangen var på linje med lønnsutviklingen.
Det foreslås bevilget 2 309 mill kroner
for 2004 mot 2 287 mill. kroner i saldert budsjett for 2003.Etter behandling av St.prp. nr. 73 (2002-2003)
er bevilgningen for 2003 2 362 mill. kroner.
Komiteen viser til
at folketrygdens ytelser skal sikre gjenlevende ektefeller en rimelig
inntekt og samtidig stimulere flest mulig til å skaffe
seg inntekt ved eget arbeid. Komiteen har merket
seg at erfaring viser at personer som blir etterlatte i ung alder,
og som ikke kommer i arbeid i løpet av en tiårsperiode,
ofte blir avhengig av pensjon. Men komiteen har likevel
registrert at gjennomsnittlig grunnpensjon har gått ned, først
og fremst på grunn av økende yrkesaktivitet blant gjenlevende
ektefeller.
Komiteen vil vise til at det
høsten 2001 ble vedtatt å skjerpe kravet til forventet
arbeidsinntekt for gjenlevende under 55 år. Komiteen har
merket seg at det ble lagt opp til en overgangsperiode på ett år
slik at det ikke ville ha noen effekt før i 2003. Komiteen avventer fremdeles
resultater fra denne omleggingen. Komiteen mener
det er riktig at det legges opp til at den enkelte blir selvforsørgende.
På bakgrunn av barnehagereformen
som skal tre i kraft 1. mai 2004, der den maksimale foreldrebetalingen
i barnehagene trolig blir sammenfallende med maksimalsatsene som
gjelder for stønad til barnetilsyn, er komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, enig
med Regjeringen i at satsene ikke prisjusteres for 2004.
Det foreslås bevilget 4 295,5 mill
kroner for 2004 mot 4 617,5 mill. kroner i saldert budsjett for
2003.Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett
og St.prp. nr. 73 (2002-2003) er bevilgningen for 2003 4 579,5 mill.
kroner.
Komiteenviser til at omleggingen av stønadsordningen
i 1998 tok sikte på å bedre den økonomiske
situasjonen til enslige forsørgere med svakest økonomi. Undersøkelser
fra SSB viser at enslige forsørgere har hatt en positiv
inntektsutvikling, og at det er enslige forsørgere med
de yngste barna som har kommet best ut. Komiteenviser imidlertid til at fortsatt er enslige forsørgere
overrepresentert i lavinntektsgruppen, selv om andelen de siste årene
har gått noe ned. Komiteen mener derfor
det er fortsatt behov for å følge med i utviklingen
av levekårene for enslige forsørgere, og viser
til at et samlet storting har uttrykt ansvar for å bekjempe
fattigdom og særlig ansvar for å sikre barn trygge
oppvekstvilkår.
Komiteenviser
til at enkelte grupper kan få noe kort tid til å gjennomføre
en utdanning med sikte på selvforsørging gjennom
eget arbeid. Departementet viser til at særlig utsatte
grupper er personer som er svært unge når de blir
enslige forsørgere, enslige forsørgere med mange
barn, eller enslige forsørgere etter samlivsbrudd og som
på grunn av barnets alder ikke får anledning til
stønad utover ett år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til departementets
forslag om å utvide mulighetene for å utvide stønadsperioden
under utdanning for disse gruppene.
Komiteenvil imidlertid fortsatt bedepartementet følge utviklingen
i levekårene for enslige forsørgere og vurdere
behovet for ytterligere målrettede tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som positivt at enslige forsørgere som ikke har tatt
utdannelse tidligere, gis mulighet til å kvalifisere seg
og på den måten legge et bedre grunnlag for å forsørge
seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener imidlertid
at også unge mennesker under 18 år har et ansvar
for egen utvikling og situasjon, og at de på linje med
andre utdanningssøkende kan skaffe seg utdannelse ved å ta
opp studielån. Disse medlemmer ønsker
ikke å støtte en utvidelse av stønadsperioden
med overgangsstønad fra 2 til 3 år for personer
som er blitt enslige forsørgere før fylte 18 år. Disse
medlemmer foreslår at kap. 2683 post 70 reduseres
med 25 mill. kroner og bevilges med 2 174 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at disse partiene i budsjettavtalen er blitt enige om
at satsene for støtten til barnetilsyn reduseres fra 66
prosent til 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn.
Videre er det enighet om at stønaden for inntekter mellom
6 G og 8 G bortfaller. Loven vil bli endret i samsvar med dette
ved behandlingen av Ot.prp. nr. 10 (2003-2004).
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår
at kap. 2683 post 72 reduseres med 30 mill. kroner og bevilges med
645 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at stønad til barnetilsyn
er en ordning som er etablert for å øke mulighetene
for at enslige forsørgere kan delta i utdanning og yrkesliv.
Ordningen vil også kompensere for deler av de merutgifter
disse har sammenligna med familier med to forsørgere knytta
til tilsyn med barn.
En reduksjon av satsene for barnetilsyn fra
66 til 64 prosent, samt at ordninga fjernes for inntekter mellom 6
G og 8 G, vil bidra til å forverre den økonomiske
situasjonen for enslige forsørgere. Disse medlemmer vil
også vise til at satsene for stønad til barnetilsyn
heller ikke prisjusteres i budsjettforslaget for 2004, som en konsekvens
av barnehagereformen der foreldrebetalinga i barnehager skal begrenses
oppad til et nærmere bestemt beløp som ligger
tett opptil de maksimalsatser som i dag gjelder for stønad
til barnetilsyn.
Disse medlemmer vil derfor opprettholde stønadsordningen
slik den er i dag, og støtter Regjeringas forslag i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til post 70 og reduserer denne post 73 med 50
mill. kroner. Disse medlemmer ønsker å avvikle
den spesielle utdan-ningsstønaden til enslige
forsørgere og mener at det ikke skal være spesielt
gunstige finansieringsordninger med bakgrunn i status som enslig
forsørger. Disse medlemmer innser imidlertid
at man ikke kan avslutte allerede påbegynt utdannelse ved årets
begynnelse, og foreslår derfor at støtten avvikles
fra 1. juli 2004. Disse medlemmer foreslår
at kap. 2683 post 73 reduseres med 50 mill. kroner og bevilges med
51 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 96 mill. kroner
for 2004 mot 93 mill. kroner i saldert budsjett for 2003.
Komiteen viser til
at gravferdsstønad kan gis når et medlem av folketrygden
dør, og at formålet med stønaden er å kompensere
for utgifter til gravferd. Komiteen viser videre
til at stortingsflertallet ved behandlinga av statsbudsjettet for
2003 vedtok at gravferdsstønaden ikke lenger skal være
en generell stønad, men omgjøres til en behovsprøvd
stønad begrensa oppad til 15 000 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser videre til at utgiftene til gravferd
er betydelige. Selv om de fleste dødsbo kan sies å ha tilstrekkelig
med midler til å sørge for en verdig begravelse,
vil likevel flertallet peke på at utgiftene til
en begravelse kan utgjøre en ikke ubetydelig belastning
på mange familiers økonomi. I en situasjon der
ett av familiemedlemmene er gått bort, vil store utgifter
til en verdig begravelse dersom økonomien fra før
er trang, oppleves som en ekstra stor belastning.
Flertallet kan heller ikke utelukke
at det kan oppleves nedverdigende å få familiens økonomiske
situasjon vurdert som "dårlig nok" til å fylle
kravene til gravferdsstønad.
Flertallet vil derfor understreke
at trygdeetaten må utvise en betydelig grad av imøtekommenhet
og romslighet når søknader om gravferdsstønad
behandles ved det enkelte trygdekontor.
Flertallet vil også anmode
om at departementet følger nøye med i praktiseringen
av ordningen med behovsprøvd gravferdsstønad for å unngå at
den gir urimelige utslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at denne regjeringen for
2003 økte den behovsprøvde gravferdsstønaden
fra 12 250 til 15 000 kroner, og for 2004 til 15 540 kroner slik
at de som ikke har midler, får tilstrekkelig til en verdig
begravelse.
Disse medlemmer har merket seg
tall fra Sosialdepartementet som viser at det i 2002 var 3 190 som fikk
behovsprøvd gravferdsstøtte. Til nå i
2003 er det 4 320 som har fått behovsprøvd gravferdsstøtte
etter at den nye ordningen trådte i kraft 1. januar 2003.
Dette viser en økning på nesten 30 prosent før året
er omme. Disse medlemmer mener at dette viser at
den nye ordningen er mer treffsikker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den generelle gravferdsstønaden ble fjernet fra
1. januar 2003, og at den behovsprøvde gravferdsstønaden
ble øket til 15 000 kroner. Disse medlemmer anser
det for uverdig og stigmatiserende å pålegge etterlatte å søke
om støtte til gravferd og frykter at mange som ville hatt
rett til stønad, ikke søker og får dette. Disse
medlemmer fremmer derfor forslag om en gjeninnføring
av den generelle gravferdsstønaden på 4 000 kroner,
men viser til sitt alternative sosialbudsjett for 2004 der disse
medlemmer ønsker å øke den generelle gravferdsstøtten
til 6 000 kroner. Disse medlemmer foreslår
et behovsprøvd tillegg på 8 500 kroner. Disse
medlemmer foreslår at kap. 2686 post 70 økes
med 199 mill. kroner og bevilges med 295 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre
den generelle gravferdsstønaden med 4 000 kroner samt et behovsprøvd
tillegg på 8 500 kroner."
Det er budsjettert med inntekter på 2
942,4 mill. kroner for 2004 mot 3 164,9 i saldert budsjett for 2003. Etter
behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003
3 165,4 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at den foreslåtte endringen på denne
posten er en konsekvens av at denne avgiften vil bli lagt på bilavgiften
istedenfor som en avgift i forbindelse med betaling av bilforsikringen.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår
at kap. 5701 post 70 reduseres med 858,5 mill. kroner og utgår.
Sammenligning av forslag til fordeling av tildelt ramme
for rammeområde 15 der det foreligger avvikende forslag
til bevilgning. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 6 | A, H,
KrF | FrP | SV |
| | | | | | |
Utgifter rammeområde 15 (i tusen kroner) |
600 | | Sosialdepartementet
(jf. kap. 3600) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 72 950 | 72 950 (0) | 67 950 (-5
000) | 72 950 (0) |
621 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 142 300 | 140 300 (-2
000) | 142 300 (0) | 142 300 (0) |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester | 62 800 | 62 800 (0) | 312 800 (+250
000) | 62 800 (0) |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv. | 120 100 | 126 100 (+6
000) | 120 100 (0) | 120 100 (0) |
| 73 | Tilskudd til døvblinde
og døve | 51 200 | 52 200 (+1
000) | 52 200 (+1
000) | 51 200 (0) |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes organisasjoner mv. | 122 150 | 124 150 (+2
000) | 127 150 (+5
000) | 122 150 (0) |
| 75 | Kompetansesentra m.m. | 51 300 | 54 300 (+3
000) | 54 300 (+3
000) | 51 300 (0) |
622 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 27 550 | 27 550 (0) | 25 550 (-2
000) | 27 550 (0) |
2600 | | Trygdeetaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 762 400 | 4 726 900 (-35 500) | 4 794 900 (+32 500) | 4 837 400 (+75 000) |
2603 | | Trygderetten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 46 300 | 46 300 (0) | 46 500 (+200) | 46 300 (0) |
2650 | | Sykepenger | | | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv. | 25 940 000 | 25 940 000 (0) | 25 250 000 (-690 000) | 25 724 500 (-215 500) |
2652 | | Medisinsk
rehabilitering mv. | | | | |
| 70 | Rehabiliteringspenger | 8 512 000 | 8 512 000 (0) | 8 722 000 (+210 000) | 8 622 000 (+110 000) |
2655 | | Uførhet | | | | |
| 70 | Grunnpensjon | 15 330 000 | 15 330 000 (0) | 15 330 000 (0) | 15 275 000 (-55 000) |
| 74 | Tidsbegrenset uførestønad | 853 000 | 853 000 (0) | 853 000 (0) | 867 200 (+14
200) |
2661 | | Grunn-
og hjelpestønad, hjelpemidler mv. | | | | |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler | 2 551 000 | 2 551 000 (0) | 2 566 800 (+15 800) | 2 566 800 (+15 800) |
2683 | | Stønad
til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) | | | | |
| 70 | Overgangsstønad | 2 199 000 | 2 199 000 (0) | 2 174 000 (-25 000) | 2 199 000 (0) |
| 72 | Stønad til barnetilsyn | 675 000 | 645 000 (-30
000) | 675 000 (0) | 675 000 (0) |
| 73 | Utdanningsstønad | 101 000 | 101 000 (0) | 51 000 (-50
000) | 101 000 (0) |
2686 | | Gravferdsstønad | | | | |
| 70 | Gravferdsstønad | 96 000 | 96 000 (0) | 295 000 (+199 000) | 96 000 (0) |
| | Sum
utgifter | 182
389 500 | 182
334 000 (-55 500) | 182
334 000 (-55 500) | 182
334 000 (-55 500) |
Inntekter rammeområde 15 (i tusen
kroner) |
5701 | | Diverse
inntekter | | | | |
| 70 | Refusjon ved trafikkskade | 858 500 | 0 (-858
500) | 0 (-858
500) | 0 (-858
500) |
| | Sum
inntekter | 2
942 800 | 2
084 300 (-858 500) | 2
084 300 (-858 500) | 2
084 300 (-858 500) |
| | Netto | 179 446
700 | 180 249
700 (+803
000) | 180 249
700 (+803
000) | 180 249
700 (+803
000) |
90-poster behandles utenfor
rammestystemet.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 6 |
| | | |
Utgifter
i kroner |
Helsedepartementet |
700 | | Helsedepartementet
(jf. kap. 3700) | 101 436
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 97 356 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 4 080 000 |
701 | | Forskning | 121 585
000 |
| 50 | Norges forskningsråd
mv . | 121 585 000 |
702 | | Helse-
og sosialberedskap | 18 004
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 18 004 000 |
703 | | Internasjonalt
samarbeid | 16 453
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 16 453 000 |
710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) | 495 049
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 351 744 000 |
| 21 | Formidlingsvirksomhet | 128 484 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 14 821 000 |
712 | | Bioteknologinemnda | 6 781
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 6 781 000 |
715 | | Statens
strålevern (jf. kap. 3715) | 91 341
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 58 035 000 |
| 21 | Oppdragsutgifter | 33 306 000 |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | 75 517
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse-
og sosialsektoren mv., kan overføres | 13 258 000 |
| 70 | Forebygging av hiv og seksuelt
overførbare sykdommer - smittevern,
kan overføres | 26 099 000 |
| 71 | Tilskudd til opplysningstiltak,
forebyggelse av uønskede svangerskap mv.,
kan overføres | 21 628 000 |
| 72 | Stiftelsen Amathea | 14 532 000 |
720 | | Sosial-
og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) | 446 612
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 398 456 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 48 156 000 |
721 | | Statens
helsetilsyn | 61 843
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 61 323 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 520 000 |
722 | | Norsk
pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722) | 392 727
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 60 152 000 |
| 50 | Tilskudd til NPE som statlig
fond | 320 575 000 |
| 70 | Dekning av advokatutgifter | 12 000 000 |
723 | | Pasientskadenemnda
(jf. kap. 3723) | 15 229
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 15 229 000 |
724 | | Statens
helsepersonellnemnd og tilskudd til personelltiltak | 253 499
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 600 000 |
| 21 | Tilskudd til personell
i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten | 50 633 000 |
| 60 | Tilskudd til rekrutteringsplanen | 60 905 000 |
| 61 | Tilskudd til turnustjenesten | 123 550 000 |
| 71 | Tilskudd til Nordiska Hälsovårdshögskolan
mv. . | 12 811 000 |
725 | | Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 3725) | 33 819
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 33 819 000 |
726 | | Habilitering
og rehabilitering | 69 667
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 23 263 000 |
| 61 | Rehabilitering, helsetiltak
for rusmiddelmisbrukere, kan overføres | 46 404 000 |
727 | | Tannhelsetjenesten | 16 700
000 |
| 21 | Forsøk og utviklingsarbeid
innen tannhelsetjenesten | 16 700 000 |
728 | | Forsøk
og utvikling mv. . | 114 644
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 114 644 000 |
729 | | Annen
helsetjeneste | 162 758
000 |
| 60 | Helsetjenesten for innsatte
i fengsel - tilskudd til kommuner | 76 803 000 |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet | 80 909 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Pasientforening
m.m . | 5 046 000 |
732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 3732) | 60 080
946 000 |
| 21 | Forsøk og utvikling
i sykehussektoren, kan overføres | 29 799 000 |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene
71, 72, 73, 74 og 75 | 1 555 922 000 |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF, kan overføres | 14 526 904 000 |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF, kan overføres | 8 234 294 000 |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF, kan overføres | 7 221 357 000 |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF, kan overføres | 5 335 185 000 |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF, kan overføres | 5 157 286 000 |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus, overslagsbevilgning | 12 344 915 000 |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv., overslagsbevilgning | 3 564 910 000 |
| 78 | Tilskudd til forskning,
utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre, kan overføres | 953 601 000 |
| 79 | Kreftbehandling m.m. . | 20 738 000 |
| 80 | Syketransport | 839 035 000 |
| 81 | Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres | 297 000 000 |
737 | | Kreftregisteret | 61 843
000 |
| 70 | Tilskudd | 61 843 000 |
742 | | Forpleining,
kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter | 27 596
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 23 408 000 |
| 70 | Tilskudd | 4 188 000 |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | 3 348
013 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 183 000 |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i kommuner, kan overføres | 1 598 821 000 |
| 70 | Kompetanse, utredninger
og utviklingsarbeid, kan overføres | 273 668 000 |
| 72 | Tilskudd til Modum bads
nervesanatorium | 81 876 000 |
| 73 | Tilskudd til arbeid med
vold og traumatisk stress, kan overføres | 61 493 000 |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern, kan overføres | 1 304 972 000 |
744 | | Tvungen
omsorg for psykisk utviklingshemmede | 32 230
000 |
| 70 | Fagenhet for tvungen omsorg | 32 230 000 |
750 | | Statens
legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) | 122 863
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 119 313 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 3 550 000 |
751 | | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) | 87 624
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 540 000 |
| 70 | Tilskudd | 59 084 000 |
|
Folketrygden |
2711 | | Diverse
tiltak i spesialisthelsetjenesten | 3 081
595 000 |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp | 1 103 000 000 |
| 71 | Refusjon psykologhjelp | 215 000 000 |
| 72 | Refusjon tannlegehjelp | 519 994 000 |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt | 661 000 000 |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl . | 582 601 000 |
2750 | | Syketransport
mv. | 56 600
000 |
| 71 | Skyssvederlag for leger
mv. | 56 600 000 |
2751 | | Legemidler
mv. | 9 429
500 000 |
| 70 | Legemidler | 8 289 500 000 |
| 72 | Sykepleieartikler | 1 140 000 000 |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | 1 978
195 000 |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1 | 1 879 195 000 |
| 71 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 2 | 99 000 000 |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene mv . | 3 942
000 000 |
| 62 | Tilskudd til fastlønnsordning
fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 | 217 000 000 |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp | 2 361 000 000 |
| 71 | Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 | 1 278 000 000 |
| 72 | Refusjon jordmorhjelp | 10 000 000 |
| 73 | Kiropraktorbehandling | 24 000 000 |
| 75 | Logopedisk og ortoptisk
behandling | 52 000 000 |
2790 | | Andre
helsetiltak | 520 000
000 |
| 70 | Bidrag, lokalt | 520 000 000 |
| | Sum utgifter | 85
262 669 000 |
|
Inntekter
i kroner |
Inntekter under departementene |
3710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt (jf. kap. 710) | 78 685
000 |
| 2 | Salgs- og leieinntekter | 77 824 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 861 000 |
3715 | | Statens
strålevern (jf. kap. 715) | 34 768
000 |
| 2 | Salgs- og leieinntekter | 1 507 000 |
| 5 | Oppdragsinntekter | 33 261 000 |
3720 | | Sosial-
og helsedirektoratet (jf. kap. 720) | 23 229
000 |
| 2 | Salgs- og leieinntekter | 16 739 000 |
| 4 | Gebyrinntekter | 6 490 000 |
3722 | | Norsk
pasientskadeerstatning (jf. kap. 722) | 72 152
000 |
| 50 | Overføring fra
NPE som statlig fond | 72 152 000 |
3723 | | Pasientskadenemnda
(jf. kap. 723) | 15 229
000 |
| 50 | Overføring fra
NPE som statlig fond | 15 229 000 |
3725 | | Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 725) | 100 000 |
| 3 | Oppdragsinntekter | 100 000 |
3732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 732) | 50 000
000 |
| 80 | Renter på investeringslån | 50 000 000 |
3750 | | Statens
legemiddelverk (jf. kap. 750) | 5 380
000 |
| 2 | Gebyrinntekter | 5 380 000 |
3751 | | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) | 1 044
000 |
| 3 | Tilbakebetaling av lån | 1 044 000 |
| | Sum inntekter | 280
587 000 |
| | Netto | 84 982
082 000 |
Ved vedtak i Stortinget 26. november 2003 er
netto utgiftsramme for rammeområde 16 fastsatt til 85 577 582
000 kroner.
Helsedepartementets samlede budsjettforslag
for 2004 er på om lag 87,4 mrd. kroner. Dette fordeler
seg med 68,4 mrd. kroner på programområde 10 Helsevern og
19 mrd. kroner på folketrygdens programområde
30 Helsevern. Budsjettforslaget innebærer en økning
i løpende priser på 7,5 prosent, eller om lag
6,1 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2003.
Korrigert bl.a. for pris- og kostnadsutviklingen
fra 2003 til 2004 og enkelte budsjettekniske forhold innebærer
budsjettforslaget en reell vekst på om lag 3,8 mrd. kroner
sammenliknet med saldert budsjett 2003. Dette fordeler seg med om
lag 3,1 mrd. kroner på programområde 10 Helsevern
og om lag 700 mill. kroner på folketrygdens programområde
30 Helsevern. Realveksten på folketrygdens programområde
30 kan for en stor del knyttes til økning under refusjon
av legemiddelutgifter. Fordelingen mellom programområdene 10
og 30 er påvirket av at knapt 2 mrd. kroner overføres fra
folketrygden til regionale helseforetak og kommuner i forbindelse
med at finansieringen av syketransport og skyss av helsepersonell
foreslås lagt om fra 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens helsepolitikk
bygger på respekt for menneskelivet og menneskeverdet,
omsorg for svakstilte, satsing på forebygging, personlig
ansvar for egen helse og fellesskapsansvar for et helsetjenestetilbud
til alle. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens
mål er et likeverdig tilbud av helsetjenester, uavhengig
av bosted, økonomi og den enkeltes livsfase. Disse medlemmer er
enig med Regjeringen i at den enkelte pasient må settes
i sentrum for helsepolitikken.
Disse medlemmer mener det er
viktig å prioritere dem som trenger det mest, herunder
mennesker med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere, mennesker
i livets siste fase, kreftrammede, mennesker med kroniske sykdommer
og pasienter med behov for habilitering og rehabilitering.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen følger opp Opptrappingsplanen for psykisk
helse med økte bevilgninger, og herunder gir barn og unge økt
prioritet.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen viderefører lavterskel helsetiltak og
legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for å bedre helsetilstanden og
for å motvirke overdosedødsfall for rusmiddelmisbrukere. Disse
medlemmer støtter Regjeringen i å styrke
bevilgningen til LAR med fokus på å få bort ventelistene.
Disse medlemmer ser det som meget
positivt at satsningen på livshjelp til alvorlig syke og
døende styrkes, og at Regjeringen fortsatt vil prioritere
pasienter med kroniske sykdommer og pasienter med behov for habilitering
og rehabilitering.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen
i at man legger et føre var-prinsipp til grunn for bruk
av ny bio- og genteknologi og utvidelse av virkeområde. Disse
medlemmer mener det er viktig å motvirke sortering
av menneskelig liv ut fra egenskaper, kjønn eller sykdomsdisposisjoner.
Disse medlemmer vil peke på at
frivillige organisasjoner er betydelige bidragsytere i helsesektoren,
og ser det derfor som meget positivt at Regjeringen vil legge til
rette for den frivillige medvirkningen. God samhandling mellom alle
nivåene i helsetjenesten er en forutsetning for å sikre
at alle opplever at helsetjenesten er til for dem. Derfor er disse
medlemmer enig i at det må satses på å utvikle
bedre løsninger for samspillet mellom helseforetak, kommunene, fylkeskommunene
eller private som tilbyr hele eller deler av tjenesten.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å videreutvikle inntektssystemet til de
regionale helseforetakene for å sørge for at nærhet,
likhet og kvalitet er avgjørende kriterier i spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,2 mrd.
kroner mer til drift av sykehusene neste år sammenlignet
med saldert budsjett for 2003. Disse medlemmer er
tilfreds med at det foreslåtte budsjettet legger til rette
for at aktiviteten ved sykehusene skal kunne videreføres
i 2004 på om lag samme høye nivå som
i 2003. Disse medlemmer har merket seg at dette stiller
krav til omstilling og effektivisering av sykehusene.
Disse medlemmer er svært
fornøyd med at helsepolitikken nå dreies mer i
retning av forebyggende helsearbeid som følge av oppfølgingen
av St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Regjeringen foreslår å bevilge
131,4 mill. kroner til en folkehelsepakke i 2004. Dette innebærer
en reell styrking av folkehelsearbeidet med til sammen 28,3 mill.
kroner. I tillegg følges tiltak for å forebygge psykiske
problemer og lidelser opp gjennom Opptrappingsplanen for psykisk
helse. Disse medlemmer vil også trekke frem
at Regjeringen satserpå forskning som
et ledd i satsing på forebygging. Blant annet synes disse
medlemmer det er positivt at Regjeringen blant annet prioriterer
forskning på kvinners psykiske helse, forebygging og behandling
av osteoporose og studier av bivirkningsprofil av legemidler for
eldre kvinner.
Disse medlemmer mener det fortsatt
er viktig å styrke det abortforebyggende arbeidet og viser
til Regjeringens nye Handlingsplan for forebygging av uønsket
svangerskap og abort. I denne sammenheng er disse medlemmer fornøyd
med at Amatehas rådgivningsvirksomhet styrkes ved å bevilge
0,5 mill. kroner ekstra for 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at det fortsatt er viktig med omstilling i helsesektoren. Spesialisthelsetjenesten
står overfor store ansvarsendringer også i år
og utvikling av samlet finansieringssystem for alle deler av tjenestene.
Kommunehelsetjenesten har vært gjennom
store endringer og bør nå kunne vurdere økt
fokus på forebygging i bredt samarbeid med frivillige organisasjoner. Disse
medlemmer mener det er nødvendig med en særskilt
satsing på frivillige lokale krefter for å nå delmål
i folkehelsearbeidet om mer fysisk aktivitet for flere.
Når det gjelder fastlegeordningen,
understreker disse medlemmer at det er viktig å være
svært lydhøre for de praktiske erfaringer en nå etter
hvert har fått. Det må være vilje til å justere
på reformens ordninger, slik at reformens målsetting
og intensjon kan ivaretas. Når det gjelder henvisningsordningen, ønsker disse
medlemmer en noe smidigere ordning. Videre er det helt nødvendig å sikre
en godt fungerende akuttberedskap hele døgnet. Krystallklare
rutiner må sikres og etterleves for å unngå svikt
i livsviktige situasjoner.
Disse medlemmer støtter
en utvidelse av tidsaspektet for psykiatriplanen, men mener at Regjeringen da
må komme med en revidering av behov og nærmere framdriftsplan
i statsbudsjettet for neste år.
Disse medlemmer mener utviklingen
av bioteknologi og den medisinske bruken av denne nå er
kommet på feil spor, der nye muligheter for å åpne
nye kunnskapsområder hindres av redsel for det ukjente
og etiske utfordringer. En raskere evaluering av lovgivningen kunne
ha bidratt til kursomlegging, men disse medlemmer ser
at stortingsflertallets holdninger også ønsker å hindre
dette, selv på et område der utviklingen skjer
svært raskt.
Disse medlemmer ser at de økonomiske utfordringene
for helseforetakene er betydelige, og ønsket derfor en
ytterligere styrking av bevilgningene til de regionale helseforetakene
over kap. 732 med til sammen 1 mrd. kroner. Imidlertid mener disse
medlemmer at det er svært viktig å sikre
bedre rammer for 2004 og et godt langsiktig finansieringssystem
for spesialisthelsetjenesten. En omforent politikk for fremtidig
finansiering er nødvendig for å sikre forutberegnelighet
i styring og utvikling av denne store sektoren. Med en styrking
av basisbevilgningen på 500 mill. kroner og utsettelse
av balansekravet med ett år, mener disse medlemmer at
helseforetakene nå kan sørge for en faglig forsvarlig
omlegging også av det akuttmedisinske tilbudet og tilbudet
innen fødselsomsorgen. Dette er viktig for lokalsykehusenes
fremtid.
Disse medlemmer er opptatt av
et sterkt offentlig helsevesen, hvor alle har råd til å motta
nødvendig behandling. Disse medlemmer ser
at vi har gått for langt i forhold til egenandeler i helsevesenet. Derfor ønsker disse
medlemmer primært ikke å øke
de samlede egenandelene i helsevesenet og har opprettholdt egenandelstaket
på 1 350 kroner i Arbeiderpartiets alternative budsjett.
Disse medlemmer ønsker å bidra
til en reell sikring av et lavt egenandelstak for helsetjenester. Mange
går sjelden til lege og har lave medisinutgifter. Disse
kan betale noe mer per besøk hos fastlegen. De som har
mer omfattende helseproblemer og har store behov for helsehjelp
og legemidler, må ikke rammes. Egenandelstaket må sikre
at de deler av befolkningen med størst helseproblemer ikke
hindres fra å få legehjelp og riktige medisiner
til rett tid, og disse medlemmer mener at det var
viktig å unngå en drastisk endring av dette prinsippet.
Disse medlemmer ønsker
en bedre styring med legemiddelfeltet og derigjennom også en
bedre sikring av nødvendig refusjon av legemidler og ønsker å bidra til
en samlet gjennomgang, der ulike virkemidler og refusjonsordninger
vurderes.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 6 | A |
Utgifter rammeområde 16 |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | | |
| 72 | Stiftelsen Amathea | 14 532 000 | 32 000 (-14
500 000) |
732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 3732) | | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 1 555 922 000 | 2 555 922 000 (+1 000 000 000) |
2711 | | Diverse
tiltak i spesialisthelsetjenesten | | |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt | 661 000 000 | 611 000 000 (-50 000 000) |
2751 | | Legemidler
mv. | | |
| 70 | Legemidler | 8 289 500 000 | 8 139 500 000 (-150 000 000) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | | |
| 70 | Refusjon av
egenbetaling, egenandelstak 1 | 1 879 195
000 | 2 279 195
000 (+400 000 000) |
| | Sum
utgifter | 85
262 669 000 | 86
448 169 000 (+1
185 500 000) |
Inntekter rammeområde 16 |
| | Sum
inntekter | 280
587 000 | 280
587 000 (0) |
| | Netto | 84 982
082 000 | 86 167
582 000 (+1
185 500 000) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet sier
seg glad for at Norge nå rangeres som nr. 2 på listen
over land som har den beste helsetjeneste, et opprykk fra 11. plass
tidligere. Dette opprykket på rankinglisten mener disse
medlemmer i vesentlig grad skyldes gjennomføringen
av sykehusreformen med statlig eierskap og statlig enhetlig driftsansvar. Disse
medlemmer viser også til at foretaksmodellen har
hatt et betydelig innslag av innsatsstyrt finansiering. I øyeblikket
er den 60 prosent, noe som har gitt som resultat at ventelistene er
redusert med ca. 30 prosent, og at ventetiden for behandling er
redusert med cirka 50 prosent. Disse medlemmer er
for sin del ikke i tvil om at den relativt høye stykkprisandelen
har vært et viktig incitament til mer rasjonell og effektiv
drift i det enkelte sykehus. Disse medlemmer er derfor
sterkt bekymret for forslaget fra Regjeringen om å redusere
den innsatsbaserte finansieringen fra 60 til 40 prosent. Et slikt
forslag vil bringe sykehusene halvveis tilbake til rammefinansiering,
altså en ny rasjonering på spesialisthelsetjeneste
som åpenbart vil gi som resultat at ventelistene vil øke
i igjen. Disse medlemmer viser til at departementet
hevder at det er prioriteringshensyn som har ført til en
reduksjon av ISF-andelen fra 60 til 40 prosent av DRG. Disse
medlemmer mener at dette er vikarierende argumentasjon fra
departementet, for selv med 40 prosent DRG vil det gi anledning
til uønskede prioriteringer. Det departementet i stedet
burde ha gjort, var å gjennomføre en overvåkning
av kodepraksis og rette opp systemsvakheter i DRG-systemet. Disse
medlemmer vil i den sammenheng hevde at budsjettforslaget
og finansieringsmelding St.meld. nr. 5 (2003-2004) er skuffende
defensiv når det gjelder tiltak for å rette opp
skjevheter i dagens DRG-problematikk. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett i finansinnstillingen har fremmet forslag om å opprettholde
prosentsatsen på 60 prosent ISF.
Disse medlemmer har merket seg
at det har vært et stort folkeengasjement rundt omkring
i landet, og sterke reaksjoner på at flere lokalsykehus
har fått endret sin driftsstruktur. Særlig har
strukturendringen ført til nedleggelse av akuttfunksjoner
og fødeavdelinger. Disse medlemmer mener
at de strukturendringer som er foretatt så langt, og særlig
med de premisser som er lagt for omstruktureringen, har vært
faglig godt begrunnet, slik at kvaliteten på tjenestetilbudene til
pasientene ikke er blitt redusert. Disse medlemmer vil
dog bemerke og stille seg spørrende til hvorfor det alltid
først og fremst er lokalsykehusene og distriktene som så langt
har vært rammet av vesentlige strukturendringer. Disse
medlemmer vil påpeke at det ikke er påvist
at lokalsykehusene har dårligere kvalitet på sin
behandling eller driver dyrere enn større sykehus.
Disse medlemmer er i dag meget
bekymret for foretakenes økonomi, noe som kan få drastiske
følger for driften i 2004 om ikke økonomien i
foretakene bedres vesentlig. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til at det verserer opplysninger om at det akkumulerte
driftsunderskuddet for foretakene samlet ved utgangen av 2003 vil
ligge på mellom 2 og 3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser
til at dette beløpet representerer et effektiviseringskrav
på 5 prosent for foretakene, noe som ikke kan oppnås
uten en dramatisk reduksjon i omfang og kvalitet på pasienttilbudet.
Et kostnadskutt tilsvarende cirka 2,5 mrd. kroner representerer
en bemanningsreduksjon på mer enn 5 000 årsverk,
noe som vil gi dramatiske utslag på behandlingskapasiteten
og, som igjen vil gi som resultat økende ventelister. Disse
medlemmer viser til at dette opparbeidede underskuddet siste
halvår har ført til flere useriøse og
faglig forkastelige forslag fra foretaksledelsene som ikke kan aksepteres,
og som helseministeren heldigvis så langt har avvist, noe disse medlemmer er
glad for. Disse medlemmer er engstelig for at en
på grunn av dårlig økonomi for ensidig
fokuserer på produksjons- og ressurseffektivisering, noe
som kan være med på å forringe en faglig
og kunnskapsmessig langsiktighet i sykehusene. Detter er et forhold
som disse medlemmer ber om at helseministeren nøye
følger opp.
Disse medlemmer er kjent med
at regjeringspartiene i budsjettforliket med Arbeiderpartiet har
fått tilført foretakene 500 mill. kroner ekstra
for 2004, men dette beløpet mener disse medlemmer på langt nær
er tilstrekkelig til å unngå betydelige kutt i
behandlingstilbudene i 2004, sett i forhold til driften og kapasitetsutnyttelsen
i 2003. Disse medlemmer har også merket
seg at krav om budsjettbalanse er utsatt ett år, og det
mener disse medlemmer er positivt. Disse medlemmer viser
imidlertid til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett
har fremmet forslag om å utsette kravet om budsjettbalanse
til 2006. Slik disse medlemmer ser det, vil det om
kort tid fra foretakenes side bli fremmet betydelige forslag om driftsendringer,
nedleggelser og store strukturendringer sykehusene imellom inklusive
nedleggelse av enda flere akuttberedskap og reduksjon av fødetilbudene,
om ikke Stortingets flertall sørger for å slette noe
av den opparbeidede gjeld som sykehusene i øyeblikket har. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i omgrupperingsproposisjonen
St.prp. nr. 21 (2003-2004) fremmer forslag om å etterbevilge
et betydelig beløp av gjelden for 2003. I forslag til alternativt
statsbudsjett har også Fremskrittspartiet bevilget 400
mill. kroner som var tiltenkt effektiviseringstiltak som direkte
bevilgning til foretakene, slik at denne i forhold til det opprinnelige
budsjett 1,2 mrd. kroner blir 1,6 mrd. kroner. Disse medlemmer viser
til at ekstraordinære pensjonskostnader i 2002 og 2003
har vært en sterk belastning på likviditeten i
foretakene som i visse tilfeller har måtte løses
ved opptak av driftskreditt. Disse medlemmer mener
det bør søkes løsning i forhold til ekstraordinær
pensjonspremie som ikke berører budsjettbalansen i foretakene. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sin merknad til statsbudsjettet for
2003 også hadde en lignende anmodning til departementet.
Med dagens situasjon mener disse medlemmer at ekstraordinære pensjonskostnader
setter helseforetakene i en permanent finansiell underdekning.
Disse medlemmer er meget engstelige
for at foretakene i en presset økonomisk situasjon i stor utstrekning
vil la være å inngå avtaler med private
helsetilbydere eller si opp de avtalene man allerede har inngått.
Dette gjelder også private røntgeninstitutter
og private laboratorier. Dette vil etter disse medlemmers mening
være i strid med Sem-erklæringen og også i
strid med pasientrettighetsloven når det gjelder fritt
sykehusvalg. Disse medlemmer er så langt ikke
fornøyd med de regionale helseforetakenes oppfølging
av sitt "sørge for"-ansvar, og disse medlemmer er
heller ikke fornøyd med den usikre og til dels uforutsigbare
finansieringen som så langt har skjedd fra departementets
side i forhold til ISF. De regionale helseforetakene har også hatt
en tendens til i for stor grad å begrunne sine kuttforslag
og omstruktureringsforslag med økonomiske innsparinger,
noe som disse medlemmer overhodet ikke kan akseptere.
De omstruktureringer som skal skje, skal være faglig godt
begrunnet og gi som resultat en bedre, tryggere og mer forutsigbar
spesialisthelsetjeneste til befolkningen, uavhengig av bosted i
landet. Disse medlemmer vil fremme forslag i innstillingen
til St.meld. nr. 5 (2003-2004) om å be Regjeringen vurdere å erstatte
de regionale helseforetak med et fritt, uavhengig sykehusdirektorat.
Et slikt frittstående direktorat vil i langt større
grad enn hittil kunne gi en forutsigbar finansiering til foretakene,
og også på en bedre profesjonell måte
i løpende samarbeid med SINTEF UNIMED følge opp
utviklingen innen DRG-systemet og gjøre det mer treffsikkert
og forutsigbart. Et direktorat vil også etter disse
medlemmers mening ha et embetsverk som i større
grad er i stand til å bruke markedsøkonomien for
drift av sykehus på en bedre faglig forsvarlig måte
enn helseforetakene hittil har gjort. Det er etter disse
medlemmers mening betydelig stor forskjell på å drive
en produksjonsbedrift og et sykehus hvor man skal behandle mennesker.
Disse medlemmer er svært
skuffet over at Regjeringen igjen salderer sitt budsjett med en betydelig økning
av egenandelstaket. Det er selvfølgelig positivt at Arbeiderpartiet
i budsjettforliket fikk redusert taket ned til 1 500 kroner fra
2004, men skuffende er det at Arbeiderpartiet aksepterte en generell økning
av egenandelene på 13 prosent. Disse medlemmer viser
til at egenandelene på få år har økt med
over 60 prosent, og at egenandelene nå ikke lenger kan
kalles egenandeler, men reell skatt på sykdom. Disse
medlemmer viser til at presidenten i Den norske lægeforening,
Hans Christian Bakke til Dagens Medisin nr. 17 2004 uttaler at ny økning
av egenandelene kan gi som resultat at legekonsultasjonene blir kortere
og kortere, og at henvisning til spesialist kan bli hyppigere, noe
som vil øke behandlingskostnadene. Fremskrittspartiet har
i sitt alternative budsjett i finansinnstillingen fjernet den foreslåtte økningen
av egenandelene i statsbudsjettet.
Disse medlemmer vil måtte
hevde at psykiatrien fortsatt er et stebarn i spesialisthelsetjenesten,
og at psykiatriplanen så langt ikke har gitt det forventede resultat
som Stortinget forutsatte. Også i foreliggende forslag
til statsbudsjett mener disse medlemmer at bevilgningen
til psykiatrien er for liten, og disse medlemmer viser
i den sammenheng til Fremskrittspartiets alternative budsjett i
finansinnstillingen hvor partiet har økt bevilgningen til
psykiatri, spesielt øremerket ungdomspsykiatri med 300
mill. kroner.
Disse medlemmer sier seg godt
fornøyd med at Fremskrittspartiet fikk flertall i Odelstinget
for en for Fremskrittspartiet viktig sak som partiet har jobbet med
i flere år i Stortinget, nemlig å overføre
ansvaret for behandling og rehabilitering av narkomane fra sosiallovgivningen
til helselovgivningen. Dette ansvaret tillegges nå i sin
helhet helseforetakene fra 1. januar 2004, og fra samme tidspunkt
blir behandling av narkomane omfattet av pasientrettighetsloven. Disse medlemmer vil
i den sammenheng følge opp hvordan rusomsorgen i helseforetakene
blir prioritert.
Disse medlemmer viser til at
Norge med den nye loven om bioteknologi som nylig ble vedtatt i Odelstinget,
setter Norge på sidelinjen når det gjelder forskning
og videreutvikling av gen- og bioteknologien både når
det gjelder medisinsk utvikling og næringsutvikling. Disse
medlemmer viser også til at lovforslaget har lagt
sterke begrensninger på videreutvikling av fostermedisin
i Norge ved å begrense bruk av ultralyd under svangerskapskontroll.
Dette mener disse medlemmer også virker
diskriminerende i forhold til den gravide kvinne som får
begrenset medbestemmelsesrett i forhold til bruk av ultralyd også før
18. svangerskapsuke.
Disse medlemmerhar
valgt ikke å legge frem tallbudsjett for rammeområde
16, et rammebudsjett som er fremforhandlet mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet. Innen rammen er det ikke mulig for disse
medlemmer å finne dekning for de betydelige påplusninger
som er tvingende nødvendig for å opprettholde
behandlingskapasiteten ved våre somatiske sykehus og heller
ikke innsatsen innen psykiatrien. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Fremskrittspartiets forslag på ramme
16 i finansinnstillingen som gjengis nedenfor. Disse medlemmer viser
videre til behandling av St.prp. nr. 21 (2003-2004) hvor Fremskrittspartiet
fremmer forslag om i budsjettet for 2003 å dekke inn 1,5
mrd. kroner av det akkumulerte driftsunderskudd på 2 mrd.
kroner som foretakene har pådratt seg ved utgangen av 2003 ifølge
brev fra helseministeren av 24. november 2003. Denne inndekningen
av driftsunderskudd i foretakene mener disse medlemmer vil
være helt avgjørende for om foretakene i 2004
skal kunne opprettholde normal drift og slippe å gå til
betydelige kutt i behandlingstilbudene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med
Tillegg nr. 6 | FrP |
| | | | |
| | Utgifter rammeområde 16 | |
700 | | Helsedepartementet
(jf. kap. 3700) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 97 356 000 | 92 356 000 (-5 000 000) (-5,1%) |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | | |
| 70 | Forebygging av hiv og seksuelt
overførbare sykdommer - smittevern | 26 099 000 | 28 099 000 (+2 000 000) (+7,7%) |
720 | | Sosial-
og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 398 456 000 | 373 456 000 (-25 000 000) (-6,3%) |
724 | | Statens
helsepersonellnemnd og tilskudd til
personelltiltak | | |
| 21 | Tilskudd til personell
i allmennlegetjenesten og i
tannhelsetjenesten | 50 633 000 | 70 633 000 (+20 000 000) (+39,5%) |
726 | | Habilitering
og rehabilitering | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 23 263 000 | 25 263 000 (+2 000 000) (+8,6%) |
729 | | Annen
helsetjeneste | | |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet | 80 909 000 | 90 409 000 (+9 500 000) (+11,7%) |
732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 3732) | | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 1 555 922 000 | 1 400 922 000 (-155 000 000) (-10,0%) |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF | 14 526 904 000 | 12 368 832 000 (-2 158 072 000) (-14,9%) |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF | 8 234 294 000 | 6 585 349 000 (-1 648 945 000) (-20,0%) |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF | 7 221 357 000 | 6 057 179 000 (-1 164 178 000) (-16,1%) |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF | 5 335 185 000 | 4 469 285 000 (-865 900 000) (-16,2%) |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF | 5 157 286 000 | 4 475 142 000 (-682 144 000) (-13,2%) |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus | 12 344 915 000 | 18 717 915 000 (+6 373 000 000) (+51,6%) |
| 80 | Syketransport | 839 035 000 | 25 035 000 (-814 000 000) (-97,0%) |
| 81 | Tilskudd til store byggeprosjekter | 297 000 000 | 497 000 000 (+200 000 000) (+67,3%) |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | | |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern | 1 304 972 000 | 1 604 972 000 (+300 000 000) (+23,0%) |
751 | | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak
(jf. kap. 3751 og 5577) | | |
| 70 | Tilskudd | 59 084 000 | 84 084 000 (+25 000 000) (+42,3%) |
2711 | | Diverse
tiltak i spesialisthelsetjenesten | | |
| 72 | Refusjon tannlegehjelp | 519 994 000 | 569 994 000 (+50 000 000) (+9,6%) |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt | 661 000 000 | 721 000 000 (+60 000 000) (+9,1%) |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl. | 582 601 000 | 797 201 000 (+214 600 000) (+36,8%) |
2750 | | Syketransport
mv. | | |
| 77 | Syketransport | 0 | 812 500 000 (+812 500 000) (-%) |
| 78 | Syketransport | 0 | 201 600 000 (+201 600 000) (-%) |
2751 | | Legemidler
mv. | | |
| 70 | Legemidler | 8 289 500 000 | 8 431 500 000 (+142 000 000) (+1,7%) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | | |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1 | 1 879 195 000 | 2 679 195 000 (+800 000 000) (+42,6%) |
2790 | | Andre
helsetiltak | | |
| 72 | Sykebehandling
i utlandet | 0 | 118 700 000 (+118 700 000) (-%) |
| | Sum
utgifter | 85
262 669 000 | 87
075 330 000 (+1
812 661 000) (+2,1%) |
Inntekter rammeområde 16 |
| | Sum
inntekter | 280
587 000 | 280
587 000 (0) (0%) |
| | Netto | 84 982
082 000 | 86 794
743 000 (+1
812 661 000) (+2,1%) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det er viktig å holde fast på målsettingen
om et helsetjenestetilbud som er tilgjengelig for hele befolkningen
uavhengig av den enkeltes økonomi, bosted eller alder. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere egenandelene
på helsetjenester, og at dette skal gjelde hele befolkningen,
slik at reduserte egenandeler ikke får et "fattigkassestempel".
Disse medlemmer vil:
– Gå imot
den foreslåtte økningen av frikortgrensen (tak
1) fra 1 350 til 2 500 kroner.
– Utvikle tak 2-ordningen slik
at kronisk syke skjermes bedre enn i dag.
– Tilrettelegge for generelt reduserte
egenandeler i helsevesenet.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for psykisk helsevern.
Til tross for dette er ventetida for å få hjelp
for mennesker som sliter med psykiske problemer, altfor lang. Etter disse
medlemmers syn er særlig den lange ventetida for
barn helt uakseptabel.
Disse medlemmer viser til at
selv om Stortinget har vedtatt opptrappingsplanen for psykisk helsevern, viser
en Samdata-rapport at psykiatrien har fått tilført en
mindre relativ andel av ressursene enn andre helsetjenester også etter
at opptrappingsplanen startet opp i 1999. Disse medlemmer mener
derfor at det må tas et krafttak for psykiatrien både
i de årene som gjenstår av opptrappingsplanen,
og etter at den er fullført.
Disse medlemmer vil samtidig
styrke rusmiddelomsorgen som et integrert hele av tiltakene innen det
psykiske helsevernet, både fordi det i dag generelt mangler
ressurser til å gi rusmiddelmisbrukere en helhetlig behandling,
og fordi mange rusmiddelmisbrukere også sliter med store
psykiske problemer.
Disse medlemmer legger spesiell
vekt på tre grep i psykiatrisatsingen:
– Større
satsing på barn og unge
– Styrking av det lokale behandlingstilbudet
– Integrering av rusmiddelfeltet
i det psykiske helsevernet
De fleste plager folk sliter med i hverdagen,
krever, slik disse medlemmer ser det, ikke nødvendigvis innleggelse
på sykehus eller veldig spesialiserte undersøkelser.
Det mange trenger er i stedet lett tilgjengelige helsetjenester
der de bor, slik at de raskt blir friske eller får hjelp
til å klare hverdagen.
Disse medlemmer mener at en styrking
av det lokale helsetilbudet både bidrar til å gjøre
helsetjenester mer tilgjengelige for hele befolkningen, til å utjevne
forskjeller i tilbudet uavhengig av bosted og samtidig til å redusere
unødvendige reisekostnader.
Disse medlemmer vil:
– Styrke
innsatsen for rekruttering av allmennleger og tannleger til kommuner
med særlige rekrutteringsvansker.
– Tilrettelegge for at det lønner
seg for sykehuseierne og kommunene å skape lokale behandlingstilbud
i stedet for at helsetjenestene sentraliseres.
– Styrke de psykiske helsetjenestene
i kommunene med vekt på lavterskeltilbud.
– Styrke midlene til psykososialt
arbeid blant flyktninger lokalt.
– Satse på det offentlige
helsevesenet og bruke mindre offentlige midler til private tjenester
for å hindre sentralisering og redusert tilgjengelighet
av tjenestene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at helsepolitikken er det viktigste velferdspolitiske området
vi har. God helse gir trygghet, trivsel og muligheter til å realisere
seg selv. Det er hevdet at sykdom er all fattigdoms mor. I et slikt
perspektiv blir det også viktig å satse på å fremme
helse, på god forebygging, behandling og rehabilitering.
For de som har kroniske lidelser eller funksjonshemninger, er det
viktig at hjelpeapparatet er godt nok slik at smerter kan lindres og
funksjonshemningene blir minst mulige gjennom tilrettelegging og
bistand.
Dette medlem vil understreke
at Senterpartiet vil fremme helse og forebygge fremfor å reparere.
Men når sykdom og skade først oppstår,
er det også viktig at behandling og rehabilitering skjer
raskt, slik at ytterligere skade og sykdomsutvikling kan forhindres.
En rask rehabilitering er også viktig for å kunne
gjenopprette størst mulig funksjonsevne både i
forhold til yrkesaktivitet og for størst mulig selvhjulpenhet
i det private.
Livsstilssykdommene som i dag er økende,
må møtes med mer helsefremmende atferd og forebygging.
Derfor er Senterpartiet opptatt av å bryte usunne vaner
for folk flest, slik at levesettet preges av mer fysisk aktivitet,
et bedre kosthold og mindre tobakks- og rusmiddelbruk.
Dette medlem er svært
skuffet over at stortingsflertallet ikke kunne være med
på en ordning med gratis frukt og grønt til elevene
i grunnskolen. Den Norske Kreftforening har prioritert dette som
et av sine viktigste tiltak for en sunnere livsførsel.
Sammen med økt fysisk aktivitet blant barn og unge ville
det kunne gitt gode levevaner for den kommende generasjon.
Dette medlem er bekymret for
utviklingen av fellesskapstilbudene som er av stor viktighet for
et godt og solidarisk samfunn. Tilbudet til de av våre
medmennesker som har behov for hjelp og omsorg, må rustes opp
istedenfor å ensidig bli gjort til effektiviserings- og anbudsobjekt.
Dette medlem vil advare mot en
ensidig fokusering på offentlig innsparing og rasjonalisering
om vi fortsatt skal utvikle et varmere samfunn der alle føler
at de har en plass og blir tatt hånd om. Skal de eldre
få oppleve en verdig og omsorgsfull alderdom i sitt hjemmemiljø,
må det etter dette medlems mening brukes
ressurser for å skape kvalitet på omsorg og behandling.
Likeså mener dette medlem at
barn og unge som får problemer med sin psykiske helse eller
for eksempel rusmiddelmisbruk, må tas hånd om
på et tidligere tidspunkt enn i dag. Dette må blant
annet skje ved at behandlingskapasiteten innen psykiatrien bedres,
og ved etablering av flere lavterskeltilbud innen både
psykiatri og somatikk. I blant annet denne sammenheng har helsestasjonene
en viktig funksjon sammen med et tverretatlig nettverk og samarbeid
med de frivillige organisasjonene.
Dette medlem er bekymret for
at de endringer og omstruktureringer som skjer innen helseforetakene, kan
føre til at det ikke blir like forhold for alle når
det gjelder sykebehandling. Målet er et likeverdig tilbud
til alle innbyggere uavhengig av bosted. Når det legges ned
føde- og akuttmedisinske avdelinger og avstand til akuttilbud øker,
føler befolkningen uro, utryggheten stiger og i deler av
landet vårt vil et manglende helsetilbud være
avgjørende for bosettingen. Avstand til sykehus kan bli
avgjørende for spørsmål om liv eller
død, særlig der ikke ambulansetjenesten på land,
vann eller i luft kan kompensere noe for lang vei til akuttsykehuset.
For at det skal bo folk i alle deler av landet, må det sikres
et minimumstilbud for sykebehandling som samlet gir et godt tilbud
til hele befolkningen, ikke bare et tilbud for de få.
Dette medlem vil
– Vurdere
gjeldsslette for helseforetakene og utsette kravet til at helseforetakene
skal være i økonomisk balanse i 2004
– Bevilge mer til sykehusbehandling,
slik at behandlingskapasiteten både innen somatikk og psykiatrisk
sikres, og føde- og akuttavdelinger kan opprettholdes
– Ha en nasjonal helseplanlegging
slik at befolkningen sikres et basistilbud for sykebehandling
– Opprioritere helsefremmende
og forebyggende arbeid
– Legge til rette for at befolkningen
får sunnere levevaner
– Øke bevilgninger til
helsetjenestetilbudet i kommunene generelt, og blant annet til psykisk
helsearbeid og legetjenester
– Unngå økte
egenandeler på blant annet røntgenundersøkelser
og behandlingsreiser
– Gjeninnføre full fraktrefusjon
på medisiner
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative helsebudsjett for 2004:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med
Tillegg nr. 6 | Sp |
| | | | |
| | Utgifter rammeområde 16 (i tusen kroner) | |
701 | | Forskning | | |
| 50 | Norges forskningsråd
mv. | 121 585 | 123 585 (+2
000) |
715 | | Statens
strålevern (jf. kap. 3715) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 58 035 | 62 035 (+4
000) |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren
mv. | 13 258 | 116 258 (+103
000) |
| 70 | Forebygging av hiv og seksuelt
overførbare sykdommer – smittevern | 26 099 | 29 099 (+3
000) |
| 73 | Ny post | 0 | 10 000 (+10
000) |
732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 3732) | | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 1 555 922 | 1 380 822 (-175 100) |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF | 14 526 904 | 14 917 904 (+391 000) |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF | 8 234 294 | 8 458 294 (+224 000) |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF | 7 221 357 | 7 417 357 (+196 000) |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF | 5 335 185 | 5 482 185 (+147 000) |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF | 5 157 286 | 5 299 286 (+142 000) |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv. | 3 564 910 | 3 599 910 (+35 000) |
| 80 | Syketransport | 839 035 | 864 035 (+25
000) |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | | |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i kommuner | 1 598 821 | 1 648 821 (+50 000) |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern | 1 304 972 | 1 354 972 (+50 000) |
751 | | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak
(jf. kap. 3751 og 5577) | | |
| 70 | Tilskudd | 59 084 | 89 084 (+30
000) |
2711 | | Diverse
tiltak i spesialisthelsetjenesten | | |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt | 661 000 | 696 000 (+35
000) |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl. | 582 601 | 857 701 (+275
100) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | | |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1 | 1 879 195 | 2 679 195 (+800 000) |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene mv. | | |
| 62 | Tilskudd til fastlønnsordning
fysioterapeuter | 217 000 | 247 000 (+30
000) |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp | 2 361 000 | 2 461 000 (+100 000) |
| 71 | Refusjon fysioterapi | 1 278 000 | 1 298 000 (+20 000) |
| 72 | Refusjon jordmorhjelp | 10 000 | 40 000 (+30
000) |
| 75 | Logopedisk
og ortopedisk behandling | 52 000 | 72 000 (+20 000) |
| | Sum
utgifter | 85
262 669 | 87
809 669 (+2
547 000) |
Inntekter rammeområde 16 (i tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter | 280
587 | 280
587 (0) |
| | Netto | 84 982
082 | 87 529
082 (+2
547 000) |
For så vidt gjelder de kapitler
som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 101,4 mill. kroner
for 2004 mot 100,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 100,2 mill.
kroner. Det er overført 5,1 mill. kroner fra 2002 til 2003.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at proposisjonen gir
svært få opplysninger om Helsedepartementets interne
budsjett, noe som gjør det vanskelig å ta stilling
til hvordan disse midlene brukes. Disse medlemmer vil
be om at omtalen i kommende års budsjetter er mer omfattende
enn den som foreligger i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer
at antall årsverk i Helsedepartementet var 156 per 1. mars
2002, og 166 per 1. mars i 2003. Disse medlemmer registrerer
også at 5,1 mill. kroner ble overført fra 2002
til 2003. Dette kan etter disse medlemmers syn tyde
på at Helsedepartementets budsjett kan reduseres noe.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 700 post 01 reduseres med 3 mill. kroner og bevilges med
94,356 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 121,6 mill. kroner
for 2004 mot 190,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 74 (2002-2003) er bevilgningen
for 2003 181,7 mill. kroner. Det er overført
5,7 mill. kroner fra 2002 til 2003. For 2004 foreslås det
omdisponert midler til kap. 720, 727, 728 og 751.
Komiteenhar merket seg at departementets forskningsbevilgninger
er foreslått økt med 12,5 mill. kroner hvorav
9,5 mill. kroner fordeles gjennom Norges forskningsråd
og 3 mill. kroner under kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Komiteen har merket seg at det
foreslås at dagens tilskudd til forskning til regionsykehusene
opphører i sin nåværende form, og at
det innføres et mer målrettet delvis resultatbasert
tilskudd til forskning på 370 mill. kroner. Tilskuddet
fordeles med henholdsvis 40 prosent vekt på likt beløp
per helseregion (basistilskudd) og 60 prosent vekt på forskningsresultater. Komiteen viser
til sin behandling av St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem
for spesialisthelsetjenesten.
Komiteenhar
merket seg at det er satt i gang en løpende prosessevaluering
av reformen med statlig eierskap og foretaksorganiseringen i spesialisthelsetjenesten. Komiteenvil i den forbindelse peke på betydningen
av å utvikle gode kvalitetsmål i helsetjenesten.
Komiteenunderstreker
behovet for kunnskap når det gjelder kvinnehelse, og har
i den forbindelse merket seg at dette området styrkes med
2 mill. kroner, og at forebygging og behandling av osteoporose er
et av satsningsområdene.
Komiteen merker seg at prosjekter
med særlig eller utelukkende relevans for kvinners helse
inngår i mange av programmene i Norges forskningsråd. Komiteen er
tilfreds med dette. Komiteen vil imidlertid påpeke
at særlig kvinner innen omsorgsyrkene har en høy
andel av sykefraværet, ikke minst betinget av yrkesrelaterte
plager som i dag ikke gis godkjenning som yrkessykdom ut fra folketrygdens
forskrifter og kommentarene til disse.
Komiteen mener at det i et folkehelseperspektiv
er viktig å tilrettelegge for forskning på kvinners
yrkesrelaterte plager som ledd i å kunne sette inn forebyggende
tiltak for å unngå at skader og sykdommer oppstår.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår å øke
bevilgningen til forskning på kvinners psykiske helse i
regi av Norsk folkehelseinstitutt med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener også at
yrkesrelaterte skader og sykdommer må gis samme mulighet
til godkjenning uavhengig av arbeidets art, så lenge det
kan sannsynliggjøres en sammenheng mellom arbeidet og de skader
og sykdommer som dette arbeidet har medført.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av Dokument nr. 8:54 (1997-1998) der Stortinget ba Regjeringen
om å utrede mulighetene for utvidelse av listen over yrkessykdommer
slik at den også omfattet spesielle slitasje- og belastningslidelser
som var klart yrkesbetingede.
Disse medlemmer ber om at Regjeringen
kommer til Stortinget med en stortingsmelding om kvinners yrkesrelaterte
sykdommer med utgangspunkt i Stortingets vedtak ved behandlingen
av Dokument nr. 8:54 (1997-1998).
Som ledd i å styrke forskningsinnsatsen
spesielt rettet inn mot yrkesrelaterte kvinnesykdommer ønsker komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet å styrke
andelen av forskningsmidler til dette formålet.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å samle, systematisere, spre og utvikle
kunnskap i arbeidet med forebyggende og helsefremmende arbeid for
barn og unge. Ressurshelsestasjonsforsøket i Molde og utviklingssenteret
for helsestasjon og skolehelsetjenesten i Oslo beskriver metoder
og arbeidsmåter med dokumentert effekt, som kan gjøres
tilgjengelig for andre som driver helsefremmende og forebyggende arbeid
i kommunene. Disse medlemmer mener at forsøkene
også kan bidra til å etablere arenaer for tverrfaglig
fagutvikling, og til å implementere statlige prioriteringer
i et tett samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten. Målgruppene
ressursenhetene har rettet seg mot, er først og fremst
ansatte som arbeider med barn og unge i kommunene.
Disse medlemmer vil vise til
at ressurshelsestasjonsprosjektet i Molde avvikles 1. januar 2004. Disse
medlemmer anser dette som svært uheldig da prosjektet
har hatt målbar positiv effekt. Nettstedet blir også avviklet
1. januar 2004. Disse medlemmer mener at Ressurshelsestasjonen
i Molde bør videreføres til det foreligger en
evaluering av hvorvidt dette skal bli et tilbud flere steder i landet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å bidra
til at Ressurshelsestasjonen i Molde videreføres inntil
det foreligger en evaluering av tilbudet."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 701 post 50 økes med 2 mill. kroner og bevilges
med 123,585 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 701 post 50 er økt
med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det i Norges forskningsråd
forskes på intervensjoner og tiltak i arbeidslivet i programmet
Arbeid og helse (2001-2005). Det er kjent at kjønnsrelaterte
mekanismer, både psykologiske, sosiale og biologiske, kan
bidra til utviklingen av muskel- og skjelettplager, kroniske smertetilstander
og lungekreft. Disse medlemmer mener av programmet
ivaretar kjønnsperspektivet i forskningen ved at en rekke
at de eksponeringsfaktorer og helseeffekter som er prioritert, i
stor grad omfatter forhold av betydning for kvinners helse og deltakelse
i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til behandlingen av kvinneperspektivet i helsetjenesten i Innst.
S. nr. 230 (2002-2003) der disse medlemmer understreket
viktigheten av å sikre midler til opprettelse av forskerstillinger
knyttet til sentra for kvinne- og kjønnsforskning og ønsket
kvinneforskningsprofessorat ved de medisinske fakultetene.
Komiteen deler departementets
vurdering av behov for omfattende og resursskrevende forskning innen
bio- og genteknologi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av at
det legges til rette for dette arbeidet på en slik måte
at Norge kan delta på en fullverdig måte i internasjonalt
forskningssamarbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har igangsatt
en satsing på forskning på adulte stamceller,
og at denne bevilgningen foreslås økt med 3 mill.
kroner for 2004, slik at samlet bevilgning utgjør 8 mill.
kroner. Flertallet har merket seg at denne forskningen
er internasjonalt anerkjent, og representerer et viktig bidrag til
medisinsk utvikling.
Komiteen viser til
at global medisinsk forskning får et stadig større
omfang særlig i de vestlige industrialiserte land. Komiteen vil
peke på at det ligger store utfordringer i det internasjonale
samfunn når det gjelder forskning og bekjempelse av eksempelvis tuberkulose,
malaria og ikke minst hiv/aids. Komiteen sier seg
glad for at Regjeringen har respondert på sosialkomiteens
anbefaling om å satse mer på global helseforskning
ved å bevilge 1 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter
imidlertid skuffet over at kun 1 mill. kroner er bevilget, noe som
neppe er noen reell satsing eller noen fyllestgjørende
oppfølging av føringene i sosialbudsjettet for
2003. Disse medlemmer sier seg selvfølgelig
enig i at man i forhold til de alvorlige smittsomme sykdommene som
verden nå har, må satse på forebygging,
men man må ikke glemme det humanitære ansvaret
også vårt eget land har for å utvikle
vaksiner og bedre medikamenter for behandling av de som allerede
er hiv-smittet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Fremskrittspartiet i budsjettforlik med regjeringspartiene
for budsjettet 2003 fikk bevilget 10 mill. kroner for klinisk utprøving
av en kombinasjonsvaksine mot hiv/aids ved Ullevål
sykehus produsert av A/S BioNor, Skien.
Den kliniske utprøvingen
har så langt komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar kjennskap til, vært meget
vellykket, og det opplyses fra Ullevål sykehus som har
foretatt den kliniske utprøvingen, at 90 prosent. av pasientene
har forsterket sin hiv-spesifikke immunitet, og at bare 10 prosent
av pasientene har gjenopptatt sine tidligere hiv-medisiner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at det har vært kontakter fra ulike afrikanske land til
hiv-prosjektet på Ullevål. Det er gitt uttrykk
for et sterkt ønske om å få til et samarbeid
med Ullevål sykehus og BioNor i Skien for å få etablert
et klinisk forskningsprosjekt i et afrikansk land, og i den forbindelse
har Lesotho vært nevnt. Slik disse medlemmer ser
det, vil et slikt utprøvingsprosjekt være faglig
meget interessant for Norge å få gjennomført.
Situasjonen er imidlertid den at Ullevål sykehus ikke har
midler avsatt til et slikt prosjekt. Kostnaden i den kliniske utprøvingen
koster cirka 100 000 kroner per år per pasient, og i en
slik prosjektstudie bør en ha minst 100 pasienter i forsøket både
i Norge og eventuelt i Lesotho. Disse medlemmer vil
videre bemerke at en målrettet styrking av norske forskningsmiljøer
både i sykehus, universiteter og i privat regi innen global
helseforsikring vil gi Norge en økt nasjonal kompetanse.
Dette vil sette fagmiljøene og Norge i stand til å bidra
med reelle internasjonale samarbeidsprosjekter eksempelvis i Afrika. Disse
medlemmer er gjort kjent med at fagekspertisen ved Ullevål
sykehus og firma BioNor i Skien som har utviklet en kombinasjonsvaksine,
har sagt seg meget interessert i å følge opp dette
programmet også internasjonalt.
Slik disse medlemmer ser det,
ville det være positivt om det kunne bli et samarbeid mellom
Utenriksdepartementet og BioNor med tanke på kliniske forsøksprosjekter
i eksempelvis Afrika.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en vurdering av et samarbeidsprosjekt
mellom Ullevål sykehus, BioNor og et land i Afrika for klinisk
utprøving av vaksine/behandling mot hiv."
Komiteen viser til
at BioNors "vaksine" ikke er et forebyggende tiltak mot hiv, men
en "terapeutisk vaksine" som stimulerer til oppbygging av kroppens immunforsvar
når man allerede er smittet, ved å skape nye T-celler
(som hiv-viruset bryter ned). Komiteen viser også til
at Regjeringen har foreslått en videreføring
av bevilgningen til program for pasientnær klinisk forskning
og alternativ medisin over Norges forskningsråd
sine budsjetter. Komiteen understreker at BioNor
står fritt til å søke om midler gjennom disse
bevilgningene for prosjekt om utprøving av "vaksinen" i
Afrika. Komiteen har merket seg at en eventuell bevilgning
gjennom Norges forskningsråd vil sikre at prosjektet er
av høy faglig kvalitet og nøytralt behandlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 701 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner
og bevilges med 120,085 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 18 mill. kroner
for 2004 mot 12,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap.
797). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2003 23,3 mill. kroner. Det er overført
0,8 mill. kroner fra 2002 til 2003.
Komiteen registrerer
at arbeidet med å styrke beredskapen mot atom-, biologiske
og kjemiske hendelser fortsatt vil stå sentralt. Dette
arbeidet er betydelig styrket etter angrepet 11. september 2001. Foruten
denne satsingen vil Regjeringen ha særlig fokus på styrking
av krisehåndteringsevnen i helse- og sosialtjenesten, arbeide
for en robust forsyningssikkerhet i helsetjenesten og internasjonalt
helseberedskapssamarbeid.
Komiteen registrerer at budsjettkapitlet
helse- og sosialberedskap er økt med 5 mill. kroner i forhold
til fjorårets budsjett.
På denne bakgrunn legger komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, til grunn at et kutt på 2,5 mill. kroner
i forbindelse med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
ikke bidrar til å svekke de prioriterte satsingene i budsjettet.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår
at kap. 702 post 01 reduseres med 2,5 mill. kroner og bevilges med
15,504 mill. kroner.
Komiteen mener at
beredskapen mot atomutslipp, biologiske og kjemiske hendelser skal
stå sentralt, og at dette også handler om den
alminnelige sivile beredskapen som er nødvendig eksempelvis
som konsekvens av sivile atomutslipp i ett av våre naboland.
Komiteen viser til at Stortingets
sosialkomité gjennomførte en reise til Murmansk
i oktober 2003, der komiteens medlemmer ble presentert for en rekke utfordringer
når det gjelder radioaktive utslipp både i selve
Murmansk og i grenseområdene til Øst-Finnmark. Komiteen merker
seg som positivt at norske myndigheter bisto russiske myndigheter
i deler av arbeidet med opprenskning av atomavfall.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at dette er et område som
vil kreve økt innsats fra norske myndigheter, og disse
medlemmer går derfor inn for at Regjeringens opprinnelige
budsjettforslag opprettholdes.
Det foreslås bevilget 16,5 mill. kroner
for 2004 på kapitlet som er nytt. For 2004 foreslås
det omdisponert midler fra kap. 701, 719, 739 og 750.
Komiteen mener det
er viktig at det internasjonale samarbeidet innen helsesektoren
styrkes.
Med økt import og eksport av mat er
det nødvendig med tett samarbeid om mattrygghet. Ved norsk
deltakelse i det europeiske arbeid for næringsmiddeltrygghet
får vi del i uavhengige vitenskapelige vurderinger, som
gir bedre grunnlag for regelverks-utviklingen. EU-kommisjonen har
stor oppmerksomhet rundt politikkutforming innenfor området
mattrygghet og helse. Det vil derfor være riktig å utarbeide
strategier for dette samarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener vi gjennom EU/EØS-samarbeidet
har hatt fordel av felles godkjenning, og mener det vil innebære
forbedringer med stadig utvikling av felles regler for godkjenning og
markedsføring av legemidler. Deltakelse i arbeidet fra
Norge er viktig for faglig oppdatering og påvirkning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at en felleseuropeisk godkjenning
av matvarer gjennom EØS-avtalen innebærer en tosidighet
som ikke bare innebærer fordeler, men også en
rekke ulemper for enkeltland som inngår i avtalen. Et eksempel
er matsminkedirektivet der Norge blant annet ble pålagt å akseptere
nedre grenseverdier for tilsetningsstoffer og fargestoffer i mat
som lå over det de norske fagmyndighetene mente var helsemessig
forsvarlig, og som dermed bidro til å redusere sikkerheten
for forbrukerne når det gjaldt mulige kreft- eller allergiframkallende
stoffer i maten.
Også innad i EU har pålegg
om høyere grenseverdier skapt protester. I Danmark ble
man pålagt å akseptere høyere grenseverdier
for nitritt enn det danske myndigheter hadde fastsatt, en avgjørelse
Danmark anket inn for EF-domstolen, men som Danmark tapte.
Disse medlemmer vil derfor påpeke
at mens EØS-avtalen kan bidra til å skape et samlet
rammeverk for bedring av matvaresikkerheten, framstår det
som klart urimelig at enkeltland skal bli nektet et strengere regelverk
enn det felles rammeverket. Det tjener ikke forbrukerinteressene
i disse landene og bidrar i sin konsekvens til å kunne
redusere matvaresikkerheten. Disse medlemmer viser
til at disse partier ved behandlingen av matsminkedirektivet gikk
inn for at Norge burde ha brukt sin vetorett til å stanse
direktivet, men at Stortingets flertall ikke støttet dette.
Komiteen mener det
er viktig med gjensidig godkjenning av helsepersonell innen EU-området.
Dette vil bli et mer omfattende arbeid ved utvidelsen av antall
EU-land, og det er viktig at Norges ekspertdeltakelse i utviklingen
av regelverket på dette området gis føringer
fra både fra fagprofesjonene og mer overordnede politiske
føringer.
Komiteen ser at det blir enda
viktigere for et lite land, uten muligheter for ekspertise innen
alle områder i et stadig mer spesialisert helsevesen, å utvikle
et godt samarbeid for utenlandsbehandling og læring ved
at norske eksperter hospiterer i utlandet. Uten et slikt samarbeid
vil vi ikke kunne gi pasienter med meget sjeldne sykdommer et oppdatert,
dokumentert behandlingstilbud. EF-domstolens uttalelser om rett
til å få dekke utgifter til helsehjelp i utlandet
fra sitt hjemland vil påvirke retts- og politikkutviklingen.
Dette vil få konsekvenser for organisering og finansiering
av norsk helsetjeneste. Det er ønskelig at Stortinget tar
del i politikkutviklingen om hvordan tilgang til helsetjenester innenfor
EU/EØS-området bør bli.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at det er gunstig å få til
et bedret samarbeid mellom ulike europeiske land når det
gjelder faglige krav til helsepersonell, slik at helsepersonell
i ett land gis muligheter til å arbeide i et annet. Disse
medlemmer vil imidlertid påpeke at utdanningen
i ulike europeiske land kan være svært forskjellig,
og kan ha som konsekvens at man ikke uten videre vil ha den kompetansen
som kreves i et annet land, selv om yrkestittelen er den samme.
Det er derfor viktig at norske myndigheter kartlegger utdanningsløpet
i hjemlandet til personer som ønsker å arbeide
i Norge, og at en godkjenning er knyttet opp til spesifikke kompetansekrav
med eventuelt forutgående tilleggskurs. Disse medlemmer vil
påpeke at det er rimelig å stille krav til språkferdigheter
før godkjenning gis, og at disse språkferdighetene
eventuelt prøves ut gjennom en språktest.
Disse medlemmer vil også påpeke
det ulogiske i at relativt like utdanningsløp ikke behandles
likt, men gjøres avhengig av om søkeren kommer
fra et EU/ EØS-land eller ikke. Disse medlemmer vil
understreke at godkjenningsordningen må være basert
på at det er den faktiske kompetansen som skal godkjennes, uavhengig
av hvor vedkommende tok sin utdanning, og slik at to personer som
innehar samme kompetanse, behandles likt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, peker på at nåværende
utdanninger innen helsefagene i de nordiske land og EØS-landene
er tilpasset de faglige krav til utdanningen regulert i felles direktiver.
Dette innebærer at reglene for vurdering av jevngodhet
med norsk utdanning og godkjenning av helsepersonell fra disse land
allerede er forenklet.
Flertallet viser til at alle
søknader om autorisasjon vurderes individuelt, uavhengig
av om søker kommer fra EU/EØS-land eller
andre land. Godkjenningsordningen er nettopp basert på den
faktiske kompetansen uavhengig av utdanningssted.
Komiteen mener at
det er viktig med et utvidet samarbeid med Russland og Baltikum
på sosial- og helseområdet, og understreker betydningen
av et nytt samarbeidsprogram for Barentsområdet. Dette
arbeidet skal nå ivaretas innenfor EUs nordlige dimensjon
og EUs nye folkehelseprogram. Komiteen mener Norge
bør delta aktivt og være pådriver for
samarbeidet i Barentsregionen og viser til St. prp. nr. 1 (2003-2004)
Utenriksdepartementet hvor det står:
"Det russiske helsevesenet har en meget stor utfordring
med å få kontroll over spredningen av HIV/Aids
og tuberkulose."
Komiteen understreker viktigheten
av å bekjempe disse sykdommene, og ønsker å bedre
helsesituasjonen i området.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at Norge i sterkere grad enn til
nå bør ta del i sykdomsforebyggende tiltak i Nordvest-Russland,
med spesiell vekt på smittevern knyttet opp mot tuberkulose
og seksuelt overførbare sykdommer, inkludert HIV og AIDS. Disse
medlemmer mener at dette arbeidet må kunne skje
bilateralt mellom de to landene uten at det gjøres avhengig
av eventuelle tiltak innenfor EU-/EØS-området,
men at Norge selvsagt også bør bidra positivt
gjennom EØS-avtalen der synergieffekter kan oppnås
med utgangspunkt i de tiltak Norge som selvstendig nasjon finner
hensiktsmessig.
Disse medlemmer viser til disse
partiers forslag til styrking av smitterverntiltak i Nordvest-Russland gjennom
forslag til tilleggsbevilgninger i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2003-2004)
fra utenrikskomiteen.
Det foreslås bevilget 495 mill. kroner
for 2004 mot 474,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap. 707).
Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2003 482,3 mill. kroner. Det er overført
5,1 mill. kroner fra 2002 til 2003. For 2004 foreslås det
omdisponert midler fra kap. 719 og til kap. 737.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 710 post 01 reduseres med 1 mill. kroner
og bevilges med 350,744 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil vise til det unike forskningsmaterialet
som er samlet inn gjennom helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).
HUNT er Norges klart største undersøkelse der
en på en bred måte kartlegger helsesituasjonen
til befolkningen i ett av våre fylker. Det er viktig at
det gjennomføres nye undersøkelser med jevne mellomrom
slik at endringer kan avdekkes. Så langt er det samlet
inn materiale i to omfattende undersøkelser, HUNT 1 og
HUNT 2. Dette flertallet er kjent med at det nå planlegges
gjennomført en HUNT 3 i perioden 2006-2008. Dette
flertallet mener det er viktig at HUNT 3 gjennomføres.
Det foreslås bevilget 6,8 mill. kroner
for 2004 mot 6,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap.
702). Det er overført 0,3 mill. kroner fra 2002 til 2003.
Komiteen viser til
at Bioteknologinemnda er et rådgivende og frittstående
organ hjemlet i bioteknologiloven og genteknologiloven. Nemnda skal drøfte
etiske og samfunnsmessige spørsmål i tilknytning
til bioteknologisk virksomhet, bidra med informasjon til publikum,
samfunnsmessig bevisstgjøring og gi råd til norske
myndigheter i spørsmål vedrørende gen-
og bioteknologi. Komiteen har merket seg at for 2004
vil Bioteknologinemnda ha et spesielt fokus på informasjonsarbeid
rettet mot helsepersonell, forskere og elever og lærere
ved ungdomsskoler og videregående skoler. Komiteen er positiv
til at bevilgningen styrkes med 0,17 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til Stortingets behandling av Ot.prp.
nr. 64 (2002-2003) Om lov om bioteknologi der Stortinget fastslo
Bioteknologinemndas frie og uavhengige stilling, og der det i den
vedtatte bioteknologiloven i lovteksten fastslås at Bioteknologinemnda
skal få seg forelagt alle relevante saker. Fordi nemnda
er fri og uavhengig, avgjør den selv hvorvidt den ønsker å uttale
seg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet viser til at Bioteknologinemnda har
en bred sammensetning av topp ekspertise på medisin, gen-
og bioteknologi og etikk. Disse medlemmer mener at
Bioteknologinemnda i langt større grad enn hittil burde
delta i en offentlig debatt og ta initiativet til dette i forbindelse
med den videreutvikling av gen- og bioteknologien som skjer internasjonalt
og nasjonalt. Det er viktig at den norske befolkningen får
seg forelagt korrekt informasjon om bioteknologiens muligheter innen
medisinen og næringsutvikling samtidig som en gjør
oppmerksom på denne teknologiens etiske sider.
Det foreslås bevilget 91,3 mill. kroner
for 2004 mot 84,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Det
er overført 7,9 mill. kroner fra 2002 til 2003.
Komiteen viser til
budsjettproposisjonen og slutter seg til de satsingsområdene
Strålevernet har prioritert for 2004. Komiteen viser
videre til den styrkingen som ligger i budsjettet knyttet til system
for UV-varsling og tilrettelegging for nytt register over strålekilder
innenfor Regjeringens kreftstrategi 2004 og satsingen på oppfølging
av atomulykkeberedskapen. Komiteen forutsetter at
disse satsingene blir gjennomført.
Komiteen vil spesielt peke på den
sentrale rollen Strålevernet spiller innenfor Regjeringens
handlingsplan for bedre atomsikkerhet i våre nærområder. Komiteen har
gjennom egen befaring erfart den betydning dette arbeidet har. Spesielt
gjelder dette myndighetssamarbeidet med russiske myndigheter.
Komiteen mener at arbeidet for å hindre stråleskader
i befolkningen er viktig. Mange eksponeres årlig for røntgenstråler,
og som ledd i at undersøkelse og behandling ved hjelp av
røntgenstråler skal være tjenlig i et
folkehelseperspektiv, krever dette regelmessige kontroller av utstyret
og kontinuerlig veiledning av det personell som betjener utstyret.
Komiteen viser til at Stortingets
sosialkomité gjennomførte en reise til Murmansk
i oktober 2003, der komiteens medlemmer ble presentert for en rekke utfordringer
når det gjelder radioaktive utslipp både i selve
Murmansk og i grenseområdene til Øst-Finnmark. Komiteen merker
seg som positivt at norske myndigheter bisto russiske myndigheter
i deler av arbeidet med opprenskning av atomavfall, og at også Statens
strålevern bidrar med kompetanse i dette samarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 715 post 01 reduseres med 1 mill. kroner
og bevilges med 57,035 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at dette er et område som
vil kreve økt innsats fra norske myndigheter, og disse
medlemmer går derfor inn for at Regjeringens opprinnelige
budsjettforslag opprettholdes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har fått
melding om at forventet bidrag til huseiere som har problem med
radon, ikke er blitt fulgt opp i den senere tid på grunn
av mangel på ressurser. Dette medlem mener
at det er viktig fortsatt å kunne sikre seg mot radonfaren
og ønsker at det offentlige skal bidra i dette arbeidet. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der
kap. 715 post 01 styrkes med 4 mill. kroner. Dette medlem forutsetter
at midlene brukes til forebyggingstiltak i boligsammenheng, og at det
samarbeides med Husbanken og kommunene om dette arbeidet.
Det foreslås bevilget 75,5 mill. kroner
for 2004 mot 97,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 97 mill. kroner. Det er overført 1,7 mill. kroner
fra 2002 til 2003. For 2004 foreslås det omdisponert midler
til kap. 703, 710 og 720.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 16 (2003-2003)
Resept for et sunnere Norge, og at det
bevilges 131,4 mill. kroner til denne oppfølgingen. Dette
innebærer en reell styrking av folkehelsearbeidet med til
sammen 28,3 mill. kroner. Helsepolitikken dreies med dette mer i
retning av forebyggende arbeid. Folkehelsearbeidet skal styrkes
i alle samfunnssektorer gjennom aktivt partnerskap som plasserer
ansvar, forplikter og stimulerer til handling. Komiteen har
merket seg at det er et mål å redusere helseforskjeller
mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn.
Komiteen har merket seg at det
kreftforebyggende arbeidet innenfor områdene kost, mosjon
og røykfrihet styrkes med 9,7 mill. kroner ved midler fra
Nasjonal kreftplan, hovedsakelig til gjennomføring av massemediekampanjer
og styrking av skoleprogrammer. Dette er i tråd med St.meld.
nr. 16 (2002-2003) som la vekt på primærforebygging
i forhold til barn og unge.
Videre er komiteen tilfreds med
at innsatsen skal stimulere utvikling og tilrettelegging av lavterskeltilbud
på lokalplanet for økt fysisk aktivitet i det
daglige og på fritiden. I tillegg merker komiteen seg
at Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan for økt fysisk
aktivitet gjennom et samarbeid mellom berørte departementer
og deres fagetater. Komiteen vil understreke at mangel
på fysisk aktivitet øker risikoen for hjerte-
og karsykdom, diabetes og en rekke andre sykdommer.
Som en del av Kreftstrategi 2004
er komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fornøyd
med at skole- og elevdeltakelsen i abonnementsordningen for frukt
og grønt i skolen skal økes gjennom at ordningen
videreutvikles og forbedres i tråd med evalueringer som
gjennomføres.
For å styrke det lokale
folkehelsearbeidet har komiteen merket seg at Regjeringen
følger opp, videreutvikler og sikrer oppstart i 2004 av
partnerskapsmodellen mellom stat, fylkeskommune og kommuner. Det
lokale leddet vil være det viktigste i kjeden. Det er viktig
at folkehelsearbeidet forankres i folkevalgte organer og planer. Komiteen understreker
at de frivillige organisasjonene skal få en større
og sterkere rolle både på sentralt og lokalt nivå.
Komiteen har også merket
seg at Regjeringen legger vekt på å utvikle helsekonsekvensutredninger
som et virkemiddel for å sikre at helse legges på vektskålen når
ulike hensyn skal balanseres.
Komiteen merker seg at arbeidet
med å bedre befolkningens helse særlig skal vektlegge
tiltak som kan forbedre helsen til grupper med dårligere
helse enn gjennomsnittet. Herunder skal Sosial- og helsedirektoratet
bygge opp et kompetansemiljø som skal bidra til å utvikle
sosial ulikhet og helse som politikkområde.
Komiteen er fornøyd
med at helsestasjonene og skolehelsetjenesten skal bli bedre tilpasset
ungdom og nye utfordringer knyttet til psykisk helse og levevaner. Komiteen vil
nevne at det 1. juli 2003 tråde i kraft en forskrift som
regulerer kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons-
og skolehelsetjenesten. Komiteen vil understreke
at minst 20 prosent av de midlene som øremerkes Opptrappingsplanen
for psykisk helse i kommunene, skal gå til barn og unge.
For å styrke samfunnsmedisinen skal Sosial- og helsedirektoratet
etablere et prosjekt for å utrede framtidig utvikling av
faget samfunnsmedisin. Dette er komiteen tilfreds
med.
Når det gjelder miljøet rundt
oss, har komiteen særlig merket seg at det
i 2003 utarbeides en ny strategi for forebygging av astma, allergi
og inneklimasykdommer basert på et oppdatert faktagrunnlag
og på erfaringene fra arbeidet med Handlingsplan for forebygging av
astma, allergi og inneklimasykdommer (1998-2002).
Komiteen har registrert at i
forbindelse med forslaget om grønn resept ved bestemte
diagnosegrupper er det under takstforhandlingene enighet om å knytte diagnosene
høyt blodtrykk og diabetes type 2 til en takst for leger
for å stimulere til livsstilstiltak som alternativ til
medikamenter.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen setter i verk tiltak for å styrke forskningen
om effektive forebyggende tiltak gjennom å gjøre
feltet mer attraktivt for forskerne og legge til rette for langsiktig
oppbygging av fagmiljøer.
Komiteen er også tilfreds
med at Sosial- og helsedirektoratet i 2004 skal utarbeide en handlingsplan
for å fremme amming og spedbarnsernæring.
Komiteen viser til en enstemmig
komitémerknad i Innst. S. nr. 230 (2002-2003) om "Trivselshagen"
på Sandane i Gloppen kommune som et nasjonalt pilotprosjekt.
"Trivselshagen" tar i vare ulike funksjoner innen idrett, kultur,
forskning, helse, opplæring og rene kommersielle aktiviteter. Komiteen mener
at dette er et meget godt prosjekt innenfor folkehelsearbeidet, og
at det er viktig at dette tiltaket blir ivaretatt og iverksatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderparti, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, viser til at en del landsomfattende
tiltak som tidligere fikk bevilgninger direkte fra staten, er nå avhengig
av prioriteringer fra de enkelte helseforetak. Et slikt tiltak synes å være
Stiftelsen Skifestival som gjennomfører et sommer- og et
vinterarrangement for mennesker med psykiske lidelser. Flertalletviser til at komiteens flertall tidligere
har pekt på behovet for slike fritidsaktiviteter for mennesker
med psykiske lidelser, og ber Regjeringen vurdere å bidra
med ressurser til denne aktiviteten. Flertallet vil
påpeke den mangelen på ressurser som har vært
i psykiatrien, og at det derfor har vært lite av fysiske
aktiviteter som anses som en viktig del av behandlingsterapien.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til innspill
om etablering av "Folkeparken Trivsel" i Harstad, et prosjekt for
forebyggende tiltak i folkehelsesammenheng. I brev av 28. oktober
2003 fra Folkeparken Trivsel sies det følgende om prosjektet:
"Etter søknad til Helsedepartementet utrykkes
det i svar av 12.08.02 at Kultur- og kirkedepartementet er rette
fagdepartement, og det heter bl.a. "..videre er dette eksempler
på betydningen av et bredt anlagt samarbeid om lokalt folkehelsearbeide.
Tiltakene vil bli vurdert som eksempler å trekke fram i
stortingsmeldingen om folkehelsearbeidet." Kulturdepartementet sier
i svar av 04.11.02 at "….prosjektet ikke gis spesialanleggsstatus
med mulighet til å søke om spillemidler over spesielle
anlegg. Departementet vil imidlertid minne om muligheten til å søke
om spillemidler til prosjektet gjennom ordinær tilskuddsordning…"
det samme bekreftes fra Statsministerens kontor i brev av 22.11.02."
Videre uttrykkes det:
"Gruppen har målrettet arbeidet for å skape
en arena for å forebygge sykdom og for å fremme
helse. Det vi ønsker er å målrette aktiviteter
som samlet gir økt livskvalitet i et sosialt - og kulturelt
samvirke for alle. Vårt prosjekt er ikke et rent idrettsbygg.
Det dreier seg om arena med et bygg som skal bidra til å øke
trivsel, gjøre det mer attraktivt for folk å søke
ut i naturen, samtidig som det skal være en møteplass
for sosialt samvær og en arena for kulturelle aktiviteter.
M.a.o. en "Grønn resept" i praksis med muligheter for mange tilleggsverdier
for alle, året rundt. Verdier i samspill med natur, kultur
og total helsesikring og sosialt samvirke for alle mennesker. Byen
vil etablere et allbrukshus, med kafeteria, som skal være
base for aktivitetene i folkeparken og kan være et "informasjonsvindu"
for kommunens primærhelsetjeneste."
Disse medlemmer ber departementet
vurdere på hvilken måte dette prosjektet kan støttes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartietvil understreke betydningen
av denne type aktiviteter og ber Regjeringen bidra til at disse
aktivitetene kan videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at både
Ammehjelpen og astmaskolene bør styrkes. Ammehjelpen bidrar
på en positiv måte til å sikre at flere
mødre kan amme. Astmaskolene bidrar til bedre selvhjelp
for astmatikere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 719 post 21 økes med 3 mill. kroner og bevilges
med 16,258 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Ammehjelpen er et av
satsingsområdene til Regjeringen som oppfølging av
St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, og at det
er avsatt midler over post 21 til Ammesenteret via Helse Sør
under Rikshospitalet.
Disse medlemmer viser til at
frukt og grønt i skolene er et av satsingsområdene
til Regjeringen som oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003)
Resept for et sunnere Norge. Skole og elevdeltagelsen i abonnementsordningen
skal økes, det skal etableres en fast drift av ordningen
der den er iverksatt, og ordningen skal videreutvikles og forbedres
i tråd med evalueringer som gjennomføres.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil minne
om Senterpartiets forslag i Dokument nr. 8:18 (2002-2003) om daglig
utdeling av gratis frukt og grønt til alle grunnskoleelever. Dette
medlem konstaterer at verken stortingsflertallet eller Regjeringen
vil følge opp dette, men dette medlem mener
at en mer omfattende forsøksordning i hvert fall bør
igangsettes. Dette medlem mener at argumentene for
en slik ordning er godt kjent, bl.a. gjennom engasjementet fra Den
Norske Kreftforening, og vil foreslå at Helsedepartementet
iverksetter et større prøveprosjekt der grunnskolen
på ulike steder i landet får anledning til å dele
ut frukt og grønt gratis til sine elever.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der kap. 719 post 21 er økt med 100
mill. kroner til nevnte prøveprosjekt. Samtidig økes
samme post med 3 mill. kroner til styrking av Ammehjelpen og astmaskolene.
Kap. 719 post 21 blir dermed til sammen økt med 103 mill.
kroner i Senterpartiets budsjettalternativ.
Komiteen har merket
seg at det er oppnevnt en ny nasjonal beredskapskomité for
pandemisk influensa, og ser dette behovet i lys av SARS-utbruddet
og fugleinfluensa i flere europeiske land.
Komiteen viser til Fafo-rapporten
"Levekår og livskvalitet blant HIV-positive" som viser
at hiv-positives tilværelse påvirkes av en rekke
andre faktorer enn de rent medisinske, så som i arbeidslivet,
i sosiale aktiviteter, på fritiden og i forholdet til offentlige
institusjoner og etater. Komiteen mener at rapporten avdekker
et fortsatt stort behov for å satse på opplysning
om hiv-smittedes hverdag, både som ledd i å motvirke
fordommer og uvitenhet knyttet til hiv-smittede, og for å motvirke
ny smitte i befolkningen gjennom målrettede tiltak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at som ledd i å bidra til
slik opplysningsvirksomhet er det viktig at Regjeringen viderefører
midler til opplysningsarbeid, og at ressursene til slik virksomhet
ikke gradvis trappes ned. Disse medlemmer mener at
det er viktig å videreføre det forebyggende arbeidet
mot hiv og seksuelt overførbare sykdommer, og ønsker å øke støtten
til organisasjoner som spesielt har engasjert seg i dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med de økonomiske
problemene som organisasjonen Pluss har slitt med, og vil framheve
denne organisasjonens viktige arbeid på dette området,
og ikke minst den store aksepten organisasjonen har fått
blant dem som selv har blitt hiv-smittet eller har utviklet aids.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i forslaget til statsbudsjett er en reell nedgang i bevilgningen
til forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. Disse medlemmer mener
at dette arbeidet må styrkes, og at foreningen PLUSS må styrkes
i sitt kampanjearbeid. Disse medlemmer øker
derfor posten i sitt alternative budsjett for 2004 med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at organisasjonen Pluss styrkes med 3 mill. kroner i forhold til
Regjeringens budsjettframlegg.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 719 post 70 økes med 5 mill. kroner og bevilges
med 31,099 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 719 post 70 økes
med 3 mill. kroner til styrking av organisasjonen PLUSS sitt arbeid.
Komiteen synes det
er positivt at Regjeringen prioriterer å gi ungdom og unge
voksne med ikke-vestlig kulturbakgrunn tilbud om undervisning og
veiledning om seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, har merket seg at det var færre
svangerskapsavbrudd i 2002 enn i 2001, og støtter Regjeringens
arbeid med den nye handlingsplanen for forebygging av uønskede
svangerskap og abort der det legges vekt på tiltak som
kan medvirke til en fortsatt nedgang i aborttallene blant ungdom
og unge voksne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at opplysningstiltak
mot uønsket svangerskap skal inngå som én
av de oppgaver som helsepersonell skal utføre i kontakten
med aktuelle befolkningsgrupper. Informasjonsvirksomhet bør
målrettes mot ulike grupper av befolkningen gjennom spesielt
tilrettelagt virksomhet. Ett hensiktsmessig virkemiddel kan være
egne helsestasjoner for ungdom der spesielt helsesøstre
og jordmødre kan stå i direkte kontakt med ungdommene
under veiledningsansvar av en lege. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til den forskrivningsrett som jordmødre
er gitt for forskrivning av p-piller, og der helsestasjonene blir
et hensiktsmessig virkemiddel også for denne reseptforskrivningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke
den økonomiske støtten til slike tiltak.
Disse medlemmer ønsker å bedre
helsevesenets muligheter til å drive med forebyggende tiltak
mot uønsket svangerskap, og mener at tilskudd til denne typen
tiltak i hovedsak skal disponeres av det offentlige helsevesenet
som ledd i å skape en enhetlig veiledningstjeneste knyttet
til prevensjonsveiledning og veiledning til abortsøkende
kvinner.
Disse medlemmer vil derfor foreslå at
bevilgningen til Stiftelsen Amathea omdisponeres innenfor kap. 719,
og i stedet bevilges med 3 mill. kroner til styrking av Ammehjelpen
og Astmaskolen (post 21), 5 mill. kroner til styrket forebygging
av hiv og seksuelt overførbare sykdommer (post 70) og 6,532
mill. kroner til styrking av opplysningstiltak og forebyggelse av uønskede
svangerskap m.v. (post 71).
Disse medlemmer foreslår
at kap. 719 post 71 økes med 6,532 mill. kroner og bevilges
med 28,16 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, vil understreke at rådgivingskontoret
Amathea er en viktig bidragsyter i det abortforebyggende arbeidet,
og synes det er positivt at Regjeringen styrker posten med 0,5 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S.
I (2003-2004) og understreker at forebyggende abortarbeid kan skje
ved en bedre utnyttelse av de økonomiske ressursene enn
ved bevilgning til stiftelsen Amathea.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under post 71 og foreslår at kap. 719
post 72 reduseres med 14,532 mill. kroner og utgår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke behovet
for å satse på forebyggende arbeid. Det brukes
stadig større økonomiske og menneskelige ressurser
til reparerende medisin. Denne utviklingen må snus. Stadig
flere nordmenn lider av overvekt, høyt blodtrykk, høyt
kolesterol og diabetes. Dette er lidelser som ofte har direkte relasjon
til livsstil. Det norske folk blir stadig tyngre. Dette skyldes
at vi blir mer og mer fysisk inaktive.
Flertallet er særlig
bekymret for at barn og unge bruker mye tid stillesittende foran
TV og PC. Det er svært viktig å stimulere til økt
fysisk aktivitet i denne gruppen.
Flertallet viser til Innst. S.
nr. 230 (2002-2003) om resept for et sunnere Norge - Folkehelsepolitikken. I
denne innstillingen legges det blant annet stor vekt på å stimulere
til økt fysisk aktivitet som et forebyggende virkemiddel.
Flertallet er kjent med at flere
nasjonale organisasjoner er opptatt av disse utfordringene. Norges Idrettsforbund
er blant disse. Idrettsforbundet definerer nå tydelig forebyggende
arbeid som en hovedoppgave for idrettsbevegelsen i fremtiden.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser til anmodningsvedtak nr. 473
(2002-2003) der Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide
en handlingsplan for økt fysisk aktivitet som "må omfatte
konkrete tiltak på flere samfunnsområder", og
vil foreslå at posten bevilges med 10 mill. kroner. Bevilgningen
skal brukes som tilskudd til frivillige organisasjoner som vil fokusere
på forebyggende helsearbeid gjennom økt fysisk
aktivitet. Dette innebærer at tilskuddsordningen starter
opp samtidig som handlingsplanen utarbeides. Tiltakene skal særlig
rettes mot barn og unge. Denne bevilgningen skal gis til hovedorganisasjonene
og ikke direkte til lag og foreninger. Norges Idrettsforbund skal prioriteres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår derfor at det opprettes en ny post 73 på kap.
719 kalt Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak som
bevilges med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at det opprettes en ny post 73 på kap. 719 kalt Tilskudd
til helsefremmende og forebyggende tiltak, og at denne bevilges
med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker
også å opprette en egen post 73 på kap.
719 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak. Dette
medlem mener de frivillige organisasjonene som setter fokus
på forebyggende arbeid, må prioriteres. Dette
gjelder både i forhold til fysisk aktivitet, røykeavvenning
og et sunnere kosthold. Dette medlem vil bl.a. henlede
oppmerksomheten mot den antirøykekampanjen som Tobakksfritt
arbeider med, og ønsker at dette arbeidet også skal
intensiveres. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der kap. 719 post 73 blir ført opp
med 10 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2003-2004) foreslås
det bevilget 446,6 mill. kroner for 2004 mot 471,5 mill. kroner
i saldert budsjett for 2003 (kap. 706 og kap 732 post 21). Etter
behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003
487,6 mill. kroner. Det er overført 3,3 mill. kroner fra
2002 til 2003. For 2004 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 719, 728, Kommunal- og regionaldepartementets budsjett
kap. 581 og Landbruksdepartementets budsjett kap. 1150, og til kap.
725 og 732.
Komiteen har merket
seg at Sosial- og helsedirektoratet i 2002 har hatt ansvaret for
gjennomføringen av en rekke oppgaver på folkehelsefeltet,
og fra før har et meget bredt ansvarsområde etter
at ulike etater innenfor helseforvaltningen ble integrert i direktoratet
fra 2002. Ansvaret for pasientombudene ble overført fra fylkeskommunen
til staten fra 1. januar 2003 og er blitt en del av Sosial- og helsedirektoratet
sitt ansvarsområde. Komiteen er tilfreds
med styrkingen av pasientombudene med 4 mill. kroner. Komiteen er
klar over at ombudene likevel utøver sitt virke på uavhengig
grunnlag.
Komiteen er tilfreds med at direktoratet
skal arbeide for økt fysisk aktivitet, et sunnere kosthold
og forebygging av tobakksskader som oppfølging av St.meld.
nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, og
at det foreslås bevilget i alt 112,8 mill. kroner til dette
under kap. 720. Komiteen er også fornøyd
med at Sosial- og helsedirektoratet har lansert en veileder i miljørettet
helsevern. Det samme gjelder forskrift og veileder for helsestasjonene
og skolehelsetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, har merket seg at et av satsingsområdene
for 2004 er oppfølgingen av tiltak for å gjennomføre
EUs barnematdirektiv på en trygg måte. Dette vil
fortsette i samarbeid med Mattilsynet. Flertallet støtter
at det avsettes 1,2 mill. kroner til formålet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Norge gjennom EØS-avtalen
tvinges til å implementere EUs barnematdirektiv, noe som
medfører mer liberale bestemmelser enn Norge i utgangspunktet
hadde når det gjelder nasjonal omsetning av barnemat, siden Norges
bestemmelser på dette området i utgangspunktet
var strengere enn det som gjelder for EU.
Disse medlemmer vil vise til
Regjeringens egen pressemelding fra Helsedepartementet, datert 18.
oktober 2002 der det sto:
"Stortinget vedtok i går at EUs barnematdirektiv
skal gjelde i Norge. Helsedepartementet fastsetter i dag den norske
barnematforskriften. En viktig forutsetning for gjennomføringen
har vært at det samtidig iverksettes de kompenserende tiltak
fagmyndighetene har anbefalt for å sikre spedbarns og småbarns
helse. Arbeidet med disse tiltakene er godt i gang i regi av Statens næringsmiddeltilsyn
og Sosial- og helsedirekoratet.
Forskriften omfatter
alle næringsmidler som er beregnet til friske spedbarn
(under 12 måneder) og småbarn (mellom 1 og 3 år).
Den gir bestemmelser om sammensetning, merking og frambud av produktene. Det
blir tillatt å tilsette næringsstoffer til alle
barnematprodukter, bortsett fra visse begrensninger når
det gjelder vitamin A og D. For de vitaminer og mineraler som kan
tilsettes er det gitt maksimumsgrenser for innhold. I kornbaserte
produkter som skal tilberedes med vann eller lignende (gruppe 2),
er det krav om et minimumsinnhold av vitamin A og D.
De
kompenserende tiltakene krever en ressursramme på 7 millioner
kroner i perioden 2002-2004, herav er 3 millioner foreslått
for 2003. I tillegg vil SNT og Sosial- og helsedirektoratet bidra
med ca. 9 mill. kroner, over en fem-års periode, over sine
ordinære budsjett. Til sammen settes det dermed av ca.
16 mill. kroner fram til og med 2006."
Disse medlemmer vil påpeke
at disse partier foreslo å bruke Norges vetorett mot implementering
av barnematdirektivet. Disse medlemmer vil påpeke at
konsekvensen av at direktivet implementeres, er at tryggheten på omsatte
barnematprodukter reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at arbeidet med tiltakene
er i rute i forhold til planen. Disse medlemmer har
tillit til at Regjeringen gjennomfører barnematdirektivet
på en trygg måte for forbrukerne.
Som et ledd i Regjeringens handlingsplan
mot rusmiddelproblemer er komiteen tilfreds med at
direktoratet skal utvikle kompetanse innenfor rusfeltet, ta initiativ
til nye forebyggingstiltak og gi råd om videreutvikling
av den nasjonale rusmiddelpolitikken, herunder følge opp
tiltak. Komiteen vil særlig understreke
viktigheten av at direktoratet i 2004 vil utvikle en nasjonal strategi
for rusmiddelundervisning i skolen og en strategi for tiltak mot
ungdom i faresonen.
Komiteen vil understreke viktigheten
av direktoratets ansvar for å forebygge og redusere skadene
ved rusmiddelmisbruk, da økt rusmiddelmisbruk er årsak til
stadig større menneskelige lidelser og helseproblemer.
Komiteen vil vise til at direktoratet
skal bidra til oppfølging av virkemidler og enkelttiltak
i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom som et ledd i å forebygge
fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Herunder er komiteen positiv
til at direktoratet spesielt skal arbeide for å legge til
rette for at de frivillige organisasjonene skal kunne spille en
enda mer sentral rolle i dette arbeidet.
Komiteen har merket seg at direktoratet
har en sentral rolle og skal bidra til gjennomføringen
av St.meld. nr. 45 (2002-2003) Om bedre kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene,
og legge opp sitt arbeid med disse spørsmål i
tråd med avtalen som er inngått mellom Regjeringen
og Kommunenes Sentralforbund.
Komiteen vil understreke direktoratets
rolle i å bidra til gjennomføringen av sentrale
tiltak i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Direktoratet følger
opp tiltak knyttet til arbeidsmarkedssatsingen rettet mot langtidsmottakere
av sosialhjelp og forsøk og utvikling av oppfølgingstjenester
tilknyttet bolig og andre tiltak overfor bostedsløse.
Komiteen er tilfreds med at Sosial-
og helsedirektoratet skal bidra til å gjennomføre
strategier og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne,
jf. St. meld. nr. 40 (2002 -2003) Nedbygging av funksjonshemmende
barrierer. Informasjonskampanjen om personer med nedsatt funksjonsevne
sin stilling i samfunnet videreføres i 2004, noe komiteen er
fornøyd med.
Komiteen er opptatt av at Sosial-
og helsedirektoratet skal legge til rette for frivillig innsats
i samfunnet, og støtter Regjeringens satsing på frivillighet.
Det omfatter tilrettelegging av arenaer og møteplasser
for frivillig sektor, initiering av tiltak og finansiering av aktiviteter,
herunder økonomisk støtte til frivillige organisasjoner
og lokale frivillighetssentraler, samt videreutvikling av frivillighetssentralene
i samarbeid med eierorganisasjonene. Komiteen er
også positiv til at direktoratet deltar aktivt i arbeidet
med å overføre erfaring med frivillighetssentraler
til andre land.
Komiteen synes det er viktig
at direktoratet bistår departementet i oppfølgingen
av biobankloven, og har opprettet et fagråd for medisinsk
bruk av bioteknologi.
Komiteen støtter at
prosjektet "Aktiv Rygg" videreføres.
Komiteen viser til de ulike partienes
respektive merknader angående Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten under kap. 725.
Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 64 (2002-2003)
Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m.ble
det vedtatt at den som er født etter assistert befruktning
ved hjelp av donorsæd, skal ha rett til å få opplysninger
om sædgivers identitet. Komiteen har merket
seg at det er satt av 2,5 mill. kroner for blant annet å sikre
rekruttering av sædgivere, opprettelse av nødvendige
registre og etablering av sædbanker før loven
trer i kraft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er også fornøyd med at bevilgningen til strategisk
satsning på sosialkontorene foreslås økt
med 0,6 mill. kroner. Dette er et ledd i Regjeringens tiltak mot
fattigdom og for funksjonshemmede.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 720 post 01 reduseres med 1,5 mill. kroner
og bevilges med 396,956 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag og understreker
at kampen for økonomisk og sosial rettferdighet må sikres
gjennom en helhetlig politikk på alle områder.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at de sosiale og økonomiske
forskjellene økte år for år på hele
90-tallet, og denne utviklinga har fortsatt under Bondevik II-regjeringa.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringa i sin fattigdomsmelding fremma tiltak med en samla kostnad
på 335 mill. kroner. I budsjettforslaget for 2004 foreslår
Regjeringa å bevilge ytterligere 240 mill. kroner "til å styrke
innsatsen for fattige og tunge rusmiddelmisbrukere". Dette vil ikke
på noen måte medvirke til å minske forskjellene
mellom fattig og rik. For samtidig med sin såkalte fattigdomssatsing
foreslår Regjeringa å kutte og stramme inn flere
ganger mer i tiltak og ordninger som skal være til nytte
for dem som trenger det mest. Parallelt med at de rikeste nyter
godt av store skattelettelser som Regjeringa Bondevik II har innført, vil
Regjeringas forslag til statsbudsjett gjøre at forskjellene
i Norge vil bli enda større.
Disse medlemmer er grunnleggende
uenig i en slik retning på politikken og vil derfor fremme
flere forslag som vil gjøre hverdagen lettere for dem som sliter
med dårlig økonomi og levekår.
Disse medlemmer vil vise til
disse partiers kommuneopplegg som har som hovedmål å sikre
et samfunn med små forskjeller og tilgjengelighet til velferd og
omsorg for dem som trenger det.
Disse medlemmer mener at fokus
bør ligge på å videreutvikle kvaliteten
på fellesløsningene og på en rettferdig
fordelingspolitikk. Det vil sikre det finansielle grunnlaget for
tjenester uavhengig av personlig økonomi og bosted. Det
vil også koble flere ledige hender med uløste
oppgaver og derigjennom få ned arbeidsløsheten.
Regjeringens budsjett vil virke i stikk motsatt
retning. Det vil bli økte forskjeller og store kvalitets-
og kapasitetsmangler i kommunesektoren. Regjeringen legger opp til økt
egenbetaling for offentlige tjenester, mens skattelettelsene går
til næringslivet, og dem som har mest fra før.
Privat forbruk anslås å øke dobbelt så mye
som offentlig forbruk.
Disse medlemmer vil vise til
manglende kompensasjon for skattesvikt og befolkningsvekst og til stor økning
i egenbetaling for kommunale tjenester. Skatt på sjukdom
og behov øker, og det blir dyrere å gjøre
bruk av offentlige fellesgoder. Dette rammer folk med dårlig
råd.
Disse medlemmer vil vise til
at barn i fattige familier rammes svært hardt av dårlig
kommuneøkonomi. Mer enn andre er de avhengige av god skole
og SFO, samt at det finnes gode kultur- og fritidstilbud der ingen
stenges ute fordi en ikke har råd. Dårlig kommuneøkonomi
vil kunne føre til kutt i sosialhjelpssatsene. De smale
fattigdomstiltakene i Regjeringens politikk finansieres ved kutt
i ytelser til arbeidsledige og økte egenandeler til syke.
Disse medlemmer vil videre peke
på betydningen av samordning mellom Aetat, trygdeetaten
og den kommunale sosialetaten. Det er brukerne av de sosiale ytelsene
som i stor utstrekning er de som har behov for sammensatte tjenester,
og som derfor ofte må forholde seg til så vel
trygdeetaten som til arbeidsmarkedsetaten, i tillegg til det kommunale
tjenesteapparat. Disse medlemmer vil i denne sammenhengen understreke
betydningen av at man fortsetter arbeidet med på sikt å slå Aetat,
trygdeetaten og sosialetaten sammen til én offentlig etat.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti kan
ikke godta nedbygging av velferdstjenester. I det alternative budsjettforslaget
fra Sosialistisk Venstreparti økes derfor kommuneøkonomien
med 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Av dette
utgjør økningen i kommunenes frie inntekter drøyt
4,6 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede midler på en
rekke områder.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at Senterpartiet øker bevilgningene til kommuner og
fylkeskommuner med i alt 4,93 mrd. kroner ut over Regjeringa sitt
opplegg. Av disse midlene kommer 4 mrd. kroner som økning
i frie inntekter. Dette er etter dette medlem sitt
syn en nødvendig økning av bevilgningene for å sikre
et godt velferdstilbud til innbyggerne.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Samarbeidsregjeringen
er den første som har lagt frem en tiltaksplan mot fattigdom
i moderne tid. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen
i budsjettforslaget for 2004 trapper opp innsatsen mot fattigdom
ytterligere. Det foreslås bevilget 948 mill. kroner til
dette formålet, hvilket er en økning på 239
mill. kroner i forhold til budsjettet for 2003. Disse medlemmer viser
også til at satsingen på brede velferdsordninger for
alle ikke har avskaffet dagens nyfattigdom, og er derfor tilfreds
med at Regjeringens fattigdomsbekjempelse baseres på målrettede
tiltak for dem som trenger det mest. Disse medlemmer vil
også peke på at Regjeringens egenandelsøkninger
må ses i sammenheng med at flere tiltak er gjennomført
i 2003 som er godt målrettet mot storforbrukere av helsetjenester: fritak
for legemidler på blå resept for minstepensjonister,
betydelige forbedringer i refusjonsordningen for tannlegehjelp og
innføring av egenandelstak 2, jf. kap. 2752. Disse
medlemmer viser videre til at Sosialdepartementet kommer
tilbake til Stortinget med en ny finansieringsmodell for pleie-
og omsorgstjenester i kommuneproposisjonen for 2005 der forholdet
mellom kommunale egenandeler og egenandelstak 2 vil bli vurdert.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen la opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter
i 2004 på 3 ¾ mrd. kroner, og at det etter budsjettforliket
med Arbeiderpartiet er blitt en ytterligere vekst på 2,4
mrd. kroner. I tillegg kan det bemerkes at de skattelettelsene som
er gitt, i hovedsak har gått til næringslivet
for å sikre arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 230 (2002-2003) der disse
medlemmer støttet muligheten for leger til å preskribere
fysisk aktivitet på såkalt "Grønn resept". Disse
medlemmer mener imidlertid at denne muligheten kan tillegges
fastlegene uten at dette skal medføre økte utgifter.
Målet må være, slik disse medlemmer ser
det, å redusere utgiftene til legebehandling på lengre
sikt.
Disse medlemmer er enig i at
en sunn livsstil er fornuftig og fremtidsrettet. Frukt og grønnsaker
er en viktig del av en sunn livsstil og bør tilstrebes
som en naturlig del av vanlig kosthold. Disse medlemmer ser
det som positivt at norske borgere oppfordres til inntak av sunne
matvarer, og mener at dette er et ansvar for den enkelte som det
bør være i brukernes interesse selv å følge
opp, særlig når det gjelder barn og unge. Dette
er et ansvar som foreldre etter disse medlemmers mening
må ta alvorlig, og en fornuftig prispolitikk for sunn mat
er ønskelig for å fremme dette formålet. Disse
medlemmer anser ikke at det er skolens plikt å sørge
for elevenes kosthold, men et ansvar som påligger foreldre
og samfunn gjennom opplysning og fornuftig prispolitikk. Disse
medlemmer reduserer derfor posten med 25 mill. kroner i
sitt alternative statsbudsjett for 2004.
Komiteen ber om at
Sosial- og helsedirektoratet i sitt videre arbeid med "grønn
resept" samarbeider med fagekspertisen innen allmennmedisin og gjennomgår retningslinjer
med hensyn til bl.a. vurdering av risikogrupper for høyt
blodtrykk.
Komiteen har merket
seg at 2003 er siste året i den statlige tiltaksplanen
for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren 2001-2003,
"Si @!" Komiteen har merket seg at Sosial-
og helsedirektoratet er bedt om å legge frem forslag til
ny handlingsplan om IKT i helse - og sosialsektoren. Sentrale elementer
i ny plan vil bl.a. være å knytte opp flere aktører til
Nasjonalt helsenett og å fortsette arbeidet med elektronisk
samhandling med spesielt fokus på kommunesektoren. Forslag
til ny tiltaksplan er beregnet ferdig i 2003. Komiteen støtter
Regjeringens forslag om å bevilge 48,156 mill. kroner til
elektronisk samhandling.
Det foreslås bevilget 61,8 mill. kroner
for 2004 mot 60,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap.
708). Det er overført 3,1 mill. kroner fra 2002 til 2003.
Komiteen registrerer
at Helsetilsynet også i 2004 vil ha fokus på helsetjenestetilbudet
til rusmiddelmisbrukere, spesielt på områder der
det er identifisert risiko for svikt, og i forhold til tilbud og
behovsdekning i kommuner og i spesialisthelsetjenesten etter gjennomføringen
av Rusreform I og II.
Komiteen vil be om
at Regjeringen særlig vektlegger en kartlegging av dette
området med bakgrunn i de store endringer som rusfeltet
står overfor i 2004, og at det utarbeides en evaluering
av virkningene for rusfeltet etter tre års drift med vurdering
av i hvilken grad mennesker med et rusmiddelproblem gis et helhetlig helsetjenestetilbud
både hva angår psykiske og somatiske lidelser,
gjennom den generelle organiseringen av kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
fram en evaluering av Rusreform I og II etter tre års virketid
med særlig vekt på i hvilken grad det somatiske
og det psykiske helsevernet er organisert slik at mennesker som
har utviklet sykdom som følge av rusmiddelavhengighet,
gis et helhetlig tilbud."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 721 post 01 reduseres med 0,5 mill. kroner
og bevilges med 60,823 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den viktige kontroll- og tilsynsmyndighet som utøves
av Statens helsetilsyn, og den tilstandsvurdering som er tatt inn
i St.prp. nr. 1 (2003-2004) som gir uttrykk for stor aktivitet og
en lang rekke påviste, negative forhold som må rettes
opp. Disse medlemmer er fornøyd med Helsetilsynets virksomhet,
men mener at innsatsen ved tilsyn i bl.a. institusjoner og sykehusavdelinger
må skje uanmeldt og hyppigere. Det er etter disse
medlemmers mening ikke mulig å danne seg et korrekt
bilde av situasjonen ved på forhånd anmeldt tilsyn
som gir tid og anledning til kortvarig utbedring av tvilsomme forhold dersom
disse er til stede. Disse medlemmer mener også at
tilsynsmyndigheten må gis sanksjonsmuligheter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er opptatt
av at tilsynsmyndigheter ikke skal ha en ugild status, og at dette
kan være et problem i forhold der staten er eier og driftsansvarlig. Dette
medlem vil følge denne situasjonen nøye,
bl.a. når det gjelder tilsynsmyndigheten overfor spesialisthelsetjenestene. Dette
medlem vil også påpeke at utilstrekkelige ressurser
i drifts- og investeringssammenheng kan være årsak
til negative forhold som påpekes av tilsynet. Dette forholdet
må bevilgende myndigheter ta på alvor, og det
er viktig at ressurstilgangen til helsevesenet og kommunesektoren
er tilstrekkelig før det igangsettes økonomiske
sanksjonsordninger som vil forverre situasjonen ytterligere.
Det foreslås bevilget 392,7 mill. kroner
for 2004 mot 352,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap. 704).
Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2003 360,3 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003)
ba Regjeringen om å ta initiativ til en gjennomgang av
ordningen med pasientskadeerstatning og legge ordningen frem for
Stortinget. I St.prp. nr. 21 (2003-2004) redegjøres det
for den foreløpige konklusjonen fra evalueringen av NPE, som
omfatter saksbehandlingstid og service. Konklusjonen viser at det
har blitt enklere å få erstatning, i tråd med
målsettingen.
Flertallet viser til at sluttrapporten
for øvrig vil foreligge i januar 2004, og flertallet er
tilfreds med at Regjeringen i lys av denne vil fremlegge forslag
til endringer i løpet av våren 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert
at det de seneste to år er foretatt flere og større
utbetalinger fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Disse
medlemmer registrerer imidlertid at mange av erstatningsbeløpene synes å være
svært lave. Disse medlemmer mener derfor
at en bør fortsette oppfølgingsarbeidet i forhold til
praksisen ved NPE og også med tanke på et utvidet erstatningsansvar.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 173 (2002-2003) der en samlet komité ba Regjeringen senest
i løpet av høsten 2003 legge frem resultat av samlet
gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning. Gjennomgangen skulle
inneholde en vurdering av hvordan erstatningsordningen hadde virket
ved fødselsskade og ved skader ved Dent-O-Sept-saken og lignende
saker. Disse medlemmer kan ikke se at slik sak er
lagt frem for Stortinget til nå, og vil be om at Regjeringen
vil fremme saken innen sommeren 2004.
Det foreslås bevilget 253,5 mill. kroner
for 2004 mot 238,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap
705).
Komiteen vil bemerke
at saksbehandlingstiden i Statens helsepersonellnemnd er om lag
fem måneder fra saken blir registrert til klager blir underrettet
om utfallet av nemndas behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener dette er
for lang tid og at nemnda må bestrebe seg på å nå sin
egen målsetting om en saksbehandlingstid på i
gjennomsnitt tre måneder. Det er viktig at nemnda gis ressurser
til å kunne praktisere denne saksbehandlingstiden.
Komiteen er bekymret
for den dårlige tannlegedekningen i store deler av landet.
I fylkene fra Sogn og Fjordane til Finnmark, samt i innlandsfylkene,
er ledigheten høyest. For perioden 1985-2002 er tannlegedekningen
i offentlig sektor redusert med om lag 440 årsverk, det
vil si ca. 37 prosent. Komiteen mener det fortsatt
vil være viktig å rekruttere tannleger fra EØS-land
utenfor Norden, at tannlegestudentenes praksis utenfor universitetene
utvides, og at samarbeidsprosjekt og avtaler mellom fylkeskommuner
og privatpraktiserende tannleger blir støttet og får
prioritet.
Komiteen vil sterkt anbefale
at det utarbeides en samlet tiltaksplan for rekruttering til offentlig
tannhelsearbeid. Inntil en slik plan foreligger og har virkningskraft,
er det imidlertid viktig etter komiteens mening at
det settes inn virkemidler, som bl.a. økonomiske ressurser
for å sette spesielt de mest berørte fylkeskommunene
i stand til å øke tannlegedekningen. Ordningen med
tilskudd til rekruttering av tannlegevikarer til kommuner/distrikter
med spesielle problemer må styrkes.
Komiteen støtter tiltakene
til spesialistutdanning av tannleger og etablering av regionale
ordontologiske kompetansesentre. En desentralisert spesialistutdanning
er svært viktig dersom ønsket kompetanse, kvalitet
og kvantitet skal kunne oppnås i alle deler av landet. Komiteen vil
også understreke betydningen av spesialistutdannelsen for å få fram
høy nok kompetanse både i forhold til klinisk
arbeid og i forhold til den kompetanse våre utdanningsinstitusjoner
må ha.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er meget bekymret
for legedekningen i deler av landet. Per 1. september 2003 var det
om lag 120 ubesatte fastlegehjemler (ledige lister). Det betyr at befolkningen
i mange kommuner er uten fastlege/legedekning. Dette er
en meget alvorlig situasjon, og verst stilt er Sogn og Fjordane,
Nord-Trøndelag og Nordland, men også i andre deler
av landet er det en prekær situasjon med nærmest
permanent legemangel.
Komiteen mener stimuleringstiltakene
til disse områdene må økes. Videre mener komiteen at
arbeidet med å skape faglige nettverk mellom allmennleger i
distriktskommunene og universitetene må utvides og styrkes.
Det samme gjelder samarbeid, samhandling og faglig utvikling når
det gjelder allmennlegefeltet og sykehusene. Dette siste er ikke
minst viktig nå når helseforetakene skriver ut
sine pasienter enda rasker enn før. Komiteen støtter
at veiledningsprogrammet for turnusleger styrkes og utvides til
flere fylker. Videre støtter komiteen at
det gis tilskudd til utviklingsarbeid og evaluering innen distriktsmedisin, og
at det ytes tilskudd til tilleggsutdanning i "nasjonale fag" for
utenlandske leger og norske studenter som studerer medisin på kjøpte
plasser med gebyrstipend i utlandet.
Komiteen støtter også etablering
og drift av kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen og vil understreke
at det samtidig er viktig å støtte opp om og styrke
legevaktordninger som allerede er etablert eller er under etablering,
og som trenger støtte på grunn av store avstander
og lav bemanning. Dette kan gjelde både for enkeltkommuner
og i forbindelse med interkommunale løsninger.
Komiteen viser til flere behandlinger
og vedtak i Stortinget for å få til en plan og
et målrettet arbeid for å øke rekrutteringen
av personell til helse- og sosialsektoren. Videre er det et klart
behov for å styrke de faglige kvalifikasjonene innen dette
feltet for å få en generelt bedre omsorgstjeneste
og en pleie- og behandlingskompetanse som kan møte nye
behov og krav.
Komiteen viser til at mye av
bevilgningene til dette arbeidet er plassert på kap. 724
og kap. 743 slik at disse forholdene også omtales der.
Komiteen er enig i at det er
viktig å skape kompetanse og stabilitet i stillingene slik
at en kan dekke behovet for hjelpepleiere/omsorgsarbeidere
og sykepleiere både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Det er etter komiteens mening viktig med et faglig
styrket utdanningsløp der muligheter for en yrkesmessig
karrierestige ligger inne.
Komiteen vil bl.a. vise til de
gode erfaringene man har med den desentraliserte sykepleierutdanningen
og mener at denne må styrkes og videreutvikles. Det samme
gjelder kompetansehevende tiltak for personell i spesialisthelsetjenesten.
Komiteen mener at tilskuddene
til turnustjenester må videreføres og utvides
spesielt når det gjelder kommunehelsetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil også påpeke
at turnustjenestene ved de godkjente opptreningsinstitusjonene bør
være et viktig område å utvikle videre.
Med en forventet økning
i antall turnuskandidater i 2004 mener komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet at bevilgningen
bør økes både når det gjelder
turnustilskuddet og reiseutgifter.
Komiteen mener det
bør arbeides videre med et opplegg også for turnustjeneste
innen psykiatrien, og at det blir et skikkelig tilrettelagt turnustjenesteopplegg for
kiropraktorer. Komiteen støtter tilskuddet
til Nordiske Høgskolan og mener dette arbeidet har stor betydning
for utviklingen innen helsesektoren både nasjonalt og internasjonalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at antallet tannlegeårsverk
på landsbasis har økt med ca. 250 i perioden 1985-2002.
For å dekke behovet for flere tannleger er det etablert
et nytt tilbud om tannlegeutdanning ved universitetet i Tromsø med oppstart
høsten 2004. Videre fremgår det av budsjettforslaget
at rekrutteringen av tannleger fra andre EØS-land vil trappes
opp i 2004. Det pågår også egne kvalifiseringstiltak
for tannleger med autorisasjon utenfor EØS-området.
En arbeidsgruppe har drøftet ulike tiltak for å oppnå en
mer tilfredsstillende geografisk fordeling av tannleger, økt
rekruttering til offentlige stillinger og et hensiktsmessig samarbeid
mellom offentlig og privat sektor på dette området.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Regjeringen vil utarbeide en tiltaksplan for å øke
rekrutteringen til offentlig tannhelsearbeid. Bevilgningene under
kap. 727 post 21 er foreslått økt med 3 mill.
kroner for å finansiere enkelte av tiltakene under denne
planen. For øvrig vil dette flertallet påpeke
at ordningen med tilskudd til kommuner som har særlige
rekrutteringsproblemer, videreføres i 2004.
Dette flertallet viser til at
innføring av fastlegereformen, stor økning i tilgangen
på leger, regulering av legemarkedet samt statlige tilskudd
til rekrutterings- og stabiliseringstiltak samlet har bidratt til
en bedre rekruttering og stabilitet i allmennlegetjenesten for landet
sett under ett. Dette flertallet støtter
derfor Regjeringens prioritering av faglig utviklingsarbeid fremfor
stimuleringstilskudd. For å møte utfordringene
med å sikre stabil legedekning utenfor større
befolkningssentra er dette flertallet enig i at utviklingsarbeidet
bør ha fokus på ulike distriktsmedisinske forhold.
Når det gjelder situasjonen i Sogn- og Fjordane, vises
det til at Sosial- og helsedirektoratet følger opp særlige
tiltak i dette fylket. Tiltakene er basert på en rapport
fra arbeidsgruppe ledet av KS lokalt i Sogn og Fjordane. Dette
flertallet er tilfreds med at Helsedepartementet har bedt direktoratet
vurdere tilsvarende kartleggings- og utredningsarbeid bl.a. i Nordland. Dette
flertallet vil for øvrig påpeke at det
forhold at 120 fastlegehjemler er uten fast lege, ikke er ensbetydende
med at det ikke er legedekning. De fleste av disse er ifølge
Helsetilsynet i Sogn og Fjordane og Nordland godt dekket med vikarer
for kortere eller lengre perioder. Innbyggerne i disse kommunene
får således nødvendig helsehjelp av vikarer
eller fastleger i nabokommuner. Helsetilsynet i de respektive fylkene
vurderer ikke at allmennlegetjenesten i disse områdene
er uforsvarlig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er opptatt av at hovedutfordringen i eldreomsorgen
er mangel på personell som har tid og tilstrekkelig kompetanse.
I denne sammenheng ser disse medlemmer med bekymring
på at søkningen til pleie- og omsorgsfagene har
gått ned de siste syv år. Når eldrebølgen
kommer med full kraft om rundt 10 år, vil de helsefaglige
yrkene være mer underbemannet enn noen gang. I løpet
av de ti neste årene må kommunene rekruttere over
60 000 heltidsarbeidende til pleie- og omsorgstjenestene. Erfaringsmessig
er det mange som jobber deltid, og det er stor gjennomtrekk i disse
yrkene, så rekrutteringsbehovet er svært stort. Disse
medlemmer er opptatt av at dette sees i sammenheng med at
forskere mener at behovet for omsorgstjenester vil øke
til det dobbelte frem mot år 2040, mens arbeidsstyrken
bare vil ha en svak vekst i samme periode. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at man for å sikre en forsvarlig dekning
av omsorgstjenester i framtiden utdanner stadig flere personer innen
helsefag og samtidig sørger for gode arbeidsbetingelser
og utviklingsmuligheter for dem som allerede arbeider
i sektoren. Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til
rekruttering og kvalifisering av helsepersonell.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at søkningen
til pleie- og omsorgsfagene har gått ned. Det er registrert at
søkningen til grunnkurs i helse- og sosialfag (i videregående
skoler) gikk ned fra 8 517 i skoleåret 97/98 til 6
082 i 2002/2003. Samtidig vil disse medlemmer peke
på at det har vært en kraftig utbygging av høgskoleutdanninger
i Norge på 90-tallet. Utover på 2000-tallet vil
det hvert år komme nesten 5 000 flere helse- og sosialarbeidere
med universitets- og høgskoleutdanning på arbeidsmarkedet
enn på 90-tallet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på et viktig overordnet
mål med landets helsepolitikk: et likeverdig tjenestetilbud
uavhengig av hvor i landet man bor. Disse medlemmer vil
spesielt peke på utfordringene i forhold til tannlegedekningen
utenfor befolkningsrike områder. I en rapport som ble
framlagt i juli 2003 av en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedepartementet,
framgår det at målet om et likeverdig tilbud om
tannhelsetjenester langt fra er oppfylt i dag. Deler av landet har
ikke det tannhelsepersonell som trengs for å levere tjenestene
det er behov for, mens det er en overetablering i sentrale områder.
Disse medlemmer vil vise til
at den nevnte arbeidsgruppen foreslår en rekke tiltak,
bl.a.:
– Tilrettelegging
for rekruttering av tannleger fra nye EU-land
– Utvidelse av praksisstudier
for å skape økt forståelse blant tannlegestudenter
for den offentlige tannhelsetjenestens funksjon og ansvar, og dermed øke
søkningen til offentlig tjeneste
– Tiltak for å øke
tannlegers forståelse for tannpleieres kvalifikasjoner
og verdien av å ansette tannpleiere - med mål
om en annen oppgavefordeling mellom tannpleiere og tannleger, slik
at tannlegeressurser kan utnyttes mer effektivt og tannhelsetilbudet
forbedres
– Ulike former for støtteordninger
som stimulerer etablering i distriktene og forbedrer vilkårene
for tannlegepraksis utenfor befolkningsrike områder
Disse medlemmer imøteser
den tiltaksplanen for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid
som departementet har varslet at det vil utarbeide etter at oppsummeringen
av høringssvarene i forhold til arbeidsgruppens rapport
er fullført. Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at en av konklusjonene til arbeidsgruppen er at
fylkeskommunenes muligheter til å rekruttere til offentlig
sektor ikke ser ut til å bli bedre de nærmeste årene,
med mindre tilbudet av tannleger øker betydelig og/eller
det skjer en frivillig eller regulert markedstilpasning i privat
sektor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at man i en slik situasjon ikke kan avvente utarbeidelsen av en
tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid før
man setter i gang en opptrapping av innsatsen utover det nivået
man har ligget på. Disse medlemmer vil derfor
foreslå å styrke kap. 0724 post 21 med 30 mill.
kroner. Disse midlene skal benyttes til tiltak for rekruttering
til offentlig tannhelsearbeid utenfor befolkningsrike områder
som en start på en større satsing i forbindelse med
den varslede tiltaksplanen på området.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 724 post 21 økes med 30 mill. kroner og bevilges
med 80,633 mill. kroner, og at kap. 724 post 60 økes med
50 mill. kroner og bevilges med 110,905 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et stort
behov for spesialister både i den utøvende
tannhelsetjenesten, til lærerstillinger ved de odontologiske
fakultetene og til de ønskede odontologiske kompetansesentrene. Tilstrekkelig
antall spesialister rekruttert fra distriktene er etter disse
medlemmers mening den viktigste forutsetning for å kunne øke
kapasiteten i både grunn- og spesialistutdanningen, samt
skaffe kompetanse til den utøvende distriktstannhelsetjenesten.
Det er slik disse medlemmer ser det, gledelig at
departementet i budsjettproposisjonen påpeker fraværet
av lønnede utdanningsstillinger for tannleger som tar spesialistut-danning. Disse
medlemmer har imidlertid merket seg at det allikevel ikke
er foreslått å bevilge midler til dette tiltaket. Disse
medlemmer mener det er viktig at de tannleger som tar spesialistutdanning
får en akseptabel økonomisk situasjon, da dette
etter disse medlemmers mening vil være et
viktig signal som kan bedre den geografiske spredningen gjennom
at flere etablerte distriktstannleger kan se seg i stand til å ta
tre-årig fulltidsutdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
antyde at lønnsnivået bør være som
for tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten, og basert på det
antall kandidater som i dag er under utdanning, vil disse
medlemmer i sitt alternative budsjett for 2004 foreslå å bevilge
20 mill. kroner til lønnet spesialistutdanning for tannleger.
Disse medlemmer er fornøyd
med at trenden med nedgang i rekrutteringen til hjelpepleier- og omsorgsarbeideropplæringene
har snudd i 2003. Disse medlemmer finner det gledelig
at de midlene som hittil har vært disponert til Aetats
rekruttering fra utlandet, vil bli omdisponert til tiltak i Norge, slik
at det kan satses mer på stabil arbeidskraft med bedre
forutsetninger for å bli værende i Norge som kan gi
en bedre og mer forutsigbar situasjon for omsorgsarbeidet. Disse
medlemmer vil vise til Dokument nr. 8:114 (2001-2002) og
Dokument nr. 8:92 (2002-2003) der forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet
peker på den ubenyttede kapasitet som finnes blant hjelpepleiere
og omsorgsarbeidere i Norge. Et stort antall hjelpepleiere og omsorgsarbeidere
arbeider i dag i større eller mindre brøkstillinger
og ønsker utvidete eller hele stillingshjemler. Disse
medlemmer mener at denne arbeidskraften må utnyttes
bedre, til beste for både brukere og arbeidstakere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 724 post 21 reduseres med 1,5 mill. kroner
og bevilges med 49,133 mill. kroner, at kap. 724 post 60 reduseres
med 2 mill. kroner og bevilges med 58,905 mill. kroner, og at kap. 724
post 61 reduseres med 3 mill. kroner og bevilges med 120,55 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at utdanningen av radiografer ved Høgskolen i Gjøvik
(HIG) ble opprettet som et 4-årig prosjekt finansiert av
Helsedepartementet. Studiet skjer fysisk på HIG, mens det
formelt sett er Høgskolen i Bergen som er ansvarlig. Første
opptak var i 2000 med 22 studenter hvorav 21 studenter ble uteksaminert i
2003. Søkningen har vært god, med 3 søkere
per plass. Høsten 2003 er siste kull i prosjektet med 28
studenter tatt opp. Studiet er til og med fjerde kull finansiert
av Helsedepartementet som et ledd i oppfølgingen av kreftplanen.
Komiteen viser til at HIG i flere år
har hatt videreutdanningskurs i digital billedbehandling for radiografer
med meget god søkning både nasjonalt og internasjonalt.
HIG har høsten 2003 igangsatt videreut-danning i stråleterapi
som bygger på radiografutdanning.
Komiteener
kjent med at det er et tett samarbeid med Sykehuset Innlandet Avdeling
Gjøvik, og at Gjøvik med dette nære helsefaglige
samarbeidet fremstår som det tyngste fagmiljøet
innen radiografi/stråleterapi i Østlandsområdet
utenom hovedstaden.
Komiteenviser
til at det er stort behov for fagpersonell for å møte
de store utfordringene i helsevesenet både ved forebyggende
undersøkelser og behandling av alvorlig sykdom, særlig
med økningen av antall krefttilfeller. Når Gjøvik
har en avdeling for kreftbehandling i Innlandet, er det viktig at
det også utdannes personell med tilknytning til området
og som blir boende der.
Komiteener
kjent med at de som ble uteksaminert i 2003, har blitt rekruttert
foruten til Oppland, også til Hedmark og til Ullevål.
Det kan også vises til at annonsering til for eksempel
mammografiscreening har vært vanskelig å få tak
i fagfolk.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
muligheten for å videreføre radiografiutdanningen
ved Høgskolen i Gjøvik som fast studietilbud fra
høsten 2004, finansiert gjenom en kombinasjon mellom intern
omdisponering ved Høgskolen og en statlig basisfinansiering.
Det foreslås bevilget 33,8 mill. kroner
for 2004. Kapitlet er nytt. Det foreslås omdisponert midler
fra kap. 720, 728, 732 og Utdannings- og forskningsdepartementets
budsjett kap. 281.
Komiteen viser til
at det foreslås å etablere et nytt Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten ved å slå sammen Senter for
medisinsk metodevurdering (SMM), Stiftelse for helsetjenesteforskning
(HELTEFF) og den delen av Divisjon for kunnskapshåndtering
i Sosial- og helsedirektoratet som arbeider i forhold til helsetjenesten.
Bakgrunnen for etableringen er at Regjeringen ønsker å styrke
beslutningsgrunnlaget for departement, direktorat og regionale helseforetak
for bedre å kunne oppnå helsepolitiske målsetninger
og møte framtidige faglige utfordringer.
Komiteen viser videre til at
formålet med senteret skal være å fokusere
på kunnskap om effekten, nytten og kvaliteten av metoder,
virkemidler og tiltak som benyttes i eller er aktuelle for helsetjenesten.
Formålet skal videre være å legge til
rette for bruk av forskningsbasert kunnskap ved utforming, utøvelse,
organisering og forvaltning av tjenestetilbudet i helsesektoren
i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre. Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er av den oppfatning
at i en tid med økende press fra organisasjoner, næringsliv
og profesjoner om nye behandlingsmetoder og helsetiltak som ofte
medfører store investeringer og økte driftsutgifter, er
det svært viktig med systematiske faglige vurderinger av
de metoder og tiltak som benyttes i norsk helsetjeneste. For å oppnå en
høyest mulig faglig kvalitet på slike vurderinger
mener flertallet det er riktig å samle kunnskapsmiljøene
innen metode- og kunnskapsvurderinger og kvalitets- og resultatmålinger
til et større kunnskaps- og forskningsmiljø. På denne
bakgrunn støtter derfor flertallet opprettelsen
av et nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten slik Regjeringen
foreslår.
Flertallet viser til at kunnskapssenteret
er foreslått organisert som et selvstendig ordinært
forvaltningsorgan under Helsedepartementet og under etatsledelse av
Sosial- og helsedirektoratet.
For å sikre selvstendighet og faglig
uavhengighet vil flertallet understreke at senteret
ikke må underlegges instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål.
Flertallet mener det er helt
avgjørende for senterets troverdighet og legitimitet i
forhold til både fagmiljøer, kompetanse og samfunn
at det er organisert på måter som ivaretar kravene
til kvalitet, kompetanse og faglig uavhengighet. Dette innebærer
bl.a. at FOU-relatert virksomhet organiseres på måter
som sikrer faglig uavhengighet i forhold til forvaltningen og gis roller
og oppgaver som er tydelig avgrenset fra andre nasjonale FOU-miljøer.
Komiteen erkjenner
at den virksomhet som søkes etablert gjennom et slikt kunnskapssenter,
ikke ivaretas gjennom ordinær forskning ved universiteter
og forskningsråd. Det er derfor riktig slik departementet
legger opp til, at denne virksomheten stimuleres og sikres gjennom
særskilte organisatoriske og finansielle løsninger.
Komiteen vil særlig
understreke behovet for å styrke den delen av Kunnskapssentrets
virksomhet som har gått under betegnelsen medisinsk metodevurdering.
Komiteen mener det er viktig
at nasjonale fagmiljøer og regionale helseforetak må inngå i
et fagråd knyttet til senteret slik at virksomheten faglig
forsvarlig kan betjene behov og etterspørsel fra så vel
nasjonale myndigheter som regionale helseforetak, helseforetak
og pasientrettede aktører.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
mener at det primært hadde vært mest hensiktsmessig
om Senter for medisinsk metodevurdering kunne fortsette sin virksomhet
etter den nåværende organisasjonsmodell, men ser
at det ikke er flertall i Stortinget for dette, og støtter
subsidiært departementets forslag.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2003-2004) foreslås
det bevilget 69,7 mill. kroner for 2004 mot 223,8 mill. kroner i
saldert budsjett for 2003 (kap. 718). Det er overført 0,6
mill. kroner fra 2002 til 2003. For 2004 foreslås omdisponert
midler til kap. 732.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) slår fast
at den fortsatt vil fokusere på habilitering av barn og
en helhetlig hørselsomsorg, i tillegg til at det skal utarbeides
en helhetlig plan for synshemmede.
Komiteen er kjent
med det nyttige utviklingsarbeidet som gjøres innenfor
habilitering og rehabiliteringsfeltet, og at det i løpet
av 2003 tas sikte på at 30 lærings- og mestringssentra
skal være etablert ved en rekke sykehus. Komiteen er
positiv til at de regionale helseforetakene gjennom styringsdokument
gir særskilt uttrykk for at det må settes av tilstrekkelige ressurser
til å ivareta funksjonshemmede barns behov for habiliteringstjenester.
Komiteen vil i den forbindelse
vise til at det i 1997 ble åpnet lærings- og mestringssenter
ved Aker sjukehus, og at det ved sjukehuset i 2002 ble startet et
prosjekt rettet mot familier med funksjonshemmede barn. Sommeren
2003 åpnet et tilsvarende tilbud ved Sjukehuset i Volda
(Helse Sunnmøre). Begge prosjektene retter seg inn mot
familier som har barn med funksjonshemming, og styrker tilbudet
i tråd med satsingen på dette området.
Komiteen viser til at barn og
unge med kronisk sykdom og funksjonshemming ofte trenger et bredt, planlagt
og langsiktig habiliteringstilbud. Komiteen er derfor
enig med Regjeringen i at også barn som har behov for langvarige
og koordinerte tilbud, har rett til å få utarbeidet
en individuell plan. Komiteen har merket seg at en
del foreldre finner det tilbudet som tilbys utilstrekkelig, og at
et økende antall foreldre ønsker alternative treningstilbud
til barnet, bl.a. trening etter Doman-metoden slik den tilbys gjennom
The Institutes for the Achievement of Human Potential (IAHP) i USA.
Komiteen støtter imidlertid
Regjeringen i at det er viktig at det tilbys gode tilbud i Norge,
og at ressursene i hovedsak benyttes til å bygge opp og
styrke faglig godt funderte tilbud både innen spesialisthelsetjenesten og
ute i kommunene. Komiteen mener allikevel at foreldre
som ønsker behandling i utlandet, skal kunne velge det,
og at det må etableres enkle og smidige godkjenningsprosedyrer
for behandling med tilstrekkelig kapasitet.
Komiteen er tilfreds med at det
foreslås en styrking på 3 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er viktig
at tilbudet til funksjonshemmede barn styrkes, og at det skjer en utvikling
av tjenestetilbudet i samsvar med den kunnskap som foreligger om
funksjonshemmede barns muligheter for læring og utvikling. Flertallet ber departementet
sørge for at det gjennomføres en evaluering av
de ulike metodene og programmene for å få en dokumentasjon
av de resultater som blir oppnådd.
Flertallet er gjort kjent med
at foreldre som ønsker å benytte Doman-metoden
for sine barn, blir ulikt behandlet avhengig av hvor i landet en
bor. Flertallet understreker at det ikke må gjøres
forskjell i ulike deler av landet i behandling av søknader
om bidrag fra folketrygden til kurs/opphold ved Doman-instituttet. Flertallet understreker
videre at behandlingstiden ikke må bli unødig
lang.
Flertallet ber departementet
bidra til at foreldre som ønsker å ta Doman-metoden
i bruk, får hjelp fra spesialisthelsetjenesten til nødvendig
klarering av barnet. De regionale helseforetakene vil sammen med hjemkommunen
ha ansvaret for økonomisk og praktisk støtte til
trening når faglig forsvarlig klarering er foretatt.
Å benytte Doman-metoden er krevende
også for foreldrene, og flertallet understreker
at når et slikt valg er tatt, er det viktig at foreldrenes
valg repekteres. Det er videre viktig at barnets alder alene ikke
blir avgjørende for når behandling skal avsluttes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at mange foreldre med barn med habiliteringsbehov søker
til behandlingsmiljøer med individuell tilpasning og egne
metoder. Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke
disse barnas muligheter for habilitering og foreldrenes muligheter
til å finne tilbud som kan tilpasses individuelt til behovet. Disse
medlemmer vil derfor i sitt alternative budsjett for 2004
styrke denne posten med 2 mill. kroner til fordeling til Øverby-prosjektet
på Gjøvik som arbeider med Doman-metoden, og som kan
være et kompetansesenter der råd og veiledning kan
gis til foreldre med hjerneskadde barn som trenger habilitering.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette
en enhet for barn med hjerneskade på Øverby Kompetansesenter.
Senterets hovedoppgave skal være informasjon, veiledning
og datainnsamling omkring barn og foreldre som ønsker å drive
intensiv hjemmebasert habilitering etter Doman (IAHP) metoden."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Norsk Cerebralpareseforening årlig tilrettelegger samlinger
både for barn, ungdom og voksne. Dette er et tilbud som
pasientene setter stor pris på, og som nå står
i fare for å måtte avvikle på grunn av
vanskelig økonomi. Foreningen har søkt Sosial-
og helsedirektoratet om økonomisk støtte til denne
driften, men har fått avslag. Disse medlemmervil be Regjeringen medvirke til at Sosial-
og helsedirektoratet for 2004 kan gi støtte slik at tilbudet
til barn og unge spesielt med cerebral parese kan få komme
på de faglige og trivselsmessige samlinger som foreningen
hittil har gjennomført.
Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen iverksetter en gjennomgang av voksenhabiliteringstjenesten, der
formålet er å klargjøre hvordan tjenesten
fungerer både med hensyn til brukergrupper, innhold og
kompetanse, kapasitet og samarbeid med andre deler av spesialisthelsetjenesten
og øvrig hjelpeapparat.
Komiteen viser til at fra 2002
har gjennomføring og oppfølging av etterutdanningsprogrammet
i tverrfaglig rehabilitering vært forankret ved Statens kunnskaps-
og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR). Kursene
har rettet seg mot tjenesteytere på ulike nivå og
ansatt i ulike etater og forutsettes å bidra til felles
forståelse av habilitering, rehabilitering og brukernes
rett til individuell plan.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener derfor at det er svært beklagelig
at kommunene svikter når det gjelder å utarbeide
individuell plan for brukere som har behov for langvarige og koordinerte
tjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at dårlig kommuneøkonomi gjør det svært
vanskelig å følge opp arbeidet med individuelle
planer for brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av å styrke
kommuneøkonomien hvis man skal lykkes i arbeidet med individuelle planer.
Hensikten med handlingsplanen Et
helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede er å legge
opp en strategi for tiltak som kan bedre mulighetene for deltakelse
og full likestilling for hørselshemmede. Komiteen har
registrert at det våren 2002 ble satt i gang et modellforsøk,
ReSonare, som en del av arbeidet med å etablere et kompetansenettverk
for døvblitte/sterkt tunghørtblitte og
deres pårørende, og at modellforsøket
vil bli videreført og evaluert. Samtidig finner komiteen det
positivt at det i løpet av 2003 skal gjennomføres
en folkeopplysningskampanje som en del av det europeiske året
for funksjonshemmede, der lærings- og mestringssentrene
forutsettes å gi tilbud til personer med tinnitus og Morbus
Ménière.
Komiteen registrerer
at Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet en skisse til planarbeid,
og at det forutsettes at forslag til plan ferdigstilles våren
2004.
Komiteen viser til
at tilgjengelighet og godt tilrettelagte helsetjenester for rusmiddelmisbrukere
er viktig for å bedre livssituasjonen til tungt belastede misbrukere. Komiteen er
fornøyd med at Regjeringen for 2003 utvidet tilbudet med
gatenære tiltak for tungt belastede rusmiddelmisbrukere
med tilbud om helsesjekk, vaksinasjoner, smittevern, veiledning
og oppfølging ved overdoser m.m. Komiteen registrerer
med tilfredshet at Regjeringen i budsjettet for 2004 viderefører
satsingen på lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere,
og at det foreslås en bevilgning på 43,4 mill.
kroner.
Selv om det de siste år har vært
en positiv utvikling i ventesituasjonen for rusmiddelmisbrukere
som trenger legemiddelassistert behandling, ser komiteen med bekymring
på at det fortsatt står mange på venteliste. Komiteen registrerer
at Regjeringen har som mål å avskaffe ventelistene
ved de regionale sentrene, og er positiv til at det foreslås
en samlet styrking av bevilgningene til legemiddelassistert rehabilitering
i 2004. Komiteen er enig med Regjeringen i at hovedforutsetningen
for at denne behandlingsformen skal gi ønsket effekt, er
at både den psykososiale og medisinske oppfølgingen
er tett og tilstrekkelig.
Komiteen registrerer at region
Midt og Nord har et kapasitetsproblem med relativt lange ventelister. Komiteen støtter
derfor Regjeringen i at det etableres et eget LAR-tiltak i Nord-Norge. Komiteen er positiv
til en styrking på 10 mill. kroner over Arbeids- og administrasjonsdepartementets
budsjett til arbeidsrettede tiltak for deltakere i legemiddelassistert rehabilitering,
og at implementeringen av tilbudet i helse- og sosialtjenesten i
kommunene følges opp.
Komiteen vil påpeke
at mange rusmiddelmisbrukere sliter med så vel somatiske
som psykiske lidelser. Komiteen vil særlig
peke på at de psykiske helseproblemene kan være
til hinder for at rusmiddelmisbrukere kan komme ut av misbruket. Komiteen mener
at helsetilbudet til rusmiddelmisbrukerne må likestilles
med helsetilbudet til den øvrige befolkningen også i
forhold til psykiske lidelser.
Som ledd i å styrke helsetiltakene
for denne gruppen ønsker komiteens medlemmer fra
Sosialistisk Venstreparti å målrette 100
mill. kroner av midlene til opptrapping innenfor psykisk helsevern
til mennesker med hjelpebehov på grunn av rusmiddelbruk.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 726 post 61 økes med 100 mill. kroner og bevilges
med 146,404 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett kap. 743 der post 62 er økt
med 50 mill. kroner og post 75 er økt med 50 mill. kroner.
Dette ville gitt en styrking av det psykiske helsearbeidet både
i kommunene og innenfor spesialisthelsetjenesten, som også hadde
styrket tilbudet for de som har behov for psykisk helsevern og behandling,
samtidig som de har hjelpebehov på grunn av rusmiddelmisbruk.
Det foreslås bevilget 16,7 mill. kroner
for 2004. Kapitlet er nytt. For 2004 foreslås omdisponert
midler fra kap. 701.
Komiteenser med bekymring på barn og
unges tannhelseutvikling og ser dette i sammenheng med utviklingen
i den offentlige tannhelsetjeneste. Komiteenser klare paralleller til de rekrutteringsvansker
man har i kommunehelsetjenesten. Komiteenhar tidligere understreket behovet for å stimulere
til rekruttering av tannleger til den offentlige tannhelsepleie
og bedt om vurdering av ulike tiltak i den forbindelse. Komiteen har
merket seg departementets arbeid med dette og at det foreslås
3 mill. kroner til fylkeskommunale prosjekter for å planlegge
og utprøve ulike drifts- og samarbeidsformer.
Komiteenviser
til at det er et betydelig behov for forebygging og behandling av
tannsykdom hos hjemmeboende eldre, funksjonshemmede og personer
innen psykisk helsevern og rusomsorg.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener disse problemene er så store
at det bør utarbeides en egen handlingsplan for hvordan
en kan i møtekomme disse gruppenes behov for tannpleie.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 196 (2000-2001) om en offentlig tannhelsereform der komiteen
understreker at betydelige tannhelsereformer må bygge på helhetlig
utredning. Videre viser disse medlemmer til at helseministeren
forsto denne innstillingen som et ønske om en bred gjennomgang
av tannhelsefeltet. Helseministeren var enig i et slikt behov og
i at en slik gjennomgang i denne omgang skulle inneholde bl.a. en
gjenomgang av refusjonsordningen, gjennomgang av lovverket og spørsmål angående
utdanning av helsepersonell. Disse medlemmer forventer
at et slikt arbeid nå nærmer seg avslutning og
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en helhetlig utredning av tannhelsefeltet og fremme forslag til
tannhelsereform på egnet måte i løpet
av 2004."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, har merket seg at Regjeringen i statsbudsjettet
har varslet en bred gjennomgang av tannhelsefeltet, som skal foretas
gjennom et utvalgsarbeid. Utvalget forventes oppnevnt før
nyttår, slik at utredningsarbeidet kan starte opp så raskt som
mulig. Flertallet legger til grunn at Regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med oppfølging av utvalgsarbeidet
på en egnet måte etter at utvalgsrapporten foreligger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til forsøksordningen med
utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud til grupper av hjemmeboende
eldre og funksjonshemmede mv. Disse medlemmer er
tilfreds med at forsøksordningen evalueres på en
grundig måte. Disse medlemmer merker seg
at tilbudet til de aktuelle pasientgrupper blir videreført
inntil det er avklart aktuell innføring på landsbasis. Disse
medlemmer ser frem til å bli forelagt et slikt
forslag, hvor det også forventes vurdert andre utsatte
grupper slik forutsatt i Stortingets vedtak nr. 420 (2002-2003).
Komiteen viser til
at budsjettforslaget innbærer etablering av et nytt tilbud
om tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø, og at
rekrutteringen av tannleger fra andre EØS-land vil trappes
opp. Komiteen viser til at Regjeringen vil utarbeide
en tiltaksplan for å øke rekrutteringen til offentlig
tannhelsearbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 727 post 21 reduseres med 0,5 mill. kroner
og bevilges med 16,2 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 114,6 mill. kroner
for 2004. Kapitlet er nytt. Det foreslås omdisponert midler
fra kap. 701 og 739.
Komiteen har merket
seg at det foreslås opprettet et nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten i 2004, og viser til de ulike partiers merknader
til dette under kap. 725.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 728 post 21 reduseres med 4,5 mill. kroner
og bevilges med 110,144 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 162,8 mill. kroner
for 2004 mot 206,1 mill. kroner i 2003 (kap. 703 og kap. 739 postene 70,
71 og 77). For 2004 foreslås omdisponert midler til kap.
732.
Fra 1. januar 1995 har kommuner med fengsler
en lovpålagt plikt til å yte helsetjenester til
innsatte i fengsler. Helsetjenesten i fengslene skal drives som
en integrert del av den kommunale helsetjeneste. Staten har likevel
ansvaret for fengselshelsetjenesten, mens kommunene får
et øremerket tilskudd for utgifter med denne tjenesten
i fengslene.
Komiteen har merket seg at innsatte
i norske fengsler i snitt har en større sykdomshyppighet
enn andre, ikke minst gjelder dette psykiske problemer, og de innsatte
er således en sårbar gruppe. Slik komiteen ser
det, er tilgangen på psykiatriske helsetjenester i våre
fengsler ennå ikke tilfredsstillende. Komiteen er
imidlertid tilfreds med at den psykiatriske helsetjenesten i våre
fengsler også omfattes av opptrappningsplanen for psykiatri.
Komiteen viser for øvrig
til at det i øyeblikket foregår en levekårsundersøkelse
som spesielt fokuserer på psykisk helse og rusmiddelmisbruk
blant de innsatte i norske fengsler. Rapporten som utarbeides av
FAFO, forutsettes å foreligge i 2004. Komiteen sier
seg tilfreds med at en slik undersøkelse blir gjennomført, og komiteen forutsetter
at rapporten vil kunne resultere i bedre treffsikkerhet i helsetiltak
for ulike grupper av innsatte.
Komiteen viser til at ulike tilsynsrapporter
har påvist at legemiddelhåndteringen i norske
fengsler ikke er gode nok, og at det er igangsatt et samarbeid mellom Justisdepartementet
og Sosial- og helsedirektoratet for å sørge for
undervisning i legemiddelhåndtering av fengselsbetjenter
på Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke si seg enig i at medisinhåndtering i fengsler skal
overlates til vanlig fengselsbetjening uten medisinskfaglig bakgrunn. Disse medlemmer mener
at ved de større norske fengslene bør man ha ansatt
fagpersonell til å ta seg av medisinhåndteringen.
Ved mindre fengsler med nærhet til apotek bør
fengslet inngå en avtale med det stedlige apotek til medisinhåndteringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil presisere at
fengselsbetjenter ikke skal stå for klargjøring
av medikamenter. Medikamenter skal fortsatt rekvireres av lege og
klargjøres av helsepersonell. Fengselsbetjentene skal kun
dele ut allerede klargjorte medikamenter til rett person til rett tid.
Dette er for øvrig i samsvar med Forskrift om legemiddelforsyning
m.v. i den kommunale helsetjenesten av 18. november 1987 § 8.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ser at det nå ligger til rette
for en ny gjennomgang av behandling under soning. Svært
mange av de innsatte i fengsler har psykiske problemer, og over
50 prosent har narkotikaproblemer. Både spesialisthelsetjenesten
med ansvar for psykiatrisk behandling og rusbehandling blir nå statlig
ansvar. Dette flertallet understreker at det bør
gis tilbud om kartlegging av helseproblemer under soning og tilbud
om tilpasset behandling som et ledd i å forebygge gjentakelse
av straffbare forhold og for å muliggjøre en bedre
resosialisering etter soning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
har merket seg at tjenesteapparatet i spesialisthelsetjenesten styrkes
som et ledd i opptrappingsplanen for psykisk helse, slik at også innsatte
med alvorlig psykisk lidelse vil få lettere tilgang til
institusjonsplasser utenfor fengslet. Flertallet er
også kjent med at fengselshelsetjenesten gir tilbud til
innsatte om kartlegging av helseproblemer under soningen. Dette
anser flertallet som svært viktig for å kunne
gi et tilbud om godt tilpassede behandlingsopplegg under soningen.
Flertallet vurderer videre at
tilrettelegging for rehabilitering etter endt soning er av avgjørende betydning.
I Bergen fengsel er det etablert viktige programmer i forhold til
rus og et "løslatelsesprosjekt" for å legge til
rette for tilbakevendingen til samfunnet. Flertallet er
tilfreds med at kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og
rettspsykiatri er i ferd med å planlegge et prosjekt som
skal bygge videre på funn i Fafo-undersøkelsen
vedrørende innsattes levekår. I dette prosjektet
vil det søkes å finne hvilke psykiske lidelser/diagnoser
som finnes blant de innsatte, samt klargjøre om det er økt
behov for psykiatriske tilbud inne i fengslene eller for innleggelse
i institusjoner.
Flertallet legger til grunn at
innsatte i kriminalomsorgens anstalter skal ha et helsetilbud som
er likeverdig helsetjenestetilbudet utenfor anstalt. Det forutsettes
derfor at Regjeringen i sitt videre arbeid med Opptrappingsplanen
for psykisk helse og i sitt arbeid med videreutvikling av tjenestene
for rusmiddelmisbrukere tilrettelegger for et godt helsetjenestetilbud
til innsatte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det haster med å åpne mulighetene for å idømme
behandling istedenfor fengsel, og at det også må vurderes
om helsepersonell i større grad kan gi tilbud om behandling
i fengsel.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at Sosialistisk Venstreparti hele tiden har vært
motstander av at innsatte skal kunne idømmes behandling. Disse
medlemmer mener at behandling som skjer mot den enkeltes
vilje, skal skje etter bestemmelsene i lov om psykisk helsevern
og i lov om sosiale tjenester, og at straffedømte som er
i behov av behandling, primært skal motta behandling basert
på frivillighet, eventuelt etter de nevnte to lover, dersom
det foreligger lovhjemmel for dette. Disse medlemmer mener
at det er viktig å tilrettelegge for alternativer til fengselsstraff
gjennom tilrettelegging av et behandlingstilbud som den innsatte
er motivert for å gjennomføre. Disse medlemmer vil
påpeke at motivasjon for behandling i de fleste tilfeller
vil være en forutsetning for at behandlingen skal kunne
lykkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
alternativer for behandling av rus- og psykiatriproblemer for innsatte
i fengsler og fremme tiltak som fører til at behovet for slik
behandling kan tilbys til alle som dømmes til fengselsstraff."
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til ordningen med betinget dom med
promilleprogram nå er innført i alle landets fylker.
Promilleprogrammet gjennomføres i samarbeid med friomsorgen. Dette
flertallet er videre kjent med at Justisdepartementet har
nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere ordningen med "Drug Court" som
blant annet benyttes i Irland og Canada. Dette tiltaket tar sikte
på å forbedre de praktiske hjelpe- og behandlingstilbudene
for personer som vil ut av sitt misbruk, som premiss for domfellelsen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartimener at det helsemessige tilbudet til de
innsatte er for dårlig. Disse medlemmer mener at
spesielt det psykiske helsevernet må styrkes. Disse medlemmer mener
at innsatte må få tilgang til de samme tjenester
som befolkningen utenfor fengslene, inkludert tilbud fra psykiatriske
team og fra den psykiatriske spesialisthelsetjenesten når
det er behov for det.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 729 post 60 økes med 10 mill. kroner og bevilges
med 86,803 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at av søknadsmassen til behandlingsreiser i utlandet
i 2003 er 30 prosent innvilget innenfor astmaprogrammet, 59 prosent
innenfor revmatikerprogrammet og 63 prosent innen psoriasisprogrammet,
og at til sammen 2 900 pasienter har fått behandling i
utlandet i 2003.
Komiteen har merket seg at det
er igangsatt flere forsknings- og utviklingsprosjekter som omhandler pasienter
med cerebral parese, nevromuskulære sykdommer og revmatiske
sykdommer og barn med atopisk eksem. Komiteen sier
seg tilfreds med at det er funnet plass til en prøveordning
med å sende pasienter med senskader etter poliomyelitt,
og at dette tilbudet kan bli permanent om de forventede resultatene
er gode nok.
Komiteen ber departementet om å vurdere å iverksette
et prøveprosjekt innen behandlingsreiser for personer med
MS.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til komiteens merknader i budsjettet
for 2003 der komiteen var opptatt av ei rimeligere fordeling mellom
institusjonene som behandler gruppen revmatikere ettersom det var
stor overvekt av pasienter som ble sendt til Tyrkia, og med tilsvarende
negative utslag for institusjonen i Montenegro. Flertallet registrerer
at denne skjevheten delvis ble utlignet, og forutsetter at institusjonene
i framtida blir stilt likt i de kommende behandlingsreiseoppleggene. Flertallet har
merket seg at det meldes om stor pasienttilfredshet begge steder.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti påpeker at det inngås avtaler
med kjøp av behandlingsplasser i utlandet som gjelder for
flere år. For øvrig mener disse medlemmer at
dersom et dyrere alternativ foretrekkes fremfor et rimeligere alternativ
med god kvalitet, vil dette bidra til at færre pasienter
kan få tilbud om behandlingsreiser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
fornøyd med at denne ordningen nå videreføres
som et øremerket tilskudd, men merker seg at det heller
ikke i år legges opp til noen økning i antallet
pasienter for rehabiliteringsbehandling i utlandet. Med bakgrunn
i at disse medlemmer mener at det er dokumentert
at rehabiliteringsbehandling i utlandet gjøres til en lavere
kostnad enn her i landet, og det store behovet som er til stede,
vil disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett
for 2004 foreslå en økning av posten med 10 mill.
kroner. Disse medlemmer viser til at 15,5 mill. kroner
er foreslått overført fra kap. 2790 post 72 til
kap. 729 post 70 for å styrke de prosjekter som er i gang
på dette kapittel. Sykebehandling i utlandet, kap. 2790
post 72, foreslåes avviklet og overført til de
regionale helseforetakene. Disse medlemmer vil ikke
støtte dette forslaget og har derfor i sitt alternative
statsbudsjett tilbakeført 15,5 mill. kroner fra kap. 729
post 70 til kap. 2790 post 72.
Disse medlemmer vil peke på at
under de tre programmene som omfattes av denne posten, var det bare
henholdsvis 30, 59 og 63 prosent av søknadene som ble innvilget. Disse
medlemmer ønsker derfor en utvidelse av programmene
slik at flere pasienter kan få sine søknader om
rehabiliteringsbehandling i utlandet innvilget, og ønsker
spesielt, ut fra sin kjennskap til det gode tilbud som gis i Igalo
i Montenegro, at det skal skje en økning av antallet pasienter
som får benytte seg av dette tilbudet. Disse medlemmer ser
det som svært viktig at tilbudene både i Tyrkia og
Montenegro er sikret jevn tilgang av pasienter slik at tilbudene
kan opprettholdes med god kvalitetsmessig standard.
Komiteen viser til
at Norsk Pasientforening, som er et frittstående uavhengig
kontor for pasienthjelp, ble etablert i 1985. Foreningen gir gratis
hjelp, veiledning og råd til pasienter og pårørende,
og bistår pasienter i forhold til offentlige klageinstanser.
Tilskuddet til foreningen videreføres på 2003-nivå.
Fratrukket 2 mrd. kroner til lån til
investeringsformål (post 90) og 115 mill. kroner til opptrekksrenter
(post 91) som er utenfor rammesystemet, foreslås det i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 6 (2003-2004) bevilget 60 080,9 mill. kroner for
2004 mot 52 831,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap.
732 og kap. 739 post 75). Etter behandlingen av St.prp. nr. 74 (2002-2003)
og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 53 033,9 mill.
kroner. Det er overført 122,3 mill. kroner fra 2002 til
2003. For 2004 foreslås det omdisponert midler fra kap.
720, 726, 739, 2711, 2750, 2790 og Utdannings- og forskningsdepartementets
budsjett kap. 270.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at hva gjelder kutt i ventelistene
og ventetiden for pasientene, er forventningene til sykehusreformen
med statlig eierskap og driftsansvar oppfylt. Ventelistene for de
aller fleste diagnosegrupper er betydelig redusert og likedan ventetiden
for den enkelte pasient. Flertallet vil likevel påpeke
at ventetiden og antall pasienter på vent må ytterligere
reduseres, og det er derfor etter flertallets mening
nødvendig at behandlingskapasiteten for 2004 opprettholdes
på 2003-nivå. Komiteen mener det
er viktig at foretakene i henhold til sitt "sørge for"-ansvar
fortsatt utnytter kapasiteten ved de private sykehus og klinikker.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener at det fortsatt er en forutsetning at private aktører
skal ha en rolle i den offentlige helsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
at kapasiteten i de offentlige sykehus og ikke-kommersielle sykehus
bør utnyttes bedre, før det inngås ytterligere
avtaler om kjøp av tjenester fra private aktører. Disse
medlemmer peker på at det kan synes som om det
er overkapasitet på enkelte fagområder i helseregion
Sør og Øst. Disse medlemmer mener
derfor at regionsykehusene bør vurdere å nytte
sin infrastruktur og vaktberedskap ved å ta ansvar for
en bredere del innen pasientbehandlingen for enkelte sentralsykehusfunksjoner.
Komiteen har dessverre
registrert at det ved enkelte foretak har vært gjort forsøk
på kodeendringer i forhold til ISF-ordningen som har gitt
større økonomiske uttellinger for enkelte sykehus
i strid med regelverket. Dette mener komiteen det
må slås hardt ned på, og at det må gi
konsekvenser for de foretak der dette har forekommet. Komiteen har
videre merket seg at det også i mindre grad har vært
gjort forsøk på å omgå prioriteringsforskriftene
til fordel for lettere diagnosegrupper som gir relativt bedre inntekter
for foretakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil anmode foretaksmøtet å gå inn
i og rette opp også dette forhold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
likevel påpeke at de få ureglementære
forhold som er avdekket, ikke gir grunnlag for å endre
det nåværende finansieringssystem for sykehusene,
og disse medlemmer kan derfor ikke gi sin tilslutning
til at man endrer ISF-prosenten fra 60 til 40.
Disse medlemmer vil sterkt advare
mot at en nå legger opp til en ny finansieringsmodell med
redusert ISF-sats og kutt i enhetsprisene. Dette vil innebære
en omlegging som vil føre sykehusene tilbake til en rammefinansiering
som en fra før hadde svært dårlig erfaring
med, og som vil gi som konsekvens at ventelistene igjen vil øke
betydelig. Disse medlemmer mener at det fortsatt
er viktig for å redusere ventelistene ytterligere, og at
foretakene har et insitament for større effektivitet og økt
pasientbehandling også noen år fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret for
den økonomiske situasjonen foretakene synes å ha
ved inngangen til driftsåret 2004 med et opparbeidet driftsunderskudd
i størrelsesorden ca. 2,2 mrd. kroner.
På grunn av denne situasjonen viser disse
medlemmer til at det har vært stor uro og sterkt
folkelig engasjement utover i hele landet på bakgrunn av
til dels useriøse omstruktureringsforslag fra de regionale helseforetakene,
som har skapt utrygghet og svekket tillitt til sykehusreformen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag der det var bevilget 1 mrd.
kroner mer til helseforetakenes basisbevilgning. Disse medlemmer understreker
at det ville gitt de regionale helseforetakene mulighet til å sikre
at strukturendringer skjer på faglig fundering og ikke
kun av økonomisk nødvendighet. En tilstrekkelig økonomisk
ramme er avgjørende for å sikre en forsvarlig
akuttberedskap og fødselsomsorg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet sier
seg tilfreds med at helseministeren i foretaksmøtet har
avvist de mest ekstreme forslagene som åpenbart ville ha
vært i strid med sykehusreformens målsetning om
at spesialisthelsetjenesten skal gi likeverdige tilbud, uavhengig
av hvor en bor i landet, og uavhengig av personlig økonomi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
sier seg tilfreds med helseministerens ivaretakelse av sin styringsfullmakt
i foretaksmøtene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til disse medlemmers forslag
om at Stortinget skal vedta en nasjonal helseplan som vil være
bestemmende for strukturen på - og innholdet i spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer er overhodet ikke tilfreds med at helseministeren
alene skal kunne fatte beslutninger om hvorvidt helt sentrale spesialisttilbud
til befolkningen skal opprettholdes eller avvikles. Disse
medlemmer mener at slike beslutninger skal fattes av folkevalgte
organer, og viser til disse medlemmers forslag om
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at den økonomiske
situasjonen foretakene nå er inne i, og som på ingen
måte bedres i det foreliggende forslag til statsbudsjett,
vil føre til radikale kutt i pasientbehandlingstilbudene
i 2004 og til oppsigelse av et betydelig antall helsepersonell.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
på ingen måte akseptere denne situasjonen, og
Fremskrittspartiet vil ved behandlingen av omgrupperingsproposisjonen
for 2003 slette en betydelig del av gjelden foretakene har pådratt
seg. Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett også fremmet
forslag om å utsette kravet om budsjettbalanse til 2006. Disse
medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiet vil
gå mot forslaget i St.meld. nr. 5 (2003-2004) om å redusere
den innsatsbaserte finansieringen fra 60 til 40 prosent.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt
bekymret for helseforetakenes økonomi og driftssituasjon,
og vil vise til at partiet i sine alternative budsjettforslag også tidligere
har lagt inn mer penger til helseforetakene og spesialisthelsetjenesten.
Dette medlem viser nå til
Dokument nr. 8:10 (2003-2004) fra Senterpartiet der det foreslås å slette inntil
3 mrd. kroner av helseforetakenes gjeld. Dette medlem viser
også til at partiet gjennom sitt forslag ønsket
at dette ble behandlet og avklart snarest mulig. Imidlertid må det
tas til etterretning at flertallet i komiteen ikke ønsket å behandle
saken før årsskiftet, og dette medlem vil
derfor vurdere en gjeldsslette for helseforetakene allerede ved
behandlingen av omgrupperingsproposisjonen for 2003 nå før årsskiftet.
Videre viser dette medlem til at Senterpartiet i
sitt alternative budsjett fremmet forslag om å utsette
kravet til budsjettbalanse for helseforetakene til 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, registrerer at det i løpet av
2004 vil bli foretatt en åpningsbalanse for foretakene. Flertallet er
noe bekymret for den relativt lange levetid som er satt på bygningsmassen
i forbindelse med åpningsbalansen, noe som flertallet mener
kan føre til betydelige vedlikeholdsutgifter på bygningsmassen
om noen år. Flertallet vil videre peke på at
utviklingen innen ulike former for medisinskteknisk utstyr går
meget raskt, og flertallet vil derfor mene at å beregne
ti års levetid på avansert medisinskteknisk utstyr
kan være i lengste laget.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at flertallet i sosialkomiteen i forbindelse med behandlingen
av St.prp. nr. 1 (2002-2003) mente at foretakene er tillagt et spesielt
ansvar for å utnytte kapasiteten ved de private helsevirksomhetene
innen spesialisthelsetjenesten gjennom å inngå forutsigbare
kontrakter. Dette flertallet ber departementet særlig
følge nøye med om dette flertallsvedtaket i sosialkomiteen
blir etterlevd i foretakene. Dette flertallet er
i den sammenheng kjent med at det er svært ulik praksis
fra region til region når det gjelder å inngå avtaler
med private helsetilbydere. Dette flertallet er videre
kjent med at Helse Nord i liten grad har benyttet private helsetjenester
for å oppfylle sitt "sørge for"-ansvar.
Komiteen er tilfreds
med at Odelstinget nylig vedtok Rusreform II, der behandling og
rehabilitering av rusmiddelmisbrukere blir et statlig, enhetlig
ansvar tillagt foretakene, idet foretakene overtar de fylkeskommunale
institusjonene som i dag er tillagt dette ansvaret. Behandling og
rehabilitering av rusmiddel- misbrukere vil nå i
henhold til lovgivningen også bli omfattet av pasientrettighetsloven
og retten til fritt sykehusvalg. Komiteen forutsetter
at foretakene prioriterer denne nye oppgaven på linje med
de øvrige oppgaver i foretakene. Komiteen ber
spesielt helseministeren følge opp at så skjer.
Komiteen viser til at det siste året
har vært preget av mange lokale sykehusaksjoner. Folk har
gitt utrykk for utrygghet og har vist stort engasjement for å opprettholde
lokale tilbud.
Komiteen har registrert at helseforetakenes endringsforslag
ofte har bidratt til uro og aksjoner. Åpenhet i planleggingen
er en nødvendig del av demokratiet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at helseforetakene ofte vil måtte
vurdere en rekke alternativer til ulike strukturelle tilpassinger.
Ofte blir forslagene lagt bort når det har kommet frem
innvendinger.
Komiteen vil understreke
at lokalsykehusene har hatt og skal ha en sentral posisjon i norsk
helsevesen. Komiteen understreker også betydningen
av et desentralisert akutt- og fødetilbud.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at budsjettforliket har redusert behovet for omlegginger
som kun baserer seg på økonomiske forhold.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener at det likevel kan bli behov for endringer
også ved lokalsykehusene. Faglige vurderinger vil kunne
medføre nødvendige endringer av både
akuttberedskap og fødetilbud. Politisk vil det ikke være
mulig å bevilge seg ut av slike endringsbehov. Stortinget
vil da måtte legge avgjørende vekt på råd
fra viktige faglige miljø, som for eksempel Nasjonalt råd
for fødselsomsorg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Stoltenbergregjeringen i Ot.prp. nr. 66 (2000–2001)
Om lov om helseforetak fremmet forslag om at regionale helseforetak
skal ha et regionalt rådsorgan. I merknadene sa Arbeiderpartiets
medlemmer i sosialkomiteen følgende:
"Komitenes medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke
betydningen av at det lovhjemlete rådsorganet skal bli
en viktig rådgiver for det regionale helseforetaket spesielt
i forhold til planlegging av det totale helsetilbudet i regionen.
Disse
medlemmer har merket seg at departementet kan gi forskrift om sammensetning,
funksjon og oppheving.
Disse medlemmer vil for sin
del understreke at sentrale regionale politikere får plass
i rådet for å ivareta den regionale og fylkeskommunale
innflytelsen på utviklingen av spesialisthelsetjenesten.
Disse
medlemmer viser til at det i § 34 er redegjort for de regionale
helseforetakene i forbindelse med den årlige rapporteringen
om sin virksomhet skal utarbeide virksomhetsplaner for de kommende år.
Disse planene vil derfor være med på å legge
til rette for politisk styring av foretakenes langsiktige utvikling.
Disse
medlemmene viser til at det i rådsorganets oppgaver er
innbakt den plikt det regionale helseforetak har til å innhente
råd i forbindelse med planarbeidet. Dermed sikrer en at
også regionale politiske organer får innflytelse
på foretakenes virksomhet."
Disse medlemmer viser til disse
merknadene og de begrunnelser som gis, og mener det fortsatt ville være
gode grunner for å opprette et slikt regionalt rådsorgan
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endring av lov om helseforetak m.m. der det skal lovhjemles
at regionale helseforetak skal ha et regionalt rådsorgan."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at disse partier sammen
med Kristelig Folkeparti gikk mot den vedtatte lov om helseforetak,
særlig begrunnet i at disse partier mente at loven med
den utformingen den ble gitt av flertallet, ville føre
til en svekkelse av den folkevalgte styringen med spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer vil påpeke
at disse advarslene har vist seg fullt ut berettiget. De endringer
som nå skjer i regi av de ulike helseforetakene, skjer
etter disse medlemmers syn til dels på tvers
av tidligere politiske vedtak i Stortinget og i en hastighet og
med et omfang som gjør at planene burde ha vært forelagt
Stortinget før endelig beslutning fattes. Disse medlemmer vil
vise til at disse partier sammen med Kristelig Folkeparti i sitt
alternative forslag til lov om helseforetak la inn forslag om at
Stortinget skulle vedta overordnede nasjonale helseplaner. Konsekvensen
av dette ville vært at de endringer som nå skjer
i regi av de ulike helseforetakene hva angår endringer
i fødetilbudet, akuttfunksjoner ved sykehusene, og nedlegging
av ulike spesialavdelinger samt sammenslåing av behandlingsenheter,
først kunne ha skjedd etter politiske beslutninger i Stortinget
og med bakgrunn i et politisk flertallsønske om slike strukturendringer.
Disse medlemmer holder fast ved
at lov om helseforetak skal inneholde bestemmelser som sikrer kontroll
med overordnede helsepolitiske beslutninger også innen
spesialisthelsetjenesten, og disse medlemmer fremmer
på ny forslag om at loven gis et slikt innhold.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en nasjonal helseplan som i sin helhet blir revidert hvert fjerde år. Dette
betinger blant annet at lov om helseforetak endres slik at den inneholder
bestemmelse om en nasjonal helseplan.
Planen skal omfatte en beskrivelse av den overordnede
strukturen på spesialisthelsetjenesten, inkludert geografisk
ressursfordeling, samordning mellom de ulike enheter og mellom spesialisthelsetjenesten
og førstelinjetjenesten. Planen skal også innbefatte
rehabiliteringstilbudet på alle nivå og en oversikt
over og målsetting for primærhelsetjenestens behandlingstilbud,
ressurser og behov, samt en samlet oversikt og plan for personellressursene
innen helsevesenet. Forslaget til plan skal forelegges Stortinget
til endelig godkjenning før iverksettelsen finner sted."
Disse medlemmer viser
til at det er fattet vedtak om nedlegging av kirurgisk akuttberedskap
ved noen lokalsykehus.
Disse medlemmer viser til at
i St.meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap drøftes
tre ulike modeller for akuttmedisinsk beredskap ved lokalsykehus
(A, B og C).
Modell A er døgnkontinuerlig akuttberedskap
i indremedisin og kan ha fødetilbud i form av fødestue. Disse
medlemmer viser til at en innvending mot denne modellen
har vært at det vil bli problemer med å rekruttere
helsepersonell både til kirurgi og gynekologi, men også til
de andre fagområdene når den døgnkontinuerlige
bemanningen innen kirurgi og gynekologi forsvinner. Mangel på kirurgisk
beredskap vil gjøre det mindre faglig attraktivt å ha
sin arbeidsplass her, noe som igjen kan føre til nedleggelse på sikt.
Disse medlemmer mener at dette
er en relevant innvending mot nedleggelse av den døgnkontinuerlige vaktberedskapen
som vil kunne skape usikkerhet om det aktuelle lokalsykehuset vil
kunne opprettholdes i framtida. Tilsvarende erfaringer fra lokalsykehus
hvor dette er prøvd, særlig i Sverige, har synliggjort
disse problemene.
Disse medlemmer viser til at
ved behandlingen av St.meld. nr. 43 (1999-2000) understreket en
samlet komité at uansett hvilken sykehusstruktur som velges
i de regionale helseplaner, skal befolkningen sikres et medisinskfaglig
forsvarlig tilbud for akuttmedisinske tjenester uansett hvor de
bor i landet.
Disse medlemmer vil understreke
målet om et likeverdig helsetjenestetilbud til hele befolkningen. Dette
tilsier at der reiseavstanden til neste sykehus er lang, noe den
særlig er i Nord-Norge og på Vestlandet, kan det
være grunn til å opprettholde den akuttkirurgiske
beredskapen med et lavere befolkningsgrunnlag enn for sykehus som
har kort avstand til neste behandlingsenhet.
Disse medlemmer viser til at
sosialkomiteen i budsjettinnstillingen for 2003 uttalte følgende:
"Komiteen viser til at de føringer som Stortinget
har lagt på å beholde en god og faglig fødselsomsorg,
må vektlegges tungt. I dette ligger det også at
fødetilbudene holdes mest mulig desentraliserte og ikke
bygges ned."
Disse medlemmer mener at endringer
i fødselsomsorgen som innebærer nedleggelse av
fødeavdelinger, ikke skal finne sted uten at Stortinget
har behandlet strukturendringene, og eventuelt har gitt flertallstilslutning
til disse. Disse medlemmer ønsker på denne
bakgrunn en full gjennomgang av fødselsomsorgen før
det foretas strukturelle endringer i regi av helseforetakene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide
en samlet plan for det framtidige fødetilbudet og forelegge planen
for Stortinget som egen sak."
Disse medlemmer mener at for
velfungerende fødeavdelinger uten rekrutteringsvansker
for fagpersonell og med tilstrekkelige arbeidsoppgaver for disse, må det
foreligge særdeles tungtveiende grunner for at avdelingen
likevel skal legges ned, og at disse grunnene i så fall
må forelegges Stortinget til behandling før endringene
gjennomføres.
Disse medlemmer finner en nedleggelse
av fødeavdelingen ved Aker sykehus meningsløs.
Her er det et fødselstall som er så høyt
at fagligheten helt ut kan ivaretas, og dette fagmiljøet
vil gå tapt ved en nedleggelse av avdelingen. Avdelingen
har lenge hatt et alternativt fødetilbud som andre fødeavdelinger
i nærområdet ikke har kunnet tilby.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sikre
videre drift av fødeavdelingen ved Aker sykehus."
Komiteen vil understreke
målet om likeverdige helsetjenestetilbud til hele befolkningen.
Derfor understreker en samlet komité ved behandlingen av
St.meld. nr. 43 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001),
at befolkningen skal sikres et medisinsk forsvarlig tilbud for akuttmedisinske
tjenester, uansett hvor de bor i landet.
Komiteen fremholder derfor at
i områder med lang reiseavstand til nærmeste sykehus
må dette få konsekvenser for organiseringen av
de prehospitale tjenestene.
Der det er særlig lange avstander mellom
sykehus, kan reiseavstand være ett viktig moment for å opprettholde
innretningen av akuttkirurgisk beredskap også i områder
med begrenset befolkningsgrunnlag. Komiteen understreker
at dette i så fall forutsetter både en faglig
avklaring i forhold til hvilke oppgaver som blir ivaretatt, og hvilke
faglige samarbeids- og støttesystemer som skal være
etablert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser i den forbindelse til at foretaksmøtene
i de regionale helseforetakene har satt klare faglige kriterier
som må være oppfylt før endringene gjennomføres.
Komiteen viser til
at helseministeren har bedt om en tilbakemelding fra de regionale
helseforetakene om hvordan kriteriene skal oppfylles. Komiteen konstaterer
at det er betydelig faglig uenighet om hvorvidt de foreslåtte
endringer kan gjennomføres i tråd med de krav
helseministeren har stilt, slik at forsvarlig helsetilbud sikres.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen grundig
gjennomgå de ulike faglige vurderinger som nå foreligger
i forhold til de endringer i fødetilbud og akuttberedskap
som er planlagt."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til St.meld. nr. 43 (1999-2000) og behandlingen
av Innst. S. nr. 300 (2000-2001) der et enstemmig storting sluttet
seg til normene for utviklingen av tilbudet til fødende.
Dette er de retningslinjene de regionale helseforetakene vil forholde
seg til ved utviklingen av dette tilbudet. Flertallet mener
derfor at Stortinget nylig har behandlet de nasjonale føringene
for dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at endringene ikke skal gjennomføres
før Stortinget eventuelt har vedtatt dem i en overordnet
nasjonal helseplan.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt
bekymret for den økonomiske situasjonen helseforetakene
er i, og at denne situasjonen forverres i forhold til Regjeringens
budsjettforslag. En elendig økonomi og pålegg
både nå og tidligere om effektivisering og omstrukturering
har ført til, og vil ytterligere føre til, at
foretaksstyrene gjør vedtak om uakseptable omstruktureringsforslag
og kutt som dette medlem ikke kan akseptere. Kort
oppsummert vil dette medlem understreke at mye av
det som nå skjer innen spesialisthelsetjenesten, er uforenlig
med de grunnverdier norsk helsepolitikk skal bygge på med
et trygt og likeverdig tilbud til alle som har behov for behandling,
pleie, omsorg og rehabilitering.
Dette medlem viser derfor til
Senterpartiets alternative statsbudsjett der driftsøkonomien
til helseforetakene for 2004 økes med 1 100 mill. kroner.
Dette fordeles på de ulike helseregionene med
391 000 000 kroner til
HF Øst | på post 71, |
224 000 000 kroner til
HF Sør | på post 72, |
196 000 000 kroner til
HF Vest | på post 73, |
147 000 000 kroner til
HF Midt-Norge | på post 74 og |
142 000 000 kroner til
HF Nord | på post 75. |
Videre viser dette medlem til
Senterpartiets forslag i Dokument nr. 8:10 (2003-2004) der det foreslås
en gjeldssanering i helseforetakene på inntil 3 mrd. kroner. Dette
medlem mener at nevnte forslag burde vært behandlet
snarest mulig, men må ta til etterretning at flertallet
i sosialkomiteen vedtok å behandle dette etter årsskiftet. Dette
medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative
budsjett der det fremmes forslag om at kravet om budsjettbalanse
for helseforetakene utsettes til 2006. Dette forslaget må også sees
i sammenheng med at åpningsbalansen for foretakene ennå ikke
er avklart.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, har merket seg at plan- og meldingssystem for
regionale helseforetak er presentert i budsjettproposisjonen. Dette
er flertallet særdeles tilfreds med. Flertallet mener
at plan- og meldingssystemet er et tjenlig virkemiddel for Stortinget
for videre oppfølging av sykehusreformen. Flertallet ber
departementet vurdere om det vil være hensiktsmessig at
plan- og meldingssystemet for regionale helseforetak i fremtiden
legges frem som egen melding i tilknytning til budsjettfremlegget.
Flertallet viser til at Regjeringen
i statsbudsjettet for 2004 har presentert en mer omfattende plan-
og meldingsdel for de regionale helseforetakene. Dette er en sentral
del av kommunikasjonen mellom Regjeringen og Stortinget om utviklingen
i helseforetakene og planene for det kommende året. Helsedepartementet forvalter
det statlige eierskapet og styringen av helseforetakene gjennom
to roller:
– Eierrollen
- der departementet bruker sin posisjon som eier til å sette
krav, utarbeide vedtekter, sette sammen styre, beslutninger på foretaksmøte
mv.
– Finansiering - vilkår
og innretning av finansiering er også et viktig styringsredskap
Plan- og meldingsdelen av St. prp. nr. 1 vil
være Stortingets viktigste arena for å legge føringen
for departementets bruk av eierrollen. Men selve bevilgningen og
innretningen av finansieringssystemet vil være arenaen
for å legge føringer for departementets bruk av
finansiering som styringsredskap. Den siste rollen er mer utviklet
i samspillet mellom storting og regjering, mens den første
rollen vil måtte utvikle seg ettersom en henter erfaringer.
Flertallet vil vise til at rammene
for utviklingen av norsk helsevesen er lagt i en rekke stortingsmeldinger
og lovvedtak som trekker opp prinsipper og verdier for norsk helsevesen. Flertallet vil
spesielt trekke frem Stortingets behandling av St. meld. nr. 26 (1999-2000)
Om verdiar for den norske helsetenesta. Flertallet mener
i likhet med departementet at skal en lykkes i styringen av helsetjenesten,
vil det viktigste redskapet være å forankre felles
verdier i hele organisasjonen. Utviklingen av helsevesenet vil være
summen av de mange viktige beslutningene som fagfolkene på alle
nivåer foretar i møte med pasienten. Dermed må de
verdiene som er forankret i St,meld. nr. 26 (1999-2000) måtte
prege hele organisasjonen og de endringsprosessene som igangsettes.
Flertallet vil understreke at
utgangspunktet og målsettingen for spesialisthelsetjenesten
er å gi befolkningen trygghet. Trygghet innebærer
at nødvendige helsetjenester må være
tilgjengelige når behov oppstår. Det må være
medisinsk beredskap som kan yte tjenester når behov plutselig
oppstår, og det må være organisert en
tjeneste som også dekker behov der tjenesteytingen i større
grad kan planlegges.
En spesialisthelsetjeneste som skal møte
disse behovene, kan ikke være statisk. Flertallet viser
til at de medisinske fagene er i konstant utvikling, og tjenesten
må makte å ta opp i seg mulighetene som følger
av denne utviklingen. Samfunnets infrastruktur utvikles, det gis
nye og bedre muligheter for transport og kommunikasjon, og det skjer
demografiske endringer, blant annet blir det flere eldre og kronisk syke.
En tjeneste som ikke utvikler seg i takt med endrede behov og det
samfunn den skal betjene, vil over tid svekke mulighetene for å ivareta
målsetningen om likeverdige tilbud til hele befolkningen.
Blant annet er pasientene gitt fritt sykehusvalg, og man kan ikke risikere
at pasienter velger seg bort fra de offentlige sykehusene fordi
kvaliteten ikke er god nok.
Flertallet mener at de overordnede
vurderingene av hvilke helsetjenester som skal prioriteres, må trekkes
av nasjonale politiske organer, slik det blant annet er gjort gjennom
pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. Hva som er en
god utvikling av spesialisthelsetjenesten innenfor rammene av dette,
må i stor grad være faglige problemstillinger.
Det må satses på riktige faglige metoder og det
må utvikles strukturer og systemer som legger til rette
for å yte de ønskede tjenestene. I disse faglige
vurderingene vil forholdet mellom kvalitet og tilgjengelighet være
sentrale spørsmål. Det vil være et spørsmål
om i hvilken grad tjenestene bør samles på større
og sentrale sykehus. Kravene til medarbeidernes kompetanse, viktigheten av
et visst volum på tjenestene som skal ytes slik at medarbeiderne
får nødvendig erfaring, og i hvilken grad det
kreves kostbart utstyr mv., vil være forhold som påvirker
om tjenesteytingen bør sentraliseres.
Flertallet mener at det samtidig
er viktig at det ikke skapes et bilde av at en god tjeneste må være
en sentralisert tjeneste. Blant annet gir utviklingen av informasjons-
og kommunikasjonsteknologi nye muligheter for samspill mellom lokale
sykehus og sentralt plassert spisskompetanse. De medisinske fagene legger
de faglige premissene for utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Flertallet mener
at det er viktig at de medisinske fagene viser tilstrekkelig åpenhet
for utviklingstrekk som gir mulighet for å ivareta og utvikle
en befolkningsnær og desentralisert spesialisthelsetjeneste.
Flertallet viser til at selv
om det må utvises respekt for faglige forhold, kan ikke
spørsmålet om spesialisthelsetjenestens struktur
og utvikling gjøres til et ensidig faglig spørsmål.
De sykehusmønstre som etableres, er en sentral del av samfunnets
organisering og må derfor også være gjenstand
for politisk behandling. Samtidig kan ikke utviklingen av spesialisthelsetjenesten
sees på som et spørsmål om å fordele
makt mellom politikere og fagfolk. I de senere årene er
det lagt vekt på å gi makt og innflytelse til
pasientene, ikke minst gjennom det frie sykehusvalget. Etter hvert
som det kommer mer informasjon som gir mulighet for å sammenligne
sykehus, for eksempel gjennom de landsdekkende kvalitetsindikatorene
som nå er etablert og under utvikling, må det
forventes at pasientene vil bruke sin valgfrihet mer aktivt. Flertallet mener
at plan- og styringssystemet som utvikles, må ha evnen
til å fange opp signalene som kommer fra mer aktive pasienter.
Flertallet viser til at det i
den senere tid har vært gjennomført prosesser
som tilsikter å trekke opp retningslinjer for utviklingen
av spesialisthelsetjenesten. Dette har skjedd som et samvirke mellom
det faglige og det politiske miljøet. Flertallet viser
til at for akuttmedisinsk beredskap og fødselsomsorg er
det gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 43 (1999-2000)
trukket opp retningslinjer for disse tjenestene. Meldingen hadde
bakgrunn i et faglig utredningsarbeid (NOU 1998:9). Regjeringen
er ansvarlig for at utviklingen av tjenesten skjer i samsvar med
de retningslinjer som Stortinget har trukket opp. Flertallet mener
at det er viktig at det meldingssystem som er under utvikling, ivaretar
tilbakemeldingen til Stortinget om de tiltak som iverksettes innenfor
rammen av retningslinjene.
Komiteen mener at
det til enhver tid må vurderes om det er forhold knyttet
til utviklingen av spesialisthelsetjenesten som bør vies
særskilt oppmerksomhet i den politiske behandlingen av
tjenesten. I så henseende registrerer komiteen at
det i befolkningen er en betydelig oppmerksomhet knyttet til lokalsykehusenes
rolle og framtid. Komiteen har registrert frykt for
at utviklingen vil ende med at hele sykehus nedlegges. Komiteen legger
vekt på at lokalsykehusene spiller en viktig rolle for
befolkningens faktiske og opplevde trygghet, og at det derfor er
all grunn til å ta problemstillingen på alvor. Komiteen understreker
også betydningen av et desentralisert akutt- og fødetilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, vil be om at Regjeringen i meldingsdelen av
budsjettforslaget for 2005 legger fram en analyse av hvilken rolle
lokalsykehusene og nærsykehusene skal spille i den samlede spesialisthelsetjenesten.
Siktemålet med arbeidet bør være å foreslå en
strategi som gjør at disse kan være en trygghetsbase
for lokalbefolkningen. Det forutsettes ikke noen ny gjennomgang
av de områdene som har vært gjenstand for nasjonal
politisk behandling, slik som akuttberedskapen og fødselsomsorgen.
Arbeidet skal heller ikke blokkere for at det gjennomføres
tiltak med utgangspunkt i de retningslinjer som allerede er behandlet
av Stortinget. Flertallet mener arbeidet bør
baseres på en aktiv dialog både med foretakene, pasientorganisasjoner
og regionale og lokale politiske miljøer. Utviklingen når
det gjelder ventetid og ventelister, kan peke mot at en på noen
områder innenfor for eksempel lett kirurgi kan få overkapasitet. Nærsykehusene
kan bli en styrking og sikring av det medisinske tilbudet til lokalbefolkningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at det plan- og meldingssystemet
for regionale helseforetak som er presentert i budsjettproposisjonen,
er så mangelfullt at det knapt kan sies å gi noen
faktisk beskrivelse av situasjonen ute i helseforetakene. Disse
medlemmer registrerer at Stortinget fra en rekke hold mottar
til dels alarmerende signaler om omstruktureringer innenfor helseforetakene,
mens Stortinget gjennom lov om helseforetak blir sittende som en
passiv tilskuer til disse strukturendringene. Disse medlemmer viser
til sitt forslag om å flytte beslutningsprosessene inn
i Stortinget, gjennom at Stortinget skal vedta overordnede helseplaner.
Disse medlemmer mener budsjettproposisjonens
plan- og meldingsdel når det gjelder de regionale helseforetakene,
burde legges fram som en egen melding, og at ingen vesentlige reduksjoner
eller endringer i helsetilbudet som forringer tjenestetilbudet til
befolkningen, kan gjennomføres før de konkrete
forslagene er framkommet og behandlet gjennom denne meldingen, og
de økonomiske realitetene er behandlet i budsjettet.
Disse medlemmer viser til disse
partiers engasjement i forbindelse med helseforetakene og i forhold til
utviklingen innen spesialisthelsetilbudet. Disse partier har foreslått
at beslutningsprosessen må bli åpen og mer demokratisk,
og at vesentlige endringer i tjenestetilbudet skal legges fram for
Stortinget, slik at landets øverste folkevalgte organ med
ansvar for disse tjenestene kan ta den endelige avgjørelsen.
Disse partier har også fremmet forslag om at det må utarbeides og
behandles en gjennomgripende og helhetlig nasjonal helseplan.
Disse medlemmer vil minne om
de grunnleggende verdiene som alle tilsynelatende var enige om da
loven om helseforetak ble behandlet, der det bl.a. ble understreket
at alle skulle ha et godt og trygt helsetilbud uavhengig av bl.a.
bosted og økonomi, og at verdiene i det som var etablert
av gode og tjenlige helsetjenester og tilbud i norsk helsevesen skulle
tas vare på og videreutvikles.
Disse medlemmer vil sterkt understreke
at befolkningen har rett til trygge og forutsigbare forhold når
det gjelder helsetjenester, og at dagens tilbud både i
forhold til kvalitet og nærhet videreutvikles og ikke forsemres. Disse
medlemmer kan ikke akseptere at for eksempel akuttmedisin
og fødetilbud bygges ned og sentraliseres på grunn
av økonomiske argument og forhold. Disse medlemmer mener
at de tilbudene som i dag er, må bestå og videreutvikles.
Dette krever bl.a. at en har faglig kompetanse og bemanning som ivaretar
gode og trygge samhandlingstjenester ved institusjonene slik at
de kan gi et fullverdig tilbud. Disse medlemmer ser
også at spesielle sykdommer og behandlingsbehov krever
spesiell kompetanse og behandlingskapasitet/teknologi og
må samles på færre steder i regionen
eller ved landsdekkende tilbud som først og fremst vil
være aktuelt ved våre universitetssykehus. Men disse
medlemmer kan ikke akseptere den "spesialisering" som nå skjer
gjennom divisjonering og seksjonering innen foretak og regioner,
og som fører til oppsplitting av sammensatte fagmiljøer
slik at det ikke lenger er fullverdige tilbud ved de berørte
institusjonene.
Disse medlemmer mener helse er
et av de viktigste samfunnsmessige områdene vi som politikere kan
befatte oss med, og at helse er politikk som ikke kan overlates
kun til bedriftsøkonomiske vurderinger. Et godt og nært
helsetjenestetilbud er kanskje den største velferdsgoden
vi kan tilby befolkningen, og noe av det som skaper størst
trygghet hos den enkelte.
Disse medlemmer er opptatt av
at helsetjenestene skal få mest mulig ut av tilstilte ressurser,
og at ledelse og styring ivaretar slike hensyn, men vi må samtidig
erkjenne at nærhet trygghet og kvalitet vil kreve ressurser,
og dette er disse partier villig til å prioritere.
Disse medlemmer vil dessuten
advare mot en politikk nå som så sterkt blir så preget
av økonomieffektivisering og sentralisering at vi må reversere
denne utviklingen etter en tid. Det vil bli en meget dyrekjøpt politisk
erfaring med reorganisering og gjenoppbygging, og vil kreve langt
mer ressurser enn det som nå bør være
nivået for en forsvarlig helsetjeneste.
Disse medlemmer viser til at
i grell kontrast til helseforetakenes underskudd mottar foretakenes
direktører millionlønner, og enkelte leger oppnår
bruttoinntekter på mer enn 2 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
har et ansvar for å hindre en lønnsvekst i regi
av helseforetakene som reduserer effekten av Stortingets bevilgninger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har lagt inn 1,1
mrd. kroner ekstra til drift av helseforetakene for 2004, og at
Senterpartiet også har fremmet forslag om gjeldssanering
og utsettelse av balansekravet til 2006. Dette vil gjøre
helseforetakene i stand til å beholde de grunnleggende
tjenestetilbudene bl.a. ved å opprettholde og videreutvikle
akuttberedskapen og fødetilbudene.
Komiteen sier seg
tilfreds med departementets oppfølging når det
gjelder lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Komiteen vil
i denne sammenheng vise til at i tillegg til økt bevilgning
til sykehusene for videreutvikling av smertebehandling i sykehusene,
bør også smertebehandling og omsorg ved livets
slutt i kommunehelsetjenesten intensiveres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det derfor
bør vurderes å gi øremerkede tilskudd
til de kommuner som allerede har etablert denne type tjeneste, og
til kommuner som ønsker å utbygge denne tjenesten,
eksempelvis ved ett eller flere av sine sykehjem.
Disse medlemmer er noe usikker
på om den nye finansieringen av tilbudet i opptreningsinstitusjonene som
foretakene nå har fått ansvaret for, virker tilfredsstillende.
I høring med representanter fra opptreningsinstitusjonene
i sosialkomiteen, fikk en et visst inntrykk av at pasienttilgangen
til opptreningsinstitu-sjonene som er etablert i den nye ordningen,
har avtatt, og dermed gitt inntektssvikt for disse institusjonene. Disse
medlemmer ber om at departementet ved fremleggelse av statsbudsjettforslag
for 2005 gir en utfyllende informasjon om hvordan den nye finansieringen
fungerer i forhold til foretakenes "sørge for"-ansvar og
driftssituasjonen ved de opptreningsinstitusjonene som nå er
innlemmet i den nye finansieringsordningen.
Komiteen er tilfreds
med at antall nye strålemaskiner i kreftomsorgen
i henhold til kreftplanen synes å være i rute,
og at en i løpet av 2003 har på plass 33 maskiner. Komiteen er
også tilfreds med den fremtidsplan som er lagt for å øke
antallet strålemaskiner fra 36 til 39.
Komiteen ønsker en nærmere
innsikt i hvordan behovsdekningen både for lindrende strålebehandling og
kurativ strålebehandling i dag er dekket opp, og ber om
at en slik informasjon blir gitt ved fremleggelse av statsbudsjettet
for 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at tiltak i den gjennomførte
nasjonale kreftplanen videreføres innenfor rammen for de
aktuelle virksomheter. Under kap. 732 postene 71-75 foreslås
bevilget 219,6 mill. kroner til regionale helseforetak for å videreføre
tiltak innen blant annet kompetansesentra for lindrende behandling og
utdanning av stråleterapeuter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 732 postene 71-75 økes med 542
mill. kroner.
Flertallet viser til budsjettavtalen
der det gis en økning i basisbevilgningen til de regionale
helseforetakene på 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse midlene forutsettes å bidra til redusert underskudd
i 2004 og balanse i de regionale helseforetakenes regnskaper i 2005,
og skal ikke bidra til et høyere aktivitetsnivå enn
forutsatt i rammene for 2004. Flertallet påpeker
at samtlige regionale helseforetak skal oppnå balanse i
sine resultatregnskaper for 2005. Det forutsettes at Helsedepartementet
stiller konkrete krav til det enkelte regionale helseforetak om resultatforbedring
i 2004. Dette gjennomføres slik at om lag halvparten av
effekten av de samlede omstillingstiltak som er nødvendige
i de regionale helseforetakene for å oppnå balanse
i 2005, realiseres i 2004.
Flertallet viser til at i forbindelse
med budsjettvedtaket for 2003 ba kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
om at det skulle startes en gradvis overføring av Samskipnadens
helsetilbud til den ordinære kommunehelsetjenesten og psykiatriplanen.
Det vises til proposisjonens forslag om at midlene til dette tilbudet
overføres til de tre aktuelle regionale helseforetakene. Disse
medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003)
og legger til grunn at foretakene sikrer brukerne et forsvarlig
tilbud
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartieter i mot at bevilgningen til sykebehandling
i utlandet skal overføres fra Rikstrygdeverket til helseforetakene. Disse
medlemmer viser til at når helseforetakene nå får
ansvaret for utenlandsbehandlingen, kan en frykte at færre
pasienter blir henvist til utenlandsbehandling av hensyn til det
enkelte foretaks budsjettssituasjon. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at Pasientbroen til utlandet fortsatt skal være et
ansvar for Rikstrygdeverket."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av statsbudsjettet hvert år
siden innføringen av ISF har argumentert for en reduksjon
av den innsatsbaserte finansieringen, og en økning av rammene
til driften av sykehusene. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen også støtter dette nå,
og disse medlemmer er glad for denne erkjennelsen fra
Regjeringens side.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er svært bekymret for de signaler
som kommer inn fra en rekke helseforetak og sykehus, om planlagte
nedleggelser av fødetilbud og akuttfunksjoner og sentralisering
av viktige spesialistfunksjoner. Helseforetaksmodellen innebærer
en sterkt redusert demokratisk innflytelse over beslutningene, slik
at viktige helsepolitiske avgjørelser ikke lenger fattes
av folkevalgte organer, men av styrer som ikke er underlagt folkevalgt
kontroll. De overordnede planene for driften av sykehusene og spesialisthelsetjenesten
må vedtas av Stortinget før endringer kan gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
også foreslått at reisekostnadene ved spesialistbehandling
skal dekkes av helseforetakene, og er glad for den enigheten Sosialistisk
Venstreparti oppnådde med Regjeringen om dette i forbindelse
med behandlingen av statsbudsjettet for 2003.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet tror at dette vil bidra til å styrke
de lokale spesialisttilbudene, fordi helseforetakene vil tjene på å utvikle
tjenestene der folk bor. Alle midler som spares på lokal
tilrettelegging, skal disponeres av helseforetakene til pasientbehandling,
og ikke tas ut av helseforetakene som en innsparing.
Disse medlemmer vil peke på at
mange plager som folk sliter med i hverdagen, ikke nødvendigvis krever
innleggelse på sykehus eller veldig spesialiserte undersøkelser.
Det mange trenger, er i stedet lett tilgjengelige helsetjenester
der de bor, slik at de raskt blir friske eller får hjelp
til å klare hverdagen på tross av sine plager.
Mange eldre har begrensede muligheter for å reise langt
til behandling, og først når tilbudet kan gis
lokalt, vil de kunne benytte seg av det.
Disse medlemmer vil derfor understreke
betydningen av en styrking av det lokale helsetilbudet. En slik
satsing vil bidra til å gjøre helsetjenester mer tilgjengelige
for hele befolkningen, til å utjevne forskjeller i tilbudet
uavhengig av bosted, og samtidig til å redusere reisekostnader.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at helseforetakene også bør disponere de midlene
som Rikstrygdeverket i dag betaler direkte ut til private røntgeninstitutter
og laboratorier. Gjennom en samordning av disse tjenestene kan ressursene
brukes mer målrettet enn i dag, og unødvendige
dobbeltkostnader kan unngås.
Disse medlemmer vil påpeke
at 25 mill. kroner av Sosialistisk Venstrepartis bevilgning skal
brukes til å unngå den foreslåtte økningen
i egenandeler på behandlingsreiser.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 732 post 70 økes med 720,5 mill. kroner og bevilges
med 2 276,422 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet tror behandlingskapasiteten
i foretakene vil gå ned med Regjeringens forslag til budsjett
for 2004. Dette medlem tror heller ikke at nivået
på behandling er sikret etter forliket mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet. Med en merkostnad på nærmere
900 mill. kroner i 2003 pluss Regjeringens effektivitetskrav på 400
mill. kroner slik den foreslår det i budsjettet vil helseforetakene
være i behov av en vesentlig økning i ressurstilgangen
for å opprettholde behandlingskapasiteten på 2003-nivå,
samt ivareta bl.a. de nødvendige akuttmedisinske funksjonene
og fødetilbudet som kreves for et desentralisert og trygt
tjenestetilbud. Dette medlem vil derfor minne om
at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har lagt inn 1,1 mrd.
kroner til helseforetakene samtidig som partiet har fremmet forslag
om en gjeldssanering på inntil 3 mrd. kroner og en utsettelse
av balansetidspunktet til 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 732 post 71 økes med 196 mill.
kroner og bevilges med 14 722,904 mill. kroner.
Komiteen vil vise
til at institusjoner som eies og drives av ideelle organisasjoner,
utgjør et verdifullt innslag i den samlede spesialisthelsetjenesten. Komiteen anser
at det er viktig at de regionale helseforetak bidrar til å sikre
at private ideelle institusjoner settes i stand til å tilby
sine pasienter behandling i lokaler av tilfredsstillende standard.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil vise til at MS-senteret i Hakadal
har lite tilfredsstillende lokaler. Særlig pasientrommene,
der pasientene skal ha sitt privatliv gjennom 4 ukers opphold, er
lite tilfredsstillende ved at de MS-rammede tilbys dobbeltrom, som
i tillegg er små og dårlig utstyrt. Flertallet viser
til at MS-senteret i Hakadal representerer en vesentlig faktor i
det totale rehabiliteringstilbud til MS-pasienter i Norge. MS-senteret
mottar pasienter fra hele landet. Flertallet mener
det er uheldig at planene om rehabilitering av MS-senteret ikke
har hatt noen framdrift etter at Akershus fylkeskommune bevilget
penger til prosjektarbeidet i 2001.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 732 post 71 er økt
med 391 mill. kroner.
Komiteen har flere år
sett at antallet CI-operasjoner stopper opp før antallet
barn som er medisinsk kvalifisert, har blitt operert. Også når
det gjelder voksne, som har behov for CI-operasjoner fordi de er
blitt døve i voksen alder, er det manglende kapasitet.
Av kapasitetsmessige årsaker har en hittil ikke hatt mulighet
til å ta hensyn til at flere har hjelp av to implantat.
Etter hvert som man innfører hørselsscreening
av nyfødte, og således oppdager døve
og tunghørte barn tidligere, øker også behovet
for flere og raskere operasjoner. Finansieringen av disse operasjonene
og selve implantatet blir ikke dekket av gjeldende finansieringsordning.
Med en betydelig styrket basisbevilgning, mener komiteen at
kapasiteten bør kunne økes. På denne
bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
behovet for CI-operasjoner og om slike operasjoner bør
tilbys ved flere sykehus."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 732 post 72 økes med 111 mill.
kroner og bevilges med 8 345,294 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 732 post 72 er økt
med 224 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til St.meld. nr. 5 (2003-2004) der Regjeringen slår
fast at Helse Vest og Helse Midt får for lite basistilskudd
i forhold til de andre regionene. Derfor foreslår Regjeringen
en modell for utjevning av forskjellene mellom helseregionenes basistilskudd. Modellen
bygger på Hagen-utvalgets kriterier og foreslår
en overgangsordning på fem år. Omfordelingen starter
fra og med budsjettet for 2005. Gjennom budsjettforliket mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har helseforetakene fått
mer tid på sitt omstillingsarbeid. Dermed vil balansekravet
for foretakene ikke komme før omfordelingen mellom regionene starter.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår
at kap. 732 post 73 økes med 99 mill. kroner og bevilges
med 7 320,357 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at Helse Vest mener at foretaket får for liten basisbevilgning
i forhold til de øvrige regionale helseforetak. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
hvorvidt bevilgningen til Helse Vest er riktig sett i forhold til
de øvrige foretakene."
Disse medlemmer viser til brev
fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon til sosialkomiteen,
datert 25. november 2003, vedrørende sak mellom fem private
ideelle institusjoner og Hordaland fylkeskommune/Helse
Vest RHF.
Institusjonene har i en årrekke utført
helsetjenester innenfor rammen av den offentlig godkjente helseplanen
i Hordaland. Ved gjennomføring av spesialisthelsetjenestereformen
har det oppstått tvist om håndtering av de økonomiske
forpliktelser institusjonene mener det offentlige skal dekke for
perioden frem til reformen trådte i kraft 1. januar 2002.
Disse medlemmer er bekymret for
at det ikke er ryddet opp i overgangsproblemer for private ideelle institusjoner
i forbindelse med spesialisthelsetjenestereformen. Disse
medlemmer viser til Ot.prp. nr. 66 (2000–2001)
der det forutsettes at fylkeskommunen og staten i fellesskap skal
utarbeide en oversikt over de formuesposisjoner (aktiva og passiva)
som er knyttet til den enkelte virksomhet.
Disse medlemmerber
Helsedepartementet rydde opp i nevnte problemstilling og komme tilbake til
Stortinget med forslag til bevilgning som kan løse de nevnte
overgangsproblemene knyttet til spesialisthelsetjenestereformen.
Dette kan eksempelvis skje i forslag i Revidert nasjonalbudsjett
for 2004.
Disse medlemmer vil spesielt
trekke frem at den økonomiske situasjonen for Haraldsplass
diakonale sykehus er særlig vanskelig.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 732 post 73 er økt
med 196 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 732 post 74 økes med 71 mill.
kroner og bevilges med 5 406,185 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 732 post 74 er økt
med 147 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 732 post 75 økes med 65 mill.
kroner og bevilges med 5 222,286 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 732 post 75 er økt
med 142 mill. kroner.
Komiteen viser til
at ISF-satsen i 2003 er 60 prosent av gjennomsnittlige behandlingskostnader
og de resterende 40 prosent dekkes av basisbevilgningen. Komiteen viser
til at selv om DRG-systemet fanger opp mye av heterogeniteten i
pasientmassen, kan det innenfor de enkelte diagnosegrupper finnes
eksempler på behandling av pasienter som avviker kostnadsmessig
fra det som er lagt til grunn i gjennomsnittsrefusjonen. ISF forutsetter
i utgangspunktet at den medisinske, administrative registreringen
av hver enkelt pasient på sykehus er korrekt og innenfor
regelverket. Departementet mener imidlertid at det finnes en gråsone
mellom kodepraksis og klare brudd på retningslinjene i
ISF.
Komiteen har merket seg at ekspertise
på koding skjer i et samarbeid mellom departementet og
SINTEF UNIMED. Videre har komiteen merket seg at
det er opprettet et uavhengig faglig utvalg, det såkalte
avregningsutvalget, som skal være til hjelp for departementet
i tvilstilfeller i forhold til utbetalingen. ISF utbetales i tolv
terminer med en endelig avregning året etter, basert på innrapportert
aktivitet. Komiteen har også merket seg
at utviklingen av DRG i Norge er forankret i et nordisk samarbeid. Komiteen har
videre merket seg at endret registreringspraksis i sykehusene ikke skal
medføre økte ISF-utgifter.
Komiteen har merket seg at vedtatt
budsjett for 2003 bygget på uendret aktivitet fra 2002
til 2003, men at aktivitetstall for 1. tertial i 2003 fra SINTEF UNIMED
viser en reell vekst i aktiviteten på cirka 5 prosent,
tilsvarende en merutbetaling for hele 2003 på mellom 800
mill. kroner og 900 mill. kroner. Komiteen har videre
merket seg at i budsjettforslaget for 2004 er den innsatsbaserte
finansieringsprosenten redusert fra 60 til 40 prosent, og i tillegg
er det lagt inn en effektiviseringsgevinst tilsvarende 400 mill. kroner.
Komiteen viser videre til at
de regionale helseforetakene gikk inn i 2002 med en betydelig økonomisk
ubalanse, og sykehusene fikk derfor en tilleggsbevilgning
våren 2002. Samtidig fikk sykehusene utsettelse med budsjettbalansekravet. Komiteen bemerker
videre at våren 2002 fremkom det en underbalanse på 2,6
mrd. kroner i helseforetakene bl.a. på grunn av økte
pensjonsutgifter. Stortinget tilleggsbevilget 1,3 mrd.
kroner og forutsatte at de resterende 1,3 mrd. kroner burde dekkes
inn ved effektiviseringstiltak i sykehusene.
Det er kjent for komiteen at
helseforetakene ved utgangen av 2003 vil ha opparbeidet seg et betydelig driftsunderskudd. Komiteen har
videre merket seg at departementet i budsjettproposisjonen ikke
utelukker at det nå er en viss overkapasitet i deler av
spesialisthelsetjenesten.
Komiteen forutsetter at Helsedepartementet
i arbeidet med å fastlegge endelige prinsipper for avregning
av ISF-oppgjørene har dialog med de regionale helseforetakene.
Dialogen må ta utgangspunkt i situasjonen i hver region,
og den endelige løsning må ta hensyn til at utviklingen
har vært ulik i regionene med hensyn til kodeforbedring
og faktisk pasientbehandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tror
ikke det er mulig å opprettholde behandlingskapasiteten
i foretakene i 2004 på 2003-nivå med den endring
av ISF-ordningen og kutt i enhetsprisene som det er lagt opp til
i budsjettforslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, er tilfreds med at en fra og med budsjettåret
2004 legger til grunn at godkjente private sykehus skal innlemmes
i ISF-ordningen fra det tidspunkt sykehusgodkjenning foreligger,
og ikke måtte vente til ett år etter godkjenningen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har fra
innføringen av ISF-ordningen vært skeptisk til
for stor andel av "stykkpris"-finansiering av helsevesenet. Dette
medlem er derfor fornøyd med at Regjeringen nå foreslår å redusere
ISF-andelen fra 60 til 40 prosent, og støtter det i det
foreliggende budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 732 post 77 reduseres med 95 mill. kroner
og bevilges med 3 469,91 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot å endre prosentsatsen ved ISF, og er bekymret for
at denne endringen skal redusere insentivet for foretakene til å drive
effektivt og ytterligere øke pasientbehandlingen, både
når det gjelder elektiv behandling og poliklinisk virksomhet. Endringen
av ISF-prosenten er et skritt på veien tilbake til rammefinansiering
som igjen vil føre til økte ventelister og økt
ventetid for store pasientgrupper. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprettholde
satsen for innsatsstyrt finansiering av poliklinisk virksomhet på 60
prosent."
Disse medlemmer går
imot å redusere refusjonstakstene for laboratorie- og røntgenvirksomhet. Disse
medlemmer er også uenige i at refusjon for poliklinisk
virksomhet til offentlige og private poliklinikker skal utbetales
direkte til helseforetakene. Dette vil svekke et viktig insitament
for større effektivitet og økt produksjon. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at refusjon for poliklinisk virksomhet fortsatt utbetales til
det enkelte helseforetak og de enkelte tjenesteytere."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Stortinget skal vedta den overordnede strukturen for spesialisthelsetjenesten, mens
helseforetakene skal disponere de økonomiske midlene for å sette
politisk fattede beslutninger ut i livet. Disse medlemmer mener
i tråd med dette at alle økonomiske ressurser
som i dag går med til å dekke utgifter innenfor
spesialisthelsetjenesten, skal disponeres av helseforetakene. Disse
medlemmer mener at dette også skal innbefatte ressursene
til avtalespesialister og psykologer, private laboratorier og røntgeninstitutter.
Refusjonene til disse skjer i dag via folketrygden. Disse
medlemmer mener at det ligger et betydelig samordnings-
og rasjonaliseringspotensiale i at helseforetakene disponerer over
midler til avtalespesialister og psykologer, private laboratorier og
røntgeninstitutter. Helseforetakene vil gjennom de avtalene
som er inngått og skal inngås med de nevnte, kunne
knytte forpliktelser til refusjonene som gir mulighet for synergieffekter
mellom private aktører og det offentlige helsevesen på en
helt annen måte enn i dag. Disse medlemmer tror
at en umiddelbar konsekvens av en slik samordnet bruk av helseressursene vil
være at ventelister vil kunne avvikles raskere, og at pasienter
med de største behov for spesialisttjenester vil prioriteres
i sterkere grad enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at spørsmålet om
godkjenning av private sykehus og private sykehusavdelinger må sees
i sammenheng med hele den overordnede strukturen for spesialisthelsetjenesten
og dermed underlegges beslutninger i folkevalgte organer. Disse
medlemmer mener at vurderingen av hvorvidt private sykehus
eller sykehusavdelinger skal godkjennes, skal forelegges Stortinget
før slik godkjenning gis.
Disse medlemmer mener at en refusjonsordning for
private sykehus i sin helhet skal være knyttet opp til hvorvidt
det enkelte helseforetak inngår avtale med sykehuset. Disse
medlemmer mener videre at refusjonen for slik virksomhet
i så fall i sin helhet primært skal tilfalle helseforetaket,
som så utbetaler refusjonen til det private sykehuset etter
avtale med dette. Disse medlemmer viser til at disse
medlemmer vil fremme forslag om dette i innstillingen til St.meld.
nr. 5 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at helseforetakene skal ha ansvaret for refusjon til privatpraktiserende
spesialister og psykologer. Disse medlemmer styrker
post 77 som ledd i denne ansvarsoverføringen, og påregner samtidig
betydelige rasjonaliseringsgevinster som en konsekvens av endringer,
blant annet gjennom at privatpraktiserende spesialister dermed målrettet
vil kunne brukes til å ta ned ventelistene ved de ulike
sykehuspoliklinikkene. Innsparingene forventes i stor grad å komme
i innspart overtidsgodtgjørelse og vikarutgifter til sykehusspesialister,
ikke i refusjonsutbetalinger til privatpraktiserende spesialister
og psykologer.
Disse medlemmer vil påpeke
at 35 mill. kroner av Sosialistisk Venstrepartis bevilgning skal
brukes til å unngå den foreslåtte økningen
i egenandeler på røntgenundersøkelser.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 732 post 77 økes med 535 mill. kroner og bevilges
med 4 099,91 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har lagt inn 35
mill. kroner på kap. 732 post 77 for å unngå den foreslåtte økningen
i egenandeler på røntgenunder-søkelser.
Komiteen har merket
seg at SINTEF UNIMED nå skal evaluere Nasjonal kreftplan,
og at resultatet vil foreligge i 2004. Komiteen sier
seg også tilfreds med at de tiltak som er fremkommet i
femårsperioden Nasjonal kreftplan har fungert, skal videreføres
som en del av den ordinære drift innen spesialisthelsetjenesten. Komiteen er
også tilfreds med at det i planperioden er etablert kompetansesentra
for lindrende behandling ved landets regionsykehus. Kompetansesentra
kan videreføre kompetanse på lindrende behandling
til samtlige helseforetak. Komiteen er videre godt tilfreds
med at det jobbes med og bevilges penger til å etablere
kompetansesentra ved våre regionsykehus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at den nye loven om bioteknologi som Odelstinget
vedtok 18. november 2003, vil hindre forskning på befruktede
egg og dermed umuliggjøre dyrking av stamceller med denne metode
til bruk i vevsterapi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil påpeke at stamceller også kan
brukes fra fødte individer (adulte stamceller), og at lov
om bioteknologi dermed ikke umuliggjør dyrking av stamceller
til bruk i vevsterapi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
legge inn 25 mill. kroner i økt bevilgning på kap.
732 post 80. Disse skal brukes til å unngå den
foreslåtte økningen i egenandeler på behandlingsreiser.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 732 post 80 økes med 25 mill. kroner og bevilges
med 864,035 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har lagt inn 25
mill. kroner på kap. 732 post 80 for å unngå den foreslåtte økningen
i egenandeler ved behandlingsreiser.
Komiteen mener at
byggingen av det nye Ahus er nødvendig, både av
hensyn til økende pasienttilstrømming
i forhold til vanskelige bygningstekniske forhold i nåværende
Ahus, og ikke minst med tanke på videreføring
av legeutdannelsen ved Ahus Universitetssykehus, noe som kan skape
problemer for det medisinske fakultet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Helse Øst på grunn av den vanskelige investeringssituasjonen
ikke utelukker at hele byggeprosjektet må avvikles. Disse medlemmer finner
slike signaler urovekkende og ber departementet på nytt
gå inn og vurdere om ikke staten kan påta seg
en større del av den totale investeringen i det nye Ahus.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til forslaget om at det for 2004 skal bevilges 208 mill. kroner
i investeringstilskudd til Nye Ahus. Det legges i proposisjonen
til grunn at det skal gis et samlet investeringstilskudd på 2
600 mill. kroner. Denne tildeling av midler kommer i tillegg til
de ordinære inntekter som tilføres Helse Øst,
og dette aspektet må være et element i vurderingen
av saken. Den prioritering som nå gis til Nye Ahus, vil
nødvendigvis påvirke når andre prosjekter
i Helse Øst kan settes i gang.
Flertallet vil bemerke at dette
prosjektet har hatt en lang forhistorie og har vært underlagt
en omfattende planleggingsfase. Flertallet vil understreke
at det er et stort behov for å realisere et sykehus til
erstatning for dagens sykehus på Lørenskog. Flertallet har
også merket seg at den siste prosjektgjennomgangen har resultert
i at investeringskostnadene ble redusert med om lag 2 mrd. kroner,
og at det nå arbeides med å tilpasse utbyggingen
til nye rammebetingelser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, legger til grunn at utbyggingen av Nye Ahus
starter opp våren 2004, og at dette skjer med utgangspunkt
i det forprosjektet som nå foreligger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at som en del av den samlede gjennomgang av tiltak
som Helse Øst nå foretar, også inngår
vurderinger av mulighetene for ytterligere reduksjon av kostnadene.
Det forutsettes at prosjektet tilpasses resultatet av dette arbeidet. Flertallet forutsetter
at nødvendig finansiering blir stilt til rådighet
i utbyggingsperioden.
Først når bygget tas i bruk
i perioden 2009 til 2011, vil man kjenne det samlede nivået
på avskrivninger, finanskostnader og driftskostnader for øvrig. Omfanget
av Helse Østs bidrag til prosjektet vil være en
sentral faktor i de vurderinger som framover skal foretas. Flertallet forutsetter
i lys av ovennevnte at det samlede likviditetsopplegg, herunder
betingelsene knyttet til låneopptak og avdragstider, vil
måtte bli vurdert fram mot at anlegget tas i bruk.
Flertallet har merket seg at
styret for Helse Øst fokuserer på at prosjektet
må være forsvarlig i forhold til samlet ansvar
og andre oppgaver for det regionale helseforetaket. Flertallet legger
til grunn at en sentral premiss for det statlige engasjementet i
prosjektet er at realiseringen av prosjektet ikke i urimelig grad
må gå på bekostning av drift og utvikling
av det øvrige spesialisthelsetilbudet til befolkningen
i Helse Øst.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er svært bekymret for de signaler
som er kommet om at Regjeringens opplegg for finansiering av store
investeringer i helseforetakene ikke er tilstrekkelig til å realisere
prosjekter som Stortinget har forutsatt realisert. Disse medlemmer vil
påpeke at Helse Øst sier rett ut at rammebetingelsene
Regjeringen legger opp til, ikke gir grunnlag for å realisere
prosjektet Nye Ahus i sin nåværende form. Disse
medlemmer viser til at Regjeringens opplegg ikke gir rom
for å realisere utbyggingsprosjektene på de premisser
som Stortinget har lagt, jf. svar fra finansministeren til Sosialistisk
Venstrepartis fraksjon i Stortingets finanskomite, datert 14. november
2003 vedrørende svar på spørsmål
293-304.
Disse medlemmer vil peke på at
Regjeringen i forslaget til statsbudsjett langt fra redegjør
godt nok for størrelsen på kravene til egenfinansiering
fra helseforetakenes side og konsekvensene av den finansieringsmodellen
som Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil
ikke gi Regjeringen fullmakt til valg av finansieringsopplegg for
store investeringer i helseforetakene på dette grunnlaget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber om at Regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med egen sak som redegjør
for konsekvenser av ulike modeller for finansiering av store investeringer
i helseforetakene, deriblant konsekvensene av modell som fullfinansierer
store investeringer med investeringstilskudd fra staten. I denne
sammenheng må Stortinget inviteres til å fatte
beslutning om valg av finansieringsmodell. Stortinget ber om at
Regjeringen legger fram slik sak for Stortinget så raskt
som mulig, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at sykehusreformen og innføringen av regnskapsprinsippet
innebærer at investeringer aktiveres og avskrives over
deres levetid. Helseforetakene er utstyrt med inntekter også for å betjene
avskrivningskostnader. Flertallet viser til at større
investeringsprosjekter i helseforetakene enten må finansieres
med investeringstilskudd eller så må foretakenes
inntektsstrøm være tilstrekkelig til å betjene økte
avskrivningskostnader, eller en kombinasjon av disse elementer. Flertallet viser
til at Regjeringen ved tilrettelegging for igangsetting av byggeprosjektet
Nye Ahus og forprosjekt for fase 2 ved St. Olavs Hospital har lagt
dette til grunn. Dette ved at prosjektene finansieres ved en kombinasjon
av investeringstilskudd og forutsetning om egenbidrag fra helseforetak/regionalt
helseforetak ved de inntektsstrømmer som er knyttet til
eiendomsmasse som skal fornyes, og ved effektivisering i drift og
eller øvrig kapitalbruk.
Komiteens medlemmer i Fremskrittspartiet er
alvorlig engstelig for at hele byggeprosjektet ved det nye Ahus,
står i fare for å bli avviklet på grunn
av manglende investeringstilskudd fra statens side. Slik disse
medlemmer ser det, er behovet for et nytt Ahus åpenbart
med tanke på fremtidige pasienter og på de universitetsfunksjoner
som universitetssykehuset Ahus nå betjener. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjett
har bevilget ytterlige 200 mill. kroner slik at prosjekteringsarbeidet
for det nye Ahus ikke stopper opp, men kan gå videre med
den forutsetning at bygningsprosjektet skal realiseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at departementet
må gå i nye forhandlinger med Helse Øst
med tanke på å utvide det statlige engasjement
når det gjelder investering i det nye Ahus.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på nytt å vurdere
en større statlig andel av investeringsutgiftene til bygging av
nytt Ahus, slik at sykehusprosjektet som det nå foreligger,
kan realiseres."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett styrker helseforetakene
med til sammen 1,1 mrd. kroner, og at denne økningen forutsetter
at prosjekteringsarbeidet for det nye Ahus ikke stopper opp, men
fortsetter slik Stortinget tidligere har forutsatt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Helse Øst skrinlegger planene for et Follosykehus. Dette
medlem minner om utredninger som viser at utbygging på Ski
gir høyere kost/nytte enn utbygging på Aker,
og ber helseministeren ta saken opp igjen med Helse Øst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til forslaget om at det for 2004 skal
bevilges 68 mill. kroner i investeringstilskudd til fase
2 av ny universitetsklinikk i Trondheim. Proposisjonen legger til
grunn at det til fase 2 samlet skal gis investeringstilskudd på 1
240 mill. kroner. Flertallet framhever betydningen
av at planarbeidet med fase 2 videreføres fram mot ferdig forprosjekt,
og at det på dette grunnlaget kan tas avgjørelse
om hvordan fase 2 skal realiseres. Når denne beslutningen
foreligger, vil det være en samlet plan for byggingen av
den nye universitetsklinikken. Flertallet legger
til grunn at det arbeides videre med et forprosjekt for fase 2 av
utbyggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim, og at arbeidet
videreføres innenfor de rammer som er skissert i Regjeringens statsbudsjettforslag
i St.prp. nr. 1 (2003-2004) hvor det er lagt til grunn en kostnadsreduksjon
i det videre planleggingsarbeidet for fase 2 på om lag
10 prosent. Det forutsettes at det i St.prp. nr. 1 for 2005 gis
en samlet presentasjon av arbeidet med fase 2 og prosjektets status
for øvrig.
Flertallet viser til at komiteen
i Innst. S. nr. 193 (2001-2002) var opptatt av at det utredes hvordan
et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 i prosjektet for universitetsklinikk
i Trondheim. Flertallet viser til at dette skal være
en del av utredningen i forbindelse med fase 2 og viser til Stortingets
vedtak i den sammenheng:
"Stortinget ber Regjeringa sørge for utredning
av hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 av utbygginga
av ny universitetsklinikk på Øya i Trondheim."
Flertallet er klar over at det
er uavklarte forhold i fordelingen av kostnader mellom staten og
Helse Midt-Norge hva gjelder fase 1 av utbyggingen. I tilknytning til
Stortingets vedtak om igangsetting av fase 1 er det forutsatt at
Helsedepartementet for denne delen av prosjektet skal komme tilbake
til Stortinget med forslag til fordeling av kostnadene mellom staten
og Helse Midt-Norge. Også denne delen av utbyggingen vil således
gi Helse-Midt-Norge nye kostnader når anlegget tas i bruk.
Dersom avklaringen av kostnadsdeling for fase 1 ikke foreligger
når det skal tas beslutning om fase 2, vil dette innebære
at Helse Midt-Norge RHF ikke vil være kjent med sine samlede økonomiske
rammebetingelser for den helhetlige utbyggingen når det skal
fattes endelig beslutning om fase 2. Det kan være hensyn
som tilsier at endelig kostnadsdeling først foretas i prosjektets
avsluttende fase. Med hensvisning til det som ovenfor er anført.
ber flertallet om at Regjeringen i statsbudsjettforslaget
for 2005 vurderer å komme tilbake til Stortinget med forslag
til kostnadsdeling for fase 1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er svært bekymret for de signaler
som er kommet om at Regjeringens opplegg for finansiering av store
investeringer i helseforetakene ikke er tilstrekkelig til å realisere
prosjekter som Stortinget har forutsatt realisert. Disse medlemmer vil
påpeke at Helse Midt-Norge uttrykker bekymring for framtida
til den planlagte nye universitetsklinikken i Trondheim. Mye tyder
på at Regjeringens opplegg ikke gir rom for å realisere
utbyggingsprosjektene på de premisser som Stortinget har lagt. Disse
medlemmer vil for øvrig vise til merknader i forbindelse
med omtalen av utbyggingsprosjektet Ahus ovenfor, inklusiv forslaget
som disse medlemmer fremmer i tilknytning til disse merknadene.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i forbindelse med behandlinga av St.prp. nr. 53 (2001-2002) om
ny universitetsklinikk i Trondheim vedtok følgende:
"Stortinget ber Regjeringa sørge for utredning
av hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 av utbygginga
av ny universitetsklinikk på Øya i Trondheim."
Disse medlemmer viser videre
til hva en enstemmig sosialkomite uttalte 7. desember 2000 om RIT
2000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001):
"Komiteen forutsetter at psykiatrisenteret skal inngå som
en naturlig del av prosjektet, og er kjent med at dette planlegges
for gjennomføring i annen fase."
På bakgrunn av dette er det etter disse
medlemmers oppfatning helt åpenbart at Stortinget ønsker
at et psykiatrisenter skal bygges som en del av fase 2 i utbygginga.
I forslaget til statsbudsjett for 2004 framgår det at det
er utredet og dokumentert at et psykiatrisenter lar seg innpasse
i planene for fase 2 av utbyggingen. Investeringskostnadene er beregnet
til 651 mill. kroner, og styret har anbefalt at psykiatrisenteret innarbeides
i fase 2. Et psykiatrisenter har ikke tidligere vært inne
i kostnadsanslag eller realrammer, og det framgår av forslaget
til statsbudsjett for 2004 at departementet heller ikke tar psykiatrisenteret
med i det finansieringsopplegget som presenteres.
Med bakgrunn i dette vil disse medlemmer understreke
at psykiatrisenteret må være en integrert del
av det videre arbeidet med forprosjekt for fase 2 og i de finansieringsplaner
som utarbeides for utbyggingsprosjektet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett styrker helseforetakene
med til sammen 1,1 mrd. kroner, og at denne økningen forutsetter
at prosjekteringsarbeidet for ny universitetsklinikk i Trondheim
ikke stopper opp, men fortsetter slik Stortinget tidligere har forutsatt.
Komiteen sier seg
særdeles godt fornøyd med at det lenge planlagte
forskningsbygget ved Det norske radiumhospital nå blir
realisert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at den fornyede gjennomgangen av prosjektet har gitt
som resultat at prosjektkostnadene er redusert fra 1,57 mrd. kroner
til om lag 1 mrd. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger til grunn,
slik også proposisjonen angir, at utbyggingen av nytt forskningsbygg starter
opp i løpet av 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at et samarbeid mellom offentlige og private (OPS-samarbeid)
er satt på departementets dagsorden i tråd med
sosialkomiteens merknader til St.prp. nr. 1 (2002-2003), og at denne type
løsninger kan være aktuelle i fremtidige utbygginger
innenfor spesialisthelsetjenesten. Samtidig er flertallet kjent
med at sykehus i hele Europa bygges til en langt lavere pris per
kvadratmeter enn de seneste utbygginger i Norge; til tross for et
fungerende EU/EØS-samarbeid. Det er foretatt analyser
som kan tydes dit at også norske sykehus kan bygges vesentlig
billigere. De betydelige kostnadsreduksjoner i planleggingen av
Nye Ahus og forskningsbygget ved Radiumhospitalet gir også indikasjoner
på at det er mulig å få flere funksjonelle
kvadratmeter ut av hver helsekrone.
Etter flertallets syn vil det
også i Norge være aktuelt å prøve
ut nye former for samarbeid mellom offentlige og private for å se
om man gjennom et slikt samspill kan senke investeringskostnadene
innen norsk spesialisthelsetjeneste. Mulige framtidige prosjekter etter
denne type samarbeidsmodell må ivaretas innenfor ordinære
budsjetter og prioriteringer. Flertallet er kjent
med at også andre departementer drøfter denne type
aktivt samarbeid med næringslivet, og at det dermed bør
være grunnlag for et departementalt samarbeid for å vinne
erfaringer.
Det foreslås bevilget 61,8 mill. kroner
for 2004 mot 37,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 (kap.
716). For 2004 foreslås det omdisponert midler fra kap.
710 og 739.
Komiteen viser til
proposisjonen og Kreftregisterets hovedmål for 2004 og
slutter seg til disse.
Komiteen er bekymret for den
negative utviklingen som er når det gjelder antall kreftdiagnoser. Økningen
er markert for de fleste kreftformene, men ondartet føflekk-kreft
hos begge kjønn og lungekreft hos yngre kvinner har økt
mest. Dette er områder der forebyggende arbeid gjennom
informasjon og lovgivning er viktig.
Komiteen er imidlertid glad for
den positive utviklingen det er når det gjelder andelen
pasienter i live fem år etter diagnostisering. I dette
arbeidet har Kreftregisteret etter komiteens mening
spilt en viktig rolle.
Det foreslås bevilget 27,6 mill. kroner
for 2004 mot 27,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2003.
Komiteen merker seg
at landet har 56 kontrollkommisjoner. Komiteen viser
til komiteens enstemmige merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003)
der komiteen vektla en samlet evaluering av kontrollkommisjonene
som ledd i å kvalitetssikre deres arbeid. Komiteen ba
også om at evalueringen skulle innebære en kartlegging
av i hvilken grad kontrollkommisjonene vil være i stand
til å følge opp behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukerne,
etter hvert som det psykiske helsevernet også vil få et
større ansvar for disse. Komiteen er glad
for at Sosial- og helsedirektoratet har startet arbeidet med evaluering
av kontrollkommisjonenes arbeid, og merker seg at arbeidet er så omfattende
at det vil pågå i hele 2004. Komiteen vil likevel
be om at Regjeringen tar med en beskrivelse av de deler av arbeidet
som er sluttført, i sitt forslag til statsbudsjett for
2005, med det innhold komiteen tidligere har bedt om.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at behovet på dette området i 2003 har
vært synkende (hjemsendelse av psykisk syke fra utlandet),
og legger til grunn at behovet i 2004 også er mindre. Det
er bakgrunnen for at flertallet foreslår å redusere
posten.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår
at kap. 742 post 70 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges med
2,188 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 3 348 mill. kroner
for 2004 mot 2 864,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandlingen
av St.prp. nr. 74 (2002-2003) er bevilgningen for 2003 2 859,5 mill.
kroner. For 2004 foreslås det
omdisponert midler fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Komiteen registrerer
at Regjeringen fremmer forslag om en styrking av opptrappingsplanen
for psykisk helsevern med 700 mill. kroner for 2004, og at dette
er den største økningen i planperioden til nå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, ser at helseministeren legger til grunn at holdningsendringer
for å få til en god ressursbruk i utviklingen
av voksenpsykiatrien vil ta tid. Samtidig er det klart at tempo
i utbygging i kommuner og regioner ikke alltid kan være
helt samstemt. Imidlertid fordres en sterkere koordinering av psykiatriplanene
på begge nivåer for å oppnå et
best mulig sluttresultat. På denne bakgrunn finner flertallet å kunne
støtte en utvidelse av tidsaspektet for psykiatriplanen,
men mener at Regjeringen da må komme med en revidering
av behov og nærmere framdriftsplan i statsbudsjettet for
neste år.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil påpeke at en utvidelse av planperioden er nødvendig
for å sikre at økte bevilgninger faktisk resulterer
i et bedre tjenestetilbud. Økning i bevilgningene må skje
i takt med utbygging av boliger og tjenestetilbud for øvrig,
samt utdanning av kvalifisert personell. Viktige mål vil
nås innen 2006, eksempelvis bygging av 3 400 tilrettelagte
boliger i kommunene. Samtidig er det særlig behovet for
omstrukturering av tjenester samt omstilling av kulturer og holdninger
i tjenesteapparatet som vil kreve noe mer tid enn forutsatt. En
utvidelse av planperioden er i tråd med råd fra fagmiljø og
brukerorganisasjoner.
Dette flertallet har merket seg
en positiv utvikling innenfor psykisk helsevern ved at tjenestetilbudet
er styrket både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.
Flere søker hjelp, og flere mottar hjelpetiltak. Det visers
til SINTEF-Unimeds rapport 1/03 der det fremgår
at det er behandlet stadig flere pasienter i det psykiske helsevernet
gjennom de første fire årene av opptrappingsplanen
for psykisk helse. Antall heldøgnsopphold for voksne har økt
med 24 prosent, fra knapt 30 000 til drøyt 37 000. Antall
polikliniske konsultasjoner for voksne har økt med 29 prosent,
fra om lag 475 000 til om lag 615 000. I 2002 fikk 31 000 barn og
unge behandling - en økning på drøye
50 prosent fra 1998. Fra 2001 til 2002 økte antall plasser
i sykehus med 62 og i distriktspsykiatriske sentra med 63. Videre
har det skjedd en faglig utvikling av flere ambulante og oppsøkende
metoder, som representerer alternativ til innleggelse. Samtidig
vil dette flertallet understreke at det
fremdeles er behov for betydelige forbedringer, og støtter
derfor Regjeringens satsing på de tiltak som fremgår
av St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil bemerke at Regjeringen i sitt forslag
til statsbudsjett for 2002 anga at den gjennomsnittlige bevilgningsøkningen
i resterende del av planperioden 2003-2006 måtte ligge
på 1 mrd. kroner for å ivareta opptrappingsplanens
forutsetninger. Flertallet merker seg at Regjeringen
i sitt budsjettforslag for 2003 sa at den gjennomsnittlige økningen
for de gjenstående årene av planperioden (2004-2006)
ville være om lag 1 220 mill. kroner.
Flertallet vil også anmerke
at Regjeringens forslag for 2003 var på 670 mill. kroner,
og at opptrappingsplanens opprinnelige intensjoner dermed verken
ble ivaretatt i inneværende år eller i Regjeringens
budsjettforslag for 2004. Flertallet merker seg at
Regjeringen nå tar til orde for å forlenge en
del av tiltakene i opptrappingsplanen utover den opprinnelige planperioden.
Selv om flertallet mener at det opprinnelig planlagte
nivået for opptrappingsplanen burde ha vært fulgt
opp av Regjeringen, ser også flertallet at
det nå ikke lenger vil være mulig å ivareta
opptrappingsplanens intensjoner uten at planperioden utvides.
Flertallet vil uttrykke sterk
bekymring over at det fortsatt er lange ventelister for spesialistbehandling
av psykiske lidelser, på tross av at opptrappingsplanen
for psykisk helse snart går inn i sitt sjette år.
Ut fra Regjeringens egne tall, ventet henviste voksne i snitt ca.
50 dager på spesialistvurdering i mars 2003, mens henviste
barn gjennomsnittlig ventet over 90 dager. Flertallet mener
at den lange ventetiden for barn er særlig alvorlig, fordi
man må anta at barn i enda sterkere grad enn voksne vil
kunne oppleve varige mén som følge av manglende
eller sterkt forsinket behandling når det oppstår
alvorlig mental sykdom.
Flertallet vil peke på at
den lange ventetiden for spesialistvurdering viser at det fortsatt
er store behov for å styrke psykiatrien. Behovet er størst
innen barne- og ungdomspsykiatrien. Flertallet merker
seg at selv om kapasiteten i tilbudet til barn og unge har økt, synes
det i følge Regjeringens eget budsjettforslag ikke realistisk å nå målsetningen
om 5 prosent dekning av tilbudet til barn og unge før 2008.
På fire år har dekningsgraden økt fra
2,0 til 2,9 prosent.
Komiteen viser til
Regjeringens overordnede mål og intensjoner innen den psykiatriske
omsorg hvor departementet vektlegger sterkt brukerperspektivet og respektfullt
og likeverdig samarbeid med bruker og familie. Videre anføres
det i proposisjonen at økt vekt på funksjon, mestring
og egne ressurser skal medvirke til redusert sykeliggjøring
av pasientene. Komiteensier
seg fullt ut enig i dette. Skal denne målsetningen kunne
gjennomføres innen rimelig tid, må det etableres desentraliserte
tilbud for samhandling, funksjon og mestring blant mennesker med
psykiske lidelser. En trenger etter komiteens skjønn
egne mestringssentra med kompetanse på nettopp dette med
samhandling og mestring av egen livssituasjon for pasienter med psykiske
lidelser.
Komiteens flertall medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser i denne sammenheng til at Mental
Helse Norge sendte søknad til departementet om å få etablere et
lærings- og kompetansesenter i Skien (det såkalte Frognersenteret).
Så langt foreligger det ikke konkret svar på søknaden. Flertallet er
likevel kjent med at søknaden har vært til uttalelse
i Helse Sør. Flertallet viser til at flere
private frivillige brukerorganisasjoner har anbefalt etablering
av et mestringssenter i Skien, og det nevnes i denne forbindelse
Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Rådet
for Psykisk Helse. Slik flertallet ser det, burde
etableringen av et kompetanse- og mestringssenter i Skien for psykiske
lidelser bli en del av opptrappingsplanen innen psykiatrien.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil sterkt anbefale
departementet å medvirke til at dette kompetansesenteret
som er ferdig prosjektert, blir realisert innen 2005 med oppstart medio
2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
godkjenning og finansiering av Frogner lærings- og kompetansesenter for
mennesker med psykiske lidelser i forbindelse med fremleggelse av
Revidert nasjonalbudsjett for 2004."
Komiteen er kjent
med at Nic Waals Institutt er en barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon
som yter tjenester rettet mot barn, unge og deres familier. Instituttet
som har lange tradisjoner i utdannings-, utviklings- og forskningsvirksomhet
er nå videreført i nært samarbeid med
bl.a. helseregion Øst og Sør. Instituttet fungerer
også som studentpoliklinikk tilknyttet Psykologisk institutt
ved Universitetet i Oslo. Komiteen har med dette
merket seg at instituttet er meget sentral i utviklingen av kompetanse
innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, et område som må prioriteres
i tida framover. Komiteen har også merket seg
at instituttet ønsker å ivareta regional kompetansesenterfunksjon
for sped- og småbarns psykiske helse.
Komiteen mener det er viktig
at instituttet kan videreføre sin virksomhet, og ber derfor
om at departementet gjennom sin styringsdialog med de regionale helseforetakene,
spesielt Helse Øst og Helse Sør, bidrar til at
Nic Waals Institutt fortsatt skal ha en sentral rolle i barne- og
ungdomspsykiatrien.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet er sterkt opptatt av psykiatriens plass
i byggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim og viser i den
forbindelse til enstemmige uttalelser fra sosialkomiteen 7. desember 2000
om RIT 2000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001), og som ble
gjentatt og forsterket gjennom vedtak ved behandlingen av Innst.
S. nr. 193 (2001-2002):
"Stortinget ber Regjeringa sørge for utredning
av hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 av utbygginga
av ny universitetsklinikk på Øya i Trondheim."
Disse medlemmer vil i denne forbindelse understreke
at et skarpt skille mellom psykiatri og somatikk må bygges
ned, og at stigmatiseringen ved psykiatriske lidelser må reduseres.
Et psykiatrisenter lokalisert som en integrert del av universitetsklinikken på Øya
i Trondheim vil bidra til et forbedret tilbud for en økende
gruppe pasienter med sammensatte lidelser. Disse pasientene gir
behov for gjensidig samarbeid om utredning, behandling og kunnskapsutveksling
mellom psykiatriske og somatiske spesialisthelsetjenester. I tillegg
vil en slik løsning gi økte muligheter for felles undervisning
og kompetanseheving, enklere tilgang på laboratorietjenester
og redusert transport for undersøkelser og behandling.
Disse medlemmervil
vise til at det ved første gangs utredning av alvorlig
psykiatrisk lidelse er nødvendig med tilgang på laboratorietjenester
og bildediagnostikk fordi det ofte forekommer uklare tilstander med
forgiftningssymptomer og/eller somatiske tilleggslidelser.
Mye medikamentell psykiatrisk behandling vil måtte følges
tett med laboratorieundersøkelser. Avanserte bildediagnostiske
undersøkelser som MR vil få økt betydning
også for disse pasientgruppene i fremtiden. Når
det gjelder utredning av demens og andre aldersrelaterte lidelser,
er det kjent overhyppighet av komorbiditet i gruppen, noe som nødvendiggjør
diagnostisk samarbeid med somatiske avdelinger.
Bedre tilknytning mellom psykiatri, NTNU og
forskningsmiljøet ved NTNU vil bidra til en bedre universitetsfunksjon
med undervisning, rekruttering og forskning. Den integrerte legeutdanning
som NTNU driver, gjør det etter disse medlemmers mening særlig
viktig å finne løsninger som sikrer at fremtidens leger
allerede gjennom grunnstudiet stifter et inngående kjennskap
til psykiatrien.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet. Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at bedre faglig innsikt til forebygging
av behandling av ADHD-pasienter kunne spare landet for store årlige
utgifter i tillegg til å kunne redusere de personlige tragedier. Flertallet viser
til at bedre grunnforskning i Norge på ADHD er helt nødvendig
for å komme videre med bedre behandlingstilbud til pasienter
som rammes av denne sykdommen som gir ekstreme sosiale komplikasjoner
for den enkelte i voksen alder. Flertallet er således
kjent med at ADHD-pasientene er overrepresentert i rusmiljøene
og ikke minst blant innsatte i norske fengsler på grunn
av stadig tilbakevendende kriminalitet. Flertallet viser videre
til at etter iherdig arbeid i Stortinget ble det for en del år
tilbake gitt muligheter for å behandle barn med Ritalin.
Denne behandlingen opphører imidlertid ved 18 år,
og det er nettopp fra dette tidspunkt at utagerende adferd med kriminalitet
og sosiale problemer melder seg hos mange av ADHD-pasientene. Flertallet er
kjent med at Universitetet i Oslo ønsker å etablere
et forskningssenter for ADHD-pasienter. Et slikt forskningssenter
som dermed også ville bli et kompetansesenter for forebygging
og behandling av ADHD-pasienter, ser flertallet svært
positivt på, og flertallet vil be Regjeringen
vurdere om et slikt forskningssenter kan etableres ved Universitetet
i Oslo innen rimelig kort tid. Flertallet er videre
kjent med at Det Norske Videnskaps Akademi i 2005 under ledelse
av professor Terje Sagvolden vil arrangere et seminar for å komme
frem til en integrert teoriforståelse av ADHD-problematikken.
Til det tenkte seminaret i Oslo vil det møte psykiatere,
psykologer, nevrobiologer, genetikere og matematikere og vil således være
et faglig seminar på et høyt internasjonalt nivå. Flertallet vil
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å etablere
et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i Oslo."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ser det som viktig at det er igangsatt
en bred prosess i forhold til ADHD-problematikk. Dette arbeidet
omfatter blant annet en vurdering av det samlede tilbud om utredning
og behandling til barn og voksne med hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD sett
opp mot hjelpebehovene. Utredningen vil danne grunnlag for adekvate
oppfølgingstiltak. I strategiplanen for barn og unges psykiske
helse er det to tiltak som særlig er knyttet til ADHD.
Norge vil invitere de andre nordiske landene til møte om
ADHD-problematikk og vurdere å etablere et fast nettverk
for ADHD-problematikk i tillegg til eksisterende samarbeid for kompetanseenheter
og brukerorganisasjoner. Dette for å sikre en nordisk kunnskapsutvikling
på området.
Disse medlemmer er kjent med
at Senter for studier av problemadferd og innovativ praksis ved
Universitetet i Oslo nå er opprettet av flere departementer. Senteret
skal styrke forskning om atferdsforstyrrelser generelt og ikke kun
enkeltdiagnoser. Senterets oppgaver er å studere hvordan
problemadferd oppstår, problemenes omfang, utvikling av
teori for forebygging, metoder for å avhjelpe problemadferd
og vitenskapelig evaluering av metodene. Senteret skal bygge et
nasjonalt nettverk for forskning og metodeutvikling på "adferdsområdet". Disse
medlemmer er tilfreds med etableringen av dette senteret
og forutsetter at det vil gi viktige bidrag i arbeidet med atferdsforstyrrelser.
Komiteen vil påpeke
at en vesentlig andel av tiltakene overfor mennesker med psykiske
lidelser bør skje i deres bokommuner, og at satsingen bør
vektlegge forebyggende tiltak for å unngå utvikling
av, og forebygging av forverring av, psykiske lidelser. Komiteen vil
påpeke det økte behovet som foreligger for personell,
og da med særlig vekt på rekruttering til kommunehelsetjenesten
ut fra forebyggingsaspektet.
Komiteen vil påpeke
at en økt satsing på psykiatriske sykepleiere
og miljøterapeuter i kommunene i mange tilfeller vil kunne
virke forebyggende som ledd i å redusere behovet for behandling
i psykiatriske institusjoner, og at opptrappingsplanen dermed hele
tiden bør vektlegge nærheten til behandlingsapparatet
i oppbyggingen av tjenestene til mennesker med psykiske lidelser.
Komiteen vil understreke behovet
for en kontinuerlig tilrettelegging for så vel etter- og
videreutdanning av helsepersonell innenfor det psykiske helsevernet
som for opprettelse av nye stillingshjemler innen fagfeltet. Med
bakgrunn i at komiteen mener at dette behovet er
særlig sterkt i kommunene, ønsker komiteen å styrke
tiltakene i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at en styrking av det kommunale tjenestetilbudet
til mennesker med psykiske lidelser vil kunne sikre større
grad av nærhet i behandlingen og også bidra forebyggende slik
at færre personer blir i behov av innleggelser i psykiatriske
institusjoner. Disse medlemmer mener at dette også kan
bidra til et bedret behandlingstilbud etter utskrivning. Disse
medlemmer ønsker at midlene også skal
bidra til et bedret kommunalt behandlingstilbud til mennesker med
psykiske plager som følge av rusmiddelavhengighet.
Disse medlemmer mener Regjeringens
satsing innen psykiatriplanen også i budsjettet for 2004
er for svak, og disse medlemmer vil som for 2003 foreslå at
bl.a. kommunenes ressurser styrkes i dette arbeidet. Skal man noen
gang nå målene innen psykiatriplanen, er det viktig
at kommunene snarest settes bedre i stand til å styrke
den personellmessige kompetansen. Videre er det store behov ute
i kommunene når det gjelder rusmiddelmisbrukere med dobbeltdiagnose, en
styrking av forebygging og oppfølging når det gjelder
barn og unge, og en styrking av tiltakene rettet mot flyktninger
og asylsøkere med psykiske helseproblemer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 743 post 62 økes med 190 mill. kroner og bevilges
med 1 788,821 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 743 post 70 er
styrket med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 743 post 70 økes med 20 mill. kroner og bevilges
med 293,668 mill. kroner.
Komiteen vil påpeke
at mange flyktninger og asylsøkere kommer fra land der
de har vært utsatt for vold og tortur, og der den mentale
belastningen kan ha vært ekstrem. Dette medfører
at psykiske lidelser vil være overrepresentert blant flyktninger
og asylsøkere, sammenholdt med generelt i den norske befolkning. Både
som ledd i å kunne hjelpe de som kommer til landet mer
målrettet, og som ledd i en vellykket integrering i det
norske samfunnet for de menneskene som gis permanent oppholdstillatelse,
er det etter komiteens syn viktig å styrke
det psykiske helsevernet for asylsøkere og flyktninger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 743 post 73 økes med 30 mill. kroner og bevilges
med 91,493 mill. kroner.
Komiteen viser til
at rusvernet nå samlet er definert som et ansvarsområde
for helsevesenet etter behandling av Ot.prp. nr. 54 (2002-2003)
Rusreform II. Det blir dermed etter komiteens syn
viktig å vektlegge kompetanseutviklende tiltak for personell
som arbeider med mennesker med psykiske lidelser. Mennesker med rusmiddelproblemer
må etter komiteens syn sikres en behandling
som er faglig forankret, og som vektlegger behandlingsperspektivet
i tillegg til omsorgsperspektivet, slik at målet blir å oppnå helbred
også for mennesker med rusmiddelproblemer.
Komiteen vil også påpeke
behovet for at personer med dobbeltdiagnoser (psykiske problemer
i kombinasjon med et rusmiddelproblem) kan ivaretas ut fra et helhetlig
perspektiv innenfor det psykiske helsevernet, og ikke, slik tilfellet
ofte er i dag, avvises med begrunnelse om at de må være
rusfrie før behandling kan finne sted.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at et økt
ansvar for rusmiddelomsorgen vil bidra til behov for større
ressurser innenfor det psykiske helsevernet enn det departementet
har lagt opp til, og vil derfor foreslå en styrking av det
psykiske helsevernet også med tanke på at gruppen av
rusmiddelmisbrukere gis et bedre behandlingstilbud enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) der en merknad fra flertallet,
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, peker på at den
gjennomsnittlige økningen for de gjenstående årene
av planperioden for opptrapping av psykiatrien må ligge på 1
mrd. kroner for å ivareta planens intensjoner. I den samme
merknaden vises det til at Regjeringen i forslaget til budsjett
for 2003 sier at den gjennomsnittlige økningen for de gjenstående årene
av planperioden (2004-2006) vil være om lag 1 220 mill.
kroner. Disse medlemmer vil understreke at forslaget
fra Regjeringen til budsjett for 2004 er på 701 mill. kroner.
Disse medlemmer vil påpeke
at behovet fremdeles ser ut til å være størst
innen barne- og ungdomspsykiatrien og viser til omtalen av dette
i St.prp. nr. 1 (2003-2004) der det vises til at dekningsgraden
har økt fra 2 til 2,9 prosent på fire år,
noe som etter disse medlemmers mening er langt fra
tilfredsstillende. I tråd med flertallsmerknaden i Innst.
S. nr. 141 (2002-2003)støtter disse medlemmer en
utvidelse av planperioden med to år men etterlyser en plan
for gjennomføring og økonomi - noe som ikke er
nevnt i St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2004 foreslå å øke
posten med 300 mill. kroner slik at økningen for 2004 blir
på ca. 1 mrd. kroner slik forutsetningen har vært.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at det økte ansvaret som
det psykiske helsevernet har fått for mennesker med rusmiddelavhengige
psykiske lidelser, krever mer ressurser enn Regjeringen har lagt
opp til. Disse medlemmer ønsker å styrke
feltet generelt og bedre behandlingstilbudet overfor rusmiddelavhengige.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 743 post 75 økes med 150 mill. kroner og bevilges
med 1 454,972 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 743 post 75 er
styrket med 50 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 122,8 mill. kroner
for 2004 mot 114,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 116,4 mill.
kroner. Det er overført 0,6 mill.
kroner fra 2002 til 2003. For 2004 foreslås det omdisponert
midler til kap. 703.
Komiteen vil understreke
at Statens legemiddelverk skal bidra til å sikre at de
legemiddelpolitiske og refusjonspolitiske mål blir oppfylt
ved å sikre tilgang til
– sikre
og effektive legemidler uavhengig av bosted
– rask tilgang på nødvendige
legemidler
– nødvendige legemidler
ved langvarige behandlinger, uavhengig av betalingsevne
– faglig og økonomisk
rasjonell bruk av legemidler
– lavest mulig pris på legemidler
– faglig veiledning om legemiddelbruk
Komiteen registrerer at Legemiddelverket
har fulgt opp forhold der det har vært mistanke om ulovlig tilsetning
av legemiddelstoffer i enkelte naturmidler, og ber om at dette følges
nøye opp videre. Komiteen ser det som spesielt
viktig at Legemiddelverket sørger for at sikkerhet og kvalitet
som et overordnet hensyn blir ivaretatt, og tar resultatrapporteringen
for øvrig til etterretning.
Komiteen er opptatt av at tilsynsansvaret
følges opp. Legemiddelverket har kun gjennomført
seks apotektilsyn i 2002, men alternative tilsynsmetoder har vært
utprøvd. Komiteen mener at det må sikres
at effekten av nye metoder minst er på høyde med ordinært
eller fullskala apotektilsyn.
Det er per 1. juli 2003 etablert 515 apotek
i Norge. I sammenheng med at ny apoteklov med en friere etableringsadgang
trådte i kraft i 2001, ble det uttrykt bekymring for at
distriktene raskt ville tappes for farmasøyter, og at tilbudet
til befolkningen ville forringes. I den forbindelse ble det inngått
avtaler med Norsk Medisinaldepot ASA og Apokjeden AS. Det er ikke avklart
hvorvidt nøkkelpersonell som farmasøyter nå er
mangelvare i distrikts-Norge. Komiteen peker på at
avtalene utløper 28. februar 2004, og at distriktsbefolkningen
fortsatt må sikres et likeverdig tilbud gjennom nødvendige
virkemidler.
Komiteen ser positivt på det
viktige kartleggingsarbeidet av legers forhold til legemiddelindustrien som
Helsedepartementet har gjennomført sommeren 2003. Komiteen er
bekymret for den manglende oversikt og bevissthet som synes å prege
aktørene. Det vil være avgjørende for
tillitsforholdet mellom de samme aktører, beslutningstakere
og befolkningen for øvrig at legene og legemiddelindustrien
tar dette på alvor. Komiteen vil peke på at
de nære relasjoner som finnes mellom leger og legemiddelindustri,
bør føre til en ekstra årvåkenhet,
bevissthet og åpenhet rundt alle forhold som angår
studier, godkjenning og salg av legemidler.
Komiteen gir sin tilslutning
til de satsingsområder som er valgt for 2004, som er vaksiner
til mennesker, antibakterielle midler, hjerte-/karmidler,
legemidler til fisk og midler for utvalgte områder innen
onkologi og sentralnervesystemet.
Komiteen vil støtte
det viktige arbeidet med en bred tilnærming som er påbegynt
for å følge opp vedtak i Ot.prp. nr. 55 (2001-2002),
hva blant annet angår godkjenning og markedsføring
av naturlegemidler. Et høyt ambisjonsnivå er nødvendig
for at befolkningen kan være trygg på produktkvaliteten
når det gjelder naturlegemidler.
Komiteen mener at tilsynet med
blodbanker som har tillatelse til tilvirkning av blod og blodprodukter,
er uvurderlig for å unngå smitte av alvorlige
sykdommer. Komiteen gir sin tilslutning til at dette
tilsynet styrkes for å trygge pasientenes sikkerhet. Her
har Norge en viktig oppgave å fylle overfor EU og MRA-partnere (Mutual
Recognition Agreements).
For å øke tilgjengeligheten
for befolkningen, har departementet åpnet for salg av enkelte
reseptfrie legemidler utenom apotek. Komiteen vil
understreke at forvaltningen av ordningen må underlegges
et grundig tilsyn for å sikre at varene oppbevares utilgjengelig
for kunden, og at aldersgrensen på 18 år overholdes.
For at ordningen skal kunne fungere tilfredsstillende, må forbrukernes
sikkerhet ivaretas. Komiteen vil understreke at de
mål som er satt, må grundig følges opp
gjennom tilsyn.
Komiteen støtter den
oppbygging av kompetanse som er tenkt gjennomført i Legemiddelverket
i forbindelse med Nasjonal kreftplan.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 750 post 01 reduseres med 1,5 mill. kroner
og bevilges med 117,813 mill. kroner.
Flertallet er kjent med at fristen
for godkjenning av markedsføringstillatelse ikke overholdes
av Statens legemiddelverk i enkelte saker. Flertallet fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen undersøke
hvorfor tidsfristen for godkjenning av markedsføringstillatelse
for legemidler ikke overholdes av Statens legemiddelverk i enkelte
saker der det er søkt om markedsføringstillatelse
for legemidlet også i enkelte andre EØS-land,
og underrette Stortinget på egnet måte."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at gjeldende krav til behandlingstid når
det gjelder godkjenning av markedsføringsavtaler, i liten
grad er overholdt, jf. kap. 750 Resultat-rapport 2002 i St.prp.
nr. 1 (2003-2004). Legemiddelverket har, også ifølge
St.prp. nr. 1 (2003-2004), i stor grad valgt å avvente
vurderingen av de samme legemidlene i andre EØS-land. Disse
medlemmer kan ikke akseptere en slik praksis og fremmer
forslag om at tidsfristen på 90 dager skal overholdes av
Statens legemiddelverk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at tidsfristen for godkjenning av markedsføringstillatelse
for legemidler på 90 dager etter EU-kommisjonens vedtak
overholdes av Statens legemiddelverk."
Det foreslås bevilget 87,6 mill. kroner
for 2004 mot 57,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. For
2004 foreslås det omdisponert midler fra kap. 701.
Komiteen understreker
betydningen av ordningen med statlig støtte til etter-
og videreutdanning av farmasøyter som gis ved Farmasøytisk
institutt ved Universitetet i Oslo. Komiteen mener
at en må ha stor oppmerksomhet på å opprettholde
og videreutvikle kompetansen hos det farmasøytiske personalet. Komiteen støtter
viktigheten av den nyopprettede blåreseptnemnda der både
den faglige og den brukerrettede delen er representert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 751 post 21 reduseres med 2 mill. kroner
og bevilges med 26,54 mill. kroner.
Komiteen mener i likhet
med departementet at det er viktig å videreføre
ordningen med driftsstøtte til apotek i utkantene med liten
omsetning.
Komiteen viser til at fraktrefusjonsordningen
for legemidler videreføres med dekning av 50 prosent av forsendelseskostnadene
for pasienter som enten er syke eller har lang vei til nærmeste
apotek.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
ber departementet holde oppmerksomhet på hvordan denne
ordningen praktiseres, slik at ikke tidligere redusert fraktrefusjon
fører til at kundene belastes med høyere fraktutgifter
enn det systemet forutsetter.
Komiteen har merket
seg at det er opprettet regionale legemiddelinformasjonssentre i
hver helseregion for bl.a. å ivareta produsentuavhengig
legemiddelinformasjon og dessuten bedre samarbeidet med helsepersonellet
for å få til rasjonell legemiddelbruk. Komiteen mener
at det er svært viktig at dette arbeidet videreutvikles
og styrkes. Så langt har det offentlige sin innsats på legemiddelinformasjonsida vært
for beskjeden slik at en i for stor grad har vært avhengig
av legemiddelprodusentenes informasjon. Det må i framtida
legges opp til et samarbeid mellom myndighetssida og legemiddelsida
på informasjonssida.
Komiteen er kjent med at det
i en avtale mellom apotekene og Rikstrygdeverket fra Rikstrygdeverkets side
er stilt krav om at apotekene skal sende inn fotostatkopi av reseptene,
noe som vil bety behov for å kopiere ca. 15 mill. sider. Komiteen antar
at dette vil føre til et unødig merarbeid og betydelige
kostnader både for apotekene og for Rikstrygdeverket, og dessuten
skulle en tro at det ville være mulig å håndtere denne
informasjonsutvekslingen elektronisk. Komiteen er
kjent med at departementet bidrar til å finne en annen
løsning i forhold til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
fraktrefusjonsordningen for legemidler i forbindelse med behandlingen
av budsjettet for 2003 ble vedtatt redusert til 50 prosent av forsendelseskostnadene. Disse medlemmerhar fått inntrykk av at dette
har rammet mange pasienter med, i en del tilfeller, svært
høye utgifter til medisiner. Disse medlemmer mener
det ikke skal være forskjell i forhold til hvor man er
bosatt når det gjelder adgangen til å kunne bruke
nødvendige medikamenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2004 gjeninnføre
fraktrefusjonsordningen slik den fungerte før 2003, og øker
posten med 25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at Sosialistisk Venstreparti har vært i
mot avviklingen av fraktrefusjonsordningen for legemidler. Disse
medlemmer ønsker å gjeninnføre
ordningen.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 751 post 70 økes med 25 mill. kroner og bevilges
med 84,084 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at Senterpartiet har vært imot avviklingen av fraktrefusjonsordningen
for legemidler, og at en også i budsjettet for 2003 la
inn midler for å opprettholde en fullverdig refusjon. Dette
medlem mener det må være likhet for alle,
uansett hvor de bor, til å få nødvendige
medisiner uten tilleggskostnader i form av frakt. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 751 post 70 er
styrket med 30 mill. kroner slik at full fraktrefusjon kan gjeninnføres.
Det foreslås bevilget 3 071,1 mill.
kroner for 2004 mot 3 113,9 mill. kroner i saldert budsjett for
2003. Etter behandling av St.prp. nr. 74 (2002-2003) og Revidert
nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 3 036,7 mill. kroner.
For 2004 foreslås det omdisponert midler fra Sosialdepartementets
budsjett kap. 2600 og til kap. 732 og Sosialdepartementets budsjett
kap. 2652.
Komiteen viser til
at det under behandlingen av statsbudsjettet for 2003 ble flertallsvedtak
for en egenandelsøkning for legehjelp og psykologihjelp
på 4 prosent, og at det ved behandlingen av St.prp. nr.
65 (2002-2003) ble et nytt flertallsvedtak for å øke egenandelene
med 6 prosent, slik at det i alt ble en økning på 10
prosent fra 1. juli 2003. I visse tilfeller skal det ikke betales
egenandel. Dette gjelder bl.a. legekonsultasjoner
– ved kontrollundersøkelser
under svangerskap, ved fødsel og ved behandling for sykdom
i forbindelse med svangerskap og fødsel
– ved skader eller sykdom som
skyldes yrkesskade eller krigsskade
– ved behandling av barn under
7 år og psykoterapeutisk behandling av barn og ungdom under
18 år
– ved undersøkelse, behandling
og kontroll for allmennnfaglige smittsomme sykdommer
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til disse medlemmers merknader under kap. 732. Disse
medlemmer mener at helseforetakene i sin helhet skal disponere økonomiske
ressurser til spesialisthelsetjenesten, også når
det gjelder refusjon til privatpraktiserende spesialister, psykologer,
private laboratorier og røntgeninstitutt. Som en konsekvens
av dette foreslår disse medlemmer at bevilgningene
på postene 70, 71 og 76 utgår, og at midlene i
stedet disponeres av helseforetakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 2711 post 70 reduseres med 60 mill. kroner
og bevilges med 1 043 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at all refusjon til spesialisttjenester skal skje gjennom helseforetakene.
Som en konsekvens av dette foreslår disse medlemmer at refusjon
til spesialisthjelp på post 70 utgår, og at midlene
i stedet overføres til helseforetakene for refusjon gjennom
disse.
Disse medlemmerforeslår
at kap. 2711 post 70 reduseres med 1 103 mill. kroner og utgår.
Når det gjelder psykologhjelp,
vil komiteen understreke at bl.a. behandling av barn
og unge under 18 år og ved behandling i forbindelse med
HIV-infeksjon er pasienten fritatt for å betale egenandel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 2711 post 71 reduseres med 15 mill. kroner
og bevilges med 200 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at all refusjon til psykologhjelp skal skje gjennom helseforetakene.
Som en konsekvens av dette foreslår disse medlemmer at refusjon
til psykologhjelp på post 71 utgår, og at midlene
i stedet overføres til helseforetakene for refusjon gjennom
disse.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2711 post 71 reduseres med 215 mill. kroner og utgår.
Komiteen har merket
seg redegjørelsen for utvidelsen av stønadsordningen
til dekning av utgifter ved undersøkelse og behandling
hos tannlege som trådte i kraft fra 1. januar 2003, og
videre at det også skjedde en ytterligere utvidelse fra
1. oktober i år. Komiteen mener det er viktig å følge
disse stønadsordningene nøye og bli orientert
om at ordningen har den forventede effekt og tjenlighet for befolkningen. Komiteen mener
også det er viktig å få til klare og effektive
retningslinjer og regler, og er tilfreds med at det er utarbeidet
en mønsteravtale for direkte oppgjør mellom tannlege
og trygdekontor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
glade for at ordningen med stønad til rehabilitering for
pasienter som har mistet tenner på grunn av periodontitt,
nå er iverksatt. Disse medlemmer har merket
seg at departementet beregner refusjonen til å være
ca. 35-50 prosent av totalkostnadene med utgangspunkt i de takster
departementet selv har fastsatt. Så vidt disse medlemmer har kunnet
bringe i erfaring, ligger de reelle takstene langt over departementets
fastsatte takster, noe som fører til at utgiftene fremdeles
er svært store for brukerne. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2004
går inn for en økning av ordningen med stønad
til rehabilitering med 50 mill. kroner slik at den reelle dekning
for brukerne blir i overensstemmelse med departementets beregning. Disse
medlemmer vil imidlertid understreke viktigheten av at departementet
ber SSB følge prisutviklingen i tannhelsetjenesten nøye
slik at ikke takstøkninger reduserer effekten av refusjonsøkningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er også i år
svært bekymret for utgiftsnivået når
det gjelder de private laboratoriene og røntgeninstituttene.
At utbetalingene til røntgeninstituttene økte med
hele 53,5 prosent fra 2001 til 2002 er urovekkende og viser et nivå som
krever bedre system og kapasitetsavklaring. Disse medlemmer vil
igjen understreke at det må foretas en grundig gjennomgang
av utbetalinger og bruk av offentlige poliklinikker og private laboratorie-
og røntgenvirksomheter. Disse medlemmer mener
dette arbeidet burde hatt høyere prioritet slik at man
nå hadde hatt et klarere handlingssystem og en bedre økonomistyring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
for øvrig til sitt innsparingsforslag i alternativt budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til proposisjonen og støtter
de vurderingene og tiltakene som er foreslått for 2004. Disse
medlemmer viser til at denne stønaden blir omhandlet
i St.meld. nr. 5 (2003-2004), og at de politiske vurderingene bør
tas av komiteen under behandlingen av denne saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig å budsjettere med en viss prisstigning
innenfor de tjenester som utføres av private laboratorier
og røntgeninstitutter. Det er etter disse medlemmers mening
urimelig at denne gruppen virksomheter skal holdes utenfor den vanlige
pris- og lønnsøkning som gjelder i næringslivet for øvrig,
og Fremskrittspartiet øker i sitt alternative budsjett
for 2004 posten med 25 mill. kroner, dvs. 1,8 prosent.
Disse medlemmer vil heller ikke
akseptere den økning av egenandeler og reduksjon av takster
som er foreslått av Regjeringen og øker derfor
i sitt alternative budsjett posten med 35 mill. kroner.
Disse medlemmer vil også vise
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) der det
påpekes at Sem-erklæringen forutsetter en bedre økonomisk
likebehandling av offentlige og private helsetjenester for å kunne
utnytte den samlede kapasiteten på helsetjenester fullt
ut. Det ble også påpekt viktigheten av at de private
virksomhetene får rammebetingelser som er tilstrekkelige,
langsiktige og forutsigbare. Det er etter disse medlemmers mening særdeles
viktig at vi opprettholder undersøkelseskapasiteten ved
de private røntgeninstituttene og laboratoriene slik at
lett tilgjengelige undersøkelser og utredninger fortsatt
kan være mulig. Det er, slik disse medlemmer ser
det, først og fremst de private instituttene og laboratoriene
som er årsaken til at det stort sett er lett tilgjengelige
og gode tjenester i dagens system.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til disse medlemmers merknader til kap. 732 post 77. Disse
medlemmer mener at refusjonene til all laboratorie- og røntgenvirksomhet skal
underlegges helseforetakene, og at refusjon til disse skal skje
gjennom helseforetakene.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2711 post 76 reduseres med 661 mill. kroner og utgår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil ikke
akseptere Regjeringens forslag til egenandelsøkning og
viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 2711 post
76 styrkes med 25 mill. kroner.
Komiteen mener det
er viktig at opptrening og rehabilitering har høy prioritet
for å sikre best mulig resultat av den medisinske behandlingen
og ved at man kan gi enkeltmennesket hjelp til en mest mulig meningsfull
tilværelse med eventuell mulighet for yrkesdeltakelse og
selvstendighet i hverdagen.
Komiteen vil understreke at ressurser
som settes inn i rehabilitering, er god samfunnsøkonomi.
Komiteen vil i den sammenheng
bl.a. henlede oppmerksomheten mot de institusjoner som også driver
ren yrkesmessig attføring.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at en institusjon som Hernes Institutt har beregnet at den kan
utvide antall pasientdøgn fra 8 500 til 11 000 per år
ved en investeringskostnad på 300 000 kroner. En slik investeringskostnad,
samt de økte pasientdøgnutgiftene, vil raskt gi
en samfunnsøkonomisk gevinst med reduserte utgifter til
sykemeldinger og uføretrygde. Dette medlem vil
derfor be om at behandlingskapasiteten ved Hernes Institutt utvides
til 11 000 døgnpasienter per år fra 1. juli 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener utformingen av fremtidig finansieringsordning
for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten må bli mer
tydelig.
Komiteen viser her
til forslaget i Hagen-utvalget hvor det anbefales at det utvikles
et felles kode- og klassifikasjonssystem for rehabilitering, og
at et slikt system må på plass for å kunne
utvikle et nytt finansieringssystem for rehabilitering i offentlige
og private institusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ber om at Regjeringen innenfor rammen
av bevilgningen til utvikling av kode- og klassifikasjonssystemer
prioriterer utvikling av et kode- og klassifikasjonssystem for rehabilitering
og habilitering slik at man får en bedre oversikt over
hva som foregår på dette feltet, både
hva angår behov, tilbud og resultater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innser at et
nytt kode- og klassifikasjonssystem for rehabilitering er nødvendig
for å harmonisere finansieringen av opptreningsinstitusjonene,
helsesportssentrene m.fl. med øvrig spesialisthelsetjeneste.
Regjeringens forslag om å øke basistilskuddet
fra 20 til 40 prosent må derfor ses i sammenheng med utviklingen
av et nytt finansieringsgrunnlag for institusjonene.
Disse medlemmer viser til at
hensikten med innføring av 20 prosent ramme/basisbevilgning
til institusjonene var å øke den økonomiske
sikkerheten for institusjonene.
Disse medlemmer er kjent med
at innføring av et basistilskudd knyttet til en fastsatt
aktivitet for den enkelte institusjon fører til at institusjonene
får reduserte inntekter når institusjonene utnytter
sin godkjente behandlingskapasitet. For disse institusjonene er
finansieringsordningen en forverring sett i forhold til ordinær
100 prosent kurdøgnfinansiering. Inntektstapet rammer dessuten
institusjonene ulikt og vil derfor kunne få store og utilsiktede
konsekvenser for enkelte institusjoner spesielt når inntektstapet
ses i lys av RHFs krav til institusjonene om bemanning og faglighet tilsvarende
spesialisthelsetjenestenivå. For 2003 er det beregnet at
inntektstapet vil variere fra 40 000 kroner til 580 000 kroner. Disse
medlemmer innser at dette inntektstapet vil bli betydelig
større ved å øke basistilskuddet til
40 prosent. Disse medlemmer ser ikke at det er behov
for å øke basistilskuddet til institusjonene ut
fra styringsmessige behov fordi man allerede har god styring gjennom
godkjenning av institusjonenes kurdøgn/senger.
Komiteen er dessuten
kjent med at Sosial- og helsedirektoratet nå foretar en
gjennomgang av de enkelte opptreningsinstitusjonenes faglige tilbud,
og at arbeidet forventes avsluttet innen 1. mars 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet mener det også er nødvendig å avvente
konklusjonen fra dette arbeidet før det eventuelt foretas
endring i fordelingen mellom ramme/basis og aktivitetsfinansieringen.
Disse medlemmer vil derfor ikke
overføre 175,1 mill. kroner fra kap. 2711 post 78 til kap.
732 post 70 Tilskudd til helseforetak.
Disse medlemmer mener økningen
i budsjettet skal gå til økning i kurdøgnsprisen
til institusjonene for å sikre en faglig forsvarlig bemanning
og kompetanseutvikling i institusjonene i tråd med krav
og forventninger fra de regionale helseforetakene.
Disse medlemmer vil imidlertid
understreke betydningen av å vise fleksibilitet i bemanningskravene
til institusjonene. Knapphet på spesialister innen rehabiliteringsfeltet
tilsier at helseforetakene, private spesialister og institusjonene
må samarbeide og i større grad benytte hospiteringsordninger,
telemedisin og andre samarbeidsformer i rehabiliteringen av den
enkelte pasient.
Komiteen registrerer
at de regionale helseforetakene nå er i ferd med å inngå avtaler
med opptreningsinstitusjonene, helsesportssentrene og lungesykehusene
i egen region, og at institusjonene gjennom disse avtalene fra 2004
blir en del av det totale spesialisthelsetjenestetilbudet til befolkningen
i regionen. Komiteen vil understreke betydningen
av at avtalene med de regionale helseforetakene gir institusjonene
nødvendig forutsigbarhet samtidig som brukerne sikres tilgang
til institusjonenes tilbud.
Flere institusjoner mottar i dag pasienter fra
flere helseregioner. Dersom egen helseregion ikke har behov for
institusjonens totale behandlingskapasitet, må institusjonenes
behandlingstilbud fortsatt kunne benyttes av andre helseregioner.
Avtalene må derfor ta høyde for institusjonenes
totale godkjente behandlingskapasitet (godkjente senger) og pasientens
rett til å velge behandlingssted over regionsgrenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen
påse at de regionale helseforetakene samarbeider både
ved utredning av opptreningsinstitusjonenes oppgaver i spesialisthelsetjenesten
og ved inngåelse av avtale om behandlingskapasitet.
Komiteen mener pasientens
rett til å velge sykehus nå også må gjelde
for opptreningsinstitusjonene, helsesportssentre m.m. Det vil bidra
til bedre utnyttelse av den samlede behandlingskapasiteten i opptreningsinstitusjonene
og reduserte ventelister for rehabilitering. Komiteen ber
om at Regjeringen vurderer om regelverket for opptreningsinstitusjonene
kan tilpasses pasientrettighetsloven på dette området.
Komiteen vil avvente erfaringer
etter inngåelse av avtaler med RHF når det gjelder
samhandling mellom helseforetakene og opptreningsinstitusjonene. Komiteen ber
om tilbakemelding om hva som skjer med tilbudet til de mange kronikerne
som ikke har behov for sykehusinnleggelse, men som trenger rehabiliteringstilbud
i opptreningsinstitusjon utover det som kan gis i kommunehelsetjenesten.
Tilsvarende vil komiteen be om tilbakemelding når
det gjelder opptreningsinstitusjonenes oppgaver og rolle i forbindelse med
trygdeetatens behov for tilbud i institusjon knyttet til inkluderende
arbeidsliv og opptrening for å redusere sykefravær
og hindre uførhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at flertallet ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003)
sluttet seg til at regionale helseforetak skal overta ansvaret for
finansiering og bestilling av tjenester fra opptreningsinstitusjonene. Formålet
med ordningen er å etablere et sterkere og mer forpliktende
samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og institusjonene. Det
er lagt til grunn at institusjonene skal inngå gjensidige
forpliktende avtaler med de regionale helseforetakene i løpet
av 2003. Flertallet vurderte videre at institusjonene over tid vil
være best tjent med en finansieringsordning som i størst
mulig grad harmoniserer med den øvrige spesialisthelsetjenesten.
Det er lagt opp til en fire års overgangsperiode for overføring
av finansierings- og bestilleransvar.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti påpeker at formålet
med innføringen av en ramme/basisbevilgning er å øke
den økonomiske sikkerheten for institusjonene, og slutter seg
derfor til at basistilskuddet trappes opp til 40 prosent av de totale
driftsutgiftene i 2004. Det vises for øvrig til foreslåtte
endringer i finansieringssystemet for spesialisthelsetjenesten i
St.meld. nr. 5 (2003-2004). Disse medlemmer understreker
at private aktører skal være et supplement og
korrektiv til offentlige helsetilbud, og er derfor tilfreds med
de tiltakene som er skissert i St.meld. nr. 5 (2003-2004) for å ivareta
de private aktørenes plass i spesialisthelsetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, forutsetter at de regionale helseforetakene
gir de private og offentlige behandlings- og rehabiliteringsinstitusjonene
likeverdig behandling. Der det finnes private institusjoner som
er konkurransedyktige på pris og kvalitet, skal de foretrekkes
fremfor å bygge opp egne tilbud. Flertallet ber
departementet sørge for at opptreningsinstitusjonene får
forutsigbare og stabile rammebetingelser. Flertallet forutsetter
videre at reforhandling av eksisterende avtaler foregår
i god tid før nye avtaler igangsettes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til sine merknader til budsjettet
for 2003 der disse medlemmer sa seg uenig i at en
gradvis skulle gå over til finansiering av opptreningsinstitusjonene
gjennom helseforetakene før opptreningsinstitusjonenes økonomi
var nærmere avklart og bedre sikret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
er innforstått med at departementets opplegg er vedtatt
og under gjennomføring.
Flertallet vil understreke hvor
viktig det er med systematisk og utviklingsrettet rehabiliteringstilbud med
fokus på arbeidslivstilknytning i arbeidet for et inkluderende
arbeidsliv. Flertallet vil i denne sammenheng vise
til Rikstrygdeverkets brev til de regionale helseforetaka der RTV
ber om tjenester som er spesielt utformet for å bidra til
at sykmeldte og andre på sykdomsrelaterte ytelser kommer
tilbake i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til flertallsmerknaden fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) om den nye finansieringsordningen
for opptreningsinstitusjonene der det heter:
"Flertallet vil dog understreke viktigheten av at departementet
følger nøye med i hvordan den nye finansieringsordningen
faller ut for de opptreningsinstitusjonene som finansieringsordningen
legges om for i 2003. Flertallet ber om en tilbakemelding om erfaringene
i så måte ved budsjettfremleggelsen for 2004."
Disse medlemmer kan ikke se at
dette er gjort.
Disse medlemmer støttet
Regjeringens forslag om en omlegging av finansieringsordningen for
opptreningsinstitusjonene ved budsjettbehandlingen for 2003 og sa
seg enig i en gradvis opptrapping av ordningen. Disse medlemmer forutsatte
imidlertid sammen med flertallet en tilbakemelding om utfallet av
den nye finansieringsordningen for de opptreningsinstitusjonene
som ble omfattet i 2003, som nevnt ovenfor, og vil ikke støtte
en ytterligere opptrapping av overføring av finansieringen
til helseforetakene før en slik tilbakemelding foreligger. Disse
medlemmer fører derfor i sitt alternative statsbudsjett
175,2 mill. kroner tilbake fra kap. 732 post 70. Disse medlemmer er
opptatt av full utnyttelse av kapasiteten ved institusjonene og
en regulering av kurdøgnprisen og vil i sitt alternative
budsjett på denne bakgrunn øke posten med 50 mill.
kroner i 2004. Disse medlemmer foreslår
i sitt alternative statsbudsjett for 2004 at kap. 2711 post 78 økes
med 175,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at rehabiliteringstilbudet i Norge står i fare om ikke
opptreningsinstitusjonenes økonomi blir bedret. Flere institusjoner
står i fare for å måtte avvikle samtidig
som det meldes fra hele dette området at sparetiltak og
innstramminger fører til et dårligere faglig tilbud enn
det ambisjonsnivået institusjonene selv har for en god
og fremtidsrettet rehabilitering/opptrening. Dette medlem viser
derfor til Senterpartiets alternative statsbudsjett der man ønsker å styrke
rehabiliteringsfeltet og de godkjente opptreningsinstitusjonene. Dette
medlem viser også til at flere institusjoner er kommet
til ved at Røros Rehabiliteringssenter nå endelig
har fått sin godkjenning. Dette fører til at det
i sum er behov for en vesentlig økning av ressursene til dette
feltet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative
budsjett der kap. 2711 post 78 er økt med 100 mill. kroner. Dette
medlem viser til merknader foran i innstillingen som redegjør
for hvorfor dette medlem vil tilbakeføre
175,1 mill. kroner fra kap. 732 post 70 til kap. 2711 post 78. Dette
medfører at det i Senterpartiets alternative budsjett blir
en styrking av kap. 2711 post 78 med 275,1 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til oppnådde
resultater ved Attføringssenteret i Rauland der helhetlig, arbeidsrettet
metodikk er velprøvd, og at åtte av ti langtidssykmeldte
er tilbake i yrkesaktivitet.
Flertallet vil understreke at
det er behov for å utvikle, kvalitetssikre og samordne
metodikk, formidling og kompetanse innen fagfeltet.
Flertallet viser til at Attføringssenteret
i Rauland har søkt om status som nasjonalt kompetansesenter,
og at søknaden er under behandling i Helsedepartementet. I
den forbindelse vil flertallet vise til flertallets merknad
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) hvor det heter:
"Flertallet viser til at det ved Attføringssenteret
i Rauland er etablert særskilt kompetanse på yrkesrettet rehabilitering.
Flertallet ber om at Regjeringen legger til rette for at Attføringssenteret
i Rauland videreutvikles til et kompetansesenter innenfor
yrkesrettet rehabilitering."
Et nasjonalt kompetanse- og utviklingssenter
innenfor arbeidsrettet rehabilitering vil være tverrfaglig,
og flertallet ber Regjeringen sørge for
at behandlingen av søknaden skjer i samarbeid mellom Helsedepartementet
og Sosialdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Attføringssenteret i Rauland har etablert en særskilt
kompetanse på arbeidsretta rehabilitering. Disse
medlemmer viser videre til at et flertall i Stortinget under
behandlinga av statsbudsjettet for 2003 ba Regjeringa legge til
rette for at Attføringssenteret i Rauland skulle videreutvikles
til et kompetansesenter innafor yrkesrettet rehabilitering (jf.
Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003).)
Disse medlemmer mener det nå er
viktig at denne tilretteleggingen fra statens side kommer konkret
til uttrykk. Behovet for et nasjonalt kompetansesenter som gjennom
samarbeid med forskningsinstitusjoner kan videreutvikle en høy
kompetanse på fagfeltet arbeidsretta rehabilitering, og
som kan bidra til å spre denne kompetansen til andre institusjoner
i andre deler av landet, er større enn noen gang.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at intensjonsavtalen om et mer
inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) forplikter trygdeetaten på vegne
av staten til aktiv medvirkning for å få redusert
sykefraværet i norsk arbeidsliv. I den forbindelse er disse
medlemmer kjent med at Rikstrygdeverket har henvendt seg
til de 5 regionale helseforetakene for å be om tjenester
fra opptreningsinstitusjoner/helsesportssentre som er spesielt
utforma for å bidra til at sykmeldte og andre på sykdomsrelaterte
ytelser kommer tilbake til arbeid. Rikstrygdeverket anslår
i sitt brev til de regionale helseforetakene at trygdeetatens behov
vil kunne dekkes gjennom et antall plasser tilsvarende 7-10 institusjoner
på landsbasis.
Et slikt antall plasser og institusjoner
med denne type høyt utvikla kompetanse kan komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ikke se eksisterer
i dag. Det er derfor et prekært behov for at den kompetansen
Attføringssenteret i Rauland besitter, kan videreutvikles
og bli spredd til andre institusjoner andre steder i landet. Disse
medlemmer vil i den forbindelse peke på at Attføringssenteret
i Rauland - som det eneste i landet - har en høyt utvikla
kompetanse nettopp på arbeidsretta attføring og
kan vise til svært gode resultater på dette feltet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet finner
det underlig at flertallet omtaler behovet for yrkesrettet attføring
med så mange ord og slik entusiasme uten å ta
hensyn til at det er to institusjoner som i dag har spesiell status
og stor likhet når det gjelder dette arbeidet. Dette
medlem må minne om at både Attføringssenteret
i Rauland og Hernes Institutt er opptreningsinstitusjoner/attføringsinstitusjoner
som med hjemmel i folketrygdloven § 5-20 er godkjent for stønad
fra Rikstrygdeverket. Dette medlem ønsker ikke å skape
noe motsetningsforhold mellom disse to institusjonene og deres tilbud.
Men når det etterlyses flere institusjoner og kompetanse
for å øke tilbudet innen arbeidsrettet attføring,
må det være både riktig og rettferdig
at begge institusjonene tas med i betraktning. Det er gjort kjent
at også Hernes Institutt har utviklet et nært
samarbeid med Rikstrygdeverket, Aetat og sin helseregion, og at
nevnte aktører er opptatt av å benytte Hernes
Institutt sin kompetanse og sitt tjenestetilbud. Det er også dokumentert
gode resultat ved behandlingen og at institusjonen har lange ventelister
samtidig som mange søkere må avvises. Dette medlem vil
derfor igjen understreke at det vil være viktig at Hernes
Institutt også blir regnet med innenfor det man i dag har
av yrkesrettet attføringstilbud, og at institusjonen får
godkjent en utvidelse av sin behandlingskapasitet med 2 500 døgnpasienter
per år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til Innst.
S. nr. 230 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge der en samlet komité viser
til at fibromyalgi er den diagnosen som de senere år har
rekruttert flest nye uføretrygdede kvinner, og at Norge
har verdens høyeste forekomst av denne lidelsen. Fibromyalgisyndromet
bør derfor være et satsingsområde i kvinnehelsepolitikken.
Flertallet viser til at Jeløy
Kurbad i Østfold har bred kompetanse på dette
feltet, og at komiteen i samme innstilling viste til det. Flertallet mener
at det bør opprettes adekvate offentlige rehabiliteringstilbud
innenfor dette området. Flertallet vil vise
til at komiteens flertall ba Helsedepartementet vurdere om det er
hensiktsmessig å opprette et nasjonalt kompetansesenter
for fibromyalgi. Flertallet forutsetter at dette
følges opp.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil vise til flertallsmerknader fra sosialkomiteens innstilling
i forhold til statsbudsjettet for 2003. I Budsjett-innst. S. nr.
11 (2002-2003) uttalte flertallet følgende:
"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det vellykkede
forsøksprosjektet som har vært gjennomført
i regi av Norges Astma- og Allergiforbund ved Selli Rehabiliterings-
og opptreningssenter i Klæbu i Sør-Trøndelag
med det faglige ansvaret tillagt lungeseksjonen ved St. Olavs hospital
i Trondheim. Dette flertallet er kjent med den søknaden som
foreligger fra Norges Astma- og Allergiforbund om behandlingsplasser
knyttet til lungerehabilitering og astmaskole ved Selli Rehabiliterings-
og opptreningssenter. Dette flertallet stiller seg positive til
at Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter gis permanent status
som spesialinsititusjon for lungerehabilitering."
Dette flertalletvil
vise til meldinger fra Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter
om fortsatte problemer i forhold til antall behandlingsplasser og
finansiering. Dette flertallet er opptatt av at
driften ved Selli sikres.
På denne bakgrunn vil dette
flertallet fremme følgende forslag:
"Stortinget ber om at Regjeringen
ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2004 vurderer
forslag til finansieringsløsning for Selli Rehabiliterings-
og opptreningssenter."
Komiteen viser til
at Rissa kommune og Den Norske Kreftforening i samarbeid med Helse
Midt-Norge planlegger et landsdekkende rehabiliteringssenter for kreftpasienter
og deres familier - kalt Hysnes HelseFort - med en kapasitet på 60
pasienter. Det er undertegnet en intensjonsavtale med disse partene
med mulig oppstart høsten 2004. Senteret er planlagt i
det nedlagte Hysnes Fort i Rissa kommune.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at eiendommen eies av staten
ved Forsvarsbygg, men verken kommunen, Kreftforeningen eller Helse
Midt-Norge har mulighet til å kjøpe eiendommen
til 18 mill. kroner som er den summen Forsvarsbygg forlanger.
Flertallet ser positivt på opprettelsen
av Hysnes HelseFort som vil kunne gi et godt og verdifullt tilbud til
kreftpasienter og deres familier i en rehabiliteringsfase.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber derfor om
at Helsedepartementet i samarbeid med Forsvarsdepartementet bidrar til
at Hysnes Fort vederlagsfritt eller til sterkt redusert pris kan
overdras til Rissa kommune for på den måten å komme
nærmere en realisering av prosjektet.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til merknader og forslag i innstillinga fra forsvarskomiteen
til statsbudsjettet for 2004.
Det foreslås bevilget 56,6 mill. kroner
for 2004 mot 2 130,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. For 2004
foreslås det omdisponert midler til kap. 732, 2755 og til
Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 571.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er viktig å stimulere
til et desentralisert behandlingstilbud for pasientene i spesialisthelsetjenesten,
og støtter derfor Regjeringens forslag om å endre
ansvarsforholdet for syketransport og transport av helsepersonell,
jf. Ot.prp. nr. 66 (2002-2003). Flertallet er videre
positiv til at et klart stortingsflertall sluttet seg til forslaget
om at ansvaret for transport av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten overføres
til regionale helseforetak, og at kommunene overtar ansvaret for
transport av helsepersonell i kommunehelsetjenesten fra 1. januar
2004.
Flertallet mener at ansvarsoverføringen
vil kunne føre til at de regionale helseforetakene i større
grad stimuleres til å opprette behandlingstilbud nærmere pasientenes
hjemsted, for eksempel i forbindelse med dialyse- og cellegiftbehandling.
Det vil også kunne gi gevinst for helseforetakene, samtidig
som kronisk syke unngår hyppige lange og slitsomme reiser
med overnatting for å få nødvendig behandling.
Flertallet vil vise til at det
i proposisjonen slås fast at det gjennom den foreslåtte
ansvarsoverføring ikke vil skje noen form for svekkelse
av pasientenes rettigheter når det gjelder nødvendig
syketransport, Flertallet er fornøyd med
at det i proposisjonen også slås fast at pasientene
i framtida skal ha like klare rettigheter når det gjelder
syketransport gjennom pasientrettighetsloven, som de i dagens ordning
har gjennom folketrygdloven, og at retten til fritt sykehusvalg
ikke skal begrenses av økonomiske hensyn i forhold til
syketransport.
Flertallet er kjent med at noen
av høringsinstansene er bekymret over at kommunene
gjennom ordningen vil bli påført utgifter som
de ikke før har hatt, uten at det blir tilført
nødvendige midler til å betale disse utgiftene. Flertallet er
derfor fornøyd med at det i proposisjonen understrekes
sterkt at de midlene som brukes på transport av helsepersonell
i kommunen gjennom folketrygden, skal overføres fra folketrygden til
kommunene for å sikre at kommunene får det nødvendige økonomiske
grunnlag for å påta seg oppgaven.
Flertallet er også tilfreds
med at de regionale helseforetakene skal ha ansvaret for å inngå kontrakter og
stå for det økonomiske oppgjøret med
båteierne om opprettelse og drift av ambulansebåter
som også utfører annen transporttjeneste. Flertallet ser
det som viktig og positivt at kommunene på samme måte som
i dag gis rett til å bruke båtene til skyss av
sitt helsepersonell mot at de betaler helseforetakene for sin bruk
av båtene.
Flertallet viser til Stortingets
behandling av Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) og den vedtatte overføringen
av finansieringsansvar for syketransport og reiseutgifter for helsepersonell
som bl.a. innebærer at kommunene får ansvaret
for transport av helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Flertallet er
kjent med at enkelte kommuner mener å få overført
for lite midler i forhold til kostnadene forbundet med disse tjenestene.
Det gjelder spesielt kommuner som er avhengige av ambulanse- og
legeskyssbåt. Flertallet er kjent med at
Helsedepartementet foretar en kvalitetssikring av dataene som dannet
grunnlag for budsjetteringen og legger til grunn at Helsedepartementet på egnet
måte vil legge til rette for opprettinger i de tilfeller
hvor det blir avdekket feil.
Komiteen viser til
at talleksempler fra kommuner viser at innlemmingen i rammen av
transport av helsepersonell ser ut til å gi noen kommuner
som er avhengig av ambulanse- og legeskyssbåt, en betydelig reduksjon
i refusjon til transport. Et eksempel fra Smøla i Møre
og Romsdal viser at kommunen i 2002 fikk 2,5 mill. kroner i refusjon
for slik transport, mens innlemmingen i rammen 2004 kun utgjør
1,1 mill. kroner dvs. en reduksjon på 1,4 mill. kroner. Komiteen antar
etter innspill at flere kommuner er i en liknende situasjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ber om at departementet ordner opp i de
tilfeller der overføringer av skyssutgifter har fått
utilsiktede virkninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
ikke støttet Regjeringens forslag om å overføre
ansvaret for syketransporten fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Disse
medlemmer er kjent med at det argumenteres med at det er
viktig å stimulere til behandling nær pasientens bosted
når dette både er til fordel for pasienten og
en kan redusere det offentliges utgifter til syketransport. Dette
er en målsetting som ingen er uenig i. Problemet med den
endringen som ble foreslått i Ot.prp. nr. 66 (2002-2003),
er imidlertid at det er grunn til å frykte at ordningen
med fritt sykehusvalg kan bli begrenset, og da særlig knyttet
opp mot godkjente private aktører. Det hevdes at dette
ikke skal skje, men disse medlemmer frykter at så lenge
de regionale helseforetakene har en så presset økonomisk
situasjon som nå er tilfelle, vil dette i seg selv være
en grunn til å forsøke å begrense antallet
brukere. Dette kan gjøres på flere måter
selv om en har en lovfestet rett til fritt sykehusvalg. Dette kan
skje ved at det ikke gis god nok informasjon om de alternativer
som finnes, eller ved at man for eksempel forsøker å overtale
pasienten til å velge et annet sykehus enn det som var ønsket.
Det er også grunn til å frykte at økonomiske
innsparingstiltak kan settes foran hensynet til hvilket transportmiddel
som er i samsvar med pasientens helse og interesse.
Disse medlemmerer
av den oppfatning at man ved overføring av ansvaret for
syketransporten til de regionale helseforetakene er mer interessert
i å få redusert utgiftene på dette området
enn å sikre pasientene en reell valgfrihet blant sykehustjenester. Disse medlemmer ønsker å sørge
for at pasientene i fremtiden skal ha et reelt fritt sykehusvalg
og en akseptabel reisemåte tilpasset den enkeltes behov.
Dette gjøres best ved at ansvaret for syketransport fortsatt
skal være regulert i folketrygden og administrert av trygdeetaten. Disse
medlemmer vil også påpeke at det vedtatte forslag
om overføring av syketransporten til helseforetakene vil
medføre at pasientene mister en rettighet de i dag har
i henhold til folketrygden.
Disse medlemmer stemte imot forslaget
i Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) om å overføre ansvaret
for syketransport og reiseutgifter for helsepersonell til de regionale
helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at det i plan- og meldingsdelen
for regionale helseforetak er svært lite som omhandler
den akuttmedisinske kjeden. Dette er et svært viktig område,
og når helseforetakene nå tar over ambulansetjenestene
vil det etter disse medlemmers mening bli enda viktigere
at det gis klare beskjeder om ansvarsforhold og likebehandling bl.a.
i helseministerens styringsbrev.
Disse medlemmervil
understreke viktigheten av at alle har et likeverdig ambulansetilbud,
og at akuttmeldingens intensjoner om bl.a. kvalitet og responstid følges
opp. Det må videre understrekes at staten ved helseforetakene
nå har ansvaret både faglig og økonomisk
for at alle skal ha et fullverdig og trygt ambulansetilbud. Gode,
etablerte ordninger med lokale ambulanseutøvere må opprettholdes
med full statlig finansiering og faglig kontroll/kvalitetssikring.
Det foreslås bevilget 9 429,5 mill
kroner for 2004 mot 8 669 mill. kroner i saldert budsjett for 2003.
Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for
2003 8 662 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til svar fra helseministeren av 27. november 2003 på spørsmål
fra Høyres stortingsgruppe om diverse tiltak på legemiddelområdet.
Disse tiltakene som det redegjøres for i brevet, kan kort beskrives
som:
– Nye refusjonskriterier
på blodtrykksområdet og økt tilsyn og
kontroll med disse.
– Økt generisk bytte
ved at pasienten betaler vanlig egenandel ut over tak 1-ordningen
når pasienten motsetter seg generisk bytte i de tilfellene
legen ikke har reservert seg mot dette.
– Cipralex og citalopram. Refusjonen
fra folketrygden for Cipralex settes lik indekspris for citalopram.
Pasienter som av medisinske grunner eventuelt må ha Cipralex,
kan få dette uten ekstra egenbetaling etter individuell
søknad i medhold av § 10a.
– Nexium og omeprazol. Refusjonen
fra folketrygden for Nexium settes lik indekspris for omeprazol.
Pasienter som av medisinske grunner eventuelt må ha Nexium,
kan få dette uten ekstra egenbetaling etter individuell
søknad i medhold av § 10a.
Flertallet ber departementet
iverksette nødvendige forskriftsendringer for å oppnå dette. Flertallet vil
presisere at tiltakene ikke innebærer noen generell utvidelse
til et såkalt "terapeutisk referanseprissystem". Flertallet mener
at hensynet til likebehandling tilsier at man bør forskriftsfeste
at alle legemidler innenfor indeksprissystemet som produktutvikles
etter samme prinsipper som Nexium og Cipralex av originalprodusent,
refusjonsmessig vil bli behandlet på samme måte
som Nexium og Cipralex.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår
at kap. 2751 post 70 reduseres med 204,5 mill. kroner og bevilges
med 8 085 mill. kroner.
Flertallet viser til at disse
partienes forslag til reduksjon på post 72 Sykepleieartikler
er knyttet til ny informasjon fra Rikstrygdeverket om resultat av
prisforhandlinger for diabetes- og inkontinensutstyr som dekkes
på blå resept, og forslaget om å redusere egenandelstak
1 i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår
at kap. 2751 post 72 reduseres med 120 mill. kroner og bevilges
med 1 020 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at Cipralex benyttes av mennesker med psykiske lidelser, og at flertallets forslag
medfører økte egenandeler for mennesker som bruker
preparatet. Individuell søknad i medhold av § 10a
er en såpass tungvint prosedyre at dette vil oppleves som
en merbelastning for de menneskene som benytter seg av preparatet,
også i de tilfeller der de etter søknad får
dekket sine meromkostninger. Disse medlemmer finner
det svært uheldig at nettopp mennesker med psykiske lidelser
skal få økte økonomiske byrder som en
konsekvens av budsjettforliket i en situasjon der tilbudet i stedet
burde ha vært styrket.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti oppfatter
at innsparingen på 120 mill. kroner for sykepleieartikler
i sin helhet er basert på reduserte priser som følge
av prisforhandlinger, slik at prisen til forbruker ikke vil bli økt.
På denne bakgrunnen foreslår også disse
medlemmer en reduksjon av kap. 2751, post 72 med 120 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2751 post 72 reduseres med 120 mill. kroner og bevilges
med 1 020 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, legger til grunn at legemidler godkjent
for forskrivning på blå resept skal gi brukerne
sikker helsegevinst og være et meget viktig element i behandlingen
av pasientene.
Flertallet ser av de tall som
legges fram av departementet, at veksten i utgiftene til legemidler
er betydelig og med en vekst på mellom 10 og 15 prosent de
siste årene. En slik vekst har sin forklaring i overgang
til nye og dyrere legemidler og til økende volum. Noe av
utgiftsveksten skyldes også regelendringer i egenandel.
Flertallet mener at en både
må ta hensyn til at pasientene skal ha de legemidlene som
gir best helsemessig gevinst, og til tiltak som kan redusere kostnadsveksten.
En for sterk kostnadsvekst vil i neste omgang kunne gå ut
over andre helsemessige tiltak.
Flertallet er kjent med at blåreseptforskriften
er det viktigste ledd i folketrygdens utgifter til legemidler, og
det er derfor rimelig at en har stor oppmerksomhet både
mot legemidlene under blåreseptordningen og kostnadsutviklingen.
Både generell og individuell refusjon er pliktmessige trygdeytelser
som gir pasientene rett til å få dekket legemiddelutgiftene
over blåreseptordningen når vilkårene
ellers er oppfylt. Flertallet mener at det ligger
en stor utfordring til regelverkutforming når folketrygden
skal betale for valg som gjøres av forskrivende lege og
pasient, uten at den betalende part har direkte innflytelse på eventuelle kostnadsdrivende
elementer.
Flertallet mener at informasjon
om legemidlene til både pasient og til lege ideelt sett
skulle ha vært mindre produsentavhengig. Men en må erkjenne
at det fra myndighetssida har manglet ressurser til å ha
et sterkt nok apparat knyttet til legemiddelinformasjon. Derfor har
alle parter vært avhengig av informasjon fra produsent
som selvsagt ved siden av behovet for å gi korrekt faglig
informasjon har interesse av å markedsføre sine
produkter slik at de blir attraktive i markedet.
Flertallet viser også til
at innenfor gjeldende regelverk for finansiering av legemidler på blå resept så må Stortinget
godkjenne refusjonen hvis den har budsjettmessige konsekvenser utover
de grenser blåreseptforskriften setter. Flertallet erkjenner
at det knytter seg en rekke forhold til blåreseptsystemet
som både angår legemiddelprodusent, grossist,
apotek, pasient og forskrivende lege. Det er behov for å se
dette i en sammenheng når regelverket skal utformes eller revideres. Flertallet viser
i denne sammenheng til sitt forslag under behandlingen av Ot.prp.
nr. 88 (2002–2003) der en ber om at Regjeringen legger
fram for Stortinget en bred og helhetlig gjennomgang av blåreseptordningen,
herunder også prosedyrer for saksbehandlingen og bevilgningsmessige
ordninger.
Flertallet viser til at det arbeides
med en rekke tiltak som kan dempe kostnadsutviklingen som maksimalprisrevisjoner,
utvidelse av byttelisten for generiske legemidler, utvidelse av
indeksprissystemet, prisregulering på dietetiske legemidler,
forsøksordning med anbud på "gråsonelegemidler",
forbedret informasjon om refusjonsvilkår og tilsynsynsordning
med blåreseptforskrivning. Flertallet mener
ellers at det må legges nødvendige føringer
slik at legene skriver ut resept på billigste legemiddel.
Innskjerping av forskrivingspraksis og rask innføring av
nyordninger vil kunne bidra til reduksjon i utgifter.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at departementet har til
vurdering noen nye legemidler for pliktmessig refusjon. Innspill under
høringene, ikke minst fra pasientorganisasjonene, viser
at det er viktig med gode refusjonsordninger dersom pasientene skal
få et tilbud som er vanlig i de fleste andre land i Europa.
Det gjelder anbefalte legemidler for behandling av Kols, hjerte-
og hjerneslag, godartet prostataforstørrelse (BHP) og diabetes type
II.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser for øvrig til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet der det er enighet om å gjennomføre
tiltak på legemiddelfeltet som medfører en innsparing
under kap. 2751 post 70 med 74,5 mill. kroner og en styrking av
kap. 2600 Trygdeetaten med 4,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at utgiftene til legemidler og sykepleieartikler ser ut til å øke
ytterligere. Den forventede økning i disse utgiftene beløper seg
til i overkant av 760 mill. kroner sett i forhold til saldert budsjett
for 2003. Regjeringen foreslår en rekke forskjellige tiltak
og forslag til innparinger på dette området også for
neste år. I den forbindelse kan det vises til følgende
endringer:
– Forsøk
med anbud på gråsonelegemidler
– Prisregulering av dietetiske
næringsmidler
– Utvidelse av indeksprissystemet
– Utvidelse av byttelisten for
generiske legemidler
– Overføring av enkelte
legemidler fra generell til individuell refusjon.
Disse medlemmer viser til at
det i forbindelse med de senere års statsbudsjett er blitt
foretatt til dels store endringer i norsk legemiddelpolitikk uten
at man har foretatt en mer helhetlig og samlet vurdering av hele
legemiddelfeltet. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det å stadig foreta betydelig endringer innen legemiddelområdet
uten å se dette i en større sammenheng vil kunne
føre til et uoversiktlig system med liten forutsigbarhet
og dermed også være med på å skape
usikkerhet hos både de enkelte aktører innen bransjen
og norske pasienter. Disse medlemmer vil i denne
sammenheng vise til at Stortinget har vedtatt at Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett for 2004 skal komme tilbake med en evaluering av
indeksprissystemet, herunder blåreseptordningen. Disse
medlemmer er imidlertid av den mening at denne gjennomgangen
må forelegges som egen sak slik at en kan få en
helhetlig gjennomgang av hele legemiddelområdet. Det er
viktig at en nå kan få se norsk legemiddelpolitikk
i helhetlig sammenheng og ikke stykkevis gjennom stadig endringer
foretatt ved de årlige budsjettbehandlinger. Disse
medlemmer har forståelse for at dersom en skal
foreta en fullstendig gjennomgang av norsk legemiddelpolitikk, som
det nå er stort behov for, så vil det være
vanskelig å få dette til allerede i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Disse medlemmer vil
derfor be om at Regjeringen legger frem en egen melding om statens fremtidige
legemiddelpolitikk for Stortinget i god tid før fremleggelsen
av statsbudsjettet for 2005. I den forbindelse må meldingen
ta for seg SLVs rolle, hvordan legemidler skal refunderes i fremtiden,
saksbehandlingstider, opptak av nye legemidler i refusjonsordningen,
hvordan prisfastsettelse skal foregå, og hvordan en kan
sikre den norske befolkning lik tilgang til legemidler uansett bosted
og til en tilnærmet lik pris.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet vil på denne bakgrunn reversere
de aller fleste forslag til endringer og innsparinger på dette
området da det ikke foreligger en slik helhetlig gjennomgang
om hva det er man egentlig ønsker å få til
på legemiddelområdet rent bortsett fra en kortsiktig økonomisk
innsparing som i tillegg må sies å være
meget usikker når det gjelder hvilken gevinst en forventer å oppnå.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å utvide byttelisten for
generiske legemidler, foreslår å inkludere virkestoffet
simvastatin i indeksprissystemet samt at man foreslår å fjerne
legemidlene Carduran og Sinalfa fra den generelle refusjonsordningen
for blåreseptmedisiner. Disse foreslåtte endringer er
beregnet til å kunne gi en innsparing i neste års
statsbudsjett på 49 mill. kroner. Disse medlemmer finner
imidlertid grunn til å stille spørsmålstegn
ved om man blant annet har lagt inn hva det vil medføre
av kostnader ved at en innfører refusjon etter individuell søknad
og ikke etter dagens ordning med generell refusjon når
det gjelder Carduran og Sinalfa. Disse medlemmer finner
i den forbindelse også grunn til å stille spørsmålstegn
ved om man har tatt i betraktning at det må foreligge uttalelse
fra spesialist for å kunne få refusjon etter individuell
søknad.
Disse medlemmer er opptatt av
at ikke pasientene skal bli skadelidende som en følge av
at det ikke er foretatt en fullstendig gjennomgang av legemiddelpolitikken,
og finner det derfor nødvendig å fremme forslag
til en del endringer i det fremlagte forslaget fra Regjeringen. Disse
medlemmer vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003)
der et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmet
forslag om at diabeteslegemidlene Actos og Avandia skulle refunderes
på blåreseptforskriftens § 9, om nødvendig
ved bruk av refusjonskontrakt. Saken om refusjonskontrakter ligger
nå til behandling i komiteen, men det er i den forbindelse
viktig å påpeke at de forutsetninger som der legges
til grunn for at det skal kunne inngås denne typen kontrakter,
er av en slik karakter at denne saken etter disse medlemmers mening
bør ses i sammenheng med en fremtidig gjennomgang av legemiddelpolitikken.
Det er imidlertid viktig, slik disse medlemmer ser
det, at norske pasienter ikke blir skadelidende av at det ikke skal
innføres en ordning med refusjonskontrakter nå,
og disse medlemmer vil derfor foreslå at
diabeteslegemidlene Actos og Avandia skal refunderes etter blåreseptforskriftens § 9.
Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til at Statens legemiddelverk fant at dersom disse to legemidlene
ble brukt i stedet for insulin, ville utgiftene til folketrygden
ikke endre seg, og legemidlene kunne føres inn på legemiddellisten
knyttet til blåreseptforskriftens § 9. Disse
medlemmer finner ingen grunn til å betvile at legene
vil følge den foreslåtte forskrivningspraksis
som det vil bli lagt opp fra Statens legemiddelverk slik at bruk
av legemidlene Actos og Avandia vil kunne føre til utsatt
bruk av eller redusert bruk av insulin.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at legemidlene Actos og Avandia refunderes etter blåreseptforskriftens § 9."
Disse medlemmer kan ikke akseptere
at viktige legemidler ikke blir tilgjengelige for norske pasienter av
ulike økonomiske årsaker eller manglende budsjettdekning
på tross av at SLV anbefaler refusjon for angitte pasientgrupper.
Som eksempler på dette kan nevnes hjertemedisinen Plavix
og legemiddelet Spiriva mot KOLS. Når det gjelder Plavix,
så har flere norske hjertespesialister stilt seg bak nødvendigheten
av at dette må refunderes etter § 9.
Det er etter disse medlemmers mening
ikke holdbart at det viktigste argumentet for ikke å gi
refusjon er at det ikke er budsjettdekning. Disse medlemmer ønsker
derfor å gi Regjeringen de virkemidler som skal til for å kunne
føre en optimal legemiddelpolitikk både for brukerne
og for staten som kunde. Den beste måten å gi
Regjeringen denne handlefriheten på er å omgjøre
kap. 2751 til en overslagsbevilgning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på nytt
vurdere å refundere legemidlene Plavix og Spiriva etter
blåreseptforskriftens § 9 i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2004."
"Kap. 2751 Legemidler gjøres
om til en overslagsbevilgning."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett der det er lagt opp til at legemidlene
Plavix og Spiriva refunderes etter blåreseptforskriftens § 9
fra 1. januar 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at den økonomiske
støtten til så vel medikamenter som tekniske hjelpemidler
må være den samme for forbrukeren uavhengig av
om behandlingen skjer i eller utenfor sykehus. Disse medlemmer mener
derfor at insulinpumper og insulininjektorer med tilhørende
forbruksmateriell fortsatt skal dekkes av Rikstrygdeverket og ikke
av helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
arbeide for at medikamenter som inngår i blåreseptordningen,
skal dekkes av Rikstrygdverket også for pasienter som er
innlagt på sykehus.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge
for at medikamenter, sykepleieartikler og tekniske hjelpemidler
som dekkes over blåreseptordningen, skal dekkes av Rikstrygdeverket
ved behandling i spesialistinstitusjon."
Det foreslås bevilget 1 978,2 mill
kroner for 2004 mot 2 236 mill. kroner i saldert budsjett for 2003.
Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for
2003 2 281 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at ordningen
med et årlig utgiftstak for egenandeler ble innført
i 1984 med sikte på å skjerme storbrukere av helsetjenester.
Antall utstedte frikort de første årene - 130
000-140 000 per år - gjenspeilte dette. Egenandelstaket
tilsvarte 15-20 egenandeler for legehjelp og legemidler på blå resept. Sammenholdt
med utviklingen i konsumprisindeksen er utgiftstaket i 2003 reelt
sett 12 prosent lavere enn i 1984, mens de egenandelene som inngår
i ordningen, er blitt vesentlig høyere i løpet
av perioden. Flertallet har merket seg at utgiftstaket
nå bare tilsvarer i overkant av tre maksimale egenandeler
på blå resept, 400 kroner, som hver tilsvarer
tre måneders forbruk. Som følge av dette ble det
utstedt 881 000 frikort i 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at ordningen dermed har utviklet
seg fra å være et skjermingstiltak for storbrukere
av helsetjenester til å omfatte en betydelig del av befolkningen,
herunder mange med et relativt normalt forbruk av helsetjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
understreke at flere tiltak gjennomført i 2003 er godt
målrettet mot storbrukere av helsetjenester: fritak for
egenandel på blå resept for minstepensjonister,
betydelige forbedringer i refusjonsordningen for tannlegehjelp og
innføring av egenandelstak 2, jf. post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at en bedre målretting
av egenandelstak 1 mot reelle storbrukere kan oppnås ved å heve
taket slik det foreslås for 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som
innebærer at egenandelstak 1 innen frikortordningen i 2004
blir på kr 1 550. Flertallet understreker
at minstepensjonistene blant alders- og uførepensjonistene
fortsatt skal fritas for egenandeler på legemidler på blå resept.
Flertallet viser til at budsjettavtalen
mellom disse partiene innebærer at det legges inn 285 mill.
kroner til reduksjon av egenandeler for helsetjenester i forhold
til Regjeringens opplegg. Utgiftstaket i frikortordningen (egenandelstak
1) fastsettes til 1 550 kroner for 2004, det vil si 950 kroner lavere
enn foreslått i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Egenandelene
for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi økes med ca.
12 prosent fra 1. januar 2004, og maksimum egenandel per resept i
blåreseptordningen fra 400 til 450 kroner. For røntgenundersøkelser
og reiseutgifter i forbindelse med behandling opprettholdes egenandelsforslagene
i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Disse endringene er ivaretatt i flertallets forslag
under de kapitler og poster som berøres.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår
at kap. 2752 post 70 økes med 900 mill. kroner og bevilges
med 2 779,195 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett der Arbeiderpartiet prioriterte å unngå økningen
av de samlede egenandelene i helsevesenet og opprettholdt egenandelstaket på 1
350 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den økning
av egenandeler og egenandelstak som ser ut til å ha blitt
et fast innslag i de årlige forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer vil
påpeke at det allerede i dag er vanskelig for mange grupper,
særlig uføretrygdede minstepensjonister, å hente
ut forskrevne medisiner fra apoteket på grunn av svak økonomisk
situasjon. Disse medlemmer vil ikke støtte
en heving av egenandelstak 1 med 85 prosent fra kr 1 350 til kr
2 500, slik Regjeringen foreslår, eller til det nivå forliket mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet innebærer, da disse
medlemmer mener det er hevet over enhver tvil at dette vil
bidra til å gjøre livssituasjonen enda vanskeligere
for de nevnte grupper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet øker
i sitt alternative budsjett for 2004 posten med 800 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at Norge er et rikt
land, og at rikdommen skaper både muligheter og utfordringer.
Dersom vi fordeler vår nasjonale rikdom til beste for hele
befolkningen, kan vi bidra til å utjevne sosiale forskjeller
i befolkningen, og sørge for at de som i dag har det vanskeligst økonomisk og
sosialt, over tid får det bedre.
Disse medlemmer ønsker å motvirke
de forskjeller som markedet skaper, der de rikeste bare blir rikere
på bekostning av de som allerede har det vanskeligst. På tross
av en betydelig nasjonal rikdom har forskjellene mellom folk i Norge økt
de siste 20 årene. I helsevesenet har økte egenandeler
ført til at mange mennesker ikke har råd til å benytte
seg av helsetjenester som de egentlig behøver. Målet
er et helsetjenestetilbud som er tilgjengelig for hele befolkningen,
uavhengig av den enkeltes økonomi. Disse med-lemmer ønsker
derfor å redusere egenandelene på helsetjenester,
og at dette skal gjelde hele befolkningen, slik at reduserte egenandeler
ikke får et "fattigkassestempel". Disse medlemmer vil
derfor gå i mot økning av frikortgrensen fra 1
350 til 2 500 kroner, utvikle tak-2-ordningen slik at kronisk syke skjermes
bedre enn i dag, gå i mot økninger i egenandeler
på røntgenundersøkelser og utgifter i
forbindelse med behandlingsreiser og tilrettelegge for generelt reduserte
egenandeler i helsevesenet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2752 post 70 økes med 800 mill. kroner og bevilges
med 2 679,195 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 2752 post 70 er økt
med 800 mill. kroner, slik at frikortgrensen kan være 1
350 kroner.
Komiteen er positiv
til at Regjeringen vil videreføre ordningen med egenandelstak
2 fastsatt til kr 4 500, men har merket seg at etter at ordningen
ble innført 1. januar 2003, har ikke så mange
benyttet seg av ordningen. Komiteen er enig i at
forklaringen kan være at ordningen er ny, og en betydelig
del av utgiftene som gjelder forbruk i 2003, vil komme til utbetaling
i januar og februar 2004.
Komiteen har merket seg at Sosialdepartementet tar
sikte på å sende forslag til ny finansieringsmodell for
pleie- og omsorgstjenester på høring ved årsskiftet, før
et samlet forslag legges frem i forbindelse med kommuneproposisjonen
for 2005. Forholdet mellom kommunale egenandeler og egenandelstak
2 vil bli vurdert i den sammenhengen.
Det foreslås bevilget 3 942 mill. kroner
for 2004 mot 4 070,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling
av St.prp. nr. 74 (2002-2003) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2003 4 016,5 mill. kroner. For 2004 foreslås det omdisponert
midler fra kap. 2750 og til Sosialdepartementets budsjett kap. 2652.
Komiteen viser til
at kommunene skal sørge for nødvendig helsetjeneste
for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, og
sørge for nødvendig allmennlegetjeneste, herunder
legevaktordning, fysioterapitjeneste og jordmorhjelp.
Komiteen merker seg at utgiftene
til jordmorhjelp som tidligere var oppført under allmennlegeposten,
for 2004 er oppført som egen bevilgning under post 72.
Komiteen merker seg videre at
bevilgningene til kiropraktorbehandling (post 73), samt logopedisk
og ortopedisk behandling (post 75) for 2004 er flytta til dette
kapitlet fra kap. 2750.
Komiteen vil peke på at
egenandelene på kommunale helsetjenester har økt
betydelig de siste åra. I denne sammenhengen vil komiteen vise
til at egenandelene i saldert budsjett for 2003 økte med
4 prosent fra 1. juli 2003, og at stortingsflertallet ved behandlinga
av St.prp. nr. 65 (2002-2003) vedtok en ytterligere egenandelsøkning
på 6 prosent, det vil si en samla økning på 10
prosent.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil uttrykke bekymring over denne utviklinga fordi økende
egenandeler på nødvendig helsehjelp er en svært
usosial form for skattlegging. Flertallet registrerer
at Regjeringa i sitt budsjettforslag for 2004 ikke legger opp til økning
i egenandelene på kommunale helsetjenester.
Komiteen viser til
at en samla sosialkomité i innstillinga til statsbudsjettet
for 2003 uttrykte bekymring over legedekningen i kommunale institusjoner
for eldre og funksjonshemma og forutsatte at denne problemstillinga
skulle bli tatt opp på brei basis i stortingsmeldinga om
kvalitet og innhold i eldreomsorgen som Regjeringa hadde varsla. Komiteen viser
til at denne stortingsmeldinga (St.meld. nr. 45 (2002-2003)) nå er lagt
fram for Stortinget, og komiteen vil komme tilbake
til disse problemstillingene gjennom sin behandling av denne meldinga.
Komiteen vil likevel allerede
nå gjenta sin bekymring over situasjonen når det
gjelder helsetilbud og legedekning ved kommunale sykehjem og andre
kommunale institusjoner for eldre og funksjonshemma. Sjøl
om den generelle legedekninga i norske kommuner gjennom fastlegereformen
er blitt forbedra, vil komiteen peke på at
dette ikke nødvendigvis har bedra legedekningen i de kommunale
institusjonene tilsvarende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil videre peke på situasjonen
de siste åra er blitt ytterligere forverra ved at liggetida
ved norske sykehus er betydelig redusert. Dette har resultert i
at stadig flere beboere og pasienter på norske sykehjem
har et økende behov for til dels omfattende behandlings-,
pleie- og omsorgstilbud. Dette tilsier at legedekninga må økes betydelig
i åra framover.
Flertallet mener dette stiller
store krav både til rekruttering av leger til denne type
stillinger og til den kommunale økonomien som skal finansiere
denne delen av helsetilbudet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil også peke
på at den betydelige reduksjonen i liggetid ved norske
sykehus ikke bare skyldes kvalitativt bedre behandlingsmetoder,
men også i minst like stor grad har sammenheng med finansieringssystemet
for norske sykehus som gir økonomiske insentiver til rask
utskriving fra sykehus. Denne problemstillinga vil dette
flertallet komme grundig tilbake til gjennom behandlinga
av St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene allerede
i dag kan utnytte de mulighetene fastlegeavtalene gir, når
det gjelder å pålegge legene offentlig legearbeid,
slik at legetjenesten i pleie- og omsorgssektoren blir styrket.
Disse medlemmer viser til St.meld.
nr. 5 (2003-2004) og har merket seg at det vil bli satt ned et offentlig
utvalg som skal vurdere endringer i rammebetingelsene for å bedre
samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer avventer utvalgets innstilling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
foreslår at kap. 2755 post 62 reduseres med 15 mill. kroner
og bevilges med 202 mill. kroner, at kap. 2755 post 70 reduseres
med 230 mill. kroner og bevilges med 2 131 mill. kroner, og at kap.
2755 post 71 reduseres med 50 mill. kroner og bevilges med 1 228
mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, mener at kvaliteten på kommunehelsetilbudet
i landet vårt er høyt både på grunn
av et godt kvalifisert helsepersonale og god legedekning. Imidlertid
er legevaktordningene ei utfordring både for kommunene
og for legene i primærhelsetjenesten. Deltakelse i vakt
er for de fleste allmennleger den mest belastende del av arbeidet.
I mange distrikter og ikke minst i mindre kommuner har det vært
vanlig at legene har gått i 3- til 4-delt vakt, og i perioder
enda hyppigere. Slike tunge vaktbelastninger har ført til
at det i mange områder har vært problemer med å få besatt
alle legestillingene, da det selvsagt er forståelig at
mange leger har flyttet eller tatt arbeid i sentrale strøk
der vaktbelastningen er mindre.
Dette flertallet er kjent med
at det mange steder er tatt initiativ til å få til
et samarbeid om vakttjenesten mellom kommunene. Et meget godt og
illustrerende eksempel er organiseringen av felles legevaktsentral for
mange kommuner i Namdalen under navnet "LINA". Der er det etablert
en legevaktsentral ved sykehuset i Namsos der en allmennlege er
til stede og kan gi råd per telefon eller ta inn pasienter
fra de deltagende kommuner. Dermed reduseres vaktbelastningen om
natten svært mye, spesielt i småkommunene. En
forutsetning er selvsagt at ambulansetjenesten er godt utbygd.
Dette flertallet er kjent med
at dette også har ført til besparelser i de totale
kostnader for samfunnet, men de resterende kostnadene er skjevt
fordelt. Erfaringene viser reduserte kostnader for folketrygden, men økte
kostnader for de deltagende kommuner.
Dette flertallet mener at resultatene
fra dette legevaktsamarbeidet er så positive for helsepersonell og
pasienter at dette må fortsette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil derfor be departementet
foreta en vurdering av hvordan en kan få til ei bedre kostnadsfordeling
mellom folketrygd og kommune slik at kommunene ikke taper på å legge
til rette for ei ordning som totalt sparer samfunnet for utgifter,
som gir befolkningene et bedre helsetilbud, og som i tillegg er
god personalpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at omsorg, pleie og behandling
av de svakeste gamle kanskje blir den største samfunnsutfordringen
i de kommende ti år. Det er da viktig for samfunnet, etter disse medlemmers mening,
at disse gamle pasientene i sine siste leveår blir møtt
med de nødvendige ressurser og den nødvendige
kompetanse. Disse medlemmerviser
til at vi i dag har 39 000 eldre syke i offentlige sykehjem, et
antall som i løpet av de neste femti år vil øke
med 50 prosent. På samme tid mener disse medlemmer at
vi vil trenge 15 000 nye pleierstillinger i eldreomsorgen. På norske
sykehjem i dag har vi en legebemanning tilsvarende en lege på 180 pasienter,
mens en i somatiske sykehus har en lege for to pasienter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 45 (2002-2003) om
kvalitet og innhold i eldreomsorgen. Kvaliteten på helse-
og omsorgstjenestene har ved flere anledninger blitt gjenstand for
debatt, og dette medlem mener at en heving av standard
og kvalitet først og fremst må skje gjennom tilføring
av mer ressurser til helse- og omsorgssektoren på dette
nivået. Dette medlem vil hevde med stor
sannsynlighet at behandlingen av St.meld. nr. 45 (2002-2003) vil
vise behov for økte ressurser i de kommunale helsetjenestene
for å kunne skape bedre kvalitet også innen eldreomsorgen. Dette
medlem mener derfor det er viktig allerede på dette
tidspunkt å sikre mer midler til kommunehelsetjenesten
slik at ønsker om økt kvalitet og bedre innhold
raskt kan følges opp. Dette medlem viser
derfor til Senterpartiets alternative budsjett der kommunehelsetjenesten
generelt styrkes ved at kap. 2755 økes med 200 mill. kroner.
Dette fordeles med 30 mill. kroner på post 62, 100 mill.
kroner på post 70, 20 mill. kroner på post 71,
30 mill. kroner på post 72 og 20 mill. kroner på post
75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det i dag nærmest ikke foregår noen form for forskning
ved de offentlige sykehjemmene. Disse medlemmer er
også gjort kjent med at det finnes ytterst få faglige
studier i forhold til sykdom og levesett blant pasienter over 80 år.
Mangelfulle ressurser og forskningskompetanse på sykehjem bidrar
også til at antall forskningsprosjekt overfor de eldste
er ytterst begrenset i Norge. De eldre taper i konkurranse med de
etablerte forskningsmiljøer innenfor akuttmedisin. Disse
medlemmer mener at det er på høy tid at
det bygges ut forskningskompetanse på dette feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at grunnlaget for et slikt forskningssenter
allerede er lagt ved Røde Kors Sykehjem i Bergen som spesielt
har utført et banebrytende arbeid innen forskning på palliativ
medisin. I tillegg til et slikt forskningsprosjekt bør det
også etableres et forskningsfond for eldreomsorg som bør
administreres på følgende måte: Tilstrekkelig bevilgning
til et forskningsfond for eldre. Fondet skal administreres av Norsk
Forskningsråd. Det vil utnevnes et faglig råd
med representasjon som sikrer prosjektet faglig nivå og
tilknytning til sykehjem og eldreomsorg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Fremskrittspartiet vil komme tilbake til denne
saken med konkrete forslag til statsbudsjett for 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
er klar over at det foretas en evaluering av erfaringene med henvisningsordningen
til legespesialist. Flertallet viser til at helseministeren
har varslet at praktiske erfaringer med fastlegeordningen må vurderes
for å sikre reformens målsetting. Norsk Optikerforbund
opplyser at det gjennom sitt arbeid oppdager nær 40 000
mennesker årlig som har behov for viderehenvisning til øyelege
(ca. 80 prosent) og allmennlege (15 prosent). Optikerne har kompetanse
til å skrive en epikrise, som gir øyelegen nok
informasjon til å kunne foreta rett prioritering, og mener
at direkte henvisningsrett fra optiker til øyelege vil
kunne spare fastlegene for nærmere 27 000 konsultasjoner årlig. Ved å sørge
for at optiker underretter fastlege om henvisning til øyelege,
og at øyelegen i alle tilfeller vil måtte gi tilbakemelding
til fastlegen om konsultasjonen, vil fastlegens helhetlige ansvar
ivaretas, og pasientene vil få raskere og billigere hjelp.
Rask behandling er viktig for de fleste av de tilfeller optikerne
henviser, nemlig grå og grønn stær, forkalking
og netthinneavløsning. Flertallet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
henvisningsrett for optikere til øyelege."
Det foreslås bevilget 520 mill. kroner
for 2004 mot 457 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling
av St.prp. nr. 74 (2002-2003) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2003 582,5 mill. kroner. For 2004
foreslås det omdisponert midler til kap. 729 og 732.
Komiteen merker seg
at flere ordninger videreføres, og støtter dette.
Det gjelder bidrag til fysioterapi i utlandet i områdene
der de norske behandlingsstedene ligger, uten at en trenger å være
med i organisert helsereise. Det gjelder videre gratis p-piller
til jenter i alderen 16–19 år, bidrag til protetisk
tannbehandling på visse vilkår m.m.
Komiteen merker seg også at
ansvaret for visse behandlingshjelpemidler som for eksempel blodtrykksapparat
og tilhørende forbruksmateriell, surstoff, sprøytepumpe
m.v. fra og med 1. januar 2003 ble overført fra bidragsordningen
og til de regionale helseforetakene. Komiteen har
tidligere gitt sin tilslutning til dette, men vil likevel påpeke
på bakgrunn av henvendelser at det synes å være
uklart hvordan helseforetakene følger opp det ansvar de
er pålagt, ikke minst i forbindelse med introduksjon av
nye behandlingshjelpemidler. Komiteen ber departementet
nøye følge med i dette slik at pasientene får
oppfylt sin rett til behandlingshjelpemidler. Der er ikke minst
viktig å se til at alle regionale helseforetak opptrer
slik at pasientene får likeverdige tilbud uansett hvilket
helseforetak de forholder seg til. Godkjenningsrutiner og finansieringsmodell
må på plass slik at ikke søknader om
nye behandlingshjelpemidler blir avslått på grunn av
manglende rutiner og koordineringsansvar når slike kan
være med på å bedre pasientbehandlingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at spesialisthelsetjenesten har ansvaret for behandlingshjelper
med tilhørende forbruksmateriell også når
behandlingen skjer utenfor sykehus. I budsjettet for 2003 ble det
foretatt en betydelig opprydning på området ved
at ansvaret og budsjettmidlene for behandlingshjelpemidler som tidligere
var finansiert av folketrygden som tekniske hjelpemidler eller gjennom
bidragsordningen, ble overført til de regionale helseforetakene.
Insulinpumpe og insulininjektor med tilhørende forbruksmateriell
blir likevel fortsatt finansiert gjennom bidragsordningen. Flertallet ser
ingen grunn til at disse hjelpemidlene skal unntas fra de regionale
helseforetakenes generelle ansvar for behandlingshjelpemidler, og
foreslår at ansvaret overføres fra 1. januar 2004. Flertallet vil
peke på at dette vil medføre minimale endringer
i de rutinene som allerede er innarbeidet, idet det også nå er
sykehusene som rekvirerer hjelpemiddelet for de pasientene som har
behov for det, mot en godtgjøring fra trygden.
Flertallet foreslår
at 42 mill. kroner overføres fra denne posten til kap.
732 Regionale helseforetak postene 71-75. Det er en sterk vekst
på området, og i beløpet er det tatt
høyde for en utgiftsutvikling på ca. 20 prosent
fra 2003 til 2004. Flertallet ber departementet i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 eventuelt komme tilbake
med forslag til justering av beløpet, dersom utgiftsutviklingen
det neste halvåret skulle tilsi det.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår
at kap. 2790 post 70 reduseres med 42 mill. kroner og bevilges med
478 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at den økonomiske støtten til så vel
medikamenter som tekniske hjelpemidler må være
den samme for forbrukeren uavhengig av om behandlingen skjer i eller
utenfor sykehus. Disse medlemmer mener derfor at
insulinpumper og insulininjektorer med tilhørende forbruksmateriell fortsatt
skal dekkes av Rikstrygdeverket og ikke av helseforetakene. Disse
medlemmer vil arbeide for at medikamenter som inngår
i blåreseptordningen, skal dekkes av Rikstrygdverket også for
pasienter som er innlagt på sykehus. Disse medlemmer viser
til sitt forslag under kap. 2751 legemidler.
Komiteen har merket
seg at bevilgningene til disse formål er flyttet til andre
kapitler bl.a. ut fra den nye pasientlovens bestemmelser om rett
til individuell behandlingsfrist for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp
og derav følgende rett til behandling i bl.a. utlandet
dersom rettighetene ikke oppfylles ved våre egne sykehus. Komiteen viser
til omtale av dette og de bevilgningsmessige forhold under kap.
732 for pasientbehandling og under kap 729 hva angår behandlingsreiser
til utlandet ("klimareiser").
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, støtter forslaget om å avvikle
denne særordningen. Ordningen var nødvendig på det
tidspunktet den ble innført og utløste en rekke
positive effekter både for pasientene og for helsevesenet.
Etter sykehusreformen og forbedringene av pasientrettighetsloven
så vil ordningen bli overflødig. Dette er også ett
ledd i å samle finansiering og "sørge for"-ansvar
på samme sted.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at det må sikres
smidige overgangsordninger for de pasientene som er i behandlingsopplegg
i utlandet på det tidspunkt finansieringen og ansvaret
flyttes over til helseforetakene. Etablert behandling skal ikke
avbrytes som følge av denne endringen. Eksempelvis kan
dette gjelde pasienter med spiseforstyrrelser som er inne i et behandlingsopplegg. Dette
flertallet mener det også er viktig med god innformasjon
fra både Rikstrygdeverket og de aktuelle helseforetakene
til pasientene som dette gjelder. Helseforetakene og Rikstrygdeverket
bør samarbeide om denne informasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at ordningen med sykebehandling i utlandet fortsatt skal administreres
av Rikstrygdeverket, og har derfor tilbakeført midler fra
kap. 732 med 60 mill. kroner og kap. 729 med 15,5 mill. kroner til
kap. 2790 post 72. Disse medlemmer peker på at
denne ordningen, som har fungert siden 15. januar 2001 etter et
initiativ fra Fremskrittspartiet, har bidratt til å redusere
ventetiden for utsatte pasientgrupper og gitt behandling til pasienter
med lidelser som det ikke finnes tilstrekkelig kompetanse for innenlands.
Ordningen har også, slik disse medlemmer ser
det, bidratt til oppbygging av kompetanse hos norske helsearbeidere.
Prosjektet har vist seg å være et viktig supplement
til det innenlandske, offentlige tilbudet. Disse medlemmer anser
det for nødvendig å holde prosjektet utenfor de
regionale helseforetakene og frykter at en overføring av
ansvaret vil kunne føre til ytterligere nedbygging av tiltaket
og øket ventetid for de aktuelle pasientgruppene.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett øker
kap. 2790 post 72 med 75,5 mill. kroner.
Sammenligning av forslag til fordeling av tildelt ramme
for rammeområde 16 der det foreligger avvikende forslag
til bevilgning. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 6 | A, H,
KrF | SV |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 16 (i tusen kroner) |
700 | | Helsedepartementet
(jf. kap. 3700) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 97 356 | 97 356 (0) | 94 356 (-3
000) |
701 | | Forskning | | | |
| 50 | Norges forskningsråd
m.v. | 121 585 | 120 085 (-1
500) | 123 585 (+2
000) |
702 | | Helse-
og sosialberedskap | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 18 004 | 15 504 (-2
500) | 18 004 (0) |
710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 351 744 | 350 744 (-1
000) | 351 744 (0) |
715 | | Statens
strålevern (jf. kap. 3715) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 58 035 | 57 035 (-1
000) | 58 035 (0) |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren
m.v. | 13 258 | 13 258 (0) | 16 258 (+3
000) |
| 70 | Forebygging av hiv og seksuelt
overførbare sykdommer - smittevern | 26 099 | 26 099 (0) | 31 099 (+5
000) |
| 71 | Tilskudd til opplysningstiltak,
forebyggelse av uønskede svangerskap m.v. | 21 628 | 21 628 (0) | 28 160 (+6
532) |
| 72 | Stiftelsen Amathea | 14 532 | 14 532 (0) | 0 (-14
532) |
| 73 | Tilskudd til helsefremmende
og forebyggende tiltak | 0 | 10 000 (+10
000) | 10 000 (+10
000) |
720 | | Sosial-
og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 398 456 | 396 956 (-1
500) | 398 456 (0) |
721 | | Statens
helsetilsyn | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 323 | 60 823 (-500) | 61 323 (0) |
724 | | Statens
helsepersonellnemnd og tilskudd til
personelltiltak | | | |
| 21 | Tilskudd til personell
i allmennlegetjenesten og i
tannhelsetjenesten | 50 633 | 49 133 (-1
500) | 80 633 (+30
000) |
| 60 | Tilskudd til rekrutteringsplanen | 60 905 | 58 905 (-2
000) | 110 905 (+50
000) |
| 61 | Tilskudd til turnustjenesten | 123 550 | 120 550 (-3
000) | 123 550 (0) |
726 | | Habilitering
og rehabilitering | | | |
| 61 | Rehabilitering, helsetiltak
for rusmiddelmisbrukere | 46 404 | 46 404 (0) | 146 404 (+100
000) |
727 | | Tannhelsetjenesten | | | |
| 21 | Forsøk og utviklingsarbeid
innen tannhelsetjenesten | 16 700 | 16 200 (-500) | 16 700 (0) |
728 | | Forsøk
og utvikling mv. | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 114 644 | 110 144 (-4
500) | 114 644 (0) |
729 | | Annen
helsetjeneste | | | |
| 60 | Helsetjenesten for innsatte
i fengsel - tilskudd til
kommuner | 76 803 | 76 803 (0) | 86 803 (+10
000) |
732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 3732) | | | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 1 555 922 | 1 555 922 (0) | 2 276 422 (+720 500) |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF | 14 526 904 | 14 722 904 (+196 000) | 14 526 904 (0) |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF | 8 234 294 | 8 345 294 (+111 000) | 8 234 294 (0) |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF | 7 221 357 | 7 320 357 (+99 000) | 7 221 357 (0) |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF | 5 335 185 | 5 406 185 (+71 000) | 5 335 185 (0) |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF | 5 157 286 | 5 222 286 (+65 000) | 5 157 286 (0) |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus m.v. | 3 564 910 | 3 469 910 (-95 000) | 4 099 910 (+535 000) |
| 80 | Syketransport | 839 035 | 839 035 (0) | 864 035 (+25
000) |
742 | | Forpleining,
kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter | | | |
| 70 | Tilskudd | 4 188 | 2 188 (-2
000) | 4 188 (0) |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | | | |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i kommuner | 1 598 821 | 1 598 821 (0) | 1 788 821 (+190 000) |
| 70 | Kompetanse, utredninger
og utviklingsarbeid | 273 668 | 273 668 (0) | 293 668 (+20
000) |
| 73 | Tilskudd til arbeid med
vold og traumatisk stress | 61 493 | 61 493 (0) | 91 493 (+30
000) |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern | 1 304 972 | 1 304 972 (0) | 1 454 972 (+150 000) |
750 | | Statens
legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 119 313 | 117 813 (-1
500) | 119 313 (0) |
751 | | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak
(jf. kap. 3751 og 5577) | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 540 | 26 540 (-2
000) | 28 540 (0) |
| 70 | Tilskudd | 59 084 | 59 084 (0) | 84 084 (+25
000) |
2711 | | Diverse
tiltak i spesialisthelsetjenesten | | | |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp | 1 103 000 | 1 043 000 (-60 000) | 0 (-1
103 000) |
| 71 | Refusjon psykologhjelp | 215 000 | 200 000 (-15
000) | 0 (-215
000) |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt | 661 000 | 661 000 (0) | 0 (-661
000) |
2751 | | Legemidler
mv. | | | |
| 70 | Legemidler | 8 289 500 | 8 085 000 (-204 500) | 8 289 500 (0) |
| 72 | Sykepleieartikler | 1 140 000 | 1 020 000 (-120 000) | 1 020 000 (-120 000) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | | | |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1 | 1 879 195 | 2 779 195 (+900 000) | 2 679 195 (+800 000) |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene mv. | | | |
| 62 | Tilskudd til fastlønnsordning
fysioterapeuter | 217 000 | 202 000 (-15
000) | 217 000 (0) |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp | 2 361 000 | 2 131 000 (-230 000) | 2 361 000 (0) |
| 71 | Refusjon fysioterapi | 1 278 000 | 1 228 000 (-50 000) | 1 278 000 (0) |
2790 | | Andre
helsetiltak | | | |
| 70 | Bidrag, lokalt | 520 000 | 478 000 (-42 000) | 520 000 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 16 | 85
262 669 | 85
858 169 (+595
500) | 85
858 169 (+595
500) |
Inntekter rammeområde 16 (i tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter | 280
587 | 280
587 (0) | 280
587 (0) |
| | Netto | 84 982
082 | 85 577
582 (+595
500) | 85 577
582 (+595
500) |
Rammeområde 15
Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for
utflytting av unge funksjonshemmede som ønsker det, fra
alders- og sykehjem innen sommeren 2004. Denne fremmes som egen
sak for Stortinget og skal også innholde forslag til tiltak
om hvordan utflytting skal skje, samt hvordan en kan forhindre at
nye flyttes inn.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at organisasjonen MOT tildeles midler slik at den kan fortsette
med sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid rettet mot barn
og unge.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2004 legge fram forslag om at forsøksordningen
med arbeids- og utdanningsreiser utvides til å gjelde hele
landet og samtidig gjøres permanent.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for
Stortinget med en grundig gjennomgang av hele ordningen med tilskudd
til biler hjemlet i lov om folketrygd.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at det ytes støtte til anskaffelse av digitale høreapparater
med en kostnad som overstiger den fastsatte prisgrense når
behovet for slikt høreapparat er medisinsk begrunnet.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen innen 1. april 2004
legge fram forslag til en supplerende stønadsordning for
personer med for kort botid i Norge til å ha fulle rettigheter i
folketrygden.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med
avsluttinga av Prosjekt bostedsløse utarbeide en handlingsplan
for bygging av boliger for bostedsløse som beskriver omfang,
tidsfrister og statlig medvirkning i finansieringa.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan
for den kommunale egenandelen knytta til ressurskrevende brukere
som senker denne egenandelen til 600 000 kroner i løpet
av 2 år.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 9
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
600 | | Sosialdepartementet (jf.
kap. 3600) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 67 950 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 2 750 000 | | |
| | | | | | |
620 | | Utredningsvirksomhet, forskning
m.m. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 58 420 000 | | |
| 50 | Norges forskningsråd | | 53 380 000 | | |
| | | | | | |
621 | | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 142 300 000 | | |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres | | 312 800 000 | | |
| 61 | Tilskudd til vertskommunene
mv. | | 986 600 000 | | |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres | | 190 600 000 | | |
| 64 | Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning | | 1 200 000 000 | | |
| 66 | Tilskudd til assistenter
for funksjonshemmede | | 48 950 000 | | |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv., kan overføres | | 120 100 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillig
arbeid | | 71 800 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Landsbystiftelsen | | 57 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til døvblinde
og døve | | 52 200 000 | | |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes
organisasjoner mv. | | 127 150 000 | | |
| 75 | Kompetansesentra m.m. | | 54 300 000 | | |
| 76 | Tilskudd til opphold i
institusjon for eldre med særskilte behov | | 6 200 000 | | |
| | | | | | |
622 | | Statens institutt for rusmiddelforskning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 25 550 000 | | |
| | | | | | |
660 | | Krigspensjon | | | | |
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning | | 263 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning | | 651 000 000 | | |
| | | | | | |
2600 | | Trygdeetaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 4 794 900 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 14 300 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 145 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 3 500 000 | | |
| | | | | | |
2603 | | Trygderetten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 46 500 000 | | |
| 21 | Klagenemnd for utenlandsbehandling | | 2 050 000 | | |
| | | | | | |
2650 | | Sykepenger | | | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
m.v., overslagsbevilgning | | 25 250 000 000 | | |
| 71 | Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning | | 1 900 000 000 | | |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger
ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning | | 400 000 000 | | |
| 73 | Tilretteleggingstilskudd | | 107 700 000 | | |
| 74 | Refusjon bedriftshelsetjenester | | 22 000 000 | | |
| 75 | Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning | | 1 360 000 000 | | |
| | | | | | |
2652 | | Medisinsk rehabilitering
mv. | | | | |
| 70 | Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning | | 8 722 000 000 | | |
| 71 | Legeerklæringer | | 300 000 000 | | |
| | | | | | |
2655 | | Uførhet | | | | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | | 15 330 000 000 | | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | | 22 696 000 000 | | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | | 1 356 000 000 | | |
| 73 | Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning | | 262 000 000 | | |
| 74 | Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning | | 853 000 000 | | |
| 75 | Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning | | 121 000 000 | | |
| 76 | Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning | | 72 000 000 | | |
| | | | | | |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad,
hjelpemidler mv. | | | | |
| 70 | Grunnstønad, overslagsbevilgning | | 1 447 000 000 | | |
| 71 | Hjelpestønad, overslagsbevilgning | | 1 556 000 000 | | |
| 73 | Hjelpemidler mv. under
arbeid og utdanning | | 137 700 000 | | |
| 74 | Tilskudd til biler | | 955 000 000 | | |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler | | 2 566 800 000 | | |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen,
andre formål | | 64 000 000 | | |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler | | 633 000 000 | | |
| 78 | Høreapparater | | 392 000 000 | | |
| | | | | | |
2670 | | Alderdom | | | | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | | 31 496 000 000 | | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | | 42 729 000 000 | | |
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning | | 120 000 000 | | |
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning | | 4 985 000 000 | | |
2680 | | Etterlatte | | | | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | | 1 200 000 000 | | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | | 1 030 000 000 | | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | | 62 000 000 | | |
| 74 | Utdanningsstønad | | 2 500 000 | | |
| 75 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | | 14 500 000 | | |
| | | | | | |
2683 | | Stønad til enslig
mor eller far (jf. kap. 5701) | | | | |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning | | 2 174 000 000 | | |
| 72 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | | 675 000 000 | | |
| 73 | Utdanningsstønad | | 51 000 000 | | |
| 75 | Stønad til flytting
for å komme i arbeid | | 500 000 | | |
| 76 | Forskuttering av underholdsbidrag | | 1 320 000 000 | | |
| | | | | | |
2686 | | Gravferdsstønad | | | | |
| 70 | Gravferdsstønad, overslagsbevilgning | | 295 000 000 | | |
| | | | | | |
2690 | | Diverse utgifter | | | | |
| 70 | Sykestønadsutgifter
i utlandet | | 126 000 000 | | |
| 77 | Pasienter fra gjensidighetsland | | 52 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 182 334 000
000 |
Inntekter |
3622 | | Statens institutt for rusmiddelforskning | | | | |
| 2 | Oppdragsinntekter | | 400 000 | | |
| | | | | | |
5701 | | Diverse inntekter | | | | |
| 1 | Administrasjonsvederlag | | 28 600 000 | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 175 000 000 | | |
| 3 | Hjelpemiddelsentraler m.m. | | 43 000 000 | | |
| 6 | Gebyrinntekter ved fastsettelse
av bidrag | | 15 000 000 | | |
| 7 | Administrasjonsvederlag
fra regionale helseforetak | | 85 300 000 | | |
| 71 | Refusjon ved yrkesskade | | 880 000 000 | | |
| 73 | Refusjon fra bidragspliktige | | 755 000 000 | | |
| 74 | Refusjon medisinsk behandling | | 1 000 000 | | |
| 75 | Refusjon overskytende bidrag | | 41 000 000 | | |
| 80 | Renter | | 60 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 2 084 300 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet
i 2004 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 600 post 1 | kap. 3600 post 2 |
kap. 622 post 1 | kap. 3622 post 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet
i 2004 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
621 | | Tilskudd som forvaltes
av Sosial- og helsedirektoratet | |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester
| 1,0 mill. kroner |
| 73 | Tiltak for døvblinde
og døve | 7,0 mill. kroner |
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet
i 2004 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 2600 post 1 | kap. 5701 postene 1, 4,
5 og 6 |
kap. 2603 post 1 | kap. 5705 post 2 |
V
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1.
januar 2004 skal følgende ytelser etter folketrygdloven
utgjøre*):
| | kroner |
1a. | Grunnstønad for
ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6-3
(laveste sats) | 6 540 |
1b. | Ved ekstrautgifter utover
laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til | 9 996 |
1c. | eller til | 13 140 |
1d. | eller til | 19 332 |
1e. | eller til | 26 208 |
1f. | eller til | 32 748 |
| | |
2a-1. | Hjelpestønad til
uføre som må ha hjelp i huset 1),2) | 10 896 |
2a-2. | Hjelpestønad etter
lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn
og pleie 3) | 11 724 |
2b. | Forhøyet hjelpestønad
etter lovens § 6-5 til uføre som må ha
særskilt tilsyn og pleie 3) | 23 448 |
2c. | eller til | 46 896 |
2d. | eller til | 70 334 |
| | |
3 | Behovsprøvd gravferdsstønad
opptil | 15 540 |
| | |
4. | Stønad til barnetilsyn
etter lovens §§ 15-11 og 17-9 4) | |
| for første barn
| 32 052 |
| for to barn | 41 820 |
| for tre og flere barn | 47 388 |
*) Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp
for ytelsene.
1) Stønad til hjelp i huset gjelder
tilfeller før 1. januar 1992.
2) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad
til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn
og pleie.
3) Gjelder også ved uførhet
som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.
4) Fra januar 2003 dekkes 66 pst. av dokumenterte
utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale
refusjonssatser. Stønaden
er inntektsprøvd.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten for Stortinget
våren 2004.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen sørge for
en økning av antallet stillinger i omsorgssektoren med
1 000.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen om å tillegge
Sosial- og helsedirektoratet godkjenningsmyndighet for bemanningsplanene
ved landets sykehjem, slik at pleietrengende sykehjemsboere sikres
et faglig forsvarlig nivå på bemanningen uavhengig
av bosted.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen utrede og foreslå en
finansieringsmodell for ressurskrevende brukere basert på en
100 prosent statlig finansiering. Finansieringen skal skje ved at
ressursene følger brukeren. Ordningen skal tre i kraft
senest 1. januar 2005.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre
den generelle gravferdsstønaden med 4 000 kroner samt et behovsprøvd
tillegg på 8 500 kroner.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 15
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
600 | | Sosialdepartementet (jf.
kap. 3600) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 72 950 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 2 750 000 | | |
| | | | | | |
620 | | Utredningsvirksomhet, forskning
m.m. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 58 420 000 | | |
| 50 | Norges forskningsråd | | 53 380 000 | | |
| | | | | | |
621 | | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 142 300 000 | | |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres | | 62 800 000 | | |
| 61 | Tilskudd til vertskommunene
mv. | | 986 600 000 | | |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres | | 190 600 000 | | |
| 64 | Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning | | 1 200 000 000 | | |
| 66 | Tilskudd til assistenter
for funksjonshemmede | | 48 950 000 | | |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv., kan overføres | | 120 100 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillig
arbeid | | 71 800 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Landsbystiftelsen | | 57 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til døvblinde
og døve | | 51 200 000 | | |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes
organisasjoner mv. | | 122 150 000 | | |
| 75 | Kompetansesentra m.m. | | 51 300 000 | | |
| 76 | Tilskudd til opphold i
institusjon for eldre med
særskilte behov | | 6 200 000 | | |
| | | | | | |
622 | | Statens institutt for rusmiddelforskning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 27 550 000 | | |
| | | | | | |
660 | | Krigspensjon | | | | |
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning | | 263 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning | | 651 000 000 | | |
| | | | | | |
2600 | | Trygdeetaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 4 837 400 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 14 300 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 145 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 3 500 000 | | |
| | | | | | |
2603 | | Trygderetten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 46 300 000 | | |
| 21 | Klagenemnd for utenlandsbehandling | | 2 050 000 | | |
| | | | | | |
2650 | | Sykepenger | | | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv., overslagsbevilgning | | 25 724 500 000 | | |
| 71 | Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning | | 1 900 000 000 | | |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger
ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning | | 400 000 000 | | |
| 73 | Tilretteleggingstilskudd | | 107 700 000 | | |
| 74 | Refusjon bedriftshelsetjenester | | 22 000 000 | | |
| 75 | Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning | | 1 360 000 000 | | |
2652 | | Medisinsk rehabilitering
mv. | | | | |
| 70 | Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning | | 8 622 000 000 | | |
| 71 | Legeerklæringer | | 300 000 000 | | |
| | | | | | |
2655 | | Uførhet | | | | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | | 15 275 000 000 | | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | | 22 696 000 000 | | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | | 1 356 000 000 | | |
| 73 | Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning | | 262 000 000 | | |
| 74 | Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning | | 867 200 000 | | |
| 75 | Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning | | 121 000 000 | | |
| 76 | Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning | | 72 000 000 | | |
| | | | | | |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad,
hjelpemidler mv. | | | | |
| 70 | Grunnstønad, overslagsbevilgning | | 1 447 000 000 | | |
| 71 | Hjelpestønad, overslagsbevilgning | | 1 556 000 000 | | |
| 73 | Hjelpemidler mv. under
arbeid og utdanning | | 137 700 000 | | |
| 74 | Tilskudd til biler | | 955 000 000 | | |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler | | 2 566 800 000 | | |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen,
andre formål | | 64 000 000 | | |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler | | 633 000 000 | | |
| 78 | Høreapparater | | 392 000 000 | | |
| | | | | | |
2670 | | Alderdom | | | | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | | 31 496 000 000 | | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | | 42 729 000 000 | | |
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning | | 120 000 000 | | |
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning | | 4 985 000 000 | | |
| | | | | | |
2680 | | Etterlatte | | | | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | | 1 200 000 000 | | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | | 1 030 000 000 | | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | | 62 000 000 | | |
| 74 | Utdanningsstønad | | 2 500 000 | | |
| 75 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | | 14 500 000 | | |
| | | | | | |
2683 | | Stønad til enslig
mor eller far (jf. kap. 5701) | | | | |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning | | 2 199 000 000 | | |
| 72 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | | 675 000 000 | | |
| 73 | Utdanningsstønad | | 101 000 000 | | |
| 75 | Stønad til flytting
for å komme i arbeid | | 500 000 | | |
| 76 | Forskuttering av underholdsbidrag | | 1 320 000 000 | | |
| | | | | | |
2686 | | Gravferdsstønad | | | | |
| 70 | Gravferdsstønad, overslagsbevilgning | | 96 000 000 | | |
| | | | | | |
2690 | | Diverse utgifter | | | | |
| 70 | Sykestønadsutgifter
i utlandet | | 126 000 000 | | |
| 77 | Pasienter fra gjensidighetsland | | 52 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 182 334 000
000 |
Inntekter |
3622 | | Statens institutt for rusmiddelforskning | | | | |
| 2 | Oppdragsinntekter | | 400 000 | | |
| | | | | | |
5701 | | Diverse inntekter | | | | |
| 1 | Administrasjonsvederlag | | 28 600 000 | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 175 000 000 | | |
| 3 | Hjelpemiddelsentraler m.m. | | 43 000 000 | | |
| 6 | Gebyrinntekter ved fastsettelse
av bidrag | | 15 000 000 | | |
| 7 | Administrasjonsvederlag
fra regionale helseforetak | | 85 300 000 | | |
| 71 | Refusjon ved yrkesskade | | 880 000 000 | | |
| 73 | Refusjon fra bidragspliktige | | 755 000 000 | | |
| 74 | Refusjon medisinsk behandling | | 1 000 000 | | |
| 75 | Refusjon overskytende bidrag | | 41 000 000 | | |
| 80 | Renter | | 60 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 2 084 300 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet
i 2004 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 600 post 1 | kap. 3600 post 2 |
kap. 622 post 1 | kap. 3622 post 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet
i 2004 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
621 | | Tilskudd som forvaltes
av Sosial- og helsedirektoratet | |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester
| 1,0 mill. kroner |
| 73 | Tiltak for døvblinde
og døve | 7,0 mill. kroner |
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet
i 2004 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 2600 post 1 | kap. 5701 postene 1, 4,
5 og 6 |
kap. 2603 post 1 | kap. 5705 post 2 |
V
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1.
januar 2004 skal følgende ytelser etter folketrygdloven
utgjøre*):
| | kroner |
| | |
1a. | Grunnstønad for
ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6-3
(laveste sats) | 6 540 |
1b. | Ved ekstrautgifter utover
laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til | 9 996 |
1c. | eller til | 13 140 |
1d. | eller til | 19 332 |
1e. | eller til | 26 208 |
1f. | eller til | 32 748 |
| | |
2a-1. | Hjelpestønad til
uføre som må ha hjelp i huset 1),
2) | 10 896 |
2a-2. | Hjelpestønad etter
lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn
og pleie 3) | 11 724 |
2b. | Forhøyet hjelpestønad
etter lovens § 6-5 til uføre som må ha
særskilt tilsyn og pleie 3) | 23 448 |
2c. | eller til | 46 896 |
2d. | eller til | 70 334 |
3. | Behovsprøvd gravferdsstønad
opptil | 15 540 |
| | |
4. | Stønad til barnetilsyn
etter lovens §§ 15-11 og 17-9 4) | |
| for første barn
| 32 052 |
| for to barn | 41 820 |
| for tre og flere barn | 47 388 |
*) Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp
for ytelsene.
1) Stønad til hjelp i huset gjelder
tilfeller før 1. januar 1992.
2) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad
til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn
og pleie.
3) Gjelder også ved uførhet
som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.
4) Fra januar 2003 dekkes 66 pst. av dokumenterte
utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale
refusjonssatser. Stønaden
er inntektsprøvd.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2004 komme tilbake med en opptrappingsplan
for bemanning av trygdeetatens arbeidslivssentre.
Rammeområde 16
Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet:
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en vurdering av et samarbeidsprosjekt mellom Ullevål
sykehus, BioNor og et land i Afrika for klinisk utprøving
av vaksine/behandling mot hiv.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen vurdere hvorvidt
bevilgningen til Helse Vest er riktig sett i forhold til de øvrige foretakene.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen på nytt å vurdere
en større statlig andel av investeringsutgiftene til bygging
av nytt Ahus, slik at sykehusprosjektet som det nå foreligger,
kan realiseres.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring
av lov om helseforetak m.m. der det skal lovhjemles at regionale
helseforetak skal ha et regionalt rådsorgan.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet:
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at legemidlene Actos og Avandia refunderes etter blåreseptforskriftens § 9.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen på nytt
vurdere å refundere legemidlene Plavix og Spiriva etter
blåreseptforskriftens § 9 i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2004.
Forslag 23
Kap. 2751 Legemidler gjøres om til
en overslagsbevilgning.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet:
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen om å bidra
til at Ressurshelsestasjonen i Molde videreføres inntil
det foreligger en evaluering av tilbudet.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig
utredning av tannhelsefeltet og fremme forslag til tannhelsereform
på egnet måte i løpet av 2004.
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal helseplan
som i sin helhet blir revidert hvert fjerde år. Dette betinger
blant annet at lov om helseforetak endres slik at den inneholder
bestemmelse om en nasjonal helseplan.
Planen skal omfatte en beskrivelse av den overordnede
strukturen på spesialisthelsetjenesten, inkludert geografisk
ressursfordeling, samordning mellom de ulike enheter og mellom spesialisthelsetjenesten
og førstelinjetjenesten. Planen skal også innbefatte
rehabiliteringstilbudet på alle nivå og en oversikt
over og målsetting for primærhelsetjenestens behandlingstilbud,
ressurser og behov, samt en samlet oversikt og plan for personellressursene
innen helsevesenet. Forslaget til plan skal forelegges Stortinget
til endelig godkjenning før iverksettelsen finner sted.
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide
en samlet plan for det framtidige fødetilbudet og forelegge planen
for Stortinget som egen sak.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen om å sikre
videre drift av fødeavdelingen ved Aker sykehus.
Forslag 29
Stortinget ber om at Regjeringen kommer tilbake
til Stortinget med egen sak som redegjør for konsekvenser av
ulike modeller for finansiering av store investeringer i helseforetakene,
deriblant konsekvensene av modell som fullfinansierer store investeringer
med investeringstilskudd fra staten. I denne sammenheng må Stortinget
inviteres til å fatte beslutning om valg av finansieringsmodell.
Stortinget ber om at Regjeringen legger fram slik sak for Stortinget
så raskt som mulig, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2004.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette
en enhet for barn med hjerneskade på Øverby Kompetansesenter.
Senterets hovedoppgave skal være informasjon, veiledning
og datainnsamling omkring barn og foreldre som ønsker å drive
intensiv hjemmebasert habilitering etter Doman (IAHP)-metoden.
Forslag 31
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at Pasientbroen til utlandet fortsatt skal være et ansvar
for Rikstrygdeverket.
Forslag 32
Stortinget ber Regjeringen opprettholde satsen
for innsatsstyrt finansiering av poliklinisk virksomhet på 60
prosent.
Forslag 33
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at refusjon for poliklinisk virksomhet fortsatt utbetales til det
enkelte helseforetak og de enkelte tjenesteytere.
Forslag 34
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at tidsfristen for godkjenning av markedsføringstillatelse
for legemidler på 90 dager etter EU-kommisjonens vedtak
overholdes av Statens legemiddelverk.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 35
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
700 | | Helsedepartementet (jf.
kap. 3700) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 94 356 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 4 080 000 | | |
| | | | | | |
701 | | Forskning | | | | |
| 50 | Norges forskningsråd
mv. | | 123 585 000 | | |
| | | | | | |
702 | | Helse- og sosialberedskap | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 18 004 000 | | |
| | | | | | |
703 | | Internasjonalt samarbeid | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 16 453 000 | | |
| | | | | | |
710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt
(jf. kap. 3710) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 351 744 000 | | |
| 21 | Formidlingsvirksomhet | | 128 484 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 14 821 000 | | |
| | | | | | |
712 | | Bioteknologinemnda | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 6 781 000 | | |
| | | | | | |
715 | | Statens strålevern
(jf. kap. 3715) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 58 035 000 | | |
| 21 | Oppdragsutgifter | | 33 306 000 | | |
| | | | | | |
719 | | Helsefremmende og forebyggende
arbeid | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren
mv., kan overføres | | 16 258 000 | | |
| 70 | Forebygging av hiv og seksuelt
overførbare sykdommer
- smittevern, kan overføres | | 31 099 000 | | |
| 71 | Tilskudd til opplysningstiltak,
forebyggelse av uønskede
svangerskap mv., kan overføres | | 28 160 000 | | |
| 73 | Tilskudd til helsefremmende
og forebyggende tiltak | | 10 000 000 | | |
| | | | | | |
720 | | Sosial- og helsedirektoratet
(jf. kap. 3720) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 398 456 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 48 156 000 | | |
| | | | | | |
721 | | Statens helsetilsyn | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 61 323 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 520 000 | | |
| | | | | | |
722 | | Norsk pasientskadeerstatning
(jf. kap. 3722) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 60 152 000 | | |
| 50 | Tilskudd til NPE som statlig
fond | | 320 575 000 | | |
| 70 | Dekning av advokatutgifter | | 12 000 000 | | |
| | | | | | |
723 | | Pasientskadenemnda (jf.
kap. 3723) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 15 229 000 | | |
| | | | | | |
724 | | Statens helsepersonellnemnd
og tilskudd til personelltiltak | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 5 600 000 | | |
| 21 | Tilskudd til personell
i allmennlegetjenesten og i
tannhelsetjenesten | | 80 633 000 | | |
| 60 | Tilskudd til rekrutteringsplanen | | 110 905 000 | | |
| 61 | Tilskudd til turnustjenesten | | 123 550 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Nordiska Hälsovårdshögskolan
mv. | | 12 811 000 | | |
| | | | | | |
725 | | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten (jf. kap. 3725) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 33 819 000 | | |
| | | | | | |
726 | | Habilitering og rehabilitering | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 23 263 000 | | |
| 61 | Rehabilitering, helsetiltak
for rusmiddelmisbrukere,
kan overføres | | 146 404 000 | | |
| | | | | | |
727 | | Tannhelsetjenesten | | | | |
| 21 | Forsøk og utviklingsarbeid
innen tannhelsetjenesten | | 16 700 000 | | |
| | | | | | |
728 | | Forsøk og utvikling
mv. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 114 644 000 | | |
| | | | | | |
729 | | Annen helsetjeneste | | | | |
| 60 | Helsetjenesten for innsatte
i fengsel - tilskudd til kommuner | | 86 803 000 | | |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet | | 80 909 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Norsk Pasientforening
m.m. | | 5 046 000 | | |
| | | | | | |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | | | | |
| 21 | Forsøk og utvikling
i sykehussektoren, kan overføres | | 29 799 000 | | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes
under postene 71, 72, 73, 74 og 75 | | 2 276 422 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF, kan overføres | | 14 526 904 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF, kan overføres | | 8 234 294 000 | | |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF, kan overføres | | 7 221 357 000 | | |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF, kan overføres | | 5 335 185 000 | | |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF, kan overføres | | 5 157 286 000 | | |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus, overslagsbevilgning | | 12 344 915 000 | | |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv.,
overslagsbevilgning | | 4 099 910 000 | | |
| 78 | Tilskudd til forskning,
utdanning og nasjonale medisinske
kompetansesentre, kan overføres | | 953 601 000 | | |
| 79 | Kreftbehandling m.m. | | 20 738 000 | | |
| 80 | Syketransport | | 864 035 000 | | |
| 81 | Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres | | 297 000 000 | | |
| | | | | | |
737 | | Kreftregisteret | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 61 843 000 | | |
| | | | | | |
742 | | Forpleining, kontroll og
tilsyn med psykiatriske pasienter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 23 408 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 4 188 000 | | |
| | | | | | |
743 | | Statlige stimuleringstiltak
for psykisk helse | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 27 183 000 | | |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i kommuner, kan overføres | | 1 788 821 000 | | |
| 70 | Kompetanse, utredninger
og utviklingsarbeid, kan overføres | | 293 668 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Modum bads
nervesanatorium | | 81 876 000 | | |
| 73 | Tilskudd til arbeid med
vold og traumatisk stress, kan overføres | | 91 493 000 | | |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern, kan overføres | | 1 454 972 000 | | |
| | | | | | |
744 | | Tvungen omsorg for psykisk
utviklingshemmede | | | | |
| 70 | Fagenhet for tvungen omsorg | | 32 230 000 | | |
| | | | | | |
750 | | Statens legemiddelverk
(jf. kap. 3750 og 5578) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 119 313 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 3 550 000 | | |
| | | | | | |
751 | | Apotekvesenet og legemiddelfaglige
tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 28 540 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 84 084 000 | | |
| | | | | | |
2711 | | Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten | | | | |
| 72 | Refusjon tannlegehjelp | | 519 994 000 | | |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl. | | 582 601 000 | | |
| | | | | | |
2750 | | Syketransport mv. | | | | |
| 71 | Skyssvederlag for leger
mv. | | 56 600 000 | | |
| | | | | | |
2751 | | Legemidler mv. | | | | |
| 70 | Legemidler | | 8 289 500 000 | | |
| 72 | Sykepleieartikler | | 1 020 000 000 | | |
| | | | | | |
2752 | | Refusjon av egenbetaling | | | | |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1 | | 2 679 195 000 | | |
| 71 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 2 | | 99 000 000 | | |
| | | | | | |
2755 | | Helsetjeneste i kommunene
mv. | | | | |
| 62 | Tilskudd til fastlønnsordning
fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 | | 217 000 000 | | |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp | | 2 361 000 000 | | |
| 71 | Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 | | 1 278 000 000 | | |
| 72 | Refusjon jordmorhjelp | | 10 000 000 | | |
| 73 | Kiropraktorbehandling | | 24 000 000 | | |
| 75 | Logopedisk og ortoptisk
behandling | | 52 000 000 | | |
| | | | | | |
2790 | | Andre helsetiltak | | | | |
| 70 | Bidrag, lokalt | | 520 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 85 858 169
000 |
Inntekter |
3710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt
(jf. kap. 710) | | | | |
| 2 | Salgs- og leieinntekter | | 77 824 000 | | |
| 3 | Diverse inntekter | | 861 000 | | |
| | | | | | |
3715 | | Statens strålevern
(jf. kap. 715) | | | | |
| 2 | Salgs- og leieinntekter | | 1 507 000 | | |
| 5 | Oppdragsinntekter | | 33 261 000 | | |
| | | | | | |
3720 | | Sosial- og helsedirektoratet
(jf. kap. 720) | | | | |
| 2 | Salgs- og leieinntekter | | 16 739 000 | | |
| 4 | Gebyrinntekter | | 6 490 000 | | |
| | | | | | |
3722 | | Norsk pasientskadeerstatning
(jf. kap. 722) | | | | |
| 50 | Overføring fra
NPE som statlig fond | | 72 152 000 | | |
| | | | | | |
3723 | | Pasientskadenemnda (jf.
kap. 723) | | | | |
| 50 | Overføring fra
NPE som statlig fond | | 15 229 000 | | |
| | | | | | |
3725 | | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten (jf. kap. 725) | | | | |
| 3 | Oppdragsinntekter | | 100 000 | | |
| | | | | | |
3732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 732) | | | | |
| 80 | Renter på investeringslån | | 50 000 000 | | |
| | | | | | |
3750 | | Statens legemiddelverk
(jf. kap. 750) | | | | |
| 2 | Gebyrinntekter | | 5 380 000 | | |
| | | | | | |
3751 | | Apotekvesenet og legemiddelfaglige
tiltak (jf. kap. 751 og 5577) | | | | |
| 3 | Tilbakebetaling av lån | | 1 044 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 280 587 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet
i 2004 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 700 postene 1, 60
og 70 | kap. 3700 postene 2 og
3 |
kap. 710 postene 1 og 21 | kap. 3710 post 2 |
kap. 715 postene 1 og
21 | kap. 3715 postene 2, 3
og 5 |
kap. 720 post 1 | kap. 3720 postene 2 og
3 |
kap. 707 postene 1 og 21
| kap. 3720 postene 2 og
3 |
kap. 721 post 1 | kap. 3721 postene 2, 4
og 70 |
kap. 722 post 1 | kap. 3722 post 50 |
kap. 723 post 1 | kap. 3723 post 50 |
kap. 725 post 1 | kap. 3725 post 3 |
kap. 750 post 1 | kap. 3750 post 2 |
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet
i 2004 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 mill. kroner |
| 21 | Formidlingsvirksomhet | 70 mill. kroner |
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet
i 2004 kan gi de 5 regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskredittlån
innenfor en total låneramme på 4 500 mill. kroner.
Forslag 36
Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge
for at medikamenter, sykepleieartikler og tekniske hjelpemidler
som dekkes over blåreseptordningen, skal dekkes av Rikstrygdeverket
ved behandling i spesialistinstitusjon.
Under rammeområde 15 fremmer en samlet komité VII. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer VI. Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer I-V.
Under rammeområde 16 fremmer en samlet komité VI og VII. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer V, VIII, IX og XI. Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer I-IV og X. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer XII.
Komiteen viser til proposisjonene og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 15
(Sosial)
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
600 |
|
Sosialdepartementet (jf. kap. 3600) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
72 950 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 750 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
620 |
|
Utredningsvirksomhet, forskning m.m. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
58 420 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
53 380 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
621 |
|
Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
140 300 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres |
|
62 800 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til vertskommunene mv. |
|
986 600 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres |
|
190 600 000 |
|
|
|
64 |
Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning |
|
1 200 000 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede |
|
48 950 000 |
|
|
|
70 |
Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres |
|
126 100 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillig arbeid |
|
71 800 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Landsbystiftelsen |
|
57 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til døvblinde og døve |
|
52 200 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv. |
|
124 150 000 |
|
|
|
75 |
Kompetansesentra m.m. |
|
54 300 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov |
|
6 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
622 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
27 550 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
660 |
|
Krigspensjon |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, militære, overslagsbevilgning |
|
263 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning |
|
651 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2600 |
|
Trygdeetaten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 726 900 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
14 300 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
145 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
3 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2603 |
|
Trygderetten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
46 300 000 |
|
|
|
21 |
Klagenemnd for utenlandsbehandling |
|
2 050 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2650 |
|
Sykepenger |
|
|
|
|
|
70 |
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning |
|
25 940 000 000 |
|
|
|
71 |
Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning |
|
1 900 000 000 |
|
|
|
72 |
Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning |
|
400 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilretteleggingstilskudd |
|
107 700 000 |
|
|
|
74 |
Refusjon bedriftshelsetjenester |
|
22 000 000 |
|
|
|
75 |
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning |
|
1 360 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2652 |
|
Medisinsk rehabilitering mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning |
|
8 512 000 000 |
|
|
|
71 |
Legeerklæringer |
|
300 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2655 |
|
Uførhet |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
15 330 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
22 696 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
1 356 000 000 |
|
|
|
73 |
Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning |
|
262 000 000 |
|
|
|
74 |
Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning |
|
853 000 000 |
|
|
|
75 |
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning |
|
121 000 000 |
|
|
|
76 |
Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning |
|
72 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2661 |
|
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnstønad, overslagsbevilgning |
|
1 447 000 000 |
|
|
|
71 |
Hjelpestønad, overslagsbevilgning |
|
1 556 000 000 |
|
|
|
73 |
Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning |
|
137 700 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til biler |
|
955 000 000 |
|
|
|
75 |
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler |
|
2 551 000 000 |
|
|
|
76 |
Bedring av funksjonsevnen, andre formål |
|
64 000 000 |
|
|
|
77 |
Ortopediske hjelpemidler |
|
633 000 000 |
|
|
|
78 |
Høreapparater |
|
392 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2670 |
|
Alderdom |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
31 496 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
42 729 000 000 |
|
|
|
72 |
Ventetillegg, overslagsbevilgning |
|
120 000 000 |
|
|
|
73 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
4 985 000 000 |
|
|
2680 |
|
Etterlatte |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
1 200 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
1 030 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
62 000 000 |
|
|
|
74 |
Utdanningsstønad |
|
2 500 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
14 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2683 |
|
Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) |
|
|
|
|
|
70 |
Overgangsstønad, overslagsbevilgning |
|
2 199 000 000 |
|
|
|
72 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
645 000 000 |
|
|
|
73 |
Utdanningsstønad |
|
101 000 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til flytting for å komme i arbeid |
|
500 000 |
|
|
|
76 |
Forskuttering av underholdsbidrag |
|
1 320 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2686 |
|
Gravferdsstønad |
|
|
|
|
|
70 |
Gravferdsstønad, overslagsbevilgning |
|
96 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2690 |
|
Diverse utgifter |
|
|
|
|
|
70 |
Sykestønadsutgifter i utlandet |
|
126 000 000 |
|
|
|
77 |
Pasienter fra gjensidighetsland |
|
52 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
182 334 000 000 |
Inntekter |
3622 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning |
|
|
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter |
|
400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5701 |
|
Diverse inntekter |
|
|
|
|
|
1 |
Administrasjonsvederlag |
|
28 600 000 |
|
|
|
2 |
Diverse inntekter |
|
175 000 000 |
|
|
|
3 |
Hjelpemiddelsentraler m.m. |
|
43 000 000 |
|
|
|
6 |
Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag |
|
15 000 000 |
|
|
|
7 |
Administrasjonsvederlag fra regionale helseforetak |
|
85 300 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon ved yrkesskade |
|
880 000 000 |
|
|
|
73 |
Refusjon fra bidragspliktige |
|
755 000 000 |
|
|
|
74 |
Refusjon medisinsk behandling |
|
1 000 000 |
|
|
|
75 |
Refusjon overskytende bidrag |
|
41 000 000 |
|
|
|
80 |
Renter |
|
60 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
2 084 300 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2004 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 600 post 1 |
kap. 3600 post 2 |
kap. 622 post 1 |
kap. 3622 post 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2004 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
621 |
|
Tilskudd som forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet |
|
|
60 |
Tilskudd til omsorgstjenester |
1,0 mill. kroner |
|
73 |
Tiltak for døvblinde og døve |
7,0 mill. kroner |
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2004 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 2600 post 1 |
kap. 5701 postene 1, 4, 5 og 6 |
kap. 2603 post 1 |
kap. 5705 post 2 |
V
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2004 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre*):
|
|
kroner |
|
|
|
1a. |
Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6-3 (laveste sats) |
6 540 |
1b. |
Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til |
9 996 |
1c. |
eller til |
13 140 |
1d. |
eller til |
19 332 |
1e. |
eller til |
26 208 |
1f. |
eller til |
32 748 |
|
|
|
2a-1. |
Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1), 2) |
10 896 |
2a-2. |
Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 3) |
11 724 |
2b. |
Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre som må ha særskilt tilsyn og pleie 3) |
23 448 |
2c. |
eller til |
46 896 |
2d. |
eller til |
70 334 |
|
|
|
3. |
Behovsprøvd gravferdsstønad opptil |
15 540 |
|
|
|
4. |
Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-11 og 17-9 4) |
|
|
for første barn |
32 052 |
|
for to barn |
41 820 |
|
for tre og flere barn |
47 388 |
*) Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
1) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
2) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
3) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.
4) Fra januar 2003 dekkes 66 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvd.
VI
Stortinget ber Regjeringen om å evaluere ordningen med ressurskrevende brukere fortløpende. Fylkesmennene bes om å ta hensyn til særlig tyngende utslag for enkeltkommuner ved fordeling av skjønnsmidler.
VII
Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en evaluering av Rusreform I og II etter tre års virketid med særlig vekt på i hvilken grad det somatiske og det psykiske helsevernet er organisert slik at mennesker som har utviklet sykdom som følge av rusmiddelavhengighet, gis et helhetlig tilbud.
Rammeområde 16
(Helse)
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
700 |
|
Helsedepartementet (jf. kap. 3700) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
97 356 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
4 080 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
701 |
|
Forskning |
|
|
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd mv. |
|
120 085 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
702 |
|
Helse- og sosialberedskap |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
15 504 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
703 |
|
Internasjonalt samarbeid |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
16 453 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
710 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
350 744 000 |
|
|
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
|
128 484 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
14 821 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
712 |
|
Bioteknologinemnda |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
6 781 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 3715) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
57 035 000 |
|
|
|
21 |
Oppdragsutgifter |
|
33 306 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
719 |
|
Helsefremmende og forebyggende arbeid |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren mv., kan overføres |
|
13 258 000 |
|
|
|
70 |
Forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer - smittevern, kan overføres |
|
26 099 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap mv., kan overføres |
|
21 628 000 |
|
|
|
72 |
Stiftelsen Amathea |
|
14 532 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak |
|
10 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
720 |
|
Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
396 956 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
48 156 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
721 |
|
Statens helsetilsyn |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
60 823 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
520 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
722 |
|
Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
60 152 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til NPE som statlig fond |
|
320 575 000 |
|
|
|
70 |
Dekning av advokatutgifter |
|
12 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
723 |
|
Pasientskadenemnda (jf. kap. 3723) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
15 229 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
724 |
|
Statens helsepersonellnemnd og tilskudd til personelltiltak |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
5 600 000 |
|
|
|
21 |
Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten |
|
49 133 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til rekrutteringsplanen |
|
58 905 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til turnustjenesten |
|
120 550 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Nordiska Hälsovårdshögskolan mv. |
|
12 811 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
725 |
|
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 3725) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
33 819 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
726 |
|
Habilitering og rehabilitering |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
23 263 000 |
|
|
|
61 |
Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, kan overføres |
|
46 404 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
727 |
|
Tannhelsetjenesten |
|
|
|
|
|
21 |
Forsøk og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten |
|
16 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
728 |
|
Forsøk og utvikling mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
110 144 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
729 |
|
Annen helsetjeneste |
|
|
|
|
|
60 |
Helsetjenesten for innsatte i fengsel - tilskudd til kommuner |
|
76 803 000 |
|
|
|
70 |
Behandlingsreiser til utlandet |
|
80 909 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Norsk Pasientforening m.m. |
|
5 046 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
732 |
|
Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) |
|
|
|
|
|
21 |
Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres |
|
29 799 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75 |
|
1 555 922 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres |
|
14 722 904 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres |
|
8 345 294 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres |
|
7 320 357 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres |
|
5 406 185 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres |
|
5 222 286 000 |
|
|
|
76 |
Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning |
|
12 344 915 000 |
|
|
|
77 |
Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning |
|
3 469 910 000 |
|
|
|
78 |
Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre, kan overføres |
|
953 601 000 |
|
|
|
79 |
Kreftbehandling m.m. . |
|
20 738 000 |
|
|
|
80 |
Syketransport |
|
839 035 000 |
|
|
|
81 |
Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres |
|
297 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
737 |
|
Kreftregisteret |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
61 843 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
742 |
|
Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
23 408 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
2 188 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
743 |
|
Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
27 183 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres |
|
1 598 821 000 |
|
|
|
70 |
Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres |
|
273 668 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Modum bads nervesanatorium |
|
81 876 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress, kan overføres |
|
61 493 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres |
|
1 304 972 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
744 |
|
Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede |
|
|
|
|
|
70 |
Fagenhet for tvungen omsorg |
|
32 230 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
117 813 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 550 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
751 |
|
Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
26 540 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
59 084 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2711 |
|
Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon spesialisthjelp |
|
1 043 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon psykologhjelp |
|
200 000 000 |
|
|
|
72 |
Refusjon tannlegehjelp |
|
519 994 000 |
|
|
|
76 |
Private laboratorier og røntgeninstitutt |
|
661 000 000 |
|
|
|
78 |
Opptreningsinstitusjoner m.fl. |
|
582 601 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2750 |
|
Syketransport mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Skyssvederlag for leger mv. |
|
56 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2751 |
|
Legemidler mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Legemidler |
|
8 085 000 000 |
|
|
|
72 |
Sykepleieartikler |
|
1 020 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2752 |
|
Refusjon av egenbetaling |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1 |
|
2 779 195 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2 |
|
99 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2755 |
|
Helsetjeneste i kommunene mv. |
|
|
|
|
|
62 |
Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 |
|
202 000 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon allmennlegehjelp |
|
2 131 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 |
|
1 228 000 000 |
|
|
|
72 |
Refusjon jordmorhjelp |
|
10 000 000 |
|
|
|
73 |
Kiropraktorbehandling |
|
24 000 000 |
|
|
|
75 |
Logopedisk og ortoptisk behandling |
|
52 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2790 |
|
Andre helsetiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Bidrag, lokalt |
|
478 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
85 858 169 000 |
Inntekter |
3710 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 710) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
77 824 000 |
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
861 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 715) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
1 507 000 |
|
|
|
5 |
Oppdragsinntekter |
|
33 261 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3720 |
|
Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 720) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
16 739 000 |
|
|
|
4 |
Gebyrinntekter |
|
6 490 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3722 |
|
Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 722) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra NPE som statlig fond |
|
72 152 000 |
|
|
3723 |
|
Pasientskadenemnda (jf. kap. 723) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra NPE som statlig fond |
|
15 229 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3725 |
|
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 725) |
|
|
|
|
|
3 |
Oppdragsinntekter |
|
100 000 |
|
|
3732 |
|
Regionale helseforetak (jf. kap. 732) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter på investeringslån |
|
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter |
|
5 380 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3751 |
|
Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) |
|
|
|
|
|
3 |
Tilbakebetaling av lån |
|
1 044 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
280 587 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2004 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 700 postene 1, 60 og 70 |
kap. 3700 postene 2 og 3 |
kap. 710 postene 1 og 21 |
kap. 3710 post 2 |
kap. 715 postene 1 og 21 |
kap. 3715 postene 2, 3 og 5 |
kap. 720 post 1 |
kap. 3720 postene 2 og 3 |
kap. 707 postene 1 og 21 |
kap. 3720 postene 2 og 3 |
kap. 721 post 1 |
kap. 3721 postene 2, 4 og 70 |
kap. 722 post 1 |
kap. 3722 post 50 |
kap. 723 post 1 |
kap. 3723 post 50 |
kap. 725 post 1 |
kap. 3725 post 3 |
kap. 750 post 1 |
kap. 3750 post 2 |
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2004 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
710 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
4 mill. kroner |
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
70 mill. kroner |
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2004 kan gi de 5 regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskredittlån innenfor en total låneramme på 4 500 mill. kroner.
V
Stortinget ber Regjeringen utrede alternativer for behandling av rus- og psykiatriproblemer for innsatte i fengsler og fremme tiltak som fører til at behovet for slik behandling kan tilbys til alle som dømmes til fengselsstraff.
VI
Stortinget ber Regjeringen grundig gjennomgå de ulike faglige vurderinger som nå foreligger i forhold til de endringer i fødetilbud og akuttberedskap som er planlagt.
VII
Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for CI-operasjoner og om slike operasjoner bør tilbys ved flere sykehus.
VIII
Stortinget ber Regjeringen vurdere godkjenning og finansiering av Frogner lærings- og kompetansesenter for mennesker med psykiske lidelser i forbindelse med fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett for 2004.
IX
Stortinget ber Regjeringen vurdere å etablere et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i Oslo.
X
Stortinget ber Regjeringen undersøke hvorfor tidsfristen for godkjenning av markedsføringstillatelse for legemidler ikke overholdes av Statens legemiddelverk i enkelte saker der det er søkt om markedsføringstillatelse for legemidlet også i enkelte andre EØS-land, og underrette Stortinget på egnet måte.
XI
Stortinget ber om at Regjeringen ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2004 vurderer forslag til finansieringsløsning for Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter.
XII
Stortinget ber Regjeringen vurdere henvisningsrett for optikere til øyelege.
Oslo, i sosialkomiteen, den 4. desember 2003
|
John I. Alvheim
leder og ordfører for kap. 600, 729, 732 og 3732 |
|
Olav Gunnar Ballo
ordfører for kap. 700, 721, 742 og 743 |
Åse Gunhild Woie Duesund
ordfører for kap. 719, 2680 og 2752 |
Ola D. Gløtvold
ordfører for kap. 724, 750, 2711 og 3750 |
Bjarne Håkon Hanssen
ordfører for kap. 703 |
Britt Hildeng
ordfører for kap. 701, 727, 728, 2600, 2655, 2670 og 2683 |
Beate Heieren Hundhammer
ordfører for kap. 702 og 2650 |
Bent Høie
ordfører for kap. 620, 715, 737, 2603 og 3715 |
Asmund Kristoffersen
ordfører for kap. 751, 2690, 2790 og 3751 |
Sigbjørn Molvik
ordfører for kap. 725, 2686, 2755 og 3725 |
Harald T. Nesvik
ordfører for kap. 2751 og 5701 |
Elisabeth Røbekk Nørve
ordfører for kap. 622, 726, 2652, 2661, 2750 og 3622 |
Gunn Olsen
ordfører for kap. 710, 722, 723, 744, 3710, 3722 og 3723 |
Per Steinar Osmundnes
ordfører for kap. 621, 660, 712, 720 og 3720 |