Komiteen fremmer i
denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet
for 2005 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen
på rammeområdene 1, 2 og 3, ved Stortingets vedtak
16. oktober 2004, jf. Innst. S. nr. 2 (2004-2005).
Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens
bevilgningsforslag under rammeområde 1 (Statsforvaltning)
slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1-7 (2004-2005). 90-poster behandles av finanskomiteen
utenfor rammesystemet.
I
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 (2004-2005) | | St.prp. nr.
1 (2004-2005) med Tillegg nr. 1-7 |
| | | | | |
Utgifter i hele kroner |
Det kongelige hus |
1 | | H.M.
Kongen og H.M. Dronningen | 111 087
000 | | 111 087
000 |
| 1 | Apanasje | 7 454 000 | | 7 454 000 |
| 50 | Det Kgl. Hoff | 103 633 000 | | 103 633 000 |
2 | | H.K.H.
Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen | 15 372
000 | | 15 372
000 |
| 1 | Apanasje | 5 005 000 | | 5 005 000 |
| 50 | H.K.H. Kronprinsens og
H.K.H. Kronprinsessens stab mv. | 10 367 000 | | 10 367 000 |
|
Regjering |
20 | | Statsministerens
kontor (jf. kap. 3020) | 61 005
000 | | 61 005
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 61 005 000 | | 61 005 000 |
21 | | Statsrådet
(jf. kap. 3021) | 106 753
000 | | 106 753
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 106 753 000 | | 106 753 000 |
24 | | Regjeringsadvokaten
(jf. kap. 3024) | 46 797
000 | | 46 797
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 40 477 000 | | 40 477 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 320 000 | | 6 320 000 |
|
Arbeids- og sosialdepartementet |
664 | | Pensjonstrygden
for sjømenn | 621 000
000 | | 621 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 621 000 000 | | 621 000 000 |
666 | | Avtalefestet
pensjon (AFP) | 783 000
000 | | 783 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 783 000 000 | | 783 000 000 |
|
Moderniseringsdepartementet |
1500 | | Moderniseringsdepartementet
(jf. kap. 4500) | 225 624
000 | | 225 624
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 146 031 000 | | 146 031 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 76 925 000 | | 76 925 000 |
| 22 | Klagenemnda for offentlige
anskaffelser, kan overføres | 2 668 000 | | 2 668 000 |
1502 | | Tilskudd
til kompetanseutvikling | 12 500
000 | | 12 500
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres, kan nyttes under post 1 | 12 500 000 | | 12 500 000 |
1503 | | Midler
til opplæring og utvikling av tillitsvalgte | 136 177
000 | | 136 177
000 |
| 70 | Tilskudd | 106 218 000 | | 106 218 000 |
| 71 | Bidrag fra arbeidstakerne | 29 959 000 | | 29 959 000 |
1506 | | Norge.no
(jf. kap. 4506) | 11 200
000 | | 11 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 11 200 000 | | 11 200 000 |
1507 | | Datatilsynet
(jf. kap. 4507) | 21 923
000 | | 21 923
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 21 923 000 | | 21 923 000 |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | 1 026
592 000 | | 1 026
592 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 012 810 000 | | 1 012 810 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 782 000 | | 13 782 000 |
1520 | | Statskonsult
(jf. kap. 4520) | 8 000
000 | | 8 000
000 |
| 70 | Tilskudd til restrukturering | 8 000 000 | | 8 000 000 |
1522 | | Statens
forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) | 302 491
000 | | 302 491
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 194 681 000 | | 194 681 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 626 000 | | 37 626 000 |
| 22 | Fellesutgifter for R-kvartalet | 53 899 000 | | 53 899 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 16 285 000 | | 16 285 000 |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 267 567
000 | | 267 567
000 |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 154 087 000 | | 154 087 000 |
| 71 | Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning | 24 575 000 | | 24 575 000 |
| 72 | Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning | 19 360 000 | | 19 360 000 |
| 73 | Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning | 56 330 000 | | 56 330 000 |
| 74 | Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning | 7 515 000 | | 7 515 000 |
| 76 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale ungdoms-
organisasjoner | 5 700 000 | | 5 700 000 |
1541 | | Pensjoner
av statskassen | 16 800
000 | | 16 800
000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 16 800 000 | | 16 800 000 |
1542 | | Tilskudd
til Statens Pensjonskasse | 5 132
200 000 | | 5 132
200 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 5 065 000 000 | | 5 065 000 000 |
| 70 | For andre medlemmer av
Statens Pensjonskasse,
overslagsbevilgning | 67 200 000 | | 67 200 000 |
1543 | | Arbeidsgiveravgift
til folketrygden | 276 000
000 | | 276 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 270 600 000 | | 270 600 000 |
| 70 | For andre medlemmer av
Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning | 5 400 000 | | 5 400 000 |
1546 | | Yrkesskadeforsikring
(jf. kap. 4546) | 62 700
000 | | 62 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 62 700 000 | | 62 700 000 |
1547 | | Gruppelivsforsikring
(jf. kap. 4547) | 80 500
000 | | 80 500
000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 80 500 000 | | 80 500 000 |
1550 | | Konkurransetilsynet | 103 893
000 | | 103 893
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 75 975 000 | | 75 975 000 |
| 22 | Flyttekostnader, kan overføres | 27 918 000 | | 27 918 000 |
1580 | | Bygg
utenfor husleieordningen | 923 020
000 | | 923 020
000 |
| 31 | Videreføring av
byggeprosjekter, kan overføres | 829 400 000 | | 829 400 000 |
| 32 | Prosjektering av bygg, kan overføres | 65 500 000 | | 65 500 000 |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking, kan overføres | 13 120 000 | | 13 120 000 |
| 70 | Tilskudd til Hovedstadsaksjonen | 15 000 000 | | 15 000 000 |
1581 | | Eiendommer
til kongelige formål (jf. kap. 4581) | 75 372
000 | | 75 372
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 19 814 000 | | 19 814 000 |
| 30 | Ekstraordinært
vedlikehold, Bygdø Kongsgård, kan overføres | 43 400 000 | | 43 400 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 12 158 000 | | 12 158 000 |
1582 | | Utvikling
av Fornebuområdet | 81 000
000 | | 81 000
000 |
| 30 | Investeringer, Fornebu, kan overføres | 81 000 000 | | 81 000 000 |
1583 | | Utvikling
av Pilestredet Park (jf. kap. 4583) | 27 000
000 | | 27 000
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 2 000 000 | | 2 000 000 |
| 30 | Investeringer, Pilestredet
Park, kan overføres | 25 000 000 | | 25 000 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | 1 721
412 000 | | 1 721
412 000 |
| 24 | Driftsresultat: | -179 602 000 | | -179 602 000 |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -2
139 674 000 | | -2
139 674 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 958
306 000 | | 958
306 000 |
| | 3 Avskrivninger | 288
402 000 | | 288
402 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 3
113 000 | | 3
113 000 |
| | 5 Til investeringsformål | 710
000 000 | | 710
000 000 |
| | 6 Til reguleringsfondet | 251
000 | | 251
000 |
| 30 | Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres | 77 100 000 | | 77 100 000 |
| 31 | Videreføring av
byggeprosjekter, kan overføres | 1 649 700 000 | | 1 649 700 000 |
| 32 | Prosjektering av bygg, kan overføres | 55 030 000 | | 55 030 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 79 154 000 | | 79 154 000 |
| 49 | Kjøp av eiendommer, kan overføres | 40 030 000 | | 40 030 000 |
2470 | | Statens
Pensjonskasse (jf. kap. 5470) | -11 896
000 | | -11 896
000 |
| 24 | Driftsresultat | -47 248 000 | | -47 248 000 |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -324
839 000 | | -324
839 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 254
444 000 | | 254
444 000 |
| | 3 Avskrivninger | 16
020 000 | | 16
020 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 1
127 000 | | 1
127 000 |
| | 5 Til investeringsformål | 16
000 000 | | 16
000 000 |
| | 6 Til reguleringsfond | -10
000 000 | | -10
000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 35 352 000 | | 35 352 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 1 | 12
245 089 000 | | 12
245 089 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3024 | | Regjeringsadvokaten
(jf. kap. 24) | 3 320
000 | | 3 320
000 |
| 1 | Erstatning for utgifter
i rettssaker | 2 785 000 | | 2 785 000 |
| 3 | Oppdrag | 535 000 | | 535 000 |
4500 | | Moderniseringsdepartementet
(jf. Kap. 1500) | 180 000 | | 180 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 180 000 | | 180 000 |
4506 | | Norge.no
(jf. kap. 1506) | 20 000 | | 20 000 |
| 1 | Salg av informasjonstjenester | 20 000 | | 20 000 |
4510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 1510) | 13 749
000 | | 13 749
000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 2 112 000 | | 2 112 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 11 637 000 | | 11 637 000 |
4522 | | Statens
forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522) | 18 584
000 | | 18 584
000 |
| 3 | Driftsvederlag, Akademika | 259 000 | | 259 000 |
| 4 | Inntekter, Norsk lysingsblad | 16 069 000 | | 16 069 000 |
| 5 | Inntekter fra publikasjoner | 851 000 | | 851 000 |
| 6 | Brukerfinansierte tjenester | 153 000 | | 153 000 |
| 7 | Parkeringsinntekter | 1 252 000 | | 1 252 000 |
4546 | | Yrkesskadeforsikring
(jf. kap. 1546) | 180 500
000 | | 180 500
000 |
| 1 | Premieinntekter | 180 500 000 | | 180 500 000 |
4547 | | Gruppelivsforsikring
(jf. kap. 1547) | 34 400
000 | | 34 400
000 |
| 1 | Premieinntekter | 34 400 000 | | 34 400 000 |
4581 | | Eiendommer
til kongelige formål (jf. kap. 1581) | 112 000 | | 112 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 112 000 | | 112 000 |
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg
mv. |
5445 | | Statsbygg
(jf. kap. 2445) | 710 000
000 | | 710 000
000 |
| 39 | Avsetning til investeringsformål | 710 000 000 | | 710 000 000 |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | 33 920
000 | | 33 920
000 |
| 40 | Salgsinntekter, Fornebu | 33 920 000 | | 33 920 000 |
5470 | | Statens
Pensjonskasse (jf. kap. 2470) | 16 000
000 | | 16 000
000 |
| 30 | Avsetning til investeringsformål | 16 000 000 | | 16 000 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5607 | | Renter
av boliglånsordningen til statsansatte | 326 000
000 | | 326 000
000 |
| 80 | Renter | 326 000 000 | | 326 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 1 | 1
336 785 000 | | 1
336 785 000 |
| | Netto
rammeområde 1 | 10 908
304 000 | | 10 908
304 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet
i 2005 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1510 post 21 | kap. 4510 postene 1 og
2 |
kap. 1522 post 1 | kap. 4522 postene 1, 2
og 6 |
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet
i 2005 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med
inntil 3 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til å beregne
satser for partistøtte
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet
i 2005, på bakgrunn av valgresultatet ved kommune- og fylkestingsvalget
i 2003 og endelig bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til
de politiske partier, postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye
satser for 2005 for:
1. støtte pr.
stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner
2. grunnbeløp til kommunestyregruppene
3. representanttillegg til kommunestyregruppene
4. støtte pr. stemme til de politiske
partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad
fra ungdomsorganisasjoner
5. grunnbeløp til fylkestingsgruppene
6. representanttillegg til fylkestingsgruppene
V
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at:
1. det enkelte departement
som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2005 kan nettoføre
som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt
bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg
til kjøp i tidligere år.
2. Moderniseringsdepartementet i 2005 kan
nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene,
post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester
der fylkesmannen samordner utgiftene.
VI
Fullmakter til å overskride
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet
i 2005 kan:
1. avvike Statsbyggs
driftsbudsjett mot dekning i reguleringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene
30-49, med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.
3. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene
30-49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning
av overført beløp.
VII
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet
i 2005 kan omdisponere:
1. mellom postene 30-38
under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen.
2. mellom postene 1, 30 og 45 under kap.
1581 Eiendommer til kongelige formål.
3. mellom postene 30-49 under kap. 2445
Statsbygg.
4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter
til post 30 Investeringer, Fornebu under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet.
5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter
til post 30 Investeringer, Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling
av Pilestredet Park.
VIII
Fullmakter til å igangsette
eller utvide byggeprosjekter
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet
i 2005 kan iverksette nye prosjekter eller utvide igangsatte prosjekter
der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler
innenfor eget budsjett på følgende vilkår:
1. for prosjekter inntil
25 mill. kroner (fullmaktsprosjekter) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser
innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner til igangsetting
av prosjekter utover bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg, postene 30-
49.
2. for kurante prosjekter er fullmakten
begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en
samlet ramme på 1 000 mill. kroner til videreføring/ferdigstilling
av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen under kap. 2445
Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.
IX
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
X
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor
i 2005 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette
nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og Regjeringens øvrige
medlemmer.
Ved Stortingets vedtak 25. november 2004 er
netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 10 608 304 000, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto
utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Partienes forslag til disponering
av rammeområde 1 (statsforvaltning), samt Regjeringens
forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall
i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1
000 kroner.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1-7 | H, KrF | SV |
| | | | | |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1 | | H.M.
Kongen og H.M. Dronningen | 111 087 | 111 087 (0) | 105 087 (-6 000) |
| 50 | Det Kgl. Hoff | 103 633 | 103 633 (0) | 97 633 (-6
000) |
2 | | H.K.H.
Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen | 15 372 | 15 372 (0) | 12 372 (-3 000) |
| 50 | H.K.H. Kronprinsens og
H.K.H. Kronprinsessens stab mv. | 10 367 | 10 367 (0) | 7 367 (-3
000) |
666 | | Avtalefestet
pensjon (AFP) | 783 000 | 788 000 (+5 000) | 783 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 783 000 | 788 000 (+5
000) | 783 000 (0) |
1500 | | Moderniseringsdepartementet
(jf. kap. 4500) | 225 624 | 225 624 (0) | 185 624 (-40 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 146 031 | 146 031 (0) | 131 031 (-15
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 76 925 | 76 925 (0) | 51 925 (-25
000) |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | 1 026
592 | 1 026
592 (0) | 1 076
592 (+50 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 012 810 | 1 012 810 (0) | 1 062 810 (+50 000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 267 567 | 282 567 (+15 000) | 282 567 (+15 000) |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 154 087 | 169 087 (+15
000) | 167 087 (+13
000) |
| 76 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale ungdomsorganisasjoner | 5 700 | 5 700 (0) | 7 700 (+2
000) |
1582 | | Utvikling
av Fornebuområdet | 81 000 | 81 000 (0) | 71 000 (-10 000) |
| 30 | Investeringer, Fornebu | 81 000 | 81 000 (0) | 71 000 (-10
000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | 1 721
412 | 1 601
412 (-120 000) | 1 615
412 (-106 000) |
| 24 | Driftsresultat: | -179 602 | -199 602 (-20
000) | -179 602 (0) |
| | 6 Til reguleringsfondet | 251 | -19 749 (-20
000) | 251 (0) |
| 31 | Videreføring
av byggeprosjekter | 1 649 700 | 1 549 700 (-100 000) | 1 543 700 (-106 000) |
| | Sum
utgifter | 12
245 089 | 12
145 089 (-100 000) | 12
145 089 (-100 000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | 33 920 | 233 920 (+200 000) | 233 920 (+200 000) |
| 40 | Salgsinntekter,
Fornebu | 33 920 | 233 920 (+200 000) | 233 920 (+200 000) |
| | Sum
inntekter | 1
336 785 | 1
536 785 (+200 000) | 1
536 785 (+200 000) |
| | Sum netto | 10 908
304 | 10 608
304 (-300 000) | 10 608
304 (-300 000) |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan
Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke,
støtter Regjeringens arbeid for å brukerrette og
effektivisere det offentlige tjenestetilbudet. Alle deler av offentlig
sektor skal drives så effektivt som mulig, slik at borgerne
får mer velferd igjen for hver skattekrone. Konkurranse
som virkemiddel skal i større grad tas i bruk for å bidra
til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Konkurranse mellom tjenesteprodusenter
om brukertilpassede løsninger gir effektivitet og valgfrihet
for brukerne. En effektiv, moderne og veldrevet offentlig sektor
skal være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv
og norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens arbeid med et inkluderende og stimulerende arbeidsliv.
Staten skal ha en aktiv personalpolitikk, hvor de ansatte i det offentlige
har arbeidsplasser som er spennende, utfordrende og utviklende,
samtidig føler trygghet og delaktighet i jobbsituasjonen,
og spesielt sikrer kvinner i lederposisjoner. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av godt lederskap og organisasjonsutvikling
også i offentlig virksomhet. I tillegg må staten gå foran
som inkluderende arbeidsgiver i forhold til eldre, yrkeshemmede
og etniske minoriteter. Disse medlemmer mener det
er positivt at vi har fått et Moderniseringsdepartement
som har fått et helhetlig ansvar for viktige områder
innen konkurransepolitikken, IT-politikken og forvaltnings- og personalpolitikken.
Videre at departementet skal ivareta helheten i moderniseringsarbeidet
i staten, og bidra til å realisere målene og prinsippene
i Regjeringens arbeid med modernisering, brukerretting i offentlig
sektor.
Disse medlemmer mener at offentlig
sektor og offentlige tjenester er til for den enkelte, og næringslivet.
Offentlige etater bør ha et slikt tjenesteperspektiv for
sin virksomhet. Samtidig skal den enkelte ha trygghet for at en
får de offentlige tjenester en har krav på når
en trenger det.
Disse medlemmermener
at offentlig sektor må tilpasse seg en ny virkelighet.
Innfrielse av individuelle ønsker og behov krever en fleksibel
offentlig finansiert tjenesteproduksjon som setter innbyggerne i
fokus. Disse medlemmerunderstreker
at mer individuelt tilpassede tjenester øker muligheten
for bedre målretting av tjenestene.
Disse medlemmer vil understreke
at IT er en viktig nøkkel både i det statlige
moderniseringsarbeidet, og for å skape økt oppslutning
generelt om modernisering og forenkling i samfunnet. En samling
av IT-politikken i det nye moderniseringsdepartementet gir muligheter
til raskere å etablere effektive og publikumsvennlige IT-løsninger
i det offentlige.
Arbeiderpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens
forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår
ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1-7 | A |
| | | | |
Utgifter rammeområde 1 |
666 | | Avtalefestet
pensjon (AFP) | | |
| 70 | Tilskudd | 783 000 000 | 788 000 000 (+5 000 000) |
1510 | | Fylkesmannsembetene | | |
| 01 | Driftsutgifter | 1 012 810 000 | 1 021 810 000 (+9 000 000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | | |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 154 087 000 | 177 087 000 (+23 000 000) |
1550 | | Konkurransetilsynet | | |
| 01 | Driftsutgifter | 75 975 000 | 66 975 000 (-9 000 000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | | |
| 31 | Videreføring
av byggeprosjekter | 1 649 700
000 | 1 549 700
000 (-100 000 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 12
245 089 000 | 12
173 089 000 (-72 000 000) |
Inntekter rammeområde 1 |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | | |
| 40 | Salgsinntekter,
Fornebu | 33 920 000 | 233 920 000 (+200 000 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
336 785 000 | 1
536 785 000 (+200
000 000) |
| | Sum netto
rammeområde 1 | 10 908
304 000 | 10 636
304 000 (-272 000
000) |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Eirin Faldet og Torny Pedersen, vil understreke
at gode offentlige velferdstilbud gir den enkelte grunnleggende
trygghet og er en forutsetning for at alle skal ha like muligheter
til å utvikle egne evner. Tilbudet av tjenester skal være basert
på brukernes behov, være av god kvalitet og ha rom
for individuelle tilpasninger.
Innholdet og kvaliteten i tjenestene må være
bestemmende for valg av organisering og virkemidler. Disse medlemmer deler
ikke Regjeringens sterke tro på utskillelse og privatisering
av offentlig virksomhet som virkemiddel for å oppnå bedre
fellesskapsløsninger. Disse medlemmer viser
også til at utskillelse av egne resultatenheter kan svekke
kompetansen i forvaltningen, og peker i den forbindelse på omdanningen
av Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap som et eksempel
på dette.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av politisk styring av offentlig virksomhet. Disse medlemmer vil
advare mot en utvikling hvor viktige samfunnsoppgaver skilles ut
og hvor vitale avgjørelser overlates til styrer uten ansvar
for en helhetlig utvikling av samfunnet. Fristilling og desentralisering
kan også føre til dyrere tjenester for brukerne
og til mer administrasjon og byråkrati. Disse medlemmer viser
f.eks. til at det er betydelige kostnader forbundet med innføring
av internfaktureringssystemer.
Disse medlemmer deler heller
ikke Regjeringens sterke tro på konkurranse. Konkurranse
kan benyttes som virkemiddel for å nå politiske
mål. Disse medlemmer vil imidlertid understreke
at hensynet til fellesskapsløsningene må gå foran
når disse kommer i konflikt med konkurransereglene.
Disse medlemmer mener at de offentlige
tjenestene skal være gode og effektive. Offentlige servicekontorer,
serviceerklæringer, skjemaforenkling, "døgnåpen
forvaltning" og samordning av regelverk og tjenester er gode eksempler
på modernisering av offentlig sektor.
Disse medlemmer mener at for å sikre
gode tilbud og effektiv utnyttelse av ressursene, må også offentlig
sektor utvikles og fornyes. Dette krever samordning på tvers
av departementene. Disse medlemmer mener at Moderniseringsdepartementet kan
ha en viktig oppgave i å samordne dette arbeidet. Disse
medlemmer vil også understreke at modernisering
og fornyelse skal skje i tett samarbeid med de ansatte. Gode endringsprosesser
er avhengige av et samarbeid mellom alle som deltar. Disse
medlemmer mener Regjeringen legger opp til det motsatte
ved å svekke ordninger som stillingsvernet i tjenestemannsloven
og endringer i vart- og ventelønnsordningen. Disse
medlemmer vil understreke at det er en sammenheng mellom
at en tjenestemann skal utføre sine lovpålagte
oppgaver på en uhildet måte og stillingsvernet. Disse
medlemmer mener at det må settes spørsmålstegn
ved påstanden om at forskjellen mellom arbeidsmiljøloven
og tjenestemannsloven fører til liten mobilitet mellom
offentlig og privat sektor og hvorvidt dette er et problem. Behov,
kompetanse og lønns- og arbeidsforhold styrer i utgangspunktet dette.
Dette gir seg bl.a. utslag i krav om bestemt kompetanse under ansettelse
av tjenestemenn, krav som kan være annerledes i det private. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at staten har mulighet
til å rekruttere og beholde ansatte med god kompetanse.
En svekkelse av de ansattes rettigheter kan bidra til det motsatte. Disse
medlemmer er mot å endre tjenestemannsloven slik
det skisseres i forslaget til statsbudsjettet. I den utstrekning
det er behov for å modernisere tjenestemannsloven må det
settes ned et partssammensatt utvalg for å vurdere eventuelle endringer
i ordningene for de statsansatte.
Disse medlemmer ønsker å understreke
behovet for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av balanse
mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, høy
yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sikkerhet og
trygge arbeidsforhold.
Disse medlemmer mener at dette
bør være en av Moderniseringsdepartementets hovedoppgaver.
Det er derfor av avgjørende betydning at avtalen om et
Inkluderende Arbeidsliv (IA) følges opp i staten.
Disse medlemmer viser til at
fylkesmannsembetene er blitt tilført mange nye oppgaver
de siste årene. Til tross for dette er bevilgningene for
2005 under nivået i 2003. Disse medlemmer er
spesielt bekymret for at tilsynsoppgavene ikke blir godt nok ivaretatt.
Dette er oppgaver som ivaretar den enkeltes rettssikkerhet og er
derfor viktig i et demokratisk samfunn. Spesielt vil disse
medlemmer trekke fram tilsynet med barnevernet. Det er av
avgjørende betydning for barna som er i en slik situasjon
at kvaliteten på tilbudet er godt nok. Det er derfor viktig
at tilsynet fungerer slik at feil og mangler ved tilbud følges
opp. Disse medlemmer mener at det må vurderes nærmere
om oppgavene til embetene står i forhold til de tilførte
midlene. Disse medlemmer vil derfor omprioritere
penger fra Konkurransetilsynet, som har fått en kraftig økning
i budsjettforslaget, til fylkesmannsembetene. Dette for å bidra
til et bedre tilsyn med barnevernet.
Disse medlemmer viser til at
Moderniseringsdepartementet har et viktig ansvar for forvaltningen
av statens eiendommer. Disse medlemmer forutsetter
at hurtigregistreringen av statens kulturhistoriske eiendommer fullføres
og at det utarbeides en forvaltningsstrategi for eiendommene. Det
er også viktig at Moderniseringsdepartementet tar et koordineringsansvar
på tvers av fagdepartementene og bidrar til at landsverneplanene
følges opp.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett som har et annet opplegg for rammeområde 1 som
ikke lar seg innpasse i vedtatt ramme. Disse medlemmer fremmer
derfor ikke et eget forslag til disposisjon av ramme 1.
Fremskrittspartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i
kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1-7 | FrP |
| | | | |
Utgifter rammeområde 1 |
1500 | | Moderniseringsdepartementet
(jf. kap. 4500) | 225 624
000 | 209 624
000 (-16 000 000) (-7,1%) |
| 1 | Driftsutgifter | 146 031 000 | 130 031 000 (-16 000 000) (-11,0%) |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | 1 026
592 000 | 876 592
000 (-150 000 000) (-14,6%) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 012 810 000 | 862 810 000 (-150 000 000) (-14,8%) |
1522 | | Statens
forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) | 302 491
000 | 278 491
000 (-24 000 000) (-7,9%) |
| 1 | Driftsutgifter | 194 681 000 | 174 681 000 (-20 000 000) (-10,3%) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 626 000 | 35 626 000 (-2 000 000) (-5,3%) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 16 285 000 | 14 285 000 (-2 000 000) (-12,3%) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 267 567
000 | 282 567
000 (+15
000 000) (+5,6%) |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 154 087 000 | 169 087 000 (+15 000 000) (+9,7%) |
1580 | | Bygg
utenfor husleieordningen | 923 020
000 | 973 020
000 (+50
000 000) (+5,4%) |
| 30 | Igangsetting
av byggeprosjekter | 0 | 50 000 000 (+50 000 000) (-%) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 12
245 089 000 | 12
120 089 000 (-125
000 000) (-1,0%) |
Inntekter rammeområde 1 |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
336 785 000 | 1
336 785 000 (0) (0%) |
| | Sum netto
rammeområde 1 | 10 908
304 000 | 10 783
304 000 (-125 000
000) (-1,1%) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning
at det er et viktig politisk mål å redusere og
effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre
de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger,
for å øke den enkelte innbyggers innflytelse,
og for å redusere det offentliges utgifter.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Moderniseringsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres
betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres
så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne
sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge
er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig
ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker
igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener
alle etater i og under Moderniseringsdepartementet bør
pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet
og underliggende etater må se på sine kostnader
og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares
inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.
Disse medlemmer foreslår
at Moderniseringsdepartementet blir en pådriver i å konkurransestimulere
funksjoner fra statsapparatet. Departementet skal i samråd
med de ulike fagdepartementene identifisere aktiviteter som egner
seg for konkurransestimulering, og fremme planer for hvordan dette
kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås.
For å gå foran med et godt eksempel bør
Moderniseringsdepartementet selv konkurransestimulere enkelte funksjoner.
Samtidig vil disse medlemmer bemerke at en slik omgjøring
må gjøres på en forsvarlig måte.
Hensynet til kontinuitet for virksomheten, fremtidige muligheter for å fungere
som et utskilt selskap og alle spørsmål knyttet
til de ansattes rettigheter må utredes på en forsvarlig
måte.
Disse medlemmer er imot særordninger
for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger
må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er
tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene
finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som ikke
får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er
derfor imot ventelønnsordningen og AFP-ordningen.
Disse medlemmer registrerer at
det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist
seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette
ser disse medlemmer som et resultat av manglende
kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse
medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess
for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse
medlemmer mener at ansvar for budsjettoverskridelser
og så videre i større grad må få konsekvenser
for de ansvarlige ledere.
Disse medlemmer mener det må være
et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning,
der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser
på det voksende byråkratiet som en fare for det
norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer
i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det
er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse
medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter
i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud,
privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge
en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler
ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.
Disse medlemmer ønsker
en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens
informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige
i langt større grad åpne sin saksbehandling slik
at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten
får innsyn, uten at det går på bekostning
av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli
gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes
beste.
Disse medlemmer registrerer at
offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger,
og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som
gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige
for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede,
samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger
i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig
sektor. På denne måten vil man også synliggjøre
de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet
og millimeternøyaktighet.
Disse medlemmer foreslår
en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter.
De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser,
vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere
moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten
samtidig opprettholder samme nivå på eller øker
kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.
Disse medlemmer ønsker
at apanasjen til Det kongelige hus for fremtiden skal bli mer forutsigbar over
tid. Dette kan best gjøres ved en indeksering av apanasjen,
på samme måte som Regjeringens lønninger
er foreslått gjort. På denne måten oppnår
man også en sterk signaleffekt om ledermoderasjon, og for
en likere fordeling av godene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme
1 med 190 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til budsjettavtale
med regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer vil
som følge av denne ikke fremme eget forslag, men slutter
seg til regjeringspartienes forslag.
Sosialistisk Venstrepartis
primære forslag til disponering av rammeområde
1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med
avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster
inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1-7 | H, KrF | SV |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
1 | | H.M.
Kongen og H.M. Dronningen | | | |
| 50 | Det Kgl. Hoff | 103 633 | 103 633 (0) | 97 633 (-6
000) |
2 | | H.K.H.
Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen | | | |
| 1 | Apanasje | 5 005 | 5 005 (0) | 2 005 (-3
000) |
666 | | Avtalefestet
pensjon (AFP) | | | |
| 70 | Tilskudd | 783 000 | 788 000 (+5
000) | 783 000 (0) |
1500 | | Moderniseringsdepartementet
(jf. kap. 4500) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 146 031 | 146 031 (0) | 131 031 (-15
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 76 925 | 76 925 (0) | 51 925 (-25
000) |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 012 810 | 1 012 810 (0) | 1 062 810 (+50 000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | | | |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 154 087 | 169 087 (+15
000) | 167 087 (+13
000) |
| 76 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale ungdomsorganisasjoner | 5 700 | 5 700 (0) | 7 700 (+2
000) |
1582 | | Utvikling
av Fornebuområdet | | | |
| 70 | Investering Fornebu | 0 | 0 (0) | -10 000 (-10
000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | | | |
| 24 | Driftsresultat: | -179 602 | -199 602 (-20
000) | -179 602 (0) |
| | 6 Til reguleringsfondet | 251 | -19 749 (-20
000) | 251 (0) |
| 31 | Videreføring
av byggeprosjekter | 1 649 700 | 1 549 700 (-100 000) | 1 649 700 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 12
245 089 | 12
145 089 (-100 000) | 12
251 089 (+6
000) |
Inntekter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | | | |
| 40 | Salgsinntekter,
Fornebu | 33 920 | 233 920 (+200 000) | 33 920 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
336 785 | 1
536 785 (+200
000) | 1
336 785 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 1 | 10 908
304 | 10 608
304 (-300 000) | 10 914
304 (+6
000) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen, er opptatt av å opprettholde
en sterk og vital offentlig sektor som sikrer tilgang til velferdstjenester ut
ifra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske
eller sosiale ressurser og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet.
Regjeringens moderniseringssamfunn vektlegger effektivisering, og
virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av kjerneoppgaver. Disse
medlemmer mener at alle områder ikke er egnet for
konkurranse. Eksempler på dette er helse, omsorg, utdanning
og offentlig forvaltning. På disse områdene vil
samfunnsmessige hensyn være overordnet konkurranse og bli
bestemt ut ifra politiske valg. Konkurranse er kun ett av flere
virkemidler for å oppnå effektiv bruk av samfunnets
ressurser. Konkurranse har sine klare begrensninger særlig
i forhold til fordeling eller miljøhensyn, men i flere tilfeller
også i forhold til effektivitetshensyn. Konkurranse sikrer
ikke rettferdig fordeling. Dårlig kommuneøkonomi
over flere år har ført til redusert drift og kontinuerlig
omstilling i flere kommuner. Kommuner og fylker har fått
dårligere økonomi samtidig som antall oppgaver
har økt og er økende. Eksempler på oppgaveøkning
er eldrebølgen, økt antall rusmisbrukere, psykiatriske
pasienter, økt antall pasienter, og det er gjennomført
flere store reformer som ikke er fulgt opp med midler i tilstrekkelig
grad. Sykefraværet er høyt i offentlig sektor
og antall kvinner i omsorgsyrker som får behov for uføretrygd
er skremmende. Dette er meget kostbart og dårlig samfunnsøkonomi. Disse medlemmer vil
bemerke at den viktigste ressursen vi har i vår tjenesteyting
er de ansatte. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk
som gjør det mulig å rekruttere arbeidskraft til
offentlig sektor. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk
hvor likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og mulighet
til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Deltidsstillinger
som ikke gir trygderettigheter må avskaffes. Det skal være
en rettighet å få en heltidsstilling. Skiftarbeid
og turnus må likestilles. Det er brudd på likestillingsloven å opprettholde denne
forskjellen mellom kvinne- og mannsarbeid. Daglig redusert arbeidstid
med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for
flere kvinner å ha heltidsstillinger. Det må føres
en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Kvinner
må få delta i arbeidslivet på lik linje
med menn og ikke bli fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar
og et stadig økende press. Disse medlemmer vil
sette fokus på arbeidsgivers ansvar for å følge
den nye likestillingslovens pålegg om å legge
frem likestillingsregnskap og legge planer fremover for å oppnå likestilling. Det
må i større grad settes i gang prøveprosjekter
for å møte det store sykefraværet og
bemanningskrisen i offentlig sektor, og det må undersøkes
hvorfor offentlige ansatte opplever økende stress og helseplager
på jobben. Forsøk med 6-timersdagen, økt
grunnbemanning og bedre lønns- og arbeidsgiverpolitikk. Disse
medlemmer vil minne om forslaget som ble vedtatt av Stortinget
31. januar 2002 i debatten om Victor Normans redegjørelse
om modernisering av offentlig sektor:
"Stortinget ber Regjeringen sikre offentlig sektors evne
til å rekruttere og beholde arbeidskraft gjennom likelønn
og en offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk."
Dette er ikke i tråd med det Regjeringen
nå legger opp til i ny embets- og tjenestemannslov. Endringsforslaget
fører til en vesentlig svekkelse av de statsansattes stillingsvern,
ansettelsesforhold, sikkerhet og trygghet. Det bryter også med
utsagnet i St.prp. nr. 1 (2004-2005) om at det er viktig at offentlig
sektor ikke legger beslag på en for stor andel av kompetansen
og arbeidskraften for å gi rom for økt verdiskapning. Disse
medlemmer mener det er helt nødvendig at det legges
til rette for en god og forutsigbar arbeidsgiverpolitikk for å rekruttere
og beholde kompetente medarbeidere i offentlig sektor. Dette er
nødvendig for å yte gode tjenester til innbyggerne
våre.
Senterpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens
forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår
ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1-7 | H, KrF, V | Sp |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
666 | | Avtalefestet
pensjon (AFP) | | | |
| 70 | Tilskudd | 783 000 | 788 000 (+5
000) | 788 000 (+5
000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | | | |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale
organisasjoner | 154 087 | 169 087 (+15
000) | 154 087 (0) |
1580 | | Bygg
utenfor husleieordningen | | | |
| 31 | Videreføring av
byggeprosjekter | 829 400 | 829 400 (0) | 839 400 (+10
000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | | | |
| 24 | Driftsresultat: | -179 602 | -199 602 (-20
000) | -179 602 (0) |
| | 6 Til reguleringsfondet | 251 | -19 749 (-20
000) | 251 (0) |
| 31 | Videreføring
av byggeprosjekter | 1 649 700 | 1 549 700 (-100 000) | 1 649 700 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 12
245 089 | 12
145 089 (-100 000) | 12
260 089 (+15
000) |
Inntekter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | | | |
| 40 | Salgsinntekter,
Fornebu | 33 920 | 233 920 (+200 000) | 33 920 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
336 785 | 1
536 785 (+200
000) | 1
336 785 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 1 | 10 908
304 | 10 608
304 (-300 000) | 10 923
304 (+15
000) |
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet, Eli
Sollied Øveraas, viser til Senterpartiets alternative
budsjett og gjer framlegg om at rammeområde 1 vert sett
til 10 923 304 000 kroner, 15 mill. kroner meir enn budsjettforslaget
til Regjeringa.
Denne medlemen vil streke under
at den viktigaste utfordringa i offentleg forvaltningspolitikk er å syte
for ei tilgjengeleg, brukarorientert, heilskapeleg, effektiv og
styrbar forvaltning som skal sikre likeverdige tenestetilbod i heile
landet. Offentlege tenester bør ligge så nær
brukarane som mogleg.
Denne medlemen vil peike på at
naudsynte omstillingar i offentleg sektor blir vanskelegare fordi det
ikkje er tilstrekkeleg samsvar mellom løyvingane til sektoren
og dei mange oppgåvene som blir pålagte. Dette
gir seg utslag i dårlegare tilbod til brukarane.
Denne medlemen vil vise til Senterpartiets
alternative budsjett som inneber auka løyvingar til offentleg sektor,
mellom anna til sjukehusa og til det offentlege tenestetilbodet
i kommunane.
Komiteen har merket
seg det systematiske arbeidet som over tid gjøres i forhold
til oppgradering, og utvikling, av de statlige kongelige eiendommene,
og ser positivt på dette. Komiteen har også merket
seg de rammebetingelser som gjelder for H.M. Kongens disposisjonsrett
til disse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har ingen merknader i forhold til driftsmidler til hoff og stab,
eller den apanasje som er avsatt til H.M. Kongen og H.M. Dronningen,
samt H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag i behandlingen av statsbudsjettet for 2004, samt
den stadig pågående debatt om moderasjon blant
ledere når det gjelder lønn. Ved å legge økningen
til H.M. Kongen og H.M. Dronningen og H.K.H. Kronprinsen og H.K.H.
Kronprinsessen på samme prosentsats som blir Stortingets
medlemmer og Regjeringen til del (og som igjen følger av lønnsoppgjøret
i offentlig sektor), skapes forutsigbarhet. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer
bevilgningen til H.M. Kongen og H.M. Dronningen på kap.
1 med 6 mill. kroner og reduserer kap. 2 bevilgningen til H.K.H.
Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen med 3 mill. kroner. Dette er
i tråd med Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag i
2003 og 2004 hvor vi henviser til at økningen på kapitlene
har vært forholdsvis store. Denne økningen står
ikke i forhold til det man har lagt inn av usosiale kutt
i Regjeringens budsjettforslag og at man maner til moderasjon i
offentlig sektor, kommuner og fylker de samme budsjettårene.
Komiteen viser til
merknader under kapittel 1.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
at pensjonstrygda for sjømenn vert finansiert etter eit
utlikningssystem, og at ho har hatt underskot sidan 1994, mest på grunn
av at det er færre aktive sjøfolk nå enn
i store delar av etterkrigstida. Dei årlege underskota
har tidlegare blitt dekt av reguleringsfondet. Dette fondet vart
brukt opp i løpet av 2003, og staten må dermed
dekkje trygdas underskot på grunn av garantiansvaret. Komiteen har merka
seg overslaga som viser at pensjonstrygda for sjømenn truleg
vil gå i balanse frå 2015. Komiteen viser
til proposisjonen og sluttar seg til denne.
Komiteen er kjent
med at det er tverrpolitisk enighet om å oppmuntre folk
til å delta i yrkeslivet og benytte sin restarbeidsevne. Komiteen ser
derfor positivt på at eldre arbeidstakere får
anledning til å kombinere arbeid og trygd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det opprinnelige formålet med AFP-ordningen
var å gi slitne arbeidstakere med lange yrkeskarrierer
mulighet til å gå av med alderspensjon før
de oppnådde pensjonsalderen i folketrygden. I dag er om
lag 60 pst. av landets yrkesaktive omfattet av AFP-ordningen. Flertallet har
merket seg at de som omfattes av ordningen arbeider innenfor områder
der det er tariffavtaler, og hvor AFP inngår i tariffavtalen. Flertallet har
videre merket seg at AFP-ordningen i dag fremstår som en
generell frivillig tidligpensjonsordning for de gruppene som omfattes.
Flertallet vil påpeke
at et av målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende
arbeidsliv er å stimulere eldre arbeidstakere til å fortsette
lenger i arbeidslivet, og på den måten øke
den reelle pensjonerings-alderen. Flertallet har
merket seg at et konkret virkemiddel er innføring av en
redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år.
Flertallet viser til at Pensjonskommisjonen
den 13. januar 2004 la fram et forslag til nytt pensjonssystem. Flertallet har
merket seg at Kommisjonen gikk inn for at det blir adgang til fleksibel
alderspensjonering mellom 62 og 70 år for alle som tilfredsstiller bestemte
krav om tidligere yrkesdekning og pensjonsopptjening, og at forholdet
mellom en slik fleksibel pensjoneringsordning og dagens ordninger
med AFP bør vurderes i samråd med partene i arbeidslivet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen i finanskomiteen mellom disse partiene
hvor det er lagt inn en økt bevilgning på kap.
666 Avtalefestet pensjon (AFP) med 5 mill. kroner på post
70.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bemerke at
da ordningen ble innført, kunne de som valgte å benytte
seg av ordningen med avtalefestet pensjon tjene inntil Folketrygdens
grunnbeløp (1G), den gang ca. 51 000 kroner før
de ble trukket i pensjonen. Regjeringen Bondevik I endret dette
beløpet til 4 000 kroner. Denne endringen ble gjort mot
Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis stemmer. Disse
medlemmer vil bemerke at Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti fikk gjennomslag for å heve grensen til 15
000 kroner i budsjettet for 2001. Dette var et skritt i riktig retning.
Disse medlemmer mener at avtalefestet
pensjon er viktig, ikke minst for eldre arbeidstakere som ikke lenger
har helse til å stå i fullt arbeid, men ønsker
en fleksibel arbeidssituasjon. Eldre arbeidstakere har dessuten
en kompetanse arbeidsmarkedet har bruk for. Disse medlemmer vil
påpeke at den nedsatte pensjonskommisjonen har lagt fram
sin innstilling. Regjeringen skal legge fram et forslag for Stortinget
senere, og disse medlemmer vil derfor ikke endre
ordningen med avtalefestet pensjon nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i en rekke saker i Odelsting og Storting
har påpekt det forhold at man er svært skeptiske
til AFP-ordningen. Dette i første rekke fordi ordningen
forskjellsbehandler arbeidstakere, men også i forhold til
at ordningen kan bidra til å presse arbeidskraft ut av
markedet. Det siste er spesielt beklagelig, i og med at flere prognoser
tyder på at man på sikt kan komme til å ha
behov for flere arbeidstakere og at antallet pensjonister generelt
er økende.
Komiteen har merket
seg at med endringene i departementsstrukturen har Moderniseringsdepartementet
fått et helhetlig ansvar for viktige områder innen
konkurransepolitikken, IT-politikken og forvaltnings- og personalpolitikken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har videre
merket seg at departementet skal ivareta helheten i moderniseringsarbeidet
i staten, og bidra til å realisere målene og prinsippene
i Regjeringens arbeid med modernisering, brukerretting og forenkling
i offentlig sektor.
Komiteen har videre
merket seg at moderniseringsarbeidet i hovedsak skal skje i det
enkelte fagdepartement, og at departementet, gjennom sitt tverrsektorielle ansvar,
skal bidra til en koordinering og samordning av arbeidet, herunder å sikre
helhet i forslag til reformer, omstillinger og bruk av virkemidler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, ser positivt
på at ansvaret for konkurransepolitikken er samlet hos
moderniseringsministeren, og mener at dette vil styrke konkurransepolitikken.
Flertallet deler synet på at
IT er en viktig nøkkel både i det statlige moderniseringsarbeidet
og for å skape økt oppslutning generelt om modernisering
og forenkling i samfunnet. En samling av IT-politikken i det nye
Moderniseringsdepartementet gir muligheter til raskere å etablere
effektive og publikumsvennlige IT-løsninger i det offentlige.
Flertallet slutter seg til de
overordnede mål for IT-politikken slik de er beskrevet
i proposisjonen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg departementets arbeid
med å få en jevnere kjønnsfordeling,
spesielt i lederstillinger, og dette flertallet vil
understreke viktigheten av dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den
oppmerksomhet som har vært i forbindelse med den betydelige
omstilling i staten og de berettigede spørsmål
som har vært reist i forbindelse med de samfunnsmessige
kostnader ved disse omstillingene.
Disse medlemmer ber Regjeringen
gi en samlet oversikt og fremstilling av disse kostnadene til Stortinget
på en egnet måte.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gi en
samlet oversikt og fremstilling av de samfunnsmessige kostnader
ved omstillingen i staten."
Komiteen mener at
man ved omstilling bør vurdere både gevinster
og kostnader. Det er en viktig del av moderniseringsarbeidet å vurdere
hvordan man gjennom omstilling kan sikre best mulig tjenester for innbyggerne
og næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt alternative budsjett foreslått en betydelig reduksjon
på dette felt. Disse medlemmer viser til
sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og
reduksjon av offentlig byråkrati.
Disse medlemmer mener at effektiviseringen
av offentlig forvaltning ikke har den ønskede fremdrift. For
offentlig sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi
og nye arbeidsformer, med de muligheter det gir. Offentlig sektor
forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskapning
i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler,
bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige
virksomheter, og kanskje spesielt MOD som har ansvar for at gode
arbeidsformer i nettopp offentlig sektor skal være så effektive som
overhodet mulig. Slik effektivitet kommer bl.a. gjennom bruk av
informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Disse medlemmer ønsker
spesielt å sette fokus på de "løft" det
offentlige må gjøre sammen med det private næringsliv.
For å få en effektiv forvaltning, og for å gi
næringslivet nye muligheter, er det essensielt at vi får
tre behov for digital kommunikasjon og handel dekket. Disse
medlemmer mener at landet trenger:
– en nasjonal
infrastruktur for elektroniske signaturer og sertifikattjenester,
– et system for mikrobetaling,
– et rammeverk for elektronisk
rettighetsforvaltning.
Disse medlemmer mener at det
nylig har kommet positive signaler fra MOD når det gjelder
innføringen av digitale signaturer. Samtidig håper disse medlemmer at
MOD fremover også kan fungere som en katalysator og pådriver
i arbeidet med å finne nasjonale løsninger for
de to andre av disse tre behovene. Her er det fortsatt behov for
et skikkelig løft!
Disse medlemmer mener at for
offentlig sektor er det spesielt viktig at infrastruktur for elektroniske signaturer
og sertifikattjenester og rammeverk for elektronisk rettighetsforvaltning
kommer på plass. Begge disse er nødvendige for å kunne
gjennomføre en effektiv elektronisk forvaltning og effektive
løsninger for fagsystemer i de ulike offentlige virksomheter.
Det vil f.eks. være helt nødvendig å ha
slik infrastruktur på plass for at helsevesenet skal kunne
behandle pasientinformasjon elektronisk. Det vil også være
helt nødvendig infrastruktur for publikumsrettede etater
slik at folk kan få elektronisk innsyn i fremdriften i
sin sak.
Disse medlemmer mener at et system
for mikrobetaling i første rekke er et ansvar for næringslivet,
men ser at også for dette kan det være nødvendig
at det offentlige er en aktiv part i arbeidet med å finne
løsninger som man kan enes om.
Disse medlemmer forutsetter at
i arbeidet med slik infrastruktur, system og rammeverk skal man
i størst mulig grad legge til grunn åpne standarder
og internasjonal kompatibilitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
moderniseringsarbeidet i MOD i liten grad er forankret i samarbeid
med de ansatte, noe disse medlemmer mener er en vesentlig
forutsetning for å lykkes. Disse medlemmer vil
henvise til redegjørelse for Stortinget 24. januar 2002.
Fra ord til handling. Modernisering, effektivisering og forenkling
i offentlig sektor. Regjeringens modernisering av offentlig sektor
er umulig hvis ikke de som jobber der er motivert og delaktige i
prosessen. En avgjørende forutsetning for en bedre offentlig
sektor er derfor en personalpolitikk som virker motiverende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Moderniseringsdepartementet har en utstrakt kontakt
med partene i arbeidslivet, og at det ikke er grunnlag for å hevde
at man ikke samarbeider med de ansatte.
Komiteen vil understreke
at det må legges sterk vekt på de ansattes interesser
og rettigheter ved omorganiseringen av tilsynene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser
til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti som ble inngått ved behandlingen av St.meld. nr.
17 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 222 (2002-2003):
"Flertallet viser til at Regjeringens mål
er at flest mulig ansatte skal velge å flytte med i de
tilfelle der tilsynene skal omlokaliseres, og at det derfor legges opp
til ekstra stimuleringstiltak for å få dette til.
Flertallet er enig i dette.
Flertallet vil videre
understreke at ansatte som ikke ønsker å flytte
til et nytt arbeidssted, må gis all nødvendig
bistand for å sikres fortsatt arbeid. Fortsatt arbeid er
den beste sikkerhet for å opprettholde inntekt og sosial
sikkerhet. Flertallet mener det må gjennomføres tiltak
for å imøtekomme den engstelse en del føler
med tanke på at de ikke vil kunne få nytt arbeid
og kanskje må leve med redusert inntekt i framtiden.
Flertallet
mener at ved gjennomføringen av St.meld. nr. 17 (2002-2003)
skal de ansattes interesser ivaretas gjennom:
a) Fritak
fra flytteplikt etter gjeldende kriterier og forvaltningspraksis
b)
Aktiv bruk av fortrinnsrett til andre statlige stillinger og slik
at denne
ordningen er reell
c) Sluttvederlag
eller ventelønn etter gjeldende regler og forvaltningspraksis
Flertallet
ser at tidligere statlige omstillingsprosesser har medført
uheldige konsekvenser for de ansatte. Blant annet viste omstillingsprosessene
i Posten at mange av de overtallige i ettertid ble arbeidsledige
eller uføretrygdet. Det er en forutsetning at dette ikke
blir resultatet etter flytte- og omstillingsprosessen av de statlige
tilsynene.
Flertallet vil i denne sammenheng påpeke
de langsiktige samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til arbeidsledighet
og uførepensjon. Derfor må det bevilges økonomiske
rammer som sikrer personellmessige tiltak og som samtidig ivaretar
tilsynenes oppgaver før, under og etter en flytte- og omstillingsprosess."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringen også vil
at det skal lages totalkostnadsregnskaper ved større omlegginger
av tjenestetilbud.
Disse medlemmer vil påpeke
at rapporten som Asplan Viak leverte Regjeringen tidligere i høst
viste at økt konkurranse på offentlig innkjøp
ikke har ført til prisreduksjon, og at de administrative
kostnadene for innkjøp har økt. Dette er uhensiktsmessig
og viser at konkurranse har sine klare begrensninger og at det kan føre
til økte kostnader i det offentlige. Et godt virkemiddel
i så måte hadde vært forslaget om å heve terskelverdiene
for anbudsinnkjøp til det maksimale av hva EØS-avtalen
tillater som disse medlemmer stemte for i behandlingen
av konkurranseloven.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartireduserer kap. 1500 post 1 driftsutgifter
med 15 mill. kroner og spesielle driftsutgifter post 21 med 25 mill.
kroner. Moderniseringsdepartementet er et nytt departement og flere
oppgaver er flyttet fra AAD til andre departementer. Dette gjenspeiler seg
ikke i administrasjonenes budsjett i like stor grad.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at evalueringen av regelverket,
som Asplan Viak gjennomførte, viste at dagens regelverk
medfører kostnader og gevinster. Disse medlemmer ser
det som positivt at evalueringen avdekket at regelverket bidro både
til større gjennomsiktighet og økt kvalitet i
anskaffelsesprosessen. Åpenhet og konkurranse, også om
anskaffelser under 1,8 mill. kroner (EØS-terskel for kommunenes
kjøp av varer og tjenester), gir viktige markedsmuligheter
til små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer mener
det er hevet over tvil at konkurranse om offentlige anskaffelser
sikrer effektiv ressursbruk og dermed mer og bedre velferd for pengene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at totalkostnadsberegninger vil synliggjøre effektene
og bevisstgjøre beslutningstakerne. AFI-forsker Anne Inga
Hilsen har ledet arbeidet i en ny rapport om omstilling i norsk
arbeidsliv. Hun konkluderer med at medvirkning er både
viktig og nødvendig for et gunstig resultat av omstilling.
Hun ser også at det er paradoksalt at vi i en tid der politikerne ønsker å heve
pensjonsalderen, samtidig bruker tidlig pensjonering som sterkeste
virkemiddel ved omstilling.
Disse medlemmer vil bemerke at
viktige aspekter i omstillings- og effektiviseringsarbeid ikke er ivaretatt,
og disse medlemmer har derfor ingen tro på at
moderniseringsarbeidet skal lykkes og reduserer bevilgningene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at likestillingsregnskapet fra Moderniseringsdepartementet (MOD)
er for lite utfyllende, men det er bra at det foreligger og det
er bedre enn mange av de andre departementenes rapport. Disse medlemmer viser
til at Finansdepartementet ikke har utarbeidet en rapport for kjønnsperspektivet
i budsjettarbeidet, slik de er pålagt etter likestillingsloven. MOD
skriver i sin redegjørelse om likelønnsproblematikken
ingenting om deltidsstillinger, som er den viktigste årsaken
til likelønnsproblematikken. Dette rammer spesielt kvinner
i offentlig sektor. Disse medlemmerviser
til at statsråden i trontaledebatten på spørsmål
fra Sosialistisk Venstreparti om hvilke tiltak han ville iverksette
for å møte denne negative utviklingen, uttalte
at dette var kommunenes ansvar. Disse medlemmer deler
ikke denne oppfatning og viser til at staten har ansvar for store
grupper, blant annet i sykehusene våre som utnyttes i små stillingsbrøker
for å få turnus til å gå opp.
Dette er en av de viktigste årsakene til at menn tjener
mer enn kvinner. Likestilling av skiftarbeid og turnus er et annet
viktig moment. Under tiltak for lønnsforskjeller mellom kvinner
og menn må det gjøres rede for hvilke tiltak man
vil iverksette. Brutto lønnsforskjeller mellom kvinner
og menn i staten har økt de to siste årene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en redegjørelse om bruken av små stillinger
i stat og kommuner og hva det betyr for likelønnsutviklingen
i Norge, og hvilke konkrete tiltak Regjeringen vil iverksette for å snu
utviklingen som innebærer at brutto lønnsforskjeller
mellom kvinner og menn i staten har økt de to siste årene."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det er minst forskjeller
mellom kvinner og menn i statlig sektor sammenlignet med både
kommunesektoren og privat sektor. Partene har prioritert likere
lønn mellom kvinner og menn.
Disse medlemmer viser til at
staten har 54 900 kvinnelige ansatte, der ledere utgjør
5,9 pst. Tilsvarende andel for privat sektor er 3,4 pst. Disse
medlemmer viser videre til at om lag en tredjedel av lederstillinger
i statsforvaltningen besittes av kvinner. Dette er bra, men ikke
godt nok. Regjeringens mål er at 40 pst. av ledende stillinger
i statsforvaltningen skal være besatt av kvinner innen
1. juli 2006. Dette målet er godt innenfor rekkevidde dersom
denne gode utviklingen fortsetter.
Disse medlemmer vil også vise
til at Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak de senere årene
for å øke andelen kvinner til ledende stillinger
i staten. Blant annet et 4-årig prosjekt "Kvinner, kvalitet
og kompetanse i staten", utvikling av nye retningslinjer for prosedyrene
ved tilsettinger av toppledere i staten og forsøksprosjekter
for å fremme mobilitet blant ledere i statsforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
SosialistiskVenstreparti og Senterpartiet vil
påpeke at det fremgår av budsjettproposisjonene
for Moderniseringsdepartementet at Regjeringen vil gå langt
i å harmonisere ansettelses- og arbeidsvilkårene
for tjenestemenn og andre arbeidstakere. Dette skjer delvis som
oppfølging av Arbeidslovutvalget og delvis som følge
av det nye forslaget om å endre tjenestemannsloven for øvrig.
Det er viktig å gjøre en helhetlig vurdering av
embets- og tjenestemenns rolle og funksjon i forvaltningen. Det
er kommet påstander om at departementet ved utarbeidelsen
av høringsforslaget ikke har hatt dialog med de ansattes
organisasjoner. Dette er store og vesentlige endringer som svekker
de statsansattes stillingsvern og ansettelsesforhold.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette
en partssammensatt arbeidsgruppe før det nedsettes et lovutvalg som
vurderer både de forvaltningsrettslige og tjenestemannsrettslige
spørsmål."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil påpeke at det har vært en omfattende høringsrunde
med lang høringsfrist, og hvor partene har hatt god mulighet
til å komme med sine synspunkter. Flertallet viser
til at departementet allerede har tatt initiativ til å opprette
en arbeidsgruppe der partene skal delta, og som skal se på ulike
sider ved de foreslåtte endringene i tjenestemannsloven.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Flertallet ber
om at Regjeringen i den nye eNorge-planen kommer tilbake til vilkårene
for innholdsnæringen i Norge, herunder rammebetingelser
for mikrobetaling.
Flertallet ber likeledes Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en oversikt og utviklingsplan vedrørende
rammeverket for borgernes/brukernes rettigheter til elektronisk
innhold i Informasjonssamfunnet.
Komiteen viser til
at midlene på dette kapitlet skal stimulere til økt
satsing på kompetanseutvikling, basert på virksomhetens
behov. Midlene skal benyttes i tariffperioden 1. mai 2004 til 30.
april 2006. Komiteenvil spesielt
bemerke at midlene bl.a. skal brukes til oppfølging av
intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener dette er viktig
for at organisasjoner og ledere skal få kunnskaper som
vil være til hjelp i arbeidet med gjennomføringen
av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv og at dette skal
gi resultater i form av rekruttering og integrering av arbeidstakere
med minoritetsbakgrunn, rekruttering av funksjonshemmede og få sykemeldte
personer raskere tilbake til en jobb i virksomheten.
Komiteen har merket
seg at midlene på dette kapitlet skal nyttes til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings-
og utviklingstiltak etter tariffavtalen. Avtalen gjelder i perioden
1. mai 2004 til 1. mai 2006 og er opprettet etter mønster
av tilsvarende avtale mellom LO og NHO. Komiteen er
kjent med at ordningen også er etablert i andre tariffområder
i privat sektor og i kommunesektoren, hvor staten er forpliktet
til å følge opp avtalen med tilsvarende opplærings-
og informasjonstiltak som dekkes av virksomhetens budsjett.
Komiteen vil bemerke endringen
angående undervisningspersonalet der kommunesektoren fikk
overført forhandlingsansvaret fra 1. mai 2004, og der det
er enighet om å legge til rette for en omstillingsperiode helt
fram til 30. april 2008.
Komiteen viser til
at det er bevilget 11,2 mill. kroner til Norge.no i 2005, som skal
dekke en foreslått organisasjonsendring, økt satsning
på kvalitetsutvikling av offentlige nettsteder, rådgivning
til offentlige virksomheters nettsteder, og videreutvikling av Norway.no.
I tillegg skal bevilgningen dekke ordinære lønns-
og driftsutgifter.
Komiteen viser til at Norge.no
ble lansert 24. januar 2000, etter at Regjeringen og styret i Kommunenes sentralforbund
hadde besluttet at det skulle etableres en felles inngang til all
offentlig informasjon på Internett. Tjenesten skal bidra
til at forvaltningen fremstår som helhetlig. Både
borgerne og forvaltningen er målgruppe for tjenesten. Norge.no
har også i oppgave å kvalitetssikre alle offentlige
nettsteder, og har en sentral opplysningstjeneste basert på fasttelefon, mobiltelefon,
e-post og e-dialog. I 2004 åpnet en engelsk versjon, Norway.no.
Komiteen er kjent med at fylkesmennene
har hatt ansvar for den daglige driften og utviklingen av portalen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg
forslaget om at ansvaret for tjenesten overføres fra fylkesmennene
og at tjenesten er tenkt organisert som egen virksomhet fra 1. januar
2005. Departementet peker på at hensikten med utskillelsen
er å styrke pådriver- og utviklingsrollen til
Norge.no og gi virksomheten en sterkere koordinerende rolle innenfor
portal- og tjenesteutvikling i offentlig sektor.
Komiteen er videre
kjent med at Norge.no vil få ansvar for å drifte
og utvikle - LivsIT, et prosjekt utviklet av Statskonsult,
hvor brukere av offentlige nettsteder kan få informasjon
om offentlige tjenester ut fra sin livssituasjon-uavhengig av hvilke
offentlige organ som tilbyr tjenesten.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen legger
opp til at Norge.no skal være en underliggende etat til
Moderniseringsdepartementet, og at virksomheten følgelig
vil være en heleid statlig virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at fylkesmannen
har hatt ansvar for den daglige driften og utviklingen av Norge.no.
Departementet foreslår at tjenesten skal organiseres som
egen virksomhet fra 1. januar 2005. Disse medlemmer viser
til at det ikke er sagt noe eksakt om hvordan virksomheten til Norge.no
skal organiseres utover at den skal organiseres som egen virksomhet. Disse
medlemmer vil understreke at Norge.no må opprettholdes
som en virksomhet i heleid offentlig regi, og ikke settes ut, eller
deleies av private. Disse medlemmer mener at det
er viktig for alle brukere at offentlig informasjon drives og kommer
fra det offentlige selv.
Komiteen viser til
at Datatilsynets hovedoppgaver er å ivareta og styrke personvernet
og har merket seg at tilsynsaktiviteten har vært økende
også i 2003. Samtidig har komiteen merket
seg at målsettingen for 2005 innebærer en betydelig økning
i antall tilsyn innen prioriterte områder.
Komiteen har videre merket seg
at tilsynsvirksomheten avdekket manglende kunnskap om regelverket,
samt at flere virksomheter oppfattet arbeidet med å etablere
tilfredsstillende internkontrollsystem for personvern som krevende.
Komiteen registrerer med tilfredshet
at Datatilsynet har oppfylt kravet til behandlingstid både
når det gjelder enklere og kompliserte saker.
Komiteen viser til
at det over flere år har vært satt kritisk søkelys
på fylkesmennenes behandling av klagesaker. I 2002 behandlet
Stortinget Riksrevisjonens undersøkelse av klagesaksbehandlingen
etter plan- og bygningsloven samt sosialtjenesteloven, og det ble reist
kritikk særlig mot saksbehandlingstiden, som for begge
lovområder langt oversteg tremånederskravet.
Komiteen registrerer at saksbehandlingstiden
hos fylkesmennene sett under ett fra 2002 til 2003 er redusert med
1/3 for saker innen de to nevnte lovområder. Tatt
i betraktning økningen i antall saker i samme tidsrom,
innebærer dette at iverksatte tiltak har virket positivt.
Komiteen merker seg imidlertid
at situasjonen fortsatt ikke er tilfredsstillende og at saksbehandlingstiden
ved flere av fylkesmannsembetene er betydelig lengre enn den skulle
være. Komiteen er enig i at rask behandlingstid
for klager er viktig både for de enkeltmennesker som berøres
og for næringslivet.
Komiteen imøteser derfor
resultatene av den tiltaksplanen Moderniseringsdepartementet har
iverksatt overfor fylkesmennene.
Komiteen viser videre til det
betydelige oppgaveansvar fordelt over mange fagområder
som påhviler fylkesmennene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer også departementets ambisjoner om styrking
av fylkesmennenes innsats på flere felter, eksempelvis
når det gjelder arbeidet med omstilling og modernisering
i kommunene. Flertallet mener dette er viktig og
legger til grunn at ressurstilfanget tilpasses den mengden av oppgaver
som blir pålagt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at fylkesmannsembetene
har blitt tilført mange nye oppgaver de siste årene. Disse
medlemmer vil bemerke at bevilgningen for 2005 er under
nivået i 2003. Disse medlemmer er spesielt
bekymret for at tilsynsoppgavene ikke blir godt nok ivaretatt. Disse
medlemmer vil spesielt trekke fram tilsynet med barnevernet
og barnevernsinstitusjonene. Det er av avgjørende betydning
for barna som er i en slik situasjon at kvaliteten på tilbudet
er godt nok.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det er
etablert kriterier for godkjenning av barnevernsinstitusjoner, som
vil være til hjelp for fylkesmannens tilsyn. Disse
medlemmer viser til forskrift om kvalitet i barnevernet
som ble innført fra 1. januar 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil øke
bevilgningene til fylkesmannsembetene med 9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er imot at fylkesmannen er tildelt arbeidet
med omstilling og modernisering i kommunene. Lokaldemokratiet er viktig,
og det er den politiske ledelsen i kommunene som skal vedta og styre
driften av kommunene. Det er ikke fylkesmannens oppgave å pålegge
kommunene Regjeringens oppskrift for omstilling og modernisering.
Dette er en stor inngripen i lokaldemokratiet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er gjort kjent
med at fylkesmannens avdeling for skogbruk i Nordland ligger i Mosjøen.
Den 8. juni 2004 besluttet fylkesmannen å overføre
landbruksavdelingens virksomhet i Mosjøen til hovedkontoret
i Statens Hus i Bodø fra og med 1. juli 2005. Begrunnelsen
er ledige lokaler i Bodø og dermed en liten økonomisk
gevinst.
Disse medlemmer har merket seg
den store motstanden i fylket for å sentralisere denne
virksomheten til Bodø. Både Nordland Fylkesting,
kommunene og en samlet næring går mot flyttingen.
Disse medlemmer mener en slik
flytting vil skade et allerede eksisterende fagmiljø, da
innenfor skogbruk spesielt. De største skogsressursene
i Nordland ligger på Helgeland der også de fleste
skogsbaserte organisasjonene ligger. (Administrasjonen til Statskog
Nordland, avdelingskontor for skogeierforeninga Nord, Vefsn Landbruksskole,
Helgeland skogselskap og trebasert industri.)
Disse medlemmer mener det er
viktig at disse institusjonene har nærhet til det statlige
kontoret.
Disse medlemmervil
for øvrig vise til vedtak kunngjort fra Statsministerens
kontor i brev av 27. oktober 1994 der det heter:
"Landbruksdepartementet har besluttet at landbruksavdelingen
i Nordland skal besitte både jord- og skogfaglig kompetanse,
og at ledelsen skal være sammen med fylkesmannen. Med vekt
på lokale uttalelser i saken, har man videre besluttet
at det skal opprettes et avdelingskontor i Mosjøen med
både jord- og skogfaglig kompetanse. Ingen av de ansatte
ved avdelingskontoret i Mosjøen vil bli sagt opp."
Dette vedtaket er ikke opphevet.
Disse medlemmer kan ikke se at
flyttingen vil medføre vesentlige økonomiske gevinster
og vil derfor gå mot at fylkesmannens virksomhet i Mosjøen
med jord- og skogfaglig kompetanse flyttes til Bodø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i sitt alternative statsbudsjett overføringene til fylkesmannembetene
redusert. Disse medlemmer viser til sine innledende merknader
om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati.
Disse medlemmer viser også til
Dokument nr. 8:90 (2003-2004) Forslag fra stortingsrepresentantene Per
Sandberg, Torbjørn Andersen, Ulf Erik Knudsen, Øyvind
Vaksdal og Øyvind Korsberg om å begrense fylkeskommunens/fylkesmannens
innsigelsesrett i kommunale plan- og arealsaker, samt å foreta
en gjennomgang av adgangen til å klage på politiske
vedtak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker
bevilgningen til fylkesmannsembetene i sitt alternative budsjett
med 50 mill. kroner til styrking av tilsynsfunksjon i barnevernet
og ivareta de økte oppgavene fylkesmennene er tillagt med
barnehageforliket, kraftig økning av klagesaker etter sosialtjenesteloven, økning
i skilsmissesaker, arbeidet med bruk av makt og tvang overfor mennesker med
psykisk utviklingshemning og fylkesmannens forsterkede rolle i moderniseringsarbeidet.
Flere embeter rapporterer at de ikke har ressurser til å ivareta
sine lovpålagte oppgaver. Departementet har pålagt økte tilsynsoppgaver
uten at det er fulgt opp med økte ressurser. Disse
medlemmer mener det er meget alvorlig når tilsynet
med det kommunale barnevernet og barnevernsinstitusjonene ikke er
godt nok ivaretatt. Når det offentlige griper inn overfor
barn og deres familier, må en være sikker på at
det tilbudet en gir skal være tilpasset det enkeltes barn
behov og at innholdet holder kvalitetsmessig mål. Det er
alvorlig når flere embeter har hatt ressursmessige problemer
med å gjennomføre barnevernslovens krav om antall
tilsyn.
Komiteen viser til
at Statskonsult fra 1. januar 2004 ble omdannet til et heleid statlig
aksjeselskap og at det tidligere Statskonsults eiendeler, rettigheter
og forpliktelser ble overført i sin helhet. Komiteen merker
seg Regjeringens forutsetning at omstruktureringen av selskapet
skal være gjennomført innen 2006.
Komiteen viser til at det er
lagt til grunn et tilskudd på anslagsvis 25 mill. kroner
eksklusiv ventelønn, til dekning av restruktureringskostnader
i perioden 2004–2006, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) og
at det foreslås bevilget 8 mill. kroner for 2005.
Komiteen forutsetter imidlertid
at departementet holder Stortinget løpende orientert om
utviklingen i selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det var et riktig grep å omgjøre Statskonsult
til et aksjeselskap. Samtidig er dette grepet ikke tilstrekkelig
til å frigjøre Statskonsults virksomhet. Disse
medlemmer mener at en betydelig del av Statskonsults virksomhet
omfatter oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre.
Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger
for å utføre på en hensiktsmessig måte
og til lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for
tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er
større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig
konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet
og kostnader.
Disse medlemmer mener at omdanningen
av Statskonsult og en påfølgende privatisering
vil tydeliggjøre bestillerrollen og konkurranseeksponere
tjenester som er godt egnet til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2003-2004) der disse partier gikk imot omdanningen av
Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap. Disse medlemmer viser
til at bakgrunnen for dette dels var knyttet til at det på dette
tidspunkt var en rekke uavklarte forhold rundt omdanningsprosessen,
dels at disse medlemmer mente det var viktig å beholde Statskonsult
som en integrert del av forvaltningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at tjenesten ved tidligere år har foretatt
en gjennomgang av administrative støttetjenester for departementsfellesskapet
for å oppnå bedre og mer rasjonelle tjenester. Flertallet har
også merket seg at det er foretatt enkelte prosjekter innen kostnadsvurdering,
effektivisering og konkurranseutsetting. Disse er nå konkretisert
i innføring av brukerfinansiering av en rekke tjenester,
og effektivisering. Flertallet mener dette arbeidet
må fortsette, og intensiveres.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke
den sentrale plass Statens forvaltningstjeneste har i det pågående
og det fremtidige effektiviseringsarbeidet, når det gjelder statlig
administrasjon.
Komiteen viser til
at Statens forvaltningstjeneste også er, bl.a. gjennom
sitt betydelige arbeid innen IKT, en sentral aktør i forbindelse
med tilrettelegging av informasjon/kommunikasjon mellom
den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil advare mot
en utvikling hvor viktige samfunnsoppgaver skilles ut og hvor vitale
avgjørelser overlates til styrer uten ansvar for en helhetlig
utvikling av samfunnet. Disse medlemmer vil påpeke
at fristilling og konkurranseutsetting kan føre til dyrere tjenester
for brukerne og mer administrasjon og byråkrati. Disse
medlemmer viser til at det er betydelige kostnader forbundet
med innføring av internfaktureringssystemer.
Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet foreslår,
i sitt alternative statsbudsjett, en del innstramminger på post
1, 21 og 45. Disse medlemmer vil imidlertid understreke
den sentrale plass Statens forvaltningstjeneste har i det pågående
og det fremtidige effektiviseringsarbeidet, når det gjelder
statlig administrasjon. Statens forvaltningstjeneste er også,
blant annet gjennom sitt betydelige arbeid innen IKT, en sentral
aktør i forbindelse med tilrettelegging av informasjon/kommunikasjon
mellom den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.
Disse medlemmer mener at Statens
forvaltningstjeneste bør foregå som et godt eksempel
i bruk av IKT. Det bør derfor være mulig å legge
Lysingsbladet om til elektronisk format. Det er derfor bra at Departementet
har besluttet å legge Lysingsbladet om til elektronisk
format, slik statsråden redegjør for i brev datert 26.
oktober 2004 til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Disse
medlemmer forutsetter at dette bør redusere driftsutgiftene
for fremtiden i størrelsesorden minst 2 mill. kroner pr. år,
slik Regjeringen har redegjort for.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Statens forvaltningstjeneste har fått sitt driftsbudsjett
redusert med 90 mill. kroner fra 2003-budsjettet. Frivillige tjenester
skal nå tilbys på konkurransemessige vilkår
og finansieres av brukerne. Statens forvaltningstjeneste er en tjenesteleverandør for
departementene og Statsministerens kontor. Disse medlemmer viser
til at disse partier var imot å konkurranseutsette de frivillige
tjenestene som Statens forvaltningstjeneste utfører. Fra
1. januar 2004 ble det innført brukerfinansiering på flere
av tjenesteområdene. Etaten skal redusere med vel 50 årsverk
i 2004 gjennom oppsigelser, omplasseringer og naturlig avgang samtidig
som man legger opp til å sette tjenestene ut til andre
istedenfor å drifte tjenester i egen regi. Disse
medlemmer kan ikke se noen argumenter i saksfremlegget som
tilsier at dette er en lønnsom politikk, og vil minne om
behandling av Riksrevisjonsrapporten om konsulentbruk i Staten hvor
man har brukt tjenester for 2 mrd. kroner. Disse medlemmer kan ikke
se at omleggingen av Statens forvaltningstjeneste til en rendyrket
rolle som leverandør er mer hensiktsmessig en tidligere
organisering.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. I (2004-2005) pkt. 3.2.1.2 Partistøtte,
hvor en samlet finanskomité har lagt inn økt bevilgning
til de politiske partier med 15 mill. kroner i tillegg til Regjeringens
forslag til tilskudd til politiske partier for 2005. Komiteen legger
til grunn at disse legges til post 70.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett der partiet øker
bevilgningene med 23 mill. kroner i tilskudd til de politiske partier.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer
post 70 Tilskuddet til de politiske partiers sentrale organisasjoner
med 2 mill. kroner og overfører 2 mill. kroner til post
76 De politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner. Tilskuddet
til fylkespartiene, fylkestingsgruppene og kommunestyregruppene
har hatt en økning fra 2003 mens bevilgningen til ungdomsorganisasjonene
har vært den samme. Det er viktig at ungdomsorganisasjonene
har økonomi til å drive aktivt politisk arbeid. Disse medlemmer viser
til at valgdeltakelsen går nedover, og det er viktig å rekruttere
ungdom.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har merket
seg at ytelsene fra Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon,
enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og vartpenger. Pensjonsytelsene
samordnes med ytelser fra folketrygden. Statens pensjonsordning
har vært den største pensjonsordningen i Norge,
og har i stor grad dannet mønster for andre offentlige
og private tjeneste-pensjonsordninger. Netto økning
i antall pensjoner var på 5 908 fra 1. januar 2003–31.
desember 2003. Grunnbeløpet i folketrygden er 58 778 kroner
fra 1. mai 2004. Fra 2004 forventes en kraftig økning av
antall pensjoner frem til 2015 på grunn av eldrebølgen.
Post 1 Driftsutgifter (overslagsbevilgning) omfatter differansen
mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tidligere opptjente
rettigheter for medlemmer i Statens Pensjonskasse. I budsjettanslaget
for 2005 er det forutsatt at endringene på inntektssiden,
i første rekke er knyttet til en økning i premieinntektene,
i hovedsak oppveier økningen på utgiftssiden,
herunder virkninger av lønns og trygdeoppgjøret
(G-reguleringen). Dette innebærer at bevilgningsbehovet
er anslått å være omtrent det samme som
i saldert budsjett 2004, en overslagbevilgning på 5 132
200 000. Komiteen merker seg at ordningen med vartpenger
foreslås avviklet fra 1. januar 2006.
Komiteen ser frem til en bred
gjenomgang av hele pensjonssystemet.
Komiteen mener det er naturlig
at stortingspensjonene gjennomgås når Stortinget
får pensjonskommisjonens forslag til behandling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til komiteens
enstemmige merknad om videreføring av pensjonsordninger
i Statens Pensjonskasse og fristilte bedrifter, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2003-2004) hvor følgende kom til uttrykk:
"Komiteen mener det er hensiktsmessig at statlige fristilte
virksomheter kan videreføre sin pensjonsordning i Statens
Pensjonskasse. Både hensynet til de ansatte, virksomhetene
og arbeidet med omstilling av statlig sektor tilsier at det åpnes
for dette.
Komiteen vil understreke at hensynet til
de ansatte, virksomhetene og arbeidet med omstilling i offentlig sektor
tilsier at det åpnes for at statlig fristilte virksomheter
kan videreføre sin pensjonsordning i Statens Pensjonskasse,
blant annet i form av et justert bruttoprodukt."
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at dette følges opp.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det norske pensjonssystemet
står overfor store utfordringer for å rette opp
urettferdigheter mellom arbeidstakere i ulike sektorer, ulike yrkesgrupper
og kvinner og menn. Statens Pensjonskasse administrerer ordningen
for stortingsrepresentanter. Det er særlig to forhold som gjør
denne ordningen urimelig god. For det første beregnes pensjonsbeløpet
til 66 pst. av den til enhver tid vedtatte stortingslønn,
mens andre har pensjoner knyttet til regulering av grunnbeløpet
i folketrygden. For det andre har stortingsrepresentantene 12 års
opptjeningstid mens de fleste andre har 40 års opptjeningstid. Disse
medlemmer mener stortingspensjonene bør harmoniseres
med de vanlige pensjonsreglene når Stortinget får
pensjonskommisjonens forslag til behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 98 (1999-2000)
om lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
der "knekkpunktet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer
av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000. Disse
medlemmer viser også til at lovendringen ikke ble
gjort gjeldende for personer som ble pensjonister før 1.
mai 2000.
Disse medlemmer vil peke på at
det hele tiden har vært stor usikkerhet knyttet til endringen,
og at det tidligere har blitt fremmet kritiske kommentarer til regjeringen
Stoltenbergs råkjør for å få endringen
vedtatt uten skikkelig utredning. Når ordningen nå har
blitt innført og de skjeve virkningene kan dokumenteres,
er det tydelig både at kritikken i forkant var berettiget
og at det da skulle ha vært utført en skikkelig
utredning.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
at ordninga med bustadlån for statstilsette er ei tariffesta
ordning som administrerast av Statens Pensjonskasse.
Komiteen har merka seg at det
frå 1. januar 2004 vart innført ein ny og meir
marknadsbasert modell for fastsetting av normrenta. Dette har gjort
det mogleg å justere rentesatsen seks gonger pr. år.
Etter St.prp. nr. 72 (2003-2004) og Innst. S. nr. 273 (2003-2004)
er påslaget på eit halvt prosentpoeng i høve
normrenta tatt bort med verknad frå 1. mai 2004, noko som
medfører ei meir konkurransedyktig rente i Statens Pensjonskasse.
Komiteen merkar seg at det som
følgje av gunstigare lånevilkår vert
venta ein auke i trongen til løyvingar på kapitlet
i 2005.
Komiteen viser til proposisjonen
og støttar Regjeringa sitt framlegg.
Komiteen er kjent
med at denne posten skal dekke utgiftene til yrkesskadeutbetalinger
i 2005 til arbeidstakere som omfattes av hovedtariffavtalen i staten. Komiteen vil
understreke at yrkesskadeordningen skal omfatte personskader som
skyldes arbeidsulykker og sykdommer som skyldes påvirkning fra
skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Komiteen vil
bemerke at ytelsen skal gis uten hensyn til om noen er skyld i skaden
som er påført i arbeid på arbeidsstedet
og i arbeidstiden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
et arbeidsmarked som stiller store krav til effektivisering, rasjonalisering
og omstilling. Dette kan i mange tilfeller føre til dårligere
sikkerhet, som igjen kan påføre arbeidstakerne
skader. Disse medlemmer mener det er behov for å følge nøye
med i arbeidstakernes arbeidsmiljø på den enkelte arbeidsplass.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
at det rettslige grunnlaget for Konkurransetilsynets virksomhet
er ny konkurranselov som trådte i kraft 1. mai 2004. En
ny EØS-konkurranselov er vedtatt og ventes å tre
i kraft høsten 2004.
Komiteen viser til Konkurransetilsynets
oppgaver, og vil understreke at det skal tas særlig hensyn til
forbrukernes interesser ved anvendelse av den nye konkurranseloven.
Komiteen har merket seg at Konkurransetilsynet har
høy prioritet når det gjelder arbeidet med å avdekke
brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser.
Komiteen har videre merket seg
at Konkurransetilsynet fra 1. mai 2004 er etablert med kontor i Bergen,
og har merket seg at virksomheten i første omgang består
av en ny markedsavdeling. Videre at det legges opp til at 20 medarbeidere
vil være på plass i Bergen ved utgangen av 2004. Komiteen vil
understreke viktigheten av å legge til rette for et godt arbeidsmiljø i
Oslo, slik at produktiviteten kan opprettholdes på samme
høye nivå som i dag gjennom hele resten av omstillingsperioden. Komiteen viser
til at arbeidet med å ta vare på kjernekompetanse
i Oslo har høy prioritet. Komiteen har merket
seg Konkurransetilsynets arbeid med utviklingen av elektronisk saksbehandlingsløsninger
for å bedre service og tilgjengelighet for eksterne brukere,
og at Altinn-portalen er et viktig element i denne satsingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er tilfreds med at Regjeringen styrker Konkurransetilsynet med 10
mill. kroner som et ledd i å videreføre en offensiv
konkurransepolitikk. Flertallet vil understreke at
styrkingen av Konkurransetilsynet særlig skal bidra til
at den nye konkurranseloven, som trådte i kraft fra 1.
mai 2004, blir et effektivt redskap for å stimulere til økt
konkurranse på alle områder. Flertallet mener
at med tilføringen av disse midlene vil Konkurransetilsynet
få kompetanse og ressurser til rask og effektiv bekjempelse
av økonomisk kriminalitet, herunder:
– Effektivt
håndheve den nye konkurranselovens utvidede forbud mot
prissamarbeid og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling
gjennom bl.a. å senke gjennomsnittlig behandlingstid.
– Konkurransetilsynet har fått
hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr, og kan da i større
grad behandle etterforskningsoppgaver i sin helhet selv, uten å måtte
trekke veksler på ØKOKRIM i like stor grad som
i dag.
– En langt mer aktiv oppfølging
av foretakssammenslutninger ved at alle foretakssammenslutninger
over en viss størrelse skal meldes til Konkurransetilsynet.
– Økt vektlegging av
forbrukeraspektet i håndhevingen av den nye konkurranseloven,
bl.a. ved å legge større vekt på å fremme
konkurransen i lokale og regionale markeder.
– Følge opp veiledningsplikten
i den nye konkurranseloven på en effektiv måte
slik at de næringsdrivende lett kan innrette seg etter
loven.
– Øke sitt internasjonale
engasjement overfor Kommisjonen og ESA i oppfølgingen av
den desentraliserte håndhevingen av EØS-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at Stortinget behandlet Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) om ny konkurranselov
den 26. februar 2004, der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet hadde følgende merknad:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet går imot forslaget om svarplikt
fra politiske myndigheter i forbindelse med offentlige tiltak som
kan ha konkurranseregulerende virkninger. Disse medlemmer mener
at forslaget kan oppfattes som om Konkurransetilsynet gis mulighet
til å overprøve offentlige reguleringer og vedtak
av hensyn til konkurransen. Dette er avveininger mellom ulike hensyn
i forvaltningen, noe som i mange sammenhenger innebærer
en politisk vurdering."
Disse medlemmer understreker
at konkurransetilsynet skal ivareta tilsynet med konkurranseforholdene
og den praktiske gjennomføringen av konkurransepolitikken
og ikke på selvstendig grunnlag drive politikk. Disse
medlemmer ønsker ikke et samfunn der medmennesker
som trenger hjelp skal konkurranseutsettes. Disse medlemmer ser
at det er store utfordringer og behov for løpende vurderinger, kompetanseheving
og omstilling også i offentlig sektor, men vil understreke
at endringer best skjer i nært samarbeid med de ansatte
og deres organisasjoner. Disse medlemmer ser med
bekymring på at Regjeringen i sin iver etter å effektivisere
og konkurranseutsette tjenester glemmer krav til service og gode tjenester,
samt glemmer krav til lønns- og arbeidsvilkår for
dem som skal utføre tjenesten i et velferdssamfunn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser
ingen grunn til å øke bevilgningene til Konkurransetilsynet,
og viser til konkurranseloven som ikke pålegger Konkurransetilsynet
vesentlig økte oppgaver. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen
til Konkurransetilsynet med 9 mill. kroner. Reduksjonen skal ikke
gå av bevilgningen knyttet til flyttekostnadene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet deler ikke Regjeringens
sterke tro på konkurranse. Disse medlemmer vil
understreke at hensynet til fellesskapsløsningene må gå foran
når disse kommer i konflikt med konkurransereglene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
glad for den styrking av Konkurransetilsynet som Regjeringen foreslår. Disse
medlemmer mener at for at frie markeder skal fungere optimalt,
er det viktig med et sterkt og uavhengig konkurransetilsyn. Tilsynet
har tidligere vist stor kompetanse og det ønskes at dette
arbeidet fortsettes med uforminsket styrke. Det er helt åpenbart
at den flytting av tilsynet som Stortingets flertall, mot Fremskrittspartiets
stemmer, vedtok, vil føre til en svekkelse av tilsynsvirksomheten.
En slik svekkelse bør derfor motvirkes ved en styrking
av det regulære driftsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ikke enig
med Regjeringens modernisering av offentlig sektor som vektlegger
effektivisering hvor virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av
kjerneoppgaver. Disse medlemmer mener at alle områder
ikke er egnet for konkurranse. Eksempler på dette er helse,
omsorg, utdanning og offentlig forvaltning. På disse områdene
vil samfunnsmessige hensyn være overordnet konkurranse
og bli bestemt av politiske valg. Disse medlemmer viser
til at konkurranse er kun ett av flere virkemidler for å oppnå effektiv
bruk av samfunnets ressurser. Konkurranse har sine klare begrensninger,
særlig i forhold til fordeling eller miljøhensyn,
men i flere tilfeller også i forhold til effektivitetshensyn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til OECD-rapporten "Distributed public governance" (2002) vedrørende
undersøkelse om erfaringen med konkurranseutsetting og fristilling
av offentlige tjenester. De fleste landene som har vært
med i OECDs undersøkelse har høstet de samme negative
erfaringene. Konkurranseutsetting og fristilling har ikke vist seg å være
effektivt. Det blir mer byråkratisk, inneffektivt og udemokratisk,
viser OECDs undersøkelse. Disse medlemmer viser
til at politikernes kontroll av velferdstjenester blir svekket,
og det samme blir folks tillit til tjenestene, forvaltningen og
det politiske systemet. AFI forsker Anne Inga Hilsen har ledet arbeidet
med "utredning om omstilling", en ny rapport om omstilling i norsk arbeidsliv.
Hun sier at det er paradoksalt at vi i en tid der politikerne ønsker å heve
pensjonsalderen, samtidig bruker tidlig pensjonering som sterkeste
virkemiddel ved omstilling. De flytter arbeidstakere fra en post på statsbudsjettet
til en annen. Når en ønsker å heve pensjonsalderen,
kan vi ikke samtidig løse omstillingen ved å kjøpe
ut de eldre. Dette er dårlig for dem det gjelder og for
samfunnets økonomi som helhet. Disse medlemmer er
uenig i Regjeringens konkurranse- og prispolitikk og henviser til
komiteens behandling av Ot.prp. nr.6 (2003-2004) ny konkurranselov,
jf. Innst. O. nr. 50 (2003-2004).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Regjeringens program for modernisering består
av en rekke forskjellige virkemidler og tiltak, der ulike former
for konkurranseutsetting er ett viktig tiltak. Flertallet vil
påpeke at konkurranse kun er ett av flere virkemidler.
En effektiv konkurransepolitikk kan ikke løse alle utfordringer,
og har heller aldri tatt mål av seg til å gjøre
det. Flertallet vil understreke at et effektivt tilsyn
og gode reguleringer vil kunne være nødvendige
komplementære elementer til en virksom konkurranse. I mange
tilfeller vil myndighetskontrollert finansiering og eventuelt andre
målrettede tiltak være påkrevd. Slik
kan viktige samfunnshensyn som miljø og fordeling ivaretas
sammen med en effektiv konkurranse.
Flertallet vil påpeke
at manglende konkurranse leder til potensial for effektivitetstap,
der samfunnet som helhet ender opp med mindre ressurser å avse
til andre formål. Mangelfull konkurranse fører
normalt også til høyere priser for forbrukerne,
og det er ikke god fordelingspolitikk.
Flertallet har merket seg at
OECD i sitt arbeid generelt vektlegger det store potensialet for
gevinst for samfunnet som helhet, ved å bringe konkurranse
inn i flere markeder. I mange tilfeller forutsetter dette imidlertid
gode reguleringer og et effektivt tilsyn, og det finnes eksempler
der erfaringer med konkurranseutsetting går begge veier.
Flertalletvil
påpeke at større konkurranse kan gi mindre byråkrati
og større effektivitet, og mener det er svært
vanskelig å se hvordan det å stimulere borgernes valgfrihet
kan være "udemokratisk", spesielt så lenge det
offentlige står for finansieringen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at disse medlemmer ikke har hevdet
at borgernes valgfrihet kan være udemokratisk, men disse
medlemmer har referert til undersøkelser som viser
at det ved fristilling og konkurranseutsetting av offentlige tjenester
blir udemokratisk, og med det menes at det politiske innsynet og
den politiske styringen svekkes. Det er ingen garanti for at det
er demokratisk selv om det offentlige står for finansieringen. Disse
medlemmer viser også til Asplan Vikas rapport som
viser at økt konkurranse på offentlig innkjøp
ikke har ført til prisreduksjon, i tillegg til at de administrative
kostnadene for innkjøpere og leverandører har økt.
Komiteen har merket
seg at forslaget til økning under programkategori 01.60
Statsbygg i hovedsak skyldes økt byggevirksomhet og at
det ekstraordinære trekket på Statsbyggs reguleringsfond
ikke videreføres i 2004. Komiteen har videre
merket seg at reduksjonen i inntekter skyldes redusert salg av eiendommer
i Pilestredet Park og på Fornebu.
Komiteen er tilfreds med at departementet
i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet
de to–tre siste årene har arbeidet for å bedre
eiendomsforvaltningen på sine ansvarsområder.
Dette er i tråd med prinsippene i Regjeringens moderniseringsprogram
om klarere skille mellom ulike roller, styrket konkurranse og økt delegering
av myndighet. Komiteen har merket seg at det nå er
igangsatt en helhetlig gjennomgang og vurdering av statens samlede
bygge- og eiendomsforvaltning med sikte på endringer som
vil gi en mest mulig effektiv forvaltning og sikre at aktørene
har incentiver til å bidra til dette.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med
en sak om eiendomsforvaltning i løpet av 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er klar over at
brukerutstyret i nytt nasjonalt operahus ikke har vært
en del av kostnadsrammen for bygget, og konstaterer at det nå foreligger
et forprosjekt hvor kostnadsrammen er satt til 150 mill. kroner.
Flertallet anser dette som en
rimelig kostnadsramme, og forutsetter at bevilgningene kommer som et
tillegg til byggebevilgningene slik forutsetningen hele tiden har
vært, og budsjetteres på kap. 1580 i årene 2006–2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det i budsjettforslaget ligger 77 mill. kroner uten fremvist
spesifikasjon. Disse medlemmer legger til grunn at
det til byggestart for prosjekt IFI II ved Universitetet i Oslo
og samlokalisering av Høyskolen i Vestfold gis bevilgning over
denne posten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp.
nr. 48 (2001-2002) Nytt operahus i Bjørvika, hvor det er
redegjort for at kostnader knyttet til løst inventar og
utstyr er holdt utenfor kostnadsrammen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til tidligere debatt og standpunkt mot nytt operahus i Oslo. Den
sum som Stortinget har bevilget til prosjektet skulle disse medlemmer gjerne
ha brukt til en rekke sårt trengende prosjekter innenfor
samme kapittel. Disse medlemmer gikk under behandlingen
av Innst. S. nr. 213 (1998-1999) inn for å skrinlegge alle
planer om et statligfinansiert operahus, og står fremdeles
ved dette. For øvrig kan disse medlemmer ikke,
ut fra Fremskrittspartiets grunnleggende syn på hva som
er offentlige myndigheters oppgaver, og hensynet til en fornuftig
disponering av befolkningens skatteinnbetalinger, støtte
en så omfattende satsing på nytt bygg for opera.
Opera er et felt innenfor kultur som baserer seg på interesse
fra en meget liten del av befolkningen. Disse medlemmer vil
her vise til at store oppgaver innenfor offentlig ansvarsområde
forblir uløste. Dette er bl.a. tilfellet innenfor helsesektor,
skole, samferdsel og forsvar. Disse medlemmer er
av den mening at dersom det finnes et marked som kan forsvare utbygging
av et så omfattende prosjekt som en opera vil være,
ville private interesser for lengst ha tatt initiativ til en utbygging.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen prioriterer bygg til utdanning og forskningsformål.
I Gaustadbekkdalen planlegger Statsbygg i samarbeid med Norges Forskningsråd
og Universitetet i Oslo å prosjektere bygg på opp
mot 100 000 gulvkvadratmeter til bruk for forskning og undervisning,
primært for Universitetet i Oslo. Universitetet ønsker å utvikle
området til forsk-ning innen bioteknologi, materialvitenskap, molekylærmedisin,
kjemi og farmasi. Det arbeides også med prosjektering av
et nytt informatikkbygg i tilknytning til eksisterende bygg.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Statsbygg er bedt om å gjennomgå behovet
for rehabilitering ved Norges landbrukshøgskole (NLH) og fastsette
kostnadsrammer for de enkelte prosjektene. Det er satt i gang prosjektering
av Sørhellinga-bygget og det foreligger et utkast til byggeprogram
og kostnadsoverslag. Videre er det også satt
i gang prosjektering av Urbygningen. Disse medlemmer mener
det haster å komme i gang med rehabiliteringsarbeidet ved
NLH og mener prosjekterings- og rehabiliteringsarbeidet må forseres
kraftig. Disse medlemmer viser for øvrig
til omtale i budsjettproposisjonen fra Utdannings- og forskningsdepartementet,
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative budsjett med forslag om å øke
bevilgningene på denne posten med 10 mill. kroner for å forsere
nødvendig rehabilitering ved NLH.
Komiteen viser til
Hovedstadsaksjonen, som er et samarbeidsprosjekt med Oslo kommune
og private gårdeiere for å ruste opp Oslo sentrum
frem mot 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen
i 2005. Komiteen har merket seg at Hovedstadsaksjonen
får videreført sin støtte i 2005 med
15 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det tidligere har vært bevilget midler til prosjektering
av ekstraordinært vedlikehold og strakstiltak for å kunne
utføre helt presserende vedlikeholdsarbeider ved Bygdø kongsgård.
Prosjektet innebærer restaurering, fornyelse og repara-sjoner
av det verdifulle og historiske gårdsanlegget. Komiteen har
merket seg at forprosjektet nå er ferdig, og at reparasjonsarbeidene
ble igangsatt våren 2004. Ifølge planen skal hele
prosjektet avsluttes ved årsskiftet 2006/2007.
Komiteen har merket
seg at prioriterte tiltak for denne perioden vil være etablering
av ny trapp og heis i nordre sidefløy og restaurering av
utvendig takflate ved Det Kgl. Slott, samt fasadearbeider ved Oscarshall. Komiteen er
fornøyd med at kongelige eiendommer blir gjort mer tilgjengelige
for personer med nedsatt bevegelsesevne, og forventer at kravet
om universell utforming i størst mulig grad vil bli fulgt
opp ved restaurering og ombygging av disse eiendommene.
Komiteen merker seg
med tilfredshet at man nå er inne i en fase med salg av
de gjenværende boligtomter på området,
og at det ligger til rette for av bygging av 2500 boliger med oppstart
i 2005. Komiteen konstaterer også med glede
at man er i avslutningen av opprydning i forurensning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at de var imot den valgte løsningen for utnyttelse
av Fornebu-området, som et IT- og kunnskapssenter. Disse
medlemmer merker seg at det ikke skjer den ønskede
utvikling på området og reduserer dermed budsjettet
med 10 mill. kroner. Disse medlemmerreduserer
kap. 1582 post 30 med 10 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at prosjektet ikke har hatt den fremdrift som man forutsatte da
det ble igangsatt. Komiteen finner dette lite heldig,
men tar til etterretning at den sene fremdriften skyldes utviklingen
i eiendomsmarkedet. Komiteen vil dog vise til at
man ved tidligere budsjettbehandlinger har påpekt at vår
hovedstad har et betydelig behov bl.a. på området
boliger og kontor/næringsbygg. Et høyt
tempo i ferdigstillelsen av prosjektet vil på denne bakgrunn
være samfunnsmessig riktig.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at
prosjektet ikke kan påregnes ferdigstilt innenfor den opprinnelige
tidsramme. Tidshorisonten for hele prosjektet var beregnet til fem år etter
Statsbyggs overtakelse i 2000. Utbyggerne har utsatt igangsettingen
av sine prosjekter. Disse medlemmer vil minne om
flertallsmerknaden i budsjettet for 2002 der komiteen mente at man
skal avhende statlige eiendommer til lavere pris enn markedspris
der særlige hensyn tilsier det. Disse medlemmer understreker
at dette kan gi rimeligere tomter til boligformål til ungdom,
studenter, førstegangsetablerere og vanskeligstilte.
Komiteenhar merket seg at Statsbygg har flere store
byggeprosjekter. Flere høgskoler er under utbygging og
noen ferdigstilles i 2005.
Komiteen vil også nevne
store prosjekter som: nye representasjonsanlegg for Regjeringen
med statsministerbolig i sentrum av Oslo, Nobels Fredssenter i den gamle
stasjonsbygningen på Vestbanen i Oslo og Falstadsenteret
i Nord-Trøndelag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil igjen minne
om flertallsmerknaden i budsjettet for 2002 der flertallet mente
at man skulle anvende statlige eiendommer til en lavere pris enn markedspris
der særlige hensyn tilsier det.
Disse medlemmer mener dette er
gjeldende også i dag og viser til at Forsvaret har solgt
og tar sikte på å selge eiendom og områder. Disse
medlemmer vil også minne om at Stortinget la til
grunn at Statsbygg skulle forvalte formålsbyggene og at
Entra Eiendom skulle forvalte de konkurranseutsatte byggene.
Komiteen viser til
gjennomgangen av statens bygge- og eiendomsvirksomhet. Etter komiteens mening
er det behov for å se nærmere på grensedragningen
mellom Statsbygg og Entra og ber Regjeringen komme tilbake til dette
overfor Stortinget.
Komiteenviser til at byggeprosjektet på Falstad nå er
startet opp, og at det forventes ferdigstilt i november 2005. Komiteen viser
videre til at driftsbevilgningen går via Utdannings- og
forskningsdepartementet og forutsetter at Regjeringen avklarer ansvarsforholdene
når det gjelder dekning av utgifter til inventar og utstyr
i Falstadsenteret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen i finanskomiteen mellom disse partiene
som medfører en reduksjon på 120 mill. kroner
på kap. 2445. Det innebærer en reduksjon på 20
mill. kroner på post 24, og en reduksjon på 100
mill. kroner på post 31.
Komiteen merker seg
at Statens Pensjonskasse Forvaltningsbedrift er knyttet til betaling
for de administrative tjenestene som utføres for pensjonsordninger og øvrige
produkter i SPK Forsikring der administrasjonen er lagt til SPK
Forvaltningsbedrift. Den forventede inntektsøkningen skyldes
hovedsakelig en økning i antall pensjonister som medfører økte
inntekter fra pensjonsadministrasjonen. Videre er de administrative prisene
for 2005 justert opp som følge av kostnadsutviklingen.
Summen på kap. 2470 er - kr 11 896 000.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
at det er budsjettert med en inntekt på 20 000 kroner på kap.
4506 for salg av informasjonstjenester av Norge.no.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
merknader under kap. 1522 og har for øvrig ingen merknader
til forslaget.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
merknader under kap. 1583. Komiteen har for øvrig
ingen merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
merknader under kap. 1582. Utover dette har komiteen ingen
merknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietvil presisere at eiendommer som ikke
blir solgt i 2004, skal selges i 2005. Dette vil gi om lag 200 mill. kroner
i inntekter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen i finanskomiteen mellom disse partiene
hvor man legger til grunn en inntektsøkning på 200
mill. kroner i kap. 5446 post 40.
Komiteen merker seg
at under post 30 føres avsetninger til egenfinansierte
investeringsformål til inntekt i statsregnskapet. Forslaget
for 2005 er på 16 000 000.
Komiteen har ingen
merknader.
Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens
bevilgningsforslag under rammeområde 2 (Familie og forbruker)
slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1-7 (2004-2005). 90-poster behandles av finanskomiteen
utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 2
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
(2004-2005) | | St.prp. nr.
1
(2004-2005) med Tillegg nr. 1-7 |
| | | | | |
Utgifter i hele kroner |
Barne- og familiedepartementet |
800 | | Barne-
og familiedepartementet (jf. kap. 3800) | 87 320
000 | | 87 320
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 84 021 000 | | 84 021 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 3 299 000 | | 3 299 000 |
830 | | Foreldreveiledning
og samlivstiltak | 18 507
000 | | 18 507
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 4 293 000 | | 4 293 000 |
| 70 | Tilskudd | 14 214 000 | | 14 214 000 |
840 | | Krisetiltak
| 127 004
000 | | 127 004
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 4 386 000 | | 4 386 000 |
| 60 | Tilskudd til krisesentre, overslagsbevilgning | 99 512 000 | | 99 512 000 |
| 61 | Tilskudd til incestsentre, overslagsbevilgning | 19 715 000 | | 19 715 000 |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende
tiltak mv. | 3 391 000 | | 3 391 000 |
841 | | Familievern
og konfliktløsning | 32 192
000 | | 32 192
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning | 10 786 000 | | 10 786 000 |
| 22 | Kompetanseutvikling og
opplæring, meklingskorpset mv. | 5 994 000 | | 5 994 000 |
| 70 | Utviklings- og opplysningsarbeid
mv. | 15 412 000 | | 15 412 000 |
842 | | Statlig
forvaltning av familievernet (jf. kap. 3842) | 257 120
000 | | 257 120
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 143 384 000 | | 143 384 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 5 166 000 | | 5 166 000 |
| 70 | Tilskudd til kirkens familievern
mv., kan nyttes
under post 1 | 108 570 000 | | 108 570 000 |
844 | | Kontantstøtte
| 2 861
205 000 | | 2 861
205 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50 | 1 205 000 | | 1 205 000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 2 860 000 000 | | 2 860 000 000 |
845 | | Barnetrygd
| 14 310
000 000 | | 14 310
000 000 |
| 70 | Tilskudd | 14 310 000 000 | | 14 310 000 000 |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning,
opplysningsarbeid mv. | 31 386
000 | | 31 386
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 | 6 893 000 | | 6 893 000 |
| 22 | Refusjon av utgifter til
DNA-analyser | 5 186 000 | | 5 186 000 |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 21, kap. 844 post 21
og kap. 856 post 21 | 9 580 000 | | 9 580 000 |
| 70 | Tilskudd | 4 789 000 | | 4 789 000 |
| 71 | Særlige familiepolitiske
tiltak | 977 000 | | 977 000 |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | 2 100 000 | | 2 100 000 |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
familie- og likestillingsarbeid, kan overføres | 1 861 000 | | 1 861 000 |
847 | | Likestillingssenteret
| 6 214
000 | | 6 214
000 |
| 50 | Basisbevilgning | 6 214 000 | | 6 214 000 |
848 | | Likestillingsombudet
(jf. kap. 3848) | 7 079
000 | | 7 079
000 |
| 1 | Driftsutgifter for likestillingsombudet
| 6 754 000 | | 6 754 000 |
| 21 | Driftsutgifter for Klagenemnda
for likestilling | 325 000 | | 325 000 |
850 | | Barneombudet
(jf. kap. 3850) | 8 125
000 | | 8 125
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 8 125 000 | | 8 125 000 |
852 | | Adopsjonsstøtte
| 21 470
000 | | 21 470
000 |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet,
overslagsbevilgning | 21 470 000 | | 21 470 000 |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) | 368 880
000 | | 368 880
000 |
| 1 | Driftsutgifter - Fylkesnemndene
for sosiale saker | 90 995 000 | | 90 995 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 27 171 000 | | 27 171 000 |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71 | 13 335 000 | | 13 335 000 |
| 64 | Tilskudd for enslige mindreårige
flyktninger og
asylsøkere, overslagsbevilgning | 212 100 000 | | 212 100 000 |
| 70 | Tilskudd til Rostad ungdomsheim
og Rostad-
ettervernsheim | 2 169 000 | | 2 169 000 |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv., kan nyttes under
post 50 | 23 110 000 | | 23 110 000 |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) | 3 149
483 000 | | 3 149
483 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 1 917 483 000 | | 1 917 483 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 51 700 000 | | 51 700 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 57 008 000 | | 57 008 000 |
| 70 | Tilskudd til kjøp
av plasser, tiltak mv., kan nyttes under
post 1 | 1 123 292 000 | | 1 123 292 000 |
856 | | Barnehager
| 11 872
775 000 | | 11 872
775 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
kap. 846 post 50 | 26 810 000 | | 26 810 000 |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud
| 11 080 000 | | 11 080 000 |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning | 9 594 504 000 | | 9 594 504 000 |
| 61 | Investeringstilskudd, overslagsbevilgning | 160 000 000 | | 160 000 000 |
| 62 | Tilskudd til tiltak for
barn med funksjonshemning i
barnehage | 736 173 000 | | 736 173 000 |
| 63 | Tilskudd til tiltak for å bedre
språkforståelsen blant minoritetsspråklige
barn i førskolealder | 96 275 000 | | 96 275 000 |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 1 247 933 000 | | 1 247 933 000 |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | 159 265
000 | | 159 265
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 2 136 000 | | 2 136 000 |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71 | 5 988 000 | | 5 988 000 |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner
| 75 455 000 | | 75 455 000 |
| 71 | Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 | 6 415 000 | | 6 415 000 |
| 72 | Styrking av oppvekstmiljøet
mv., kan overføres | 5 341 000 | | 5 341 000 |
| 73 | Ungdomstiltak i større
bysamfunn, kan overføres | 34 267 000 | | 34 267 000 |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
ungdomssamarbeid mv.,
kan overføres | 29 663 000 | | 29 663 000 |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (jf. kap. 3858) | 117 584
000 | | 117 584
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855, post 1 | 117 067 000 | | 117 067 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 517 000 | | 517 000 |
859 | | UNG i
Europa (jf. kap. 3859) | 5 660
000 | | 5 660
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 5 660 000 | | 5 660 000 |
860 | | Forbrukerrådet
| 80 172
000 | | 80 172
000 |
| 50 | Basisbevilgning | 80 172 000 | | 80 172 000 |
862 | | Positiv
miljømerking | 3 886
000 | | 3 886
000 |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig
stiftelse for positiv miljømerking | 3 886 000 | | 3 886 000 |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | 10 700
000 | | 10 700
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
forskning, utviklings- og
opplysningsarbeid | 6 700 000 | | 6 700 000 |
| 79 | EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres | 4 000 000 | | 4 000 000 |
866 | | Statens
institutt for forbruksforskning | 22 697
000 | | 22 697
000 |
| 50 | Basisbevilgning | 22 697 000 | | 22 697 000 |
867 | | Sekretariatet
for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet (jf. kap. 3867)
| 4 797
000 | | 4 797
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 797 000 | | 4 797 000 |
868 | | Forbrukerombudet
(jf. kap. 3868) | 15 417
000 | | 15 417
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 15 417 000 | | 15 417 000 |
|
Folketrygden |
2530 | | Fødselspenger
og adopsjonspenger | 10 405
900 000 | | 10 405
900 000 |
| 70 | Fødselspenger
til yrkesaktive, overslagsbevilgning | 9 590 500 000 | | 9 590 500 000 |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, overslags-
bevilgning | 404 400 000 | | 404 400 000 |
| 72 | Feriepenger av fødselspenger
til arbeidstakere, overslagsbevilgning | 270 000 000 | | 270 000 000 |
| 73 | Adopsjonspenger, overslagsbevilgning | 141 000 000 | | 141 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 2 | 43
984 838 000 | | 43
984 838 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854 | 21 424
000 | | 21 424
000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | 21 424 000 | | 21 424 000 |
3855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855) | 727 000
000 | | 727 000
000 |
| 60 | Kommunale egenandeler | 727 000 000 | | 727 000 000 |
3859 | | UNG i
Europa (jf. kap. 859) | 1 922
000 | | 1 922
000 |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen
| 1 922 000 | | 1 922 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 2 | 750
346 000 | | 750
346 000 |
| | Netto
rammeområde 2 | 43 234
492 000 | | 43 234
492 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet
i 2005 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 855 post 1 | kap. 3855 postene 1 og
60 |
III
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for
2005 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan
utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene
for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full
overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn
i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg
på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gis per
enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen
0–3 år vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark
og Nord- Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg
i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år,
det såkalte Finnmarkstillegget.
Finnmarkstillegget skal også utbetales
for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle
kommunene.
IV
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for
2005 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til
småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgende
beløp for 1- og 2-åringer:
Oppholdstid
i barnehage | Prosent-andel
av full sats | Kontantstøtte
i kroner per år |
Ikke bruk av barnehage
| 100 | 43 884 |
Til og med 8 timer per
uke | 80 | 35 112 |
9-16 timer per uke | 60 | 26 328 |
17-24 timer per uke | 40 | 17 556 |
25-32 timer per uke | 20 | 8 784 |
33 timer eller mer per
uke | 0 | 0 |
V
Satser for engangsstønad
ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel
utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for
2005 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan
utbetale:
1) | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12
og 14-20 | kr 34 820 per barn |
2) | Stønad ved fødsel
utenfor institusjon, lovens § 5-13 | kr 1 765 per fødsel |
Ved Stortingets vedtak 25. november 2004 er
netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 43 219 892 000, jf.
Budsjett-innst. S. I (2004-2005). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto
utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Partienes forslag til disponering
av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens
forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall
i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1
000 kroner.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1-7 | H, KrF |
Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) | 368 880 | 362 180 (-6 700) |
| 64 | Tilskudd for enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere | 212 100 | 205 400 (-6
700) |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | 159 265 | 156 765 (-2 500) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 75 455 | 72 955 (-2
500) |
2530 | | Fødselspenger
og adopsjonspenger | 10 405
900 | 10 400
500 (-5 400) |
| 70 | Fødselspenger
til yrkesaktive | 9 590 500 | 9 599 500 (+9 000) |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon | 404 400 | 390 000 (-14 400) |
| | Sum
utgifter rammeområde 2 | 43
984 838 | 43
970 238 (-14 600) |
Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 2 | 750
346 | 750
346 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 43 234
492 | 43 219
892 (-14 600) |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan
Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke,
mener familien er samfunnets grunnleggende sosiale enhet, og den
viktigste arena for tilhørighet, nærhet og fellesskap.
Familien gir den beste ramme rundt barns oppvekst, og ivaretar omsorg,
læring, sosialisering, solidaritet, egenutvikling og verdiformidling. Disse
medlemmer vil sette barna i fokus for familiepolitikken.
Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Økonomisk
handlefrihet og mulighet til å tilpasse sin tid til barnas
behov er viktig for gode oppvekstvilkår. Disse medlemmer er tilfreds
med at Samarbeidsregjeringen vil sikre familiene valgfrihet gjennom
kontantstøtte og utbygging av barnehageplasser. Hver enkelt
familie skal kunne velge det tilbudet som dekker deres behov for
tilsyn av barn.
Disse medlemmer vil peke på at
selv om det aldri har vært større byggeaktivitet
i barnehagesektoren, går svært mange av plassene
som bygges til barn som utvider sin plass fra deltid til heltid.
Det var pr. september 2004 vel 20 000 barn på venteliste,
og disse medlemmer merker seg at Regjeringens følger
opp den prioriteringen som lå i barnehageforliket ved å prioritere å skaffe
plasser til disse. Likebehandling av private og kommunale barnehager
er en annen hovedprioritering i Regjeringens budsjettforslag. Disse
medlemmer er tilfreds med at det tas ytterligere skritt
i retning av likebehandling. Disse medlemmer mener
at budsjettforslaget oppfyller forutsetningene i barnehageforliket
om økte bevilgninger og at staten i gjennomsnitt fullfinansierer
nye plasser av normal standard.
Disse medlemmer understreker
at det er Regjeringens mål å skaffe barnehageplass
til alle som ønsker det. Den statlige finansieringen av
barnehagesektoren er derfor blitt økt med hele 6,9 mrd.
kroner siden 2001. Samtidig har Regjeringen prioritert å øke
kontantstøtten for at foreldrene skal ha valgfrihet. Disse
medlemmer vil peke på at tidsklemmedebatten også handler
om foreldrenes egne prioriteringer. Disse medlemmer vil
imidlertid understreke at det skal legges til rette for at foreldrene
kan velge det de selv mener er riktig - gjennom valgfrihet og mulighet
for fleksibilitet i omsorgsløsninger og arbeidsliv.
Disse medlemmer vil vise til
at fedre fikk selvstendig opptjeningsrett til fødsels-
og adopsjonspenger fra 1. juli 2000, jf. Ot.prp. nr. 52 (1999-2000).
Dette gjelder den delen av permisjonen som foreldrene fritt kan
dele, dvs. med unntak av mors 9 uker i forbindelse med fødselen,
samt den lovbestemte fedrekvoten på 4 uker.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har lagt frem Ot.prp. nr. 7 (2004-2005). Disse
medlemmer er tilfreds med at fars lønnskompensasjon
i fedrekvoten ikke lenger blir avhengig av mors stillingsandel.
Fars lønnskompensasjon blir ikke redusert selv om mor arbeider
mellom 50 pst. og 75 pst. før fødselen. Forslaget
gir dermed fedre større mulighet til å benytte seg
av fedrekvoten selv om mor arbeider deltid før fødselen.
Disse medlemmer vil peke på de
forslag til endringer i fødsels- og adopsjonspenger som
ble skissert i St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende
samliv og foreldreskap. Disse medlemmer vil peke
på at det er en langsiktig målsetning at hver
av foreldrene får rett til fødselspenger basert
på egen opptjening, uavhengig av den andres yrkesaktivitet
før fødselen.
Disse medlemmer vil understreke
at barn trenger kontakt med både far og mor. I dag er kontakten størst
med mor, mens far ofte er mindre tilgjengelig. Det er viktig å øke
fedrenes samvær med barna. Undersøkelser viser
at dersom småbarnsfedre får tid sammen med barna
i tidlig alder, øker forståelsen for samvær med
barna. Grunnlaget for et godt forhold mellom far og barn legges
allerede det første året.
Disse medlemmer mener at hvis
arbeidsgivere allerede fra fødselen av blir oppmerksomme
på at barn også har konsekvenser for mannlige
arbeidstakere, blir de tvunget til å omstille seg. Derfor
er det viktig at pappapermisjonen på sikt utvides. Dette
må imidlertid ikke gå på bekostning av
mors mulighet til å amme.
Disse medlemmer er tilfreds med
at engangstilskuddet ved adopsjon for første gang vil passere
30 000 kroner. Støtten økes dermed med nærmere
33 pst. fra inneværende år til 31 090 kroner. Disse
medlemmer synes det er riktig at familier med vanlig økonomi skal
ha råd til å adoptere hvis de ønsker
det.
Disse medlemmer mener en fremtidsrettet
familiepolitikk må ta hensyn til alle familietyper og også ivareta
de ensliges situasjon. Ettpersonshusholdninger er ikke en ensartet
gruppe. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere å legge
frem en egen stortingsmelding for å vurdere om samfunnet
eventuelt bør ivareta deres situasjon bedre på enkelte
områder.
Disse medlemmer mener at stabile
samliv skaper en trygg ramme rundt barns oppvekstvilkår.
Det er derfor viktig å prioritere forebyggende samlivsarbeid for å bidra
til å skape robuste parforhold. Regjeringens støtte
til samlivstiltak er beviset på en offensiv og forebyggende
familiepolitikk. Samarbeidsregjeringen har økt bevilgningene
til samlivstiltak fra 3 mill. kroner til 15 mill. kroner siden 2001.
Denne satsingen vil bidra til å forebygge samlivsproblemer
og brudd, og dermed sikre flere barn en god oppvekst. Det er spesielt
viktig at foreldre med funksjonshemmede barn prioriteres. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med Regjeringens offensive
satsing på samlivskurs.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen har lagt fremSt.prp. nr.
82 (2003-2004) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen
nr. 112/2004 om innlemming i EØS-avtala av direktiv
2002/73/EF om gjennomføring av prinsippet
om lik handsaming av menn og kvinner når det gjeld tilgang
til arbeid, yrkesutdanning og forfremjing, og når det gjeld arbeidsvilkår
(direktivet om lik handsaming). Direktivet fastslår at
det skal tas aktivt hensyn til målet om likestilling ved
utarbeidelse og gjennomføring av lover og forskrifter. Disse
medlemmer er tilfreds med at direktivet klarlegger den retten
kvinner og menn har til å gjeninntre i samme eller en likeverdig
stilling etter fødselspermisjon. Ved gjeninntreden skal
arbeidstakeren ha minst like gunstige arbeidsvilkår som
han/hun hadde før permisjonen. Arbeidstakeren
har også rett til å dra nytte av enhver bedring
i arbeidsvilkår som han/hun ville hatt rett til
om vedkommende hadde vært i arbeid i tiden da fødselspermisjonen
ble tatt ut.
Disse medlemmer mener for øvrig
det er positivt at Regjeringen legger frem et særskilt
vedlegg om integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet
sammen med statsbudsjettet i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Disse
medlemmer vil føre en familiepolitikk som bidrar
til å styrke likestillingen i samfunnet, og gi menn og
kvinner reelle muligheter til å delta på lik linje
både i arbeids- og organisasjonsliv og i familielivet. Disse medlemmer understreker
betydningen av arbeidet med å sikre større aksept
for lesbiske og homofile i Norge, motvirke diskriminering og redusere
den høye selvmordsraten blant unge homofile.
Disse medlemmer mener barnevernet
må øke satsingen på samarbeid med andre
instanser, som helsestasjon, skole, barnehage, politi og nærmiljøene til
familien. Disse medlemmer mener barnevernet skal
ha evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker
vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og
sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Disse
medlemmer viser til at staten overtok ansvaret for institusjonsbarnevernet
utenom i Oslo og Trondheim fra 1. januar 2004, jf. Innst. O. nr. 64
(2002-2003). Disse medlemmer mener dette er viktig
for å utvikle kvaliteten i institusjonsbarnevernet, og
for å gi et godt og likeverdig tilbud over hele landet.
Disse medlemmer viser til at
arbeidet med å styrke barn og unges eget engasjement gjennom
frivillig arbeid står sentralt i barne- og ungdomspolitikken.
Det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile
rammebetingelser for sitt arbeid. Disse medlemmer er
enige i Regjeringens forslag om å øke grensa for
skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner fra 6 000 kroner
til 12 000 kroner. Disse medlemmer mener dette også vil
gi barne- og ungdomsorganisasjonene økt handlefrihet som
vil komme barn og unge over hele landet til gode.
Disse medlemmer mener vold mot
kvinner og barn er et alvorlig samfunnsproblem, og vil styrke arbeidet
for barn og unge som enten utsettes for vold eller er vitne til
vold. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har
lagt frem en ny handlingsplan "Vold i nære relasjoner"
som ledd i arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner og
barn. Planen inneholder bl.a. tiltak for å styrke kunnskapen
i hjelpeapparatet, styrke tilbudet til voldsutsatte kvinner med
minoritetsbakgrunn, styrke det forebyggende arbeidet gjennom å forbedre behandlingstilbudet
til menn som utøver vold i nære relasjoner, og
bedre ivaretakelsen av barn som enten selv utsettes for vold eller
er vitne til vold i familien.
Disse medlemmer er glade for
at Regjeringen prioriterer å øke bevilgningen
til tiltak mot fattigdom med 10 mill. kroner. Økingen øremerkes
tiltak mot fattigdom blant barn og ungdom gjennom storbymidlene. I
tillegg videreføres innsatsen mot fattigdom innenfor barnevernet
og familievernet. Kommuneøkonomien og arbeidsledigheten
er viktige faktorer når det gjelder utjevning. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringens budsjettforlik
har ivaretatt en ansvarlig budsjettramme som vil gi nye arbeidsplasser, samtidig
som kommuneøkonomien har fått et nødvendig
løft.
Disse medlemmer mener en aktiv
forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og
sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig
adferd fra både offentlige og private leverandører
av varer og tjenester. Reklamen utsetter barn og unge for et økende
kommersielt press. Dette presset må reduseres. Barn og
unge må læres opp til å være
bevisste og kritiske i forhold til reklame og annen kommersiell
påvirkning. Her må voksne være gode rollemodeller
og bevisste verdiformidlere.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Arbeiderpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i
kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med
Tl. nr. 1-7 | A |
| | | | |
Utgifter rammeområde 2 |
844 | | Kontantstøtte | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 205 000 | 5 000 (-1
200 000) |
| 70 | Tilskudd | 2 860 000 000 | 1 228 000 000 (-1 632 000 000) |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning, opplysnings-
arbeid mv. | | |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | 2 100 000 | 2 500 000 (+400 000) |
856 | | Barnehager | | |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager | 9 594 504 000 | 9 711 204 000 (+116 700 000) |
| 61 | Investeringstilskudd | 160 000 000 | 248 300 000 (+88 300 000) |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 1 247 933 000 | 1 275 433 000 (+27 500 000) |
2530 | | Fødselspenger
og adopsjonspenger | | |
| 70 | Fødselspenger
til yrkesaktive | 9 590 500
000 | 9 599 500
000 (+9 000 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 2 | 43
984 838 000 | 42
593 538 000 (-1 391
300 000) |
Inntekter rammeområde 2 |
| | Sum
inntekter rammeområde 2 | 750
346 000 | 750
346 000 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 43 234
492 000 | 41 843
192 000 (-1 391 300 000) |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Eirin Faldet og Torny Pedersen, ønsker
en god og aktiv familiepolitikk. Samtidig er det viktig at barne-
og familiepolitikken tar hensyn til at familiebegrepet er i endring
og at familier i dag kan ha en annen sammensetning enn det vi har lagt
i begrepet kjernefamilie. Disse medlemmer mener det
er viktig og positivt at samfunnet legger til rette for ulike valg.
Dette må gjøres gjennom tilpassede ordninger som
gjør det mulig å kombinere det å ha barn med
jobb eller utdanning. Dette er også god likestillingspolitikk
som gir kvinner og menn like muligheter til å delta i yrkeslivet.
Disse medlemmer mener at det
må legges til rette for gode oppvekst- og levekår
for barn og ungdom. For barnefamiliene er det spesielt viktig å ha forutsigbare
og trygge økonomiske rammer. Arbeidsledighet bidrar til
det motsatte og kan føre til økonomiske og sosiale
problemer, som igjen rammer barna. Arbeid til alle er derfor avgjørende
for den enkeltes økonomiske trygghet og for å hindre
sosiale forskjeller. Velferdssamfunnet skal ikke være for
de få, men for alle. Disse medlemmer mener
at Regjeringen ikke har gjort nok i kampen mot nyfattigdom, og mener
at det framlagte statsbudsjettet skaper større skiller
i det norske samfunnet. I tillegg til å få flere
i arbeid må det føres en aktiv og målrettet
politikk for å bekjempe fattigdom.
Disse medlemmer mener det er
viktig at vi har et godt og velfungerende barne- og ungdomsvern.
Det vises i den forbindelse til den statlige overtakelsen fra 1.
januar 2004. Disse medlemmer er bekymret over at
antall barnevernssaker øker. Det er viktig at barna raskt
får den hjelp og omsorg som er nødvendig. Disse
medlemmer viser også til hvor viktig det er med
kontroll og tilsyn av barnevernsinstitusjoner og fosterhjem slik
at mangler ved tilbudene fanges opp og blir rettet av ansvarlige
myndigheter.
Disse medlemmer viser til at
mange krisesentre sliter økonomisk. Det var derfor viktig å sikre
disse stor nok offentlig finansiering. Disse medlemmer er derfor
glade for at en ny finansieringsordning av krisesentrene er vedtatt
i Stortinget. Dette vil sikre det viktige tilbudet sentrene gir
til kvinner og barn i svært vanskelige situasjoner.
Disse medlemmer mener at rimelige barnehageplasser
til alle som ønsker det er et av de viktigste tiltakene
i barne- og familiepolitikken. Disse medlemmer understreker
viktigheten av målet om full barnehagedekning. Disse
medlemmer peker på at barnehager gir mulighet til
sosial utvikling, pedagogisk veiledning og trygghet for det enkelte
barn. Barnehager gjør det mulig for foreldre å kombinere
arbeid eller utdanning med omsorg for sine barn. Full barnehagedekning
gir reell mulighet til å velge omsorgsform for barnet. Disse
medlemmer viser til det inngåtte barnehageforliket
i Innst. S. nr. 250 (2002-2003). Målet for barnehageforliket
var full barnehagedekning i løpet av 2005, men utbyggingen
av barnehager har gått tregere enn forutsatt i forliket.
Med dagens barnehagepriser vil det på nyåret 2005
mangle anslagsvis 19 000 barnehageplasser før behovet er dekket.
Dersom prisen settes ned til maksimalt 1 750 kroner, vil det anslagsvis
mangle ytterligere nesten 7 000 plasser.
Disse medlemmer viser til at
barnehageforliket satte som mål at ny makspris på om
lag 1 750 kroner skal tre i kraft fra 1. august 2005. Regjeringen
vil utsette prisnedsettelsen og argumenterer med at det nå er
viktigere å bygge flere plasser enn å innføre
ny maksimalpris. Samtidig reduseres imidlertid målsettingen om
nye plasser fra 12 000 i år til 9 000 neste år.
Dette er etter disse medlemmers mening for passivt. For å nå målet
om full barnehagedekning raskere, vil vi bygge 14 000 plasser til
neste år.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen skal evaluere innføringen av maksimalpris i
barnehagesektoren og legge fram resultatene i egen sak for Stortinget i
løpet av våren 2005, slik barnehageforliket forutsetter. Disse
medlemmer har som mål å gjennomføre en
prisnedsettelse til 1 750 kroner 1. august neste år, men
vil ta endelig stilling til tidspunktet etter at resultatene av
evalueringen er behandlet i Stortinget.
Disse medlemmer viser til at
kontantstøtte til småbarnsforeldre ikke er en
del av Arbeiderpartiets familiepolitikk. Disse medlemmer ønsker
derfor å avvikle ordningen fra 1. juni 2005. Disse
medlemmer vil spesielt vise til at kontantstøtten
bare synes å virke inn på mødrenes atferd
i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Resultatet på lengre
sikt kan bli et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster
hvor mor er mer hjemme med barna. Samtidig viser undersøkelser
at ordningen fører til en svært liten økning
i den tid foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten fører
også til at en del barn i familier med sosiale problemer
og barn i familier med minoritetsbakgrunn ikke benytter seg av et
barnehagetilbud, fordi mange foreldre ikke har råd til å miste
kontantstøtten. Barnehageplass gir disse barna et nødvendig
omsorgstilbud og et integreringsfortrinn i det norske samfunnet.
Disse medlemmer vil legge vekt
på viktigheten av at det oppnås reell likestilling
mellom kvinner og menn. Disse medlemmer mener det
må arbeides videre for en rettferdig fordeling av muligheter
og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet
skal integreres i all offentlig virksomhet. Disse medlemmer mener
også at dette er viktig i det private næringslivet,
og at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn må utlignes.
Det offentlige må bidra til at det føres et aktivt
likestillingsarbeid i samfunnet. Samtidig skal lovreguleringer hindre
forskjellsbehandling og diskriminering. Et eksempel er regler om kjønnsrepresentasjon
i styrer i allmennaksjeselskaper. Disse medlemmer mener
at Regjeringen har forsinket innføringen av slike regler
ved å vente og se om bedriftene selv oppfyller målet
om 40 pst. kvinner i styrene.
Disse medlemmer mener at det
også er viktig å bekjempe fordommer og diskriminering
basert på legning og seksuell identitet. Det er derfor
viktig at det offentlige bidrar aktivt med økonomisk støtte
til prosjekter og organisasjoner som har dette som mål.
Disse medlemmer mener at det
må føres en aktiv forbrukerpolitikk som sikrer
rettigheter, interesser og gir trygghet. Det er samtidig viktig
at forbrukerpolitikken bidrar til vern mot kommersielt press rettet
mot barn både i skolen og i samfunnet ellers. Det er viktig
at Forbrukerrådet fungerer godt og at den nye organiseringen
bidrar til å gi et bedre tilbud.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet har et annet opplegg i barne- og familiepolitikken
som ikke lar seg innpasse i den vedtatte ramme 2. Disse medlemmer fremmer
derfor ikke et eget forslag til disposisjon av ramme 2.
Fremskrittspartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens
forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår
ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med
Tl. nr. 1-7 | FrP |
| | | | |
Utgifter rammeområde 2 |
800 | | Barne-
og familiedepartementet (jf. kap. 3800) | 87 320
000 | 82 320
000 (-5 000 000) (-5,7%) |
| 1 | Driftsutgifter | 84 021 000 | 79 021 000 (-5 000 000) (-6,0%) |
830 | | Foreldreveiledning
og samlivstiltak | 18 507
000 | 12 507
000 (-6 000 000) (-32,4%) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 293 000 | 3 293 000 (-1 000 000) (-23,3%) |
| 70 | Tilskudd | 14 214 000 | 9 214 000 (-5 000 000) (-35,2%) |
845 | | Barnetrygd | 14 310
000 000 | 14 470
000 000 (+160
000 000) (+1,1%) |
| 70 | Tilskudd | 14 310 000 000 | 14 470 000 000 (+160 000 000) (+1,1%) |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning,
opplysningsarbeid mv. | 31 386
000 | 17 497
000 (-13 889 000) (-44,3%) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 893 000 | 3 893 000 (-3 000 000) (-43,5%) |
| 50 | Forskning | 9 580 000 | 5 580 000 (-4 000 000) (-41,8%) |
| 70 | Tilskudd | 4 789 000 | 0 (-4
789 000) (-100,0%) |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | 2 100 000 | 0 (-2
100 000) (-100,0%) |
847 | | Likestillingssenteret | 6 214
000 | 2 214
000 (-4 000 000) (-64,4%) |
| 50 | Basisbevilgning | 6 214 000 | 2 214 000 (-4 000 000) (-64,4%) |
848 | | Likestillingsombudet
(jf. kap. 3848) | 7 079
000 | 3 079
000 (-4 000 000) (-56,5%) |
| 1 | Driftsutgifter for likestillingsombudet | 6 754 000 | 2 754 000 (-4 000 000) (-59,2%) |
852 | | Adopsjonsstøtte | 21 470
000 | 16 500
000 (-4 970 000) (-23,1%) |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet | 21 470 000 | 16 500 000 (-4 970 000) (-23,1%) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) | 368 880
000 | 248 880
000 (-120 000 000) (-32,5%) |
| 1 | Driftsutgifter - Fylkesnemndene
for sosiale saker | 90 995 000 | 70 995 000 (-20 000 000) (-22,0%) |
| 64 | Tilskudd for enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere | 212 100 000 | 112 100 000 (-100 000 000) (-47,1%) |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (jf. kap. 3858) | 117 584
000 | 112 584
000 (-5 000 000) (-4,3%) |
| 1 | Driftsutgifter | 117 067 000 | 112 067 000 (-5 000 000) (-4,3%) |
| | Sum
utgifter rammeområde 2 | 43
984 838 000 | 43
981 979 000 (-2 859
000) (-0,0%) |
Inntekter rammeområde 2 |
| | Sum
inntekter rammeområde 2 | 750
346 000 | 750
346 000 (0) (0%) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 43 234
492 000 | 43 231
633 000 (-2 859 000) (-0,0%) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatningen
at familien er et av de viktigste elementene og støttepunktene
i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning
at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk,
vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort
og lang sikt.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det svært viktig å gi familiene en betydelig
frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett
over egen familiesituasjon.
Disse medlemmer er klar over
at stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling
som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Disse
medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at
offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen. Disse medlemmer vil
peke på at en ytterligere opptrapping av bevilgninger,
med 5 mill. kroner, til slike kurs ikke kan forventes å gi
noen som helst effekt, annet enn økt bruk av offentlige
penger.
Disse medlemmer ønsker å delvis
pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse
medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom
evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater
for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.
Disse medlemmer vil bemerke at
for å gi full valgfrihet for foreldre, må man
gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt
sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget i
fjor vår vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget
for en full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom
likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres
en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp
en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv
og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager
ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som
det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer tror
at den ensidige debatten om foreldrebetaling og dekning vil, så snart
full dekning er oppnådd, bli avløst av en sterk
fokus på kvalitet i tilbudet. Derfor er det viktig å sikre
langsiktighet både for offentlige og private barnehager,
noe som best kan skje ved en reell likebehandling.
Disse medlemmer vil advare sterkt
mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller
andre offentlige organer.
Disse medlemmer vil også påpeke
det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte
setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke
brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres
i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse
medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker
like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres
med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at
dette ikke er til barnas beste.
Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning
viktig at familievernkontorene får den nødvendige
kompetanse, for også å kunne løse svært
konfliktfylte situasjoner.
Disse medlemmer erkjenner at
for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig
at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet,
og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern.
Disse medlemmer vil påpeke
at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket
som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere
miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større.
Det er derfor viktig etter disse medlemmers mening
at det tilføres resurser som kan sette storbyene bedre
i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan
fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig
tidspunkt som mulig.
Disse medlemmer har merket seg
at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme
likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del
tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at
det er en selvfølge at man får lik lønn for
likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand
fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at
det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter
kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke
nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter
i regi av det offentlige.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne
skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine
klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig
del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke
gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at
det bør vurderes en styrking av dette området.
Disse medlemmer viser til Ot.prp.
nr. 9 (2002-2003) om barneverntjenester og vil foreslå at
det opprettes et eget statlig barneverntilsyn etter mønster av
andre uavhengige kontrolltilsyn. Barneverntilsynet bør
både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse,
fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den
innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere
alle barneverninstitusjoner.
Disse medlemmer viser til at
det ved gjentatte undersøkelser både i Bergen
og i landet for øvrig har vist seg at svært mange
barn har lidd overlast ved opphold i institusjoner. Senest i Befring-utvalgets
rapport slås dette fast. Disse medlemmer mener
derfor at et uavhengig barnevernstilsyn vil både være
nødvendig, men også til hjelp for dem som lider
overlast, for å sikre at overgrep ikke skjer igjen.
Disse medlemmer mener at et slik
Barneverntilsyn ikke trenger føre til økte utgifter
i 2005. Et slikt tilsyn kan finansieres innenfor de 100 mill. kroner
som Regjeringen foreslår til det nye barnevernsdirektoratet.
Disse medlemmer viser til budsjettavtale
med regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer vil
som følge av denne ikke fremme eget forslag, men slutter
seg til regjeringspartienes forslag.
Sosialistisk Venstrepartis
primære forslag til disponering av rammeområde
2 (Familie og forbruker)), samt Regjeringens forslag. Bare poster
med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes.
90-poster inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1-7 | H, KrF, V | SV |
| | | | | |
800 | | Barne-
og familiedepartementet (jf. kap. 3800) | 87 320 | 87 320 (0) | 81 540 (-5 780) |
| 1 | Driftsutgifter | 84 021 | 84 021 (0) | 78 241 (-5
780) |
840 | | Krisetiltak | 127 004 | 127 004 (0) | 139 004 (+12 000) |
| 61 | Tilskudd til incestsentre | 19 715 | 19 715 (0) | 31 715 (+12
000) |
841 | | Familievern
og konfliktløsning | 32 192 | 32 192 (0) | 35 192 (+3 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
meklingsgodtgjørelse | 10 786 | 10 786 (0) | 13 786 (+3
000) |
842 | | Statlig
forvaltning av familievernet (jf. kap. 3842) | 257 120 | 257 120 (0) | 267 120 (+10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 143 384 | 143 384 (0) | 153 384 (+10
000) |
844 | | Kontantstøtte | 2 861
205 | 2 861
205 (0) | 0 (-2 861 205) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 205 | 1 205 (0) | 0 (-1
205) |
| 70 | Tilskudd | 2 860 000 | 2 860 000 (0) | 0 (-2
860 000) |
845 | | Barnetrygd | 14 310
000 | 14 310
000 (0) | 14 630
000 (+320
000) |
| 70 | Tilskudd | 14 310 000 | 14 310 000 (0) | 14 630 000 (+320 000) |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning,
opplysningsarbeid mv. | 31 386 | 31 386 (0) | 62 086 (+30 700) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 893 | 6 893 (0) | 11 893 (+5
000) |
| 50 | Forskning | 9 580 | 9 580 (0) | 13 080 (+3
500) |
| 70 | Tilskudd | 4 789 | 4 789 (0) | 5 789 (+1
000) |
| 71 | Særlige familiepolitiske
tiltak | 977 | 977 (0) | 1 477 (+500) |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | 2 100 | 2 100 (0) | 2 800 (+700) |
| 73 | Prosjekt kvinneliv | 0 | 0 (0) | 20 000 (+20
000) |
847 | | Likestillingssenteret | 6 214 | 6 214 (0) | 6 714 (+500) |
| 50 | Basisbevilgning | 6 214 | 6 214 (0) | 6 714 (+500) |
848 | | Likestillingsombudet
(jf. kap. 3848) | 7 079 | 7 079 (0) | 7 579 (+500) |
| 1 | Driftsutgifter for likestillingsombudet | 6 754 | 6 754 (0) | 7 254 (+500) |
850 | | Barneombudet
(jf. kap. 3850) | 8 125 | 8 125 (0) | 8 975 (+850) |
| 1 | Driftsutgifter | 8 125 | 8 125 (0) | 8 975 (+850) |
852 | | Adopsjonsstøtte | 21 470 | 21 470 (0) | 40 870 (+19 400) |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet | 21 470 | 21 470 (0) | 40 870 (+19
400) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) | 368 880 | 362 180 (-6 700) | 383 880 (+15 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 171 | 27 171 (0) | 32 171 (+5
000) |
| 50 | Forskning | 13 335 | 13 335 (0) | 18 335 (+5
000) |
| 64 | Tilskudd for enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere | 212 100 | 205 400 (-6
700) | 212 100 (0) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv. | 23 110 | 23 110 (0) | 28 110 (+5
000) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) | 3 149
483 | 3 149
483 (0) | 3 179
483 (+30
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 917 483 | 1 917 483 (0) | 1 937 483 (+20 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 51 700 | 51 700 (0) | 56 700 (+5
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 57 008 | 57 008 (0) | 60 008 (+3
000) |
| 70 | Tilskudd til kjøp
av plasser, tiltak mv. | 1 123 292 | 1 123 292 (0) | 1 125 292 (+2 000) |
856 | | Barnehager | 11 872
775 | 11 872
775 (0) | 12 105
275 (+232
500) |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager | 9 594 504 | 9 594 504 (0) | 9 827 004 (+232 500) |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | 159 265 | 156 765 (-2 500) | 171 265 (+12 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 136 | 2 136 (0) | 7 136 (+5
000) |
| 50 | Forskning | 5 988 | 5 988 (0) | 6 488 (+500) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 75 455 | 72 955 (-2
500) | 79 455 (+4
000) |
| 71 | Utviklingsarbeid | 6 415 | 6 415 (0) | 7 915 (+1
500) |
| 72 | Styrking av oppvekstmiljøet
mv. | 5 341 | 5 341 (0) | 6 341 (+1
000) |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet
(jf. kap. 3858) | 117 584 | 117 584 (0) | 107 584 (-10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 117 067 | 117 067 (0) | 107 067 (-10
000) |
860 | | Forbrukerrådet | 80 172 | 80 172 (0) | 85 172 (+5 000) |
| 50 | Basisbevilgning | 80 172 | 80 172 (0) | 85 172 (+5
000) |
862 | | Positiv
miljømerking | 3 886 | 3 886 (0) | 4 586 (+700) |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig
stiftelse for positiv
miljømerking | 3 886 | 3 886 (0) | 4 586 (+700) |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt
samarbeid | 10 700 | 10 700 (0) | 12 700 (+2 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
forskning, utviklings- og
opplysningsarbeid | 6 700 | 6 700 (0) | 8 700 (+2
000) |
866 | | Statens
institutt for forbruksforskning | 22 697 | 22 697 (0) | 25 697 (+3 000) |
| 50 | Basisbevilgning | 22 697 | 22 697 (0) | 25 697 (+3
000) |
867 | | Sekretariatet
for Forbrukertvistutvalget og
Markedsrådet (jf. kap. 3867) | 4 797 | 4 797 (0) | 5 797 (+1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 797 | 4 797 (0) | 5 797 (+1
000) |
868 | | Forbrukerombudet
(jf. kap. 3868) | 15 417 | 15 417 (0) | 16 417 (+1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 15 417 | 15 417 (0) | 16 417 (+1
000) |
2530 | | Fødselspenger
og adopsjonspenger | 10 405
900 | 10 400
500 (-5 400) | 10 455
900 (+50
000) |
| 70 | Fødselspenger
til yrkesaktive | 9 590 500 | 9 599 500 (+9 000) | 9 640 500 (+50 000) |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon | 404 400 | 390 000 (-14 400) | 404 400 (0) |
| | Sum utgifter
rammeområde 2 | 43 984
838 | 43 970
238 (-14 600) | 41 847
603 (-2 137 235) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
May Hansen og Magnar Lund Bergo, vil understreke at alle
barn og unge skal sikres like muligheter til oppvekstvilkår
som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling og som vil legge til rette
for et samfunn som tilbyr barn og unge like rettigheter. Tilbud
og omsorgstjenester til barn og unge skal ikke være avhengig
av hvor du bor, foreldrenes økonomi eller status. Barnefattigdom
skal bekjempes. Det kan ikke akseptere at det finnes tusenvis av
barn i Norge, som lever under konstant og vedvarende fattigdom.
Disse medlemmer mener at arbeidstilknytning vil
være en av de beste måtene å redusere
langtidsfattigdom for barnefamilier. Barn i inntektsfattige familier
blir i økende grad stengt ute fra sosiale sammenhenger.
Det er fortsatt dyrt, selv etter innføring av makspris
trinn I, for en inntektsfattig barnefamilie å betale for
en barnehageplass og eller en plass på SFO, kjøpe
utstyr, og betale medlemsavgifter for barn og unge som skal delta
på aktiviteter i fritiden. Disse medlemmer ser
at samtidig med økt arbeidstilknytning, må det
gjennomføres andre tiltak som styrker de direkte overføringene
til barnefamiliene. Det er blant annet:
Disse medlemmer peker på at
det er en stor politisk seier for barna, foreldre og barnehageeiere
at barnehageavtalen ble vedtatt av et enstemmig storting i juni
2003.
Med små unntak er dette den barnehagepolitikken disse
medlemmer har arbeidet for siden 70- tallet, og det er av
stor viktighet at barnehagereformen gjennomføres etter
intensjonen. Barnehagebarna, småbarnsforeldre og barnehageeiere
skal fortsatt være vinnere i barnehageforliket.
Barnehage er bra for barn. Disse medlemmer vil sikre
at en barnehageplass skal være tilgjengelige for alle barn,
uavhengig av foreldrenes økonomiske status. Disse
medlemmer ønsker å gi barna et godt pedagogisk,
sosialt og trygt tilbud, som er med på å styrke barnas
livslange læringsprosess. En barnehage med kvalifisert
personell og som følger barnehageloven og rammeplanen for
barnehager, sikrer dette. Barnehageavtalen sikrer en inntektsgradering
som ikke skal være dårligere enn dagens ordning.
Søskenmoderasjon på 30 pst. for første
barn og 50 pst. for barn nummer to og oppover skal innføres
i alle barnehager.
Disse medlemmer ser det som en
seier for alle barnehager at så mange foreldre ønsker
seg en heldagsplass for barna sine. I stedet for å kaste
seg rundt å gjennomføre barnehageforliket og sørge
for full behovsdekning og gjennomføring av makspris trinn
II på kr 1 750 fra 1. august 2005, velger Regjeringen å gå motsatt
vei. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår å justere
ned behovet for utbygging av barnehageplasser betydelig til 9 000
i plasser i 2005, samtidig som det er et betydelig etterslep i utbygging.
Samtidig vil regjeringen utsette innføringen av makspris
trinn II, fra kr 2 750 til kr 1 750. Slik disse medlemmer ser
det, velger Regjeringen å utsette makspris trinn II fordi
dette vil føre til større etterspørsel,
og målet om full utbygging kan derfor ikke nås. Dette
er en meningsløs argumentasjon, når målet
for barnehageforliket er full barnehagedekning til en pris som alle
kan betale. Disse medlemmer mener at Regjeringen
boikotter foreldrenes valgfrihet, og skjuler det reelle behovet
for barnehager ved å utsette makspris trinn II på kr
1 750. Disse medlemmer stiller spørsmål
om hvordan Regjeringen skal få oversikt over det reelle
behovet for barnehageplasser og planlegge for et riktig antall plasser,
når Regjeringen ikke er villig til å se pris og
etterspørsel i sammenheng. Disse medlemmer vil
sørge for at barnehageavtalen følges opp, og vil
fortsette å kjempe for at barnehageforliket skal gjennomføres.
Disse medlemmer viser til at
barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene
til barnefamilier, som skal kompensere for større utgifter
ved det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden
er en sikkerhet for alle barnefamilier. Den går uavkortet
til barna, og er ikke avhengig av foreldres økonomi. Disse
medlemmer peker på at barnetrygden er den sikreste
inntektskilden for barnefamilier med lav inntekt. Barnefamilier
har gjennom flere år blitt frarøvet en årlig
prisjustering av barnetrygden. På sikt vil en slik reduksjon
av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse
medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om automatisk
prisjustering av barnetrygden og disse medlemmer vil gjøre
det samme i årets budsjett.
I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot
fattigdom viser Regjeringen selv til at barnetrygden er en viktig
inntektskilde for lavinntektsgruppen. Barnetrygden utgjorde nesten
en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. På tross
av denne kunnskapen, lar Regjeringen være å lage
flertall med disse medlemmer om prisjustering av
barnetrygden. Det betyr et tap for alle barnefamilier, og særlig
for de barnefamilier som er inntektsfattige.
Disse medlemmer understreker
at evalueringer av kontantstøtten har vist at den ikke
virker etter hensikten, den har ikke økt valgfriheten og
heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen.
Kontantstøtten er med på å sementere
kvinner som deltidsarbeidende og likestillingen har fått
bremseklosser.
Disse medlemmer ser at fattige
barnefamilier ikke har råd til å si nei til nesten
kr 4 000 pr. mnd. Selv om en barnehageplass blir tilbudt gratis,
betyr det at lavinntektsgrupper "mister" kontantstøttepengene.
Slik disse medlemmer ser det, er det meget uheldig
når det er fattigdom og dårlig råd som
bestemmer valg av tilsynsordning for barna.
Disse medlemmer vil føre
en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna,
samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne
kombinere foreldrerollen og arbeid. Pengene som finansierer kontantstøtten
vil langt på vei bidra til å finansiere mange
andre viktige tiltak for barn og unge, knyttet til barnehage, skole
og SFO.
Disse medlemmer vil fjerne kontantstøtten
fra 1. januar 2005.
Disse medlemmer mener at adopsjonsstøtten
er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg
av et foreldreløst barn. Disse medlemmer foreslår å øke adopsjonsstøtten
til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt
ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et
slik foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke
adopsjonsstøtten tilsvare folketrygdens grunnbeløp
som utgjør kr 58 788.
Disse medlemmer mener at en av
de aller viktigste oppgavene i samfunnet er å sikre at
alle barn får muligheter til en god oppvekst. For noen
barn innebærer det at foreldrene og/eller barna
må få bistand fra barnevernet. Nettopp på dette
området er det viktig at barnevernet er i stand til å gi
den hjelpen disse familiene og barna trenger. Disse medlemmer peker på at
barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe
barn og foreldre i alvorlig krise.
Disse medlemmer mener at barnevernet
har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig, og
samtidig få økonomiske midler til kompetanseheving
for å møte framtidens utfordringer, og fornye
arbeidet sitt og utvikle nye virkemidler for å hjelpe barn
og unge og foreldre som har store problemer. Disse medlemmer har
foreslått at det etableres et krisesenter for barn og at
det opprettes et Barnas Hus, med høy tverrfaglig kompetanse
for å sikre barns rettssikkerhet. Disse medlemmer vil
poengtere at vi trenger en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen
for alvorlige adferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt, og andre
problemer som fører til at barn/unge og foreldre
trenger hjelp fra barnevernet. Forsk-ningsinnsatsen må også økes
for å få et overblikk over hvilke typer tiltak
og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best
mulig måte. Disse medlemmer vil øke
tilskuddet til barne- og ungdomsvernet, frivillige organisasjoner,
tiltak for voldsutsatte barn, forskningsinnsatsen med hovedvekten
på barnevernet og andre utsatte barnegrupper og familier.
Disse medlemmer ser at utfordringene
når det gjelder barn og unges oppvekstmiljø er
store og understreker at barn og ungdomstiltak ikke er økt
i takt med lønns- og prisveksten i samfunnet. Disse
medlemmer registrerer at det er en økning i overføringene
til barn og unge, men det skyldes utelukkende tippemidlene. Samtidig
blir de ordinære overføringene fra staten mindre.
Slik disse medlemmer ser det, har departementet for
andre året på rad brukt tippemidlene for å dekke
over en reell reduksjon av den statlige bevilgningene til barn og
ungdomstiltak. Regjeringen har redusert bevilgningene til Frifond
med hele 11 mill. kroner, etter en tilsvarende reduksjon i fjorårets
budsjett. Disse medlemmer understreker at dette er brudd
på stortingsvedtaket om at økningen som følge av
tippemidlene skulle skje uten en tilsvarende reduksjon av de ordinære
bevilgningene. Disse medlemmer vil poengtere hvor
viktig fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner er for barn
og unge. Det er ekstra viktig med en økonomisk styrking
av frivillighetssektoren med gode tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner,
Frifond og ungdomstiltak i de større byene, slik at alle
barn og unge kan delta på ulike arenaer.
Disse medlemmer ser at dersom
kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i
alle vesentlige områder i livet, må makt og innflytelse deles
likt mellom kvinner og menn, og kvinner og menn må ha samme
mulighet til å være økonomisk uavhengig.
Kvinner og menn må ha like vilkår og forutsetninger
til å skape virksomhet, til å få arbeid, likelønn,
likestilt skift/turnus, like arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter
i arbeidet. Disse medlemmer vil arbeide for et samfunn
der menn og kvinner deler ansvar for hjem og barn. Disse
medlemmer viser til at kvinner har ikke hatt en positiv
likelønnsutvikling. Kvinner tjener like dårlig
i forhold til menn som for 25 år siden. Kvinner opplever økende
stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner
jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn
og stillingsbrøker som ikke gir trygde-/pensjonsrettigheter. Disse
medlemmer vil opprette et Prosjekt kvinneliv som rommer
prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timers
dagen, likelønnspott, arbeid for kvinnerepresentasjon etc. Disse
medlemmer vil øke bevilgningene til Likestillingssenteret,
Likestillingsombudet, og mannssenteret Reform-ressurssenter.
Disse medlemmer peker på at
finansieringen av krise- og incestsentre har lenge vært
meget usikker, samtidig som bruken av sentrene har økt. Disse medlemmer understreker
at krise- og incestsentre fyller en viktig funksjon for voldsrammede
og incestutsatte kvinner og barn.
Krisesentrene har fått på plass
en finansiering på 80 pst. statlig og 20 pst. kommunal,
fra 1. januar 2005. Disse medlemmer har arbeidet
over lengre tid for å gjøre finansieringen av
krise- og incestsentrene til en statlig oppgave. Disse medlemmer ønsker å økonomisk
likestille incestsentrene med krisesentrene slik at incestsentrene
skal få en tilsvarende offentlig finansiering. Disse
medlemmer har også et sterkt fokus på voldsforebyggende
tiltak, inkludert tiltak for å avhjelpe konsekvenser av
vold i familien.
Disse medlemmer erfarer at reklame-
og konsumpresset er formidabelt, og blir stadig mer internasjonalt
i sitt språk og form. Det kommersielle presset rettet mot
barn og unge er massivt. Disse medlemmer er bekymret
for at det finnes få "frisoner" hvor barn og unge ikke
blir påvirket av reklame eller produktplassering. For å imøtegå det
kommersielle presset, mener disse medlemmer at utviklingen må møtes
med lover og forskrifter, og med å bevisstgjøre
barn, unge og voksne på markedsføringens virkemidler
og hensikter.
Disse medlemmer vil gjøre
den offentlige forbrukerinformasjonen i stand til å bidra
til økt forbrukerinnflytelse, en mer forbrukervennlig utvikling,
og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden samfunn. Disse
medlemmer mener derfor at den offentlige forbrukerinformasjonen
må styrkes. Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Statens
Institutt for Forbruksforskning (SIFO) og positiv miljømerking.
Senterpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i
kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1-7 | Sp |
Utgifter rammeområde 2 |
844 | | Kontantstøtte | 2 861
205 000 | 1 661
205 000 (-1 200 000
000) |
| 70 | Tilskudd | 2 860 000 000 | 1 660 000 000 (-1 200 000 000) |
845 | | Barnetrygd | 14 310
000 000 | 14 630
000 000 (+320
000 000) |
| 70 | Tilskudd | 14 310 000 000 | 14 630 000 000 (+320 000 000) |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning,
opplysningsarbeid mv. | 31 386
000 | 31 886
000 (+500
000) |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | 2 100 000 | 2 600 000 (+500 000) |
852 | | Adopsjonsstøtte | 21 470
000 | 29 470
000 (+8
000 000) |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet | 21 470 000 | 29 470 000 (+8 000 000) |
856 | | Barnehager | 11 872
775 000 | 11 878
275 000 (+5
500 000) |
| 61 | Investeringstilskudd | 160 000 000 | 165 500 000 (+5 500 000) |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | 159 265
000 | 164 265
000 (+5
000 000) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 75 455 000 | 80 455 000 (+5 000 000) |
2530 | | Fødselspenger
og adopsjonspenger | 10 405
900 000 | 10 414
900 000 (+9
000 000) |
| 73 | Adopsjonspenger | 141 000 000 | 150 000 000 (+9 000 000) |
| | Sum
utgifter | 43
984 838 000 | 43
132 838 000 (-852
000 000) |
Inntekter |
| | Sum
inntekter | 750
346 000 | 750
346 000 (0) |
| | Sum netto | 43 234
492 000 | 42 382
492 000 (-852 000
000) |
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet, Eli
Sollied Øveraas, viser til Senterpartiet sitt alternative
budsjett og gjer framlegg om at løyvingane på rammeområde
2 vert sett til 42 382 492 000 kroner, 852 mill. kroner lågare
enn framlegget frå Regjeringa.
Denne medlemen meiner at det å sikre
alle barn og unge gode oppvekstvilkår er ein av de aller
viktigaste oppgåvene samfunnet står overfor. Gjennom sosial
læring, utdanning, og deltaking skal barna lære å ta
ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk sans og sjølvtillit.
Opne og inkluderande lokalsamfunn er den beste ramma rundt eit godt
oppvekstmiljø - det vere seg i byen eller på landet.
Denne medlemen viser til barnehagen
som ein viktig arena for sosialisering og læring. Det er
eit mål å sikre eit variert og brukartilpassa
barnehagetilbod i heile landet, der det blir lagt størst
vekt på barnas behov og foreldras ønskje. Denne
medlemen viser i samband med dette til behovet for at barnehageforliket
(jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003)) blir følgd opp. Denne medlemen vil
særskilt peike på at barnehageforliket fullt ut
skal finansierast med statlege midlar.
Denne medlemen vil vidare peike
på at utbygginga av barnehageplassar har gått
saktare enn føresett. Det gjer at mange foreldre framleis
må stå i kø for å få tildelt
plass til sine barn. Det er viktig at utbyggarane stimulerast til å auke
utbygginga. Denne medlemen viser til Senterpartiets
alternative budsjett der det blir gjort framlegg om å prisjustere
investeringstilskotet. Dette er eitt tiltak som vil kunne gjere
det meir attraktivt å byggje nye barnehageplassar.
Denne medlemen vil peike på barnetrygda
som den største og viktigaste stønadsordninga
for barnefamiliane. Barnetrygda er ei universell ordning som gir ein økonomisk
tryggleik som er uavhengig av økonomien til foreldra. Denne
medlemen vil streke under at Senterpartiet ønskjer
overføringar til småbarnsfamiliane som er i takt
med prisutviklinga elles i samfunnet. Satsane i barnetrygda har
stått stille sidan 1995, og det gjer at den relative verknaden
av barnetrygda har blitt mindre. Denne medlemen vil
vise til Senterpartiets alternative budsjett der det blir gjort
framlegg om å prisjustere barnetrygda. Dette medfører
ein auke i løyvingane til barnetrygda på 320 mill.
kroner.
Denne medlemen vil vidare vise
til at intensjonen med kontantstøtte er å gi foreldra
meir tid saman med barna. Denne medlemen viser til
programmet til Senterpartiet for inneverande periode der det går fram
at vi ønskjer ein anna og meir avgrensa kontantstøttemodell
som er meir i samsvar med intensjonen med ordninga. Innsparinga
blir nytta til å prisjustere barnetrygda, samt til å auke
løyvingane på andre område som vil gi
tryggare og meir stimulerande oppvekstvilkår for barn og
unge. Denne medlemen vil her vise til Senterpartiets
alternative budsjett og særskilt til satsingane innafor
utdanning, frivillig verksemd og lokalt kulturliv.
Denne medlemen vil vidare peike
på dei store kostnadene som er knytt til det å adoptere
barn frå utlandet. For Senterpartiet er det viktig å leggje
til rette slik at ikkje inntekta til foreldra skal vere avgjerande for
mogelegheita til å adoptere barn. Denne medlemen viser
til målsettinga til partiet om ei opptrapping av adopsjonsstøtta
til eit beløp tilsvarande 1 G per barn. I det alternative
budsjettet frå Senterpartiet for 2005 blir det gjort framlegg
om å auke neste års løyving til adopsjonsstøtte
med 8 mill. kroner utover Regjeringas opplegg som ledd i ei slik
opptrapping.
Denne medlemen vil elles vise
til Senterpartiets alternative budsjett der det vert gjort framlegg
om å auke løyvingane til ei rekkje formål
knytt til frivillig arbeid, særskilt blant barn og unge.
Ei slik satsing vil auke mogelegheitene for frivillig engasjement
både innanfor kulturlivet og i andre samanhenger og vil
vere til glede og nytte både for den einskilde og i arbeidet med å skape
betre, tryggare og meir inkluderande lokalsamfunn i heile landet.
Komiteen har merket
seg at departementet fra 1. januar 2005 reorganiserer departementet
ved at virkemidler og oppgaver knyttet til oppvekst og levekår
for barn samles i en avdeling, mens oppgaver og virkemidler innrettet
mot familie, samliv og foreldreskap samles i en annen avdeling. Komiteen er tilfreds
dersom en slik organisering vil medføre bedre konsentrasjon
og utnyttelse av ressurser og kompetanse, og en bedre samling av
tilgrensede virkemidler.
Komiteen viser til at Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ble etablert 1. juli 2004,
og er en sammenslåing av etatene Statens barnevern og familievern
og Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen. Direktoratet med de
fem regionkontorene utgjør Barne- og familieetaten. Komiteen har
merket seg at departementet vurderer å delegere oppgaver
fra departementet til etaten for å frigjøre ressurser
til kjerneoppgavene, og for å samle forvaltningen av tilgrensede områder
i en etat. I tråd med dette vil Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
fra 1. januar 2005 få ansvaret for forvaltning av tilskuddet
og utviklingsoppgaver knyttet til krisesentrene. Komiteen har
videre merket seg at målet er at samordning og kompetanseutvikling
mellom barnevern, familievern og krisesentrene vil styrke arbeidet
mot vold i nære relasjoner. Videre vurderer departementet å overføre
de barnehagefaglige oppgaver fra departementet til etaten, og eventuelt
fra fylkesmennene til etaten. I tillegg vil det bli overført enkelte
oppgaver på meklingsområdet fra departementet
til etaten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds
med at departementet viderefører sitt arbeid for modernisering,
effektivisering og forenkling.
For å videreutvikle en god og effektiv
barne-, familie- og forbrukerpolitikk, vil flertallet understreke viktigheten
av å ha fokus på brukerperspektivet, herunder
en tilpasning av tjenestene til det likestilte og flerkulturelle
samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det vises i budsjettet til at det nå effektiviseres
i departementet, og man må forvente en viss effekt av dette,
og ikke slik det legges opp til i budsjettet; en økning
av utgiftene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor det er foreslått en reduksjon
av post 1, med bakgrunn i at som ett av delmålene er effektiv organisering
og drift av departementet.
Det er gledelig å merke seg at ett
av delmålene til departementet er å sikre innbyggere
og virksomheter informasjon i rett tid innenfor departementets virksomhets-
og politikkområde. Disse medlemmer vil påpeke
at det ikke bare må være informasjon, men god informasjon
som innbyggerne forstår og kan gjøre seg nytte
av.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er gjort en større omorganisering av Barne-
og familiedepartementet med bl.a. opprettelsen av Bufdir, som har
overtatt mange av arbeidsområdene som tidligere var organisatorisk underlagt
departementet direkte. Denne omorganiseringen har ikke ført
til en tilsvarende nedjustering av budsjettet for Barne- og familiedepartementet.
Tvert imot viser St.prp. nr. 26 (2004-2005) at lønnsbudsjettet for
Barne- og familiedepartementet ble overskredet med 850 000 kroner
i forhold til budsjettet for 2004.
Disse medlemmer går
imot omdisponeringen av 11 mill. kroner fra Frifond, hvorav 748
000 kroner ble omdisponert til lønnsmidler i Barne- og
familiedepartementet. Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett, og vil redusere lønnsbudsjett for Barne-
og familiedepartementet kap. 800 post 1 med 6 mill. kroner og tilbakeføre
748 000 kroner til Frifond kap. 857 post 75.
Komiteen er enig i
at foreldreveiledningsprogrammet blir mer målrettet i forhold
til særlige utsatte grupper og merker seg at det blir satt
særlig fokus på forebyggende tiltak overfor barn
og unge med spiseforstyrrelser, flyktningbarn med krigstraumer,
minoritetsforeldre, ungdom med rusproblemer, ungdom og homofili
og barn med foreldre med psykiske lidelser. Det er viktig at det
også i større grad rettes fokus på foreldreveiledningkurs
for tenåringsforeldre da det er etterspørsel etter
slike kurs rundt omkring i kommunene.
Komiteen viser til behandlingen
av St.meld. nr. 25 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 254 (2001-2002)
om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile, som
nå har gitt klare føringer på hvilke
tiltak som må gjøres i forhold til foreldre, samfunn
og skole.
Komiteen vil understreke viktigheten
av styrking av foreldrerollen. Det er store og nye utfordringer
i vårt samfunn, og den negative utviklingen vi har på rus
og vold blant våre barn og unge krever mer av foreldrerollen.
Det må satses mer på styrking av foreldrerollen
og samarbeid mellom foreldre og barnehage, skole og ulike instanser
som må bli en naturlig del av den møteplassen
departementet tenker knyttet til helsestasjonen. Komiteen merker
seg at for å forebygge problemer blant barn og unge og
for å gi et tilbud om støtte til foreldre i omsorgs-
og oppdragerrollen, viderefører BFD det nasjonale programmet
for familieveiledning i samarbeid med Bufdir, Sosial- og helsedirektoratet
og Utdanningsdirektoratet.
Komiteen viser til at det er
viktig å videreføre tilbudet om barnegrupper og
foreldreveiledning i asylmottak og til opplæring av ansatte
i kommunene i foreldreveiledning og traumebehandling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at hovedmålet
med samlivstiltak er å støtte opp om samliv, spesielt
med tanke på å skape gode oppvekstvilkår
for barn. Flertallet har registrert at behovet for
samlivstiltak synes stort og er glad for styrkingen som bl.a. skal
nyttes til støtte til lokale samlivskurs og faglig utviklingsarbeid
på samlivsområdet som fordeles av Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet (Bufdir) eller Barne- og familiedepartementet
(BFD).
Flertallet mener at målsettingen
med forslaget er å redusere samlivskonflikter, unngå samlivsbrudd
og skape gode oppvekstmiljø for barn. I St.meld. nr. 29 (2002-2003)
la Regjeringen fram forslag om å styrke samlivstiltakene,
samtidig som det satses på et mer helhetlig forebyggende
arbeid. Flertallet støtter Regjeringens
forslag om at alle førstegangsforeldre skal få tilbud
om et en-dags samlivskurs.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
helsestasjonene treffer familiene allerede i svangerskapet og helsestasjonene
driver i dag også foreldreforberedende kurs. Det er naturlig
at dette legges til helsestasjoner og andre arenaer i kommunen som
har et veiledningsansvar.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at kurstilbudet
vil i første rekke bli formidlet gjennom helsestasjonene, men
flere fagmiljøer og frivillige organisasjoner vil samarbeide
om utviklingen av tilbudet. I første omgang er noen kommuner
invitert til å delta, men kurstilbudet vil gradvis utvides.
Siktemålet er at samlivskursene for førstegangsforeldre
skal være utbygget for hele landet i 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i sitt alternative statsbudsjett en mindre reduksjon av post 21.
Denne posten har økt betydelig i forslag til budsjett for å starte
opp lokale samlivskurs, noe disse medlemmer er imot. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det tilbys en rekke samlivskurs
og foreldrekurs allerede, og at det dermed ikke er nødvendig
for det offentlige å gå inn i dette. Disse
medlemmer viser til den sterke satsing på forebyggende
tiltak for barn og unge, som disse medlemmer foreslår
under andre kapitler i dette budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer er
av den oppfatning at slike kurs er et slag i luften og ikke vil
gi noen målbar effekt utover større forbruk av
offentlige midler.
Komiteen ser positivt
på at sentrene kan beholde bidrag og gaver i tillegg til
fullfinansieringen fra det offentlige.
Komiteen registrerer at departementet
følger opp Stortingets vedtak om at krisesentrene skal
finansieres med 20 pst. fra kommunene og 80 pst. fra staten, og
at det kommunale tilskuddet fremdeles vil være utslagsgivende
for totalbudsjettet for krisesentrene dvs. at det vil fortsatt være
slik at det er det kommunale tilskuddet som fastsetter og utløser
nivået på det statlige tilskuddet.
Komiteen vil understreke at det
fortsatt er behov for å videreutvikle kvaliteten på tjenestene
krisesentrene tilbyr, sikre enda bedre oppfølging av barna, utvikle
kompetanse og å tilrettelegge for nye brukergrupper med
andre hjelpebehov. Dette forutsetter en gjennomgang av krisesentrene
sett i sammenheng med samfunnets samlede innsats og ressurser til
bistand og beskyttelse av voldsofre. Komiteen vil
understreke behovet for å se helhetlig på tiltak
rettet mot kvinner som er i krisesituasjon.
Komiteen har merket seg at krisesentrene
i de store byene har en overvekt av kvinnelige beboere med etnisk
minoritetsbakgrunn. Disse kvinnene har ofte manglende nettverk utenfor
familien og svak tilknytning til yrkeslivet. Problemene blir derfor
mer kompliserte. Komiteen vil understreke viktigheten av å ha
både hjelpepersonell som har kompetanse og kunnskap om
andre kulturer, og tiltak som treffer bedre i forhold til disse
kvinners behov for hjelp. I tillegg mener komiteen at
det også er viktig å iverksette tiltak i forhold
til mennene slik at volden kan forebygges.
Komiteen registrerer at Regjeringen
foreslår å forsterke innsatsen for å hjelpe
barn, unge og kvinner som opplever vold i familien med bl.a. prosjektet
"Barn som lever med vold i familien". I tillegg vil Regjeringen
stimulere til økt informasjon og kunnskapsformidling og
styrke tilbudet til barn på krisesentrene.
Komiteen ser positivt på etableringen
av senteret for volds- og traumeutsatte, Nasjonalt Kompetansesenter
for vold og traumatisk stress, den 1. januar 2004. Det er nødvendig
med en helhetlig forskning og kompetanseutviking, kompetansespredning
og veiledning samt utdanning innen feltet vold og traumatisk stress. Det
er også viktig at en samling av den nasjonale kompetansen
gjenspeiler bredden på volds- og traumefeltet, slik at
alle sider ivaretas, både samfunnsvitenskapelig, juridisk
og medisinsk.
Komiteen merker seg at departementet
arbeider sammen med andre berørte departementer med å utrede
ny forvaltnings- og finansieringsordning for incestsentrene, og
at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak
om dette snarest.
Komiteen ser at en god og forutsigbar
finansiering av krisesentrene, incestsentrene og voldsforebyggende tiltak
er helt vesentlige for å motvirke den økende voldtendensen
privat og i det offentlig rom.
Komiteen ser at Regjeringen følger
opp stortingsflertallets vedtak om en 80 pst. statlig og en 20 pst. kommunal
finansiering av krisesentrene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at hovedformålet med stortingsmeldingen
om incestsentre er å komme med forslag til ny finansieringsordning
som vil gi mer forutsigbar drift av sentrene. Stortingsmeldingen
skal også gjennomgå ansvarsforholdene for forvaltningen
av tilskuddet for å bidra til å styrke den lokale/regionale kompetansen
på vold og overgrep - også sett i forhold til
helseregionene. Det er også en målsetting å se
på den samlede tilgjengelighet, herunder situasjonen for menn.
Tiltak for å styrke rådgivningen for barn og unge vil
også bli vurdert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Regjeringens varslede utredning om ny forvaltnings- og finansieringsordning for
incestsentrene, som skulle komme høsten 2004, ennå ikke
er kommet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støttet
denne finansieringsordningen subsidiert, men viser til at disse
medlemmer primært foreslo at krise- og incestsentrene
skulle lovfestes, og være 100 pst. statlig finansiert. Disse medlemmer håper
at den nye finansieringsordningen sikrer en helårig drift
ved alle krisesentre, og at den økte offentlige støtten
kan åpne for at flere krisesentre blir etablert der det
er geografisk langt mellom krisesentrene.
Det er ikke tilfredsstillende at Regjeringen
velger å utsette en tilsvarende finansieringsordning (80/20)
for incestsentrene. Det er etter disse medlemmers syn
spesielt viktig også å legge forholdene til rette
for at menn og unge gutter som har vært utsatt for overgrep/incest
også blir ivaretatt. I dag er det kun ett senter for menn
(IFM). Etter disse medlemmers syn er det for lite
til å kunne ivareta de behovene som allerede finnes, og
det er sannsynlig at det finnes store mørketall også blant
gutter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
en ny finansieringsordning for incestsentrene (80/20),
lik den som er for krisesentrene."
Disse medlemmervil øke
kap. 840 post 61 Tilskudd til kommuner til krisetiltak med 12 mill.
kroner, øremerket for en 80/20 finansiering av
incestsentrene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Innst. S. nr. 226 (2003-2004) der Senterpartiet gikk inn for
at incestsentrene skal finansieres på samme måte
som krisesentrene, det vil si 80 pst. statlig tilskudd og 20 pst.
tilskudd fra kommunene. Finansieringen av incestsentrene bør
endres, og dette medlem ber Regjeringen komme tilbake
med forslag til økte bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett
for 2005.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett komme tilbake til Stortinget med forslag
til økte bevilgninger til incestsentrene i tråd med
en eventuelt ny finansieringsordning."
Komiteen er glad for
at Regjeringen nå satser på videreutvikling av
kunnskap og kompetanse i familievernet. Det har stor betydning for
dem som møter familievernkontorene at man føler
at man blir forstått, uavhengig av hvilke problemer man
kommer til familievernkontoret med. Det er også viktig å påpeke
at Regjeringen i sitt budsjett satser videre på forbyggende familiearbeid,
og at samarbeid på tvers av ulike etatsgrenser prioriteres.
At samarbeidet mellom familievernkontorene, psykisk helsevern, rusomsorg
og pp-tjenesten også taes sikte på å bli
bedre, vil komiteen understreke som et svært
viktig mål. Grunnen til det er at en del familierelaterte
problemer ofte er både sammensatte og vanskelige, og for å forebygge
er det derfor viktig at tilgrensende tjeneste samarbeider.
Komiteen er glad for at man viderefører
og utvikler prosjektet "Hva med oss". Det er viktig at det finnes
et tilbud til foreldre med funksjonshemmede barn om samlivsveiledning.
Foreldre med funksjonshemmede barn bruker ofte svært mye
av tiden sin og kreftene sine på barna, og glemmer at det
også er viktig å pleie parforholdet.
Komiteen synes det er bra at
man vil utvikle en informasjonsstrategi for familievernkontorene.
Det har vist seg at enkelte familier med minoritetsbakgrunn kan
ha vanskeligheter med å gå på et offentlig
kontor for å søke hjelp til samlivsproblemer.
Det er derfor svært viktig at denne informasjonen når
ut til alle.
Komiteen har mottatt en rekke
henvendelser fra både bidragsmottakere og bidragspliktige
etter at de nye bidragsreglene trådte i kraft 1. oktober
2003. Komiteen vil derfor understreke at det er svært viktig
at Stortinget får en evaluering av de nye reglene høsten
2005. For hvis det viser seg at noe slår uheldig ut, så er
det en mulighet for å rette dette opp.
Komiteen er enig i og vil understreke
viktigheten av at ventetid for mekling ikke overstiger tre uker,
og at meklerne får den nødvendige opplæring
i også å håndtere vanskelige saker. Komiteen ser
at i en del saker er konfliktnivået mellom partene høyt,
og det er derfor svært viktig at partene møter
kompetente personer som kan håndtere slike situasjoner. Komiteen vil
understreke satsingen på kompetanseheving i meklingsinstituttet.
Komiteen vil påpeke
at Regjeringens målsetning om å trygge barns rettigheter
etter et samlivsbrudd, bør ha stor prioritet i 2005. At
barn skal beskyttes mot overgrep og vold er selvsagt for svært
mange. Allikevel er det barn som daglig opplever vold og trusler. Komiteen er
derfor glad for at Regjeringen vil gå gjennom de høringsuttalelsene
som har kommet til rapporten "Tiltak for å beskytte barn
imot overgrep. Forslag om endringer i barnelova mv." og eventuelt
legge frem en lovendring.
Komiteen ser også at
Regjeringen vil kartlegge erfaringer med delt bosted etter samlivsbrudd.
Det kan være nyttig å se på konsekvensene
av delt bosted, og om dette virker konfliktdempende. Komiteen ser frem
til at forskningsresultatene blir kjent.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener
at domstolene ikke skal kunne idømme delt bosted. Dette
synet støttes av flertallets vurdering i barnefordelingsprosessutvalget
og blant høringsinstan-sene. Flertallet ser
dessuten at en hovedregel om delt bosted etter et samlivsbrudd kan
stride mot fri bosettingsrett. Det er et viktig prinsipp at ingen
skal kunne dømmes til å bo på et spesielt
sted - og like lite dømmes til å ikke bo andre
steder, jf. retten til å søke utdanning og arbeid.
De sakene som går i retten, er ofte så konfliktfylte
at det er ikke sannsynlig at delt bosted vil være til barnets
beste.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
at 55 pst. av alle par med samlivsproblemer som venter på mekling,
må vente mer enn grensen som er satt til 3 uker. Disse
medlemmer peker på at 25 pst. av disse tilfellene
skyldes av det ikke er mange nok meglere som har tilstrekkelig tidskapasitet. Disse
medlemmer foreslår at bevilgningene til mekling økes
slik at ventetiden på 3 uker ikke overskrides. Disse
medlemmer øker kap. 841 post 21 med 3 mill. kroner.
Komiteen viser til
behandlingen av Ot.prp. nr. 9 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 64
(2002-2003) der det ble besluttet at 64 familievernkontorer og ca.
300 ansatte skulle overføres fra fylkeskommunen til staten.
Den nye statlige etaten Statens barne- og familievern (SBF) ble
fra 1. juli 2004 en del av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).
Komiteen vil bemerke at familievernet
i utgangspunktet er et lavterskeltilbud som skal favne hele befolkningen. Komiteen vil
understreke at målet med omleggingen var bl.a. å gi
likeverdige tilbud i regionene og drive kompetanseutvikling for
de ulike faggruppene i tjenesten. Komiteen er tilfreds
med at resultatmålet om styrking av det utadrettede forebyggende
familievernet har gitt resultater. Komiteen vil bemerke
at det er for tidlig å se resultater av omleggingen, og
støtter departementets budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Barne- og familiedepartementet peker
på at en rekke familievernkontorer har lang ventetid før
klienter kan få tilbud om behandling og rådgivning.
Det er en målsetting å legge til rette for et
lettere tilgjengelig og mer likeverdig tilbud for befolkningen og å redusere
ventetiden.
Komiteen er kjent
med at tilgjengeligheten til familievernkontorene er noe ulik, og komiteen er positiv
til at departementet vil foreta en kartlegging av behovet for nye
stillinger og eventuelt nye kontorer i de enkelte regioner. Komiteen deler
målet om en planmessig opptrapping av tilbudet i familievernet
på sikt, som igjen vil styrke det forebyggende familiearbeidet.
Komiteen har særlig
merket seg at det er lang ventetid på familiekontoret i
Trondheim, og vil be departementet se på muligheten for å styrke
dette kontoret i budsjettet for 2005.
Komiteen mener at det med den
nye organiseringen er viktig med et godt samarbeid og dialog mellom Bufetat
og de kirkelige familievernkontorene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
bevilgningene til kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet
post 1 med 10 mill. kroner for å øke kapasiteten
i familievernet, og sikre at ventetiden og tilbud om behandling
og rådgivning reduseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at det er viktig at det føres en familiepolitikk
som gir alle småbarnsforeldre reell valgfrihet til selv å velge omsorgsløsninger
for sine barn. Flertallet har merket seg at i 2003
var det 72 pst. av ett- og toåringene som mottok kontantstøtte,
noe som viser at det fortsatt er en populær ordning.
Flertallet viser til behandlingen
av St. meld. nr. 43 (2000-2001) Om evaluering av kontantstøtten,hvor det ble slått fast at det
fortsatt er flertall for dagens kontantstøtteordning. Flertallet mener
det er viktig at det blir lagt opp til en bedre tilpasning av kontantstøtten
til bruk av deltidsplass i barnehage, at det lages en ordning som
ikke hindrer at minoritetskvinner med småbarn tar norskopplæring
og at det utredes om rett til kontantstøtte i to år
for adoptivbarn i førskolealder, uavhengig av aldersgrensen
på tre år.
Flertallet har også merket
seg at Statistisk sentralbyrå har fått videreført
støtte til to utdypende analyser. Den ene dreier seg om
kontantstøttenes langsiktige konsekvenser for småbarnsforeldres
yrkesdeltagelse, og den andre om tid brukt til arbeid ute og hjemme blant
foreldrepar og økonomisk likestilling i norske barnefamilier.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener kontantstøtten gir foreldre en fleksibilitet i omsorgsform
som mange etterspør. Kontantstøtten er en viktig
familiepolitisk reform som gir valgfrihet og mer tid til barna. Dette
flertallet viser til en undersøkelse som lå til
grunn for evalueringen av kontantstøtten. Undersøkelsen
viser at mellom 75 000-80 000 barn, nærmere 70 pst. av
ett- og toåringene, mottar kontantstøtte. Selv
med fullt utbygd barnehagesektor ved maksimalpris trinn 2, vil det
være svært mange som vil ønske full kontantstøtte
- anslagsvis 35 000-40 000 barn. I tillegg kommer de som ønsker å kombinere
kontantstøtte med deltidsplass i barnehagen. Dette
flertallet vil understreke at nærmere 2/3
av de som mottar kontantstøtte passes i hovedsak av en
av foreldrene og nesten 1/3 sier at det er kontantstøtten
som har gjort valget mulig. Dette flertallet vil
peke på at kontantstøtten i gjennomsnitt har gitt
halvannen time i mer tid pr. uke mellom foreldre og barn. Dette
inkluderer dem som var hjemme også uten kontantstøtten.
Det betyr at for dem som ble hjemme som følge av kontantstøtten
er økningen langt større.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at kontantstøtte til småbarnsforeldre ikke er
en del av Arbeiderpartiets familiepolitikk. Disse medlemmer ønsker
derfor å avvikle ordningen fra 1. juni 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil spesielt vise til at kontantstøtten
bare synes å virke inn på mødrenes atferd
i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Resultatet på lengre
sikt kan bli et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster
hvor mor er mer hjemme med barna. Samtidig viser undersøkelser
at ordningen fører til en svært liten økning
i den tid foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten fører
også til at en del barn i familier med sosiale problemer
og barn i familier med minoritetsbakgrunn ikke benytter seg av et barnehagetilbud,
fordi mange foreldre ikke har råd til å miste
kontantstøtten. Barnehageplass gir disse barna et nødvendig
omsorgstilbud og et integreringsfortrinn i det norske samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil peke på at
det gis tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder under kapittel
856 post 63. Tilskuddet skal bidra til at kommunene kan utforme
tiltak for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder. Disse medlemmer viser
til at tilskuddet er øremerket tiltak for minoritetsspråklige
barn i førskolealder.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på en rapport
fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
(NOVA) som viser at kontantstøtten ikke har vært
fulgt av noen nedgang i bruk av barnehage som barnevernstiltak (NOVA
Rapport 6/04). Disse medlemmer vil understreke
at barnevernet er avhengig av godt samarbeid med både foreldre,
barnehage og helsestasjon. Barnevernsdata viser imidlertid at dette samarbeidet
ikke er avhengig av kontantstøtten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti understreker at evalueringer
av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hensikten,
den har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt
tiden foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten er med
på å sementere kvinner som deltidsarbeidende og
likestillingen har fått bremseklosser.
Disse medlemmer ser at fattige
barnefamilier ikke har råd til å si nei til nesten
4 000 kroner pr. måned. Selv om en barnehageplass blir
tilbudt gratis, betyr det at lavinntektsgrupper "mister" kontantstøttepengene.
Slik disse medlemmer ser det, er det meget uheldig
når det er fattigdom og dårlig råd som bestemmer
valg av tilsynsordning for barna.
Disse medlemmer vil føre
en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna,
samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne
kombinere foreldrerollen og arbeid. Pengene som finansierer kontantstøtten
vil langt på vei bidra til å finansiere mange
andre viktige tiltak for barn og unge, knyttet til barnehage, skole
og SFO.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
at Høyre og Kristelig Folkeparti i sin merknad om kontantstøtten,
at dersom kontantstøtten fjernes, vil en påregne
at behovet for barnehageplasser øker ytterligere. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen i sin gjennomføring
av barnehageforliket, bidrar til å skjule det reelle behovet for
barnehageplasser, ved at makspris trinn 2 ikke er tenkt gjennomført
etter barnehageforlikets tidsplan. Disse medlemmer er
heller ikke uroet over at de midlene som i dag går til
kontantstøtte, i tilfelle må brukes til å finansiere
flere barnehageplasser. Disse medlemmer har hele
tiden gått inn for at barnehagereformen skal gi full behovsdekning
av barnehageplasser, til en pris som gjør at alle som ønsker
det, har råd til å bruke barnehage som omsorgstilbud
for sine barn. Disse medlemmer mener at regjeringspartiene
i stedet burde bekymre som over en rapport fra NOVA Rapport 6/04)),
som viser at mange av de barna som trenger det mest, som lever i
familier med hjelpetiltak fra barnevernet, ikke går i barnehage fordi
deres foreldre ikke har råd til å ta imot tilbud
om gratis barnehageplass, når de mister kontantstøtten
på 3 657 kroner per måned.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
kontantstøtten fra 1. januar 2005."
Disse medlemmer vil redusere
kap. 844 Kontantstøtte post 21 med 1 205 mill. kroner,
og post 70 med 2 860 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå i
2003 som viste at innføringen av kontantstøtten
samlet sett ikke har ført til at flere eller færre
har blitt sysselsatt. Deltakelsen på arbeidsmarkedet for mødre
med barn i kontantstøttealder før og etter innføringen
av kontantstøtteordningen i 1998, har med andre ord ikke
endret seg. Undersøkelsen viser også at kontantstøtten
er spesielt viktig for en gruppe foreldre som jobber skiftarbeid.
For disse foreldrene er det ofte vanskelig å bruke barnehage,
og kontantstøtten vil derfor gi dem en bedre mulighet til å finne
andre omsorgsløsninger. Flertallet mener
det å fjerne kontantstøtten, slik Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti legger opp til i sine alternative budsjetter
for 2005, er klart usosialt og vil gi familiene som mottar kontantstøtte
dårligere økonomi. En familie som har lagt opp
sin økonomi og kanskje tatt permisjon fra arbeidet for
en lengre periode, ville over natten bli fratatt 3 657 kroner i
måneden.
Flertallet vil peke på at
dersom kontantstøtten fjernes, vil en påregne
at behovet for barnehageplasser øker ytterligere. Nøkterne
anslag tilsier at pengene som i dag går til kontantstøtte,
i sin helhet vil måtte brukes til å finansiere økt
behov for barnehageplasser, derfor er det misvisende når
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i sin merknad hevder
at
"pengene som finansierer kontantstøtten
vil langt på vei bidra til å finansiere mange
andre viktige tiltak for barn og unge, knyttet til barnehage, skole,
SFO".
Hver fulldags barnehageplass subsidieres i 2004
i gjennomsnitt fra det offentlige med om lag 65 000 koner pr. år
for barn over 3 år og 125 000 kroner pr. år for
barn under 3 år. I tillegg kommer det statlige investeringstilskuddet
som dekker inntil 50 000 kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets program for inneværende periode, der
det går fram at partiet ønsker en annen og mer avgrenset
kontantstøttemodell der kontantstøtten målrettes
mot foreldre som er hjemme med barna. Dette medlem mener
en slik innretning av kontantstøtten er mer i tråd
med intensjonen om å gi foreldre mer tid sammen med barna.
Dette medlem vil understreke
foreldrenes rett til å velge omsorgsløsninger
for sine barn, men vil samtidig påpeke at denne valgfriheten
ikke er reell før samfunnet kan tilby rimelig barnehageplass
til alle som ønsker det. Full barnehagedekning og lave
priser er en forutsetning for barnefamilienes valgfrihet.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å redusere bevilgningen
til kontantstøtte med 1 200 mill. kroner.
Komiteen viser til
at barnetrygden er den viktigste og største overføringsordningen
til barnefamiliene og at ordningen skal kompensere for større
utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Komiteen vil
understreke at barnetrygden er en universell stønadsordning
som skal gå uavkortet til alle som har barn og som gir barnefamiliene
god økonomisk sikkerhet uavhengig av foreldrenes økonomi.
Komiteen vil påpeke
at satsene i den ordinære barnetrygden ikke har vært
prisjustert siden 1995.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at den manglende pris-
og lønnskompensasjonen innebærer en reell nedgang
i verdien av den utbetalte barnetrygden. Disse medlemmer finner
dette uheldig, gitt den viktige betydningen barnetrygden har for økonomien
i barnefamiliene.
Disse medlemmer viser til Senterpartiets
alternative budsjett, der partiet går inn for å prisjustere
barnetrygden fra 1. januar 2005. Dette medfører en økning til
formålet på 320 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre peke
på at småbarnstillegget falt bort fra 1. august
2003 og viser til det inntektstapet dette har medført for
småbarnsforeldre.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet finner det videre urimelig at barnetrygden
medregnes i inntekten ved beregning av sosialhjelp. Disse
medlemmer mener dette er en urettferdig regel som gjør
at den fordelingspolitiske virkningen i barnetrygden blir fratatt
barnefamilier som mottar sosialhjelp. Disse medlemmer mener
dette er uheldig da det gjerne er disse familiene som har størst
behov for kontantytelser fra fellesskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og påpeker at satsene
i den ordinære barnetrygden ikke har vært prisjusterte
på åtte år. Manglende pris- og kostnadskompensasjon
innebærer en reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden,
noe disse medlemmer finner svært uheldig. Disse
medlemmer har merket seg at Stortingets flertall ikke har funnet å kunne
pris- og kostnadsjustere denne posten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene
til barnefamilier, som skal kompensere for større utgifter
ved det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden
er en sikkerhet for alle barnefamilier. Den går uavkortet
til barna, og er ikke avhengig av foreldres økonomi. Disse
medlemmer peker på at barnetrygden er den sikreste
inntektskilden for barnefamilier med lav inntekt. Barnefamilier
har gjennom flere år blitt frarøvet en årlig
prisjustering av barnetrygden. På sikt vil en slik reduksjon
av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse
medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om automatisk
prisjustering av barnetrygden og disse medlemmer vil gjøre
det samme i årets budsjett.
I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot
fattigdom viser Regjeringen selv til at barnetrygden er en viktig
inntektskilde for lavinntektsgruppen. Barnetrygden utgjorde nesten
en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. På tross
av denne kunnskapen, lar Regjeringen være å lage
flertall med disse medlemmer om prisjustering av
barnetrygden. Det betyr et tap for alle barnefamilier, og særlig
for de barnefamilier som er inntektsfattige.
Disse medlemmer vil lovfeste
at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert budsjettår.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett hvor barnetrygden foreslås prisjustert,
noe som medfører en økning på 320 mill.
kroner i budsjettet for 2005.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
en årlig prisjustering av barnetrygden."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil øke kap. 845 Barnetrygd post
70 med 320 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag.
Komiteenmener det er viktig å styrke
mannsperspektivet i likestillingspolitikken, og legge til rette
for at både kvinner og menn får reelt like muligheter,
rettigheter og ansvar i familie-, arbeids- og samfunnsliv. Komiteen anser
en fortsatt delfinansiering av Det nasjonale rådgivnings-
og ressurssenteret for menn, REFORM, som et viktig tiltak for rådgivning
og for å fremme likestilling mellom kjønnene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at
innsatsen for å bedre levekårene for lesbiske
og homofile videreføres. Flertallet viser
for øvrig til oppfølgingen av St.meld. nr. 25
(2000-2001) Om homofile og lesbiskes levekår, og de tiltak
som er vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av denne
meldingen.
Flertallet legger vekt på viktigheten
av at det oppnås reell likestilling mellom kvinner og menn.
Flertallet mener det må arbeides
videre for en rettferdig fordeling av muligheter og forpliktelser
mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i
all offentlig virksomhet.
Flertallet mener også at
dette er viktig i det private næringsliv, og at lønnsforskjeller
mellom kvinner og menn må utlignes. Det offentlige må bidra
til at det føres et aktivt likestillingsarbeid i samfunnet.
Samtidig skal lovreguleringer hindre forskjellsbehandling og diskriminering.
Flertallet viser til Innst. O.
nr. 13 (2003-2004) der et flertall sa at dersom man ikke har oppnådd
40 pst. representasjon av begge kjønn i styrene i private
eide allmennaksjeselskap inntil 1. juli 2005 skal dette innføres
med lov.
Flertallet viser til en oversikt
fra Foretaksregisteret for juli 2003 der kvinneandelen i styrer
i allmennaksjeselskap da var 8,5 pst.
Flertallet mener dette går
for sakte, og ber Regjeringen om å arbeide aktivt overfor
næringslivet slik at de mål som er satt kan oppnås.
Flertallet viser til at dersom
kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar
i alle vesentlige områder i livet, må makt og
innflytelse deles likt mellom kvinner og menn, og kvinner og menn
må ha samme mulighet til å være økonomisk
uavhengig. Kvinner og menn må ha like vilkår og
forutsetninger til å skape virksomhet, til å få arbeid,
til like arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter i arbeidet. Flertallet vil arbeide
for et samfunn der menn og kvinner deler ansvar for hjem og barn.
Flertallet peker på at
kvinner ikke har hatt en positiv likelønnsutvikling, og
tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år
siden. Flertallet peker videre på at kvinner
opplever økende stress og helseplager på jobben
og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav
grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som
ikke gir trygderettigheter.
Flertallet er tilfreds med at
støtten til tidsskriftet Blikk er videreført i
ny form gjennom Barne- og familiedepartementets budsjett.
Flertallet vil peke på flertallets ønske
om at støtten skal videreføres på samme
nominelle nivå, og at det økonomiske grunnlaget
sikres også for de kommende statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
opprette et Prosjekt kvinneliv som rommer prosjekter som fremmer
likestilling, forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott,
arbeid for kvinnerepresentasjon m.m. Posten må økes
fordi bl.a. Aleneforeldreforeningen får for lite penger
som følge av tildelingskriteriene som er betalende medlemmer.
Disse medlemmer vil opprette
en post 73 Kvinneliv, og bevilge 20 mill. kroner til likestillingssatsning.
Disse medlemmer viser til at
Norge har hatt likelønn på den politiske dagsorden
siden 1959 uten at det er oppnådd lik lønn for
arbeid av lik verdi. Disse medlemmer mener at det
må være et sentralt politisk mål å utjevne
lønnsforskjellene mellom kjønn.
Disse medlemmer peker på at
likelønn er en forutsetning for reell likestilling mellom
kvinner og menn. Tilgang til egne penger og mulighet for å disponere økonomiske
ressurser påvirker levekår både materielt
og i forhold til deltakelse og innflytelse i en rekke offentlige
og private sammenhenger. Lik lønn for arbeid av lik verdi
er nedfelt i likestillingsloven av 1978, med bakgrunn i Norges ratifisering
av ILO-konvensjonen og rammeavtaler som ble inngått i arbeidslivet
med det formål å utjevne lønnsforskjeller mellom
kjønnene. Lønnsforskjellene mellom kvinner og
menn i arbeidslivet har likevel økt, og forskjellene er
gjennomgående. Deler av forskjellene kan ikke forklares
som annet enn diskriminering av kvinner på arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
en likelønnskommisjon."
Disse medlemmer mener at denne likelønnskommisjonen
skal arbeide med spørsmål som:
– Reduksjoner
av arbeidstid og 6-timersdagen
– Lovfestet rett til heltidsstillinger
– Likestilling av turnus og skift
– Et nasjonalt likestillingsregnskap
Disse medlemmer mener at det
er viktig å inkludere arbeid med mannsrollen i likestillingsarbeidet, og øke
forskningen på familie- og likestilling, velferd og kjønn. Disse
medlemmer vil øke bevilgningen til: ressurssentret
for menn REFORM med 1 mill. kroner (post 70), forskning for likestilling
og familie (post 21) med 5 mill. kroner, og forskning velferd og
kjønn (post 50) med 4 mill. kroner.
Disse medlemmer går
imot departementets forslag om en reduksjon av bevilgningene til
lesbiske og homofile i budsjettet for 2005, og vil øke
bevilgningene på post 72 tiltak for lesbiske og homofile
med 700 000 kroner.
Disse medlemmer viser til Aleneforeldreforeningen
representerer 130 000 aleneforsørgerfamilier i Norge. De
har særlig fokus på samvær, bidrag, bolig for
aleneforsørgere, økonomi, fattigdomsproblematikk og
rådgivning. Disse medlemmer påpeker
at Aleneforeldreforeningen får lite penger som følge
av tildelingskriteriene som er betalende medlemmer. Disse
medlemmer vil øke bevilgningen på post 71
med 500 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og ønsker at bevilgningene
til dette formål avvikles. Disse medlemmer mener
at det er beklagelig at dagens likestillingspolitikk ser ut til å være
fundert på at man har en "kamp" mellom to poler. Man ser
ut til å være låst fast i likestillingstanken
fra 70- og tidlig 80-tall. Disse medlemmer finner
det ikke rimelig at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske
voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse
medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare
dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter,
og tiltro til at de selv kan ivareta disse. All annen tankegang
er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det
enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger. Disse
medlemmer vil påpeke at selv om man avvikler likestillingsforskning,
kompetansesenter for likestilling og likestillingsombudet, vil enkeltindividets
rettigheter fortsatt opprettholdes av regelverket i likestillingsloven,
arbeidsmiljøloven og avtaler inngått mellom arbeidstaker
og arbeidsorganisasjonene. I tillegg til dette er det en rekke frivillige organisasjoner,
ideologiske organisasjoner og politiske partier som har likestilling
som sitt sentrale varemerke og som arbeider på dette området.
At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens
likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt
har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse
medlemmer mener et individ som har fått et arbeid
eller en posisjon pga. sitt kjønn og ikke pga. sine kvalifikasjoner,
nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse
medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi
bør avvikles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
likestillingsforskning under denne posten
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
likestillingsforskning under denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
likestillingsarbeidet under denne posten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at driftsstøtten til
Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH)
videreføres på samme nivå som i 2004.
I kjølvannet av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår
og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge, fikk LLH midler
til et antidiskrimineringsprosjekt. Prosjektet skal evalueres i
2005. Bevilgningene på post 72 skal derfor brukes til driftsstøtte
og til evaluering av antidiskrimineringsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til
Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH). Årsaken
er at Regjeringen mener at antidiskrimineringsprosjektet som organisasjonen driver
skal avsluttes. LLH ønsker at prosjektet skal fortsette.
Prosjektet ble satt i gang som en oppfølging av St.meld.
nr. 25 (2000-2001). Disse medlemmer ønsker å bekjempe
fordommer og diskriminering av homofile og lesbiske. Disse
medlemmer ønsker derfor at dette prosjektet skal
videreføres og går derfor inn for å øke
bevilgningen til LLH med henholdsvis 400 000 kroner, 700 000 kroner
og 500 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås betydelige
reduksjoner innefor dette kapittel. Disse medlemmer mener
at det ikke er en offentlig oppgave verken å drive med
likestillingsarbeid eller tiltak for særinteressegrupper
slik som lesbiske og homofile. Disse medlemmer mener
det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre
voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning.
Organisasjoner for folk med særinteresser bør søke
på lik linje med andre frivillige lag og organisasjoner
om tilskudd til drift av sine interesseorganisasjoner. Likestillingsarbeid
er overflødig all den tid utgangspunktet er at kvinner
og menn er likestilte, og resten avhenger av kompetanse, ikke kjønn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig
at senteret har engasjert seg sterkt i arbeidet i forhold til vold
mot kvinner, og ser det også som svært viktig å ha
fokus på mannsrollen i likestillingsarbeidet.
Flertallet mener at det arbeidet
som gjøres for å øke interesse for og
kunnskap om likestilling blant ungdom må fortsette. Flertallet har
merket seg at Likestillingssenteret allerede har bidratt til å sette fokus
på likestilling for denne gruppen, og at senteret bør
brukes mer aktivt i forhold til likestillingsspørsmål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at departementet arbeider med et lovforslag til et
felles likestillings- og diskrimineringsombud. Forslaget går
ut på å slå sammen Likestillingsombudet,
Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering. I tillegg
vurderes det om det nye ombudet skal håndheve arbeidsmiljølovens
regler om diskriminering i arbeidslivet, herunder diskriminering
på grunnlag av seksuell orientering og boliglovgivningens
regler om diskriminering på grunn av homofil legning mv.
(husleieloven, eierseksjonsloven, burettslagsloven og boligbyggelagsloven).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
samarbeidet med Likestillingssenteret og Kommunal Landspensjonskasse,
der temaet kvinner og pensjon ble satt på dagsorden.
Disse medlemmer mener dette samarbeidet
er viktig for å sette fokus på pensjonskommisjonens arbeid
til ny pensjonsreform, og for å sette søkelyset
på et pensjonssystem som likestiller menn og kvinner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og sine merknader under kap.
846. Disse medlemmer ønsker å avvikle
Likestillingssenteret, men er klar over at en slik nedleggelse må skje
over flere år, av hensyn til de ansatte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at
Regjeringen foreslår å slå sammen Likestillingsombudet,
Likestillingssentret og Senter mot etnisk diskriminering i løpet
av 2005 til et nytt felles håndhevingsapparat mot diskriminering
på grunnlag av kjønn og etnisitet. Disse
medlemmer er imot en slik sammenslåing, fordi det
er store ulikheter når det gjelder diskriminering på grunnlag
av kjønn i forhold til diskriminering på grunnlag
av etnisitet. Disse medlemmer peker på at
sentrale kvinneforskermiljøer og organisasjoner
er særlig bekymret for at likestillingsarbeidet skal komme
i skyggen av etnisk diskriminering.
Disse medlemmer peker på at
det skal legges fram et lovforslag mot etnisk diskriminering for
Stortinget i nær framtid. I høringsnotatet som
førte til at Regjeringen varsler en sammenslåing
av Senter for etnisk diskriminering, Likestillingsombudet og Likestillingssentret
er det foreslått at det nye diskrimineringsombudet skal
få myndighet til å fatte vedtak og idømme
sanksjoner etter loven. Disse medlemmer mener at
det understreker betydningen av at Stortinget får denne
saken til behandling, når Regjeringen fremmer forslag som
følger av en lov som ennå ikke er fremmet og dermed
heller ikke behandlet i Stortinget.
Disse medlemmer ser imidlertid
mulige fordeler av en framtidig f.eks. samlokalisering av etater som
arbeider med diskriminering i samfunnet, slik at arbeidsmiljøet
får større bredde enn etatene har dersom de er
lokalisert hver for seg.
Disse medlemmer peker på at
det i tilfelle er desto viktigere å beholde Likestillingssentret
inntakt som en uavhengig pådriver i likestillingsspørsmål
i forhold til myndigheter, organisasjoner og arbeids- og næringsliv. Disse
medlemmer ser det som avgjørende at pådriverrollen
som Likestillingssenteret skal fylle, holdes separat fra ombudets
rolle som håndhever av loven. Disse medlemmer er
kjent med rapporten som påpeker svakheter ved Likestillingssenteret,
men mener at dette må møtes på en offensiv
måte ved styrking av Likestillingssenteret.
Komiteen registrerer
at proposisjonen vil bli sendt Stortinget desember 2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
bevilgningen til kap. 847 Likestillingssentret post 50 basisbevilgning
med 500 000 kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at dette forslaget ikke er utredet i forhold til den kompleksiteten saken
i realiteten har, og disse medlemmer ønsker at
saken i sin helhet legges fram for Stortinget til behandling som
egen sak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er nødvendig
med en betydelig satsing på informasjon og skolering. Foruten å spre
informasjon om rettigheter og plikter etter loven og informasjon
om klageadgangen, må muligheten til å kunne få muntlig
og mer uformell veiledning fra Likestillingsombudet gjøres
bedre kjent.
Flertalletser
det verdifulle i å satse videre på det arbeidet
Likestillingsombudet gjør, og gi muligheter til å videreutvikle
dette som viktig redskap i likestillingsarbeidet.
Flertallet ser det som positivt
at Likestillingsombudet prioriterer det internasjonale samarbeidet
med tanke på å gi og innhente erfaringer om felles
problemstillinger innenfor fagområdet.
Flertallet mener det er viktig
at Likestillingsombudet arbeider aktivt for å ivareta kvinners
rettigheter etter en fødselspermisjon. Mange kvinner opplever
at deres stilling er endret når de kommer på jobb
etter permisjonstiden.
Flertallet er fornøyd
med at Likestillingsombudet har hatt et sterkt engasjement i å avklare
hvilke rettslig vern disse har etter likestillingsloven.
Flertallet vil vise til at Regjeringen
har lagt fremSt.prp. nr. 82 (2003-2004)
Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr.
112/2004 om innlemming i EØS-avtala av direktiv
2002/73/EF om gjennomføring av prinsippet
om lik handsaming av menn og kvinner når det gjeld tilgang
til arbeid, yrkesutdanning og forfremjing, og når det gjeld
arbeidsvilkår (direktivet om lik handsaming). Disse
medlemmer er tilfreds med at direktivet klarlegger den retten
kvinner og menn har til å gjeninntre i samme eller en likeverdig stilling
etter fødselspermisjon. Ved gjeninntreden skal arbeidstakeren
ha minst like gunstige arbeidsvilkår som han/hun
hadde før permisjonen. Arbeidstakeren har også rett
til å dra nytte av enhver bedring i arbeidsvilkår
som han/hun ville hatt rett til om vedkommende hadde vært
i arbeid i tiden da fødselspermisjonen ble tatt ut.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og sine merknader under kap.
846.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sin
merknad under kap. 847 Likestillingssenteret i forhold til Regjeringens
forslag om å slå sammen Likestillingsombudet,
Likestillingssentret og Senter mot etnisk diskriminering til et
ombud mot diskriminering på grunnlag av kjønn
og etnisitet.
Disse medlemmer ser at Klagenemda
er skilt fra Likestillingsombudet ved at det er opprettet en egen budsjettpost. Disse
medlemmer vil poengtere viktigheten av at Klagenemda får
tilstrekkelig ressurser til å behandle klagesakene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at Likestillingsombudet har en økning i innkomne
saker på 80 pst., og vil øke bevilgningen til
kap. 848 Likestillingsombudet post 1 med 500 000 kroner.
Komiteen vil understreke
den viktige rollen et barneombud har, som et talerør og
"vaktbikkje" for barn og unges rettigheter og interesser. Komiteen har merket
seg at hovedtyngden av personlige henvendelser fra barn og unge
til Barneombudet, i stor utstrekning handler om opplevelser knyttet
til "skyggesiden" av samfunnet vårt. Dette gir et bilde
for komiteen om at ikke alt er så bra som
vi tror. Det er derfor viktig at Regjeringen og Stortinget gjennom
ulik rapportering blir gjort kjent med de faktiske forhold i landet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at i flere av våre naboland kommer det nå rapporter
om at det er en sterk økning av antall barn uten bolig,
med andre ord gatebarn. Det kan synes som om vi i Norge ikke har
den fulle oversikt over hvorvidt vi har gatebarn eller hvor mange
det dreier seg om. Flertallet vil derfor oppfordre
Barneombudet om også å se på denne problematikken
i 2005.
Komiteen understreker
at en særlig må passe på at disse barnas
rettigheter blir ivaretatt. Komiteen har merket seg
at Barneombudet i 2005 vil prioritere å bidra til gjennomføringen
av FNs barnekonvensjon lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og viser
til oversikten over delmål og resultatmål for
dette kapitlet. For komiteen er det viktig å trygge
barns rettigheter og rettsikkerhet uavhengig av hvilket nivå saker
behandles på, og komiteen er derfor glad
for at Barnekonvensjonen står så sentralt hos
Barneombudet for 2005.
Komiteen ser med stor interesse
på det arbeidet ombudet har planer om å gjøre
på kommunikasjonssiden, slik at barn og unge får
en reell medvirkning i samfunnet. Særlig spennende blir
samarbeidet med barne- og ungdomsorganisasjonene.
Komiteen har merket seg at delmål
tre dreier seg om å sette barn og unge på samfunnets
dagsorden. Det er viktig at samfunnet holder fokus på barn
og unge og deres oppvekstvilkår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
understreker at Barneombudet skal ha en fri og selvstendig rolle. Flertallet er
imidlertid betenkt over at Barneombudet opptrer slik at det oppfattes
som å agitere for et bestemt politisk syn. I befolkningen
kan dette oppfattes som sammenblanding av roller, som igjen kan
svekke ombudets legitimitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at
Barneombudets hovedmål framgår av Lov om Barneombud. Disse
medlemmer vil understreke barneombudets frie rolle, og mener
at det ikke er Regjeringens eller Stortingets oppgave å diktere
hvordan Barneombudet løser sin ombudsrolle. Disse
medlemmer vil understreke at Barneombudet har ansvar for å fremme
barns interesser og rettigheter innen alle samfunnsområder. Disse
medlemmer mener at Barneombudet må fremme sine
synspunkter uavhengig av partipolitiske hensyn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Barneombudet gjør et svært viktig arbeid, og
vil øke bevilgningen til kap. 848 Barneombudet post 1 med
850 000 kroner.
Disse medlemmer mener at Barneombudet
må ha en helt fri, selvstendig og uavhengig rolle i forhold til
Barne- og familiedepartementet, forvaltningen for øvrig,
andre offentlige instanser og publikum. Barneombudet må på eget
initiativ kunne ta opp både prinsippsaker og enkeltsaker,
være "vaktbikkje" og barns talsperson i forhold til både
departement og underliggende etater. Dette medlem mener
at den frie og uavhengige stillingen sikres best ved at Barneombudet oppnevnes
av Stortinget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
loven slik at det er Stortinget som oppnevner barneombudet for 4 år
om gangen."
Komiteen viser til
at å adoptere fra utlandet koster mellom 80 000 og 120
000 kroner. Beløpet dekker utgifter til organisasjonene,
samt reisekostnader og eventuelt oppholdskostnader i barnets opprinnelsesland.
Adopsjonstøtten skal bidra til å motvirke en skjev sosial
fordeling av adopsjon som er knyttet til foreldres økonomi
grunnet de høye kostnadene ved adopsjon. Adopsjonstøtten
var i 2004 på 23 400 kroner og BUFA mottok 603 søknader
om adopsjonstøtte i 2003. Komiteen merker
seg at støtten foreslås hevet til 31 090 kroner
i 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og mener at adopsjonsstøtten
ikke bør heves. Det er flere årsaker til at adopsjon
fra utlandet i dag har et moderat omfang. Det offentlige gir i dag
en viss støtte til dem som adopterer. Denne støtten
er ikke tenkt å nødvendigvis dekke alle utgifter
forbundet med adopsjon. Disse medlemmer mener at
adopsjon først og fremst er et valg enkelte par gjør
for sin egen del. Derfor bør det heller ikke være
en offentlig oppgave å støtte de mer enn den begrensede
støtten de allerede mottar.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at en god adopsjonsstøtte vil gi en hjelp til familier
som ønsker å ta vare på og adoptere foreldreløse
barn. Disse medlemmer ser at adopsjonsstøtten
er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg
av et foreldreløst barn. Disse medlemmer foreslår å øke
adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer
at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan
ta på seg et slikt foreldreansvar. Det kan være
en fare for at utenlandsadopterte barn kan vokse opp som enebarn
pga. de økonomiske kostnadene. Disse medlemmer foreslår å øke
adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer
at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan
ta på seg et slik foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke
adopsjonsstøtten tilsvare folketrygdens grunnbeløp
1 G, som utgjør kr 58 788.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette
adopsjonsstøtten lik 1 G i folketrygdens grunnbeløp."
Disse medlemmer øker
kap. 852 post 70 med 19,4 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på de
store kostnadene forbundet med å adoptere barn fra utlandet. Disse
medlemmer mener det er viktig å legge til rette
slik at ikke foreldrenes inntekt skal være avgjørende
for muligheten til å adoptere barn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til partienes målsetting
om en opptrapping av adopsjonsstøtten til et beløp tilsvarende
1 G pr. barn.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
videre til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke
bevilgningen til adopsjonsstøtte med 8 mill. kroner utover
Regjeringens forslag, noe som vil medføre at tilskuddet øker
til om lag 43 000 kroner per barn.
Komiteen vil understreke
betydningen av å ha et barnevern som er preget av høy
rettsikkerhet og god kvalitet i saksbehandlingen, tjenester og tilbud.
Stortinget har i inneværende periode behandlet flere saker innenfor
barnevernsfeltet og imøteser departementets gjennomgang
av barnevernsloven med sikte på gjennom evaluering vurdere
om deler av den må justeres. Komiteen viser
til den statlige overtakelsen av annenlinjetjenesten i barnevernet
fra 1. januar 2004. Dette gir et økt behov for opplæring
i Bufetat for å kunne sikre samsvar mellom regelverk og
praksis. Komiteen viser også til merknader
under kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet.
Komiteen vil understreke at for å sikre
høy rettsikkerhet og kvalitet er det viktig med grundige
og effektive saksbehandlingsrutiner. For å sikre kontroll med
dette er det viktig at kontrollrutinene overfor kommuner og Bufetat
opprettholdes. Det er også viktig at instansene har gode
arbeidsverktøy og komiteen imøteser
et nytt saksbehandlingssystem for fylkesnemndene for sosiale saker.
Komiteen mener det er avgjørende
med et høyt kunnskaps- og kompetansenivå i barnevernet.
De regionale utviklingssentrene spiller en viktig rolle i kompetanseoppbyggingen
basert på forskning, forsøks- og utviklingsarbeid. Komiteen ser
det som viktig at det stadig drives med økt forskning på områder
innenfor barnevernet. Komiteen vil også understreke
at det er viktig med etterutdanningstiltak i sektoren.
Komiteen er enig i at det er
avgjørende med et høyt kunnskaps- og kompetansenivå i
barnevernet, også forskning er viktig på dette
feltet, og da særlig hvor mange som greier seg bra etter å vært
under offentlig omsorg i kortere og lengre tid.
Komiteen merker seg at det har
vært en stor omorganisering av barnevernet, både
sentralt og regionalt.
Komiteens flertall�
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det er opprettet både et direktorat (BUFdir)
og en etat (BUFetat) i tillegg til regionskontorer og fagteam. Flertallet er
redd for at en slik omfattende omorganisering skal kunne føre
til en stor grad av ansvarsfraskrivelse og uoversiktlighet som ikke
fører til lettere tilgjenglighet for brukerne. Flertallet håper
at Regjeringen vil komme med en redegjørelse for Stortinget
om den nye organiseringsformen og at man også etter hvert
får evaluert den store endringen som har vært.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er opprettet
et direktorat med regionale enheter som bl.a. har overtatt ansvar
som fylkeskommunene tidligere hadde, og oppgaver som var lagt til
den statlige barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA). Disse medlemmer viser
til brev fra Barne- og familiedepartementet av 1. desember 2004
om organisering av barnevernet (vedlegg).
Komiteen vil understreke
at det er et grunnleggende mål at barn og unge som er bosatt
i en barneverninstitusjon sikres et godt tilbud med høy rettsikkerhet.
I 2004 er det dessverre avdekket forhold i barnevernets historie
hvor barn er blitt mishandlet. Komiteen vil understreke
at det er særs viktig at det offentlige sikrer at denne
gruppen sårbare barn ikke utsettes for overgrep når
de er under offentlig omsorg. Komiteen er derfor
tilfreds med at det fra 1. januar 2004 er innført en statlig
godkjenningsordning og endret forskrift om tilsyn for barneverninstitusjoner.
I tillegg vil komiteen understreke at det er viktig
at alle barn i fosterhjem får oppnevnt tilsynsførere. Komiteen har
mottatt urovekkende meldinger om at det til tross for iherdig innsats
ikke har lykkes å få tilsynsfører overalt
enda. Komiteen ber departementet følge utviklingen
på dette feltet nøye. Et godt fosterhjemstilbud
er av avgjørende betydning for barnevernet. Rekruttering
og opplæring, via PRIDE, (Parents, Resources, Information,
Development, Education - Program for rekruttering og opplæring
av fosterforeldre) må videreføres. Komiteen er
bekymret for at det er en utfordring å få tak
i mange nok fosterhjem til eldre barn og ungdommer. Komiteen mener
at gjennom opplæringsprogrammet PRIDE kan familier gis trygghet
og kompetanse til å ta på seg en slik oppgave. Komiteen vil
også understreke viktigheten av at fosterhjemmet får
tett og god oppfølging underveis til å takle situasjoner
som oppstår. Komiteen vil nevne den døgnåpne
vakten som tilbys fosterhjem ved Helgerud Ressurssenter for Fosterhjem
i Region Øst og ber departementet vurdere hvordan denne
erfaringen kan deles med andre regioner.
Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 40 (2001-2002),
jf. Innst. S. nr. 121 (2002-2003) understreket Stortinget at banevernet
nå hadde økt fokus på at familie og nettverk,
lokale løsninger og tilbud bør være et utgangspunkt
for barnevernets arbeid. Komiteen vil understreke
at det er viktig å finne tiltak som styrker familienes
muligheter til å gi barna en god omsorg og en god oppvekst. Komiteen er
tilfreds med at prosjektet "Nasjonal plan for utprøving
og evaluering av familierådslag i barnevernet" gis tilskudd
også i 2005.
Komiteen viser til at Home-Start
Familiekontakten Norge er et forebyggende tiltak for familier med små barn
i en vanskelig livssituasjon. Komiteen er enig i
at organisasjonen må få støtte, oppfølging
og hjelp til nasjonal samordning. Komiteen er også tilfreds
med at Home-Start får en øremerket bevilgning på 2
mill. kroner til spesielt å følge opp familier
med kronisk syke og funksjonshemmede barn.
Komiteen ser med bekymring på at
barnevernstatistikken indikerer at en økende andel barn
og unge med flyktning- og innvandrerbakgrunn har vanskelige oppvekstforhold.
Det er imidlertid for lite kunnskap om metoder og tiltak overfor
denne gruppen barn og unge. Komiteen er derfor enig
med departementet i at det er behov for et styrket kunnskapsgrunnlag
for at barnevernet skal kunne håndtere ulike problemstillinger
og gi barna et bedre tilbud i dialog med barn og foreldre. Det er
også viktig å styrke den flerkulturelle andelen
av fosterhjem og komiteen imøteser departementets
satsing på dette gjennom PRIDE tilrettelagt for flerkulturelle. Komiteen er
tilfreds med at departementet vil utarbeide en strategi for flerkulturelt arbeid
i barnevernet.
Komiteen mener det fortsatt må være
en prioritert oppgave å styrke arbeidet overfor barn utsatt
for overgrep og vold. Komiteen er derfor glad for
at prosjektet "Barn som lever med vold i familien" styrkes. Komiteen mener
det også må fortsatt være satsing på å bekjempe
menneskehandel og seksuell utnytting av mindreårige.
Komiteen har registrert at økningen
på post 1 skyldes stor økning i antall forhandlingsmøter
og økte saksomkostninger i fylkesnemndene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
usikre på hvor godt tilsynet blir, når staten
skal ha ansvaret for tilsyn med seg selv. Det har kommet frem at
det har vært manglende tilsyn med barnevernsinstitusjonene
i en årrekke. Fylkesmennene har ikke i stor nok grad fulgt
opp tilsynsplikten sin. Og med en stadig større arbeidsmengde
ved fylkesmennenes kontor, er det lett å tenke seg at tilsyn
med statlige barnvernsinstitusjoner ikke er det som blir høyest
prioritert. Derfor ønsker disse medlemmer at Regjeringen
utreder at det blir etablert et fritt og uavhengig Barneverntilsyn
som har som mandat å føre tilsyn med alle institusjonene,
i tillegg til at dette også vil kunne være et
sted hvor man kan henvende seg i de tilfeller hvor man stiller tvil
om saksbehandlingen i det offentlige barnevernet har vært
riktig.
Disse medlemmer tror at dette
vil bidra til å styrke legitimiteten for det offentlige
barnevernet.
Komiteen viser til
at Befringsutvalget anbefaler i NOU 2004:23 at departementet styrker
kvalifikasjonsarbeidet i tilsynet bl.a. ved at de fagpersonene som
har ansvaret for tilsynet hos de enkelte fylkesmenn får årlige
kurstilbud. Utvalget mener videre at det vil være nødvendig å stimulere
til forskning som kan gi nye impulser og perspektiver til tilsynsarbeidet. Komiteen er
enig i at det er behov for evaluering og forsk-ning på dette
området. Komiteen forutsetter at departementet
nå vil gå igjennom utvalgets forslag og anbefalinger,
og vil legge frem sine vurderinger av disse for Stortinget i 2005.
Komiteen vil understreke
at arbeidet for å hindre tvangsekteskap fortsatt må prioriteres
og nye tiltak må fortløpende vurderes. Det er
bekymringsfullt at det meldes om et økende antall henvendelser
angående tvangsekteskap. Forebyggende tiltak og informasjon
er nødvendig, men komiteen vil understreke
at dialog med minoritetsmiljøene også er viktig. Komiteen er tilfreds
med at det er satt i gang en rekke skoleringstiltak i det norske
samfunn om temaet. Komiteen vil understreke at det
i tillegg er viktig å ha et tilbud som står klart
for ungdommer i en akuttsituasjon. Komiteen har registrert
at det i 2003 ble utarbeidet kriseboliger som til enhver tid står
klar for disse ungdommene. Komiteen er enig i at
det er viktig at arbeidet for å hindre kjønnslemlestelse
må fortsette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og mener i utgangspunktet at
Fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene overføres
til det ordinære rettssystemet. Samtidig mener disse
medlemmer at administrasjonen av Fylkesnemndene er altfor
kostnadskrevende og mener at det må effektiviseres.
Komiteen har registrert
at det i de siste årene har vært en økning
i antall mindreårige asylsøkere, men i 2004 pr.
30. juni var antallet ankomne 213 mot 402 samme periode året
før. Komiteen vil understreke at de som
kommer må få en tett og god oppfølging.
Barnevernet skal ivareta alle barn med behov i Norge. Komiteen er
derfor glad for at det er sendt ut et rundskriv (Q-17/2004)
som klargjør barnevernets ansvar for enslige mindreårige
asylsøkere og flyktninger i ulike situasjoner. Retningslinjene
for fosterhjem inneholder også et eget kapittel om plassering
av enslige mindreårige i fosterhjem hos familier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og ønsker en vesentlig
reduksjon av post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger
og asylsøkere. Disse medlemmer mener at
disse midlene primært bør tas fra kommunenes budsjett
over barnevernkapitlet. Disse medlemmer ser det som
svært uheldig at enslige, mindreårige flyktninger
og asylanter blir plassert i egne mottak og til tider overlatt til seg
selv. Disse medlemmer mener derfor at de kommunene
som påtar seg ansvaret for disse barn og unge, også må ta
ansvaret med å følge dem opp. Disse medlemmer viser
for øvrig til Fremskrittspartiets asyl- og flyktningpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at enslige
mindreårige asylsøkere blir plassert i egne mottak
eller egne enheter for at de skal bli tatt bedre vare på.
Det er flere ansatte i disse mottakene, de ansatte har barnefaglig
kompetanse, og det er ansatte til stede hele døgnet. Andre
mottak har ofte ikke personale på kvelds- og nattevakt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret for
situasjonen til mindreårige asylsøkere som kommer
til Norge. Det er viktig at disse barna gis et godt tilbud ved ankomst
og opphold i landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en egen sak innen 1. mars 2005 hvor det vurderes hvordan lov om barneverntjenester
skal komme til anvendelse for enslige mindreårige asylsøkere,
herunder hvordan disse barnas interesser skal ivaretas ved ankomst
og opphold i Norge."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 121 (2002-2003)
til St.meld. nr. 40 Om barne- og ungdomsvernet om enslige, mindreårige
asylsøkere. Disse medlemmer er bekymret
over manglende kontroll og beskyttelse av barn på mottak
uten omsorgspersoner, og mener at det er meget viktig at disse barna
gis omsorg og trygghet umiddelbart ved ankomst til Norge.
Disse medlemmer peker på at
enslige, mindreårige asylsøkere i asylfasen i
dag er under formell offentlig omsorg, forvaltet av UDI, men denne
omsorgen er ikke forankret i norsk lov, slik omsorgsovertakelse
er for andre barn i Norge. Disse medlemmer henviser
til Redd Barnas rapport som tydelig viser at kvaliteten på de
døgnbaserte omsorgstiltakene i asylmottakene for enslige
mindreårige asylsøkerbarn er lavere enn det vi
kjenner fra barnevernets omsorgstiltak. Disse medlemmer peker
i tillegg på at rettsikkerheten for barna er dårlig,
ved at selve omsorgsansvaret ikke er hjemlet i lov, det fattes ikke
formelle vedtak, derav heller ikke formell klagerett, det stilles ikke
krav til politiattest, det er ingen forskrifter/retningslinjer
for bruk av tvang og at det ikke føres noe formelt og uavhengig
tilsyn av mottakene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at det ikke
er avgjørende for rettssikkerheten til enslige mindreårige asylsøkere
at omsorgstiltak til denne gruppen er hjemlet i egen lov. Heller
ikke barnevernsbarn har klagerett på annet enn hjelpetiltak.
En slik klagerett vil også enslige mindreårige
asylsøkere i mottak kunne få når regjeringens
ordning med eget tilsyn blir innført. Barna vil da kunne
ta opp eventuelle klager med tilsynsmyndigheten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at barn som kommer til Norge uten
voksne omsorgspersoner, eller som blir forlatt på mottakene,
skal tas hånd om av barnevernfaglige myndigheter. Disse
medlemmer mener at disse barna skal tilbys et midlertidig
trygt og godt omsorgstilbud, som må være utformet
slik at det kan videreføres og utvikles dersom barna får
flyktningstatus eller får opphold av humanitære
grunner. Disse medlemmer vil at mindreårige,
enslige asylsøkere skal gis et omsorgstilbud som er likeverdig
i kvalitet og rettssikkerhet som det vi ellers har for barn i Norge under
barnevernets omsorg, i påvente av at asylsaken avklares
og en mulig familiegjenforening undersøkes. Disse
medlemmer mener at alle typer døgnbaserte omsorgstiltak
for barn, inkludert for enslige mindreårige asylsøkere,
skal hjemles og forvaltes etter Lov om barneverntjenester. Disse
medlemmer mener at tilsvarende lovgivning også skal
gjelde for enslige mindreårige som eventuelt midlertidig
bosettes hos angivelig slekt. Disse medlemmer peker
på at disse tiltakene skal forvaltes av BUFDIR, og fylkesmennene
skal ha det uavhengige tilsynet med det enkelte barn, slik det er
for barn i Norge.
Disse medlemmer vil peke på at
Norge må oppfylle FNs barnekonvensjon, i denne forbindelse
gjelder det særlig artikkel 2 og artikkel 20.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tydeliggjøre
lov om barneverntjenester slik at enslige, mindreårige
asylsøkere under 18 år, på lik linje
med norske barn under offentlig omsorg, skal ivaretas av barnevernet
ved ankomst til Norge og behandles etter Lov om barneverntjenester."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at alle typer døgnbaserte omsorgstiltak for mindreårige
asylsøkere skal hjemles og forvaltes etter lov om barnevernstjenester.
Dette gjelder de barna som i dag bor i mottak for enslige mindreårige,
og de som eventuelt bosettes midlertidig hos angivelig slekt."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til brev fra Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter,
som er et regjeringsoppnevnt rådgivende organ. I dette
brevet foreslår de følgende for enslige mindreårige
asylsøkere og flyktninger (EMA):
– Det overordnede
ansvaret for EMA, som venter på at saken deres skal avgjøres,
bør overføres til Barne- og familiedepartementet/Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir).
– Døgnbaserte omsorgstiltak
for EMA (mottak for EMA) bør hjemles i, og drives etter,
barnevernloven. For de barna det gjelder kan bestemmelsen om frivillig
plassering (barnevernloven § 4.4) anvendes som vedtak for
plassering i døgnbasert omsorgstiltak.
Disse medlemmer viser til at
Kontaktutvalget mener at en slik ordning har følgende fordeler:
– Det formelle
ansvaret for EMA forblir et statlig ansvar, samtidig som tiltak
for disse barna hjemles i barnevernsloven.
– Hjemling i barnevernsloven fører
til en sikker juridisk og faglig ramme for tilsynsordninger og for
kvalitet på tilbudet. Dagens tilbud er mangelfull på dette
området.
– EMA vil være sikret
en likeverdig behandling på lik fot med andre barn.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at barnevernet har
et ansvar for enslige mindreårige asylsøkere. Enslige
mindreårige asylsøkere som mottar tilbud fra barnevernet
får på samme måte som andre barn en individuell
vurdering og et tilpasset tilbud. Disse medlemmer er
kjent med at departementet nylig har sendt ut et rundskriv der barnevernets
ansvar for enslige mindreårige asylsøkere tydeliggjøres. Disse
medlemmer er tilfreds med at KRD og BFD vil foreta en grundig
vurdering av tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere,
og at disse departementer i samarbeid vil få på plass
en ressursgruppe bestående av fagpersoner som har god kompetanse
på hva asylsøkerbarn har behov for av bo- og omsorgstiltak.
Denne gruppen skal gi råd og veiledning til UDI i deres
arbeid med mindreårige asylsøkere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til viktigheten av at det gis tidlig og riktig hjelp til utsatte
og vanskeligstilte barn og unge og deres familier. Disse
medlemmer vil:
– Øke
tilskuddet til tiltak i barne- og ungdomsvernet, bl.a. til MST/PMT
(Multy Systemic Therapy/Parents Management Training), tiltak
mot tvangsgifte og kjønnslemlestelse, tiltak for voldsutsatte
barn og barn utsatt for seksuelle overgrep, og frivillige organisasjoner
som arbeider innenfor disse områdene.
– Øke forskningsinnsatsen
med hovedvekt på barnevernet, andre utsatte barnegrupper
og familier m.m.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningen til kap. 854 post 21 Spesielle driftsutgifter med 5
mill. kroner, post 50 Forskning med 5 mill. kroner, og post 71 Tilskudd
til særlig utsatte barn/unge med 5 mill. kroner.
Komiteen vil bemerke
at de fylkeskommunale oppgaver på barnevernet og familievernområdet
ble overført fra fylkeskommunene til staten fra 1. januar 2004.
Virksomheten er organisert med et sentralt kontor, Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet (BUFDIR), 5 regionkontorer samt ulike tjenestetiltak spredt
over hele landet. Komiteen understreker at den nye
statlige etaten bl.a. har ansvar for drift av barnevernsinstitusjoner,
fosterhjemstjenester, andre familiebaserte barnevernstiltak, nærmiljøtiltak,
faglig bistand til kommunene i vanskelige barnevernssaker og i plasseringssaker
utenfor hjemmet, adopsjonssaker mv.
Komiteen understreker at 2004
er brukt til å etablere den nye virksomheten og konsolidering
av tjenestetilbudet og for å utvikle en felles kultur. Komiteen mener
at det viktigste med omleggingen er at barn som trenger hjelp må få en
god omsorg og behandling. Komiteen er enig i at økonomisk
styring er viktig, men barns trygghet og behov for omsorg må være
det viktigste i vårt samfunn. Komiteen forventer
at denne omleggingen sikrer en forsvarlig kvalitet og videreutvikling
av tjenestetilbudet i det statlige barnevernet.
Komiteen er bekymret over mangel
på kvalifiserte fosterhjem i enkelte fylker, og er tilfreds
med at BUFDIR har planer om å trappe opp dette arbeidet. Komiteen mener
at det er viktig å skaffe gode fosterhjem for barn som
har behov for dette tilbudet. Det er helt nødvendig at
det statlige barnevernet bistår kommunen når det
gjelder å legge til rette for opplæring av fosterforeldre
og tilsynsførere. Komiteen vil understreke
at når det gjelder barn som trenger omsorg og trygghet
må det være høy kompetanse og gode tilbud.
Komiteen støtter departementets
budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skeptiske til noe av den organisering det legges opp til. Spesielt
bør det vurderes om det er hensiktsmessig med hele 27 fagteam. Disse
medlemmer var av den oppfatning av at man skulle redusere
denne sektoren og at man skulle få en regional styring
av den tidligere fylkeskommunale barnevernstjenesten. Kompetansen
i barnevernstjenesten bør ligge i kommunene, og fagteam
kan sees unødvendig, samt at det vil bidra til at man ytterligere
pulveriserer ansvaret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
mange barn står i kø for fosterhjemsplassering.
Dette er de barna med størst omsorgsbehov, og som også kan
miste sitt biologiske nettverk. Disse medlemmer understreker
at samfunnet har er sterkt ansvar for å følge
opp disse barna spesielt når de er tatt fra hjemmet og
plassert i fosterhjem.
Disse medlemmer peker på at
terskelen for å plassere barn i fosterhjem er meget høy,
som fører til at problematikken rundt barna er blitt meget
komplisert. Det blir ofte et langvarig negativt forhold, før
barnet ble fjernet fra sin biologiske familie.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det er på tide å innse på et tidligere
tidspunkt enn det som gjøres nå, at familier som
er preget av tung rusproblematikk, vold, overgrep o.a. ikke er forenlig
med barns beste. Disse medlemmer er redd for at det
er en fare for at Regjeringens sterke familiefokusering kan føre
til at barn blir ofre for omsorgssvikt over lang tid, og fosterhjemmene får
store problemer med barnet uten å få nødvendig hjelp.
Komiteens flertall�
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har som utgangspunkt at de aller fleste barn har det best sammen
med sine biologiske foreldre, men flertallet er klar
over at det finnes barn som ikke får den nødvendige
omsorg og kjærlighet hos egne foreldre. I slike tilfeller
må det finnes et alternativt tilbud. Da bør man fortrinnsvis
se til annen biologisk familie, hvor barnet kan bo i kortere eller
lengre tid.
Komiteen mener at
det å være et fosterhjem for barn med store og
kompliserte problemer, må anerkjennes som arbeid og verdsettes
utover det å være en familie. De barna som plasseres
i fosterhjem, har ofte ulike problemer.
Komiteen mener at fosterhjem
som påtar seg oppgaver med barn med ulike problemer, må få kompetent oppfølging
fra profesjonelle fagfolk.
Komiteen peker på at
fosterforeldre trenger god informasjon om oppgaven det er å være
et fosterhjem.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ser at departementet foreslår
at en av målsettingene med den statlige overtakelse av
barnevernet var å redusere kostnadsveksten som har vært
i sektoren over lengre tid. Disse medlemmer viser
til St.prp. nr. 1 (2004-2005) s. 11, der det heter:
"Departementet har derfor sammen med etaten, igangsatt
et omfattende omstillingsarbeid for å redusere kostnadsveksten
samtidig som kvaliteten på barneverntilbudet styrkes. Målet
med omstillingen på sikt er en gradvis overgang fra utstrakt
bruk av dyre institusjonstiltak, til mest mulig bruk av familie-
og nærmiljøtiltak som er betydelig rimeligere
og har dokumenterbar bedre effekt. Samtidig satses det på kompetanseheving,
utvikling av nye tiltak, implementering av institusjonsmodell for
utagerende ungdom og styrket oppfølging av kommunene."
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en handlingsplan om rekruttering, kompetanseheving og status
for fosterhjemsplassering og fosterhjem."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
bevilgningene på kap. 855 post 1 med 20 mill. kroner, post
21 med 5 mill. kroner, post 45 med 3 mill. kroner, og post 70 med
2 mill. kroner.
Komiteen viser til
at kostnadsreduksjon ikke har vært den primære
målsettingen med barnevernreformen. I budsjettforslaget
går det klart frem at et legitimt og faglig forsvarlig
barnevern er de viktigste målsettinger. Dette innebærer
blant annet å sette inn tiltak på et tidlig stadium
av barns problemutvikling, satsing på bruk av hjem- og
nærmiljøbaserte tiltak, likeverdige tilbud i hele
landet og tiltak for å heve kompetanse og kvalitet. Som
en konsekvens av dette, er det et mål å redusere
antall akuttplasseringer i forhold til antallet institusjonsplasseringer
totalt. Denne målsettingen er begrunnet i å unngå å utsette
barn for de ekstra belastninger en akuttplassering innebærer
der slik plassering faglig sett ikke er nødvendig.
Komiteen viser til
at partiene i Stortinget i juni 2003 inngikk et bredt forlik om
barnehagepolitikken. I Innst. S. nr. 50 (2002-2003) sier komiteen
at en slik bred enighet vil gi større politisk ro rundt
en viktig og omfattende velferdsreform, og dermed gi barnehageforeldrene
og barnehagesektoren større trygghet og forutsigbarhet.
Gjennom innstillingen fastslo komiteen både de viktigste
målene og virkemidlene i barnehagepolitikken. Full barnehagedekning,
maksimalpris på 1 500 kroner (2 002 kroner, pris- og kostnadsjustert)
og likebehandling mellom private og offentlige barnehager er viktige
målsettinger i den brede enigheten Stortinget kom fram
til. Komiteen understreker at målene og
valg av virkemidler slik det er nedfelt i barnehageforliket står
fast.
Komiteen viser til at et mål
i barnehageforliket er å oppnå full barnehagedekning
i løpet av 2005. I innstillingen heter det:
"Komiteen konstaterer at det ennå ikke sikkert
kan sies hvor mange plasser som må til. Komiteen slår
fast at målet er full behovsdekning i løpet av
2005. I hvert av årene 2003 og 2004 skal målet
for utbygging være 12 000 plasser. Når vi nærmer
oss 2005 vil vi vite mer om hvordan etterspørselen utvikler
seg. Komiteen mener derfor at det gjenværende utbyggingsbehovet fastsettes
endelig i forbindelse med budsjettet for 2005, slik at det da legges
inn nok plasser til å oppnå full behovsdekning
i løpet av 2005."
Komiteen viser til at målsetningen
om full barnehagedekning og innføring av makspris trinn
2 står fast. I barnehageforliket har man fastslått
hvordan disse to hovedelementene skal gjennomføres. Komiteen viser
til forliket der det slås fast at:
"det innføres en maksimalgrense (trinn 2)
for foreldrebetaling på 1 500 kroner (2002-kroner pris-
og kostnadsjustert) pr. måned i barnehagene fra 1. august 2005,
under forutsetning av at tilnærmet full behovsdekning nås
i 2005. Hvis målet om tilnærmet full behovsdekning
ikke nås i 2005, må tidspunktet for innføring av
trinn 2 i maksprisen vurderes på nytt."
Komiteen viser videre til at
departementet får endelig status på utbygging
i 2004 på nyåret i 2005. Dette materialet vil,
sammen med ECONs evaluering av innføring av makspris trinn
1, være viktig i utarbeidelsen av den varslede stortingsmeldingen
som kommer våren 2005, og som også vil se nærmere
på forventet utbygging i 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at
departementet nå slår fast at barnehageutbyggingen
har økt etter at barnehageforliket ble inngått,
men at målsettingen om 12 000 nye plasser for 2003 ikke
ble oppnådd. Ifølge departementet utgjør
kapasitetsøkningen i barnehagene i 2003 om lag 7 400. Departementet
anslår netto økning i antall barn med barnehageplass
i 2004 til om lag den samme som i 2003. Disse medlemmer mener
det er skuffende at barnehageutbyggingen ikke har gått raskere.
Med de virkemidlene som barnehageforliket har lagt til rette for,
med økt investerings- og driftstilskudd, burde tallene
etter Disse medlemmers syn vært langt høyere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener departementet
må ta en del av ansvaret for dette fordi fordelingen av
de nye barnehagemidlene ble avklart på et svært
sent tidspunkt og ved at informasjonen om ordningene ikke har vært
god nok. Usikkerheten rundt tildelingen har særlig rammet
de private barnehagene.
Komiteen vil påpeke
betydningen av god informasjon til kommunene og barnehagene gjennom
hele reformen, og regner med at Regjeringen også videre følger
opp informasjonsarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
merker seg at departementet har satt i gang et målrettet
informasjonsarbeid i forhold til barnehagereformen, bl.a. gjennom
periodiske nyhetsbrev til alle landets barnehager og kommuner, elektroniske
nyhetsbrev, informasjonsfolder om utbygging, seks regionkonferanser
for samtlige av landets kommuner om praktisk gjennomføring
av reformen, og et eget møte med storbykommunene.
Komiteen viser til
at per 1. august 2004 står om lag 23 250 barn på venteliste
for barnehageplass. Samtidig viser departementet til at en del av økningen
i kapasiteten så langt har gått til å dekke
et utvidet tilbud til barn som allerede hadde plass i barnehage. Komiteen konstaterer
at det her fortsatt kan være et udekket behov, og at den
videre barnehageutbyggingen må ta høyde for dette.
Samtidig som det er viktig å skaffe alle barn som har behov
for det plass i barnehagen, er det viktig at alle kan få det
tilbudet de har behov for.
Komiteen konstaterer at Regjeringen
mener at et realistisk måltallet for 2005 bør
være 9 000 nye barn. Det betyr at måltallet for
2005 er lavere enn det barnehageforliket satte som mål
for 2003 og 2004. Komiteen konstaterer at dette ikke
vil føre til at vi når full barnehagedekning i
2005, og at departementet derfor mener at det mest realistiske er å gjennomføre den
resterende barnehageutbyggingen over to år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener en nedtrapping
av ambisjonene om utbygging av barnehageplasser er feil vei å gå. Disse medlemmer konstaterer
at med den manglende måloppnåelsen for 2003 og
2004 er det vanskelig å klare full dekning i løpet
av 2005. Disse medlemmer mener at konsekvensen av
den forsinkede utbyggingen i 2003 og 2004 må være
at ambisjonene for 2005 legges høyere, slik at mest mulig
av forsinkelsen tas igjen. Disse medlemmer konstaterer
at den utbyggingstakten Regjeringen nå legger opp til,
heller ikke vil gi full dekning i 2006.
Disse medlemmer mener målet
for utbygging i 2005 bør være 14 000. På den
måten kan man ta igjen noe av det tapte, og komme nærmeste
mulig målet om full dekning i løpet av 2005. Departementet
viser til at barnehagetilskuddet er en overslagsbevilgning, og at en
etablering utover det planlagte dermed vil få dekket sine
utgifter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser likevel til reglene for
en realistisk budsjettering, og at måltallet fra Regjeringen
vil legge føringer på Regjeringens planer og prioriteringer.
Det er derfor vesentlig at Stortinget klart uttrykker et mål
om en langt mer aktiv politikk for flere barnehageplasser. Disse medlemmer viser
til disse partiers alternative budsjett der det er satt av 232,5
mill. kroner til 5 000 flere barnhageplasser enn det Regjeringen
legger opp til.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at barnehageforliket i Stortinget har ført til rimeligere
barnehageplasser for mange og stort fokus på raskt å nå målet
om full barnehagedekning. Dette er svært positivt. Usikkerhet
om hvorvidt barnehagereformen er fullfinansiert med statlige midler,
slik barnehageforliket forutsetter, kombinert med en svært vanskelig økonomisk
situasjon i mange kommuner, skaper imidlertid problemer for en smidig
gjennomføring av reformen. Når kommuner kommer
i den situasjon at det må kuttes lærerstillinger
eller foretas en uakseptabel prisøkning i SFO for å nå de
målsettinger som er satt for barnehagesektoren, brytes
viktige forutsetninger for reformen.
Dette medlem mener derfor at
Regjeringen i den sak som skal legges fram for Stortinget innen
1. april, om framdriften i barnehageutbyggingen, også må kunne
gi en grundig dokumentasjon som viser hvorvidt reformen er fullfinansiert
med statlige midler.
Dette medlem vil peke på at
utbyggingen av barnehageplasser har gått saktere enn forventet.
Det gjør at mange foreldre fortsatt må stå i
kø for å få tildelt barnehageplass til
sine barn. Dette medlem mener det er viktig å stimulere
utbyggerne til å øke takten i utbyggingen av barnehageplasser. Dette
medlem vil vise til Senterpartiets alternative budsjett
der det foreslås å prisjustere investeringstilskuddet
i barnehagene. Dette er ett tiltak som vil gjøre det mer attraktivt å bygge
nye barnehageplasser.
Dette medlem vil samtidig understreke
at tilskuddene til barnehager, både driftstilskuddet og investeringstilskuddet,
er overslagsbevilgninger. Dersom utbyggingstakten øker,
enten som følge av prisjustering av investeringstilskuddet,
eller også på grunn av andre tiltak, vil dette
medlem komme tilbake med forslag til økte bevilgninger
i forbindelse med salderingen av budsjettet for 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener Regjeringens opplegg kan gi full barnehagedekning. Det er
23 250 barn på venteliste pr. august 2004, men en del av
disse vil få plass i løpet av 2004. Regjeringen
legger opp til at 9 000 nye barn skal få plass i 2005. Disse
medlemmer vil peke på at det kan bety at det må bygges
mange flere enn 9 000 nye plasser. Tilskuddet til nye barnehageplasser
er en overslagsbevilgning, slik at alle nye plasser vil bli finansiert
av staten. Det betyr at hvis det blir bygd f.eks. 20 000 nye plasser,
vil alle disse bli finansiert av staten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
ifølge barnehageforliket skal Regjeringen komme tilbake
med en sak om framdriften i barnehageutbyggingen, og en vurdering
av innføring av makspris trinn to i løpet av våren
2005. For at aktørene i barnehagesektoren og departementet
skal ha god tid til å følge opp Stortingets konklusjon,
ber disse medlemmer departementet legge fram en slik
sak innen 1. april 2005. Disse medlemmer understreker
at konklusjon om tidspunkt for makspris to vil bli tatt av Stortinget
i den forbindelse og ikke i forbindelse med høstens budsjettbehandling.
Komiteen er kjent
med at Regjeringen våren 2005 vil legge fram en stortingsmelding
om erfaringene med makspris trinn 1 og innfasing av likeverdig behandling av
kommunale og private barnehager i forhold til offentlige tilskudd.
Barne- og familiedepartementet har satt i gang en større
undersøkelse av erfaringene fra innføringen av
makspris trinn 1 og status for innfasing av likeverdig behandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
ber Regjeringen redegjøre for erfaringene fra innføringen
av makspris trinn 1 og status for innfasing av likeverdig behandling
i en stortingsmelding, og bruke erfaringene som grunnlag for å vurdere eventuelle
andre modeller for innfasing av likeverdig behandling, herunder
enhetskostnadsprinsippet, samt utarbeiding av nye forskrifter både
om foreldrebetaling og likeverdig behandling.
Flertallet viser forøvrig
til finanskomiteens innstilling, romertall XIV.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at en utsettelse
av makspris to faktisk kan bremse barnehageutbyggingen. Departementet
konstaterer at med dagens makspris mener 73 pst. av landets kommuner
at det er svært sannsynlig eller ganske sannsynlig at de
vil nå full behovsdekning i løpet av 2005. I disse
kommunene vil dermed barnehageutbyggingen stoppe opp inntil makspris
to innføres og avdekker hvor stort det ekstra behovet da
vil være. Disse medlemmer mener departementet
argumenterer med at å holde på makspris en er
et viktig virkemiddel for å nå målet
om full dekning. Disse medlemmer er sterkt uenig
i en strategi hvor høy pris skal holde etterspørselen
nede. Målet må være full dekning til
en rimelig pris, hvor ikke prisen er så høy at
den holder noen barn ute. En tidlig konklusjon fra Stortinget om å innføre
makspris to vil føre til en økt vektlegging av barnehageutbyggingen,
da det vil gi både kommunale og private aktører
mulighet for å planlegge for en økt etterspørsmål. Disse
medlemmer vil komme tilbake til endelig konklusjon om dette
spørsmålet i forbindelse med behandlingen av sak
om dette våren 2005. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen sier den mener det er riktig å prioritere
de familiene som fortsatt står i barnehagekø framfor å senke
prisen ytterligere. Disse medlemmer konstaterer imidlertid
at utsettingen av makspris to ikke innebærer noen økt
satsing på utbygging, men at Regjeringen tvert i mot legger
opp til å redusere ambisjonene for utbyggingen.
Komiteen understreker
at samtidig som det arbeides for full barnehagedekning og lavere
priser, er det viktig å opprettholde kvaliteten i barnehagene.
Departementet refererer undersøkelser utført av
Høgskolen Dronning Mauds minne som viser at barn, foreldre
og ansatte er meget fornøyd med barnehagen, og at rapporten
konkluderer med at norsk barnehagekvalitet blant annet er preget
av et godt sosialt miljø og stor trivsel hos de aller fleste
barna. Komiteen mener det er viktig å ta
vare på og bygge videre på dette. Samtidig er
det positivt at også barnehagesektoren omfattes av satsingen
mot mobbing.
Komiteen merker seg at departementet
varsler at en odelstingsproposisjon om endringer i barnehageloven
vil bli lagt fram våren 2005.
Komiteen konstaterer at barnehageforliket innebærer
at "Maksimalprisen i trinn to vil gjelde for et ordinært
tilbud innenfor dagens lover og forskrifter". Komiteen mener
at endringer i lover og forskrifter som innebærer svekkelser
i kvaliteten, vil kunne undergrave hva som ligger i et ordinært
tilbud.
Komiteen vil komme tilbake til
disse spørsmålene i forbindelse med behandlingen
av odelstingsproposisjonen.
Komiteen merker seg videre at
departementet foreslår å videreføre differensierte
statstilskuddssatser for private og kommunale barnehager for å bidra
til likebehandling.
Komiteen viser til strekpunkt
7 i Innst. S. nr. 250 (2002-2003) under finansiering av barnehagene
hvor det står:
"Kommunen får en lovfestet plikt til en økonomisk likeverdig
behandling av private og kommunale barnehager samtidig som statstilskuddet
skal være likt for private og kommunale barnehager. Regjeringen kommer
i statsbudsjettet for 2004 med forslag om hvordan dette innfases."
Komiteen merker seg at Regjeringen ønsker å endre
forskriftene for å sørge for økt tilskudd
til de private barnehagene. Forslaget innebærer at den
enkelte kommune i tillegg til å sørge for kostnadsdekning
skal ha plikt til å finansiere private barnehager slik
at samlet offentlig tilskudd utgjør minst 85 pst. av hva
tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar. Ifølge
departementet vil anslagsvis 60 pst. av de private barnehagene få økt
offentlig tilskudd gjennom dette. Komiteen konstaterer
videre at Regjeringen foreslår at skjønnsmidlene
for 2005 økes med om lag 230 mill. kroner for å finansiere
et økt offentlig tilskudd til private barnehager fra 1.
august 2005, med en helårsvirkning på om lag 550
mill. kroner.
For komiteen er det vesentlig
at de private barnehagene kan komme på høyde med
de offentlige når det gjelder kvaliteten på tilbudet
og rettigheter for de ansatte. Samtidig merker komiteen seg
at departementet viser til at de kommunale barnehagene har flere
barn med funksjonshemming, barn som krever ekstra ressurser for
tilrettelegging av barnehagetilbudet og en høyere andel
av barn med minoritetsspråklig bakgrunn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil nok en gang
understreke viktigheten av at økonomisk likeverdig behandling
blir resultatet. Disse medlemmer er i tvil om hvorvidt
Regjeringens modell faktisk vil føre til dette. Modellen
med dekning av faktiske kostnader ut fra historiske tall innebærer
problemer for mange private aktører. Den tildekker det
faktum at kostnadene i enkelte barnehager kan ha økt utover
den generelle kostnadsutviklingen, og den tar heller ikke høyde
for økte kostnader i private barnehager ved for eksempel
innføring av pensjonsordninger eller økt bemanningstetthet. Disse
medlemmer konstaterer at departementet selv viser til at kostnadsvariasjonene
mellom kommunale og private barnehager i hovedsak kan forklares
ved forskjeller i disse elementene.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at eventuelle statlige pålegg om økt
kommunal finansiering av private barnehager blir fullfinansiert
av staten. Disse medlemmer støtter forslaget
om økte skjønnsmidler til dette formålet. Disse
medlemmer ber samtidig departementet komme tilbake i revidert
nasjonalbudsjett med en vurdering om denne økningen er
tilstrekkelig for å følge opp de endringer i regelverket
som blir gjennomført.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at forslag til ny barnehagelov nå er
ute på høring. Den nye loven må sikre
høy kvalitet i barnehagetilbudet, samtidig som det legges
til rette for mest mulig lokal utforming av tilbudet. Det har vært
en målsetting å forenkle regelverket i tråd
med overordnede føringer for kommunesektoren. Flertallet vil
peke på at forslaget til ny barnehagelov er et høringsutkast.
Stortinget vil ta stilling til lovforslaget når det kommer
fra Regjeringen.
Komiteen merker seg
at departementets tall viser at blant minoritetsspråklige
barn er det en lavere andel av barn som bruker barnehageplass, 52
pst. i aldersgruppen 1-5 år, mot 69 pst. i aldersgruppen
som helhet. Komiteen mener at det i denne gruppen
befinner seg barn som kanskje har aller mest behov for den språklige
og sosiale treningen som en barnehageplass innebærer. Komiteen ber
derfor departementet følge utviklingen nøye, og
vurdere tiltak som kan sikre tilbud til de barna som har spesielt
behov for det.
Komiteen vil understreke at barn
med spesielle behov skal få tilskudd tilsvarende funksjonshemmede barn
når det er anbefalt av PPT og/eller barnevernet. Komiteen har
med tilfredshet merket seg at Regjeringen har lagt budsjettmessig
til rette for videreføring av tilskuddet til tiltak for
funksjonshemmede i barnehage i 2005. Komiteen forutsetter
at nivået på dette tilskuddet videreføres
som i dag.
Komiteen viser til at god dekning
av utdannet og faglig kvalifisert personale har stor betydning for
kvaliteten i barnehagesektoren. Komiteen konstaterer
at departementet fastslår at andelen med førskolelærerutdanning
i barnehagene økte fra 2002 til 2003. Departementet viser
også til prognoser som tyder på at det på landsbasis
vil være nok førskolelærere til å dekke
etterspørselen i en fullt utbygd sektor i 2005. Departementet
viser likevel til at det er store regionale forskjeller, og komiteen understreker
at det er viktig med en aktiv politikk blant annet innenfor utdanning
og etterutdanningsområdet for å sikre god rekruttering
til barnehagesektoren. Komiteen merker seg at andelen ansatte
menn i barnehagene har økt fra 7 pst. i 2002 til 8 pst.
i 2003. Dette er positivt, men utviklingen går likevel
alt for sakte. Komiteen mener derfor det er viktig å fortsette
og å intensivere satsingen for å få flere menn
i barnehagen.
Komiteen merker seg at departementet
fortsatt mener at forutsetningene om økte bevilgninger
og en fullfinansiering fra staten er oppfylt i budsjettforslaget. På tross
av dette får komiteen stadig henvendelser fra
enkeltkommuner som mener at dette ikke er tilfellet. Det er komplisert
for Stortinget å få full oversikt over alle delene
i denne utregningen, og komiteen vil understreke
viktigheten av at reformen er fullfinansiert. Komiteen ber
departementet følge den økonomiske siden ved gjennomføringen
nøye, og komme tilbake til Stortinget dersom disse forutsetningene
ikke skulle holde.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet
vil videreføre handlingsplanen for likestilling i barnehagene.
Midler fra departementet kanaliseres til koordinerende fylkesmenn
med ansvar for oppfølging i sine regioner. MIB-arbeidet
(menn i barnehagene) er i den sammenheng viktig for å få flere
menn til å søke jobb i barnehage. Det er også viktig
at menn som arbeider i barnehage har et nettverk seg i mellom. Departementet
vil for øvrig i samarbeid med Utdannings- og forsk-ningsdepartementet
bidra til at høyskolene setter økt fokus på likestilling
i barnehagene i sitt arbeid.
Komiteen ønsker
en målrettet satsing på verdiengasjement i barnehager
og lokalsamfunn. Komiteen viser til at verdiprosjektet
"Skal-Skal ikke" er et godt eksempel på hvordan lokale
initiativ kan skape et bredt og ofte tverrsektorielt verdiengasjement
med utgangspunkt i aktuelle hverdagsutfordringer. Komiteen viser
også til NOVAs positive evaluering av prosjektets modell
med bruk av mentorer og ber departementet, eventuelt sammen med
andre departement, medvirke til en videreføring av prosjektet,
med spesielt fokus på nettverksbygging, erfaringsspredning
og faglig videreutvikling av mentorordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader
om barnehagepolitikken, og til sitt alternative statsbudsjett hvor disse
medlemmer går inn for en økning på 14
000 plasser i 2005. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke denne posten med 116,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader
om barnehagepolitikken, og til sitt alternative statsbudsjett hvor disse
medlemmer går inn for en økning på 14
000 plasser i 2005. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke denne posten med 88,3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett der Senterpartiet går
inn for å prisjustere investeringstilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader
om barnehagepolitikken, og til sitt alternative statsbudsjett hvor disse
medlemmer går inn for en økning på 14
000 plasser i 2005. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke denne posten med 27,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det er et overordnet mål å sikre alle barn
og unge gode oppvekst- og levekår. Utjevning av levekårsforskjeller
står sentralt sammen med å sikre barn og unge
like muligheter til å delta. Barn og unge er vår
viktigste ressurs - en satsing på barn og unge er en satsing
på fremtiden. Innsats for å sikre likeverdige
muligheter står sentralt i departementets ulike tilskuddsordninger
og handlingsplaner. Arbeid med å sikre likestilling, likeverd
og like muligheter for jenter og gutter er fulgt opp gjennom departementets
ulike støtteordninger. Komiteen er glad
for at en ved behandlingen av St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst-
og levekår for barn og ungdom i Norge jf. Innst. S. nr.
282 (2001-2002) la vekt på samarbeidet mellom departementene
og bedre samarbeid mellom statlige og lokale myndigheter for å kunne utvikle
en helhetlig politikk for barn og unge. Bevilgningen til utredning
om levekår for ungdom i større bysamfunn er viktig
og bør utvides til å gjelde alle barn. En utredning
om barn og unges levekår i Norge ville vært et
nyttig styringsverktøy i vår politikk overfor
barn og unge. Komiteen merker seg at departementene
viderefører samarbeidet om en helhetlig politikk for barn
og ungdom. Det er viktig og helt nødvendig for å møte
alle utfordringene vi står overfor med økende
problemer knyttet til vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme
blant barn og ungdom. Det er uakseptabelt at barn lever under fattigdomsgrensen
i et så rikt land som Norge. Stortinget har også vedtatt
at barn ikke skal bo på hospits i Norge og dette må følges opp
av barnevernet i den enkelte kommune.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
nødvendige tiltak rettet mot barn som utøver vold
og overgrep mot andre barn. Det har skjedd en utvikling hvor jenter
i større grad enn før utøver grov vold.
Gjengvold er blitt en ny form for mobbing, og det har store konsekvenser for
dem som blir utsatt for dette. Dette må forskes på og
tiltak må iverksettes. Tverrfaglig samarbeid og nye samarbeidsarenaer
og tiltak er nødvendig for å få til Regjeringens
mål om nulltoleranse på mobbing. Det er behov
for å styrke samarbeid mellom det offentlige, barn og unge,
foreldre, frivillige organisasjoner og grupper. Foreldrerollen må styrkes
og foreldreveiledning er et viktig virkemiddel.
Komiteen mener det er viktig å fokusere
på forsk-ningsinnsatsen overfor barn og unge. Forskning
må prioriteres når det gjelder seksualisering,
kommersialisering, volds- og kriminalitetsutviklingen av barn og unges
oppvekst. Dette er viktig slik at vi kan komme frem til tiltak som
fungerer. Departementet ser det som viktig å stimulere
forskning, kompetanseutvikling og erfaringsformidling som ledd i
arbeidet med å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår.
Forsk-ningsinnsatsen må styrkes og opptrappes. Kompetanseoppbygging
på barne- og ungdomsområdet er nødvendig
og et viktig satsingsområde. Det er bra at det gjennom
tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn er
gitt støtte til prosjekter, ungdomsgrupper og organisasjoner
som arbeider for å motvirke vold, kriminalitet, rasisme
og diskriminering blant ungdom.
Komiteen mener en styrking av
det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt viktig
med tanke på å engasjere barn og ungdom i fritidsaktiviteter.
Gode tilskuddsordninger er viktig slik at det lokale engasjementet
blir ivaretatt. Barn og unge skal få like muligheter til å delta
i aktiviteter og samfunnsliv uavhengig av etnisk opprinnelse, seksuell legning
eller foreldrenes/omsorgspersoners økonomi. Komiteen merker
seg at som et ledd i arbeidet med å stimulere kommunene
til utvikling av en god barne- og ungdomspolitikk vil departementet årlig
utnevne en barne- og ungdomskommune. Det er et viktig arbeid å motivere
kommunene til å styrke barn og ungdoms innflytelse i lokalsamfunnet
og videreutvikle de verktøyene de bruker for
dialog med barn og ungdom.
Komiteen vil understreke at offentlige myndigheter
og frivillige organisasjoner har et stort ansvar for å tilrettelegge
for økt innflytelse for barn og ungdom. Barn og ungdom
er selvstendige individer med erfaringer og synspunkter som må høres
og taes hensyn til og legges til grunn for arbeidet innen barne- og
ungdomspolitikken generelt. Likestilling og fokus på seksuell
trakassering må bli en viktig del av arbeidet med barn
og ungdom.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at lesbiske
og homofile ungdommers levekår må være
et prioritert satsingsområde.
Komiteen vil understreke
viktigheten av å sikre barn og ungdoms rettigheter og interesser
på medie- og IKT-området. Vi har sett en utvikling
hvor internett blir møteplass for pedofile og hvor barn
blir utsatt for overgrep etter surfing og chatting på nettet.
Redd Barna og KRIPOS arbeider med denne problematikken og må få ressurser
for å videreføre dette arbeidet. Satsingen overfor
barn utsatt for seksuelle overgrep må opptrappes.
Komiteen støtter departementets
viktige arbeid med å sikre likeverd og like muligheter
for alle barn og unge. Barn og unge med minoritetsbakgrunn, funksjonshemmede,
barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer, samiske
barn, lesbiske og homofile er målgrupper som må prioriteres.
Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er prioriterte politikkområder
og må følges opp.
Komiteen har merket seg at Norge
har forpliktet seg til en nasjonal handlingsplan som en oppfølging
av FNs spesialsesjon basert på den vedtatte globale handlingsplanen
som ble vedtatt på Spesialsesjonen, A world fit for children.
Norge leverte i april 2003 sin tredje rapport til FN. FNs barnekonvensjon
er nå inkorporert i Norsk lov og dette må følges
opp i lovendringer framover. Norge må delta aktivt i det
nordiske samarbeidet og med EU på barne- og ungdomsområdet.
Handlingsplanene for barne- og ungdomspolitisk samarbeid 2001-2005
Norden inn et nytt årtusen vil være styrende for
arbeidet i Nordisk ungdomskomité.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at utfordringene
når det gjelder barn og unges oppvekstmiljø er
store, og at det ikke møtes med en offensiv fra Regjeringens
side. Disse medlemmer understreker at barn og ungdomstiltak
ikke er økt etter behovet. Disse medlemmer registrerer
at det er en økning i overføringene til barn og
unge, men det skyldes utelukkende tippemidlene. Samtidig blir de ordinære
overføringene fra staten stadig mindre. Slik disse
medlemmer ser det, har departementet for andre året
på rad brukt tippemidlene for å dekke over en
reell reduksjon av den statlige bevilgningene til barn og ungdomstiltak. Disse
medlemmer understreker at dette er brudd på stortingsvedtaket
om at økningen som følge av tippemidlene skulle
skje uten en tilsvarende reduksjon av de ordinære bevilgningene. Disse medlemmer vil
poengtere hvor viktig fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner
er for barn og unge. Det er ekstra viktig med en økonomisk
styrking av frivillighetssektoren med gode tilskudd til barne- og
ungdomsorganisasjoner, FRIFOND og ungdomstiltak i de større
byene, slik at alle barn og unge kan delta på ulike arenaer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at kap. 857 Barne- og
ungdomstiltak har en reell økning i budsjettforslaget for
2005. Post 73 (Ungdomstiltak i større bysamfunn) er både
prisjustert og økt med 10 mill. kroner. Denne økningen
er ikke hentet fra tippemidlene. Det er også andre poster
under kap. 857 som er prisjustert, uten at midlene er hentet fra
tippemidlene. Økningen av post 71 (Utviklingsarbeid) og
post 79 (Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid) har skjedd
gjennom en omdisponering av midler fra post 75 (Frivillig barne- og
ungdomsarbeid lokalt (Frifond)). Disse medlemmer vil
peke på at dette ikke er tippemidler, men midler som er
bevilget til støtteordningen Frifond over statsbudsjettet.
I tillegg kommer tippemidlene til støtteordningen Frifond
som blir fastsatt ved Kongelig resolusjon etter at årsmøtet
i Norsk Tipping AS er avholdt. Videre er det overført 11
mill. kroner fra post 75 til Kultur- og kirkedepartementet til støtteordningen Frifond.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sin
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004), der bevilgningene
til FRIFOND ble redusert med 11,5 mill. kroner, og disse
medlemmer har merket seg at bevilgningene er ytterligere
redusert med 11 mill. kroner i årets budsjett. Ifølge
Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner (LNU) er bevilgningene
til FRIFOND redusert med 32,5 mill. kroner fra Barne- og familiedepartementet,
og inkludert bevilgningene over Kultur- og kirkedepartementet med 23,3
mill. kroner, har Regjeringen redusert bevilgningene til FRIFOND
med til sammen 55,8 mill. kroner siden 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at den andelen av
støtten til Frifond som skjer gjennom fordeling av spillemidler,
har fått en økning. Det betyr at den samlede bevilgningen
til Frifond har økt i hele perioden. I perioden 2004-2005 øker
bevilgningene til Frifond fra 122 mill. kroner i 2004 til prognosen
på 135 mill. kroner i 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at pengene som tidligere har gått til barne-
og ungdomstiltak lokalt, er omdisponert av BFD til bl.a. lønnsmidler
til administrasjon av departementet, og budsjettposter som er overslagsbevilgninger. Disse
medlemmer mener at dette er et uttrykk for manglende satsing
på barne- og ungdomstiltak fra Regjeringens side.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til post 21 Spesielle driftutgifter til utredninger
som inngår i arbeidet med å styrke oppvekstmiljøet
for barn og unge med 5 mill. kroner, post 50 Forskning barn og unge
og medier til Redd Barna med særlig fokus på barn/unge og
Internett med 500 000 kroner, post 70 barne- og ungdomsorganisasjoner
lokalt med 4 mill. kroner, post 71 Utviklingsarbeid med 2 mill.
kroner til lokalt utviklingsarbeid, post 72 Styrking av oppvekstmiljø til lokalt
arbeid i kommunene med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på det
mangfoldet av aktiviteter som foregår i frivillige barne-
og ungdomsorganisasjoner og mener det er viktig at organisasjonenes
rammevilkår bedres. Disse medlemmer mener
en sterkere satsing på frivillig sektor vil bedre mulighetene
for meningsfull aktivitet for den enkelte og være viktig
i arbeidet med å skape bedre, tryggere og mer inkluderende lokalsamfunn.
Som et ledd i denne satsingen ønsker disse medlemmer å styrke
den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene utover
en ren prisjustering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås økte
bevilgninger på til sammen 125 mill. kroner til en rekke
formål knyttet til frivillig arbeid, særlig blant barn
og unge. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative
budsjett der det foreslås å øke post
70 med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at da staten overtok det fylkeskommunale familievernet og barnevernet
ble det etablert en ny virksomhet som skulle tilpasses de statlige
styringssystemer. Komiteen vil understreke at hensikten
med å statliggjøre familie- og barnevernet var
at det skulle bli et kvalitativt godt og likeverdig tilbud over
hele landet. Komiteen er enig i at det må være
en prioritert oppgave for BUFDIR og sikre dette.
Komiteen er opptatt av at de
forvaltningsoppgavene som BUFDIR utfører har en forsvarlig
god kvalitet og høy rettsikkerhet.
Komiteen viser for øvrig
til sine merknader under de enkelte kapitler som BUFDIR forvalter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det nye direktoratet kan bli et godt eksempel på en
slank, effektiv og moderne offentlig virksomhet hvis man er tilstrekkelig
bevisst på hvordan direktoratet organiseres og hvilke arbeidsformer
man velger. Disse medlemmer mener at et moderne direktorat
bør både være mer produktivt og billigere
i drift enn eksisterende direktorat. Derfor forutsetter disse
medlemmer i sitt alternative statsbudsjett at posten kan
reduseres noe.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
redusere bevilgningen til BUFDIR post 1 med 10 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at UNG i Europa forutsetter at hvert av landene som deltar etablerer
et nasjonalt kontor for gjennomføring av programmet. I
Norge er det nasjonale kontoret lagt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(BUFDIR). Det nåværende programmet UNG i Europa
løper frem til og med år 2006. Et sentralt ansvarsområde
for EUs Ung i Europa-program er å fremme ungdomsmobilitet
og bidra til konstruksjonen av et kunnskapssamfunn gjennom ikke-formell
utdanning, samt skape en europeisk arena for samarbeid i utviklingene
av ungdomspolitikk og praksis. Komiteen viser til
at i 2004 ble Eurodesk lagt inn under UNG i Europa. Eurodesk er
et europeisk informasjonsnettverk som informerer om støtteordninger
og internasjonale muligheter for barn og unge. Hovedmålet
er å styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsrådet
gjennom UNG i Europa-programmet. Programmet er delt inn i fem delprogrammer,
og komiteen merker seg at det ikke er nok midler
til å imøtekomme prosjektsøknadene. Komiteen vil understreke
viktigheten av at antall prosjekter økes og at funksjonshemmede
må prioriteres.
Komiteen ønsker at de
ulike prosjekter og tiltak ivaretar likestillingsperspektivet. Prosjektene
og tiltakene må være like attraktive for begge
kjønn og ulike ungdomsgrupper.
Komiteen ser det som en svært
viktig del av prosjektet å fremme ungdoms interkulturelle
kompetanse, styrke ungdoms solidaritetsfølelse, samt fremme
initiativ og kreativitet. Komiteen merker seg og
er enig i at etter EU-utvidelsen vil prosjekter med land i Øst-Europa
bli et naturlig og viktig satsingsområde i 2005.
Komiteen peker
på at bevilgningene til Forbrukerrådet er økt
med 3,1 pst., fra 77 781 000 kroner i 2004 til 80 172 000 kroner
i 2005. Basisbevilgningen er dermed tilnærmet den samme
som for 2004 når den forventede prisstigningen er tatt
i betraktning.
Komiteen viser til at Forbrukerrådets
hovedoppgave er blant annet å ivareta forbrukernes interesser ved å dyktiggjøre
forbrukerne gjennom informasjon, råd og veiledning, gjennom å gi
bistand til forbrukere i enkeltsaker og påvirke myndigheter,
organisasjoner og næringsdrivende. I tillegg til Forbrukerrådet
som forvaltningsorgan, er det opprettet et rådgivende forbrukerpolitisk
forum som er sammensatt av 25 representanter for myndigheter (herunder
tilsyn), forskningsinstanser og organisasjoner (herunder næringsorganisasjoner).
Komiteen peker på at
Forbrukerrådet som forvaltningsorgan med særskilte
fullmakter mottar en nettobevilgning over statsbudsjettet. Dette
innebærer at Forbrukerrådet har ansvar for egen
inntjening og ressursbruk ved at organisasjonen disponerer et eventuelt positivt årsresultat
og har ansvar for å dekke et eventuelt negativt årsresultat.
Komiteen er kjent med at 18 forbrukerkontorer
i fylkene ble slått sammen til 10 regionkontorer i 2003. Regionkontorene
er lokalisert i Oslo, Sarpsborg, Gjøvik, Skien, Kristiansand,
Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø,
og hvert regionkontor dekker fra ett til tre fylker. Regionkontorenes
basisoppgaver er veiledning av enkeltforbrukere, alminnelig informasjon
til forbrukere, formell klagesaksbehandling og regionalt forbrukerpolitisk
arbeid.
Komiteen har merket seg at det
er etablert en felles telefontjeneste med rask responstid og en
nettbasert klageveileder der forbrukerne 24 timer i døgnet
kan få hjelp til å skrive klagebrev til leverandører
av varer og tjenester. Videre er komiteen oppmerksom
på at det skal foreligge en ny strategiplan ved årsskiftet
2004/2005 med de viktigste forbrukerpolitiske oppfølgingsområdene
for Forbrukerrådet de nærmeste tre til fem årene.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2004-2005) Barne- og familiedepartementet under kap. 860, hvor det
er gitt en utføring beskrivelse av mange og viktige forbrukerpolitiske
områder som Forbrukerrådet har engasjert seg i.
Komiteen er kjent med at Forbrukerrådet
har videreutviklet sin internettportal, fordi informasjon er et
av de mest sentrale forbrukerpolitiske virkemidlene for å bidra
til kunnskapsrike og bevisste forbrukere. Et stort og økende
antall unike brukere (60 000 per måned i 2003) indikerer
at portalen fungerer godt. Komiteen peker videre
på at det ble etablert en egen klageveileder som hjelp
til selvhjelp, og som er en konkret måte å skaffe
seg saksinformasjon på. I klageveilederen var det ved utgangen
av året ca. 90 maler for klagebrev som enkeltforbrukere
kan benytte. Klagebrev er laget for en rekke ulike områder,
blant annet kjøp av varer, håndverkertjenester,
inkasso, telefoni, forsikring, tidsparter og pakkereiser. Komiteen har
videre merket seg at en videreutvikling av Forbrukerrapporten resulterte
i flere temanumre, blant annet om eiendomsmarkedet, mobiltelefoner,
dagligvarebransjen og flymarkedet. Det ble også satset
på flere og mer omfattende uavhengige tester.
Komiteen er glad for at Forbrukerrådet
i samarbeid med BFD har arbeidet aktivt overfor skoleverk og lærerutdanning
for å styrke forbrukerkunnskapen på alle nivå i
skolen. Der ble det satset ekstra på arbeid med kommersielt
press mot barn og unge gjennom blant annet konferanser og undervisningsmateriell
til skoleelever.
Komiteen har også merket
seg at Forbrukerrådet har satt i gang et systematisk arbeid
for å forbedre sine forbrukerkrav til offentlige tjenester,
og utforme et sett av standard forbrukerkrav ved konkurranseutsetting.
Komiteen ser at Forbrukerrådet
vil prioritere å følge opp markeder i endring,
og markeder som er viktige for forbrukerne. En sentral strategi
vil være å sørge for informasjon til
forbrukerne for å oppnå "hjelp til selvhjelp".
I 2005 vil følgende områder bli prioritert:
– økt
brukerorientering innenfor kommunal sektor,
– bedre tvisteløsning
og klagesystem,
– styrket informasjonsbehandling
til forbrukerne,
– styrket dialog med bank - og
finansnæring om å videreutvikle eksisterende retningslinjer
for økonomisk rådgivning,
– forbrukerperspektiv på konkurranseloven,
– åpenhet i matforvaltningen,
– bevisstgjøring av barn
og unge som forbrukere
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker.
Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal
fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas. Disse
medlemmer mener imidlertid at man også innenfor
dette området må søke å få utnyttet
ressursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing
av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene, bør
etter disse medlemmers syn kunne åpne for
en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig
som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør
kunne bedres. Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, erfarer at reklame-
og konsumpresset er massivt, og blir stadig mer internasjonalt i
sitt språk og form. Det kommersielle presset rettet mot
barn og unge er påtrengende. Flertallet er bekymret
for at det finnes få "frisoner" hvor barn og unge ikke
blir påvirket av reklame eller produktplassering. For å imøtegå det
kommersielle presset, mener flertallet at utviklingen
må møtes med lover og forskrifter, og med å bevisstgjøre
barn, unge og voksne på markedsføringens virkemidler
og hensikter.
Flertallet vil gjøre
den offentlige forbrukerinformasjonen i stand til å bidra
til økt forbrukerinnflytelse, en mer forbrukervennlig utvikling,
og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden samfunn. Flertallet mener
derfor at den offentlige forbrukerinformasjonen må styrkes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
på denne bakgrunn øke bevilgningene til Forbrukerrådet
post 50 basisbevilgning med 5 mill. kroner.
Komiteen peker på at
driftstilskuddet til den offentlige stiftelsen for positiv miljømerkning
er foreslått til 3 886 000 kroner for 2005. Det er en økning
på 128 000 kroner, som om lag tilsvarer den forventede prisstigningen.
Komiteen viser til at Stiftelsen
Miljømerking i Norge er opprettet for å administrere
den fellesnordiske ordningen for frivillig positiv miljømerking
av forbruksvarer og forbrukertjenester. Formålet med ordningen
er å bidra til mindre miljøbelastende forbruk. Merkingen
skal veilede forbrukere og innkjøpere som ønsker å handle
miljøbevisst, og stimulere til utvikling av varer og tjenester
som er mindre miljøbelastende enn ellers likeverdige produkter.
Stiftelsen ble i 1995 i tillegg oppnevnt som norsk ansvarlig organ
(Competent Body) for EUs miljømerkeordning Blomsten, som følge
av at EUs forordning 880/92 om miljømerking ble
innlemmet i EØS-avtalen.
Komiteen har merket seg at det
i det nordiske miljømerket Svanen ble vedtatt kriterier
for fem nye produktgrupper i 2003: dagligvarebutikker, maskinoppvaskmiddel
til profesjonelt bruk, mikrofiberkluter og -mopper, kompressorer
og mønsterkort. Ved utgangen av 2003 var det gyldige kriterier
for til sammen 58 produktgrupper. Videre ser komiteen at
det er tildelt 233 nye lisenser innenfor forskjellige produktgrupper. Ved
utgangen av året var det 1 016 gyldige lisenser for Svanemerket
i Norden.
Komiteen viser til at det var
kjennskap til Svanemerket hos ca. 85 pst. av befolkningen. Også for EUs
miljømerking, Miljøblomsten, økte kunnskapen
i befolkningen. Den første norske lisensen for EUs miljøblomst
i Norge ble tildelt Gålå Høgfjellshotell
og hytter. Det finnes et sentralt europeisk register over produkter
som er merket med Blomsten. For å få et supplement
til dette innhenter stiftelsen informasjon om hvilke av disse produktene
som er tilgjengelige i Norge, hvor de selges, og hvem som representerer produsenten.
Dette gir god informasjon til norske forbrukere og innkjøpere
om tilgjengeligheten av Blomstmerkede produkter på det
norske markedet. Arbeidet med å vedlikeholde den norske
oversikten skjer fortløpende.
Komiteen har merket seg at Stiftelsen
som ansvarlig organ for EUs miljømerkeordning Blomsten,
har deltatt aktivt i kriterieutvikling og revidering av europeiske
kriteriedokumenter. Nordisk Miljømerking samarbeider med
anerkjente, internasjonale miljømerkeorganisasjoner, deriblant
Japans miljømerkeordning (Ecomark) og koordineringsorganet
for internasjonalt samarbeid mellom miljømerkeorganisasjoner,
Global Ecolabelling Network (GEN).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
bevilgningen til post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse
for positiv miljømerkning med 700 000 kroner.
Komiteen har merket
seg den opptrapping som har funnet sted på det forbrukerpolitiske
området og mener dette viser en meget positiv utvikling. Komiteen vil her
bl.a. peke på styrkingen av arbeidet rettet mot barn og
unge gjennom skolen, økt fokus i forhold til et bærekraftig
forbruk og styrking av tiltak for å bedre konkurransen
og forbrukernes reelle valgmuligheter.
Komiteen viser til de mål
og strategier som er skissert for området, og slutter seg
til de målsettinger som legges til grunn for arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen viser til
at antallet åpnede gjeldsforhandlinger så langt
i år har økt med 30 pst. i forhold til i fjor.
Gjeldsofferalliansen (GOA) driver et ideelt arbeid som er god samfunnsøkonomi,
og som hjelper enkeltpersoner og familier i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Komiteen viser
til familie-, kultur- og administrasjonskomiteens enstemmige merknad
under kap. 865 i Budjsett-innst. S. nr. 2 (2003-2004). Her framgår
at komiteen mener Gjeldsofferalliansen bør få adgang
til å søke tilskudd fra statsbudsjettet under
kap. 865, hvor gjeldsordningsloven ligger. I merknaden heter det:
"Komiteen vil understreke betydningen av den viktige
jobben Gjeldsofferalliansen (GOA) gjør. Særlig er
dette arbeidet viktig når arbeidsledigheten er høy.
De fleste mennesker som er i en gjeldskrise har svært liten kunnskap
om sine rettigheter. GOA har tolv års erfaring med disse
problemene og har i løpet av årene bygget opp
meget god kompetanse. Inntil i oktober 2003 hadde GOA mottatt 1.150
telefonhenvendelser hvor man har gitt råd og veiledning
og 108 har endt opp som klienter ved kontoret. Behovet er økende
og det er ikke tilbud til alle som ønsker det. I tillegg
til at gjeldsofre kontakter GOA, opplever de at også offentlige etater,
som sosialkontorer og namsmenn sender klienter til dem. GOA er gratis,
men trenger støtte fra det offentlige.
Komiteen
mener GOA bør kunne søke tilskudd fra statsbudsjettet
under kap. 865 hvor gjeldsordningsloven ligger."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
peker videre på det komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet sa i innstillingen til
Revidert nasjonalbudsjett 2003:
"Disse medlemmer viser til at til tross for dette
klare signalet fra Stortinget, har Barne- og familiedepartementet
avslått en søknad om tilskudd fra GOA. Disse medlemmer
understreker at merknaden er å oppfatte som en tydelig
føring. Disse medlemmer vil gjenta at det er ønskelig
at GOA sikres fortsatt drift ved hjelp av offentlig tilskudd, og
at departementet bør legge dette til grunn ved behandling
av en ny søknad."
Flertallet vil igjen understreke
at GOA skal kunne søke og få tilskudd fra statsbudsjettet
under kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak, hvor gjeldsordningen ligger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti styrker
GOA med en driftsstøtte på 1 mill. kroner.
Disse medlemmer er videre særlig
opptatt av å redusere det kommersielle presset mot barn
og unge, og vil øke innsatsen her med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer vil samlet styrke
post 21 med 2 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg den aktiviteten Statens institutt for forbrukerforskning representerer
og ser positivt på de resultater instituttet kan vise til. Komiteen har
også merket seg de ordninger man nå har kommet
frem til i forhold til lokaliteter for virksomheten, og tar dette
til etterretning.
Komiteen støtter de
mål og strategier som er beskrevet for 2005, og understreker
viktigheten av at uavhengig kunnskap om forbrukerforhold er tilgjengelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at SIFO
er et uavhengig, tverrfaglig senter for forskning, testvirksomhet
og utredning som frambringer, forvalter og formidler kunnskap til
nytte for forbrukerne. Instituttet bidrar også med kunnskaper
til myndigheter, politikere, næringsliv og organisasjoner.
SIFO står faglig ansvarlig for egne prioriteringer og mål.
Flertallet viser til SIFOs målsettinger
om forsk-ning på forbrukerøkonomi bl.a. forbruk
som levekårsindikator og utsatte grupper, testvirksomhet
om forbruk og miljø, forskning om forbrukermarked og forbrukerpolitikk
og forbrukerkultur.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
bevilgningen til SIFO post 50 basisbevilgning med 3 mill. kroner.
Komiteen mener Forbrukertvistutvalget
er et viktig organ for å sikre forbrukerne tilgang til
rimelig og hurtig tvisteløsninger.
Komiteen vil påpeke
at målet om en saksbehandlingstid på 4-6 måneder
enda ikke var oppnådd ved utgangen av 2003, men forutsetter
at utvalget arbeider aktivt for å nå dette målet.
Komiteen har merket seg at både
Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet planlegger en mer
utadrettet virksomhet i form av foredrag og deltakelse i debatter på saker
som berører deres arbeidsfelt. Komiteen ser positivt
på dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at målet
om en saksbehandlingstid på 4-6 måneder nå er
oppnådd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
ressursene til Forbrukertvistutvalget for å sikre at de
kan få ned saksbehandlingstiden. Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til Forbrukertvistutvalget post 1 med 1 mill. kroner.
Komiteen er kjent
med at Forbrukerombudet skal føre tilsyn med at de næringsdrivendes
markedsføring og avtalevilkår er i samsvar med
markedsføringsloven.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av å føre et aktivt tilsyn med reklame
rettet mot barn. Spesielt gjelder dette etermediene.
Komiteen mener det er spesielt
viktig at Forbrukerombudet følger opp dialogen med Norges
Idrettsforbund for å utarbeide retningslinjer for markedsføring overfor
mindreårige barn som driver med idrett, og at dette kan
videreføres til å gjelde andre organisasjoner som
driver aktivt arbeid rettet mot barn.
Komiteen har merket seg det arbeidet
som Forbrukerombudet og Datatilsynet gjør for å utarbeide
retningslinjer for innhenting og bruk av mindreåriges personopplysninger.
Dette er et meget viktig arbeid for å skjerme barn i en
raskt utviklende teknologisk verden.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under kap. 860 Forbrukerrådet. Disse
medlemmer vil øke bevilgningene til Forbrukerombudet
post 1 med 1 mill. kroner med særlig fokus på det
kommersielle presset gjennom Internett, og arbeide for at barn og
unges personopplysninger ikke skal bli urettmessig innhentet eller
misbrukt av markedsaktører.
Komiteen mener at
fødsels- og adopsjonspengeordingen må gjøre
det mulig for foreldre å kombinere småbarnsomsorg
med yrkesaktivitet. Ordningen er forholdsvis komplisert og komiteen støtter
departementet i at det må en forenkling av regelverket
til. Stortinget gav sin tilslutning til dette i behandlingen av St.prp.
nr. 1 (2002-2003). Komiteen registrerer at dette
arbeidet er noe forsinket og at saken nå er ute på høring. Komiteen imøteser
denne saken og vil derfor ikke foreslå endringer utover
Regjeringens forslag nå. Komiteen er tilfreds
med at det ble innført rett til svangerskapspenger for
selvstendig næringsdrivende fra 1. juli 2003.
Stortinget ba ved behandlingen av Ot.prp. nr.
57 (2002-2003) om en vurdering av om selvstendig næringsdrivende
bør gis rett til 100 pst. dekning av svangerskapspenger
og fødselspenger. I St.meld. nr. 29 (2002-2003) ble det
varslet en nærmere gjennomgang av regelverket. Komiteen merker
seg at det arbeidet er i gang og sendes snart ut på høring.
Komiteen er glad for det økte
fokus det settes på at barn har behov for mer tid sammen
med far. Fedrekvoten er viktig i denne sammenheng. Komiteen støtter
at det nå gis fedre rett til lønnskompensasjon basert
på egen opptjening under fedrekvoten. Det innebærer
at de fedre, som har hatt mødre som har jobbet deltid,
nå skal få rett til lønnskompensasjon
basert på egen stillingsprosent. Komiteen vil
understreke at fire uker av fødselspermisjonen er forbeholdt
far, ni uker er forbeholdt mor, resten kan deles slik familien finner
det mest hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at alle
barn skal ha samme rett til omsorg, uavhengig av foreldrenes arbeids-
eller ansettelsesforhold. Tilsvarende bør alle foresatte
ha samme mulighet til å ta vare på barna sine
uansett om de har egen virksomhet eller er ansatt i en virksomhet.
Disse medlemmer peker på at
for å oppnå likebehandling, positiv effekt, økt
likestilling og flere kvinnelige nyetablere/selvstendig
næringsdrivende, må rettighetene til selvstendig
næringsdrivende endres både under svangerskap
og etter fødsel. Disse medlemmer peker på at
mange kvinner med høy utdannelse velger å jobbe
som ansatte, framfor å være selvstendig næringsdrivende.
En viktig årsak til dette kan være reglene som
har med svangerskapspenger, fødselspermisjon og rettigheter
i forhold til syke barn å gjøre.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at selvstendig næringsdrivende fikk rett til svangerskapspenger
fra 1. juli 2003, men at utbetalt støtte er begrenset til
65 pst. Av sykepengegrunnlaget opp til 6 G. Disse medlemmer mener
at det er en urimelig forskjell mellom ansatte i virksomheter og
selvstendig næringsdrivende, og vil øke fødselspenger
og svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende til
100 pst. av sykepengegrunnlaget, begrenset oppad til 6 G.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
fødsels- og svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende
til 100 pst. av sykepengegrunnlaget, begrenset oppad til 6 G, med
virkning fra 1. juli 2005."
Komiteen viser til
at det er mange fedre som velger å ta ut fedrekvoten på 4
uker, mens det er relativt få menn som tar ut fødselspenger
utover fedrekvoten. Komiteen viser til Innst. S.
nr. 53 (2003-2004). Komiteen mener at det er nødvendig
at fars permisjon etter fødselen blir utvidet. Dette er
et viktig skritt i retning av et likestilt foreldreskap, og viktig
for barnets rett til tidlig tilknytning til begge foreldre.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
på denne bakgrunn øke fedrekvoten fra 4 til 8
uker.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
fedrekvoten til 8 uker med virkning fra 1. juli 2005."
Disse medlemmer vil øke
bevilgningen på post 70 med 37 mill. kroner til fødsels-
og svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende fra
1. juli 2005, øke bevilgningen på post 70 med
13 mill. kroner til ytterligere 4 uker fedrekvote, basert på egen
inntjening fra 1. juli 2005. Samlet øker disse medlemmer kap.
2530 post 70 Fødselspenger til yrkesaktive med 50 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke urimeligheten med regelverket for fødselspenger
for studenter og yrkesaktive som føder premature barn.
Ved at man føder tidligere enn ventet gjør at
mange mister retten til fødselspenger fordi en må ha
vært yrkesaktiv i minst 6 av de 10 siste månedene.
Dette bør sees på i sammenheng med gjennomgangen
av fødselspengeordningen for næringsdrivende.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Stortinget 3. juni 2003 fattet vedtak som innebærer
at selvstendig næringsdrivende som må slutte i
arbeidet på grunn av at arbeidsmiljøet kan være skadelig
for fosteret, har rett til svangerskapspenger. Bare Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet stemte for at satsen skal være
100 pst. av beregningsgrunnlaget og ikke 65 pst. slik Regjeringen
hadde foreslått. Dette medlem viser videre
til at Senterpartiet ønsker å gå videre
og har fremmet forslag om å endre folketrygdloven slik
at ordningen med omsorgspenger ved barns sykdom skal gjelde alle
yrkesaktive. I dag har ikke selvstendig næringsdrivende
rett på omsorgspenger når de er hjemme med sykt
barn.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen merker seg at tilskuddet
fra Europakommisjonen for gjennomføring av EUs ungdomsprogram,
samt tilskudd til Norges deltakelse i prosjektetEurodesk
er på 1 922 000 kroner. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufdir) utarbeider en arbeidsplan og et driftsbudsjett for det
nasjonale kontoret som godkjennes av Barne- og familiedepartementet
(BFD). Komiteen viser til at tilskuddet fra Europakommisjonen
fastsettes på grunnlag av driftsbudsjettet og reguleres
gjennom kontrakter mellom kommisjonen og Bufdir.
Komiteen har ingen merknader.
Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens
bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer
i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-7 (2004-2005).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Rammeområde 3
(Kultur)
I
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1
(2004-2005) | | St.prp.
nr. 1
(2004-2005)
med Tillegg nr. 4 |
| | | | | |
| | | | | |
Utgifter i hele kroner |
Kultur- og kirkedepartementet |
300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | 97 890
000 | | 97 890
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 97 890 000 | | 97 890 000 |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3305) | 48 890
000 | | 48 890
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 48 890 000 | | 48 890 000 |
315 | | Frivillighetsformål
| 218 840
000 | | 218 840
000 |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige
organisasjoner | 139 259 000 | | 139 259 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillighetssentraler
| 63 161 000 | | 63 161 000 |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | 15 000 000 | | 15 000 000 |
| 73 | Tilskudd til sekretariat
for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet | 1 420 000 | | 1 420 000 |
320 | | Allmenne
kulturformål | 719 720
000 | | 719 720
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 40 545 000 | | 40 545 000 |
| 50 | Norsk kulturfond | 255 418 000 | | 255 418 000 |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 19 500 000 | | 19 500 000 |
| 52 | Norges forskningsråd
| 2 161 000 | | 2 161 000 |
| 53 | Samiske kulturformål
| 32 113 000 | | 32 113 000 |
| 73 | Nasjonale kulturbygg, kan overføres | 167 800 000 | | 167 800 000 |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd, kan overføres | 116 993 000 | | 116 993 000 |
| 75 | Kulturprogram, kan overføres | 7 222 000 | | 7 222 000 |
| 76 | Hundreårsmarkeringen
1905-2005, kan overføres | 35 000 000 | | 35 000 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 22 156 000 | | 22 156 000 |
| 79 | Til disposisjon | 4 612 000 | | 4 612 000 |
| 82 | Nobels fredssenter | 16 200 000 | | 16 200 000 |
321 | | Kunstnerformål
| 303 795
000 | | 303 795
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 13 303 000 | | 13 303 000 |
| 72 | Stipend basert på gjennomført
kunstutdanning, overslagsbevilgning | 11 909 000 | | 11 909 000 |
| 73 | Kunstnerstipend m.m., kan overføres | 92 448 000 | | 92 448 000 |
| 74 | Garantiinntekter, overslagsbevilgning | 85 209 000 | | 85 209 000 |
| 75 | Vederlagsordninger | 100 926 000 | | 100 926 000 |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 3322) | 286 493
000 | | 286 225
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 31 427 000 | | 9 185 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 1 592 000 | | 0 |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 7 675 000 | | 7 675 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| 32 516 000 | | 32 516 000 |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst
| 145 714 000 | | 169 280 000 |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur
og design | 19 541 000 | | 19 541 000 |
| 77 | Henie Onstad Kunstsenter
| 5 880 000 | | 5 880 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 42 148 000 | | 42 148 000 |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | 452 947
000 | | 452 947
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 111 396 000 | | 111 396 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner
| 154 861 000 | | 154 861 000 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner
| 117 177 000 | | 117 177 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| 29 137 000 | | 29 137 000 |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge
| 13 841 000 | | 13 841 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 26 535 000 | | 26 535 000 |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | 887 761
000 | | 887 761
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 89 809 000 | | 89 809 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner
| 543 102 000 | | 543 102 000 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner
| 198 137 000 | | 198 137 000 |
| 73 | Region- og distriktsopera
| 18 359 000 | | 18 359 000 |
| 75 | Dans | 10 000 000 | | 10 000 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 28 354 000 | | 28 354 000 |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | 78 974
000 | | 78 974
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 56 985 000 | | 56 985 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 5 356 000 | | 5 356 000 |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak
| 16 633 000 | | 16 633 000 |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 428 670
000 | | 428 670
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 287 866 000 | | 287 866 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 8 949 000 | | 8 949 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 41 081 000 | | 41 081 000 |
| 73 | Noregs Mållag
| 1 536 000 | | 1 536 000 |
| 74 | Det Norske Samlaget | 8 576 000 | | 8 576 000 |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 9 712 000 | | 9 712 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 70 950 000 | | 70 950 000 |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål
(jf. kap. 3328) | 504 152
000 | | 504 152
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 34 435 000 | | 34 435 000 |
| 21 | Arkeologiske og andre oppdrag
| 15 093 000 | | 15 093 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 2 300 000 | | 2 300 000 |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket
| 417 550 000 | | 417 550 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 774 000 | | 34 774 000 |
329 | | Arkivformål
(jf. kap. 3329) | 197 728
000 | | 197 728
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 177 632 000 | | 177 632 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 6 122 000 | | 6 122 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 9 642 000 | | 9 642 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 4 332 000 | | 4 332 000 |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | 448 001
000 | | 448 001
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 122 979 000 | | 122 979 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 3 462 000 | | 3 462 000 |
| 50 | Norsk filmfond, kan nyttes under post 71 | 212 900 000 | | 212 900 000 |
| 51 | Audiovisuelle produksjoner
| 26 751 000 | | 26 751 000 |
| 71 | Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post
50 | 29 835 000 | | 29 835 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| 5 416 000 | | 5 416 000 |
| 73 | Regional filmsatsing | 7 500 000 | | 7 500 000 |
| 75 | Medieprogram, kan overføres | 14 800 000 | | 14 800 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 23 043 000 | | 23 043 000 |
| 79 | Til disposisjon | 1 315 000 | | 1 315 000 |
335 | | Pressestøtte
| 296 864
000 | | 296 864
000 |
| 52 | Norges forskningsråd
| 1 600 000 | | 1 600 000 |
| 71 | Produksjonstilskudd | 246 966 000 | | 246 966 000 |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 14 769 000 | | 14 769 000 |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser
| 12 969 000 | | 12 969 000 |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner
| 19 000 000 | | 19 000 000 |
| 77 | Distribusjonstilskudd til
avisene i Finnmark | 1 560 000 | | 1 560 000 |
336 | | Informasjonsberedskap
- kringkasting | 2 499
000 | | 2 499
000 |
| 70 | Informasjonsberedskap | 2 499 000 | | 2 499 000 |
337 | | Kompensasjon
for kopiering til privat bruk | 32 500
000 | | 32 500
000 |
| 70 | Kompensasjon | 32 500 000 | | 32 500 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 3 | 5
005 724 000 | | 5
005 456 000 |
| | | | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3300 | | Kultur-
og kirkedepartementet (jf. kap. 300) | 54 000 | | 54 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 54 000 | | 54 000 |
3305 | | Inntekter
fra spill, lotterier og stiftelser
(jf. kap. 305) | 1 007
690 000 | | 1 007
690 000 |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk
Tipping AS | 800 000 000 | | 800 000 000 |
| 2 | Gebyr - lotterier | 3 400 000 | | 3 400 000 |
| 3 | Refusjon | 43 490 000 | | 43 490 000 |
| 4 | Avgift, gebyr-stiftelser
| 2 000 000 | | 2 000 000 |
| 5 | Utjevningsfondet | 158 800 000 | | 158 800 000 |
3320 | | Allmenne
kulturformål (jf. kap. 320) | 278 000 | | 278 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 278 000 | | 278 000 |
3322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 322) | 268 000 | | 0 |
| 1 | Ymse inntekter | 268 000 | | 0 |
3323 | | Musikkformål
(jf. kap. 323) | 17 121
000 | | 17 121
000 |
| 1 | Inntekter ved Rikskonsertene
| 17 121 000 | | 17 121 000 |
3324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 324) | 8 570
000 | | 8 570
000 |
| 1 | Inntekter ved Riksteatret
| 8 570 000 | | 8 570 000 |
3325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | 6 149
000 | | 6 149
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 793 000 | | 793 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 5 356 000 | | 5 356 000 |
3326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) | 13 478
000 | | 13 478
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 4 529 000 | | 4 529 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 8 949 000 | | 8 949 000 |
3328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) | 16 580
000 | | 16 580
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 1 487 000 | | 1 487 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 15 093 000 | | 15 093 000 |
3329 | | Arkivformål
(jf. kap. 329) | 7 458
000 | | 7 458
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 1 336 000 | | 1 336 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 6 122 000 | | 6 122 000 |
3334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 334) | 58 634
000 | | 58 634
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 10 921 000 | | 10 921 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 3 462 000 | | 3 462 000 |
| 70 | Gebyr | 15 500 000 | | 15 500 000 |
| 71 | Inntektsuavhengig vederlag
fra TV2 | 26 751 000 | | 26 751 000 |
| 72 | Inntektsavhengig vederlag
fra TV2 | 2 000 000 | | 2 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 3 | 1
136 280 000 | | 1
136 012 000 |
| | Netto
rammeområde 3 | 3 869
444 000 | | 3 869
444 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet
i 2005 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 300, post 1 | kap. 3300, post 1 |
kap. 320, post 1 | kap. 3320, postene 1 og
3 |
kap. 322, post 1 | kap. 3322, post 1 |
kap. 323, post 1 | kap. 3323, post 1 |
kap. 324, post 1 | kap. 3324, post 1 |
kap. 325, post 1 | kap. 3325, post 1 |
kap. 325, post 21 | kap. 3325, post 2 |
kap. 326, post 1 | kap. 3326, post 1 |
kap. 326, post 21 | kap. 3326, post 2 |
kap. 328, post 1 | kap. 3328, post 1 |
kap. 328, post 21 | kap. 3328, post 2 |
kap. 329, post 1 | kap. 3329, post 1 |
kap. 329, post 21 | kap. 3329, post 2 |
kap. 334, post 1 | kap. 3334, post 1 |
kap. 334, post 21 | kap. 3334, post 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet
i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 30,9 mill. kroner |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 8,3 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2005 kan
inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske
utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar
som ikke må overstige 1 200 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler
for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler
for 2005:
1) Det ordinære
offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner
fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten
og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål
og kap. 324 Teater- og operaformål.
2) Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak
av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene
med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen,
jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 334 Film-
og medieformål.
3) Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de
offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40
pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom og kap. 323 Musikkformål.
VI
Fastsetting av gebyrer
og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2005 skal:
1. gebyret for merking
av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være
kr 0,70. Kultur- og kirkedepartementet kan sette ned eller frita
for gebyr i visse tilfelle.
2. avgiften pr. videogram for omsetning
i næring til Norsk kino- og filmfond være kr 3,50.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere
være kr 1 840 ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket
betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir
gitt etter reglene i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1
andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.
VII
Fullmakt til å integrera
Riksutstillingar i
Nasjonalmuseet for kunst
Stortinget samtykkjer i at verksemda for Riksutstillingar
vert integrert i Stiftinga Nasjonalmuseet for kunst frå den
dato Kultur- og kyrkjedepartementet fastset.
Ved Stortingets vedtak 25. november 2004 er
netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 3 869 444 000, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2004-2005). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under
rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen,
jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis forslag til disponering
av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare
poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes.
90-poster inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1-7 | H, FrP,
KrF |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
320 | | Allmenne
kulturformål | 719 720 | 716 570 (-3 150) |
| 50 | Norsk kulturfond | 255 418 | 254 218 (-1
200) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 167 800 | 164 800 (-3
000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 116 993 | 117 843 (+850) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 22 156 | 22 356 (+200) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 3322) | 286 225 | 287 025 (+800) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 32 516 | 33 016 (+500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 42 148 | 42 448 (+300) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | 452 947 | 454 497 (+1 550) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 154 861 | 155 861 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste
tiltak | 26 535 | 27 085 (+550) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | 887 761 | 889 061 (+1 300) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 18 359 | 18 859 (+500) |
| 75 | Dans | 10 000 | 10 400 (+400) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 28 354 | 28 754 (+400) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | 504 152 | 507 152 (+3 000) |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 417 550 | 420 350 (+2
800) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 774 | 34 974 (+200) |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | 448 001 | 446 201 (-1 800) |
| 73 | Regional filmsatsing | 7 500 | 5 500 (-2
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 23 043 | 23 243 (+200) |
335 | | Pressestøtte | 296 864 | 295 164 (-1 700) |
| 52 | Norges forskningsråd | 1 600 | 1 583 (-17) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 246 966 | 244 267 (-2
699) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 14 769 | 14 608 (-161) |
| 76 | Tilskudd til
ymse publikasjoner | 19 000 | 20 177 (+1 177) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 5
005 456 | 5
005 456 (0) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
136 012 | 1
136 012 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 3 | 3 869
444 | 3 869
444 (0) |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Sonja Irene Sjøli, Afshan Rafiq og Olemic Thomessen,
og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke,
understreker at kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende
betydning for livskvalitet og utviklingen av den enkeltes personlighet.
Mennesket har mer enn materielle behov. Kulturell utfoldelse gir
innsikt, skaper trygghet og bryter ned fordommer og fremmedfrykt. Disse
medlemmer vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer
til kreativitet og nyskaping, samtidig som kulturpolitikken bidrar
til å styrke våre kulturelle røtter.
Disse medlemmer mener alle bør
få mulighet til å oppleve kunst og kultur. Det
er viktig å styrke nasjonale kunst- og kulturinstitusjoner,
og samtidig sikre gode muligheter for økt kulturell egenaktivitet
og kulturformidling i alle deler av landet. Disse medlemmer peker
på nødvendigheten av en sterkere satsing på kunst
og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen.
Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst og kultur
stimuleres lokalt og vokser nedenfra. Disse medlemmer vil
spesielt peke på at den kulturelle skolesekken og kulturskolene
skal ha en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Det må være
en målsetning at kulturskolene skal være tilgjengelige
over hele landet. Disse medlemmer mener kulturell
vekst og modning må starte i barneårene.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen prioriterer kulturbudsjettet, og at dette får
en nominell vekst på hele 9 pst. i 2005. Disse medlemmer har
merket seg at store kulturprosjekter vil bli realisert i 2005. Hålogaland
Teater og Glomdalsmuseets romaniavdeling er store investeringsformål
på kulturbudsjettet. Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo
kan bl.a. ta i bruk et rehabilitert hovedbygg og et nytt underjordisk sikringsmagasin
i 2005. Disse medlemmer er tilfreds med at betydelige
kulturpolitiske prosjekter som er planlagt over tiår nå blir
sluttført. Disse medlemmer viser til at
det er en sterk prioritering av kulturbygg på budsjettet
for 2005 og vil understreke at det er viktig at bevilgningene til
aktivitet, produksjon og drift ikke blir varig svekket som følge
av denne prioriteringen.
Disse medlemmer mener det er
av grunnleggende betydning for hele det norske samfunnet at samlingene
som forvaltes av arkiv, bibliotek og museer bevares, oppdateres
og formidles på en fullgod måte. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen følger
opp St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om arkiv, bibliotek og
museer, og arbeider med å skape faglig og økonomisk
større og mer robuste museumsenheter, som også kan
bidra til å styrke det lokale og frivillige engasjementet
i kulturvernet. Disse medlemmer vil for øvrig
understreke at museumsreformen må videreføres,
og at AMB-utvikling må tilføres tilstrekkelige
midler til å følge opp de oppgaver de er satt
til å forvalte.
Disse medlemmer har merket seg
at i løpet av våren 2005 vil publikum for første
gang kunne oppleve Nasjonalmuseet for kunst som en felles formidlingsplattform
for de ulike kunstområder som institusjonen ivaretar. Disse
medlemmer er tilfreds med at planen for videreutvikling
av museet er i rute. Nasjonalmuseet for kunst vil bli en sterk kunst-
og museumsfaglig institusjon for formidling av billedkunst, kunsthåndverk,
arkitektur og design.
Disse medlemmer ser frem til
at Operahusprosjektet i Oslo blir fullført. Disse
medlemmer vil understreke at produksjon og formidling av
opera og ballett også må prioriteres i andre deler
av landet, slik at man får et løft for operakunsten
i hele landet når det nye operahuset står ferdig
i 2008.
Disse medlemmer mener at folkemusikk
og folkedans er viktige deler av vår kulturarv og må stimuleres.
I den forbindelse mener disse medlemmer det vil være
hensiktsmessig å etablere en nasjonal scene for folkemusikk. Disse
medlemmer mener også det bør etableres
en nasjonal jazzscene.
Disse medlemmer viser til at
vi i Norge har mange kor og at kompetansen er fordelt over hele
landet. En bredt anlagt styrking av ensemblefeltet vil gi muligheter
til flere av korene og være fleksibel i forhold til å belønne
innsats, kvalitet og målrettet arbeid over tid.
Disse medlemmer mener at satsing
på god arkitektur og utsmykning av det offentlige rom har
en viktig identitetsskapende virkning. Disse medlemmer mener
det er viktig å sikre nye kunst- og kulturformer de samme
muligheter for offentlig støtte som mer tradisjonelle kulturelle
uttrykk. Den offentlige kulturpolitikken skal sikre vitaliteten
og spennvidden i kulturlivet.
Disse medlemmer viser til at
Kultur- og kirkedepartementet overtar ansvaret for frivillig sektor fra
1. januar 2005. Disse medlemmer legger vekt på at
frivillige organisasjoner skal ha gode og stabile økonomiske
rammebetingelser, og har med tilfredshet merket seg at Samarbeidsregjeringen
arbeider aktivt for å sikre dette.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ønsker å bedre forholdene for frivilligheten
ved å samordne den statlige politikken på frivillig
sektor. Frivillig arbeid og dugnadsinnsats gir mening og fellesskap
for de involverte og stor nytteverdi for samfunnet. Disse
medlemmer vil i den forbindelse understreke at Regjeringens
forslag om å øke grensen for skattefritak for
gaver til frivillige organisasjoner fra 6 000 kroner til 12 000
kroner, vil gi disse organisasjonene økt handlefrihet og
befolkningen et bedre tilbud.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at alle får mulighet til å utøve
idrett og fysisk aktivitet. Idrett er blant våre aller
største frivillige bevegelser, og disse medlemmer er
opptatt av å gi både breddeidrett og
toppidrett gode vilkår. Det må spesielt legges til
rette for idrett og fysisk aktivitet for barn og unge.
Disse medlemmer mener at ytringsfriheten
er en grunnleggende forutsetning for et levende folkestyre. En kommuniserende
offentlighet er en forutsetning for politisk demokrati, derfor er
det viktig at vi har et mangfold av aviser, etermedium og andre
informasjonskilder. Disse medlemmer mener at kontroll
over nyhetsformidlingen gir stor potensiell påvirkningskraft
over opinionen. Demokratihensyn tilsier at medias påvirkningskraft
ikke bør være konsentrert hos én eller
noen få aktører.
Disse medlemmer vil peke på at
allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn,
de skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet,
og de skal sikre kulturelt mangfold. Disse medlemmer mener
det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare
kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK
har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar
for et variert programtilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar
Lund Bergo og May Hansen, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser
til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet
og identitet, ikke minst i et samfunn hvor de aller fleste har det
materielt sett godt. Den enkeltes egenart formes i våre
kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet.
Kulturen er med på å ivareta verdier og normer,
som er viktige i samfunnsbyggingen. Norge er et lite språksamfunn
som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta
språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk. Disse
medlemmer går inn for at det skal satses mer på kunst
og kultur enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer har
utarbeidet Kulturløftet, som er en forpliktende og omfattende
satsing på kunst og kultur de kommende 10 årene.
Kulturløftet har følgende hovedpunkter: 1 pst.
av statsbudsjettet skal gå til kultur, innføring
av kulturlov, bedre levekår for kunstnere, kulturskole
for alle barn som ønsker det, støtte opp om den
norske filmsuksessen, satsing på norsk musikk, løft
for dansekunsten, økt satsing på scenekunst, ny
støtteordning for faste grupper, økt satsing på det
frivillige arbeidet, utvidet kulturell skolesekk, kulturkort for
ungdom, styrking av det norske språk, økt satsing
på norsk litteratur, økt utsmykking av offentlige
rom, gode vilkår for samisk kultur, Norge som flerkulturelt
land og satsing på lokale kulturbygg samt ny kulturbåt.
Kulturløftet innebærer en kraftig opptrapping
av bevilgningene til kultur. Dette følges opp i de respektive
partiers budsjett. Disse partier satser på en rekke tiltak
for å skape bredde og mangfold i kulturlivet.
Disse medlemmer er særlig
opptatt av at barns og unges muligheter til å utfolde seg
kreativt økes gjennom kulturskoler, musikkverksteder, malerkurs, amatørteater
og andre aktiviteter. De får samtidig oppleve profesjonell
kunst i større grad, gjennom en økt satsing på den
kulturelle skolesekken. Disse medlemmer vil også styrke
flerkulturelle tiltak, slik at mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer
kan møte hverandre i og gjennom et aktivt og kreativt kulturliv.
Disse medlemmer vil peke på at
kvinner fremdeles er underrepresenterte i sentrale posisjoner i
norsk kulturliv. Disse medlemmer mener det fortsatt
er store likestillingspolitiske utfordringer innenfor kulturområdet.
Det må være et overordnet mål å sørge
for et likestilt kulturliv der kvinner og menn deltar på lik linje. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig å sette i
gang tiltak som gir mer likestilling innenfor de ulike kulturfelt.
Disse medlemmer mener norsk kulturpolitikk
i altfor liten grad er sektorovergripende. Utdannings- og forskningsdepartementet
(kultur i skolen), Miljøverndepartementet (kulturminnevern)
og Utenriksdepartementet (kultur i utlandet) er bare tre av departementene som
har viktige kulturpolitiske oppgaver. Disse medlemmer mener
at en for stor oppsplitting er problematisk, og mener Regjeringen
bør gå igjennom hvordan en i langt større
grad kan få en helhetlig kulturpolitikk på tvers
av sektorene.
Disse medlemmer ønsker
en kulturpolitikk der det lokale og frivillige kulturarbeidet blir
gitt høyere prioritet. Dette må gjøres
uten at det blir skapt motsetninger mellom det lokale og det nasjonale,
eller mellom amatørvirksomhet og profesjonell kunst- og
kulturvirksomhet.
Disse medlemmer viser til at
da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette
en kraftig økning i bevilgningene til Frifond-ordningen.
Ordningen har mange søkere og har ført til mye
god, lokal aktivitet. Disse medlemmer peker på at
en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene
på statsbudsjettet skulle opprettholdes. Disse medlemmer mener
Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et
kutt på 17 mill. kroner til ordningen. Dette innebærer
at den samlede satsingen blir betydelig mindre enn den skulle ha
vært. Disse medlemmer går inn for å reversere
det foreslåtte kuttet.
Disse medlemmer mener at det
er nødvendig å føre en offensiv språkpolitikk,
og at den nasjonale kulturpolitikken må ta spesielt hensyn
til den nynorske skriftkulturen.
Norge er et lite språkområde,
og er derfor under konstant press. Samtidig med at det norske språket
er truet, er det en hovedutfordring å utvikle en språkpolitikk som
også gir rom for minoritetsspråk i Norge.
Disse medlemmer mener det er
viktig med tiltak som opprettholder og øker leselysten.
Gjennom et samarbeid mellom folkebibliotekene, forfattere og skoleverket
og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan flere personer
få tilgang til flere bøker og derigjennom større
leselyst. Disse medlemmer går derfor inn
for ulike tiltak for å styrke dette området. Disse medlemmer vil
også gå inn for å øke rammene
for innkjøpsordningen for bøker slik at det etableres
en innkjøpsordning for saksprosa for voksne. I tillegg foreslår disse
medlemmer at fengselsbibliotekene og det flerspråklige
bibliotek styrkes.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å ha gode støtteordninger på det
frie scenekunstområdet. Området omfatter
et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykk. Disse medlemmer går derfor
inn for å etablere en egen støtteordning for dans under
norsk Kulturråd. I tillegg foreslås det økninger innenfor
teatersektoren.
Disse medlemmer vil trekke fram
den flotte utviklingen i norsk musikkliv de siste årene.
Både innenfor klassisk, rock, pop og jazz kan en vise til
gode resultater, så vel nasjonalt som internasjonalt. For å sikre
en positiv utvikling fremover må en bruke ulike virkemidler.
Kunstnerne og formidlerne må sikres gode vilkår,
og næringspotensialet må ikke forspilles. Disse
medlemmer ser med interesse på de visjonene og
de konkrete forslagene musikkorganisasjonene har lagt frem i tiltakspakken
Samstemt.
Disse medlemmer viser til at
et av løftene i kulturløftet gjaldt økt
støtte til investering i instrumenter for korps og orkester. Disse
medlemmer vil poengtere det viktige arbeidet korps og orkester
gjør for å stimulere musikkinteressen hos barn
og unge og ikke minst sørge for en videre rekruttering
av barn og unge inn i andre musikkgenrer som pop, rock, jazz, folkemusikk,
klassisk, eksperimentell musikk, samtidsmusikk o.a., som igjen danner
grunnlag for en profesjonell og nyskapende musikksektor i Norge.
Norske korps investerer årlig 70 mill. kroner i instrumenter. Disse
medlemmer mener det årlig bør settes av midler
til investeringer i instrumenter til korps og orkester gjennom et
eget instrumentfond. Disse medlemmer foreslår
at det bevilges 10 mill. kroner til opprettelse av et slikt fond.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av utsmykking av offentlige bygg. Dette bidrar til en estetisering
av det offentlige rom, og offentlige utsmykkingsoppdrag er for mange
billedkunstnere og kunsthåndverkere en betingelse for å kunne
overleve i yrket. Disse medlemmer vil ha en styrking
av ordningen og mener at endrede organisasjonsformer i offentlig
sektor ikke må redusere utsmykkingen verken i omfang eller
spredning. Disse medlemmer mener at utsmykkingsordningen
må gjelde all offentlig etablering uansett om bygget er
eid eller leid av det offentlige, og uavhengig av virksomhetens
organisasjonsform.
Disse medlemmer vil understreke
at det i forbindelse med behandlingen av ABM-meldingen ble vedtatt
en opptrappingsplan på dette området som innebar
en årlig økning på 40 mill. kroner i
fem år. Dette ble av Regjeringen brutt allerede det andre året (2003)
og heller ikke fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2005.
Dette er svært negativt for konsolideringsprosessen. Disse
medlemmer viser til Kulturløftet, et program for
en omfattende satsing på kultur som Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet presenterte i forbindelse med stortingsbehandlingen
av kulturmeldingen. Her går disse partier inn for at etterslepet
som nå har oppstått i bevilgningene, må tas
igjen, slik at konsolideringsprosessen kan fortsette som planlagt. Disse
medlemmer viser til at dette følges opp i de respektive
partiers forslag til budsjett for 2005.
Disse medlemmer gleder seg over
den suksessen norsk film har opplevd de siste årene. Disse medlemmer har
som mål å styrke norsk film ytterligere fremover.
Dette kan gjøres ved å styrke det gode arbeidet
som allerede i dag skjer på regionalt nivå. Disse
medlemmer har et konkret mål om at Norge skal produsere
minst 20 langfilmer hvert år, og at 25 pst. av kinobesøket
skal være på norske filmer.
Disse medlemmer reagerer på at
Regjeringen inkluderer nye tiltak i ordningen for tilskudd til kulturbygg
gjennom tippemidlene, samtidig som det knapt er penger igjen til
lokale og regionale kulturbygg over statsbudsjettet. Disse
medlemmer er enige med de mange rundt omkring i landet som
har reagert på retningslinjene i den nye desentraliserte
ordningen. Disse medlemmer mener også at
ordningen med støtte til lokale kulturbygg må endres
slik at muligheten til prosjektstøtte kan bli på samme
nivå som til idrettsbygg.
Disse medlemmer mener i forbindelse
med dette at det må tas et helhetlig og samlende grep for å fremme
lokalt kulturliv og frivillig engasjement på kulturfeltet.
Det blir lagt ned mye frivillig arbeid på kulturfeltet
rundt om i landet. Det er viktig at det offentlige legger forholdene
til rette for dette arbeidet. Disse medlemmer er
også bekymret for at den foreslåtte momskompensasjonen
ikke er stor nok slik flere organisasjoner har påpekt.
Det er viktig at kompensasjonsordningen faktisk dekker de økte
kostnadene organisasjonene har som en følge av momsreformen.
Disse medlemmer mener at mediepolitikken skal
bidra til å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet.
Pressestøtten er et viktig virkemiddel for å sikre
et mangfold av aviser som igjen bidrar til vern av ytringsfriheten
og økt samfunnsdebatt. Gjennom pressestøtten ønsker disse
medlemmer å opprettholde en innretning som ivaretar
nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene
og den særskilte satsningen på små lokalaviser.
Mange aviser har fått økt sine distribusjonskostnader
som en følge av endrede portosatser. Disse medlemmer går
mot forslaget til ny fordelingsmodell for ymse publikasjoner. En
modell som forfordeler enkelte blader og magasiner.
Disse medlemmer mener at NRK
har et viktig samfunnsoppdrag som allmennkringkaster. Folkeopplysning,
nyheter, kunnskapsformidling, en bred kultursatsing, underholdning
og formidling av det norske språket er sentralt i denne
sammenhengen. Disse medlemmer ønsker ikke
at konkurranse og rating skal få en for dominerende plass
i NRK slik at det går på bekostning av utvikling,
nyskaping og mangfold. Slik disse medlemmer ser det
har NRK et konkurransefortrinn i forhold til rent kommersielle medier grunnet
en solid kompetanse innenfor TV- produksjoner med høy kvalitet,
kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordypning og kritisk
journalistikk. Disse medlemmer vil ha et aktivt eierskap
til NRK. Disse medlemmer vil sørge for at
NRK er stort og kraftfullt til enhver tid og at NRK er den kanalen
flest mulig vil velge pga. kvalitet, innhold og mangfold og som
tilfredsstiller fremtidens krav fra enkeltindivider og samfunnet
for øvrig.
Disse medlemmer viser for øvrig
til de enkelte partiers oversikt over fordelingen av bevilgninger
og merknader under de ulike kapitlene og postene.
Arbeiderpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt
Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i
kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1-7 | A |
Utgifter rammeområde 3 |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | 15 000 000 | 32 000 000 (+17 000 000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 50 | Norsk kulturfond | 255 418 000 | 304 718 000 (+49 300 000) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 19 500 000 | 28 000 000 (+8 500 000) |
| 53 | Samiske kulturformål | 32 113 000 | 42 113 000 (+10 000 000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 167 800 000 | 164 800 000 (-3 000 000) |
| 74 | Tiltak under Norsk kulturråd | 116 993 000 | 120 793 000 (+3 800 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 22 156 000 | 24 956 000 (+2 800 000) |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 303 000 | 13 803 000 (+500 000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | |
| 50 | Utsmykking offentlige bygg | 7 675 000 | 12 675 000 (+5 000 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 32 516 000 | 34 316 000 (+1 800 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 42 148 000 | 46 398 000 (+4 250 000) |
323 | | Musikkformål | | |
| 50 | Instrumentfond | 0 | 10 000 000 (+10 000 000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 154 861 000 | 155 361 000 (+500 000) |
| 71 | Region-/landsdels
inst. | 117 177 000 | 117 677 000 (+500 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 29 137 000 | 30 637 000 (+1 500 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 26 535 000 | 29 335 000 (+2 800 000) |
324 | | Teater-
og operaformål | | |
| 71 | Region-/landsdels
inst. | 198 137 000 | 199 587 000 (+1 450 000) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 18 359 000 | 20 859 000 (+2 500 000) |
| 75 | Dans | 10 000 000 | 10 200 000 (+200 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 28 354 000 | 31 654 000 (+3 300 000) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | |
| 73 | Noregs mållag | 1 536 000 | 1 936 000 (+400 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 70 950 000 | 75 850 000 (+4 900 000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 417 550 000 | 445 950 000 (+28 400 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 774 000 | 35 874 000 (+1 100 000) |
334 | | Film-
og medieformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 122 979 000 | 124 979 000 (+2 000 000) |
| 50 | Norsk filmfond | 212 900 000 | 237 900 000 (+25 000 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 5 416 000 | 5 916 000 (+500 000) |
| 73 | Regional filmsatsing | 7 500 000 | 15 000 000 (+7 500 000) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 246 966 000 | 252 366 000 (+5 400 000) |
| 78 | Tilskudd til
ymse publikasjoner | 23 043 000 | 24 743 000 (+1 700 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 5
005 456 000 | 5
205 056 000 (+199
600 000) |
Inntekter rammeområde 3 |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
136 012 000 | 1
136 012 000 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 3 | 3 869
444 000 | 4 069
044 000 (+199
600 000) |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til felles prioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet samt Arbeiderpartiets alternative budsjett.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett der kulturbudsjettet ble styrket med 199,6 mill. kroner.
I tillegg omdisponeres 3 mill. kroner slik at det blir totalt 202,6
mill. kroner til fordeling. Disse fordeles på følgende
måte:
Kap. | Post | Formål | Mill. kroner | Mill. kroner |
| | | | |
315 | | Frivillighetsformål
| | 17,0 |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | | 17,0 |
320 | | Allmenne
kulturformål | | 74,4 |
| 50 | Norsk kulturfond | | 49.3 |
| | -Innkjøpsordning
for litteratur/sakprosa for voksne | 5,0 | |
| | -Innkjøpsordning
for fonogrammer | 4,0 | |
| | -Nasjonal Jazzscene | 2,0 | |
| | -Fri scenekunst herunder
opprettelse av egen tilskuddsordning for dans til 5 mill. kroner | 10,0 | |
| | -Phonofile | 0,5 | |
| | -Festivalstøtte | 4,0 | |
| | -Utstyr og øvingslokaler,
musikk | 10,0 | |
| | -Støtte til band
og profesjonelle grupper, musikk | 5,0 | |
| | -Kompetanseheving for frilansere,
musikk | 3,0 | |
| | -Turnéstøtte,
musikk | 2,0 | |
| | -Talentopplæring
og utvikling, musikk | 1,0 | |
| | -Spillesteder, arrangører,
klubbnettverk | 1,0 | |
| | -Støtte til eksporttiltak,
musikk | 1,0 | |
| | -Digital distribusjon,
musikk | 0,8 | |
| 51 | Fond for lyd og bilde | | 8,5 |
| 53 | Samiske kulturformål | | 10,0 |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | | 3,8 |
| | -Noregs ungdomslag, folkedans | 0,5 | |
| | -Ungdommens kulturmønstring | 0,5 | |
| | -Bygda Dansar | 0,5 | |
| | -Du store verden | 1,0 | |
| | -Horisont/Mela | 0,8 | |
| | -Vest-norsk Jazzsenter | 0,2 | |
| | -Per Gynt stemnet | 0,3 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 2,8 |
| | -EuroPride | 0,5 | |
| | -Fellesrådet for
kunstfagene i skolen | 0,3 | |
| | -Kulturkort for ungdom | 1,0 | |
| | -Norsk kulturhus Nettverk | 0,5 | |
| | -Norske festivaler | 0,5 | |
321 | | Kunstnerformål | | 0,5 |
| 1 | Driftsutgifter | | 0,5 |
| | - Levekårsundersøkelse
blant kunstnere,forprosjekt | 0,5 | |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | 11,05 |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | | 5 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | | 1,8 |
| | -Bergen Kunstmuseum | 1,0 | |
| | -Nord-Trøndelag
Kunstmuseum | 0,3 | |
| | -Lillehammer Kunstmuseum | 0,5 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 4,25 |
| | -PNEK | 1,0 | |
| | -Trafo.no | 0,6 | |
| | -Tou Scene | 0,8 | |
| | -Lofoten Internasjonale
kunstfestival | 0,5 | |
| | -Vestfossen kunstlaboratorium | 0,5 | |
| | -Bergen Kunsthall | 0,35 | |
| | -Kunstnernes informasjonskontor
(KIK) | 0,5 | |
323 | | Musikkformål | | 15,3 |
| 50 | Instrumentfond | | 10,0 |
| 70 | Nasjonale institusjoner | | 0,5 |
| | -Stiftelsen Harmonien | 0,5 | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | | 0,5 |
| | -Tromsø Symfoniorkester | 0,5 | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | | 1,5 |
| | -Festspillene i Elverum | 1,0 | |
| | -Festspillene i Nord-Norge | 0,5 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 2,8 |
| | -Dissimillis | 0,5 | |
| | -Kirkemusikalsk senter
i Bodø | 0,3 | |
| | -Oslo Domkor | 0,4 | |
| | -Nidarosdomens guttekor | 0,4 | |
| | -Riksscene for folkemusikk
og folkedans | 0,7 | |
| | -Kulturkirken Jakob | 0,5 | |
324 | | Teater-
og operaformål | | 7,45 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | | 1,45 |
| | -Landsdelsscene for dans,
Hammerfest | 0,5 | |
| | -Carte Blanche, overgangsordning
for ansatte | 0,95 | |
| 73 | Region- og distriktsopera | | 2,5 |
| | -Regionopera Trondheim | 0,5 | |
| | -Opera Nord | 0,5 | |
| | -Opera Sør | 0,5 | |
| | -Opera Kristiansund | 0,5 | |
| | -Opera Nordfjord | 0,5 | |
| 75 | Dans | | 0,2 |
| | -Gratis Daglig Trening | 0,2 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 3,3 |
| | -BIT Teatergarasjen | 0,3 | |
| | -Black Box | 0,5 | |
| | -Norsk scenekunstbruk | 1,0 | |
| | -Norsk revyfestival på Høylandet | 0,3 | |
| | -Teaterhuset Avant Garden | 0,3 | |
| | -Akershus teater | 0,5 | |
| | -Nord-Trøndelag
teater | 0,4 | |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | 5,3 |
| 73 | Noregs Mållag | | 0,4 |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 4,9 |
| | -Fengselsbibliotek | 2,0 | |
| | -Det flerspråklige
bibliotek | 1,0 | |
| | -Kapittelfestivalen | 0,1 | |
| | -Bokbyen, Tvedestrand | 0,5 | |
| | -Arkivet i Kristiansand | 0,3 | |
| | -Bjørnson-festivalen | 0,3 | |
| | -Ibsen-huset, Grimstad | 0,7 | |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | 29,5 |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | | 28,4 |
| | - Museumsreformen | 20 | |
| | -Perspektivet Museum Tromsø | 0,5 | |
| | -Hurtigrutemuseum (drift) | 0,6 | |
| | -Prøysenhuset,
barnesatsing | 0,3 | |
| | -Folldal gruver | 0,25 | |
| | -Aukrust-senteret | 0,3 | |
| | -Fetsund Lenser | 0,25 | |
| | -Jærmuseet | 0,3 | |
| | -Kongsberg skimuseum | 0,3 | |
| | -Kaupang-prosjektet (drift) | 1,0 | |
| | -Næs Jernverkmuseum | 0,5 | |
| | -Oslo Bymuseum, jubileum | 1,0 | |
| | -Norsk Døvemuseum | 0,5 | |
| | -Orkla Industrimuseum | 0,5 | |
| | -Ægir Havbruksmuseum | 0,5 | |
| | -Stiklestad Nasjonale kultursenter | 1,0 | |
| | -Blaafarveværket | 0,4 | |
| | -Skibladner | 0,2 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 1,1 |
| | -Karmsund Folkemuseum | 0,3 | |
| | -Lyngheisenteret | 0,5 | |
| | -Norveg 1000 årssted | 0,3 | |
334 | | Film-
og medieformål | | 35,0 |
| 1 | Driftsutgifter | | 2 |
| | - Støtte til filmfestivaler–ny
ordning | 2 | |
| 50 | Norsk filmfond | | 25 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner,
Nordnorsk filmsenter | | 0,5 |
| 73 | Regional filmsatsing blant
andre følgende tiltak: | | 7,5 |
| | - Midt- Norsk filmsenter
i Trondheim | 3,5 | |
| | - Medieparken i Fredrikstad | 1 | |
335 | | Pressestøtte | | 7,1 |
| 71 | Produksjonstilskudd | | 5,4 |
| 78 | Tilskudd til ymse publikasjoner | | 1,7 |
| | -Generell økning | 0,6 | |
| | -Le Monde Diplomatique | 0,1 | |
| | -Åpen Kanal | 1,0 | |
Sosialistisk Venstrepartis
primære forslag til disponering av rammeområde
3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra
Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår
ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1-7 | SV |
| | | | |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | 15 000 | 70 800 (+55
800) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 50 | Norsk kulturfond | 255 418 | 322 218 (+66
800) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 19 500 | 30 500 (+11
000) |
| 53 | Samiske kulturformål | 32 113 | 43 113 (+11
000) |
| 60 Ny | Kulturbygg | 0 | 30 000 (+30
000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 167 800 | 171 300 (+3
500) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 116 993 | 137 643 (+20
650) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 22 156 | 27 256 (+5
100) |
| 81 Ny | Den kulturelle skolesekken | 0 | 15 500 (+15
500) |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 303 | 13 803 (500) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 92 448 | 99 448 (+7
000) |
| 74 | Garantiinntekter | 85 209 | 88 209 (+3
000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) | | |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 7 675 | 12 675 (+5
000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 32 516 | 40 016 (+7
500) |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur
og design | 19 541 | 22 541 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 42 148 | 45 848 (+3
700) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 111 396 | 114 396 (+3
000) |
| 50 Ny | Instrumentfond | 0 | 10 000 (+10
000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 154 861 | 158 861 (+4
000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 117 177 | 123 177 (+6
000) |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 13 841 | 14 841 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 26 535 | 31 135 (+4
600) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 543 102 | 552 102 (+9
000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 198 137 | 204 387 (+6
250) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 18 359 | 23 359 (+5
000) |
| 75 | Dans | 10 000 | 10 200 (+200) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 28 354 | 37 154 (+8
800) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 16 633 | 36 633 (+20
000) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | | |
| 73 | Noregs Mållag | 1 536 | 2 386 (+850) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 8 576 | 10 576 (+2
000) |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 9 712 | 10 512 (+800) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 70 950 | 85 550 (+14
600) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 417 550 | 447 600 (+30
050) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 774 | 35 374 (600) |
329 | | Arkivformål
(jf. kap. 3329) | | |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 122 979 | 124 979 (+2
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 462 | 16 462 (+13
000) |
| 50 | Norsk filmfond | 212 900 | 228 500 (+15
600) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 5 416 | 5 916 (+500) |
| 73 | Regional filmsatsing | 7 500 | 15 000 (+7
500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 23 043 | 27 043 (+4
000) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 246 966 | 251 366 (+5
400) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 14 769 | 16 369 (+1
600) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 12 969 | 15 969 (+3
000) |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner | 19 000 | 23 000 (+4
000) |
| 77 | Distribusjonstilskudd
til avisene i Finnmark | 1 560 | 2 060 (+500) |
| | Sum
utgifter | 5
005 456 | 5
436 956 (+431
500) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 1
136 012 | 1
136 012 (0) |
| | Sum netto | 3 869
444 | 4 300
944 (+431
500) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til felles prioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet samt Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett. Disse
medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett der kulturbudsjettet blir styrket med 431,5 mill. kroner.
Dette fordeles slik innenfor de enkelte postene:
Kap. | Post | Formål | Mill.
kroner pr. tiltak | Mill.
kroner pr. post |
| | | | |
315 | | Frivillighetsformål
| | |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | | 55,8 |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 50 | Norsk kulturfond | | 66,8 |
| | - Innkjøpsordning
for litteratur/sakprosa | 10 | |
| | - Innkjøpsordning
for fonogrammer | 12 | |
| | - Nasjonal Jazzscene | 5 | |
| | - Fri scenekunst | 5 | |
| | - Egen tilskuddsordning
for dans | 5 | |
| | - Festivalstøtte | 4 | |
| | - Utstyr og øvingslokaler,
musikk | 10 | |
| | - Støtte til band
og profesjonelle grupper, musikk | 5 | |
| | - Kompetanseheving for
frilansere, musikk | 3 | |
| | - Turnéstøtte,
musikk | 2 | |
| | - Talentopplæring
og utvikling, musikk | 1 | |
| | - Spillesteder, arrangører,
klubbnettverk | 1 | |
| | - Digital distribusjon,
musikk | 0,8 | |
| | - Støtte til eksporttiltak,
musikk | 1 | |
| | - Produksjonsstøtte
til tegneserier | 0,8 | |
| | - Andre tiltak | 1,2 | |
| 51 | Fond for lyd og bilde | | 11 |
| 53 | Samiske kulturformål | | 11 |
| | - Saemien Sijte og Ajá samisk
senter mv. | | |
| 60 | Lokale og regionale kulturbygg | | 30 |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | | 3,5 |
| | - Glomdalsmuseets romaniavdeling | 1,2 | |
| | - Hamsunsenteret | 3 | |
| | - Peer Gynt | 0,3 | |
| | - Østsamisk museum
i Neiden | -3 | |
| | - Andre tiltak | 2 | |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | | 20,65 |
| | - Musikkverkstedordningen | 1 | |
| | - Lokale konsertinitiativ | 0,75 | |
| | - Musikkscenen Fraktgodsen
(Vossajazz) | 1 | |
| | - Musikkhuset EnergiMølla
(Kongsberg Jazzfestival) | 1 | |
| | - De 5 regionale jazzsentrene
(likt fordelt) | 5 | |
| | - Noregs ungdomslag, folkedansarbeid | 0,7 | |
| | - Landslaget for spelemenn | 0,2 | |
| | - Riksscene for folkemusikk
og folkedans | 0,7 | |
| | - Låtlån | 2 | |
| | - Trafo.no | 1 | |
| | - Ungdommens kulturmønstring | 1 | |
| | - Du store verden | 1,5 | |
| | - Horisont | 2 | |
| | - Samspill | 0,75 | |
| | - Nordic Black Theatre | 0,75 | |
| | - PNEK | 1 | |
| | - Manuskriptdatabasen Dramas | 0,3 | |
| | - Dag og Tid | 0,5 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 5,1 |
| | -EuroPride | 0,5 | |
| | - Fellesrådet
for kunstfagene i skolen | 0,3 | |
| | - Kulturkort for ungdom | 3 | |
| | - Tou Scene | 0,8 | |
| | - Norsk kulturhus Nettverk | 0,5 | |
| 81 | Den kulturell skolesekken | | 15,5 |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 0,5 |
| | - Levekårsundersøkelse
for kunstnere | 0,5 | |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | | 7 |
| 74 | Garantiinntekter | | 3 |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 3322) | | |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | | 5 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | | 7,5 |
| | - Bergen Kunstmuseum | 4,5 | |
| | - Lillehammer kunstmuseum,
Weidemann-samlingen | 0,5 | |
| | - Galleri F15 | 0,5 | |
| | - Generell økning | 2 | |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur
og design | | 1 |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 3,7 |
| | - Office for Contemporary
Art (OCA) | 0,5 | |
| | - Momentum | 1,2 | |
| | - Bergen Kunsthall | 1 | |
| | - Vestfossen kunstlaboratorium | 0,5 | |
| | - Kunstnernes informasjonskontor
(KIK) | 0,5 | |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 |
| | - Rikskonsertene | 3 | |
| 50 | Instrumentfond | | 10 |
| 70 | Nasjonale institusjoner | | 4 |
| | - Oslo-Filharmonien | 1 | |
| | - Stiftelsen Harmonien | 3 | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | | 6 |
| | - Det Norske Blåseensemble | 1,5 | |
| | - Tromsø Symfoniorkester | 1,5 | |
| | - Trondheim Symfoniorkester | 1 | |
| | - Stavanger Symfoniorkester | 1 | |
| | - Stiftelsen KSO – Kristiansand
Symfoniorkester | 1 | |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | | 1 |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 4,6 |
| | - Bygda Dansar | 2 | |
| | - Dissimillis | 0,5 | |
| | - ULTIMA | 0,5 | |
| | - BIT 20 | 0,5 | |
| | - Oslo Sinfonietta | 0,5 | |
| | - Turnéstøtte – øremerket
Riksoperaen | 0,6 | |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner | | 9 |
| | - Det Norske Teatret | 6 | |
| | - Den Nationale Scene | 1 | |
| | - Den Norske Opera | 1 | |
| | - Nationaltheatret | 1 | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | | 6,25 |
| | - Nordnorsk landsdelsscene
for dans i Hammerfest | 0,5 | |
| | - Carte Blanche, pensjoner | 0,95 | |
| | - Generell økning
(inkl. 0,5 til Hordaland teater) | 4,8 | |
| 73 | Region- og distriktsopera | | 5 |
| | - Generell økning | 5 | |
| 75 | Dans | | 0,2 |
| | - Gratis Daglig Trening | 0,2 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 8,8 |
| | - Brageteatret | 5 | |
| | - Oktoberdans | 0,3 | |
| | - BIT Teatergarasjen | 0,7 | |
| | - Black Box | 0,5 | |
| | - Teaterhuset Avant Garden | 0,5 | |
| | - Norsk scenekunstbruk | 1 | |
| | - Akershus teater | 0,5 | |
| | - Norsk revyfestival på Høylandet | 0,3 | |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | | 20 |
| | - Folkebibliotekene | 10 | |
| | - Bevaring og formidling
av privatarkiv | 1 | |
| | - Diverse tiltak | 9 | |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | | |
| 73 | Noregs Mållag | | 0,85 |
| 74 | Det Norske Samlaget | | 2 |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk ordbok mv. | | 0,8 |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 14,6 |
| | - Fengselsbibliotek | 5 | |
| | - Det flerspråklige
bibliotek | 1,5 | |
| | - Mobilt bibliotek | 6,5 | |
| | - Kapittelfestivalen | 0,2 | |
| | - Nynorsk pressekontor | 0,3 | |
| | - Bjørnson-festivalen | 0,3 | |
| | - Stiftelsen Arkivet | 0,3 | |
| | - Bokbyen Tvedestrand | 0,5 | |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | | 30,05 |
| | - Museumsreformen | 22 | |
| | Enkeltmuseer - Lyngheisenteret 0,5 -
Moss by- og industrimuseum 1,0 - Haugar Vestfold
kunstmuseum 1,5 - Perspektivet museum 0,5 - Norsk Døvemuseum 0,5 - Ægir - Norsk havbruksmuseum 0,5 - Næs Jernverksmuseum 0,5 - Hurtigrutemuseet 0,6 -
Folkemusikksenteret i Sigdal 0,75 - Hallingdal
museum 0,75 - Kongsberg skimuseum 0,3 - Fetsund Lenser 0,25 -
Oslo bymuseum | 8,05 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 0,6 |
| | - Borgund stavkirke | 0,4 | |
| | - Skibladner | 0,2 | |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 2 |
| | - Festivalstøtte | 2 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 13 |
| | - Restaurering av film | 12 | |
| | - Cinemateket i Oslo | 1 | |
| 50 | Norsk filmfond | | 15,6 |
| | - Øremerket likestillingstiltak | 5,6 | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | | 0,5 |
| | - Nordnorsk filmsenter | 0,5 | |
| 73 | Regional filmsatsing | | 7,5 |
| | - Midt-Norsk filmsenter
i Trondheim | 2,5 | |
| | - Medieparken i Fredrikstad | 2 | |
| | - Filmfondet Fuzz i Bergen | 1 | |
| | - Andre tiltak | 2 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 4 |
| | - Cinemateket i Bergen | 0,5 | |
| | - Cinemateket i Trondheim | 0,5 | |
| | - Norsk filmklubbforbund | 0,3 | |
| | - Animasjonsfestivalen
i Fredrikstad | 1 | |
| | - Døves Media | 1 | |
| | - Teksting av kinofilmer | 0,7 | |
335 | | Pressestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | | 5,4 |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | | 1,6 |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | | 3 |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner | | 4 |
| 77 | Distribusjonstilskudd til
avisene i Finnmark | | 0,5 |
Senterpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt
Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i
kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1-7 | Sp |
| | | | |
Utgifter |
315 | | Frivillighetsformål | 218 840
000 | 260 840
000 (+42
000 000) |
| 71 | Tilskudd til frivillighetssentraler | 63 161 000 | 75 161 000 (+12 000 000) |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | 15 000 000 | 45 000 000 (+30 000 000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | 719 720
000 | 775 420
000 (+59
200 000) |
| 50 | Norsk kulturfond | 255 418 000 | 288 568 000 (+33 150 000) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 19 500 000 | 25 000 000 (+5 500 000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 167 800 000 (Utsette Neiden
i tid) | 178 800 000 (+14 000 000) (-3
000 000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 116 993 000 | 124 293 000 (+7 300 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 22 156 000 | 22 956 000 (+800 000) |
| 79 | Til disposisjon | 4 612 000 | 4 062 000 (- 550 000) |
| 81 | Den kulturelle skolesekken
(ny) | 0 | 1 000 000 |
321 | | Kunstnerformål | 303 795
000 | 304 295
000 (+ 500
000) |
| 01 | Driftsutgifter | 13 303 000 | 13 803 000 (+500 000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 3322) | 286 225
000 | 290 225
000 (+5
000 000) |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 7 675 000 | 12 675 000 (+5 000 000) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | 452 947
000 | 465 447
000 (+12
500 000) |
| 50 | Instrumentfond | 0 | 10 000 000 (+10 000 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 26 535 000 | 29 035 000 (+2 500 000) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | 887 761
000 | 907 411
000 (+19
650 000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 543 102 000 | 548 102 000 (+5 000 000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 198 137 000 | 209 087 000 (+10 950 000) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 18 359 000 | 20 359 000 (+2 000 000) |
| 75 | Dans | 10 000 | 10 200 (+ 200) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 28 354 000 | 29 854 000 (+1 500 000) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 428 670
000 | 448 620
000 (+19
950 000) |
| 50 | Vinjefondet for nynorsk
journalistikk | 0 | 10 000 000 (+10 000 000) |
| 73 | Noregs Mållag | 1 536 000 | 2 386 000 (+850 000) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 8 576 000 | 12 576 000 (+4 000 000) |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 9 712 000 | 10 512 000 (+800 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 70 950 000 | 74 950 000 (+4 300 000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | 504 152
000 | 511 952
000 (+7
800 000) |
| 01 | Driftsutgifter | 34 435 000 | 35 335 000 (+900 000) |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 417 550 000 | 424 050 000 (+6 500 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 774 000 | 35 174 000 (+ 400 000) |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | 448 001
000 | 467 001
000 (+19
050 000) |
| 50 | Norsk filmfond | 212 900 000 | 228 500 000 (+15 600 000) |
| 72 | Knutepunktsinstitusjoner | 5 416 000 | 5 916 000 (+500 000) |
| 73 | Regional filmsatsing | 7 500 000 | 9 450 000 (+1 950 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 23 043 000 | 24 043 000 (+1 000 000) |
335 | | Pressestøtte | 296 864
000 | 303 864
000 (+7
000 000) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 12 969 000 | 14 969 000 (+1 000 000) |
| 76 | Tilskudd til
ymse publikasjoner | 19 000 000 | 19 600 000 (+600 000) |
| | Sum
utgifter | 4
997 556 000 | 5
190 206 000 (+192
650 000) |
Inntekter |
| | Sum
inntekter | 1
136 012 000 | 1
136 012 000 (0) |
| | Sum netto | 3 869
444 000 | 4 059
594 000 (+192
650 000) |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til felles prioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet samt Arbeiderpartiets alternative budsjett.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der kulturbudsjettet ble styrket med 192,650 mill.
kroner. I tillegg omdisponeres 3 mill. kroner slik at det blir totalt
195,650 mill. kroner til fordeling.
Fremskrittspartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt
Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvik i prosent. 90-poster inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1-7 | FrP |
| | | | |
Utgifter rammeområde 3 |
300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | 97 890
000 | 82 890
000 (-15 000 000) (-15,3%) |
| 1 | Driftsutgifter | 97 890 000 | 82 890 000 (-15 000 000) (-15,3%) |
320 | | Allmenne
kulturformål | 719 720
000 | 604 446
000 (-115 274 000) (-16,0%) |
| 1 | Driftsutgifter | 40 545 000 | 33 545 000 (-7 000 000) (-17,3%) |
| 50 | Norsk kulturfond | 255 418 000 | 215 418 000 (-40 000 000) (-15,7%) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 19 500 000 | 14 500 000 (-5 000 000) (-25,6%) |
| 52 | Norges forskningsråd | 2 161 000 | 0 (-2
161 000) (-100,0%) |
| 53 | Samiske kulturformål | 32 113 000 | 0 (-32
113 000) (-100,0%) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 116 993 000 | 66 993 000 (-50 000 000) (-42,7%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 22 156 000 | 17 156 000 (-5 000 000) (-22,6%) |
| 79 | Til disposisjon | 4 612 000 | 612 000 (-4
000 000) (-86,7%) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig
virksomhet | 0 | 30 000 000 (+30 000 000) (-%) |
321 | | Kunstnerformål | 303 795
000 | 248 886
000 (-54 909 000) (-18,1%) |
| 1 | Driftsutgifter | 13 303 000 | 12 303 000 (-1 000 000) (-7,5%) |
| 72 | Stipend basert på gjennomført
kunstutdanning | 11 909 000 | 0 (-11
909 000) (-100,0%) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 92 448 000 | 52 448 000 (-40 000 000) (-43,3%) |
| 74 | Garantiinntekter | 85 209 000 | 83 209 000 (-2 000 000) (-2,3%) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 3322) | 286 225
000 | 278 225
000 (-8 000 000) (-2,8%) |
| 1 | Driftsutgifter | 9 185 000 | 5 185 000 (-4 000 000) (-43,5%) |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 7 675 000 | 3 675 000 (-4 000 000) (-52,1%) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | 452 947
000 | 442 947
000 (-10 000 000) (-2,2%) |
| 1 | Driftsutgifter | 111 396 000 | 101 396 000 (-10 000 000) (-9,0%) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | 887 761
000 | 773 761
000 (-114 000 000) (-12,8%) |
| 1 | Driftsutgifter | 89 809 000 | 75 809 000 (-14 000 000) (-15,6%) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 543 102 000 | 478 102 000 (-65 000 000) (-12,0%) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 198 137 000 | 168 137 000 (-30 000 000) (-15,1%) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 18 359 000 | 13 359 000 (-5 000 000) (-27,2%) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 428 670
000 | 398 558
000 (-30 112 000) (-7,0%) |
| 1 | Driftsutgifter | 287 866 000 | 277 866 000 (-10 000 000) (-3,5%) |
| 73 | Noregs Mållag | 1 536 000 | 0 (-1
536 000) (-100,0%) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 8 576 000 | 0 (-8
576 000) (-100,0%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 70 950 000 | 60 950 000 (-10 000 000) (-14,1%) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | 504 152
000 | 483 152
000 (-21 000 000) (-4,2%) |
| 1 | Driftsutgifter | 34 435 000 | 32 435 000 (-2 000 000) (-5,8%) |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 417 550 000 | 402 550 000 (-15 000 000) (-3,6%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 774 000 | 30 774 000 (-4 000 000) (-11,5%) |
329 | | Arkivformål
(jf. kap. 3329) | 197 728
000 | 188 964
000 (-8 764 000) (-4,4%) |
| 1 | Driftsutgifter | 177 632 000 | 172 632 000 (-5 000 000) (-2,8%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 4 332 000 | 568 000 (-3
764 000) (-86,9%) |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | 448 001
000 | 448 001
000 (0) (0%) |
| 1 | Driftsutgifter | 122 979 000 | 112 979 000 (-10 000 000) (-8,1%) |
| 50 | Norsk filmfond | 212 900 000 | 228 500 000 (+15 600 000) (+7,3%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 23 043 000 | 17 443 000 (-5 600 000) (-24,3%) |
335 | | Pressestøtte | 296 864
000 | 126 269
000 (-170 595 000) (-57,5%) |
| 52 | Norges forskningsråd | 1 600 000 | 0 (-1
600 000) (-100,0%) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 246 966 000 | 100 000 000 (-146 966 000) (-59,5%) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 14 769 000 | 7 269 000 (-7 500 000) (-50,8%) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 12 969 000 | 0 (-12
969 000) (-100,0%) |
| 77 | Distribusjonstilskudd
til avisene i Finnmark | 1 560 000 | 0 (-1 560 000) (-100,0%) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 5
005 456 000 | 4
457 802 000 (-547
654 000) (-10,9%) |
Inntekter rammeområde 3 |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
136 012 000 | 1
136 012 000 (0) (0%) |
| | Sum netto
rammeområde 3 | 3 869
444 000 | 3 321
790 000 (-547 654
000) (-14,2%) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning
at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker
tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil
påpeke at det som er god kultur for én, slett
ikke er god kultur for en annen. Av den grunn mener disse
medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være
fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være
basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse
medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger
kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har i tidligere tider
sett eksempler på dette i andre land.
Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet
mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen
kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet
som forener folk. Uten arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst.
Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både
den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker
at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt
verdi og opplevelse.
Disse medlemmer mener at en utvidelse
av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere
bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere
og opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener
at vi alle bør ønske å utvide disse rammene,
slik at flere får kulturelle gleder.
Disse medlemmer ønsker
ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever
elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for
egen snever krets. Folk skal i størst mulig grad selv ha
råderett over kulturmidlene. Kulturen skal være
deltagende, engasjerende og treffe flest mulig.
Disse medlemmer mener at kulturmidler
i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar
med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse
medlemmer er mot alle modeller som innebærer at
oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende,
på vegne av fellesskapet. Det betyr også at disse
medlemmer stiller seg positive til skattefradrag for gaver
opp til 12 000 kroner til frivillige organisasjoner. Dette har Fremskrittspartiet
jobbet for lenge, og disse medlemmer er glade for
at Regjeringen foreslår denne utvidelsen, som lovet i Sem-erklæringen.
Disse medlemmer ønsker
også at kulturlivet i større grad skal rette seg
mot publikum og alternative inntektskilder i større grad
enn offentlige budsjettprosesser og -midler. Hovedhensikten med
dette er at samfunnet forhåpentligvis skal kunne bruke
mer penger på slik kultur som både store grupper
og små nisjer finner verdifullt.
Disse medlemmer ønsker å finne
flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum,
publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre
utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.
Disse medlemmer har også erkjent
at man må sikre vår kulturarv for etterslekten.
Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det
offentlige skal bruke på kulturtiltak i første
rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike
elementer innen kultursektoren ikke går tapt, at det kommer
flest mulig til gode, og at støtten gis som tilskudd.
Disse medlemmer viser til vedtak
i Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse
medlemmer mener at det er helt uholdbart at Stortingets
vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket
innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene
over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at
inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt
at Frifondet reduseres.
Disse medlemmer vil også påpeke
det faktum at det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å videreføre
kultursatsing som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser
på nye. Dette gir etter disse medlemmers mening
svært uforutsigbare rammer for de som har fått
lovnader om støtte. Disse medlemmer er av
den oppfatning at man bør sørge for å ferdigstille
de prosjekter man allerede har gitt åpningsbevilginger
til, og heller la andre og nye tiltak stilles i bero.
Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak
som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som
fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. Disse
medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om
en ny fordeling av tippenøkkelen, hvor kultur og idrett
nå alene skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmer vil
påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke
på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene
til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort blant
annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse
medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi
til de som nå hadde forventet en vesentlig økning
til sine planer.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og
hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker,
som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.
Disse medlemmer ønsker
ikke å mene hva som er god eller dårlig kultur,
men lar folk bestemme selv. Derfor ønsker disse
medlemmer ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet
har best av å innrette seg etter folks ønsker,
og da bør det ikke være nødvendig med
store subsidier. Slik blir det mulig å nå flere med
mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være
mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse
medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer
bredde.
Disse medlemmer merker seg at
Norge ikke har ratifisert eller inkorporert i norsk lov FNs konvensjon om
stjålne eller illegalt eksporterte kulturskatter. Det kommer
av og til frem at nordmenn mistenkes for handel i slike gjenstander,
senest ved å tilby staten å kjøpe kulturskatter
fra Afghanistan og Pakistan som kanskje ikke har kommet dem i hende
på lovlig vis.
Disse medlemmer har med bekymring
registrert betydelig utbygging av det offentlige tjenestemannsapparatet
i saker som før var underlagt folkevalgt diskusjon, høring
og kontroll. Spesielt vil disse medlemmer peke på byråkratiseringen
som har funnet sted ved behandlingen av statlige midler til anlegg
for idrett og fysisk aktivitet. Tidligere hadde idrettens kontaktutvalg,
nå idrettsråd og idrettskretsene i fylkene, uttalerett
ved den årlige behandlingen og prioriteringen av enkeltsøknader
om spillemidler.
I de nye retningslinjer for tilskudd av spillemidler
til anlegg for idrett og fysisk aktivitet har idrettsråd
og krets kun uttalerett ved behandlingen av plansaker. Idrettens
organer i fylker og kommuner drives i det alt vesentlige av ildsjeler
som gjennom dugnad og frivillig innsats tilfører engasjement
og lokal innsikt i anleggsutbyggingen over det ganske land. Lokale
og regionale myndighetsorganer mangler ikke plankompetanse. Men
disse organer mangler ofte konkret innsikt i lokale og interkommunale
forhold for å sikre en optimal behandling av anleggssaker.
Disse medlemmer har merket seg
at folkevalgte i foruroligende grad sjaltes ut til fordel for en
byråkratisk behandling av idrettssakene. Disse medlemmer kan
ikke se klokskapen i å holde det største tillitsmannsapparat
i landet utenfor den prosess som tjenestemannsapparatet har i idrettssaker.
Disse medlemmer kan ikke forsvare
at brukerne fratas innflytelse på den årlige prioritering
av midler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Disse
medlemmer ber Regjeringen gjenopprette samarbeid og kontakt
med idrettsråd og kretser i slike saker og vil samtidig
be Regjeringen om å utvirke et tettere samarbeid med Norges
Idrettsforbund med sikte på at idretten selv kan involvere
seg i slike saker lokalt og regionalt.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme
3 med nesten 547 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer vil
som følge av denne ikke fremme eget forslag, men slutter
seg til regjeringspartienes forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått avtale mellom disse partiene om Kulturdepartementets
budsjett. I denne avtalen er det foretatt nedskjæringer
og påplusninger på en del kapitler og poster i
budsjettet. Dette vil fremgå av disse partienes felles
merknader under de angjeldende kapitler og poster.
Komiteen har merket
seg departementets omfattende virksomhet og ambisjoner, og at departementet fra
1. januar 2005 vil få et samlet ansvar for å koordinere
statens virksomhet overfor frivillige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at med en effektivisering av departementet ville det være
mulig å redusere utgiftene. Fremskrittspartiet foreslo
i sitt alternative budsjettforslag en større reduksjon. Disse
medlemmer mener at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer
rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved
færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private,
i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud.
Komiteen understreker
at Lotteritilsynet er et offentlig tilsyn som kontrollerer og slår
hardt ned på ulovligheter i spillmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen legger opp
til en reduksjon av midlene til Lotteritilsynet, og at reduksjonen
i hovedsak skyldes redusert behov for kjøp av tjenester
i forbindelse med at Norsk Tipping A/S fra 2006 får
enerett til drift av utbetalingsautomater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
advare mot å redusere muligheten for Lotteritilsynet til å drive
tilsyn, all den tid verken Oslo Tingrett eller ESA har godkjent
vedtaket Stortinget har gjort. Konsekvensene av et slikt kutt betyr
at man kan stå igjen uten mulighet til å drive
tilsyn, hvis de ulike dommene blir stående.
Komiteen har merket
seg rapporten om Lotteritilsynets kartlegging av spillavhengighet.
Den viser at om lag 1,4 pst. av den voksne norske befolkning har
eller har hatt et spilleproblem. Det er derfor viktig at man nå fortsetter
forskningen rundt denne problematikken, og vurderer om man har tilstrekkelig
gode behandlingstilbud.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
budsjetteringen under kap. 305 post 1 er basert på Stortingets automatvedtak.
Eksisterende automatmarked avvikles fra 1. januar 2005, og det vil
kun være et fåtall private gevinstautomater oppe
etter dette tidspunkt. Disse fases ut i 2005 etter hvert som tillatelsene
går ut. Flertallet mener at Lotteritilsynet
er fullt ut i stand til å ivareta oppgavene etter det budsjettforslaget
som er fremmet, dette gjelder også oppgavene med å påse
at dagens sosialt uheldige automatregime avvikles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å påpeke
viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn, uten
påvirkning fra verken store aktører i markedet
eller fra politisk ledelse. Disse medlemmer er derfor
noe bekymret over at deler av Lotteritilsynet har sin beliggenhet
i Norsk Tipping AS sine lokaler på Hamar, og tror det hadde
vært sunt for tilsynet å flytte også denne
delen av sin virksomhet til litt mer nøytrale lokaliteter. Disse medlemmer kan
se fordelene ved å være samlokalisert med Norsk
Tipping AS, men etter hvert som Norsk Tipping AS kontrollerer stadig
større deler av spillmarkedet, kan troverdigheten til Lotteritilsynet
kanskje bli svekket. Disse medlemmer vil understreke
at så ikke er tilfellet i dag.
Komiteen vil understreke
at det er viktig at det legges til rette for frivillig innsats og
arbeid i samfunnet. Frivillige lag og organisasjoner må derfor
gis gode og forutsigbare rammevilkår. Komiteen mener
det er positivt at det tas sikte på å samle de
sektorovergripende tilskuddene til frivillig arbeid i ett departement. Dette
vil gjøre det lettere å utarbeide en helhetlig
politikk for feltet og plassere politisk ansvar.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en gjennomgang av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner
og komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett med
eventuelle forslag som sikrer at intensjonene med ordningen blir
ivaretatt."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Kultur- og kirkedepartementet
overtar ansvaret for frivillig sektor fra 1. januar 2005. Disse
medlemmer legger vekt på at frivillige organisasjoner
skal ha gode og stabile økonomiske rammebetingelser, og
har med tilfredshet merket seg at Samarbeidsregjeringen arbeider
aktivt for å sikre dette.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ønsker å bedre forholdene for frivilligheten
ved å samordne den statlige politikken på frivillig
sektor. Frivillig arbeid og dugnadsinnsats gir mening og fellesskap
for de involverte og stor nytteverdi for samfunnet. Disse
medlemmer vil i den forbindelse understreke at Regjeringens
forslag om å øke grensen for skattefritak for
gaver til frivillige organisasjoner fra 6 000 kroner til 12 000
kroner, vil gi disse organisasjonene økt handlefrihet og
befolkningen et bedre tilbud.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Regjeringen bl.a. har kuttet 55,8 mill. kroner i tilskudd
til frivillige organisasjoner de tre siste årene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak
om at de frivillige organisasjonene skal kompenseres fullt ut for
merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.
Flertallet viser videre til at
tildelingen av kompensasjon for innbetalt merverdiavgift i 2003
har vært basert på en skjønnsmessig utarbeidet
sjablongordning, uten en forutgående runde med søknader
om refusjon av dokumenterte merutgifter. Ordningen har vist seg å slå til
dels svært skjevt ut, og gitt mange organisasjoner en kompensasjon
langt under de faktiske utgiftene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen
legge til rette for at de organisasjonene som har fått
tilsagn om et kompensasjonsbeløp under det de kan dokumentere å ha
hatt av merkostnader i 2003 som følge av merverdiavgiftsreformen,
får utbetalt differansen fra den foreslåtte bevilgningen
under post 70.
Disse medlemmer forutsetter at
Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og på bakgrunn
av de samlede merkostnadene som fremkommer i forbindelse med de
dokumenterte søknadene fra organisasjonene, kommer tilbake
med forslag til bevilgning som så godt det lar seg gjøre
vil dekke organisasjonenes reelle merutgifter i 2004.
Disse medlemmer forutsetter at
merutgiftene i 2004 kompenseres fullt ut til organisasjonene som
leverer dokumenterte søknader. Samtidig fastholdes at organisasjoner
med mange og små lokallag gjennom en sjablongordning skal
kunne få refundert et beløp som man antar vil
dekke disse organisasjonenes reelle merutgifter som følge
av merverdiavgiftsreformen. En slik kombinasjon lå også til
grunn da kompensasjonen for 2001 og 2002 ble fordelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet mener at med bakgrunn i et langt klarere
bilde av organisasjonenes reelle merutgifter, kan imidlertid en
kombinert ordning nå bli langt mer treffsikker enn den
gang.
Disse medlemmer forutsetter også at
sjablongordningen gjøres mer treffsikker enn i dag, og
at det legges inn et krav om at den utbetalte kompensasjonen gjennom
sjablongordningen ikke stopper hos organisasjonenes sentralledd,
men kommer det lokale, frivillige arbeidet til gode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å gjenopprette
en post 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet, under kap.
320. Det var under kap. 320 post 80 at slike midler ble bevilget
til og med 2004. Disse medlemmer foreslår å bevilge
30 mill. kroner til formålet i sitt alternativ.
Komiteen vil peke
på det gode samarbeidet mellom det offentlige og frivillige
gjennom frivillighetssentralene. Frivillighetssentralene er sentrale
både som arena, miljøskaper, for hjelp og tilrettelegging
av tilbud til den enkelte og i nærmiljøet, og
der det er behov for alle til innsats for fellesskapet. Komiteen vil
vise til at det fremdeles er behov for flere sentraler, og at det
er positivt med økte bevilgninger til formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er glade for at frivillighetssentralene har fått en økning
på 4 mill. kroner fra 2004. Dette gir rom for både å øke
antall sentraler og for å justere tilskuddsnivået.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
frivillighetssentralene er et svært positivt samarbeid
mellom enkeltstående ildsjeler, frivillige organisasjoner,
kommune og stat. Disse medlemmer ser at staten de
senere årene ikke har fulgt opp sin del av samarbeidet
gjennom statsbudsjettene. Riktignok foreslår Regjeringen
en økning på 4 mill. kroner til frivillighetssentraler
i budsjettet for 2005, men dette er på ingen måte
nok for å få etablert nye sentraler i kommuner
og bydeler som ønsker det. Samtidig trengs det en betydelig økning
i driftstilskuddet til de sentralene som er i drift.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det er ei styrking
av ei lang rekke tiltak knytt til frivillig verksemd. Alt i alt
utgjer denne satsinga framlegg om ein auke i overføringane
til frivillige lag og organisasjonar på 125 mill. kroner.
Av dette er 12 mill. kroner øyremerkt ein auke i løyvingane
til frivilligheitssentralane.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar
dette en kraftig økning i bevilgningene til Frifond-ordningen.
Ordningen har mange søkere og har ført til mye
god, lokal aktivitet. Flertallet peker på at
en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære
bevilgningene på statsbudsjettet skulle opprettholdes. Flertallet mener
Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et
kutt på 17 mill. kroner til ordningen. Dette innebærer
at den samlede satsingen blir mindre enn den skulle ha vært.
Flertallet viser til sine alternative
statsbudsjett hvor det foreslås å øke
denne posten vesentlig. Frifond under Kultur- og kirkedepartementet
må ikke reduseres slik det nå har vært
gjort i flere år. Fra 2002 og frem til i dag har posten
blitt utradert. Overskuddet fra Norsk Tipping skulle ikke medføre
en reduksjon av relaterte poster på statsbudsjettet. Men
en ser på post etter post at overskuddet fra Norsk Tipping
blir en salderingspost. Flertallet mener at de tiltak
som ligger på denne posten bidrar til en levende barne-
og ungdomskultur. Flertallet vil berømme
den innsats som gjøres av frivillige lag og organisasjoner
som motiverer barn og ungdom til å drive musikk- og amatørteatervirksomhet,
og ønsker å gi disse en forutsigbar og drivverdig
ramme.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
stortingsflertallets forutsetning ved omleggingen av tippenøkkelen
var at den i sin helhet skulle føre til en styrking av
de ulike formålene ved at de ordinære bevilgningene
over statsbudsjettet skulle opprettholdes. Denne forutsetningen
er ikke fulgt av Regjeringen, verken i budsjettet for 2003, 2004
eller 2005. På disse tre årene er nå bevilgningene
til frivillig virksomhet over denne ordningen kuttet med 55,8 mill. kroner.
Dette er midler som de frivillige organisasjonene hadde regnet med å kunne
bruke på sine aktiviteter. Disse medlemmer mener
at Regjeringen gjennom flere år har bidratt til en lavere
satsing på frivillighets-Norge enn stortingsflertallet
har gått inn for.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett, der denne posten økes med
17 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett både
i 2003, 2004 og 2005 har fulgt opp vedtaket om bevilgninger til
Frifond for å rette opp kuttene. Disse medlemmer viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti der denne posten økes
med 55,8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett, der denne posten økes med
30 mill. kroner.
Komiteen mener det
er viktig å sikre folk tilgang til et best mulig kulturtilbud.
Gjennom bevilgninger til ulike fond i tillegg til direkte støtte
til en rekke enkeltprosjekter og satsingsområder, kan det
offentlige i samspill med frivillige og profesjonelle kulturarbeidere skape
rike opplevelser og et aktivt kulturliv over hele landet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at kulturlivet i årene framover, i tillegg til
midlene over statsbudsjettet, vil bli tilført betydelige
ressurser direkte fra tippemidlene. Denne endringen vil slå ut
for fullt i 2005, og takket være den endringen stortingsflertallet
gjennomførte i tippenøkkelen, der forskningen
finansieres direkte over statsbudsjettet, vil kultur og idrett hver
få 400 mill. kroner mer i året. Dette innebærer
et av de største enkeltløftene i kulturlivet noen
gang. Denne endringen har lagt grunnlaget for den omfattende satsingen
vi nå ser på den kulturelle skolesekken over hele landet. Flertallet mener
det er en svært positiv utvikling. I tillegg vil Frifond
og lokale kulturbygg få en vesentlig styrking. Flertallet merker
seg at forskningen også har kommet styrket ut
av denne omleggingen, og konkluderer med at endringen av tippenøkkelen
har vært svært vellykket. Flertallet konstaterer at
bevilgningen til Frifond er overført til kap. 315.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom de samme partier. Flertallet ser
at det på grunnlag av behandlingen av St.meld. nr. 48 (2002-2003)
Kulturpolitikk fram mot 2014, har oppstått usikkerhet omkring
spillemidler til delfinanisering av allmenne regionale og lokale
kulturbygg. Som hovedarenaer for lokale og regionale kulturproduksjoner
og kompetansemiljø for kulturformidling, fremstår
disse arenaene som viktige regionale møteplasser og formildingsarenaer
for kultur.
Flertallet vil legge til grunn
at alle prosjekter om lokale/regionale kulturbygg kan søke
om disse midlene, uavhengig av hvordan disse regionale byggene tidligere
har sortert budsjettmessig.
Flertallet vil klargjøre
at prosjekter med status som allmenne lokale/regionale
kulturbygg, etter vedtatt fylkeskommunal plan, skal kunne søke
tilskudd av spillemidler direkte fra Kultur- og kirkedepartementet og
få tilskudd av andelen avsatt til "regionale møteplasser
og formidlingsarenaer for kultur" (60 pst.-ordningen).
Flertallet forutsetter at departementet
utarbeider et regelverk som ivaretar disse hensyn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst.
O. nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene. Her sier
komiteens flertall følgende:
"Om lag 30 pst. av midlene skal gå til investeringer og
vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser,
slik som flerbrukshus, allaktivitetshus og hus for kultur o.a."
Videre heter det i innstillingen at:
"Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal
gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet,
men føre til en reell økning til disse formålene,
minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene."
Disse medlemmer viser til at
dette ikke er fulgt opp av Kultur- og kirkedepartementet, og mener
det er kritikkverdig at departementet ikke følger opp vedtak fra
Stortinget.
Disse medlemmer reagerer kraftig
på at fylkeskommunene i et brev fra departementet har fått vite
at det eneste som er igjen av midler til lokale og regionale kulturbygg,
skal finansieres gjennom tippemidler, og at det åpnes for
at dette skal omfatte bygg og oppgaver som tidligere ikke falt inn
under ordningen. Dette gjelder biblioteklokaler, bokbusser, gallerier og
til og med kirkebygg. Ikke bare har 45 mill. kroner over statsbudsjettet
blitt fjernet fra ordningen, men nå skal de resterende
midlene deles med andre mer eller mindre relaterte oppgaver.
Disse medlemmer viser for øvrig
til kulturløftet, og gjentar at disse medlemmer går
imot at disse tippemidlene også skal finansiere nasjonale bygg. Disse
medlemmer mener dette svekker intensjonen med ordningen,
og at pengene vil gå til å finansiere tiltak som
til nå har vært bevilget over statsbudsjettet.
Disse medlemmer er enig med de
mange rundt omkring i landet som har reagert på retningslinjene
i den nye desentraliserte ordningen, og disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med retningslinjer for tilskudd til kulturhus
der prosjekter med status som regionale kulturbygg kan søke
på midler gjennom den statlige andelen av spillemidlene,
(60-prosentordningen), og der biblioteklokaler, kirkebygg, bokbusser
o.l. fortsatt skal finansieres på ordinær måte
over statsbudsjettet."
Disse medlemmer mener også at
ordningen med støtte til lokale kulturbygg må endres
slik at muligheten til prosjektstøtte kan bli på samme
nivå som til idrettsbygg.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjett der det bevilges 30 mill. kroner på denne
posten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener at lokale samfunns- og grendehus som brukes til bingo ikke
kan regnes som kommersielle aktører, og må derfor
få lov til å drive bingo det slik det gjøres
mange steder i dag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
om lokale samfunnshus og grendehus, som ikke regnes som kommersielle
aktører, skal gis mulighet til å drive bingo."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at lokale samfunnshus og grendehus som ikke regnes som kommersielle
aktører, skal gis mulighet til å drive bingo."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
stortingsflertallets forutsetning ved omleggingen av tippenøkkelen – som
regjeringspartiene stemte imot – men som i år
gjør at anslagsvis 400 mill. kroner tilføres viktige
kulturformål utenom statsbudsjettet, fordelt med 160 mill.
kroner til Den kulturelle skolesekken, 120 mill. kroner til lokale
og regionale kulturbygg og 120 mill. kroner til Frifond – var
at den i sin helhet skulle føre til en styrking av de ulike
formålene ved at de ordinære bevilgningene til samme
formål over statsbudsjettet skulle opprettholdes. Denne
forutsetningen er brutt av Regjeringen i alle de tre statsbudsjettene
som er lagt fram siden omleggingen. I 2003 ble det foreslått
kutt i lokale kulturbygg på 36 mill. kroner og kutt i Frifond
på 22,2 mill. kroner. I 2004 er Frifond kuttet med 19,5
mill. kroner. Kuttet i lokale kulturbygg er på 8 mill.
kroner, og posten er fjernet helt. Samtidig er bevilgningen over statsbudsjettet
direkte til den kulturelle skolesekken delvis blitt overført
til andre poster, og delvis blitt kuttet. For i 2005 foreslår
Regjeringen nye kutt i strid med Stortingets forutsetninger. Frifond
kuttes med til sammen 17 mill. kroner på Kultur- og kirkedepartementets og
Barne- og Familiedepartementets budsjett. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen dermed har bidratt til at satsingen på kultur
som konsekvens av endringen i tippemidlene på rundt 117
mill. kroner, er mindre enn stortingsflertallet hadde lagt opp til.
Selv om endringen i tippenøkkelen likevel fører
til en kraftig økning i bevilgningen, mener disse
medlemmer at det er beklagelig at regjeringspartiene på denne
måten motarbeider den positive virkningen denne endringen
skulle ha for norsk kulturliv, særlig ved at størstedelen
av Regjeringens kutt rammer barn og unge. Disse medlemmer konstaterer
at dette spesielt har rammet Frifondsordningen som er en mulighet
for finansiering av frivillige barne- og ungdomsaktiviteter over
hele landet. Disse medlemmer konstaterer at av en
opprinnelig bevilgning på statsbudsjettet på om
lag 75 mill. kroner står bare 15 mill. igjen. Disse
medlemmer mener dette gjør at Regjeringens påstand
om at den satser på frivillig sektor blir lite troverdig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at omleggingen av
tippenøkkelen bidro til en betydelig styrking av ressurstilgangen
til viktige kulturformål. Dette vil innebære at
det for 2005 overføres anslagsvis 400 mill. kroner fra
tippeoverskuddet til kultur utenom statsbudsjettet. Av dette fordeles
160 mill. kroner til Den kulturelle skolesekken, 120 mill. kroner
til kulturbygg og 120 mill. kroner til Frifond.
Disse medlemmer mener det selvsagt
hadde vært ønskelig at man kunne ha opprettholdt
det tidligere bevilgningsnivået til de samme formålene også i
de årlige statsbudsjetter. Men en konsekvens av dette ville
sannsynligvis ha vært lavere bevilgninger til andre viktige
kultur- og medieformål.
Disse medlemmer viser til at økningen
i kulturbudsjettet for 2005 er større enn på flere år
og utgjør hele 9 pst., det vil si omtrent det dobbelte
av økningen i statsbudsjettet totalt. Samtidig går
denne økningen i hovedsak til realisering av større,
tidligere stortingsvedtatte, byggeprosjekter.
Disse medlemmer mener det fortsatt
er viktig å sikre midler til utbygging av kulturelle møteplasser over
hele landet, men vil samtidig understreke behovet for styrking også av
andre viktige områder på kulturfeltet, ikke minst
på innholdssiden. Disse medlemmer mener
derfor det har vært riktig av Regjeringen å omprioritere
i forhold til tidligere byggebevilgninger på statsbudsjettet.
Disse medlemmer mener videre
det er gal fremstilling når det av opposisjonen påstås
at Regjeringens politikk rammer barn og unge. Disse medlemmer viser
til at det aldri har vært bevilget mer penger til kulturelle
aktiviteter for barn og unge, blant annet gjennom Frifond og Den
kulturelle skolesekken, og vil understreke at dette også er
et viktig mål for Regjeringen i tiden som kommer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at den fylkesvise fordelingen av kulturmidler, spesielt innenfor
museumssektoren, kan synes skjev i forhold til fylkenes befolkningstall.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen se nærmere
på den fylkesvise fordelingen av kulturmidler i forhold
til befolkningstall, og komme tilbake med forslag til tiltak som
gjør at de dårligst stilte fylkene kommer bedre
ut."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti legger til grunn at en omfordeling
av statlige kulturmidler basert på folketallet i de respektive
fylkene er en lite tjenlig tilnærming. De store kulturinstitusjonene
i de større byene har et langt videre nedslagsfelt enn
det respektive fylket. For Oslos vedkommende vil de statsstøttede
kulturinstitusjonene også utgjøre en viktig del
av kulturtilbudet for befolkningen i store deler av den øvrige østlandsregionen.
Dessuten er det i landets hovedstad flere institusjoner som har
landsdekkende oppgaver.
Komiteen viser til
at Stortinget under behandlinga av St.meld. nr. 38 (2002-2003) Den
kulturelle skolesekken (DKS), har vedtatt ei sterk satsing. Når alle
grunnskuleelevane skal møte kunstnarar på høgt nivå innan
ulike sjangrar kvart år, set dette store krav til at ein
greier å produsere nok framsyningar, utstillingar og læremiddel.
Samstundes må også produksjonane vere av høg
kvalitet både når det gjeld kunstnarleg innhald
og formidling. I målsettinga for DKS er det understreka
at denne innlemminga av kunstnarlege og kulturelle inntrykk i skulekvardagen
skal vere heilskapeleg og inngå som ein naturleg del i
realiseringa av skulen sine læringsmål.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at det krevst auka kompetanse både når kunst og
kultur skal formidlast og når kunst skal takast i bruk.
Denne medlemen vil peike på at
dersom DKS skal fungere i tråd med intensjonane, bør
fylgjande vurderast:
– Etablering
av fleire kvalitetssikra produksjonsmiljø for kulturproduksjonar
som skal ut på turnè i grunnskulen.
– Fagarbeidarar/kunstnarar
og pedagogisk og administrativt personale i grunnskulen bør
få auka kompetanse på kunst- og kulturformidling,
basert på denne målgruppa sin eigenart.
Denne medlemen viser til at det
i Møre og Romsdal er starta eit interessant prosjekt som
inneber tilrettelegging av felles møteplassar for kunstnarar, lærarar
i grunnskule og kulturskule og ulike fagmiljø. Høgskulen
i Volda og Møre og Romsdal Fylke har gjennom eit formelt
partnarskap planar om å etablere eit senter for kulturproduksjon
og kulturformidling for å møte desse basale behova
som innføringa av DKS skaper. Ei av hovedutfordringane
for senteret vil vere å fange opp idear om kulturproduksjonar,
kople desse opp til dei kunstfaglege miljøa ved høgskulen,
og vidareføre dei til konkrete kulturproduksjonar. Etter ein
systematisk utviklingsprosess med vekt på kvalitetssikring
og opplegg for føre- og etterarbeid, vil dei ferdige produksjonane
vere gjennomarbeidde med sikte på turné innanfor
ramma av DKS. Denne medlemen meiner at senteret kan
yte tenester både til kunstnarar, kulturarbeidarar og lærarar.
I juni 2004 vart Prøveklutenavvikla.
Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom høgskulen og fylkeskulturavdelinga
i Møre og Romsdal, der målet var å synleggjere
behovet for eit slikt senter. I alt var det gitt 17 tilbod fordelt
på ulike sjangrar. Alle tilboda inkluderte samarbeid mellom kunstnar,
pedagog og barn. Forutan eigen kompetanse vart det òg henta
inn kompetanse frå regionalt og nasjonalt nivå.
Denne medlemen meiner desse planane
bør utviklast vidare slik at tilboda innanfor DKS vert
sikra høg kvalitet både når det gjeld
kunstnarleg innhald og formidling.
Denne medlemen har merka seg
at departementet uttalar at fordelinga av dei sentrale midla til
DKS vil bli vurdert fortløpande.
Denne medlemen meiner at planane
ved Høgskulen i Volda skal utviklast som eit pilotprosjekt
der ein får prøve ut ein modell for produksjonsstadar
som kan sikre at tilboda innanfor Den kulturelle skulesekken held
høg kvalitet. Desse medlemene føreset
at løyving til prosjektet vert gitt frå dei sentrale midlane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og mener at her kan man redusere
betydelig i driftsutgifter. Disse medlemmer er av
den oppfatning at for å synliggjøre de reelle
kostnadene i forbindelse med operahusprosjektet, bør det
opprettes en egen post i budsjettet for dette.
Komiteen viser til
at en stor del av kulturmidlene fordeles via Norsk Kulturfond av
Norsk kulturråd. Store poster som innkjøpsordningen
for litteratur, midler til frie sceniske grupper, støtte
til ulike festivaler osv. forvaltes gjennom denne ordningen. Komiteen mener
at det hele tiden vil være nødvendig å drøfte
hva som skal bevilges direkte til ulike institusjoner og grupper
fra statsbudsjettet, og hva Kulturrådet skal styre.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom
disse partier der kap. 320 post 50 Norsk Kulturfond reduseres med
1,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i sitt forlik om kulturbudsjettet
kutter bevilgningen til Norsk Kulturfond med 2 mill. kroner. Disse
medlemmer mener et slikt kutt er beklagelig og konstaterer
at det vil svekke de tiltakene som Kulturrådet støtter. Disse
medlemmer viser til sine alternative budsjetter der de ulike
ordningene under Kulturrådet styrkes vesentlig, og konstaterer
at dette viser store forskjeller på flertallets og opposisjonens
politikk på dette området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsetter at direkte
tilskudd fra Stortinget ikke går på bekostning
av kulturfondet.
Komiteen merker seg
at Regjeringen ønsker å øke tilskuddet
til musikkensembler med 1 mill. kroner. Komiteen merker
seg også at festivalpotten blir noe styrket gjennom at
Førde Internasjonale Folkemusikkfestival blir gitt status
som knutepunktinstitusjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt alternative statsbudsjett å redusere denne posten. Disse
medlemmer er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv
innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende
arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette
går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser
nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener
at bruken av midler skal være kritisk og nyansert.
Disse medlemmer mener at kunst
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler
enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår
flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er
i dialog. Disse medlemmer ønsker å redusere denne
posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører
inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens
nivå. Disse medlemmer er svært
skeptiske til at ordningen er flyttet fra egen post på statsbudsjettet til
en kongelig resolusjon. Disse medlemmer mener at
turné-, transport- og festivalstøtten skal ligge i
statsbudsjettet, og at fordeling skal foretas etter objektive kriterier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partiene
og foreslår å bevilge kr 400 000 til henholdsvis
Nidarosdomens Guttekor og Oslo Domkor over bevilgningen til Norsk
Kulturfond post 50. Bevilgning gis over støtten til ensembler,
som styrkes med 800 000 kroner.
Komiteen viser til
Kulturmeldingens omtale av korfeltet og at det er behov for å gi
dette feltet et løft, samtidig som meldingen tok til orde
for en særskilt støtteordning for kirkemusikk. Komiteen er
enig i at dette er viktige utfordringer som bør følges
opp i kommende budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
bevilgningen til Nidarosdomens Guttekor og Oslo Domkor, og har satt
av 800 000 kroner til dette formålet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
i flere budsjettinnstillinger er understreket at det er et stort
misforhold mellom bevilgningene til frie sceniske grupper og behovet
på området. Dette er et felt som betyr mye for
de nyskapende og eksperimenterende danse- og sceneuttrykk, samtidig
som mange ulike frie grupper og freelancere har et stort
behov for drifts- og prosjektmidler.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at den frie scenekunsten
er tilført 6 mill. kroner gjennom spillemidler til den
kulturelle skolesekken. Dette er tilført gjennom 3 mill.
kroner til norsk Scenekunstbruk og 3 mill. kroner til tiltak under
Norsk kulturråd. I tillegg til dette er det opprettet en
egen post for dans, hvor blant annet dansescenen er inne med 6 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
satsing på fri scenekunst var et viktig punkt for Regjeringen
i den framlagte kulturmeldingen, men at det heller ikke er fulgt
opp i årets forslag til statsbudsjett. Det betyr at ordene
om satsing på fri scenekunst ikke er fulgt opp med handling
i et eneste av statsbudsjettene i denne stortingsperioden. Disse
medlemmer viser til at i forbindelse med behandlingen av
kulturmeldingen gikk et klart flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, inn for en betydelig økonomisk
oppjustering av bevilgningene til dette området. Dette
følges ikke opp, verken av Regjeringen eller stortingsflertallet.
Disse medlemmer viser til innstillingen
om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der partiene
gikk inn for at det ble opprettet en egen tilskuddsordning under
Kulturrådet for dansekunst. Dette er nødvendig
for å gi dansen den posisjon og aktivitetsmulighet som
den fortjener.
Disse medlemmer går
inn for å øke bevilgningene til scenekunst med
10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 5 mill. kroner
skal gå til styrking av den delen som går til
egen støtteordning for dans.
Komiteen viser til
at innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004),
der komiteens flertall mente det er behov for å vurdere mulighetene
for å etablere en ordning for grupper som over tid har
bevist sin berettigelse der det gis støtte for flere år
av gangen, eksempelvis 3–5 år, og viste til at disse
gruppene kan vokse betydelig dersom de kan planlegge over tid og
få en bedre kontinuitet i virksomheten. Flertallet mente
en slik ordning vil bety en viktig vitalisering av hele scenekunstområdet
fordi det ville åpne for tilvekst nedenfra, også inn
mot de etablerte institusjonene. Komiteen konstaterer
at dette ikke er omtalt i budsjettproposisjonen, og understreker
betydningen av at arbeidet med dette følges opp.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004),
der flertallet gikk inn for følgende:
"Alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener det er behov for økte bevilgninger for at levende
norsk musikk skal nå ut til alle. Dette flertallet viser
til tiltakspakken Samstemt, som påpeker behov for både
transport- og programstøtteordninger, samt økt
driftsstøtte til arrangører og spillesteder for rock,
pop, jazz og folkemusikk."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
det heller ikke i statsbudsjettet for 2005 er lagt opp til en slik
satsing. Disse medlemmer viser til Kulturløftet,
et program for en omfattende satsing på kultur som Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet presenterte i forbindelse med stortingsbehandlingen
av kulturmeldingen. Her går disse partier inn for at alle
skal ha mulighet til å oppleve levende musikk. Det må derfor utvikles
flere spillesteder, og det trengs flere arrangører. Støtte
til spillesteder, lokale arrangører, festivaler, transport
og programutvikling er viktige elementer i denne satsingen. Disse
medlemmer mener det må satses mer på utstyr, øvingslokaler,
talentopplæring og utvikling. Disse medlemmer viser til
at dette følges opp i de respektive partiers forslag til budsjett
for 2005 under kap. 320 post 50.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti går inn for følgende økte
bevilgninger: Utstyr og øvingslokaler 10,0 mill. kroner,
støtte til band og profesjonelle grupper 5,0 mill. kroner,
kompetanseheving for frilansere 3,0 mill. kroner, turnéstøtte
2,0 mill. kroner, talentopplæring og utvikling 1,0 mill.
kroner, spillesteder, arrangører, klubbnettverk 1,0 mill.
kroner, digital distribusjon 0,8 mill. kroner og støtte
til eksporttiltak 1,0 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det bevilges 11,5 mill. kroner,
fordelt på utstyr og øvingslokaler med 5 mill.
kroner og 6,5 mill. kroner fordelt på en rekke andre tiltak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til innstillingen
om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der komiteens
flertall sier at en god og tidsriktig innkjøpsordning bidrar
til å gjøre norsk musikk mer tilgjengelig. Videre
sier flertallet at innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer
må utvides både i antall innkjøpte enheter
og mottakssteder i årene som kommer.
Flertallet mener at norske fonogrammer
er en viktig og verdifull del av Norges kulturproduksjon. Det er
viktig å bevare bredden i norsk fonogramproduksjon, legge
til rette for et mangfold av genre og stiluttrykk og sikre at den
i størst mulig grad kan gjøres tilgjengelig for
folk flest. I dag kjøpes rundt 20 pst. av fonogrammene
inn, noe som er altfor lite.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
opptrappingen av ordningen ikke er fulgt opp med midler i forslaget
til statsbudsjett for 2005.
Disse medlemmer viser til Kulturløftet,
hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
går inn for at innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer
må utvides både i antall innkjøpte enheter
og mottakssteder.
Disse medlemmer viser til at
dette følges opp i de respektive partiers forslag til budsjett
for 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til alternativt budsjett fra Arbeiderpartiet med forslag om å bevilge
4 mill. kroner utover Regjeringens forslag, til styrking av innkjøpsordningen
for norske fonogrammer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S.
nr. 155 (2003-2004). Disse medlemmer vurderer det å utgi musikk
som en næringsvirksomhet, og mener derfor at å støtte
alle som utgir plate i Norge ikke er nødvendig. Kanskje
bør man heller se på muligheten for å hjelpe
de som lykkes med å eksportere sin musikk til utlandet? Men
en direkte subsidie for en næring innenfor musikklivet
er neppe noen oppgave for det offentlige.
Disse medlemmer ber om at innkjøpsordningen for
fonogrammer slik den fungerer i dag avvikles. Eventuelle ordninger
bør sees i sammenheng med nye distribusjonsformer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber om at Regjeringen
avvikler innkjøpsordningen for fonogrammer som den fungerer
i dag."
Disse medlemmer merker seg nettdatabasen phonofile som et eksempel på slik
ny form for distribusjon. Digitalisering av norsk musikk-kulturproduksjon
vil ha stor kulturpolitisk betydning i tiden fremover. Områder
som kulturbasert næring, styrking av rammevilkår
for norsk musikkproduksjon og forbedret fasilitering for bevaring
av kulturuttrykk til nasjonale arkivformål, kan dermed
muliggjøres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at nettdistribusjon av
digitalisert materiale har åpenbare fortrinn sammenlignet
med tradisjonelle distribusjonskanaler. Årsaken er muligheten
for et likeverdig og demokratisk tilbud på tvers av genre.
For brukerne er tilbudet uavhengig av geografi og lokale ressurser.
Et konkret eksempel på samhandling og samarbeid mellom
det offentlige og det private er skolesektoren og norske musikkprodusenter.
Eksisterende lovgivning, teknologi og rettighetsforvaltning gir
anledning til å inngå én sentral samarbeidsavtale.
Dette vil gi elever og lærere ved alle landets skoler tilgang
til en meget omfattende musikksamling. Dette vil også gi
umiddelbare fordeler for norsk musikk-kultur fordi det norske kulturuttrykket
dermed bringes ut til et stort antall brukere over hele landet.
Et annet konkret eksempel på digital
distribusjon er til brukerne av offentlige bibliotek i form av å "låne
en lytteopplevelse". Utenriksstasjonene på sin side vil
til enhver tid ha en oppdatert samling av norsk musikk til bruk
i sitt arbeid med kultureksport og omdømmebygging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en samhandling mellom det offentlige og det private også vil
kunne føre til økt privat satsing på samling
av og tilgjengeliggjøring av materiale som i dag ikke er
kostnadssvarende, dersom vi legger fysisk produksjon av fonogrammer
og distribusjonen av dem til grunn. Dette gjelder så vel
større samlinger av lokalhistorisk interesse som et omfattende
nasjonalt folkemusikkarkiv. Digitaliseringen muliggjør
m.a.o. stor tilgang til norsk musikk-kultur for folk flest innenfor
en forsvarlig og kostnadseffektiv ramme.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å bevilge 12 mill. kroner utover Regjeringens forslag,
til styrking av innkjøpsordningen for norske fonogrammer.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til alternativt budsjett fra Senterpartiet med forslag om å bevilge
2 mill. kroner utover Regjeringens forslag, til styrking av innkjøpsordningen
for norske fonogrammer.
Komiteen mener at
prosjektet "Låtlån", som er et samarbeid mellom
Phonofile/FONO, TONO og ABM-utvikling, gjennom prosjektperioden
har vist seg å være svært spennende. Komiteen er
derfor positiv til en utvidelse av antall biblioteker i prosjektet,
som vil gjøre at Phonofiles base av norsk musikk når
enda bredere ut.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til partienes alternative budsjett
der det bevilges 0,5 mill. kroner til "Låtlån"
prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å øke bevilgningen til "Låtlån"-prosjektet
med 2 mill. kroner.
Komiteen viser til
innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004)
der en samlet komité støtter tanken om en nasjonal
konsertscene i Oslo. Komiteen sier videre at det
er naturlig at denne legges inn mot det eksisterende jazzmiljøet
og dertil egnede spillesteder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
dette ikke er fulgt opp med midler i forslaget til statsbudsjett
for 2005. Disse medlemmer viser til Kulturløftet,
hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
går inn for opprettelse av en nasjonal jazzscene. Disse medlemmer viser
til at dette følges opp i de respektive partiers forslag
til budsjett for 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til sine alternative budsjetter med
forslag om å bevilge 2 mill. kroner til opprettelsen av
en nasjonal jazzscene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å bevilge 5 mill. kroner til opprettelsen av en nasjonal
jazzscene.
Komiteen viser til
at en samlet komité i Innst. S. nr. 155 (2003-2004) Innstilling
fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om kulturpolitikk
fram mot 2014, ser viktigheten av at de regionale jazzsentrene blir
videreutviklet i tråd med planene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at de regionale jazzsentrene har behov for økte bevilgninger. Disse
medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om å bevilge 1 mill. kroner utover Regjeringens
forslag til hver av de fem regionale jazzsentrene – til
sammen 5 mill. kroner over kap. 320 post 74.
Disse medlemmer er opptatt av
at jazz-Norge skal ha fokus på å få opp
andelen av kvinnelige jazzmusikere. Disse medlemmer er
glad for at Norsk jazzforum har en klar målsetting om å bedre
vilkårene for norsk jazz uavhengig av kjønn. Disse
medlemmer er kjent med at det er en sterk overvekt av menn ved
jazzrelaterte utdanninger, og mener det må være
en prioritert oppgave både for jazzmiljøet og
for høyskolene å bidra til en betydelig økning
i kvinneandelen.
Komiteen viser til
den enstemmige understrekningen av festivalenes betydning i innstillingen
om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Komiteen viste
til den store mobiliserende effekten festivalene har, og at festivalene
spiller en viktig rolle innenfor norsk kulturliv. Festivalene har
også blitt en meget viktig oppdragsgiver for norske freelance-kunstnere, ensembler
og norske kunstnere for øvrig. Komiteen understreket
også at det i årene som kommer er behov for et
kraftig løft i de økonomiske tilskuddene til festivalene.
Komiteen mener at det er positivt
at støtten til festivaler styrkes noe ved at festivalpotten
opprettholdes samtidig som Førde Internasjonale Folkemusikkfestival
får status som knutepunktinstitusjon. Komiteen mener
likevel det gjenstår mye før man har oppfylt ambisjonene
om satsing som ble lagt til grunn i behandlingen av kulturmeldingen.
Komiteen vil understreke at festivalstøtteordningen
skal være en sjangerovergripende ordning med likeverdige
muligheter for de ulike sjangrene. Komiteen ser det
som ønskelig at støtteordninger til norske festivaler
i tillegg til musikkfestivaler også tilgodeser festivaler
innenfor andre deler av kunst- og kulturfeltet. Komiteen vil
vise til at en samlet komité i forbindelse med stortingsbehandlingen
av kulturmeldingen uttalte at det i de kommende årene er behov
for et kraftig løft i de økonomiske tilskuddene
til festivalene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til disse
partienes respektive alternative budsjetter der det foreslås
en opptrapping av støtten til festivaler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti går inn for å øke
bevilgningene til festivalstøtte utover Regjeringens forslag
med 4 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative budsjett, der festivalstøtten foreslås
styrket med 2 mill. kroner.
Komiteen viser til
at innkjøpsordningen for litteratur utgjør den
største posten under norsk Kulturråd. Innkjøpsordningen
har vært og er svært viktig, og bidrar til at
Norge er et lesende land med mange skjønnlitterære
utgivelser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
lenge har vært et stort engasjement for en ytterligere
styrking av innkjøpsordningen, bl.a. gjennom å opprette
en egen ordning for faglitteratur, slik en samlet bokbransje har ønsket.
Flertallet konstaterer at norsk
bokbransje har kommet fram til en ny bransjeavtale etter at Regjeringen
har satt nye rammer for en slik avtale.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
betydningen av at bokbransjen får tilstrekkelig tid til
de omstillinger som gjennomføringen av en ny avtale vil
innebære.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til innstillingen
om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der flertallet gikk
inn for at "innkjøpsordningene bør videreføres
og utvides med en ordning for sakprosa for voksne slik departementet
har foreslått".
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
dette ikke er fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2005. Disse
medlemmer viser til Kulturløftet, et program for
en omfattende satsing på kultur som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet presenterte i forbindelse med stortingsbehandlingen
av kulturmeldingen. Her går disse partier inn for at det
etableres en ny innkjøpsordning for sakprosa. Disse
medlemmer viser til at innkjøpsordningene har vært
vellykket. Blant annet skriver Aksjonsgruppen Utvid innkjøps-ordningen
følgende i sitt brev av 3. mars 2004 til kulturminister
Valgerd Svarstad Haugland:
"Vi ser all grunn til å feire de i internasjonal
sammenheng enestående statlige tiltakene som har vært
så avgjørende for bevaring og utvikling av språk,
litteratur og lesning i Norge, og samtidig har vist seg å være administrativt
smidige."
Disse medlemmer mener at ordningen
må utvides til å omfatte sakprosa.
Disse medlemmer viser til at
dette følges opp i de respektive partiers forslag til budsjett
for 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet foreslår å bevilge 5
mill. kroner til å opprette en innkjøpsordning
for sakprosa.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjettforslag og foreslår å bevilge
10 mill. kroner slik at innkjøpsordningen kan utvides med
sakprosa.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til innstillingen til kulturbudsjett for inneværende år
der komiteens flertall ber kulturrådet se nærmere
på muligheten for å støtte et maritimt
kulturhus i forbindelse med prosjektet Flyt"Gjøa
i Fredrikstad. Dette er et arbeid som gjøres i tett samarbeid
med Fredrikstad museum, og ideen er å ta med de besøkende
i en vandring gjennom norske båtbyggertradisjoner og å bygge
kopier av kjente norske båter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at dette
er et spennende tiltak, men har merket seg at Flyt"Gjøa
på tross av flertallets innstilling ikke har blitt tildelt
midler. Kulturrådet ønsker ikke å kommentere
hvorfor tiltaket ikke er prioritert.
Disse medlemmer synes det er
beklagelig at tiltaket ikke har blitt prioritert, og at det ikke
foreligger noen offentlig begrunnelse for dette. Disse medlemmer vil
be om at Flyt"Gjøa blir vurdert seriøst
i forhold til å bli tildelt midler for 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
svært positivt på utviklingen på det
norske tegneseriefeltet, der det har skjedd en økning både
i antall produksjoner og i mangfoldet av ulike uttrykk. Disse
medlemmer vil derfor styrke produksjonsstøtteordningen
til tegneserier under Norsk kulturråd. På sikt ønsker disse
medlemmer også å vurdere en innkjøpsordning
for norske tegneserier. Disse medlemmer viser til
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det
foreslås å øke bevilgningene til produksjonsstøtteordningen
for tegneserier med 0,8 mill. kroner.
Komiteen viser til
fjorårets budsjettinnstilling, Innst. S. nr. 2 (2003-2004),
hvor komiteen sier at:
"Komiteen har merket seg den store søkningen
det er til midlene som fond for lyd og bilde fordeler. Dette viser
at det er stort behov for disse midlene og at fondet spiller en
viktig rolle."
Videre understreker komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, at:
"det også i framtiden vil være
stort behov for frie midler til ulike prosjekter, og at framtidige
budsjetter må ta høyde for dette. Flertallet støtter
fondets kulturpolitiske målsetting og vektlegging av tiltak
som fremmer en levende barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold.
En vesentlig del av søkerne til fondet er frilansere innen
scenekunst, musikk og film/video, og antallet søknader
viser at det er et stort gap mellom behov og tilgjengelige ressurser."
Komiteen mener det fortsatt er
viktig å satse på denne støtteordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner det på bakgrunn
av dette alvorlig at departementet foreslår en reduksjon
av bevilgningen gjennom Fond for lyd og bilde med 5,5 mill. kroner.
Disse medlemmerregistrerer
at departementet viser til at det samtidig gjennomføres
et EU-direktiv om opphavsrett som vil gi individuell kompensasjon
til ulike rettighetshavere. Dette er imidlertid noe helt annet enn
den kollektive ordningen som Fond for lyd og bilde representerer.
Resultatet av kuttet vil være at færre prosjekter
vil få støtte og at aktiviteten i 2005 blir redusert.
Dette er stikk i strid med det komiteen gikk inn for i behandlingen
av inneværende års budsjett.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i forslaget til statsbudsjett foreslår å kutte
i fondet for lyd og bilde. Disse medlemmer viser
til at midlene brukes til å fremme produksjon og formidling
av innspillinger i lyd og/eller bilde og skal støtte
nyskapende arbeid. Barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold
skal blant annet vektlegges i fordelingen av pengene. Disse
medlemmer foreslår å reversere kuttet
på 5,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
inn for å øke bevilgningene til Fond for lyd og bilde
med 8,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
denne posten, og mener at det resterende beløpet i størst
mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere
og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette fondet bør samordnes
med Norsk Kulturfond, og at lyd og bilde bør kommersialiseres
i en større utstrekning enn det som gjøres i dag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å øke bevilgningene til Fond for lyd og bilde
med 11 mill. kroner.
Disse medlemmer vurderer endringene
som foreslås i Fond for lyd og bilde som en forskuttering
av Stortingets behandling av departementets forslag til gjennomføring
av EU-direktiv vedrørende individuell kompensasjonsordning
for lovlig kopiering til privat bruk. Disse medlemmer vil
komme nærmere tilbake til organisering av en slik ordning
når departementets forslag til lovendring foreligger.
Disse medlemmer ser forslaget
som foreligger som meget uheldig fordi en slik ordning i fremtiden
vil belaste kulturbudsjettet, i stedet for at den knyttes opp mot
en avgift som står i forhold til faktisk kopiering. Nivået
på den foreslåtte kompensasjonen er også for lavt,
i tillegg til at det innebærer et kraftig kutt i bevilgningene
til Fond for lyd og bilde.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det foreslås en økning
på 5,5 mill. kroner til Fond for lyd og bilde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne
denne posten. Disse medlemmer mener at forskning
bør finansieres over Forskningsfondet, og ikke spres over
hele budsjettet. En rekke poster er plassert ulike steder i statsbudsjettet,
og dette gjør det vanskelig å få oversikt
over hvor mye ressurser de ulike tiltakene får.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
fordelingen av de samiske kulturmidlene er lagt til Sametinget.
Sametinget har et stramt budsjett, og det gjør at det er
vanskelig å forvalte de samiske kulturinstitusjoner på en
forsvarlig måte. I tillegg er det for lite penger til andre
kulturaktiviteter. Disse medlemmer mener at kulturlivet
er en viktig kraft for å styrke identiteten, samtidig som
det bidrar til levende lokalsamfunn. Kultur og kulturaktiviteter
skaper tilhørighet som igjen gir ringvirkninger i form
av trivsel og økt livskvalitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett og går inn for å øke
bevilgningene til samiske kulturformål med 10 mill. kroner
ut over Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
denne posten vesentlig. Disse medlemmer mener at
samene ikke trenger særtiltak, men bør søke
på lik linje med andre kulturformål. Disse
medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke
er tjent med å få særbehandling. Disse
medlemmer mener at de forpliktelser Norge har etter Den
europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk kan følges
opp på annen måte enn ved en egen budsjettpost.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sametinget har de beste forutsetningene for å ivareta
midlene til samiske kulturformål, og viser til at denne
posten fra 2002 disponeres av Sametinget. Disse medlemmer viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke
bevilgningen med 11 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at ettersom
forarbeidene til Àja samisk senter er avsluttet, er det
ingen grunn til å vente med utbyggingen. Disse medlemmer ser
det som naturlig at den nødvendige del av den bevilgede
summen benyttes til Àja samisk senter og Saemien Sijte.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett, hvor de disponible midlene til Sametinget økes
med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom disse partier der byggeprosjektet Østsamisk
senter i Neiden reduseres med 3 mill. kroner for 2005. Flertallet viser
til at det ikke vil ha konsekvenser for fremdriften av prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forutsetter at
reduksjonen ved Østsamisk senter i Neiden ikke har konsekvenser
for ferdigstillelsestidspunktet, og ber Regjeringen komme tilbake
i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 dersom denne forutsetningen
ikke holder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg arbeidet
med nytt konserthus i Stavanger. Flertallet ser dette
i sammenheng med Stavanger-regionens satsing på kultur for å utvikle
hele regionen. Flertallet vil peke på det gode
regionale samarbeidet som ble etablert i forbindelse med "Stavanger
- Europas kulturbyprosjekt".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg det gode samarbeidet mellom teater og symfoniorkester
i Kristiansand som blant annet kommer til uttrykk gjennom en felles
satsing på opera i stiftelsen Opera Sør. Samarbeidet
mellom institusjonene i Kristiansand har gitt grunnlag for et ønske
om en samlokalisering i et nytt felles teater- og konserthus. En
samordning av fysiske og menneskelige ressurser på denne
måten kan gi nye kunstneriske muligheter som komiteen vil
se svært positivt på. Flertallet har
merket seg at planleggingen har kommet langt.
Flertallet vil be departementet
komme tilbake til Stortinget med saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter
prosjektet med nytt kulturhus i Kristiansand og viser
til Innst. S. nr. 155 (2004-2004) hvor følgende uttrykkes:
"Komiteen har merket seg det gode samarbeidet mellom
teater og symfoniorkester i Kristiansand som blant annet kommer
til uttrykk gjennom en felles satsing på opera i stiftelsen
Opera Sør. Samarbeidet mellom institusjonene i Kristiansand
har gitt grunnlag for et ønske om en samlokalisering i
et nytt felles teater- og konserthus. En samordning av fysiske og
menneskelige ressurser på denne måten kan gi nye
kunstneriske muligheter som komiteen vil se svært positivt
på."
Komiteen viser til
at departementet skriver i budsjettproposisjonen at det foreligger
mange urealiserte kulturbyggeplaner og prosjekter og udekkede behov. Departementets
investeringsplan skal gi bedre oversikt over de ulike prosjektene
og være et styringsdokument.
Komiteen mener at det er viktig
at disse planene i størst mulig grad følges opp,
så langt prosjektering og planlegging gjør det
mulig, da både utbyggere, lokale forvaltningsnivåer
og ulike aktører legger opp sine planer etter disse investeringsplanene.
Komiteen konstaterer at bevilgningsforslaget både
i budsjettforslaget i 2003 og 2004 lå under den tidligere
investeringsplanen som tidligere var skissert, bl.a. fordi byggestart
for Hålogaland Teater ble foreslått utsatt til
2004. Dette ble imidlertid rettet opp i revidert budsjett i juni
2003, og i forbindelse med budsjettforliket mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet ble både Romaniavdelingen ved Glomdalsmuseet
og Østsamisk museum i Neiden tildelt startbevilgning. Disse
byggeprosjektene er nå inne i sin mest intensive periode,
og dette fører til store utslag på budsjettet
for 2005. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
i budsjettforslaget følger opp disse byggeprosjektene. Komiteen konstaterer
samtidig at tusenårsstedene i Gulen i Sogn og Fjordane, Øystese
i Hordaland og Oslo middelalderby, samt Petter Dass-museet i Nordland
får tilskudd fra kulturdelen av spillemidlene. Komiteen er
tilfreds med at disse formålene får bevilgning
i 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er imidlertid
kritisk til finansieringsmåten av disse formålene. Disse
medlemmer viser til at årets budsjettframlegg innebærer
at en del av tippemidlene nå finansierer det som tidligere
ble finansiert under nasjonale kulturbygg. I den skriftlige avtalen mellom
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet står det uttrykkelig at midlene skal gå til
lokale kulturbygg. I innstillingen om endringen av tippenøkkelen,
Innst. O. nr. 44 (2001-2002) står det at:
"Om lag 30 % av midlene skal gå til
investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle
møteplasser, slik som flerbrukshus, allaktivitetshus og
hus for kultur o.a."
Tilskudd til ulike tusenårssteder eller
nasjonale museer kommer ikke under denne beskrivelsen. Disse
medlemmer konstaterer at budsjettforslaget er en oppfølging
av enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forbindelse
med behandlingen av kulturmeldingen. Konsekvensen er mindre midler
til lokale kulturbygg og samlingssteder Stortinget ønsket å styrke
da tippenøkkelen ble endret. Disse medlemmer konstaterer
at Fremskrittspartiet som ellers alltid understreker betydningen
av at andre følger inngåtte avtaler med dem, i
dette tilfellet har brutt en skriftlig avtale med Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Arbeiderpartiet åpenbart har misforstått
hva Fremskrittspartiet har gjort og sagt tidligere. Disse
medlemmer vil presisere at verken nasjonale museer eller
tusenårssteder kommer inn under denne definisjonen. Disse
medlemmer vil også minne Arbeiderpartiet om at
de, i sitt forlik med regjeringspartiene i budsjettet for 2004,
ikke tilførte lokale og regionale kulturbygg midler som Regjeringen
da hadde kuttet, og altså bidro til selv å bryte
en inngått skriftlig avtale. Disse medlemmer har
fulgt opp de inngåtte skriftlige avtaler i sine primære
budsjettforslag. At det imidlertid ikke alltid er mulig å få gjennomslag
for sine primærstandpunkter når det skal forhandles
om totaliteten i statsbudsjettet, dokumenteres av Arbeiderpartiets
avtalebrudd da de inngikk forhandlinger med Regjeringen om budsjettet for
2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å bevilge 3,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag
på denne posten. Denne bevilgningen kommer i tillegg til
de 30 mill. kroner partiet bevilger på post 60.
Komiteen viser til
at statens ordinære driftstilskudd til Glomdalsmuseet er
gitt en realøkning på 2,4 mill. kroner i perioden
2002-2005. Av dette ble 1 mill. kroner lagt inn allerede i 2002
og begrunnet nettopp med utviklingen av romaniavdelingen. I 2003
ble tilskuddet økt med ytterligere 1 mill. kroner, hvorav halvparten
var øremerket den kulturelle skolesekken. Begrunnelsen
for den foreslåtte økningen i 2005 er drift av
romaniavdelingen. Komiteen legger til grunn at departementet
i tilskuddsbrevet til museet for 2005 legger føringer som
sikrer åpning av den nye romaniavdelingen så raskt
som praktisk mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Glomdalsmuseet har søkt om ekstra midler blant annet for å kunne
ta i bruk nybygget på ca. 2 000 m2 som skal huse avdelingen
for romanifolket/taternes kultur og historie. Museumsledelsen sier
at den planlagte åpningen av romaniavdelingen i desember
2005 står i fare hvis Stortinget ikke bevilger penger utover
Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener det er
uheldig om det prosjektet som ble lansert som det viktigste symbolet på et
oppgjør med den uakseptable behandlingen av taterne, ikke
kan settes i drift ved ferdigstillelse. En utsettelse vil kunne
bryte den gryende tilliten mellom myndighetene og denne nasjonale
minoriteten.
Disse medlemmer fremmer i tillegg
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å komme
tilbake med de nødvendige bevilgninger slik at åpningen
av Glomdalsmuseets Romaniavdeling kan skje som planlagt."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å bevilge 1,2 mill. kroner utover Regjeringens forslag
til Glomdalsmuseet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det ikke er lagt inn bevilgninger før i 2006 til
Hamsunsenteret på Hamarøy. Det er tidligere bevilget
1 mill. kroner i oppstartmidler, og disse medlemmer mener
det er på høy tid at utbyggingen starter.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 3
mill. kroner til Hamsunsenteret i Nordland, slik at bygget kan påbegynnes
i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det foreligger mange udekkede behov og mange planer om kulturbygg
som trenger bistand til finansiering. Dette medlem ønsker å styrke
investeringsmidlene til museumsbygg med 4 mill. kroner. Det vises
til at både Maihaugen på Lillehammer og Valdres
Folkemuseum er museer med viktige regionale funksjoner. De er også museer
med høye besøkstall. Dette medlem mener
byggeprosjektene det er søkt om støtte til ved
disse museene er eksempler på tiltak som bør prioriteres
for støtte de nærmeste åra.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett, der det foreslås en bevilgning på 4
mill. kroner for å styrke investeringsmidlene til museumsbygg.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peike på at det er viktig å kunne
sikre og vidareutvikle den sørsamiske kulturen. For å oppnå dette
vil det mellom anna vere vesentleg at staten følgjer opp
den samarbeidsavtalen som er under utarbeiding mellom Sametinget
og fylkeskommunane i Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag
og Hedmark. Desse med-lemene viser vidare til den
partnarskapsavtala som er underteikna mellom Saemien Sijte, Snåsa
kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Desse medlemene vil
understreke kor viktig det er at staten bidreg økonomisk
slik at utbygging av Saemien Sijte kan realiserast frå og
med 2006.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
for øvrig til bevilgningen under kap. 320 post 53 Samiske
kulturformål.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
understreke at Nord-Trøndelag fylkeskommune allereie har
forplikta seg til ein del av finansieringa på i alt 40
mill. kroner av Saemien Sijte. Denne medlemen viser
til at Sametinget har prioritert ei slik utbygging også framfor
andre aktuelle utbyggingsprosjekt. Dette har ikkje minst samanheng
med trongen for å betre fokuset på den sørsamiske
kulturarven.
Denne medlemen viser til Senterpartiet
sitt alternative budsjett der 10 mill. kroner er øyremerkt utbygging
av Saemien Sijte.
Komiteen viser til
tidlegare merknader om ein nasjonal kulturbåt for heile
kysten som eit spennande og interessant kulturtiltak, og vedtak
om å få utgreidd spørsmålet
om bygging og drift av ein ny båt av Kulturdepartementet.
Departementet har bede Norsk kulturråd om å utgreie
saka, og har i budsjettproposisjonen varsla at dette arbeidet vil
vere ferdig i løpet av 2004.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet legg til grunn
at departementet har sett av tilstrekkeleg med ressursar og fått
alle sider av saka grundig utgreidd, slik at det ligg føre
eit fullgodt arbeid som grunnlag for departementet si vurdering
og Stortinget si handsaming av saka.
Komiteen viser til
det nyskapende og sjangeroverskridende miljøet innen samtidskunst
som er lokalisert til USF Verftet i Bergen. Stiftelsen Kulturhuset
USF er en ikke-næringsdrivende stiftelse med formål å tilrettelegge
for drift av et flerbruksanlegg for kunst og kultur. Komiteen viser
til at verftet årlig er møteplass for 150 000
mennesker til konserter, kunstutstillinger, danse- og teaterforestillinger
mv. Komiteen viser til at det er konkrete planer
for utbygging og rehabilitering.
Komiteen merker seg
at det er lagt inn et tilskudd til drift av Grenland Friteater på 3
mill. kroner som innebærer en økning på om
lag 1,5 mill. kroner i forhold til 2004, og slutter seg til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om
kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å bevilge 200
000 kroner til Vestnorsk Jazzsenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke det svært aktive jazzmiljøet som
er på Vestlandet, og håper at på sikt
kan dette vurderes som en knutepunktinstitusjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det bevilges
1 mill. kroner ekstra til hver av de regionale jazzscenene, inkludert Vestnorsk
jazzsenter. I tillegg tilføres Musikkscenen Fraktgodsen
i Voss 1 mill. kroner over samme post.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om
kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å øke
bevilgningen til Nord-Trøndelag teater med 400 000 kroner.
Flertallet viser i den forbindelse
også til at en enstemmig komité i forbindelse
med Kulturmeldingen gikk inn for å gi Nord-Trøndelag
Teater status som regionteater. I sin merknad viste komiteen bl.a.
til at teatret har en profil som tilsier en slik finansiering.
Flertallet ber departementet
forberede dette gjennom dialog med regionen med sikte på endret
status så snart som mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst.
S. nr. 155 (2003-2004) (behandlingen av kulturmeldingen) hvor en
enstemmig komité gikk inn for følgende:
"Komiteen viser til at Nord-Trøndelag Teater
får løyvingane sine gjennom Norsk Kulturråd.
Komiteen mener Nord-Trøndelag Teater bør få status
som regionteater, slik at den økonomiske fordelinga blir
70 % for staten og 30 % for eigaren.
Komiteen
viser videre til at teateret har en profil som tilsier en slik finansiering.
Det satses på produksjon av ny norsk dramatikk, samproduksjon
mellom amatører og profesjonelle, kompetanseseter for amatørvirksomheten,
satsing på barn og unge og gjennomfører stor turnevirksomhet."
Disse medlemmer mener det er
viktig at dette følges opp og at det er nødvendig å øke
bevilgningene til teateret slik at staten finansierer 70 pst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det er satt av 400 000 kroner
i økning til Nord-Trøndelag Teater.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett med forslag om å auke
løyvingane til region- og landsdelsinstitusjonar med til
saman 10 mill. kroner. 6 mill. kroner av denne løyvinga
er øyremerkt Nord-Trøndelag teater.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med glede
på den rivende utvikling Peer Gynt-stemnet har hatt de
siste årene. 25 000 mennesker så forestillingen
ved Gålåvatnet i 2004. Billettene for 2005 er
revet bort. Disse medlemmer er kjent med at det er
behov for å videreutvikle konseptet rundt Gålåvatnet
og Peer Gynt-stemnet. Disse medlemmer mener at departementet
må gå inn med midler for å sikre Peer
Gynt-stemnet framover. Disse medlemmer vil understreke
at Peer Gynt-stemnet gjennom mange år har bygd seg opp
fra et lite lokalt stemne til å bli en stor nasjonal kulturfestival. Disse
medlemmer viser til partienes alternative budsjett og foreslår å bevilge
300 000 til Peer Gynt-stemnet.
Disse medlemmer ber departementet
vurdere å gi Peer Gynt-stemnet knutepunktstatus.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til innstillingen
om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der komiteens
flertall peker på at kulturelt mangfold i liten grad er
blitt reflektert i norsk kulturpolitikk til nå, at Norge
nå er et flerkulturelt land, og at kulturforståelsen derfor
må være flerkulturell.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
dette ikke er fulgt opp med midler i forslaget til statsbudsjett
for 2005.
Disse medlemmer viser til Kulturløftet,
hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
understreker at kulturelt mangfold må være et grunnleggende
premiss i kunst- og kulturpolitikken.
Disse medlemmer mener det er
viktig at det kulturelle mangfoldet må være godt
innarbeidet i Norsk kulturråds ansvars- og arbeidsområder. Disse
medlemmer mener videre at arbeidet med å fremme flerkulturelle
kulturuttrykk og integrere minoriteters muligheter til deltakelse
i kulturlivet og de kulturpolitiske prioriteringer er så viktig
at formålet må tilgodeses med større
tilskudd. Disse medlemmer mener det må gis
tilskudd til flere festivaler som stimulerer til utveksling og samarbeid
med kunst- og kulturlivet i land som vi har en minoritetsbefolkning
fra. Disse medlemmer viser til at denne satsingen
på flerkulturelle tiltak følges opp i de respektive
partiers forslag til budsjett for 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
viktigheten av at den kulturaktivitet som springer ut fra innvandrergruppene
er viktig å stimulere. Flertallet mener
det er nødvendig å utvikle arenaer der utøvere
fra innvandrermiljøene på egne premisser kan møte
norske utøvere og et tradisjonelt norsk publikum. Flertallet vil i
denne sammenheng trekke frem deltakerne i G5-gruppen, Horisont,
Nordic Black Theatre, Cosmopolite, Center for Afrikansk kunstformidling,
og Samspill, som viktige og banebrytende aktører. Flertallet vil
understreke viktigheten av at disse virksomhetene er sikret et økonomisk
fundament i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til alternativt budsjett fra Arbeiderpartiet med forslag om å øke
tilskuddet til Du store verden med 1,0 mill. kroner og Horisont/Mela
med 0,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å øke tilskuddet til Du store verden med 1,5
mill. kroner, Horisont med 2 mill. kroner og Samspill med 0,75 mill.
kroner. Disse medlemmer vil også peke på Nordic
Black Theatres arbeid som breddeskaper i norsk teater, og foreslår
i alternativt budsjett å øke tilskuddet til Nordic
Black Theatre med 0,75 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet peker på at Dag og Tid er den
eneste riksdekkende avis på nynorsk. Disse medlemmer er
kjent med at statsstøtten er en vesentlig del av driftsgrunnlaget
for Dag og Tid, men at bevilgningene fra de siste 4 årene
bare har økt med 100 000 kroner, fra 2,4 mill. kroner til
2,5 mill. kroner siden 2000. Disse medlemmer peker
på at det er en realnedgang, og vil reversere denne nedgangen
i driftsstøtten til Dag og Tid med å øke
bevilgningen med 0,5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sin merknad under kap. 334 Film- og medieformål, og
går imot omleggingen av driftsstøtten til Ymse
publikasjoner under post 78.
Disse medlemmer viser til disse
partienes alternative budsjett, der det foreslås å øke
bevilgningen til Dag og Tid med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til alternativt budsjett der det bevilges 0,3 mill. kroner til Du
store verden og Horisont.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er for øvrig
glad for at Internasjonalt Kultursenter i Drammen er tildelt midler
for at det skal utvikles til et kompetansesenter for flerkulturelt
mangfold, men disse medlemmer mener det er uheldig at
et slikt prosjekt finansieres via spillemidler og ikke gjennom Norsk
kulturråd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at Musikkverkstedordningen
(MVO) og Lokale konsertinitiativ (LOK) er svært
gode ordninger som er veldig viktige for rock, pop, jazz og folkemusikk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å øke bevilgningen til MVO med 1 mill. kroner
og LOK med 0,75 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at et tettere
samarbeid mellom festivaler og scener som har aktivitet gjennom hele året,
vil bli viktig framover.
Disse medlemmer viser til alternativt
budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øke
bevilgningene til Musikkscenen Fraktgodsen (Vossajazz) på Voss
og Musikkhuset EnergiMølla (Kongsberg Jazzfestival) på Kongsberg
med 1 mill. kroner hver, som vil danne grunnlag for et helårig
koordinert samarbeid.
Komiteen mener at
det positive arbeidet som gjøres gjennom Ungdommens Kulturmønstring (UKM),
fortjener gode vilkår. Flere steder i landet er UKM en
bærebjelke i Den kulturelle skolesekken og et arnested
for nye kunstnere. I tillegg er det en arena for ungdom som er interessert
i sceneteknikk, journalistikk, fotojournalistikk og webdesign.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om
kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å øke
bevilgningen til Ungdommens Kulturmønstring med
250 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å øke bevilgningene til Ungdommens Kulturmønstring
med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til partienes alternative budsjett
hvor det foreslås å øke bevilgningene
til UKM med 500 000 kroner.
Komiteen ønsker
videre å rette fokus mot de utfordringer folkedansen
står overfor. Komiteen vil blant annet peke
på prosjektet "Bygda dansar", en ambulerende nasjonal scene
for folkedanspresentasjon og folkedansopplæring med 3-årig
innsats på hvert sted. Planen er at prosjektet skal starte
i ett nytt fylke hvert år, slik at ett fylke er i startfasen,
ett i midtfasen og ett i sluttfasen til enhver tid. Dersom målsettingen om å spre
prosjektet til andre deler av landet skal nås, er det behov
for flere midler.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine alternative budsjetter der
det foreslås en øremerket økning på 2
mill. kroner til prosjektet "Bygda dansar", kanalisert gjennom bevilgningen
til Rff-senteret på kap. 323 post 78.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det foreslås en økt
bevilgning til "Bygda dansar" på 0,5 mill. kroner.
Komiteen vil videre
peke på at Noregs Ungdomslags arbeid for rekruttering,
utvikling og synliggjøring av folkedans er avgjørende
for å holde denne delen av norsk kulturarv levende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår
at støtten til folkedansarbeidet i Noregs Ungdomslag økes
og viser til de ulike partienes alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til disse partiers alternative budsjetter
for 2005 der det foreslås å styrke folkedansarbeidet
i Noregs Ungdomslag med 700 000 kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen til folkedansarbeidet i Noregs Ungdomslag med 500 000
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser videre til at det i partienes alternative
budsjett foreslås en styrking av driftstilskuddet til Landslaget
for Spelemenn på 200 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
denne posten kraftig. Disse medlemmer mener at tildelinger
fra Kulturrådet er tilfeldige og i stor grad favoriserer
smale kulturuttrykk.
Komiteen vil trekke
frem de initiativene som i de senere år har kommet i forhold
til mat og bordets kultur. Globaliseringen fører til økt
interesse for det lokale og stedsbundne. Dette gir økt
interesse for tradisjonsmat og regional matkultur, matfestivaler,
lokalt produserte nisjeprodukter og andre matkulturelle produkter og
tiltak. Dette demonstrerer den helheten en region kan profilere
seg med. Her ligger kvaliteten også i sammenhengene mellom
forskjellige utrykk så som mat, arkitektur, folkekulturelle
utrykk, og kulturminner.
Komiteen viser til det systematiske
arbeidet flere regioner gjør på dette feltet,
eksempelvis Kunnskapsparken Hedmark med planene for Opplevelsessenteret for
matkultur på Åker gård.
Komiteen har merket seg at det
arbeides med å etablere et ABM-senter på Åker
gård. Hedmark fylkeskommune skal ta ansvaret for etableringen
av mat- og opplevelsessenter.
Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at Den Norske Matfestivalen i Ålesund
i 2004 avvikla sin 20. festival. Matfestivalen har gjennom ei årrekke
stadfest si rolle som møteplass for fiskeri, landbruk, næringsmiddelindustri,
daglegvarehandel, storhushaldning og reiseliv. Sentralt i festivalen
står Noregsmeisterskapane som har vore arrangert i Ålesund
dei siste 15 åra. Det har vore arrangert NM i kokkekunst
og institusjonskokkefag for lag, NM i Kjøttmat, Sjømat
og Ung konditor. I 2004 avvikla festivalen for første gong NM
i lokalprodusert mat. Festivalen fungerer som ein stor møteplass
mellom kokkar, bønder og fiskarar, aktørar i daglegvarehandelen,
hotellkjeder, verkemiddelapparat og politiske myndigheiter. Desse medlemene vil
peike på at dette er ein arena som er unik i høve
drøfting av problemstillingar som går på tvers
av dei ulike bransjane innanfor matområdet både når
det gjeld produksjon, foredling, matlaging og matvarehandel.
Desse medlemene vil understreke
at mat er eit viktig satsingsområde og ein viktig profilberar
både nasjonalt og internasjonalt, og at Matfestivalen i Ålesund
er ein god møteplass som er eigna til å lyfte kunnskap,
engasjement og interesse for norsk matkultur. Desse medlemene vil
peike på at Den Norske Matfestivalen bidreg til ei positiv
utvikling mellom aktørane i verdikjeden.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd
0,5 mill. kroner til Den Norske Matfestivalen i Ålesund.
Komiteen viser til
arbeidet med å etablere eit nasjonalt senter for husflid
og handverk under namnet Birka i Rennebu. Det er nå utarbeidd
ein førebels etablerings- og driftsplan for Birka,
men det manglar ressursar til å kvalitetssikre innhaldet
og til fullføring av den delen av arbeidet som har med
kompetanseheving å gjere. Sentralt i dette arbeidet står
spørsmål knytt til kva for tilbod senteret skal
ha til handverkarar/handverksnæringa. Ei anna
prioritert oppgåve er kartlegging av tilgjengeleg kompetanse
og behov i samarbeid med ulike fagmiljø.
Komiteen vil vise til det ein
samstemt komité uttalte i innstillinga til Kulturmeldinga,
Innst. S. nr. 155 (2003-2004):
"Komiteen vil i denne sammenheng fremheve prosjektet
Birka i Rennebu som et eksempel på det store utviklingspotensialet
som ligger i ivaretakelse, videreføring og formidling av
gamle håndverkstradisjoner. ( ) Komiteen ser arbeidet med
etableringen av senteret også som viktig med tanke på utviklingen
av gode modeller for kulturbasert næringsliv i lokalsamfunn over
hele landet. Komiteen vil påpeke nødvendigheten av
koordinering over de aktuelle departementsgrenser, slik at nødvendig
bistand og drahjelp kan bli gitt for at senteret kan bli realisert."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
betydningen av at dette følges opp.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det er løyvd
1 mill. kroner til Birka i 2005.
Komiteen viser til
at selskapet Hundreårsmarkeringen-Norge 2005 AS (Norge
2005) skal stå for å gjennomføre hundreårsmarkeringen
1905–2005. Dette innebærer at selskapet er tildelt
ansvaret for å sammenstille og presentere helhetlig program
for markering av oppløsningen av unionen med Sverige i
1905. Komiteen vil peke på at formålet
med markeringen er å utvide perspektivet på vårt
lands historie, verdier og fremtidsmuligheter. Komiteen er
tilfreds med at selskapet har valgt "Verdensborger i hundre år"
som ramme for markeringen. Innenfor denne ramme gis det mulighet
til å rette søkelyset mot vårt lands
historie, våre verdier og våre fremtidsmuligheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietmener festivalenes fellesorgan "Norske
Festivaler" er en viktig instans for utvikling av festivalene i Norge.
Disse medlemmer mener Norske
Festivaler kan representere et nyttig samarbeid, både for å utveksle erfaringer
og kompetanse, og for å bidra til en økning i satsingen
på ulike festivaler i årene fremover. Disse medlemmer vil
understreke det store engasjement og den betydning norske festivaler
har for nærmiljø og distriktene og vil øke
bevilgningen til "Norske Festivaler" med 500 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet kjenner til at
NKN organiserer 95 lokale og regionale kulturhus over hele landet
med formål å synliggjøre, samordne og
utvikle kulturhusenes ressurser og kompetanse lokalt, regionalt
og nasjonalt.
Disse medlemmer mener Norsk kulturhus
Nettverk spiller en stor rolle for det norske kulturliv som tilretteleggere
for både amatører og profesjonelle kulturformidlere.
Disse medlemmer er gjort kjent
med at Riksteatret, Riksutstillinger og Rikskonsertene
er samarbeidspartnere til NKN. For å sikre en positiv utvikling foreslår disse
medlemmer å bevilge 0,5 mill. kroner gjennom partienes
alternative budsjett for 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til det
arbeidet som gjøres i regi av Fellesrådet for
kunstfagene i skolen, som i praksis bidrar til å gjennomføre
intensjonene i læreplanverket slik at elevene blir kjent
med de ulike kunstuttrykk. Disse medlemmerer gjort kjent med at de mangler kontorsekretær
til å ta seg av de kontortekniske gjøremålene
for FKS og de fem landslagene. Disse medlemmer mener
det er viktig å støttederes arbeid,
og foreslår derfor 300 000 kroner i partienes alternative
budsjett for 2005.
Komiteenhar merket seg det arbeidet som gjøres ved
Arkivet Kristiansand. Dette er et dokumentasjons- og utdanningssenter
om krigsårene 1940–1945 og senter for freds- og
konfliktforebyggende arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om
kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å øke
bevilgningen til Stiftelsen Arkivet med 200 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti bevilger 300 000 kroner i partienes
alternative budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge
er blitt tildelt den europeiske homofestivalen Europride i 2005. Flertallet ser
på dette som en fin anledning til å markere at
Norge er et land hvor homofile og heterofile er likeverdige. Et
slikt arrangement krever betydelige ressurser, og flertallet mener
det er viktig at det offentlige bidrar til å legge til
rette for at Europride-festivalen blir vellykket og fungerer som
god norgesreklame.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine
alternative statsbudsjett hvor det foreslås en bevilgning
på 500 000 kroner til arbeidet med å arrangere
Europride-festivalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
denne posten noe. Disse medlemmer mener at "ymse
poster" i et budsjett er en uting. De ulike tiltakene bør
finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene
der.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å gi
unge mennesker større mulighet til å oppleve mangfoldet
i kunst- og kulturlivet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Disse
medlemmer mener det er behov for å prøve
ut ordningen med kulturkort for ungdom i to–tre fylker,
og at det trengs statlig tilskudd til ordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
prøveprosjekt med kulturkort for ungdom."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til disse partiers alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til
dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge
3 mill. kroner til et prøveprosjekt med kulturkort for
ungdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
denne posten betydelig. Disse medlemmer mener at
"Til disposisjon-poster" i budsjetter er en uting, de ulike tiltakene
bør finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende
tiltakene der. Frie midler på kulturbudsjettet bør
i første rekke gå til barne- og ungdomskulturen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å redusere
post 79 Til disposisjon med 550 000 kroner, bl.a. for å finansiere
en økning på kap. 328 post 78 til publikumssenter
ved Borgund stavkirke med 400 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
stortingsflertallets forutsetning ved omleggingen av tippenøkkelen
var at den i sin helhet skulle føre til en styrking av
de ulike formålene ved at de ordinære bevilgningene
over statsbudsjettet skulle opprettholdes. Denne forutsetningen
er ikke fulgt av Regjeringen, verken i budsjettet for 2003, 2004
eller 2005. Disse medlemmer viser til at Den kulturelle skolesekken
i sin helhet er fjernet fra kulturdepartementet budsjett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om at post 81 Den kulturelle skolesekken gjeninnføres og
at bevilgningen blir på 15,5 mill. kroner i samsvar med
tippemiddelforliket.
Komiteen er tilfreds
med at Nobels Fredssenter nå blir etablert i den gamle
stasjonsbygningen på Vestbanen. Nobels Fredssenter vil
inneholde en permanent utstilling over alle fredsprisvinnere. I
tillegg vil senteret gjennom dokumentasjon, utstillinger, forelesninger,
konferanser og andre aktiviteter for barn og voksne formidle informasjon
om Alfred Nobel, Nobels Fredspris, aktuelle konflikter og internasjonal
fredsinnsats. Fredssenteret tar sikte på å åpne
for publikum 11. juni 2005. Komiteen er tilfreds
med at Nobels Fredssenter får 16,2 mill. kroner i driftstilskudd
for 2005. Komiteen mener dette vil styrke Norges
profilering som fredsnasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Kulturløftet,
et program for en omfattende satsing på kultur som Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet presenterte i forbindelse med stortingsbehandlingen
av kulturmeldingen. Her går disse partier inn for at det
er nødvendig å se på kunstnernes levekår
og vurdere kunstnernes arbeids- og inntektsforhold, slik det gjøres
i andre nordiske land. Disse medlemmer mener at en
slik levekårsundersøkelse skal gjennomføres
så raskt som mulig. Mandatet for en slik undersøkelse
må utformes i nært samarbeid med kunstnernes egne organisasjoner.
Disse partier mener at arbeidet med denne levekårsundersøkelsen
skal påbegynnes i 2005 ved å gjennomføre
et forprosjekt som skal danne grunnlag for undersøkelsen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen påbegynne
arbeidet med en levekårsundersøkelse som skal
samle informasjon om og vurdere kunstnernes arbeids- og inntektsforhold."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår
at det bevilges 500 000 kroner til et forprosjekt som skal danne
grunnlaget for en levekårsundersøkelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle
ordningen med statsstipendiater. Disse medlemmer kan
ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen
for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst
i et kommersielt marked.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og ser ingen grunn til å gi
kunstfagstudenter, som er berettiget til studiefinansiering fra
Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre
studenter som omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse
medlemmer viser ellers til merknad og forslag i kap. 321
post 73 om avvikling av kunstnerstipend.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
departementets syn på arbeidsstipend for kunstnere som
et svært viktig kulturpolitisk virkemiddel som bør
styrkes. Flertallet slutter seg således
til forslaget om å opprette 10 nye ordinære arbeidsstipend
med en kostnad på 1,9 mill. kroner. Flertallet konstaterer
at 1 mill. kroner av dette dekkes ved omdisponering fra ledige garantiinntekter. Flertallet vil
likevel understreke at også garantiinntektene er et viktig
virkemiddel i å sikre kunstneres arbeidsvilkår.
Flertallet viser til Innst. S.
nr. 155 (2003-2004) Kulturmeldinga, der det er en overordnet og grunnleggende
målsetting å styrke kvaliteten og stimulere til
en opplyst offentlig samtale om kunsten. Flertallet er
enig i at det er viktig å sette kvalitet og den opplyste
offentlige samtalen i sentrum for kulturpolitikken de neste ti åraene
Den virkelige utfordringen blir å ta stilling til hvem
som skal ivareta kvaliteten i den offentlige samtalen, og hvordan
en kulturpolitisk skal kunne stimulere til dette. Kritikerne står
i en særstilling når det gjelder formidling av
kunst, teater, musikk, dans, film og litteratur.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på at
ein treng ein sterk og uavhengig kulturell offentlegheit. Det er
viktig å rette søkelyset på om eksisterande
støtteordningar til norske kritikarar er gode nok. Desse
medlemene meiner departementet i samband med dette bør
vurdere om Kritikarlaget kan tildelast arbeidsstipend.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle
ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten for å kunne
gi de som allerede mottar stipender en mulighet til å skaffe seg
annen inntekt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til departementets syn på arbeidsstipend for kunstnere
som et svært viktig kulturpolitisk virkemiddel som bør
styrkes, og er positive til at det opprettes ti nye ordinære
arbeidsstipend. Disse medlemmer merker seg at halvparten
av disse skal finansieres gjennom å kutte i garantiinntektene,
noe disse medlemmer mener er uheldig.
Disse medlemmer vil understreke
at dansere, koreografer og frilansskuespillere må stille
sterkt når nye arbeidsstipender skal deles ut.
Disse medlemmer mener at levende
kunstnermiljø i hele landet er en viktig forutsetning for
levedyktige lokalmiljø. En vellykket satsing på kulturskolene
i hele landet er avhengig av at kunstnere kan bo i distriktene og
bidra med sin kompetanse. Disse medlemmer vil videre
peke på at kvinnedominerte kunstarter har dårligst
ressurstilgang. Begge disse forholdene må det tas hensyn
ved tildeling av stipend.
Disse medlemmer mener at flere
kunstnere med etnisk minoritetsbakgrunn må få muligheter
til å delta i det norske kunstlivet og i kunstnerorganisasjonene. Det
bør derfor opprettes en form for dokumentasjonsstipend
for kunstnere med etnisk minoritetsbakgrunn slik at de kan få dokumentert
at de innehar den kompetansen som trengs for å bli medlemmer
av norske kunstnerorganisasjoner.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene
på denne post med 7 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at Kulturrådets aspirantordning for unge kunstnere
ikke prioriteres av Regjeringen. Aspirantordningen er alene om å både
tilby et arbeidsstipend og innpass i et fagmiljø. Disse
medlemmer mener det er uheldig at det ikke tas inn nye aspiranter
i 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at det er grunn til å peke
på at garantiinntektsordningen særlig i billedkunstfeltet
fortsatt er svært viktig for å sikre dyktige kunstnere
muligheten til å arbeide langsiktig. Prosjektstøtte
og utstillingsstøtte er også viktig, men det må ikke
komme til erstatning for støtteordninger som gir en viss økonomisk
trygghet over tid. Her er både lengre arbeidsstipend og
garantiinntektsordningen sentral. Disse medlemmer understreker
at det ikke foreligger forsknings- eller utredningsresultater som
gir gode argumenter for en avvikling av garantiinntektsordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle
ordningen, men beholde noe av posten for å kunne gi de
som allerede mottar garantiinntekter en mulighet til å skaffe
seg annen inntekt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningene på denne post med 3 mill. kroner.
Komiteen vil vektlegge
kunstens sentrale betydning i vårt samfunn. Billedkunst,
kunsthåndverk, design og arkitektur spiller viktige roller
med et bredt spekter av virkemidler og uttrykk som gir oss en tilsvarende stor
bredde av opplevelser og inntrykk. Komiteen mener
derfor at dette er et kulturområde som fortjener økt
oppslutning og oppmerksomhet. Dette gjelder like mye enten det er
design på varer eller det er arkitektur, ingeniørkunst
eller kulturlandskap. Høy visuell kvalitet i våre
omgivelser er et livskvalitetsgode. Komiteen mener
at våre omgivelser, og den estetiske utformingen av disse,
er med på å formgi vår sosiale tilværelse.
Komiteen er enig i målsettingen
om at flest mulig får tilgang til, forståelse
for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design
og arkitektur av god kvalitet.
Komiteen er enig i at forskning,
innsamling og bevaring er viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag
for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst,
kunsthåndverk, design og arkitektur.
Komiteen er tilfreds med at institusjonene
har barn og unge som en prioritert målgruppe i sine formidlingstilbud,
og viser til at Riksutstillinger f.eks. har flere gode prosjekter
gående. Samtidig er det viktig at målsettingen
om å styrke formidlingstilbudet, øke kunnskapen
om formidling og nødvendigheten av å bidra med
rådgiving, informasjon og opplæring opprettholdes.
Komiteen vektlegger at samlinger
og dokumentasjon ved institusjonene utvikles etter en helhetlig plan
og at sikring og bevaringsforhold ved kunstmuseene bedres.
Komiteen har merket seg departementets avgjørelse
om å innlemme Riksutstillinger i Nasjonalmuseet for kunst
og slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
driftsutgifter i det offentlige. Dette kan gjøres gjennom
en rasjonell og effektiv driftsform.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at ordningen
med utsmykking av offentlige bygg er et godt virkemiddel for å sikre
tilgang til kunst i offentlige rom, og at det bør vurderes
om ordningen skal gjelde for all offentlig etablering uansett om
bygget er eid eller leid av det offentlige og uavhengig av virksomhetens
organisasjonsform.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier og
ber Regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst
som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige
bygg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til stortingsbehandlingen
av kulturmeldingen der et flertall i komiteen understreket viktigheten
av utsmykking av offentlige bygg. Ordningen er viktig av flere grunner;
dels fordi den bidrar til en estetisering av det offentlige rom,
og dels fordi offentlige utsmykkingsoppdrag for mange billedkunstnere
og kunsthåndverkere er en betingelse for å kunne overleve
i yrket. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens
budsjettforslag ikke innebærer noen styrking av dette feltet. Disse
medlemmer vil videre vise til Kulturløftet der
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk
inn for en styrking av ordningen og samtidig understreket at endrede organisasjonsformer
i offentlig sektor ikke måtte redusere utsmykkingen verken
i omfang eller spredning. Disse medlemmer mener at
utsmykkingsordningen må gjelde all offentlig etablering
uansett om bygget er eid eller leid av det offentlige, og uavhengig av
virksomhetens organisasjonsform. Disse medlemmer viser
til at satsingen på utsmykking følges opp i de
enkelte partienes alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til disse
partienes alternative budsjett for 2005 der det foreslås å øke
bevilgningen til utsmykking av offentlige bygg med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede
eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg.
Disse medlemmer viser til at
et samlet storting i Dokument nr. 8:98 (2002-2003) om ordning for
utleie av kunst- og kulturgjenstander vedtok:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor
institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte
på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig
for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige
virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie
av kunst- og kulturgjenstander."
Disse medlemmer mener at med
en ordning for utlån/utleie fra det offentlige
på plass bør også offentlige virksomheter
i større grad basere seg på lån/leie,
enn kostbare innkjøp slik som i dag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at Bergen kunstmuseum kun har tilskudd som
knutepunktsinstitusjon for en begrenset del av virksomheten. Flertallet viser
til den omfattende virksomhet Bergen kunstmuseum driver og mener
det på sikt må være riktig at denne institusjonen får
en større andel statlig tilskudd. Flertallet ber derfor
departementet ta initiativ til en gjennomgang med sikte på å definere
en større del av virksomheten inn under knutepunktsdefinisjonen. Flertallet har også merket
seg planene om å konsolidere Bergen kunstmuseum, Vestlandske
Kunstindustrimuseum m.fl. til en ny kunstmuseumsenhet, og legger
til grunn at gjennomføringen av dette tilsier økt
statlig driftstilskudd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Bergen kunstmuseum er et av museene med lavest statlig finansiering.
Museet er en svært viktig formidlingsinstitusjon for kunst. Disse
medlemmer viser til disse partienes alternative budsjett hvor
det foreslås å øke bevilgningen til Bergen
kunstmuseum med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartipeker på at Sosialistisk Venstreparti
i flere år har foreslått at Bergen kunstmuseum
må få samme finansiering som de øvrige
knutepunktinstitusjonene. Nye utstillingsareal i Lysverket har gjort
det mulig å vise mer av de verdifulle samlingene som befinner
seg i magasinene. Men ombygginger og nye lokaler har ført
til økte utgifter og økonomiske problem for museet.
Som et ledd i opptrapping til full knutepunktfinansiering og forskutterte
statlige bidrag til ombyggingen, viser disse medlemmer til
partiets alternative budsjett med forslag om 4,5 mill. kroner mer
til Bergen kunstmuseum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det i tillegg
foreslås å øke de generelle bevilgningene
på denne post med 2 mill. kroner og øke bevilgningene
til Galleri F15 med 0,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om
kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å øke
bevilgningen til Lillehammer Kunstmuseum med 500 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at de har satt av
500 000 kroner til Lillehammer Kunstmuseum i sitt alternative budsjett.
Komiteen ser positivt
på prosjektet med nytt Nasjonalmuseum for kunst.
Komiteen viser til den orientering
som er gitt om utbyggingen av Nasjonalmuseet for kunst i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 4 (2004-2005). Komiteen legger
stor vekt på at tilretteleggingen av de fysiske rammevilkårene for
vårt nye nasjonalmuseum både skal sikre de verdifulle
kunstsamlingene på en fullgod måte og samtidig gi
en samlet og samordnet formidlingsarena for visuelle kunstuttrykk
i Tullinløkka-området.
Komiteen har merket seg at departementet
tar sikte på å gjennomføre konsekvensutredning,
plan- og designkonkurranse og forprosjekt for slik å kunne
presentere for Stortinget et nødvendig vedtaksgrunnlag
for utbyggingsprosjektet. Både hensynet til sikkerheten
og behovet for en tidsmessig formidlingsarena med stor publikumskapasitet
fordrer god framdrift i det videre arbeidet, slik komitéflertallet
også i tidligere sammenhenger har understreket - sist i
Innst. S. nr. 155 (2003–2004) om kulturmeldingen.
Komiteen viser til at Norsk Form
har vist seg å være et effektivt og vitalt redskap
for å utvikle debatt og peke på løsninger
i arbeidet med arkitektur og offentlig rom, og har merket seg Norsk
Forms ønske om økt innsats innen design og arkitektur.
Komiteen er enig i at det er
riktig å samlokalisere Norsk Designråd, Norsk
form og andre relevante instanser som arbeider med design, i et
felles hus.
Komiteen ser at det bør
være en visjon for norsk kulturpolitikk fram mot grunnlovsjubileet
i 2014 både å skape et vakrere og mer spennende
Norge. Både med hensyn til omfang, kvalitet og vedlikehold
må utsmykking i fellesrommene sammen med en økt
satsing på kvalitet i design og arkitektur være
et hovedmål.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen på denne post med 1 mill. kroner. Dette ville
betydd en styrking av norsk samtidskunst og formidling av den norske
billedkunsten i utlandet.
Komiteen viser til
at TOU scene tar mål av seg til å bli en ledende
arena for internasjonal samtidskunst, Center for Contemporary Arts.
Senteret skal både være et arbeidssted for kunstnere
og ha publikumsprogram.
Komiteenviser
til kunststedet Tou Scene som er under utvikling i gamle bryggerilokaler
i Stavanger. Bygget skal rehabiliteres og fylles med arbeidssteder for
kunstnere samt scenerom og lokale til forestillingene. Programmet
skal blant annet sette fokus på ung kunst og nye kulturelle
uttrykk. Tou Scene startet opp som et uavhengig kunstnerinitiativ
og er nå organisert som aksjeselskap.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener et statlig
tilskudd er nødvendig for å sikre rimelige vilkår
til frie, uetablerte kunstnere, samt internasjonalt program av høy
klasse med bakgrunn i det aktive nettverket kunstnerne representerer.
Disse medlemmer viser til partienes
alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge
800 000 kroner til TOU scene.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Trafo.no er ein nasjonal nettstad for ungdom mellom 16 og 22 år,
der det vert arbeidd innanfor uttrykka bilde, tekst, scene,
film og lyd. Internettsatsinga er initiert og finansiert av Norsk
kulturråd for ein 4-årig prosjektperiode, frå 2001
til mars 2005. Trafo.no har over 3 000 brukarar fordelt på alle
fylka i landet. Nettstaden er eit tilbod til ei målgruppe
som tradisjonelt har falle utanfor den kulturpolitiske satsinga. Desse
medlemene viser til at når prosjektperioden er
over i mars 2005, vil det vere vanskeleg for nettstaden å halde
fram utan ei basisfinansiering frå staten. Desse
medlemene meiner prosjektet bør gjerast til eit
permanent tiltak, og meiner departementet bør vurdere å gi
Trafo.no løyving over post 74.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge
600 000 kroner til Trafo.no.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å bevilge 1 mill. kroner for å sikre videre
drift av Trafo.no.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om
kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å bevilge 300
000 kroner til Festspillutstillingen i Bergen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Bergen
kunsthalls viktige arbeid med blant annet å formidle samtidskunst,
produksjon av utstillinger og prosjekter. Det vises også til
Landmark som er et visningsrom for nye medier og sjangeroverskridende
kunst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge
350 000 kroner til Bergen Kunsthall.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at Bergen Kunstforening/Bergen
Kunsthall gjennom flere år har utviklet Festspillutstillingen
til å bli en utstilling av nasjonal og internasjonal betydning.
Utstillingen har et høyt kvalitetsnivå, økt
publikumsinteresse og stadig større interesse fra store
internasjonale institusjoner. Siden samtidskunsten har utviklet
seg i mindre salgbar retning har utstillingens inntektsgrunnlag
minket. Disse medlemmer mener at det må tas
initiativ for å sikre statlige midler til Festspillutstillingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om 1 mill. kroner til drift av Bergen Kunsthall, og til Festspillutstillingen 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at KIK
gjør et viktig arbeid for norske kunstnere.
Disse medlemmer mener det er
viktig å støtte KIK slik at den nasjonale kunstnerdatabasen
kan fungere godt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge
0,5 mill. kroner på partienes alternative budsjett for
2005 til KIK.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Produksjonsnettverket
for Elektronisk Kunst er et fireårig prosjekt finansiert
under Norsk kulturråd som begynte 2001 og som går
ut våren 2005. PNEKs oppgave er å være
en samlende ressurs for produksjon av elektronisk kunst i Norge,
og virksomheten består i å koordinere ulike prosjekter
og utveksle tekniske ressurser og faglig kompetanse på tvers
av geografi og fagfelt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker
at prosjektet skal videreføres, og foreslår at
det bevilges 1 mill. kroner til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Lofoten
Internasjonale Kunstfestival har stor betydning for hele Nord-Norge. Disse
medlemmerer kjent med at årets
festival ble en stor kunstnerisk suksess, og mener Lofoten Internasjonale Kunstfestival
er på veg til å bli en av de to viktigste samtidskunstfestivaler
i landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge
500 000 kroner til kunstfestivalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til betydningen av Nord-Trøndelag Kunstmuseum, og viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås
en bevilgning på 300 000 kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til evalueringen
av Office for Contemporary Art, OCA, og støtter departementets konklusjoner
om at denne virksomheten skal videreføres. Flertallet viser
til de funksjoner og målsettinger som ble beskrevet for
OCA i St.meld. nr. 48 (2002-2003) kulturmeldingen og vil påpeke
nødvendigheten av at denne virksomheten på sikt
blir trappet opp. Flertallet mener det er svært
viktig at norske kunstnere deltar på den internasjonale
arena, og at det norske publikum får anledning til å møte
internasjonal samtidskunst i Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningene til OCA med 0,5 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at Vestfossen Kunstlaboratorium har hatt økende antall
besøkende, ikke minst fordi Vestfossen Kunstlaboratorium
har satset på nordisk moderne kunst. Komiteen vil
understreke den anerkjennelse som er oppnådd i det nasjonale
og nordiske kunst- og kulturmiljøet. Komiteen ser
behovet for økonomisk støtte til Vestfossen Kunstlaboratorium for å sikre
videreutvikling av dette unike tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ber departementet sikre driften
av Vestfossen Kunstlaboratorium, og disse medlemmer viser
til partienes alternative budsjett og foreslår en bevilgning
til Vestfossen Kunstlaboratorium med 500 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag
om å øke bevilgningen til Momentum med 1,2 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på det
arbeidet Sør-Varanger kommune gjør med sikte på å få etablert
et fast Savio-museum. Sør-Varanger kommune har landets største
samling Savio-bilder, og har siden 1994 arbeidet med et Savio-museum
på prosjektbasis. Prosjektet har egen konservator og er
etablert med en midlertidig utstillingsløsning på Grenselandsmuseet.
Flertallet vil peke på at
det er viktig at arbeidet med konsolideringen av museene i området
bygger opp under planene om etableringen av et fast Savio-museum. Flertallet er
kjent med at det arbeides med en utvidelse av Grenselandsmuseet
og ser positivt på dette.
Komiteen konstaterer
at virksomheten under dette kapitlet videreføres med en
liten reell økning i forhold til 2004. Komiteen konstaterer økning
av budsjettet på noen poster så som Jazzfestivalen
i Molde og den nye knutepunktsfestivalen, "Førde Internasjonale folkemusikkfestival".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
ser det som meget positivt at Rikskonsertene nå, gjennom
midler fra "Den kulturelle skolesekken", har maktet å øke
innsatsen til skolekonsertordningen slik at den nå så godt
som dekker hele landet. Flertallet mener det er viktig
at dette arbeidet videreføres slik at alle kommunene i
landet får et tilbud om deltagelse.
Komiteen viser til
de mange meget dyktige musikere som utdannes i vårt land
og vil i denne sammenheng understreke betydningen av Rikskonsertenes INTRO-programmer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
driftsutgifter i det offentlige, og viser til de generelle merknadene
til kulturbudsjettet.
Disse medlemmer mener at Rikskonsertene
bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør
også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad
dette ikke oppveies av inntekter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at etterspørselen fra
konsertarrangører over hele landet om å få være
med i Rikskonsertenes tilbud om offentlige konserter innen folkemusikk,
klassisk musikk, jazz og verdensmusikk, er stadig økende. Disse
medlemmer mener at budsjettet må styrkes slik at
publikum på langt flere steder kan få oppleve
kvalitetsproduksjoner på det nivået Rikskonsertene
turnerer. Disse medlemmer mener at det må legges
til rette for at de 20 kommunene som ennå står
på venteliste, snarest kommer med i skolekonsertordningen.
Dette må gjøres uten at det belastes de økonomiske
rammene for Den kulturelle skolesekken.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag
om å bevilge 3 mill. kroner ekstra til Rikskonsertene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til innstillingen
om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), samt til Kulturløftet,
et program for en omfattende satsing på kultur som Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet presenterte i forbindelse
med stortingsbehandlingen av kulturmeldingen. Et av løftene
fra dette samarbeidet gjaldt økt støtte til investering
i instrumenter for korps og orkester. Disse medlemmer viser
til at en fullstendig instrumentpark for et skoleorkester eller korps
koster mellom 400 000 kroner og 2 mill. kroner og må fornyes
med jevne mellomrom. For et korps eller orkester er instrumentene
like grunnleggende og viktige som en fotballbane eller et idrettsanlegg
for et idrettslag. Norske korps investerer årlig 70 mill.
kroner i instrumenter.
Disse medlemmer mener det årlig
bør settes av midler til investeringer i instrumenter til
korps og orkester gjennom et eget instrumentfond. Disse medlemmer viser
til sine alternative budsjetter, der det settes av 10 mill. kroner
til opprettelse av et slikt fond.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om
kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å øke
bevilgningen til Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) med 1 mill.
kroner. Flertallet vil peke på at dette
er i tråd med det Regjeringen har sagt både i
Kulturmeldingen og i budsjett for 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Bergen Filharmoniske Orkester er inne i en sterk satsingsperiode
både publikumsmessig og kunstnerisk. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke
bevilgningen til BFO med 500 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og vil påpeke at man
i Kulturmeldingen har sagt noe om at man bør satse på bl.a.
Stiftelsen Harmonien. Stiftelsen Harmonien er akkurat nå i
en fase hvor mye skjer, og behovet for å styrke deres budsjett
er betydelig.
Disse medlemmer vil blant annet
peke på at orkesteret skal bidra til å gi barn
og unge kjennskap til klassisk musikk, og sikre at flest mulig får
oppleve den kvaliteten et symfoniorkester gir. I tillegg har Stiftelsen Harmonien
ansatt ny dirigent, og dette gir orkesteret et løft og økt
aktivitet. Disse medlemmer viser til sitt alternative
statsbudsjett.
Disse medlemmer har merket seg
at Bergen Filharmoniske Orkester er i tillegg til Oslo Filharmonien et
nasjonalt orkester, og det er viktig at de to likestilles på sikt,
også økonomisk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
de nasjonale institusjonene Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien
i Bergen, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
med forslag om 1 mill. kroner til Oslo-Filharmonien og 3 mill. kroner
til Stiftelsen Harmonien.
Komiteen viser til
omtalen av de regionale symfoniorkestrene i Kulturmeldingen og at
departementet vil prioritere en økning av antall musikere
i disse orkestrene i framtidige budsjetter. Komiteen vil understreke
den sentrale rolle disse orkestrene har i det profesjonelle musikktilbudet
i sine respektive landsdeler. Komiteen forutsetter
at departementet følger opp sine intensjoner om økte
overføringer, slik at også disse orkestrene kan
presentere et bredere tilbud med større oppføringer.
Komiteen har merket seg at departementet
i første omgang vil prioritere Tromsø Symfoniorkester
og Bergen Filharmoniske Orkester. Komiteen vil understreke
at også orkestrene i Trondheim, Stavanger og Kristiansand
trenger en styrking.
Komiteen er gjort kjent med at
rammevilkårene for Tromsø symfoniorkester fremdeles
er vanskelige.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge
til Tromsø Symfoniorkester 500 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag
om å øke bevilgningene over denne posten med 6
mill. kroner. Disse midlene fordeles med 1,5 mill. kroner til Det
Norske Blåseensemble, 1,5 mill. kroner til Tromsø Symfoniorkester,
og 1 mill. kroner hver på symfoniorkestrene i Trondheim,
Stavanger og Kristiansand.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at Festspillene i Elverum har feiret 30-årsjubileum. Siden
1974 har det skjedd en formidabel utvikling både når
det gjelder kvalitet og kvantitet.
Disse medlemmer viser videre
til behandling av kulturmeldingen (St. meld. nr. 48 (2002-2003),
Innst. S. nr. 155 (2003-2004)), der det om symfoniorkestrene heter
at:
"Symfoniorkestra tilfører musikklivet eit
eineståande tilbod av både norsk og utanlandsk
musikk. Musikarar i orkestra har dessutan ofte andre viktige roller
som medverkande i ensemble eller som musikkpedagoger. Ei hovudutfordring
for orkestra i åra frametter er å nå fram
med eid variert musikk til eit publikum med ulike og veklande prefransar".
Videre heter det:
"Norsk musikkliv framstår i dag som ein
frodig og livskraftig del av norsk kulturliv. Innanfor eit stort mangfald
av musikalske genre og uttrykk vert det rekruttert mange unge utøvarar
på eit svært høgt nivå. Det
systematiske utdanningstilbodet som er bygd opp, frå kommunale
kulturskular til høgskulenivå, er eit vesentlig
fundament for denne utviklinga".
Disse medlemmer viser til at
Festspillene i Elverum, som har vært drevet siden 1974,
fyller en viktig funksjon som vert og samarbeidspartner for Ungdomssymfonikerne.
Ungdomssymfonikerne holder en høy internasjonal kvalitet
og er betydningsfulle som rekrutteringsarena for unge, profesjonelle musikere.
Uten Ungdomssymfonikerne er det "et hull" i utdanningsrekken fra
kulturskolene til det endelige målet som profesjonelle
musikere, for eksempel i et av symfoniorkestrene. Disse medlemmer peker videre
på at Festspillene i Elverum har utviklet seg til å bli
en internasjonal kammermusikkfestival med profesjonell administrativ
og kunstnerisk ledelse. Festspillene fyller en viktig kulturell
funksjon i innlandet.
Disse medlemmer mener at Festspillene
i Elverum skal bli knutepunktinstitusjon og fremmer følgende
forslag:
"Festspillene i Elverum gis status
som knutepunktinstitusjon."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet styrker
bevilgningen til Festspillene i Elverum med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er viktig at flest mulig tilskudd fra statsbudsjettet skjer
på et objektivt og sammenlignbart grunnlag. En felles målestokk
er en grunnleggende forutsetning for at man skal kunne vurdere ulike
gode formål.
Komiteen viser til
at departementet i samsvar med Stortinget sitt vedtak ved handsaminga
av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 foreslår at
Førde Internasjonale Folkemusikkfestival vert gjeve status
som knutepunktinstitusjon. Komiteen er kjend med
at den regionale medverknad i finansieringa er i ferd med å verte
lagt på plass. Knutepunktstatusen og auka økonomiske
rammer vil styrke det kunstnariske innhaldet i festivalen. Komiteen vil
særleg understreke at det er viktig å vidareføre
samarbeidet mellom Førde Internasjonale Folkemusikkfestival
og Sogn og Fjordane Teater innanfor scenisk folkedans, samt å styrke
produksjons- og formidlingskompetansen innanfor dette feltet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Festspillene
i Nord-Norge i Harstad har stor verdi for landsdelen. Disse
medlemmer er gjort kjent med at dette er et samarbeid mellom
de nordnorske fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det er lagt inn 0,5
mill. kroner til festivalen for 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å øke bevilgningene til Landsdelsmusikerordningen
i Nord-Norge med 1 mill. kroner.
Komiteen støtter
etableringen av en riksscene for folkemusikk og folkedans i Oslo. Komiteen mener dette
skal bli en viktig arena for folkemusikk og folkedansmiljøene
i hele landet. Komiteen ser dette som et viktig prosjekt
i forhold til å skape større oppmerksomhet og
tilgjengelighet for folkemusikken og folkedansen generelt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til innstillingen
om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), samt til Kulturløftet
der disse medlemmer tok til orde for sterkere satsing på norsk
musikk og dans innen flere sjangre, deriblant folkemusikken og folkedansen.
Disse medlemmer mener det er
et stort behov for å styrke organisasjonene på folkemusikk-
og folkedansfeltet slik at disse blir i stand til å følge
opp og videreutvikle området. Som ledd i satsingen på folkemusikk
og folkedans legger disse medlemmer dessuten inn
midler til en riksscene for folkemusikk og folkedans der det skal
gis rom for profesjonelle utøvere på feltet. Disse
medlemmer vil understreke at dette er et prosjekt som støttes
av alle de store organisasjonene på feltet og viser videre
til at en samlet komité uttrykte støtte til initiativet
i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen i Innst. S. nr. 155
(2003-2004). Komiteen understreket samtidig hvor viktig det er at
en nasjonal scene i Oslo-området blir knyttet opp mot de
levende folkekulturelle miljøene rundt om i landet, og
at institusjonen blir koblet opp mot både nye og eksisterende
regionale sentra for folkemusikk og folkedans.
Disse medlemmer vil vise til
at Norsk folkemusikk- og danselag (NFD) har nedsatt et uvalg som skal
utrede mål for virksomheten, funksjon, samt styring og
organisering. Når dette utvalget har lagt fram sin innstilling
tidlig neste år, vil det være behov for å få fram
et konkret romprogram, samt arbeide fram et minimum av produksjoner
for å prøve ut ulike typer lokaler og produksjonsformer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til partienes
alternative budsjett der det foreslås bevilget 700 000
kroner til videre utredning og konkretisering av prosjektet riksscene
for folkemusikk og folkedans.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om
kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å øke
bevilgningen til Dissimilis med 300 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til det
meget gode arbeidet som blir gjort for barn med funksjonshemninger
ved Dissimilis kultur- og kompetansesenter.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å styrke Dissimilis muligheter til å fortsette
et helt nødvendig kulturarbeid for funksjonshemmede og
vil øke bevilgningene med 500 000 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om
kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å bevilge 250
000 kroner til Regionalt Kirkemusikksenter i Bodø. Flertallet viser
til at musikkmiljøet rundt Bodø domkirke er betydelig,
hvor "ildsjeler" gjør en stor innsats for å fremme
kirkemusikken. Etablering av et regionalt kirkemusikksenter
vil bringe dette arbeidet videre, noe flertallet er
fornøyd med.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er gjort kjent med at det flere steder
i landet arbeides aktivt for å utvikle kirkemusikkområdet. Disse
medlemmermener det er viktig
at disse satsingene skjer lokalt og regionalt. Disse medlemmerer gjort kjent med at musikkvirksomheten
ved Bodø Domkirke er stor, og at dette miljøet
er i gang med å utvikle et Kirkemusikalsk senter for Nord-Norge,
noe disse medlemmer ser positivt på.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det derfor er lagt
inn 300 000 kroner som oppstartsmidler til et regionalt Kirkemusikalsk
senter i Bodø.
Komiteenviser til innstillingen til Kulturmeldingen
der en enstemmig komité omtalte Kirkelig Kulturverksted
og uttrykte at det er av stor betydning at denne virksomheten har
gode livsvilkår, jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004).
Komiteen har merket seg den store
aktiviteten som foregår i Kulturkirken Jacob. Kirkelig
Kulturverksted har lagt ned et omfattende arbeid med å etablere Jacob-kirken
som en scene for musikk, dramatikk og billedkunst.
Komiteen mener dette er et svært
viktig arbeid som fortjener oppmerksomhet og støtte fra
det offentlige.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
dette er et viktig arbeid og viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett hvor det foreslås å bevilge 500 000 kroner.
Komiteen vil understreke
hvor viktig det er å stimulere til formidling av samtidsmusikk.
Festivaler som ULTIMA og ensembler som BIT 20 og Oslo Sinfonietta
har alle gjennom flere år vært viktige fora for
framføring av norsk og utenlandsk samtidsmusikk, og har betydd
mye for utviklingen av musikerkompetanse på samtidsmusikk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om til sammen 1,5 mill. kroner til ULTIMA, BIT 20 og Oslo Sinfonietta
utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
tidligere års merknader fra komiteen, hvor det har vært
etterlyst et nærmere samarbeid mellom de store scenekunstinstitusjonene
og NRK om transmisjoner av forestillinger. Komiteen har
med tilfredshet merket seg at det nå er inngått
en toårig avtale mellom Den Norske Opera og NRK om transmisjoner
av Operaens forestillinger. Komiteen har også merket
seg at teatrenes turnéaktivitet og publikumsoppslutning
er noe høyere i 2003 sammenliknet med året før,
og at Riksteatret står for om lag en fjerdedel av institusjonenes
turnetilbud samt en drøy tredjedel av publikumsbesøket. Komiteen ser
det som positivt at turnéaktiviteten er økende
og mener det må legges til rette for fleksible ordninger
med tanke på at regionale institusjoner i større
grad kan utvikle sin turnévirksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har videre merket
seg at operahusprosjektet er i rute både økonomisk
og framdriftsmessig og at det tegner til å bli et praktbygg
som vil oppfylle de fleste funksjonelle og estetiske forventninger,
og i tillegg vil vekke internasjonal interesse.
Flertallet viser til den forutsetning
som har ligget til grunn fra vedtaket om å bygge nytt operahus
ble fattet, at driftstilskuddet til Den Norske Opera skulle trappes
gradvis opp under byggetiden, for å gjøre det
mulig for Operaen å nå målet om en fullt
utbygget operaorganisasjon til åpningen i 2008. Flertallet vil
på denne bakgrunn be departementet foreta en gjennomgang
av driftsbetingelsene for operaen i det nye operahuset og komme
tilbake til Stortinget med en orientering i Revidert nasjonalbudsjett
for 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
driftsutgifter i offentlige virksomheter. Det bør la seg
gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går
nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
utgiftene til nasjonale institusjoner. Disse medlemmer utfordrer
de nasjonale institusjonene på å finansiere større
deler av sin drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis
fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre,
uten betydelig svekkelse av kvalitet eller drift. Disse medlemmer mener
Regjeringens kulturmelding er passiv i forhold til slike utfordringer.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative statsbudsjett og mener at den foreslåtte økning
i midler til Den Norske Opera virker sterkt overdrevet. Operaen bør
kunne klare seg uten en slik sterk økning i driftsmidlene
som er til fortrengsel for kulturuttrykk som flere får
glede av.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
merker seg det engasjement og frivillige arbeid som studenter og
andre har vist, for å organisere og gjennomføre
operaball i Oslo, siden 1988. Det årlige ballet samler
profesjonelle og amatørkunstnere og musikere som sammen
med hundrevis av deltagere bidrar til en stor "dugnad". Flertallet mener
at Operaballet er et godt eksempel på frivillig og deltagende kulturarrangement.
Flere av de store, norske stjerner innen klassisk musikk har gitt
av sin tid og sitt talent til arrangementet gjennom årene,
i tillegg til at deltagerne forventes å være aktive
i dansekurs, kostymeverksted, og faglige forelesninger om tema i
tilknytning til operaen. Arrangementet fungerer som en introduksjon
til klassisk musikk, spesielt opera, og er åpent for alle. Flertallet ønsker
at Den Norske Opera bør fortsette å legge forholdene
til rette for, og bidra økonomisk til, at arrangementet
også fremover kan fungere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Den Norske Operas riksoperavirksomhet gradvis bygges
ned, og at flere operaspillesteder i Norge står i fare
for å bli lagt ned om noe ikke gjøres.
Disse medlemmer mener at det
må øremerkes midler til turnévirksomheten
gjennom riksoperamodellen, og understrekes at midlene skal gå til
turnévirksomhet og ikke til lønninger av fast
teknisk og administrativt personale ved Operaen.
Disse medlemmer viser til alternativt
budsjett fra Sosialistisk Venstreparti, og foreslår en økning
i bevilgningen til turnévirksomhet for Den Norske Opera
med 0,6 mill. kroner, over post 78.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at de to nasjonale hovedscenene,
Nationaltheatret og Det Norske Teatret, bør ha
tilnærmet like vilkår når det gjelder
tilskudd til drift og investeringer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti der det foreslås å øke
bevilgningene til nasjonale institusjoner med 9 mill. kroner, og
mener at av dette beløpet bør 6 mill. kroner settes
av til Det Norske Teatret.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative budsjett der det foreslås å bevilge
5 mill. kroner ekstra til Det Norske Teatret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
statens utgifter til regions- og landsdelsinstitusjoner. En moderat
reduksjon bør være mulig, uten at det går
nevneverdig ut over aktiviteten. Disse medlemmer vil
i likhet med i posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner
på å få økte inntekter gjennom økte
billettinntekter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
det arbeidet som Finnmark fylkeskommune har gjort for at Stellaris
Danseteater i Hammerfest skal bli landsdelsscene for dans. Disse medlemmervil påpeke at det er stor enighet
i alle de nordnorske fylkeskommunene om at denne scenen bør etableres
i Hammerfest. Disse medlemmerhar videre
merket seg uttalelsen fra Nordnorsk Kulturråd om at arbeidet
med å få til en landsdelsscene for dans nå er
overmoden. Disse medlemmermener
det er viktig at også Nord-Norge får utviklet
en scene for dans for å opprettholde det miljøet
som er skapt gjennom Stellaris Danseteater.
Disse medlemmer viser til sine
budsjett, der det bevilges 500 000 kroner til Landsdelsscene for
dans i Hammerfest.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til dei særskilde utfordringane
og høge kostnadane som er knytt til turnéverksemda
i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Begge fylka er knytt
saman av svært mange ferjesamband, noko som medfører
særs høge utgifter når regionteatra skal
på turnéverksemd. Teatret Vårt har hattframsyningar i alle 38 kommunane i samband
med Den kulturelle skolesekken, medan dei ordinære tilboda
retta mot eit allment publikum ikkje har vore så omfattande.
Det er viktig å understreke teatret si oppgåve
som turnéverksemd. Men skal teatret kunne gi dette tilbodet
i heile fylket, må rammevilkåra styrkast.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at den same problemstillinga gjeld for Sogn og Fjordane Teater. Denne
medlemen vil òg peike på dei planane som
Sogn og Fjordane Teater har når det mellom anna gjeld dramatikarverkstad – utvikling
av ny dramatikk skrive på nynorsk, samt ny metode for utvikling
av ny dramatikk på nynorsk.
Denne medlemen viser til Senterpartiet
sitt alternative budsjett med framlegg om å auke kap. 324 post
71 med til saman 10 mill. kroner. Av denne auken er Sogn og Fjordane
teater og Teatret Vårt tiltenkt ein øyremerkt
auke på 1,5 mill. kroner kvar.
Komiteen viser til
innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004),
der komiteens flertall støtter departementets vurderinger
i forhold til behovet for å få til en god pensjonsordning
for Carte Blanche-ensemblet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
dette ikke er fulgt opp med midler i forslaget til statsbudsjett
for 2005.
Disse medlemmer ser svært
positivt på innspillet om en overgangsordning med etter-
og videreutdanning for danserne i Carte Blanche. Inntil et fond
for å finansiere ordningen er på plass, mener disse
medlemmer at Stortinget må bevilge de nødvendige
midler over statsbudsjettet. De øvrige eierne, Bergen kommune
og Hordaland fylkeskommune, har sagt ja til å dekke sine
andeler.
Disse medlemmer viser til partienes
alternative budsjettforslag og bevilger 950 000 kroner til denne ordningen
for 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der denne posten
foreslås styrket med 6,25 mill. kroner. Dette gir 4,8 mill.
kroner til en generell styrking av de lokale og regionale teaterinstitusjonene,
av dette øremerkes 500 000 kroner til Hordaland teater,
som er et nynorskteater for barn og unge.
Komiteen viser til
Stortingets forutsetning om at det parallelt med bygging av nytt
nasjonalt operahus skulle utarbeides en nasjonal plan for produksjon
og formidling av opera og ballett. Komiteen viser
i denne sammenheng også til flertallsmerknader i innstillingen
til Kulturmeldingen, jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004), hvor det
bl.a. legges til grunn at økte ressurser til basisfinansiering
og prosjektstøtte blir fremmet gjennom de årlige
statsbudsjetter, slik at man får til et løft for
operakunsten i hele landet når det nye operahuset står
ferdig i 2008. Komiteen har merket seg den økte
interesse på dette området og vil understreke betydningen
av at de nevnte intensjoner følges opp i tiden som kommer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om
kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å øke
bevilgningen til Opera Sør med 500 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til innstillingen
om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der komiteen
gikk inn for følgende under kapittelet om Opera landet
rundt:
"Flertallet legger til grunn at økte ressurser
til basisfinansiering og prosjektstøtte blir fremmet gjennom
de årlige statsbudsjettene slik at man har fått
et løft for operakunsten over hele landet når
det nye operahuset står ferdig i 2008."
Disse medlemmer konstaterer at
dette ikke er fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2005. Disse medlemmer viser
til Kulturløftet, et program for en omfattende satsing
på kultur som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet presenterte i forbindelse med stortingsbehandlingen
av kulturmeldingen. Her går disse partier inn for en omfattende satsing
på musikk, herunder opera. Disse medlemmer viser
til at dette følges opp i de respektive partiers forslag
til budsjett for 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
inn for økte bevilgninger til Regionopera Trondheim med
500 000 kroner, Opera Nord 500 000 kroner, Opera Sør 500
000 kroner, Opera Kristiansund 500 000 kroner og Opera Nordfjord
500 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der denne posten
foreslås styrket med 5 mill. kroner. Disse medlemmer mener
at det er behov for en generell styrking på dette feltet,
og at midlene bør fordeles i samarbeid mellom departementet
og fagmiljøene.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til vedtak
i Stortinget i 1995 og 1996, der Operaen i Kristiansund fekk status
som ressurs- og kompetansesenter for distriktsoperaene i Noreg.
Som eit ledd i utbygginga av senteret har løyvingane til operaen
auka, og ein profesjonell Sinfonietta har vorte oppretta. Kulturpolitisk
har det vore lagt vekt på å kunne ha ein stamme
av profesjonelle musikarar også i distrikta.
Desse medlemene vil understreke
at Kristiansund Sinfonietta har blitt ein hjørnestein både
for Operaen i Kristiansund og for kulturlivet i byen og regionen. Desse
medlemene vil vise til eit utstrekt økonomisk samarbeid
mellom operaen, Kristiansund kommune og Møre og Romsdal
fylke. Samarbeidet legg vekt på korleis ensemblet kan vidareutviklast musikalsk,
og korleis ressursane kan utnyttast stadig betre.
Etter lønsoppgjeret 1. mai 2004 har
det oppstått ein vanskeleg økonomisk situasjon
for Operaen. Desse medlemene meiner at om Operaen
i Kristiansund skal behalde Sinfoniettaen og vidareutvikle seg,
er det naudsynt med auka løyvingar.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet foreslår
ein auke på 1 mill. kroner til føremålet
i 2005.
Denne medlemen viser vidare til
at auka lønskostnader for dei andre regions- og distriktsoperaene
vil medføre redusert aktivitet i 2005. Denne medlemen aukar
difor løyvinga til desse operaene med 1 mill. kroner.
Denne medlemen viser til Senterpartiet
sitt alternative budsjett der kap. 324 post 73 vert auka med 2 mill.
kroner. 1 mill. kroner er øyremerkt Operaen i Kristiansund,
medan 1 mill. kroner går til deling mellom dei resterande
operaene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til tidligere års merknader om samordning av de to operatiltakene
Vest Norsk Opera og Opera Vest. Disse medlemmer vil
understreke at det i tidligere år kan se ut som om Opera
Vest har fått betydelige summer fra Kulturrådet
til sine prosjekter, dette gjelder også for inneværende år.
Det forutsettes at når det nå skal tildeles penger
fra Kulturrådets fond, eller tiltak under Kulturrådet,
bør begge tiltakene, både Vest Norsk Opera og
Opera Vest på lik linje kunne ha muligheten til å søke
og til å bli vurdert av Kulturrådet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at operavirksomheten landet rundt er omfattende og skaper varig
publikumsinteresse for opera som kunstnerisk samhandlingsform. Flertallet mener
at Opera Nordfjord har skapt en bred entusiasme for opera i hele
regionen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er behov for økte økonomiske ressurser til
Opera Nordfjord, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett
hvor det foreslås 500 000 kroner i tillegg til departementets
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til innstillingen
om kulturmeldingen, Innst. S. nr.155 (2003-2004), der komiteen gikk uttrykte
følgende:
"Komiteen merker seg den positive utviklingen på dansens
område. Komiteen viser til den økte interesse som
er for dans og mener det er viktig å følge opp dansefeltet
i årene som kommer. Komiteen vil påpeke at dansen
har flere viktige uløste oppgaver og at en generell oppgradering
av feltet, praktisk som økonomisk, er nødvendig."
Disse medlemmer konstaterer at
dette ikke er fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2005. Disse medlemmer viser
til Kulturløftet, et program for en omfattende satsing
på kultur som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet presenterte i forbindelse med stortingsbehandlingen
av kulturmeldingen. Disse medlemmer mener det bør
være et mål at alle skal få oppleve profesjonell
dansekunst. Det må derfor satses på flere produksjoner
og økt formidling.Disse
medlemmer mener at det blant annet skal lages en opptrappingsplan
for bevilgningene til dans og fri scenekunst, og at det etableres
en egen støtteordning for dans under Norsk Kulturråd.
Disse medlemmer viser til at
dette følges opp i de respektive partiers forslag til budsjett
for 2005.
Disse medlemmermener
at det skal bevilges 5 mill. kroner til å opprette en egen
ordning for dans. I tillegg foreslås det at det bevilges
950 000 kroner til en overgangsordning for danserne i Carte Blanche,
over kap. 324 post 71.
Komiteen viser til
innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004),
der komiteen understreker at økte bevilgninger i årene
som kommer er særlig viktig i forhold til videre utvikling
av dansen.
Komiteen viser til at Gratis
Daglig Trening som er et tiltak som kommer de aller fleste dansekunstnerne
til gode, har behov for økte bevilgninger. Komiteen synes
dette er et veldig positivt tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om
kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å øke
bevilgningen til Gratis Daglig Trening med 100 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til alternativt
budsjett fra disse partiers forslag om å øke tilskuddet
til Gratis Daglig Trening med 0,2 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om
kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å bevilge 300
000 kroner til Bårdar danseinstitutt, elevrettede tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Akershus Teater er et turné- og prosjektteater
som ikke har fast ensemble eller fast scene, og den administrative
overbyggingen er liten og effektiv. Publikumstallet var 16 000 i
2003, og så langt i 2004 hele 30 000. Det er stadig økende
etterspørsel fra kommunene i Akershus, spesielt i gjennomføringen
av scenekunstområdet i Den kulturelle skolesekken. Flertallet har
merket seg at det har vært en økning på 300
pst. fra skoleåret 2003-2004 til 2004-2005 (46 000 solgte
billetter). Flertallet er av den oppfatning at Akershus
Teater tilfredsstiller kravene til å bli behandlet på lik
linje som de øvrige regionale teatrene.
Flertallet ber departementet
sette i gang drøftelser mellom staten, ved departementet,
og Akershus fylkeskommune for å endre status for Akershus
Teater, og overføring til kap. 324 post 71 på statsbudsjettet
fra 2006.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette
i gang drøftelser mellom staten, ved departementet, og
Akershus fylkeskommune for å endre status for Akershus
Teater, og overføring til kap. 324 post 71 fra 2006."
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
dette forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, og bevilger kr 400 000 til formålet
over kap. 324 post 78.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Akershus Teater bygger på ideen om et teatertilbud forankret
i lokal identitet og lokal aktivitet. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at teateret har barn og unge som en prioritert
målgruppe. Disse medlemmer viser til partienes
alternative budsjetter og foreslår å øke
bevilgningene til Akershus Teater med 500 000 kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått
en økning på 300 000 kroner til BIT-teatergarasjen,
500 000 kroner til Black Box og 300 000 kroner til Teaterhuset Avant
Garden. Disse spiller en vesentlig rolle på det frie scenekunstfeltet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er
foreslått 0,7 mill. kroner til BIT Teatergarasjen, 0,5
mill. kroner til Black Box og 0,5 mill. kroner til Avant Garden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Kulturløftet,
hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
har et gjennomgående fokus på barn og unge, både
med etnisk norsk og med flerkulturell bakgrunn, og deres plass i kultur-Norge.
Brageteatret har som formål å tilby profesjonell
og allsidig teatervirksomhet med hovedfokus på å skape
teater med barne- og ungdomsperspektiv og teater med flerkulturelt
perspektiv.
Disse medlemmer vil at kulturelt
mangfold skal være et grunnleggende premiss i kunst- og
kulturpolitikken, og vi mener det er viktig at kulturinstitusjoner og
-arenaer gjenspeiler dette i sine produksjoner. Brageteatret fremstår
i dag som den viktigste profesjonelle aktøren innenfor
scenekunst i Buskerud, men teatret har behov for midler til å utvikle
det satsningsområdet som gjelder teater for barn og unge
med forskjellig etnisk bakgrunn.
Disse medlemmer har merket seg
at Brageteatret ønsker å få status som
en region-/landsdelsinstitusjon med spesielle funksjoner
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
om Brageteatret bør tildeles status som regionteater med
spesielle funksjoner innenfor barne- og ungdomsteater og flerkulturelt
teater."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås
bevilget 5 mill. kroner ekstra til Brageteatret.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås
bevilget 1 mill. kroner ekstra til Brageteatret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Norsk
scenekunstbruk har behov for økte ressurser for å gjennomføre
den kulturelle skolesekken i alle fylker. Disse medlemmer vil
derfor foreslå en økning på budsjettet
med 1 mill kroner til Norsk scenekunstbruk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås
0,3 mill. kroner til Oktoberdans.
Oktoberdans i Bergen har siden starten i 1997
blitt velrenommert internasjonalt, en etterlengtet møteplass for
miljøet her hjemme og etablert seg som den viktigste
visningsarenaen for norske koreografer og dansere i Norge. Disse
medlemmer mener det er viktig at staten medvirker til å sikre
festivalens fremtid til beste for hele det norske dansemiljøet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har over år
merket seg den positive utviklingen av Norsk Revyfestival på Høylandet
i Nord-Trøndelag. Disse medlemmer mener
denne festivalen er viktig for hele landet og ønsker å bidra
med økonomisk støtte til ulike prosjekter som
Revyfestivalen er ansvarlig for. Disse medlemmer foreslår å bevilge
300 000 kroner i støtte til festivalen i partienes alternative
budsjett.
Komiteen registrerer
med tilfredshet at Statens senter for arkiv, bibliotek og museum
til tross for den korte tiden som har gått siden opprettelsen,
allerede har klart å markere seg som et viktig strategisk
redskap i arbeidet med å virkeliggjøre ABM-reformen
i Norge.
Komiteen viser til sine tidligere
merknader i forbindelse med inneværende års statsbudsjett
og i innstillingen til Kulturmeldingen, hvor det ble pekt på nødvendigheten
av at det stilles ressurser til rådighet for at ABM-utvikling
kan drive både strategisk utredningsarbeid og praktisk
utviklingsarbeid parallelt. Jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004)
og Innst. S. nr. 55 (2003-2004).
Komiteen vil påpeke
at ABM-utvikling hittil ikke er blitt tildelt de utviklingsmidlene
som ble forespeilet da Stortinget vedtok å sette i gang
ABM-reformen. Komiteen vil understreke at disse midlene
er avgjørende for å sikre gjennomføringen
av viktige prosesser i forbindelse med reformen. Dette henspiller ikke
minst på tiltak for å fremme læring og
formidling i arkiv, bibliotek og museum, utprøving av lokalt
og regionalt samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museum, utvikling
av nettbasert tilgang til kunst og kultur, digitale bibliotektjenester
og utvikling av det sømløse bibliotek mv.
Komiteen viser videre til at
det i ABM-meldinga, jf. St.meld. nr. 22 (1999-2000), ble varslet
etablering av en støtteordning for bevaring og formidling
av privatarkiv for å unngå at vi i framtida blir
sittende igjen med et skjevt kildegrunnlag for innsikt i norsk samfunnsliv.
Så langt komiteen erfarer er denne støtteordningen
ennå ikke opprettet.
Komiteen vil derfor understreke
at det haster med denne etableringen, før verdifullt materiale
går tapt. Etter komiteensmening
må støtteordningen i første rekke ha
som siktemål at flere privatarkiv blir tatt vare på og
gjort tilgjengelig for brukere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å bevilge 20 mill. kroner ekstra til prosjekt- og utviklingstiltak
under ABM-utvikling.
Halvparten av disse midlene, 10 mill. kroner, ønsker disse
medlemmer å øremerke til tiltak knyttet
til folkebibliotekene. Disse medlemmer ser på folkebibliotekene
som den viktigste ikke-kommersielle kulturarena og kulturelle møteplass
som finnes i alle landets kommuner. Disse medlemmer viser
for øvrig til at en samlet komité i forbindelse
med behandlingen av kulturmeldinga i vår, minnet om den
opptrappingsplanen for bibliotek som Stortinget vedtok i forbindelse
med behandlingen av ABM-meldinga, og henstilte Regjeringen om å følge
planen.
Disse medlemmer viser videre
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å bevilge 1 mill. kroner til bevaring og formidling
av privatarkiv gjennom ABM-utvikling. Prosjekter av Revitakarakter
skal prioriteres innen museumsektoren.
Komiteen har merka
seg at Nasjonalbiblioteket sommaren 2005 flytter inn i rehabiliterte
fasilitetar på Solli plass og at løyvinga til
Nasjonalbiblioteket som følgje av dette blir auka med total
72 mill. kroner. Komiteen ser fram til at landet
med dette vil få eit heilskapleg nasjonalbibliotek med
moderne brukarfasilitetar.
Komiteen vil samtidig streke
under at satsinga på Nasjonalbiblioteket ikkje må gå ut
over satsinga på andre viktige område i biblioteksektoren,
det vere seg utviklinga av eit norsk digitalt bibliotek, innkjøpsordninga
for litteratur, fleirspråkleg bibliotek eller fengselsbibliotek.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til innstillinga
til kulturmeldinga, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der disse medlemmer
gjennom Kulturløftet gikk inn for økt språkpolitisk
og litteraturpolitisk satsing for å styrke det norske språkets
posisjon. Norge er et lite språkområde, og er
derfor under konstant press. Dette gjelder i særlig grad
for nynorsk språk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er gledelig
at Nynorsk mediesenter fra høsten 2004 er i full gang med
sin virksomhet i Førde. I første omgang er dette
en sak for NRK, men flertallet forutsetter at NRK
og Kultur- og kirkedepartementet samarbeider for å sikre
senteret et stabilt og langsiktig økonomisk grunnlag. Flertallet mener
det vil være naturlig om Regjeringen i sammenheng med den årlige
drøftingen av NRK kommer med oppdatert informasjon om driften
av senteret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
betydningen av gratis og moderne bibliotektjenester. Som et nytt
og potensielt viktig litteraturpolitisk tiltak, går disse
medlemmer dessuten inn for en utvidelse av innkjøpsordningen
for litteratur til også å gjelde verdifull norsk
sakprosa. Disse medlemmer viser til egen merknad
om dette under kap. 320 post 50.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at utvidelse av innkjøpsordninger
til også å omfatte saksprosa ble varslet av Regjeringen
i Kulturmeldingen og disse medlemmer har sluttet
seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre,
gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut
over kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer viser
til sine generelle merknader til kulturbudsjettet.
Komiteen har merka
seg arbeidet med å omdanne Norsk språkråd
til eit nytt kompetansesenter for norsk språk. Etter at
lov om Norsk språkråd blei oppheva gjennom handsaminga
av Ot.prp. nr. 83 (2003-2004) og Innst. O. nr. 6 (2004-2005) ligg
det no til rette for at det nye organet kan etablerast frå 1.
januar 2005.
Komiteen merkar seg at det vil
bli arbeidd vidare med spørsmålet om korleis den
nye institusjonen skal organiserast og styrast på permanent
basis, og at også namnespørsmålet vil
bli vurdert i samband med dette.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner tiltak
som skal styrkje stillinga til nynorsken i språksamfunnet
verkar best der språkbruken er mest synleg. Desse
medlemene meiner at aktiv bruk av nynorsk i pressa og i
etermedia er ein nøkkel dersom nynorsken ikkje skal få svekt
posisjonen sin andsynes majoritetsmålforma. Desse medlemene meiner
det bør settast av pengar til eit fond for styrking av
nynorsk journalistikk, der avkastninga skal brukast til etter- og
vidareutdanning av journalistar som skriv på nynorsk.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert gjort framlegg
om ei løyving på 10 mill. kroner til oppretting
av Vinjefondet, eit fond for styrking av nynorsk journalistikk.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Noregs Mållag i dag er ein viktig samarbeidspartnar for
staten, og gjer arbeid med stor offentleg interesse. Tilskotet til
Noregs Mållag går til å arbeide med å styrkje
nynorsk skriftkultur. Oppgåvene til Mållaget har
blitt fleire, utan at løyvingane har auka tilsvarande.
I tråd med den styrkinga av nynorsk skriftkultur fram mot
2013 som Stortinget og Regjeringa er samde om, ønskjer desse
medlemene å auke løyvingane til Noregs
Mållag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke
bevilgningene til Noregs Mållag med 400 000 kroner.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til desse partia sine alternative
budsjett der det vert gjort framlegg om å auke tilskotet
med 850 000 kroner i 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og mener at Noregs Mållag
bør finansiere seg på andre måter enn å belaste
offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert
oppgave å gi driftstilskudd til Noregs Mållag
for å styrke nynorsk skriftkultur. Mållaget kan
søke om støtte på ordinær måte,
i forhold til sitt antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, viser til
arbeidet Det Norske Samlaget gjer med å styrke nynorsk
språk, litteratur og kultur. Formålet med tilskotet
over kultur-budsjettet er at det skal bidra til å gi eit
breiare tilbod av bøker utgitt på nynorsk.
Komiteen viser til
at stortingsfleirtalet i handsaminga av kulturmeldinga har slutta
seg til Regjeringas planer om ei systematisk styrking av nynorsk
skriftkultur i tida fram mot 2013.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har i samband
med dette merka seg at det i dag ikkje finst noko oppdatert leksikontilbod
på nynorsk og at nynorskelevar i både grunnskulen
og den vidaregåande skulen treng fleire oppdaterte kunnskapskjelder. Desse
medlemene meiner eit allment leksikon på nynorsk
på Internett vil vere eit viktig bidrag til ei styrking
av den nynorske skriftkulturen. Desse medlemene ber
Regjeringa ta omsyn til dette i arbeidet med prioriteringar av tiltak
i budsjettet for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og mener at Det Norske Samlaget
bør finansiere seg på andre måter enn
gjennom å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være
noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske
Samlaget for å styrke nynorsk skriftkultur.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Nynorsk kultursentrum og Det Norske Samlaget har planar om å lage
eit digitalt leksikon på nynorsk og at dei har søkt
om eit investeringstilskot på 11,3 mill. kroner, fordelt
over tre år, for å realisere prosjektet. Om arbeidet
kan starte opp i 2005, vil ein kunne ha eit komplett nynorsk leksikontilbod
på Internett i 2007.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om bevilge 2 mill. kroner til Samlaget inkludert nynorsk leksikon.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har merka seg at Det Norske Samlaget manglar
om lag 1,5 mill. kroner om det skal nå målet om å halde
bokutgjevingane på same nivå som i dag.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å auke
løyvinga til Det Norske Samlaget med 4 mill. kroner. 2,5
mill. kroner er øyremerkt oppstart av arbeidet med et nynorsk
leksikon.
Komiteen viser til
at løyvinga til Norsk ordbok er foreslått auka
med om lag 1,8 mill. kroner. Komiteen vil streke
under at prosjektet skal gjennomførast etter planen og
føreset at departementet sørgjer for naudsynt
finansiering slik at verket kan føreligge komplett i jubileumsåret
2014.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet meiner det er tvil om den føreslåtte
auken er tilstrekkeleg stor til å sikre at Norsk ordbok
blir ferdig til grunnlovsjubileet i 2014. Desse medlemene viser
til at ordbokredaksjonen med den føreslåtte løyvinga
framleis vil mangle midlar til to årsverk for å kunne
følgje bemanningsplanen for prosjektet. For å unngå å måtte
kompensere for dette årsverksunderskotet seinare, er det
trong for ein ytterligare auke på 0,8 mill. kroner. Desse medlemene viser
til partia sine alternative budsjett med framlegg om å auke
løyvinga til Norsk ordbok med 0,8 mill. kroner.
Komiteen meiner det
er viktig å etablere tryggare rammer rundt prosjektet "Leser
søker bok". Komiteen har merka seg framlegget
frå departementet om å auke tilskotet til prosjektet
med 3 mill. kroner i 2005 og ser fram til at det blir bygd opp formidlingskanalar
i samarbeid med bibliotek og andre.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, har vidare
merka seg forslaget om å bidra med 1,5 mill. kroner over
tre år til eit prosjekt for utvikling av samisk korrekturprogram
i regi av Sametinget.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på den
internasjonale Kapittelfestivalen i Stavanger som eit viktig arrangement
som set fokus på litteratur og ytringsfridom. Løyvingane
til festivalen er på eit svært lågt nivå -
både i høve omfanget av festivalen og samanlikna
med andre festivalar i same sjanger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett hvor det foreslås å bevilge 100 000 kroner
utover Regjeringens forslag til Kapittelfestivalen.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til partia sine alternative budsjett
og foreslår å auke løyvingane til Kapittelfestivalen
med 200 000 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom de samme partiene
i komiteen. Flertallet mener det er viktig å unngå forskjellsbehandling
av hovedorganisasjonene på ABM-feltet og at Norsk Bibliotekforening
(NBF) og Landslaget for lokal- og privatarkiv også kan
tilstås driftsstøtte.
Flertallet viser til at bevilgningen
til den internasjonale bibliotekforeningskonferansen (IFLA) vil
bli utfaset fra 1. januar 2006 og ber departementet vurdere å overføre
støtten på 1 mill. kroner fra samme tidspunkt som
driftsstøtte til Norsk Bibliotekforening og Landslaget
for lokal og privatarkiv, med størst andel av bevilgningen
til NBF.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på den positive utviklingen Norsk Litteraturfestival
er inne i. Flertallet viser til at en samlet komité i
forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155
(2003-2004) mente at Norsk Litteraturfestival bør vurderes
som knutepunktsinstitusjon. Flertallet ber departementet
ta opp forhandlinger med lokale og regionale myndigheter med sikte
på å etablere Norsk Litteraturfestival som knutepunktsfestival
i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst.
S. nr. 155 (2003-2004) hvor en samlet komité gikk inn for
at Norsk Litteraturfestival bør vurderes som knutepunktinstitusjon. Disse medlemmer mener
at dette må følges opp.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at tilskotet til Nynorsk pressekontor
berre har vore justert for prisauke ein gong dei seks siste åra.
I tråd med desse partia si satsing på nynorsk
språk og kultur, foreslår desse medlemene å auke
tilskotet til Nynorsk pressekontor med 300 000 kroner.
Komiteen er kjent
med at fengselsbibliotekene i lang tid har vært drevet
etter altfor trange budsjetter og at enkelte biblioteker har funnet å måtte
trappe ned på bemanningssiden, med dårligere tilgjengelighet
som konsekvens. Komiteen viser til at dette tilbudet
i fengslene er mye benyttet og er svært viktig for de innsatte.
Komiteen konstaterer at det i
første rekke er staten som ikke har fulgt opp sine forpliktelser
i henhold til inngått avtale og vil sterkt understreke
nødvendigheten av å komme i gang med opptrappingsplanen
som ble varslet allerede i forbindelse med ABM-meldinga.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til innstillingen
om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der en samlet
komité peker på behovet for å styrke
fengselsbibliotekene og uttrykker at det ville være naturlig
om Justisdepartementet tok et større ansvar for dette. Disse
medlemmer konstaterer at dette ikke er fulgt opp med midler
i forslaget til statsbudsjett for 2005, verken på kultur-
eller justisbudsjettet.
Disse medlemmer viser til Kulturløftet,
hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
går inn for et moderne, gratis bibliotektilbud. Dette skal
også komme de innsatte i norske fengsler til gode. De innsatte
og domfelte i varetekt har de samme rettigheter til tjenester og
tilbud som befolkningen for øvrig, og fengselsbibliotekene
bør innlemmes som en del av det sømløse
bibliotektilbudet. Disse medlemmer vil minne om den
viktige funksjonen fengselsbibliotekene har i rehabiliteringen av
den enkelte innsatte. Disse medlemmer mener det er
uheldig at kvaliteten er dårlig og at enkelte fengsler
ikke har bibliotek, når vi vet at innsatte i fengsler låner
17 ganger så mye bøker i forhold til utlånene
i folkebibliotekene.
Disse medlemmer vil vise til
at en samlet komité i innstillingen til inneværende års
budsjett sier:
"at det uavhengig av den forestående bibliotekutredningen
også må vurderes hva som på kort sikt
kan gjøres for å bedre forholdene for fengselsbibliotekene."
Disse medlemmer viser til at
de respektive partiene følger opp fengselsbibliotekene
i sine alternative forslag til budsjett for 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til partienes alternative budsjetter
med forslag om å øke bevilgningen til fengselsbibliotekene
med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å øke bevilgningen til fengselsbibliotekene
med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
den store satsingen som gjøres frem mot 100-års
markeringen av Henrik Ibsens død. Komiteen viser
til behandlingen av Kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004),
der en samlet komité understreker viktigheten av at denne
satsingen settes inn i et mer langsiktig perspektiv. Komiteen mener
i denne sammenheng det må utarbeides en strategi for den
fremtidige nasjonale forvaltningen av Henrik Ibsens forfatterskap,
eksempelvis gjennom etableringen av et Ibsen-akademi. Komiteen vil
i denne sammenheng særlig peke på de ressurser
Ibsen-satsingen i Grimstad og Skien, Senter for Ibsen-studier og den
vitenskapelige Ibsen-utgaven representerer. Komiteen vil
i denne sammenheng understreke viktigheten av at arbeidet med den
vitenskapelige Ibsen-utgaven fullføres på en god
måte, og slutter seg til de positive signaler departementet
har gitt i forhold til støtte til prosjektet etter 2007. Komiteen vil understreke
at det nå er viktig at arbeidet med en langsiktig strategi
kommer i gang og legger til grunn at departementet vil ta initiativ
til dette i 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til det arbeidet Ibsenhuset i Grimstad har gjort blant annet for å formidle
Ibsens litteratur til ungdom. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke
bevilgningen til Ibsenhuset med 700 000 kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den viktige
rolle bibliotekene har som arenaer for integrasjon, og kilder der innvandrere
kan få tilgang til litteratur og informasjon om og fra
sine respektive hjemland og kulturer. Det flerspråklige
bibliotek yter tjenester overfor brukere og biblioteker over hele
landet, og har i løpet av de siste fem årene opplevd
en økning i utlånet på 100 pst. Det flerspråklige
bibliotek ble kåret til årets bibliotek i 2004,
de fremmer Regjeringens målsetting om kulturelt mangfold,
inkludering og deltakelse.
Flertallet viser til at denne
bibliotektjenesten på tross av at den har vist seg å være
svært viktig, nå har måttet redusere
tjenestetilbudet og de kan ikke tilby litteratur på de
nyeste innvandrerspråkene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner dette
uholdbart, og viser til at de respektive partiene følger
opp Det flerspråklige bibliotek i sine alternative forslag
til budsjett for 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til alternativt budsjett fra Arbeiderpartiet med forslag om å øke
tilskuddet til Deichmann flerspråklige bibliotek med 1
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til partienes alternative budsjett
med forslag om å øke bevilgningen til Det flerspråklige
bibliotek med 1,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
innstillingen om kulturmeldingen, Innst. S. nr.155 (2003-2004),
der en samlet komité trekker fram bokbusstjenesten som
en viktig formidler av bøker spesielt rettet mot barn og
unge og sier at det er viktig å få utredet og
analysert hvilke funksjoner mobil bibliotektjeneste skal ha i et
totalt bibliotektilbud.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at
bokbussene er av stor betydning for de samiske områdene,
og at bussene er slitte og trenger fornying.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
dette ikke er fulgt opp med midler i forslaget til statsbudsjett
for 2005, men at Regjeringen mener at bokbussene i sin helhet skal
finansieres gjennom spillemidler. Disse medlemmer mener
det er svært uheldig at disse tjenestene skal konkurrere
om disse tilskuddene i kamp med kulturbyggene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslag fremmet under kap. 320 post 60 om at Regjeringen skal komme
tilbake til Stortinget med forslag om nye retningslinjer for tilskudd
til kulturhus, slik at biblioteklokaler, bokbusser, kirkebygg og
visningslokaler for kunst og lignende, igjen finansieres over statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å bevilge 6,5 mill. kroner til Mobil bibliotektjeneste,
noe som innebærer en styrking av bibliotektjenesten i distriktene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener prosjektet Bokbyen Tvedestrand
er viktig for å få enda flere til å lese
bøker. Disse medlemmerer
gjort kjent med at det siste året er solgt 25 000 bøker
gjennom dette prosjektet. Disse medlemmer mener dette
er et viktig tiltak og støtter tiltaket med 500 000 kroner
på partienes alternative budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener Bjørnsonfestivalen
har markert seg som en viktig litteraturfestival også internasjonalt.
Flertallet mener også det
er viktig det arbeidet som festivalen har lagt seg på i
forhold til programmer for barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til partienes
alternative budsjett der det foreslås å bevilge
ytterligere 300 000 kroner til denne festivalen for 2005 enn det
Regjeringen legger opp til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
utgiftene til Ymse faste tiltak. Det bør la seg gjøre,
gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang
av denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning
at en del av de tiltak det bevilges penger, og som fremkommer under
denne posten er utgått på dato, og skulle vært fjernet
fra denne posten eller flyttet til andre mer egnede poster for lenge
siden.
Komiteen ser meget
positivt på det arbeidet mange museer gjør i forbindelse
med videreføringen av museumsreformen. Komiteen vil
i denne sammenheng gi anerkjennelse til den rolle ABM-utvikling spiller
for å legge forholdene til rette og være pådriver i
prosessen. Komiteen legger til grunn at museumsreformen
og konsolideringsarbeidet fortsetter i henhold til de intensjonene
som ble lagt i St.meld. nr. 22 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 46
(2000-2001) samt St.meld. nr. 48 (2003-2004), jf. Innst. S. nr.
155 (2003-2004). Komiteen understreker betydningen
av at de tre feltene innenfor reformen, museum, bibliotek og arkiv,
sees mest mulig i sammenheng slik at man over tid kan få en
enhetlig og enkel tilgjengelighet for publikum. Komiteen tenker
her på tilgjengeliggjøring gjennom digitale medier.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til innstillingen
om kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der komiteen
viser til ABM-meldingen og de føringer som ble lagt for
museumsfeltet i forbindelse med behandlingen av denne. Det sies
blant annet
"Flertallet mener dette er et arbeid som krever målrettet
styring over tid, og støtter de vurderinger som kommer
til uttrykk i meldingen vedrørende videreføringen
av arbeidet."
Disse medlemmer vil understreke
at det i forbindelse med behandlingen av ABM-meldingen ble vedtatt
en opptrappingsplan på dette området som innebar
en årlig økning på 40 mill. kroner i
5 år. Dette ble av Regjeringen brutt allerede det andre året
(2003) og heller ikke fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2005.
Dette er svært negativt for konsolideringsprosessen. Disse
medlemmer viser til Kulturløftet, et program for
en omfattende satsing på kultur som Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet presenterte i forbindelse med stortingsbehandlingen
av kulturmeldingen. Her går disse partier inn for at etterslepet
som nå har oppstått i bevilgningene må tas igjen
slik at konsolideringsprosessen kan fortsette som planlagt. Disse
medlemmer viser til at dette følges opp i de respektive
partiers forslag til budsjett for 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at det i forbindelse med behandlingen av ABM-meldinga
ble vedtatt en opptrappingsplan på 40 mill. kroner i årlig økning
til museene. I forhold til denne planen er det økonomiske etterslepet
allerede i år kommet opp i 22 mill. kroner. Disse
medlemmer forutsetter at den økonomiske opptrappingsplanen
i ABM-meldinga står ved lag. Disse medlemmer viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å bevilge 22 mill. kroner ekstra for å ta igjen
etterslepet for 2003 og 2004. Disse medlemmer viser
til at økonomien i museumsreformen har ført til
at flere museer har fått mye mindre penger enn de hadde
ventet.
Disse medlemmer setter også av
8 mill. kroner til enkelttiltak innenfor museumssektoren i sitt
alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til alternativt budsjett fra Senterpartiet med forslag om å øke
tilskuddet til det nasjonale museumsnettverket med 6,5 mill. kroner.
Komiteen vil påpeke
at håndverksfagene spenner over et vidt felt. Kunnskapen
på dette området representerer kulturtradisjoner
som er viktige å ta vare på. Dette gjelder ikke
minst de gamle håndverkene som er truet på grunn
av manglende rekruttering, og det gjelder det tradisjonsbårne
håndverket slik som husflidsfagene. Komiteen vil
særlig peke på den virksomheten som drives ved
Norsk håndverksutvikling, hos Riksantikvaren og i Norges
husflidslag. Den statlige støtten til dette området,
samlet sett, ligger på flere departementer, blant annet
Utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet
i tillegg til Kultur- og kirkedepartementet. Komiteen vil
understreke viktigheten av at departementene koordinerer sin virksomhet
slik at man får et helhetlig grep som ivaretar de utsatte
feltene innenfor norsk håndverkstradisjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtale mellom de samme partiene i familie-, kultur-
og administrasjonskomiteen og understreker at mange museer sliter
med svak økonomi, som kan bidra til å hemme den
viktige konsolideringsprosessen de står oppe i. Flertallet viser
til at flere faktorer har betydning for den økonomiske
driftssituasjonen i institusjonene, deriblant momsordningen.
Flertallet ber på denne
bakgrunn Regjeringen legge fram en sak med vurdering av momsproblematikken
for museene. Det forutsettes at saken legges fram i løpet
av 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter
denne flertallsmerknaden.
Komiteen viser til
departementets anmerkning om vedlikeholdet av de tre seilskutene
Christian Radich, Statsraad Lehmkuhl og Sørlandet, der
det fremgår at vedlikeholdsetterslepet nå blir
sanert gjennom ekstraordinære tiltak finansiert av spillemidler. Komiteen støtter
dette og forutsetter at dette arbeidet følges opp i 2005
og 2006 slik det er beskrevet i proposisjonen.
Komiteen har merket seg Arkeologisk
Museums prosjekt vedrørende utstillingen om den kinesiske
keiseren Jing Dis grav. Komiteen mener dette er et
godt prosjekt som kan tjene som eksempel for internasjonalt samarbeid
på museumsområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre,
gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut
over kvalitet eller kvantitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
inn for å øke bevilgningene til det nasjonale museumsnettverket
med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der bevilgningene
knyttet til museumsreformen økes med 22 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket
seg at tildelingen av statlige omstillingsmidler knyttet til museumsreformen
fikk en markant nedgang i 2004. Mange museer har blitt forespeila
en økning i statstøtten i forbindelse med at de
har gjennomført omfattende konsolideringsprosesser. Den økningen flertallet
av museene har fått, dekker knapt nok lønnsveksten. Dette
medlem vil derfor styrke post 70 med 6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
hvor viktig det er at kulturskatten etter Alf Prøysen blir
tatt vare på og brukt. Barn og voksne i alle aldre besøker
Prøysenhuset, som har utviklet seg til et nasjonalt museum
og kulturhus. Disse medlemmer har merket seg at det
foreligger planer om å videreutvikle Prøysenhuset
til en kunnskapsbedrift og et opplevelsessenter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til sine alternative budsjett og øker
bevilgningen til Prøysenhuset med 300 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
behovet for midler til Aukrustsenteret. Disse medlemmer vil
minne om den betydning multikunstner Kjell Aukrust har, og fortsatt vil
ha langt utover Norges grenser. Disse medlemmer har
merket seg at Alvdal kommune, som var Kjell Aukrusts hjemkommune,
bidrar økonomisk for å holde senteret i drift
og for å kunne videreutvikle senteret. Disse medlemmer mener
at det er behov for å utvide senteret slik at senteret
kan romme mer av Kjell Aukrusts rikholdige kunst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil bevilge 300 000 kroner til Aukrustsenteret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil minne om
at Folldal gruver er den eneste gruva i Hedmark fylke som kan tilby
omvisning og gi publikum kunnskap og innsikt om gruvedrift. Disse medlemmer ser
behovet for å ta vare på industrihistorien for å øke
bevisstheten om gammel og ny tids industri og gruvedrift. Disse
verdiene må bevares for framtiden. Disse medlemmer mener
derfor at Folldal gruver må inn på listen over
industrielle og tekniske kulturminner, og ber Regjeringen følge
opp dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet bevilger 250 000 kroner til Folldal gruver.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er kjent med den vanskelige gjeldssituasjonen ved Stiklestad Nasjonale
Kultursenter. Flertallet finner det imidlertid ikke
riktig at staten går inn med midler for å sanere
gjeld.
Flertallet ser imidlertid svært
positivt på de utfordringer Stiklestad Nasjonale Kultursenter
står overfor når det gjelder å ivareta
og videreformidle den delen av vår nasjonale kulturarv
som Olavstradisjonen representerer. I denne sammenheng står
en videre utvikling av arrangementene knyttet både til
selve arenaen på Stiklestad og langs aksen Stiklestad -
Nidaros sentralt.
Flertallet mener derfor at staten
må bidra med økte bevilgninger til utvikling av
målrettede prosjekter i denne sammenheng og ber departementet
se nærmere på dette i forbindelse med kommende
budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
komiteen tidligere har pekt på gjeldssanering og at komiteen
har bedt departementet gå i dialog med Stiklestad Nasjonale
Kultursenter, Verdal kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune
om gjeldssanering. Disse medlemmer konstaterer at departementet
fortsatt ikke har kommet til noen løsning på dette. Disse
medlemmer mener der er riktig at gjeldsproblematikken løses
slik at en større del av budsjettet kan gå til
konkrete aktiviteter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at det må settes av 1 mill.
kroner til gjeldssanering og at departementet med dette som utgangspunkt
sammen med fylkeskommunen og kommunen må finne en løsning. Disse medlemmer viser
til partienes alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge
1 mill. kroner til gjeldssanering for senteret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at Næs
Jernverksmuseum er tusenårsstedet for Aust-Agder. Disse
medlemmer mener museet gir en god beskrivelse av den daværende
industribedriften, og ønsker derfor å bevilge
500 000 kroner som driftsmidler gjennom partienes alternative budsjett
for 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at
Malvik kommune har etablert Johan Nygaardsvolds museum på husmannsplassen
Nygaardsvollen nær Hommelvik der Johan Nygaardsvold ble
født. Johan Nygaardsvold var statsminister i Norge i perioden
1935 til 1945. Disse medlemmer vil understreke at
museet har viktig historisk materiale som er viktig for ettertiden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber departementet
sørge for at Johan Nygaardsvold Museum sikres økonomisk
i framtida.
Komiteenhar merket seg at Akershus fylkeskommune,
i samarbeid med Arne Ekelandstiftelsen og Eidsvoll kommune, planlegger
et galleri i nærheten av Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter,
("Wergelands hus"), for visning av Arne Ekelands kunst. Galleriet
er planlagt i en tidligere kraftstasjon, Mago B fra 1894. Bygget
ligger sentralt på samme gårdstun som Wergelands
Hus. Planen er at Mago B, så langt det er mulig, vil bli
restauret slik at byggets opprinnelige funksjon ivaretas og kan
formidle en del av kulturhistorien på Eidsvoll Verk.
Komiteen har merket seg at det
skal vises kunst fra samlingen til stiftelsen for å fremme
Arne Ekelands kunst. Akershus fylkeskommunes monumentale samling
og monumentale verk fra offentlige og private vil bli vist sammen
med temautstillinger knyttet til bl.a. kunst av kunstnere beslektet
eller påvirket av Arne Ekelands kunst. Komiteen har
gjennom brev fra Akershus fylkeskommune til Kultur- og kirkedepartementet,
datert 29. november 2004, og med kopi til komiteen, blitt gjort
kjent med at det nå arbeides med grunnlaget for en søknad
om statlig bistand til å fullføre prosjektet.
Denne dokumentasjonen vil foreligge og sendes departementet innen
1. mars 2005. Komiteen er tilfreds med at Akershus
fylkeskommune, som regional utviklingsaktør, vil ta ansvar
for gjennomføringen av prosjektet. Komiteen vil
vise til at Arne Ekeland ville fylt 100 år 14. oktober
2008, og mener det må være et mål å få på plass
et visningssted for hans kunst, med åpning 14. august 2008.
Komiteen vil for øvrig
vise til sin budsjettmerknad i budsjettet for 2004:
"Komiteen er positiv til planene, og ber departementet
komme tilbake med en redegjørelse for fremdriften i budsjettet
for 2005."
Komiteen står fast ved
sine tidligere vurderinger, og ber departementet komme tilbake til
Stortinget med konkrete planer for gjennomføring av prosjektet
i forbindelse med budsjettet for 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Rikspolitisk senter "Wergelands Hus " nå står
ferdig bygget, og skal åpnes 9. mai 2005. Flertallet er
blitt gjort kjent med at det mangler driftsmidler til
det nye bygget. Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og bevilger kr 500
000 utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
er gjort kjent med at Perspektiv Museum (PM) er under etablering
i nye lokaler i Tromsø. Flertalleter videre gjort kjent med at PM er tillagt
en sentral rolle i den videre konsolideringen av museer og samlinger
i Tromsø og omegn, og at allerede ved opprettelsen ble
Tromsø Bymuseum og Troms Folkemuseum integrert i PM.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener dette museet
vil bli en stor aktør i forhold til å ha fokus
på ungdomskultur, kvinne-perspektiver og det Internasjonale
Tromsø i sine utstillinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at museet ikke er
tilført nødvendige driftsmidler til finansiering
av virksomheten i sitt nye bygg og disse medlemmer mener
det er nødvendig å styrke driften. Disse
medlemmer viser til partienes alternative budsjett hvor
det foreslås 500 000 kroner mer enn det Regjeringen foreslår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partiene
og merker seg at Haugar Vestfold Kunstmuseum siden 1995 har vært
den største kunstformidlingsarenaen i regionen Buskerud,
Telemark og Vestfold, samt at samlingen høsten 2004 ble
oppgradert til høyeste nasjonale standard mht. sikring
og klimaforhold. Flertallet vil derfor bevilge 1,5
mill. til Haugar.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter
flertallsmerknaden, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett der det bevilges 1,5 mill. kroner til Haugar Vestfold Kunstmuseum.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partiene. Flertallet merker
seg Blaafarveværkets behov for midler til sikringsberedskap
for utstillinger av kunst og verneverdig bebyggelse og vil bevilge
400 000 kroner til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett der disse medlemmer har satt av 400
000 kroner i økt bevilgning til Blaafarveverket.
Komiteen er kjent
med at Jærmuseet er et pilotprosjekt for vitensenter i
Norge. Komiteen mener dette museet er til stor nytte
for barn unge og folk flest, der man får møte
både fysikk og historie på en annen måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartietmener det er
viktig å støtte dette senteret, og
derfor har partiene gjennom sine alternative budsjett foreslått
300 000 kroner mer enn Regjeringen til Jærmuseet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Jærmuseet, nytt museum og vitensenter i Sandnes,
er ført på listen over bygg som er aktuelle etter
2006. Nybygget til Vitensenteret i Sandnes er imidlertid planlagt
reist slik at det står ferdig til Stavanger - kulturbyåret
2008. Da vil det være mulig å få kulturbymidler
til prosjekter (leirindustri, realfag/industri og estetikk)
som vil kunne fylle deler av nybygget. Det er lagt opp til en finansiering
av vitensenteret fra Sandnes kommune, de 6 andre jærkommunene
i regionen, stat, fylkeskommune og private. Sandnes kommune har
nå lagt opp til en framdrift i bevilgningene slik at dette
målet kan nås, og signalene fra fylkeskommunen
er også positive. Disse medlemmer mener
at Jærmuseet/Sandnes Museum og Vitensenter tas
ut av listen over "Prosjekter som er aktuelle etter 2006" og flyttes
til "Nye prosjekter i perioden 2006-2008".
Komiteen har over
flere år blitt orientert om at Hurtigrutemuseet og hurtigruteskipet
Gamle Finnmarken har en svak økonomi.
Komiteen vil bemerke at hurtigruteskipet
nå får tilført 5 mill. kroner til opprusting
gjennom forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har i sitt alternative
budsjett bevilget 10 mill. kroner over samferdselsbudsjettet til
opprusting av Gamle Finnmarken. Disse medlemmer mener
det er like viktig å tilføre midler til drift
ved museet, og viser til partienes alternative budsjett hvor det
foreslås bevilget 600 000 kroner til drift for 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
behovet for å sikre midler til Kvinnemuseet i Kongsvinger. Flertallet vil
gi uttrykk for at dette er et unikt museum som bl.a. bidrar med
utstilling som belyser kvinnenes historie i fortid og nåtid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at Kongsberg Skimuseum
gir publikum en god innføring i skisportens historie, og
understreker behovet for å sikre at skisportens fortid
ikke blir glemt av kommende generasjoner. Disse medlemmer viser
til disse partiers alternative budsjett og foreslår 300
000 kroner til Kongsberg Skimuseum, som skal brukes til et filmprosjekt
for å gjøre denne skihistorien tilgjengelig for alle.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke Vestfold
fylkes satsing på at fylket skal bli Nordens Vikingsenter.
Dette prosjektet har kommet godt i gang. Disse medlemmer er
kjent med at prosjektgruppa har lansert åtte tiltak som
skal gjennomføres. Disse medlemmer mener
at Vestfold fylke har satset på et spennende kulturtiltak.
Kaupang-undersøkelsen som er gjennomført har ifølge
forskere skapt et løft i norsk vikingtidsforskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett og foreslår at
det bevilges 1 mill. kroner til vikingprosjektet i Vestfold fylke.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Fetsund lenser
i Akershus er en stor publikumsattraksjon og samtidig en tung faglig
aktør. Disse medlemmer viser til partienes
alternative statsbudsjett hvor det er foreslått en bevilgning
på 250 000 kroner til Fetsund lenser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtale mellom de samme partiene i familie-, kultur-
og administrasjonskomiteen og ber Regjeringen vurdere om Orkla Industrimuseum
skal gis status som teknisk industrielt kulturminne på linje
med de øvrige som i dag får statlig støtte.
Flertallet viser til at verksanleggene
på Løkken inkludert Thamshavnbanen, i dag fremstår
som et moderne industrimuseum av stor kulturhistorisk verdi.
Flertallet ber Regjeringen forberede
en sak på dette og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Orkla Industrimuseum ivaretar industrielle tekniske kulturminner
i Orkdal og Meldal kommuner, har gjort disse til attraksjoner, samt
formidler industri- og arbeiderhistorien på en svært
god måte. Disse medlemmer viser til at Thamshavnbanen
er en viktig del av den industrielle og kulturhistoriske arven.
Banen trenger en betydelig opprusting. Disse medlemmer mener
det er viktig at en slik opprusting kan gjennomføres.
Disse medlemmer ber Regjeringen
vurdere om Orkla Industrimuseum skal gis status som Teknisk Industrielt
Kulturminne på linje med de øvrige som i dag får
statlig støtte, og komme tilbake til Stortinget med dette
på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det settes av 500
000 kroner til forberedelse og prosjektering av en slik oppussing.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge
1 mill. kroner til Oslo Bymuseums markering av at Oslo feirer 100 år
som suveren hovedstad og at museet feirer 100 år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om
kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å bevilge 400
000 kroner til Jødisk museum ved Oslo bymuseum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det bevilges
0,4 mill. kroner til Oslo bymuseum.
Komiteen viser til
at det arbeides med å etablere og drive et Norsk Døvemuseum
i det såkalte Rødbygget i Trondheim. Museet forvalter
et verdifullt materiale knyttet til døves historie, og
vil kunne bli en viktig arena for kunnskapsformidling og identitetsskapende virksomhet
i døvemiljøet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative
budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene
til Norsk Døvemuseum med 500 000 kroner.
Komiteen viser til
at det i tilknytning til Kystmuseet i Sør-Trøndelag,
Hitra, er utarbeidet et interessant prosjekt med sikte på dokumentasjon
og formidling av pionertiden i havbruksnæringen i Norge.
Museumsprosjektet Ægir utgjør en sentral del av
dette interessante prosjektet.
Komiteen legger til grunn at
ansvaret for realiseringen av Ægir i hovedsak hviler på fiskerimyndighetene.
Komiteen vil imidlertid understreke
viktigheten av at også kunnskapen om denne del av kystkulturarven
bringes videre til våre etterkommere og ber departementet
vurdere opprettelse av en konservatorstilling knyttet til Kystmuseet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser at Ægir - norsk
havbruksmuseum har stort behov for en konservatorstilling. Dette
vil være viktig i den videre driften av museet. Disse
medlemmer viser til disse partienes alternative budsjett
hvor det foreslås å bevilge 500 000 kroner til
opprettelse av en slik stilling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg det arbeidet som nå gjennomføres med
sikte på å etablere et fylkesmuseum for Østfold,
og ber Regjeringen vurdere en økonomisk stimulering fra
statens side allerede fra 2005. Disse medlemmer viser
samtidig til at Østfold kommer dårlig ut i den
fylkesvise fordelingen av bevilgninger til museer over statsbudsjettet
i forhold til befolkningstall.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, der den nye stiftelsen Østfoldmuseet
får en økning i bevilgningene med 1 mill. kroner.
Dette inkluderer også Moss by- og industrimuseum og Folkenborg
Museum.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, viser til
at det er gjort vedtak om å konsolidere det nyetablerte
Kunstmuseet i Møre og Romsdal med Jugendstilsenteret, slik at
den nye institusjonen Artes maris vil formidle heile det visuelle
kunstfeltet - kunst, design og arkitektur. Konsolideringa har skjedd
i samråd med staten. Møre og Romsdal fylke har
kjøpt Noregs Bank sitt bygg i Ålesund til formål
kunstmuseum. Fleirtalet vil understreke den viktige
rolla den nye institusjonen vil ha som formidlar av kunst til barn
og unge gjennom Den kulturelle skolesekken.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert gjort framlegg
om ein auke på 0,5 mill. kroner til Møre og Romsdal
kunstmuseum.
Komiteen viser til
Stortingets omtale av arbeidet med bergkunst i Norge i Innst. S.
nr. 155 (2003-2004). Komiteen vil peke på at
det nasjonalt er tre særlig viktige områder for
bergkunst. Det gjelder områdene i Østfold, i Alta
og i Nord-Trøndelag. Mens Alta og Østfold representerer
en nordlig og sørlig tradisjon, samles både de
nordlige og sørlige tradisjonene i helleristningsfunnene
i Stjørdal. I forbindelse med den varslede kulturminnemeldingen
er det viktig at man ser disse tre områdene i sammenheng
og at det velges en utviklingsstrategi for alle områdene.
Komiteen understreker derfor
behovet for at man i forbindelse med vurderingen av kompetansesenter
for bergkunst i Alta, også gjennomgår de to andre områdene
av nasjonal betydning innen bergkunst. Innenfor et nasjonalt og
nordisk nettverk vil planene for videre arbeid med helleristninger
og bergkunst i Østfold, Nord-Trøndelag og Alta
i stor grad komplettere hverandre. Komiteen ber om
at man i forbindelse med den varslede kulturminnemeldingen ser disse tre
områdene i helhet.
Komiteen viser til at helleristningene
i Trøndelag er samlet sett unike fordi de representerer
både veide- og jordbrukssamfunn. Allerede i dag er et bergkunstmuseum
etablert sammen med Stjørdal Museum. Museet vil i samarbeid
med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Vitenskapsmuseet i
Trondheim løfte disse kulturminnene fram i lyset.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser i den sammenheng
til at spørsmålet om støtte til realisering
av museets byggeplaner blir viktig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det flere plasser
i landet er avdekket bergkunst. Disse medlemmer er
også kjent med at bl.a. Sogn og Fjordane fylkeskommune
har planer om et bergkunstsenter. Disse medlemmer ser
positivt på dette. Disse medlemmer vil minne
om rollen fylkeskommunene har hatt når det gjelder både
finansiering og drift av museene. Fylkeskommunene har
også vært en pådriver i konsolideringsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at flertallsmerknaden om Bergkunstsenteret i Alta fra Innst. S.
nr. 155 (2003-2004) følges opp av Regjeringen gjennom ABM-utvikling
i samarbeid med Riksantikvaren. Disse medlemmer ber
Regjeringen om en utredning om etableringen av et Nasjonalt bergkunstsenter
i Alta i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
utgiftene til Ymse tiltak. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Fortidsminneforeningen bygger et besøkssenter ved Borgund
stavkirke, som foreningen eier. Dette senteret er finansiert i et
spleiselag mellom private og offentlige aktører. Miljøverndepartementet
og Kulturdepartementet har gitt tilsagn om 4 millioner kroner hver
til bygningen. Utstillingen som senteret skal huse, er imidlertid
ikke finansiert ennå. Disse medlemmer understreker
at Borgund-utstillingen blir en viktig arena for formidling av stavkirkearven,
som er Norges fremste bidrag til den internasjonale arkitekturhistorien.
Utstillingen vil ha stor nasjonal, regional og lokal betydning.
Over 40 000 turister er hvert år på besøk
i den gamle stavkirken.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Fortidsminneforeningens utstillingsprosjekt
krever en kjerneinvestering på 1,5 mill. kroner, med påbyggingsmulighet
opp til 3 mill. kroner. Pengene må komme på plass
snarest, slik at utstillingen kan være ferdig til senteret åpner
til sesongen 2005. Fortidsminneforeningen har til nå mottatt
tilsagn om støtte på 1 mill. kroner til senteret,
i all hovedsak fra private aktører. Stiftelsen UNI, som
har gitt tilsagn om 0,5 mill. kroner til utstillingen, stiller som
krav for at støtten skal bli utbetalt at staten også bidrar.
Miljøverndepartementet har bevilget kr 400 000 til det
planlagte besøkssentret, og disse medlemmer mener
at Kultur- og kirkedepartementet bør bevilge tilsvarende
beløp. Disse medlemmer understreker at positivt
fra departementene øker innsatsviljen til private aktører
til en utstilling som er svært viktig for landet, og samtidig
vil en manglende investering i utstillingen redusere betydningen
av investeringene som staten har bidratt til i bygningen. Disse
medlemmer vil derfor foreslå en økning
på kr 400 000 i kap. 0328 Museums- og andre kulturvernformål
post 78 ymse faste tiltak, slik at Kultur- og kirkedepartementet
kan bidra med samme beløp som Miljøverndepartementet
til utstillingen i besøkssenteret ved Borgund stavkirke.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at økningen på kr 400 000 på kap.
328 post 78 finansieres ved at kap. 320 post 79 Til disposisjon reduseres
med 550 000 kroner.
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 155 (2003-2004), der det vart peika på at
Lyngheisenteret på Lygra i Hordaland har fått
ein sentral posisjon, nasjonalt og internasjonalt, både
som kulturinstitusjon og som økomuseum for vern av det
atlantiske kystlandskapet. Komiteen vil vidare peike
på at eit fleirtal i komiteen uttalte fylgjande:
"Samspelet mellom kultur og natur er på mange måtar
ein føresetnad for ei berekraftig utvikling, og det er
ei viktig oppgåve å formidle denne kunnskapen
om samanhengen mellom naturmiljø og kulturmiljøet,
sett i eit historisk perspektiv. Fleirtalet meiner at Lyngheisenteret
er ein av dei nye institusjonane som i særleg grad formidlar
dette perspektivet, og fyllar dei vilkår som må setjast
til etablering av varige og langsiktige tiltak innanfor dette feltet."
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på at
Lyngheisenteret har blitt finansiert gjennom tilskott frå fleire
hald, hovudsakeleg via budsjetta til Hordaland fylkeskommune, Lindås
kommune, Universitetet i Bergen, Miljøverndepartementet og
Landbruksdepartementet. Det har vore investert betydelege midlar
i å bygge opp senteret. Desse medlemene vil
peike på at senteret har store økonomiske problem,
og står i fare for å bli stengt. Desse medlemene er
kjent med at det føregår både lokale og
regionale prosessar med sikte på at senteret skal integrerast
i den konsoliderte strukturen i fylket. Desse medlemene føreset
at departementet i tråd med føringane for museumsreformen,
vil yte direkte statleg driftstilskott til senteret når
konsolideringsprosessen er avslutta.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative
budsjett hvor det dette følges opp og hvor det foreslås å bevilge
500 000 kroner til Lyngheisenteret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at Karmsund Folkemuseum har relativt lav tilskuddprosent.
For å bedre dette, og for å legge til rette for
bedre vedlikehold av den store museale bygningsmassen, har Arbeiderpartiet
foreslått å bevilge 0,3 mill. kroner til Karmsund
folkemuseum i 2005 i sitt alternative budsjett.
Komiteen ønsker å sette
fokus på de psykisk utviklingshemmedes historie. Trastad
Samlinger åpnet et museum i 1996 som omhandler de psykisk
utviklingshemmedes historie på gamle Trastad Gård/Nord-Norges Åndssvakehjem
i Troms.
Komiteener
gjort kjent med at museet inneholder bl.a. fotodokumentasjon, hjelpemidler,
jernsenger, remmer og tvangstrøyer. Det forteller om den
nære historien. De siste beboerne flyttet ut i 1995.
Komiteen vil også nevneTrastad Galleri med utstillinger fra
det arbeidet som foregikk på Nord-Norges Åndssvakehjem
der det var en omfattende kunst og formidlingsaktivitet. Elevene
hadde "fri forming" og resultatene forbløffet mange.
Komiteen er kjent med at Trastad
Samlinger også har et studiesenter som skal dokumentere,
forvalte, forske og formidle kunnskap om utviklingshemmedes historie
i regionen og nasjonen.
Komiteen vil rose det arbeidet
som gjort med små midler for å bevare dette materialet
og for å vise utviklingen av omsorg for psykisk utviklingshemmede i
Norge i etterkrigstiden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil fremheve tusenårsstedet
Norveg på Rørvik i Nord-Trøndelag som
er fylkets tusenårssted. Flertallet mener
dette sentret har stor betydning som formidler av kystkultur og
er allerede blitt en turistattraksjon siden det ble åpnet
i 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås
300 000 kroner til tusenårsstedet Norveg.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til det verdifulle innsamlings- og formidlingsarbeidet av norsk
tradisjons- og folkemusikk som drives av Folkemusikksenteret i Buskerud,
og til en stor del er rettet mot å engasjere og aktivisere
barn og unge.
Disse medlemmer mener det er
av stor betydning at Folkemusikksenteret i Buskerud får
midler til fortsatt fremme av folkemusikken på denne måten. Disse
medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett med forslag om å bevilge 750 000 kroner til Sigdal
museum - Folkemusikksenteret i Buskerud.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
kjent med at Hallingdal museum har kommet i en vanskelig økonomisk
situasjon etter at bevilgningene ikke har vært på forventet
nivå. Museet består av blant annet 141 verneverdige
bygninger, og er Norges tredje største ut fra materiell
størrelse. Likevel har de kun 6,7 årsverk tilknyttet
museet. Disse medlemmer er bekymret for fremtiden
til Hallingdal museum, og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti
med forslag å bevilge 0,75 mill. kroner til museet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at alle seilskutene som får midler over kulturbudsjettet
har sin base i Sør-Norge. Den eneste seilskuta som er plassert i
nord er skonnerten "Anna Rogde", som ble bygget i 1868. Skuta har
tilholdssted i Harstad og eies og drives av Stiftelsen Anna Rogde. Flertallet mener
at skuta er en viktig kulturskatt for Nord-Norge, og at den må tas
vare på.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
kjent med at Anna Rogde ikke kan driftes og vedlikeholdes lenger
uten statlig økonomisk støtte og engasjement.
De siste årene har eierne vært nødt til å ta
opp flere lån slik at gjelden i dag er på ca. 2
mill. kroner. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
om seilskuta Anna Rogde bør ligge inne i statsbudsjettet
på lik linje med seilskutene Statsraad Lehmkuhl, Sørlandet
og Christian Radich."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier om
kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å bevilge 200
000 kroner, som en engangsbevilgning til Skibladner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine alternative
budsjett der disse partier har satt av 200 000 kroner til dette
formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at det eldste kirkebygg i Norge, Mosterhamn kirke
på Bømlo, står i fare for å forfalle
hvis man ikke vedlikeholder bygningen. Disse medlemmer er
klar over at dette kan betraktes som et kulturminne, men enda viktigere,
det kan også betraktes som kirkelig historie og dermed
blir en del av vår kulturarv. Disse medlemmer viser
til at med manglende vedlikehold kan denne perlen gå tapt
for etterslekten, da den står svært usatt for
vær og vind.
Komiteen har merket
seg at økningen i forslaget til statsbudsjett også for
2005 i første rekke skal gå til å dekke økte
husleieutgifter som følge av ombygging og utvidelse av
riksarkivbygningen. Dette for at Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo
skal kunne imøtekomme kravet til en mer moderne, publikumsrettet
kultur- og forvaltningsinstitusjon. Komiteen er innforstått
med dette, men vil samtidig vise til tidligere vedtak i forbindelse
med ABM-meldingen, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001), om en opptrapping
av bevilgningene til hele arkivområdet med tanke på styrking
av kapasiteten og for å kunne løse en rekke presserende
utfordringer på feltet, jf. Kulturmeldingen, St.meld. nr.
48 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å ikke
støtte Arbeiderbevegelsen. Det bør ikke være
en statlig oppgave å sikre driften for Arbeiderbevegelsens
arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte
til slikt. At Arbeiderbevegelsen etter over hundre års
aktivitet ennå ikke har klart å sikre sitt arkiv
og sitt bibliotek, er kun et tegn på lite fremsynthet,
ikke en grunn til at det offentlige skal yte støtte.
Komiteen viser til
at den norske mediehverdagen preges av økt internasjonalisering,
kommersialisering og eierkonsentrasjon, større mediemangfold
og endringer i brukermønsteret.
Komiteen har merket seg at etablerte
medieaktører i økende grad opererer på tvers
av mediegrensene, og at tidligere atskilte medier blir distribusjonskanaler for
samme innhold. Utviklingen reiser nye problemstillinger, som f.eks.
muligheten for utnyttelse av monopolstilling og flaskehalser i informasjonsstrømmen,
forholdet mellom nye medier og brukere/publikum, og regulering
av digitalt medieinnhold. Regulering er særlig aktuelt
i forbindelse med skjerming av barn og unge mot skadelig og uønsket
innhold, samt ulovlig nedlasting og distribusjon av opphavsrettsbeskyttet
materiale.
Komiteen ser at introduksjonen
av nye digitale medier så langt ikke har hatt noen vesentlig
påvirkning på bruken av tradisjonelle medier.
Tid brukt på hjemme-PC og Internett kommer i tillegg til
annen mediebruk.
Komiteen viser til at Norsk filmfond
forvalter de statlige tilskuddsordningene til filmproduksjon i henhold
til gjeldende forskrifter. Komiteen peker på at tilskuddet
til filmproduksjon er foreslått redusert med 15,6 mill.
kroner. Det tilsvarer den årlige avgiftslettelsen filmbransjen
får ved å bli innlemmet i merverdiavgiftsystemet
fra 1. januar 2005 (jf. Innst. S. nr. 228 (2003-2004)).
Komiteen ser at 2003 var et rekordår
for norsk film, med i overkant av 2,3 mill. besøkende og
en markedsandel på ca. 20 pst. av totalbesøket
på kino. I tillegg til at publikumsoppslutningen øker,
produseres det flere filmer og andelen egenfinansiering øker. Komiteen er
tilfreds med at hele fem norske barne- og ungdomsfilmer hadde premiere.
Målt i antall seere er fjernsyn den viktigste visningskanalen
for norsk film. For å øke produksjonen av drama
for fjernsyn, og utvikling av dataspill med norsk språk
og innhold, er komiteen kjent med at det i 2003 ble
innført to nye tilskuddsordninger til disse formålene.
Ordningene måtte i samsvar med EØS-avtalen godkjennes
av EFTAs kontrollorgan ESA. Det ble derfor ikke tildelt midler til
utvikling av dataspill før i begynnelsen av 2004.
Komiteen peker på at
bevilgningen på post 71 Filmtiltak m.m. er holdt på samme
nivå som 2004. Tilskuddet opphører når
salget av statens aksjer i virksomheten er gjennomført.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen har fulgt opp Stortingets intensjon om etablering
av regionale filmfond. Komiteen viser til at det
er foreslått en bevilgning på 7,5 mill. kroner
til regional satsing på audiovisuelle tiltak. Komiteen peker
på at det for å sikre lokal forankring, vil være
en forutsetning at statlige midler ikke utgjør mer enn
maksimalt 50 pst. av totalkostnaden ved prosjektene.
Norges kontingent til Media Plus var på 12,8
mill. kroner i 2004, og foreslås økt med 4,8 mill.
kroner i 2005 i tråd med EUs forslag til budsjett for MEDIA Plus
i 2005. EU-kommisjonen la juli 2004 fram forslag til programmets
etterfølger, Media 2007 (2007-2013). Komiteen viser
videre til at Norge har deltatt i EUs handlingsplan for sikrere
bruk av Internett siden 1999, som avsluttes i år. EU-kommisjonen
har foreslått at programmet følges opp av et nytt
program, Safer Internet Plus, som vil vare fra 2005 til 2008.
Komiteen har merket seg at det
er iverksatt en prøveordning med teksting av film for hørselshemmede
i 2004.
Komiteen er kjent med at departementet
i januar 2005 vil legge fram en odelstingsproposisjon med forslag
om endringer i kringkastingsloven for bl.a. å få et mer
nyansert sanksjonssystem ved brudd på loven, forskriften
og vilkår gitt i medhold av loven.
Komiteen viser til at Statens
medieforvaltning (fra 2005 Medietilsynet) med dette overtar de oppgavene som
tidligere har ligget til Allmennkringkastingsrådet og departementet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
at departementet mener at Allmennkringkastingsrådet etter
dette ikke lenger har noen funksjon, og vil legge ned Allmennkringkastingsrådet
når årsrapporten for 2003 er utarbeidet. Disse
medlemmer mener at Allmenn-kringkastingsrådet ikke
bør legges ned før Stortinget har behandlet departementets
forslag til endringer i kringkastingsloven.
Komiteen er kjent
med at prosjektet Digitalt filmarkiv ble gjennomført i
2003. Prosjektet har som siktemål å utvikle en
tjeneste for distribusjon av filmer fra den norske filmhistorien
over digitale høyhastighetsnett.
Komiteen er gjort kjent med at
salget av Norsk filmstudio AS er under forberedelse av styret i
Norsk filmstudio AS (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004), jf. St.prp.
nr. 1 (2003-2004)). Norsk filmstudio AS består av faste
eiendommer, filmstudio og produksjonsutstyr. Selskapet forvalter
de kommersielle rettighetene til ferdig produserte filmer ved Norsk
Film AS (filmkatalogen).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke
på at det er ingen sammenheng mellom Allmennkringkastingsrådets oppgaver
og de forslag som vil bli fremmet i proposisjonen om endringer i
kringkastingsloven. Allmenn-kringkastingsrådets oppgave
har kun bestått i å gi råd til departementet
om hvorvidt allmennkringkasterne oppfyller sine programforpliktelser.
Rådet har ingen myndighet til å ilegge kringkasterne
sanksjoner, i og med at departementet har delegert ansvaret for
disse tilsynsoppgavene til Statens medieforvaltning/Medietilsynet.
Statens medieforvaltning fører tilsyn med allmennkringkasterne
fra og med 2004. Allmennkringkastingsrådets oppgave i 2004
er å utarbeide en rapport om allmennkringkasternes virksomhet
i 2003. Etter at denne rapporten er utarbeidet, har rådet
ingen funksjon. For øvrig vises det til proposisjonen s.
111, 2. spalte øverst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Kulturmeldingen,
St.meld. nr. 48 (2002-2003), der Regjeringen uttrykte følgende:
"Det er ei offentleg oppgåve å tryggja
at det i eit lite land som Noreg er eit tilbod av film og andre
audiovisuelle produksjonar som reflekter vår historie,
vår kultur og vårt språk. Hovudmålet
er å sikra eit godt og mangfaldig norsk audiovisuelt tilbod.
For å få til dette er det framleis naudsynt med
omfattande statleg støtte til film og andre audiovisuelle
medium."
I budsjettforslaget er det imidlertid lagt opp
til en reduksjon på 15,6 millioner kroner i støtten
til filmproduksjon. Dette kommer i tillegg til tidligere foreslåtte
kutt på feltet. Disse medlemmer mener at Regjeringen
ikke følger opp og bygger videre på de gode resultatene
norsk film oppnår. Disse medlemmer foreslår
derfor å reversere det foreslåtte kuttet. Disse
medlemmer er positive til den regionale satsingen det legges
opp til, men mener at denne ikke er stor nok.
Disse medlemmer viser til Kulturløftet,
et program for en omfattende satsing på kultur som Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet presenterte i forbindelse
med stortingsbehandlingen av kulturmeldingen. Her går disse
partier inn for en omfattende satsing på film. Vårt
mål er at det skal produseres minst 20 langfilmer hvert år
og at 25 pst. av kinobesøket skal være på norske
filmer.
Disse medlemmer viser til at
satsingen følges opp i de respektive partiers forslag til
budsjett for 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
inn for å øke bevilgningene til filmformål
med 35 mill. kroner hvorav 25 mill. kroner skal gå til
filmproduksjon, 2 mill. kroner til ny støtteordning for
filmfestivaler.
7,5 mill. kroner til regional satsing herunder
3,5 mill. kroner til Midt-Norsk filmsenter og 1 mill. kroner til Medieparken
i Fredrikstad.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
en sterk satsning på film og medieformål i budsjettet
for 2004-2005. Disse medlemmer går inn for å øke
bevilgningene til kap. 334 film og medieformål med 42,6
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til alternativt budsjett fra Senterpartiet med forslag om å øke
tilskuddet til filmformål med 19 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det flere steder
vokser fram filmfestivaler, men at disse har begrensede muligheter
til å få offentlig støtte. Festivalene
betyr mye for filminteressen og lokale filmmiljøer, og
skaper lokalt engasjement og aktivitet.
Disse medlemmer øker
post 1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
at en slik festivalstøtte skal administreres av Norsk Filminstitutt.
Disse medlemmer viser videre
til post 78 Ymse faste tiltak der disse medlemmer har økt
støtten til Fredrikstad Animasjonsfestival med 1 mill.
kroner, og ønsker denne festivalen som fast tiltak.
Komiteen ser at film
er den kulturelle formidling som flest mennesker tar del i som publikum.
Det er viktig for komiteen at flest mulig får
tilgang til norske filmer, både moderne og klassiske filmer.
Vi har en betydelig filmarv, og vi må sikre at oppbevaring
og behandling av disse filmene skjer på en forsvarlig måte.
Norske filmer av historisk og kulturell verdi er i fare for å gå fysisk
tapt, dersom det ikke er nok midler til å konservere tilstrekkelig
antall meter film pr. år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bidra til
at uerstattelig filmskatter og kulturdokumentasjon skal bli ivaretatt
for kommende generasjoner gjennom å styrke bevilgningene
til Norsk Filminstitutts restaureringsarbeidet.
Disse medlemmer er fornøyd
med prosjektet Digital filmarkiv som har sørget for digitalisering
av 43 filmer.
Disse medlemmer har merket seg
at det har vært problemer for skoler og andre brukere å benytte
seg av Digitalt filmarkiv dersom brukerne ikke har en viss type
programvare. Disse medlemmer mener det ikke er tilfredsstillende
med en slik type innlåsningseffekt og vil oppfordre NFI
til å finne den optimale løsningen, muligens med åpen
standard, slik at alle som ønsker det kan benytte seg av
dette tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
Cinemateket i Oslo, som ligger under ledelse av Norsk filminstitutt
med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer øker
post 21 til sammen med 13 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til Stortingets merknader til St.meld. nr. 25 (2003-2004)
om økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon. Flertallet viser
til at komiteens flertall uttalte:
"Flertallet viser til at produksjonsstøtte
i henhold til vedtak i statsbudsjettet 2001, skal evalueres etter
fem år. Flertallet støtter at ordningene skal
fortsette ut denne perioden før de endres nevneverdig.
Dette fordi ordningene, i all hovedsak, har vist seg å gi
de effekter som er forutsatt."
og
"Komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig
Folkeparti, har merket seg at film- og tv-produsentene og distributørene
vil tjene henholdsvis om lag 20 mill. kroner hver på innføring
av en merverdisats på 6 pst."
Flertallet finner det uheldig
at når komiteen forutsetter at omlegging til lav mva.-sats
medfører en økonomisk styrking av filmbransjen,
så foreslår Regjeringen å nulle ut denne
styrkingen. Regjeringen finner det tydeligvis nødvendig å bli
minnet på at flertallets hensikt med sine merknader og
vedtak i ovennevnte sak var nettopp å styrke filmbransjen. Flertallet mener at
det er tydelig at komiteens flertall i saken mente at det var riktig å sette
mva. til 6 pst. samtidig som produksjonsstøtten forble
uendret.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at omleggingen til lav
merverdiavgiftsats for filmbransjen kom i stand etter ønske
fra bransjen selv, og at bransjen var innforstått med at
innsparingen kunne føre til fradrag i bevilgningene til
produksjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstrepartimener
at det bør være gode overgangsordninger ved innfasing av
mva. på kino slik at det kommer kino- og filmbransjen til
gode på en best mulig måte.
Disse medlemmer vil minne om
den store suksessen norsk filmproduksjon har opplevd de senere årene
som gjorde at utbetalingene av billettstøtten økte kraftig. Disse
medlemmer viser til merknad fra disse partier i Innst. S.
nr. 228 (2003-2004) Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti peker på den uheldige koblingen mellom filmproduksjonsstøtten
og billettstøtten ved at billettstøtten reduserer
nivået av filmproduksjonsstøtten. Når
det produseres gode, publikumsvennlige filmer som kan utløse
en betydelig billettstøtte, fører det til at det
blir mindre til filmproduksjon. Disse medlemmer mener at billettstøtten
nettopp er ment å bidra til at det lages gode, norske filmer
med publikumsappell. Disse medlemmer peker på at norsk
kultur og det norske språket er utsatt for en massiv påvirkning
fra engelskspråklige kommersielle kulturprodukter, ikke
minst gjennom film og tv produksjon. Det er viktig at vi har en
kontinuerlig norsk film- og TV- produksjon, både for å opprettholde et
vitalt norsk filmproduksjonsmiljø, men også for å skape
norskspråklige kulturprodukter, både kommersielle
og ikke-kommersielle."
Disse medlemmer mente i samme
innstilling at koblingen mellom billettstøtten og filmproduksjonsstøtten
har en utilsiktet og en uønsket virkning, fordi produksjonsstøtten
blir mindre desto større publikumsoppslutning for norsk
filmer er. Disse medlemmer viser til forslag fremmet
av disse partier:
"Stortinget ber Regjeringen opprette to separate
budsjettposter for billettstøtte og filmproduksjonsstøtte
på statsbudsjettet, og gjøre billettstøtten
til en overslagbevilgning."
Dette forslaget fikk ikke flertall. Disse
medlemmer stiller seg undrende til at Regjeringen ikke ønsker å gjøre
noe med dette problemet, som i høy grad motvirker hovedmålene
for norsk filmpolitikk, nemlig produksjon av publikumsvennlige filmer. Disse medlemmer ser
det som kontraproduktivt at det samtidig fører til at produksjonsstøtten
til nye filmer blir mindre, når hovedmålet nås.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen har valgt å redusere produksjonsstøtten
med den samme gevinsten som innføring av momskompensasjon
gir (15,6 mill. kroner).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det er satt av 25 mill. kroner
til styrking av produksjonsstøtten for film.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti velger å øke
produksjonsstøtten med 15,6 mill. kroner. Disse
medlemmer ønsker at noe av denne økningen
skal gå til likestillingstiltak. Disse medlemmer ser
at likestillingsandelen innefor film og medier fortsatt ikke er
tilfredsstillende. Slik disse medlemmer ser det må det
flere kvinner inn i bransjen innenfor alle produksjonsledd. Disse
medlemmer vil at 5,6 mill. kroner av den reelle økningen til
filmproduksjon skal øremerkes til likestillingstiltak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en handlingsplan for hvordan øke
rekrutteringen av kvinner inn i alle ledd innenfor filmproduksjonen."
Disse medlemmer øker
post 50 Norsk Filmfond med 15,6 mill. kroner
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett der post 50 Norsk Filmfond økes
med 15,6 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at komiteens flertall i Innst. S. nr. 155 (2003-2004)
om "kulturmeldingen", bestående av Fremskrittspartiet,
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som gikk
inn for følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en vurdering om salget av Norsk filmstudio skal
gjennomføres slik at filmstudioet kan drives videre, før
salget gjennomføres."
Flertallet viser videre til Innst.
S. nr. 155 (2003-2004) om "kulturmeldingen":
"Flertallet viser til at Norsk filmstudio er det
eneste filmstudio Norge som kan sammenliknes med det som finnes
i våre naboland. Det er kulturpolitisk svært viktig
at Norge fortsatt har et profesjonelt studio, og at studiobygningene
under Norsk filmstudio opprettholdes som studio. I tillegg forvalter
Norsk filmstudio en viktig kulturarv gjennom filmkatalogen og et betydelig
kostymelager. Flertallet viser til at det at det er avgjørende
at disse oppgavene videreføres i framtiden og at en organisasjonsendring
eller salg kan føre til at norsk filmmiljø mister
viktig infrastruktur, og kanskje blir henvist til utenlandske studioer
for å gjennomføre sine produksjoner."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Nordnorsk Filmsenter har fått sitt budsjett redusert
med 0,5 mill. kroner. Begrunnelsen er at bevilgningen til Nordnorsk
Filmsenter da blir på nivå med Vestnorsk filmsenter. Disse
medlemmer vil presisere at Nordnorsk Filmsenter har en spesiell
funksjon da de er pålagt å produsere minst en samisk
film pr. år. Dette vil bli vanskelig å gjennomføre
med de reduksjoner som Regjeringen nå legger opp til. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene
til Nordnorsk Filmsenter med 500 000 kroner i sitt alternative budsjett.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004)
samt innstillingen til Kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004),
der en samlet komité slutter seg til ønsket om å legge
til rette for regionale filmfond i vårt land.
Komiteen er tilfreds med at det
i forslaget til statsbudsjett er opprettet en ny post 73, med dette
for øyet. Komiteen mener imidlertid at det
ikke er fyllestgjørende at midlene på posten kun
skal kunne brukes til infrastrukturtiltak. De regionale filmfondene
er særlig kjennetegnet av å være virksomheter
der finansiering og geografisk bestemmelsessted for filmproduksjonen, sees
i sammenheng. Det må derfor også åpnes
for at midlene på posten også skal kunne benyttes
til produksjon.
Komiteen er kjent med at regelverkene
for de regionale filmfondene er omfattet av ESA-problematikk knyttet
til faktisk godkjennelse av virksomheten, og knyttet til begrensninger
i forhold til andelen av offentlig finansiering for den enkelte
film. Komiteen er også kjent med at departementet
med denne begrunnelse, i tildelingsbrevene, har lagt noen føringer
for tildelingene til Film 3. Komiteen mener det fortløpende
må arbeides for å finne frem til ordninger som
kan fungere tilfredsstillende ut fra de målsettinger komiteen
har gitt utrykk for når det gjelder etableringen av regionale
filmfond.
Komiteen viser til at det skal
gjøres en evaluering av de norske støtteordningene
for film i løpet av 2006, med påfølgende
godkjenning i ESA i begynnelsen av 2007. Komiteen mener
departementet i tiden frem til dette må foreslå til
løsninger som gjør det mulig også å ha
en regionalt basert filmproduksjon i vårt land slik man
har det i mange andre europeiske land.
Komiteen viser til at Film 3
har mottatt bevilgninger i to år og at Hedemark og Oppland
fylkeskommuner har gått inn med betydelige beløp. Komiteen viser
også til at det regionale filmfondet i Bergen, Fuzz, har
kommet i gang med sin virksomhet, og at så vel Bergen kommune
som Hordaland fylkeskommune har bevilget betydelig bidrag for å få dette
i gang.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og mener det er riktig å la disse initiativene gå videre
inntil rammebetingelsene for virksomheten er endelig avklart. Flertallet mener
derfor det skal avsettes midler til Film 3 og Fuzz med 2 mill. kroner
til hver. Flertallet mener videre at 1,5 mill. kroner
skal deles likt mellom Medieparken i Fredrikstad og Midtnorsk Filmsenter. Tildeling
for disse forutsetter at lokale og regionale bidrag til fondene
minst skal være like store som det statlige bidraget. Flertallet reduserer
under henvisning til budsjettavtalen post 73 med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i sitt forlik om kulturbudsjettet
kutter i filmbevilgningen. Tidligere i denne stortingsperiode har
de samme partiene kuttet 15 mill. kroner i produksjonsstøtten
til film. Kuttet i forliket på 2 mill. kroner kommer i
tillegg til Regjeringens forslag om kutt i produksjonsstøtten
i 2005 på 15,6 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer
at dette vitner om lite vilje til å satse på film,
og viser til sine alternative budsjetter hvor filmbevilgningen økes
vesentlig.
Disse medlemmerser
at Regjeringen kommer med en satsning på 7,5 mill. kroner
til audiovisuelle tiltak, der formålet med ordningen er å fremme
veksten av regionale filmmiljøer gjennom tilskudd til enkeltprosjekter. Disse
medlemmer er positive til denne nye ordningen der filmmiljøer
kan søke tilskudd til nye prosjekter, som ikke allerede
er finansiert av Norsk filmfond.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at det er
en sterkt voksende kreativitet og utvikling av produksjonsmiljøer
for film og kreativ industri. Det er etter disse medlemmers syn
en positiv synergi mellom offentlig støtte, kulturinteresser og
næringsinteresser, som i fellesskap og samspill kan skape
en betydelig næringsvekst innefor genren. Disse
medlemmer ser viktigheten av at det etableres gode regionale
filmsentre som kan utvikle og styrke produksjonsmiljøene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
den regionale satsingen og styrke etableringen av et Midtnorsk filmsenter
i Trondheim med 2,5mill. kroner og styrke Medieparken i Fredrikstad
med 2 mill. kroner, og Filmfondet Fuzz i Bergen med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Medieparken i
Fredrikstad har et bredt nedslagsfelt innenfor kreativ næring
som film, foto, digital innholdsproduksjon, scenekunst, design og
musikk. I år 2005 høsten, starter også Bachelor-studiet
Digital innholdsproduksjon, i samarbeid med Høyskolen i Østfold. Disse
medlemmer er klar over at det også foreligger en
søknad om støtte hos Kultur- og kirkedepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet gir
sin tilslutning til at Fuzz og Film 3 tildeles 2 mill. kroner hver
fra denne posten.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett der det foreslås en styrking av Medieparken
i Fredrikstad med 1 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår
også en bevilgning på 3,5 mill. kroner til opprettelse
av et Midtnorsk Filmsenter i Trondheim. Samlet styrker Arbeiderpartiet
den regionale filmsatsingen med 7,5 mill. kroner.
Disse medlemmer er tilfreds med
at det nå er flertall for å opprette et Midtnorsk
Filmfond. Disse medlemmer mener likevel det er merkelig
at Midtnorsk Filmfond tildeles langt mindre enn filmtildelingen
til andre regioner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
post 73 Regional filmsatsing med 7,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ser at
det viktig å satse på å fremme veksten
av regionale filmmiljøer gjennom tilskudd til enkeltproduksjoner. Dette
medlem viser til at filmproduksjon har viktige både
kultur- og næringselementer i seg, og vil øke
bevilgningen til den regionale filmsatsningen med 1,950 mill. kroner. Dette
medlem viser videre til sin merknad under kap. 334 post
72 Knutepunktinstitusjoner der dette medlem reverserer
regjeringens kutt på 0,5 mill. kroner til Nordnorsk Filmsenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
bevilgningene fra denne posten. Flere av formålene får
til dels store beløp. Dette bør kunne reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Mediefabrikken i Akershus er ressurssenter på film
- og medieområdet, spesielt med fokus på unge
mennesker som i økende grad ønsker å uttrykke
seg kunstnerisk gjennom film.
Flertallet viser til at Norsk
Filmutvikling og de to regionale filmsentraene på Vestlandet
og i Nord- Norge de senere år har styrket sin posisjon
hva gjelder etterutdanning for profesjonelle filmarbeidere. Flertallet har
merket seg at for de som ikke kommer fra norske filmskoler, eller
som allerede befinner seg i bransjen, er det i dag et tomrom. Flertallet vil
understreke at det på et tidlig tidspunkt er viktig å ta
vare på talenter og utvikle kompetente miljøer,
også utenfor de etablerte utdanningsinstitusjonene. Flertallet er
kjent med at Mediefabrikken i Akershus, som har 20 års
erfaring fra filmarbeid med ungdom, har både kompetanse
og kapasitet til å dekke dette behovet. Flertallet vil fremheve
at svært mange av de som i dag arbeider profesjonelt innen
film- og TV-bransjen, har sin bakgrunn fra Mediefabrikken. Videre
har flertallet merket seg at Mediefabrikken i Akershus
vektlegger fagkurs og seminarer for "up-and-coming"-filmskapere,
i tett samarbeid med den profesjonelle filmbransjen. Videre at Mediefabrikkens
kompetanse skal nyttes til å hjelpe fram talenter som har
ideer og konkrete prosjekter, og som trenger faglig og administrativ
hjelp til gjennomføring. I tillegg har de kompetanse til å gå inn
i prosjekter som produsent i form av veiledning, produksjonshjelp, økonomistyring
av prosjekter og markedsføring. Flertallet er
positiv til tilbudet, og mener at svært mange unge fra
hele Østlandsregionen og landet for øvrig kan
dra nytte av denne muligheten.
Flertallet er opptatt av at det
bør være et permanent tilbud til det semi-profesjonelle
produksjonsmiljøet på filmområdet, slik
at gode talenter og prosjekter får en reell mulighet til å utvikle
seg. Flertallet viser til budsjettavtalen, og bevilger
kr 200 000 til formålet.
Komiteenser at cinematekene betyr mye for å gjøre
historisk og ikke-mainstream film tilgjengelig for et bredt publikum.
Cinematekene har en viktig rolle for å utvikle filmmiljøer
og styrke kompetansen i regionene og de byene de ligger. En samlet
komité sa i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) følgende:
"Komiteen mener det er viktig at de regionale cinematekene
i Bergen og Trondheim sikres en regelmessig og profesjonell drift.
Det bør etter komiteens syn sikres ved en kombinasjon av
bevilgninger fra staten og fra lokale forvaltningsnivå og
gjennom et samarbeid med den lokale kino og lokale utdanningsinstitusjoner. Samtidig
mener komiteen at det må utarbeides et nærmere
og mer forpliktende samarbeid mellom disse cinematekene og Norsk
Filminstitutt."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet kan ikke se at
det har blitt utarbeidet noen forslag til forpliktende samarbeid
i budsjettet for 2005. Disse medlemmer vil særlig
vektlegge kompetansefremmende tiltak slik at på sikt også andre
cinematek, enn cinemateket i Oslo, også skal kunne vise fram
gamle kulturskatter av unike filmer, som krever en helt spesiell
kyndig håndtering og kompetanse. Med et tettere samarbeid
mellom cinematekene og Norsk filminstitutt kan en slik unik kompetanse
komme flere til gode.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget i egnet form med en plan for et mer forpliktende samarbeid
mellom cinematekene i Bergen og Trondheim og Norsk filminstitutt."
Komiteens flertall�
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser at også Norsk
filmklubb gjør et godt arbeid for å styrke filminteressen
ute blant folk på lokalplan. Flertallet vil
også særlig nevne Animasjonsfestivalen i Fredrikstad
som en festival med god kvalitet og kunstnerisk mangfold. Norsk
Filminstitutt har tidligere bidratt økonomisk til festivalen,
noe som flertallet ser positivt på. I år
feirer festivalen sitt 10-årsjubileum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
bevilgningen til Animasjonsfestivalen i Fredrikstad med 1 mill.
kroner, til cinematekene i Bergen 0,5 mill. kroner og Trondheim
med 0,5 mill. kroner og Norsk Filmklubb med 0,3 mill. kroner.
Komiteen viser til
den negative utviklingen på tilgang av film og medieproduksjoner
som er tilrettelagt for døve. Ny teknologi gjør
mulighetene bedre for at døve skal kunne være
en aktiv deltager i informasjonssamfunnet. Særlig viktig
er det å legge til rette for at døve barns stilling
styrkes. Komiteen viser til at det i dag bare er
15 minutters ukentlige sendinger med tegnspråk på NRK,
fordelt mellom barneprogram og program for voksne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg Regjeringens
manglende satsing på døves tilgang til informasjonssamfunnet.
Det er av helt avgjørende betydning at døve barn / unge
og voksne får innpass i informasjonssamfunnet. Regjeringen benevner
selv i budsjettet for 2005 følgende:
"Digitaliseringen innebærer at grensene
mellom telekommunikasjon, medier og informasjonsteknologi viskes
ut. Dette gir publikum økt tilgang på informasjon
og nye ytringskanaler, og fører til at nye aktører,
f. eks. telekommunikasjonsforetak, etablerer seg på medieområdet.
Samtidig ser man at etablerte medieaktører i økende
grad opererer på tvers av mediegrensene, og at tidligere
atskilte medier blir distribusjonskanaler for samme innhold."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ser at konvergens og den teknologiske utviklingen
gjør at det kun er manglende vilje til bevilgninger som
gjør at døve utestenges fra viktige samfunnsarenaer. Disse
medlemmer styrker Døves media med 1 mill. kroner
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
at Regjeringen er forsinket med prøveordningen for teksting
av film for hørselshemmede. Disse medlemmer viser
til beregningene Norsk filminstitutt har gjort, som viser at en bevilgning
på 2 mill. kroner ville dekket teksting av alle norske
filmer.
Disse medlemmer øker
bevilgningene til teksting av filmer med 0,7 mill. kroner
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til komiteens behandling av Kulturmeldingen
og Innst. S. nr. 155 (2003-2004) der står det følgende:
"Komiteens flertall unntatt medlemmene fra Frp, foreslår
en innkjøpsordning av norsk kort og langfilm til folkebibliotekene
etter modell fra ordningen for litteratur og musikk. Flertallet
viser til at det allerede i dag er mulig å låne
filmer ved mange bibliotek og at ordningen er populær.
Ved å sikre at norske filmer kan leies på DVD
eller video ved bibliotekene, vil filmer bli mer tilgjengelig for
publikum enn i dag."
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med egen sak om hvordan norske kort- og langfilmer kan kjøpes inn
til bibliotekene, etter modell fra innkjøpsordningen for
litteratur og musikk."
Komiteen viser til
at Norge er et av de land i verden med den største og mest
varierte avisflora i forhold til folketallet. Det er positivt både
for den demokratiske debatt, for lokalt kulturliv og identitet.
Komiteen viser videre til at
antallet dagsaviser holder seg på et høyt nivå.
Det viser at støtteordningene fungerer etter hensikten.
Både nullsatsen på moms og produksjonsstøtten
utgjør betydelige bidrag fra fellesskapets side for å legge
til rette for et mangfold av aviser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dette
har særlig betydning for små lokale aviser, for
nummer to-avisene og de meningsbærende riksavisene. Det
er verdt å merke seg at det ikke er mangel på lesere
som skaper en utrygg økonomi for disse avisene, men at
de taper i kampen om annonsekronene i forhold til de største avisene.
Pressestøtten bidrar derfor til å dekke et viktig avisbehov
hos mange lesere. Flertallet merker seg at Regjeringen ønsker å videreføre
hovedtrekkene i pressepolitikken og viderefører bevilgningen
på om lag samme nivå som 16. november 2004.
Flertallet viser til at en del
utviklingstrekk har gjort rammebetingelsene for en del aviser vanskeligere.
Endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften og økte
portotakster slår særlig negativt ut for en del
aviser i distriktene. På den bakgrunn er en god pressestøtte
enda viktigere for å opprettholde mangfoldet i norsk presse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor
det er nødvendig å prisjustere pressestøtten,
ikke minst for de avisene som har fått økte portoutgifter.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i sitt forlik om kulturbudsjett
foretar ytterligere kutt i pressestøtten. Disse medlemmer mener
at dette er beklagelig og ytterligere vil forsterke problemene som
en del av avisene opplever.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til inngått avtale mellom disse partiene om kulturbudsjettet,
hvor det er enighet om å redusere bevilgningen til pressestøtte
under kap. 335 med 1,690 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
en sterk satsning på mediemangfoldet og ytringsfriheten
gjennom forskjellige virkemidler.
Disse medlemmer går
inn for å øke kap. 335 pressestøtte med
14,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å støtte Åpen
kanal. Kanalen skal blant annet bidra til debatt og opplysning,
og programmene skal være tilgjengelige for allmennheten. Disse
medlemmer viser til at et slikt tiltak er gitt en særskilt
plass i Regjeringens forslag til et digitalt bakkenett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det i Arbeiderpartiets budsjett for budsjettåret
2005 foreslås det bevilget 1 mill. kroner til Åpen
kanal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne
denne posten fra fagbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer
at Regjeringen ikke prisjusterer produksjonstilskuddet. Det innebærer
i realiteten en nedgang i produksjonsstøtten. Disse
medlemmer viser til at partiene i forbindelse med behandlingen
av mediemeldingen gikk inn for en betydelig økning av produksjonsstøtten,
og mener at Regjeringens politikk går i gal retning. Disse
medlemmer viser til partienes alternative budsjett der det
foreslås en prisjustering av produksjonsstøtten.
Disse medlemmer viser til partienes
alternative budsjett hvor det foreslås å øke
bevilgningene til produksjontilskudd med 5,4 mill. kroner og øke
bevilgningene til ymse publikasjoner med 600 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende.
Men disse medlemmer erkjenner at det kunne få dramatiske
konsekvenser for distriktene hvis man fjernet all produksjonsstøtte
umiddelbart. Disse medlemmer viser til sitt alternative
statsbudsjett hvor det foreslås en halvering av støtten.
Med dette signaliserer disse medlemmer at de riksdekkende
meningsbærende aviser bør kunne drifte seg selv,
gjennom salg av annonser. Den gjenstående halvpart av produksjonsstøtten
skal i hovedsak sikre videre drift av nr. 2- og nr. 3-aviser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ser med sterk bekymring på hvilke
konsekvenser postens portoøkninger fra i fjor vil ha for
de minste avisene. Disse medlemmer mener det kan
bli vanskelig å opprettholde et av hovedmålene
i mediepolitikken, som er å legge forholdene til rette
for et mangfold av aviser. Avismangfold er et viktig element for å styrke
ytringsfriheten for alle. Disse medlemmer mener at Staten
må kompensere for avisenes økte utgifter i forbindelse
med Posten as sine portoøkninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke
viktigheten av å kunne stimulere til forskning og etterutdanning
av forskjellige aktører innen mediefeltet. Behovet for
analyser av samfunnet og medias rolle i samfunnet på forskjellig
nivå, er meget viktig informasjon for mange forskjellige
aktører. Flertallet ser det som helt nødvendig
med tilførsel av ny informasjon og forskningsmateriale,
og samtidig bygge opp en bevisstgjøring av problemområder
innen mediepolitikken. Det eksisterer mange sterke aktører
med egne interesser og store budsjetter til å påvirke
opinionen i bestemte retninger. Det er særlig viktig å legge
forholdene til rette slik at medieforskningen og redaksjonell etterutdanning
kan fortsette på et nivå med høy fagkompetanse
og en analytisk, nøytral tilnærming til problemområder
og utviklingstrekk innenfor mediepolitikken.
Flertallet viser til at tilskuddet
til anvendt medieforskning i større grad skal prioritere
prosjekter som fokuserer på barn og unges mediebruk/medievaner. Dette
har bl.a. sin bakgrunn i den synkende avislesning blant barn og
unge og deres økte bruk av nye medier som Internett og
dataspill. Flertallet mener det bør gis
etterutdanningstilbud til medarbeidere i små aviser. Flertallet vil
også at det skal fokuseres på forskning rundt
likestilling i media.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere
denne posten fordi en redaksjonell etterutdanning i pressen ikke
bør være en statlig oppgave, men en oppgave som
bør finansieres av den enkelte avis.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker
post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning med 1,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne
denne posten. Bakgrunnen for det er at den produksjonsstøtten
som skal gis, bør inkludere alle aviser. Disse medlemmer er
av den oppfatning at samiske aviser ikke skal ha noen særordninger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at ingen av de tre samiske avisene
kommer ut oftere enn tre dager i uken. Disse medlemmer mener
at det må være et mål at minst en samisk
avis er en dagsavis.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker
bevilgningene til samiske aviser med 3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett, der bevilgningene til samiske aviser økes
med 1 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til inngått budsjettavtale mellom disse partiene. Flertallet foreslår
med utgangspunkt i proposisjonens modell 2, at departementet foretar
en justering av det fremtidige tilskuddet til aktuelle publikasjoner
som får plass på denne posten.
Flertallet viser i denne sammenheng
til tidligere flertallsmerknader fra de samme partier i Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2002-2003), hvor man ba Regjeringen vurdere en omlegging
av tildelingen på denne posten, slik at det ble tatt hensyn
bl.a. til publikasjonenes opplagsstørrelse og utgivelsesfrekvens.
Flertallet finner det rimelig
at det nå foretas en justering av fordelingen i den retning
som tidligere antydet for de av publikasjonene som både
har forholdsvis store opplag og mange utgivelser. Flertallet mener
likevel det er viktig å unngå at noen av publikasjonene
får redusert sitt tilskudd og derved gis dårligere
rammevilkår ved justeringen enn de har pr. i dag.
Flertallet går inn for å opprettholde
tilskuddet til Ukeavisen Ledelse på 100 000 kroner og at
publikasjonen Le Monde Diplomatique gis et tilskudd på 100
000 kroner.
Flertallet foreslår
på denne bakgrunn å øke post 76 med 1
177 000 kroner.
Flertallet viser til budsjettavtalen
og bevilger følgende beløp til følgende
publikasjoner under kap. 335 post 76:
Friheten | 600 000 |
Korsets Seier | 857 497 |
Magazinet | 1 013 033 |
Morgenbladet | 2 100 000 |
Norge i Dag | 1 038 794 |
Ny Tid | 1 800 000 |
Ruijan Kaiku | 600 000 |
Ukeavisen Ledelse | 100 000 |
Le Monde | 100 000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det er satt av 100 000 kroner
til støtte til Le Monde Diplomatique.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til foreslåtte
endringer av fordelingen av støtte til publikasjoner som
mottar støtte under denne posten. Disse medlemmer viser
til at departementet selv understreker de negative konsekvensene
av en omlegging.
Disse medlemmerforeslår
derfor at midlene fordeles på bakgrunn av dagens system.
En eventuell framtidig omlegging til mer objektive kriterier bør
ledsages av en utvidelse av støtten, slik at en omlegging ikke
innebærer store negative utslag for enkeltpublikasjoner.
Disse medlemmer konstaterer at
selv ikke regjeringspartiene eller Fremskrittspartiet støtter
den framlagte endringen, og at forslaget dermed ikke får flertall.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil slå fast
at noe av det mest fundamentale i vårt demokratiske system
er ytringsfriheten og en fri tilgang til informasjon og folkeopplysning.
Disse grunnpilarene i vårt samfunn gir oss unike muligheter
til å eksistere som frie og meningsbærende mennesker. Disse
medlemmer ser at dette er et av de viktigste områdene
som står på den mediepolitiske dagsorden som er å sikre
en alle lik tilgang til alle.Disse
medlemmer vil understreke at mange av publikasjonene det
er snakk om her, har meget trange økonomiske rammer. Samtidig
representerer de viktige grupperinger i samfunnet som på denne
måten for en stemme ut i det offentlige rom.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
imot omlegging av reglene for tildeling av tilskudd etter valgt
modell 2 i budsjett for 2004-2005. Disse medlemmer ser
en fare for økt kommersialisering og nedleggelse av publikasjoner som
ikke vil fylle vilkårene. Hensikten med denne posten slik disse
medlemmer ser det, er å sikre ytringsfriheten og
mediemangfoldet. Det å vektlegge de kriteriene som legges
til grunn i modell to er feil og vil få alvorlige konsekvenser
for avisene innunder denne posten. Disse medlemmer vil
gå inn for gammel ordning for tildeling av tilskudd. Disse medlemmer vil
bemerke at selv departementet advarer mot følgene et valg
av tildelingsmodell 2 vil få, som i budsjettet er beskrevet
som "merkbare negative konsekvenser for enkelte aviser i ordningen".
Disse medlemmer øker
post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner med 4 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
en prisjustering av tilskuddet til ymse publikasjoner med 0,6 mill.
kroner, og viser for øvrig til sin merknad under 320 post
74, der dette medlem foreslår en økning
til Dag og Tid med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne
denne posten fordi disse medlemmer finner særordninger
uheldige.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
det særskilte distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark
med å øke post 77 med 0,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at NRK har
et viktig samfunnsoppdrag som allmennkringkaster. Folkeopplysning,
nyheter, kunnskapsformidling, en bred kultursatsing, underholdning
og formidling av det norske språket er sentralt i denne
sammenhengen. Flertallet ønsker ikke at
konkurranse og rating skal få en for dominerende plass
i NRK slik at det går på bekostning av utvikling,
nyskaping og mangfold. Slik flertallet ser det har
NRK et konkurransefortrinn i forhold til rent kommersielle medier
grunnet en solid kompetanse innenfor TV-produksjoner med høy
kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordyping
og kritisk journalistikk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det lenge har vært en målsetting for flertallet
i Stortinget å redusere det kommersielle presset på barn
og unge. Disse medlemmer mener at det er svært
viktig å bevare NRK som en reklamefri sone for barn og
unge, og som representerer noe annet på innholdssiden enn
det de andre kommersielle kanaler gjør. Disse medlemmer mener det
er viktig at NRK er bevisst på at ikke barneprogrammer
fungerer som en del av et større salgskonsept av diverse
vare og biprodukter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og mener at det er urimelig at
NRK avkrever lisensavgiften for et halvt år på forskudd.
De fleste andre leverandører av medietjenester har kortere
abonnementsperiode, og i de få tilfeller hvor perioden
er lang medfører det en rabatt (f.eks. Aftenposten). Kabel-TV-leverandører,
internettleverandører og telefontjenesteleverandører
har alle i gjennomsnitt kortere abonnementsperiode. Det hører
også med til dette bildet at en del leverandører
fakturerer etter at halve abonnementsperioden er over eller i etterkant.
Disse medlemmer merker seg at
selv med moderne systemer for betaling, er det høyst urimelig å ikke ha
et slingringsmonn i forhold til betalingsfrist for lisensavgift.
De fleste private tjenesteytere opererer med en frist på minimum
14 dager. Men dette er i all hovedsak leverandører som
ikke har et monopol og som derfor er i konkurranse og er avhengige
av et godt forhold til sine kunder. At NRK skal ha mer stivbente rutiner,
bør ikke godtas.
Disse medlemmer mener at NRK-lisensen
reelt sett er en betaling for NRKs tilbud. All den tid lisensen går
uavkortet til NRKs drift er det høyst urimelig å hevde
at lisensen ikke er en betaling for NRKs tilbud.
Disse medlemmer mener at i en
tid da langt fra alle kan motta hele NRKs tilbud (NRK2) bør
både NRKs ledelse og Stortinget være opptatt av
lisensens legitimitet i befolkningen. Folk ser, i likhet med disse medlemmer,
det urimelige i at lisensen øker år for år,
ikke alle kan benytte seg av begge TV-kanaler eller alle radiokanaler,
at NRK opprettholder urimelige innkrevingsrutiner.
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 155 (2003-2004) Kulturmeldinga, der ein samrøysta
komité understreka Regjeringa sitt ansvar for å bidra
til at det vert utvikla teknologi for talegjenkjenning, slik at
ein kan nå måla for teksting av direktesendte
program. Komiteen vil understreke at det er eit sentralt
mål i kulturpolitikken at kultur skal vere tilgjengeleg
for alle, også for dei om lag 600 000 hørselshemma
i landet. Fjernsyn er det mediet som nordmenn bruker mest tid på,
og er såleis ein av dei viktigaste kulturformidlarane vi
har. Det er difor heilt naudsynt at det vert lagt betre til rette
for hørselshemma. NRK har eit prøveprosjekt med
direkteteksting av nokre norske TV-program med hjelp av hurtigskrivar,
men dette er framleis på utprøvingsstadiet. Det
vert framleis vurdert om tekstinga har god nok kvalitet til at den
vert gjort permanent.
Komiteen viser til at informasjonsberedskapen har
som overordnet mål å sikre at viktig informasjon når
befolkningen både under kriser, katastrofer og store ulykker
i fredstid, og under beredskap og i krig. Dagens verdenssituasjon,
hvor terrortrusselen også til en viss grad er tilstede
i Norge, har aktualisert beredskapsbehovet i alle deler av samfunnet.
Dette understreker viktigheten av opprettholdelse av informasjonsberedskap
gjennom NRK og TV2.
Komiteen registrerer at bevilgningene
foreslås videreført på dagens nivå,
og støtter dette.
Komiteen viser til at dette er
en ny ordning som skal gi kompensasjon til individuelle rettighetshavere for
kopiering av åndsverk til privat bruk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristeleg Folkeparti,
er oppmerksom på at ordningen må sees i sammenheng
med den kollektive kompensasjonsordningen under Fond for lyd og
bilde, jf. kap. 320 post 51. Flertallet har merket
seg at den samlede kompensasjonen for kopiering av åndsverk
til privat bruk er på om lag samme nivå som hos
de andre nordiske landene.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen er opptatt av at norsk
spillepolitikk utformes innen for en sosialpolitisk forsvarlig ramme. Det
er samtidig viktig at mest mulig av inntektene fra denne virksomheten
tilfaller samfunnsnyttige formål.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at i 2003 ble både
forskningens andel av Norsk Tippings spilleoverskudd og kulturens
andel av Norsk Tippings spilleoverskudd inntektsført under
kap. 3305 post 1. Hoveddelen av nedgangen fra regnskap 2003 til
forslag 2005 (nærmere 600 mill. kroner) skyldes at forskningen
blir faset ut som overskuddsformål i 2005, jf. Stortingets vedtak
våren 2002 om at overskuddet fra Norsk Tipping fra 2005
fordeles med en halvpart på kultur og en halvpart på idrett.
Resterende del skyldes nødvendig avsetning til fondsoppbygging
i forbindelse med automatreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at inntektene fra spill og lotterier er viktige
for store deler av norsk idretts- og kulturliv. Midlene utgjør
ikke bare en stor andel av de totale inntektene for de to sektorene,
men har også vært en stabil og forutsigbar basis. Komiteen vil
presisere at hele begrunnelsen for at det er tillatt med spill og
lotterier er nettopp at overskuddet skal gå til ideelle formål.
Disse medlemmer konstaterer med
bekymring at tendensen med en reduksjon av fordelingen til kulturformål
reduseres fra år til år. Det har vært
en nedgang fra regnskap 2002. Dette er et betydelig beløp som
gjør at det blir mindre til fordeling. Disse medlemmer har
problemer med å se sammenhengen med økt spillaktivitet
og reduserte overskudd. Disse medlemmer vil advare
Norsk Tippings generalforsamling mot å redusere overskuddet,
for å kunne investere i pengespillautomater med et kostnadsanslag
på 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil understreke
at det ikke var komiteens hensikt å ta fra det gode formål for
at Norsk Tipping skulle få ressurser nok til å kjøpe automater.
Disse medlemmer konstaterer at
det har vært en nedgang fra regnskap 2003 til budsjett
2005 med 700 mill. kroner. Dette er et betydelig beløp
som gjør at det blir mindre til fordeling. Disse
medlemmer har problemer med å se sammenhengen med økt
spillaktivitet og reduserte overskudd. Disse medlemmer vil advare
Norsk Tippings generalforsamling mot å redusere overskuddet,
for å kunne investere i pengespillautomater. Disse
medlemmer vil understreke at det ikke var disse medlemmers hensikt å ta
fra det gode formål for at Norsk Tipping skulle få ressurser
nok til å kjøpe automater.
Disse medlemmer merker seg at
Norsk Tipping gjennomfører ambisiøse ekspansjoner,
både innenfor feilslått satsning på TV-produksjon,
stadig utvikling av nye spill og utvidelse av virksomheten til markeder
de tidligere ikke har operert i. Riksrevisjonen har allerede avdekket
feilslått satsning på TV-produksjon, og disse
medlemmer antar derfor at eventuelt andre satsninger utenfor
kjernevirksomheten begrenses. Utviklingen av nye spill er både
nødvendig for å sikre en stabil inntekt, samtidig
som disse medlemmer vil påpeke at slik utvikling
må gjøres forsiktig for, i så stor grad
som mulig, å begrense fremvekst av spillavhengighet.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen er kjent med at det
ikke er noen vesentlige endringer i inntektene på kap.
3334 Film- og medieformål (jf. kap 334). Den eneste større
inntektsøkningen skyldes inntekter fra merking og registrering av
videogram og kontroll av film og videogram (jf. Lov om film og videogram
med forskrifter). Inntektsanslaget til gebyrinntektene er økt
med 4,5 mill. kroner, fra 11 mill. kroner til 15,5 mill. kroner.
Komiteen peker på at
det inntektsavhengige vederlaget fra TV2 (jf. § 2-3 i konsesjonsvilkårene)
er satt til om lag 2 mill. kroner for 2005. Beløpet er
det samme som for 2004. Endelig fastsetting av vederlaget kan først
skje når reklameregnskapet for TV2 AS for 2004 og konsumprisindeksen
pr. juni 2005 foreligger.
Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
1 |
|
H.M. Kongen og H.M. Dronningen |
|
|
|
|
|
1 |
Apanasje |
|
|
7 454 000 |
|
|
|
50 |
Det Kgl. Hoff |
|
|
97 633 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2 |
|
H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen |
|
|
|
|
|
1 |
Apanasje |
|
|
5 005 000 |
|
|
|
50 |
H.K.H. Kronprinsens og H.K.H. Kronprinsessens stab mv. |
|
|
7 367 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
20 |
|
Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
61 005 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
21 |
|
Statsrådet (jf. kap. 3021) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
106 753 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
24 |
|
Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
40 477 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
6 320 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
664 |
|
Pensjonstrygden for sjømenn |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
621 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
666 |
|
Avtalefestet pensjon (AFP) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
783 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1500 |
|
Moderniseringsdepartementet (jf. kap. 4500) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
131 031 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
51 925 000 |
|
|
|
22 |
Klagenemnda for offentlige anskaffelser, kan overføres |
|
|
2 668 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1502 |
|
Tilskudd til kompetanseutvikling |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 1 |
|
|
12 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1503 |
|
Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
106 218 000 |
|
|
|
71 |
Bidrag fra arbeidstakerne |
|
|
29 959 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1506 |
|
Norge.no (jf. kap. 4506) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
11 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1507 |
|
Datatilsynet (jf. kap. 4507) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
21 923 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1510 |
|
Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 062 810 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
13 782 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1520 |
|
Statskonsult (jf. kap. 4520) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til restrukturering |
|
|
8 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1522 |
|
Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
194 681 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
37 626 000 |
|
|
|
22 |
Fellesutgifter for R-kvartalet |
|
|
53 899 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
16 285 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1530 |
|
Tilskudd til de politiske partier |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner |
|
|
167 087 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning |
|
|
24 575 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning |
|
|
19 360 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning |
|
|
56 330 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning |
|
|
7 515 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner |
|
|
7 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1541 |
|
Pensjoner av statskassen |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
16 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1542 |
|
Tilskudd til Statens Pensjonskasse |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
5 065 000 000 |
|
|
|
70 |
For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning |
|
|
67 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1543 |
|
Arbeidsgiveravgift til folketrygden |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
270 600 000 |
|
|
|
70 |
For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning |
|
|
5 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1546 |
|
Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
62 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1547 |
|
Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
80 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1550 |
|
Konkurransetilsynet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
75 975 000 |
|
|
|
22 |
Flyttekostnader, kan overføres |
|
|
27 918 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1580 |
|
Bygg utenfor husleieordningen |
|
|
|
|
|
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres |
|
|
829 400 000 |
|
|
|
32 |
Prosjektering av bygg, kan overføres |
|
|
65 500 000 |
|
|
|
36 |
Kunstnerisk utsmykking, kan overføres |
|
|
13 120 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til Hovedstadsaksjonen |
|
|
15 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1581 |
|
Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
19 814 000 |
|
|
|
30 |
Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård, kan overføres |
|
|
43 400 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
12 158 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1582 |
|
Utvikling av Fornebuområdet |
|
|
|
|
|
30 |
Investeringer, Fornebu, kan overføres |
|
|
71 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1583 |
|
Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
30 |
Investeringer, Pilestredet Park, kan overføres |
|
|
25 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 5445) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning . |
-2 139 674 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
958 306 000 |
|
|
|
|
|
|
3 Avskrivninger |
288 402 000 |
|
|
|
|
|
|
4 Renter av statens kapital |
3 113 000 |
|
|
|
|
|
|
5 Til investeringsformål |
710 000 000 |
|
|
|
|
|
|
6 Til reguleringsfondet |
251 000 |
|
-179 602 000 |
|
|
|
30 |
Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres |
|
|
77 100 000 |
|
|
|
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres |
|
|
1 543 700 000 |
|
|
|
32 |
Prosjektering av bygg, kan overføres |
|
|
55 030 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
79 154 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendommer, kan overføres |
|
|
40 030 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2470 |
|
Statens Pensjonskasse (jf. kap. 5470) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning . |
-324 839 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
254 444 000 |
|
|
|
|
|
|
3 Avskrivninger |
16 020 000 |
|
|
|
|
|
|
4 Renter av statens kapital |
1 127 000 |
|
|
|
|
|
|
5 Til investeringsformål |
16 000 000 |
|
|
|
|
|
|
6 Til reguleringsfond |
-10 000 000 |
|
-47 248 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
35 352 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
12 145 089 000 |
|
Inntekter |
|
3024 |
|
Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24) |
|
|
|
|
|
1 |
Erstatning for utgifter i rettssaker |
|
|
2 785 000 |
|
|
|
3 |
Oppdrag |
|
|
535 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4500 |
|
Moderniseringsdepartementet (jf. kap. 1500) |
|
|
|
|
|
2 |
Ymse inntekter |
|
|
180 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4506 |
|
Norge.no (jf. kap. 1506) |
|
|
|
|
|
1 |
Salg av informasjonstjenester |
|
|
20 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4510 |
|
Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
2 112 000 |
|
|
|
2 |
Ymse inntekter |
|
|
11 637 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4522 |
|
Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522) |
|
|
|
|
|
3 |
Driftsvederlag, Akademika |
|
|
259 000 |
|
|
|
4 |
Inntekter, Norsk lysingsblad |
|
|
16 069 000 |
|
|
|
5 |
Inntekter fra publikasjoner |
|
|
851 000 |
|
|
|
6 |
Brukerfinansierte tjenester |
|
|
153 000 |
|
|
|
7 |
Parkeringsinntekter |
|
|
1 252 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4546 |
|
Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546) |
|
|
|
|
|
1 |
Premieinntekter |
|
|
180 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4547 |
|
Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547) |
|
|
|
|
|
1 |
Premieinntekter |
|
|
34 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4581 |
|
Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 1581) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
|
112 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 2445) |
|
|
|
|
|
39 |
Avsetning til investeringsformål |
|
|
710 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5446 |
|
Salg av eiendom, Fornebu |
|
|
|
|
|
40 |
Salgsinntekter, Fornebu |
|
|
233 920 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5470 |
|
Statens Pensjonskasse (jf. kap. 2470) |
|
|
|
|
|
30 |
Avsetning til investeringsformål |
|
|
16 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5607 |
|
Renter av boliglånsordningen til statsansatte |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
326 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
1 536 785 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet i 2005 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 1510 post 21 |
kap. 4510 postene 1 og 2 |
|
kap. 1522 post 1 |
kap. 4522 postene 1, 2 og 6 |
III
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet i 2005 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 3 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til å beregne satser for partistøtte
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet i 2005, på bakgrunn av valgresultatet ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003 og endelig bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier, postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye satser for 2005 for:
-
1. støtte pr. stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner.
-
2. grunnbeløp til kommunestyregruppene.
-
3. representanttillegg til kommunestyregruppene.
-
4. støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjoner.
-
5. grunnbeløp til fylkestingsgruppene.
-
6. representanttillegg til fylkestingsgruppene.
V
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at:
-
1. det enkelte departement som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2005 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.
-
2. Moderniseringsdepartementet i 2005 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene.
VI
Fullmakter til å overskride
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet i 2005 kan:
-
1. avvike Statsbyggs driftsbudsjett mot dekning i reguleringsfondet.
-
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30-49, med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.
-
3. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30-49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.
VII
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet i 2005 kan omdisponere:
-
1. mellom postene 30-38 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen.
-
2. mellom postene 1, 30 og 45 under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål.
-
3. mellom postene 30-49 under kap. 2445 Statsbygg.
-
4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer, Fornebu under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet.
-
5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer, Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park.
VIII
Fullmakter til å igangsette eller utvide byggeprosjekter
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet i 2005 kan iverksette nye prosjekter eller utvide igangsatte prosjekter der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett på følgende vilkår:
-
1. for prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktsprosjekter) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner til igangsetting av prosjekter utover bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg, postene 30-49.
-
2. for kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 1 000 mill. kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.
IX
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
X
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2005 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og Regjeringens øvrige medlemmer.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen gi en samlet oversikt og fremstilling av de samfunnsmessige kostnader ved omstillingen i staten.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen legge frem en redegjørelse om bruken av små stillinger i stat og kommuner og hva det betyr for likelønnsutviklingen i Norge, og hvilke konkrete tiltak Regjeringen vil iverksette for å snu utviklingen som innebærer at brutto lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i staten har økt de to siste årene.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe før det nedsettes et lovutvalg som vurderer både de forvaltningsrettslige og tjenestemannsrettslige spørsmål.
Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak innen 1. mars 2005 hvor det vurderes hvordan lov om barneverntjenester skal komme til anvendelse for enslige mindreårige asylsøkere, herunder hvordan disse barnas interesser skal ivaretas ved ankomst og opphold i Norge.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen tydeliggjøre lov om barneverntjenester slik at enslige, mindreårige asylsøkere under 18 år, på lik linje med norske barn under offentlig omsorg, skal ivaretas av barnevernet ved ankomst til Norge og behandles etter lov om barneverntjenester.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen legge fram en handlingsplan om rekruttering, kompetanseheving og status for fosterhjemsplassering og fosterhjem.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen innføre en ny finansieringsordning for incestsentrene (80/20), lik den som er for krisesentrene.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen avvikle kontantstøtten fra 1. januar 2005.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen innføre en årlig prisjustering av barnetrygden.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen opprette en likelønnskommisjon.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen endre loven slik at det er Stortinget som oppnevner barneombudet for 4 år om gangen.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen sette adopsjonsstøtten lik 1 G i folketrygdens grunnbeløp.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen øke fødsels- og svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende til 100 pst. av sykepengegrunnlaget, begrenset oppad til 6 G, med virkning fra 1. juli 2005.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen øke fedrekvoten til 8 uker med virkning fra 1. juli 2005.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett komme tilbake til Stortinget med forslag til økte bevilgninger til incestsentrene i tråd med en eventuelt ny finansieringsordning.
Rammeområde 3
(Kultur)
Forslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet:
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen sørge for at lokale samfunnshus og grendehus som ikke regnes som kommersielle aktører, skal gis mulighet til å drive bingo.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med retningslinjer for tilskudd til kulturhus der prosjekter med status som regionale kulturbygg kan søke på midler gjennom den statlige andelen av spillemidlene (60-prosentordningen), og der biblioteklokaler, kirkebygg, bokbusser o.l. fortsatt skal finansieres på ordinær måte over statsbudsjettet.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med de nødvendige bevilgninger slik at åpningen av Glomdalsmuseets Romaniavdeling kan skje som planlagt.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen innføre prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen påbegynne arbeidet med en levekårsundersøkelse som skal samle informasjon om og vurdere kunstnernes arbeids- og inntektsforhold.
Forslag 22
Festspillene i Elverum gis status som knutepunktinstitusjon.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen vurdere om Brageteatret bør tildeles status som regionteater med spesielle funksjoner innenfor barne- og ungdomsteater og flerkulturelt teater.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med egen sak om hvordan norske kort- og langfilmer kan kjøpes inn til bibliotekene, etter modell fra innkjøpsordningen for litteratur og musikk.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 25
Stortinget ber om at Regjeringen avvikler innkjøps-ordningen for fonogrammer som den fungerer i dag.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen se nærmere på den fylkesvise fordelingen av kulturmidler i forhold til befolkningstall, og komme tilbake med forslag til tiltak som gjør at de dårligst stilte fylkene kommer bedre ut.
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen vurdere om seilskuta Anna Rogde bør ligge inne i statsbudsjettet på lik linje med seilskutene Statsraad Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en handlingsplan for hvordan øke rekrutteringen av kvinner inn i alle ledd innenfor filmproduksjonen.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i egnet form med en plan for et mer forpliktende samarbeidet mellom cinematekene i Bergen og Trondheim og Norsk filminstitutt.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A. Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
1 |
|
H.M. Kongen og H.M. Dronningen |
|
|
|
|
|
1 |
Apanasje |
|
|
7 454 000 |
|
|
|
50 |
Det Kgl. Hoff |
|
|
103 633 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2 |
|
H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen |
|
|
|
|
|
1 |
Apanasje |
|
|
5 005 000 |
|
|
|
50 |
H.K.H. Kronprinsens og H.K.H. Kronprinsessens stab mv. |
|
|
10 367 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
20 |
|
Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
61 005 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
21 |
|
Statsrådet (jf. kap. 3021) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
106 753 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
24 |
|
Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
40 477 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
6 320 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
664 |
|
Pensjonstrygden for sjømenn |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
621 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
666 |
|
Avtalefestet pensjon (AFP) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
788 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1500 |
|
Moderniseringsdepartementet (jf. kap. 4500) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
146 031 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
76 925 000 |
|
|
|
22 |
Klagenemnda for offentlige anskaffelser, kan overføres |
|
|
2 668 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1502 |
|
Tilskudd til kompetanseutvikling |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 1 |
|
|
12 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1503 |
|
Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
106 218 000 |
|
|
|
71 |
Bidrag fra arbeidstakerne |
|
|
29 959 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1506 |
|
Norge.no (jf. kap. 4506) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
11 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1507 |
|
Datatilsynet (jf. kap. 4507) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
21 923 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1510 |
|
Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 012 810 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
13 782 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1520 |
|
Statskonsult (jf. kap. 4520) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til restrukturering |
|
|
8 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1522 |
|
Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
194 681 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
37 626 000 |
|
|
|
22 |
Fellesutgifter for R-kvartalet |
|
|
53 899 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
16 285 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1530 |
|
Tilskudd til de politiske partier |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner |
|
|
169 087 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning |
|
|
24 575 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning |
|
|
19 360 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning |
|
|
56 330 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning |
|
|
7 515 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner |
|
|
5 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1541 |
|
Pensjoner av statskassen |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
16 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1542 |
|
Tilskudd til Statens Pensjonskasse |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
5 065 000 000 |
|
|
|
70 |
For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning |
|
|
67 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1543 |
|
Arbeidsgiveravgift til folketrygden |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
270 600 000 |
|
|
|
70 |
For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning |
|
|
5 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1546 |
|
Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
62 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1547 |
|
Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
80 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1550 |
|
Konkurransetilsynet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
75 975 000 |
|
|
|
22 |
Flyttekostnader, kan overføres |
|
|
27 918 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1580 |
|
Bygg utenfor husleieordningen |
|
|
|
|
|
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres |
|
|
829 400 000 |
|
|
|
32 |
Prosjektering av bygg, kan overføres |
|
|
65 500 000 |
|
|
|
36 |
Kunstnerisk utsmykking, kan overføres |
|
|
13 120 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til Hovedstadsaksjonen |
|
|
15 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1581 |
|
Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
19 814 000 |
|
|
|
30 |
Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård, kan overføres |
|
|
43 400 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
12 158 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1582 |
|
Utvikling av Fornebuområdet |
|
|
|
|
|
30 |
Investeringer, Fornebu, kan overføres |
|
|
81 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1583 |
|
Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
30 |
Investeringer, Pilestredet Park, kan overføres |
|
|
25 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 5445) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning |
-2 139 674 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
958 306 000 |
|
|
|
|
|
|
3 Avskrivninger |
288 402 000 |
|
|
|
|
|
|
4 Renter av statens kapital |
3 113 000 |
|
|
|
|
|
|
5 Til investeringsformål |
710 000 000 |
|
|
|
|
|
|
6 Til reguleringsfondet |
-19 749 000 |
|
-199 602 000 |
|
|
|
30 |
Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres |
|
|
77 100 000 |
|
|
|
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres |
|
|
1 549 700 000 |
|
|
|
32 |
Prosjektering av bygg, kan overføres |
|
|
55 030 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
79 154 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendommer, kan overføres |
|
|
40 030 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2470 |
|
Statens Pensjonskasse (jf. kap. 5470) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning |
-324 839 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
254 444 000 |
|
|
|
|
|
|
3 Avskrivninger |
16 020 000 |
|
|
|
|
|
|
4 Renter av statens kapital |
1 127 000 |
|
|
|
|
|
|
5 Til investeringsformål |
16 000 000 |
|
|
|
|
|
|
6 Til reguleringsfond |
-10 000 000 |
|
-47 248 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
35 352 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
12 145 089 000 |
|
Inntekter |
|
3024 |
|
Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24) |
|
|
|
|
|
1 |
Erstatning for utgifter i rettssaker |
|
|
2 785 000 |
|
|
|
3 |
Oppdrag |
|
|
535 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4500 |
|
Moderniseringsdepartementet (jf. kap. 1500) |
|
|
|
|
|
2 |
Ymse inntekter |
|
|
180 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4506 |
|
Norge.no (jf. kap. 1506) |
|
|
|
|
|
1 |
Salg av informasjonstjenester |
|
|
20 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4510 |
|
Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
|
2 112 000 |
|
|
|
2 |
Ymse inntekter |
|
|
11 637 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4522 |
|
Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522) |
|
|
|
|
|
3 |
Driftsvederlag, Akademika |
|
|
259 000 |
|
|
|
4 |
Inntekter, Norsk lysingsblad |
|
|
16 069 000 |
|
|
|
5 |
Inntekter fra publikasjoner |
|
|
851 000 |
|
|
|
6 |
Brukerfinansierte tjenester |
|
|
153 000 |
|
|
|
7 |
Parkeringsinntekter |
|
|
1 252 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4546 |
|
Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546) |
|
|
|
|
|
1 |
Premieinntekter |
|
|
180 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4547 |
|
Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547) |
|
|
|
|
|
1 |
Premieinntekter |
|
|
34 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4581 |
|
Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 1581) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
|
112 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 2445) |
|
|
|
|
|
39 |
Avsetning til investeringsformål |
|
|
710 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5446 |
|
Salg av eiendom, Fornebu |
|
|
|
|
|
40 |
Salgsinntekter, Fornebu |
|
|
233 920 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5470 |
|
Statens Pensjonskasse (jf. kap. 2470) |
|
|
|
|
|
30 |
Avsetning til investeringsformål |
|
|
16 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5607 |
|
Renter av boliglånsordningen til statsansatte |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
326 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
1 536 785 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet i 2005 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 1510 post 21 |
kap. 4510 postene 1 og 2 |
|
kap. 1522 post 1 |
kap. 4522 postene 1, 2 og 6 |
III
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet i 2005 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 3 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til å beregne satser for partistøtte
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet i 2005, på bakgrunn av valgresultatet ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003 og endelig bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier, postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye satser for 2005 for:
-
1. støtte pr. stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner.
-
2. grunnbeløp til kommunestyregruppene.
-
3. representanttillegg til kommunestyregruppene.
-
4. støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjoner.
-
5. grunnbeløp til fylkestingsgruppene.
-
6. representanttillegg til fylkestingsgruppene.
V
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at:
-
1. det enkelte departement som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2005 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.
-
2. Moderniseringsdepartementet i 2005 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene.
VI
Fullmakter til å overskride
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet i 2005 kan:
-
1. avvike Statsbyggs driftsbudsjett mot dekning i reguleringsfondet.
-
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30-49, med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.
-
3. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30-49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.
VII
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet i 2005 kan omdisponere:
-
1. mellom postene 30-38 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen.
-
2. mellom postene 1, 30 og 45 under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål.
-
3. mellom postene 30-49 under kap. 2445 Statsbygg.
-
4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer, Fornebu under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet.
-
5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer, Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park.
VIII
Fullmakter til å igangsette eller utvide byggeprosjekter
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet i 2005 kan iverksette nye prosjekter eller utvide igangsatte prosjekter der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett på følgende vilkår:
-
1. for prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktsprosjekter) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner til igangsetting av prosjekter utover bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg, postene 30-49.
-
2. for kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 1 000 mill. kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.
IX
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
X
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2005 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og Regjeringens øvrige medlemmer.
B. Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
800 |
|
Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
84 021 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
3 299 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
830 |
|
Foreldreveiledning og samlivstiltak |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
4 293 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
14 214 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
840 |
|
Krisetiltak |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
4 386 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til krisesentre, overslagsbevilgning |
99 512 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til incestsentre, overslagsbevilgning |
19 715 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. |
3 391 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
841 |
|
Familievern og konfliktløsning |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning |
10 786 000 |
|
|
|
22 |
Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset mv. |
5 994 000 |
|
|
|
70 |
Utviklings- og opplysningsarbeid mv. |
15 412 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
842 |
|
Statlig forvaltning av familievernet (jf. kap. 3842) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
143 384 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
5 166 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til kirkens familievern mv., kan nyttes under post 1 |
108 570 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
844 |
|
Kontantstøtte |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50 |
1 205 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
2 860 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
845 |
|
Barnetrygd |
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
14 310 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
846 |
|
Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 |
6 893 000 |
|
|
|
22 |
Refusjon av utgifter til DNA-analyser |
5 186 000 |
|
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og kap. 856 post 21 |
9 580 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
4 789 000 |
|
|
|
71 |
Særlige familiepolitiske tiltak |
977 000 |
|
|
|
72 |
Tiltak for lesbiske og homofile |
2 100 000 |
|
|
|
79 |
Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres |
1 861 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
847 |
|
Likestillingssenteret |
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
6 214 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
848 |
|
Likestillingsombudet (jf. kap. 3848) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter for likestillingsombudet |
6 754 000 |
|
|
|
21 |
Driftsutgifter for Klagenemnda for likestilling |
325 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
850 |
|
Barneombudet (jf. kap. 3850) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
8 125 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
852 |
|
Adopsjonsstøtte |
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning |
21 470 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter - Fylkesnemndene for sosiale saker |
90 995 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
27 171 000 |
|
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 71 |
13 335 000 |
|
|
|
64 |
Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning |
205 400 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim |
2 169 000 |
|
|
|
71 |
Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50 |
23 110 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
855 |
|
Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
1 917 483 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
51 700 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
57 008 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til kjøp av plasser, tiltak mv., kan nyttes under post 1 |
1 123 292 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
856 |
|
Barnehager |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 846 post 50 |
26 810 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til samiske barnehagetilbud |
11 080 000 |
|
|
|
60 |
Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning |
9 594 504 000 |
|
|
|
61 |
Investeringstilskudd, overslagsbevilgning |
160 000 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til tiltak for barn med funksjonshemming i barnehage |
736 173 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder |
96 275 000 |
|
|
|
65 |
Skjønnsmidler til barnehager |
1 247 933 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
857 |
|
Barne- og ungdomstiltak |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
2 136 000 |
|
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 71 |
5 988 000 |
|
|
|
70 |
Barne- og ungdomsorganisasjoner |
72 955 000 |
|
|
|
71 |
Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 |
6 415 000 |
|
|
|
72 |
Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres |
5 341 000 |
|
|
|
73 |
Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres |
34 267 000 |
|
|
|
79 |
Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres |
29 663 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
858 |
|
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (jf. kap. 3858) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1 |
117 067 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
517 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
859 |
|
UNG i Europa (jf. kap. 3859) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan overføres |
5 660 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
860 |
|
Forbrukerrådet |
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
80 172 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
862 |
|
Positiv miljømerking |
|
|
|
|
70 |
Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking |
3 886 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
865 |
|
Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid |
6 700 000 |
|
|
|
79 |
EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres |
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
866 |
|
Statens institutt for forbruksforskning |
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
22 697 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
867 |
|
Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet (jf. kap. 3867) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
4 797 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
868 |
|
Forbrukerombudet (jf. kap. 3868) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
15 417 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2530 |
|
Fødselspenger og adopsjonspenger |
|
|
|
|
70 |
Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning |
9 599 500 000 |
|
|
|
71 |
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning |
390 000 000 |
|
|
|
72 |
Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning |
270 000 000 |
|
|
|
73 |
Adopsjonspenger, overslagsbevilgning |
141 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
43 970 238 000 |
|
Inntekter |
|
3854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854) |
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
21 424 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3855 |
|
Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855) |
|
|
|
|
60 |
Kommunale egenandeler |
727 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3859 |
|
UNG i Europa (jf. kap. 859) |
|
|
|
|
1 |
Tilskudd fra Europakommisjonen |
1 922 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
750 346 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2005 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 855 post 1 |
kap. 3855 postene 1 og 60 |
III
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2005 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte Finnmarkstillegget.
Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fosterhjem eller barneverninstitusjon i de aktuelle kommunene.
IV
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2005 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1- og 2-åringer:
|
Oppholdstid i barnehage |
Prosentandel av full sats |
Kontantstøtte i kroner per år |
|
Ikke bruk av barnehage |
100 |
43 884 |
|
Til og med 8 timer per uke |
80 |
35 112 |
|
9-16 timer per uke |
60 |
26 328 |
|
17-24 timer per uke |
40 |
17 556 |
|
25-32 timer per uke |
20 |
8 784 |
|
33 timer eller mer per uke |
0 |
0 |
V
Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2005 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:
-
1. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12 og 14-20 kr 34 820 per barn.
-
2. Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5-13 kr 1 765 per fødsel.
C. Rammeområde 3
(Kultur)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter: |
|
300 |
|
Kultur- og kirkedepartementet |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
97 890 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
305 |
|
Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3305) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
48 890 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
315 |
|
Frivillighetsformål |
|
|
|
|
70 |
Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner |
139 259 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillighetssentraler |
63 161 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til frivillig virksomhet |
15 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet |
1 420 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
320 |
|
Allmenne kulturformål |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
40 545 000 |
|
|
|
50 |
Norsk kulturfond |
254 218 000 |
|
|
|
51 |
Fond for lyd og bilde |
19 500 000 |
|
|
|
52 |
Norges forskningsråd |
2 161 000 |
|
|
|
53 |
Samiske kulturformål |
32 113 000 |
|
|
|
73 |
Nasjonale kulturbygg, kan overføres |
164 800 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres |
117 843 000 |
|
|
|
75 |
Kulturprogram, kan overføres |
7 222 000 |
|
|
|
76 |
Hundreårsmarkeringen 1905-2005, kan overføres |
35 000 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
22 356 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon |
4 612 000 |
|
|
|
82 |
Nobels fredssenter |
16 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
321 |
|
Kunstnerformål |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
13 303 000 |
|
|
|
72 |
Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning |
11 909 000 |
|
|
|
73 |
Kunstnerstipend m.m., kan overføres |
92 448 000 |
|
|
|
74 |
Garantiinntekter, overslagsbevilgning |
85 209 000 |
|
|
|
75 |
Vederlagsordninger |
100 926 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
9 185 000 |
|
|
|
50 |
Utsmykking av offentlige bygg |
7 675 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
33 016 000 |
|
|
|
73 |
Nasjonalmuseet for kunst, kan nyttes under postene 1 og 45 |
169 280 000 |
|
|
|
75 |
Offentlig rom, arkitektur og design |
19 541 000 |
|
|
|
77 |
Henie Onstad Kunstsenter |
5 880 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
42 448 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
323 |
|
Musikkformål (jf. kap. 3323) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
111 396 000 |
|
|
|
70 |
Nasjonale institusjoner |
155 861 000 |
|
|
|
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
117 177 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
29 137 000 |
|
|
|
74 |
Landsdelsmusikere i Nord-Norge |
13 841 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
27 085 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
324 |
|
Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
89 809 000 |
|
|
|
70 |
Nasjonale institusjoner |
543 102 000 |
|
|
|
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
198 137 000 |
|
|
|
73 |
Region- og distriktsopera |
18 859 000 |
|
|
|
75 |
Dans |
10 400 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
28 754 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
325 |
|
Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
56 985 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
5 356 000 |
|
|
|
73 |
Prosjekt- og utviklingstiltak |
16 633 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
326 |
|
Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
287 866 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
8 949 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
41 081 000 |
|
|
|
73 |
Noregs Mållag |
1 536 000 |
|
|
|
74 |
Det Norske Samlaget |
8 576 000 |
|
|
|
75 |
Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. |
9 712 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
70 950 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
34 435 000 |
|
|
|
21 |
Arkeologiske og andre oppdrag |
15 093 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
2 300 000 |
|
|
|
70 |
Det nasjonale museumsnettverket |
420 350 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
34 974 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
329 |
|
Arkivformål (jf. kap. 3329) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
177 632 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
6 122 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
9 642 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
4 332 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
334 |
|
Film- og medieformål (jf. kap. 3334) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
122 979 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
3 462 000 |
|
|
|
50 |
Norsk filmfond, kan nyttes under post 71 |
212 900 000 |
|
|
|
51 |
Audiovisuelle produksjoner |
26 751 000 |
|
|
|
71 |
Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 |
29 835 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
5 416 000 |
|
|
|
73 |
Regional filmsatsing |
5 500 000 |
|
|
|
75 |
Medieprogram, kan overføres |
14 800 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
23 243 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon |
1 315 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
335 |
|
Pressestøtte |
|
|
|
|
52 |
Norges forskningsråd |
1 583 000 |
|
|
|
71 |
Produksjonstilskudd |
244 267 000 |
|
|
|
73 |
Anvendt medieforskning og etterutdanning |
14 608 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til samiske aviser |
12 969 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til ymse publikasjoner |
20 177 000 |
|
|
|
77 |
Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark |
1 560 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
336 |
|
Informasjonsberedskap - kringkasting |
|
|
|
|
70 |
Informasjonsberedskap |
2 499 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
337 |
|
Kompensasjon for kopiering til privat bruk |
|
|
|
|
70 |
Kompensasjon |
32 500 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
5 005 456 000 |
|
Inntekter: |
|
3300 |
|
Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300) |
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
54 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3305 |
|
Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser (jf. kap. 305) |
|
|
|
|
1 |
Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS |
800 000 000 |
|
|
|
2 |
Gebyr - lotterier |
3 400 000 |
|
|
|
3 |
Refusjon |
43 490 000 |
|
|
|
4 |
Avgift, gebyr-stiftelser |
2 000 000 |
|
|
|
5 |
Utjevningsfondet |
158 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3320 |
|
Allmenne kulturformål (jf. kap. 320) |
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
278 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3323 |
|
Musikkformål (jf. kap. 323) |
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved Rikskonsertene |
17 121 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3324 |
|
Teater- og operaformål (jf. kap. 324) |
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved Riksteatret |
8 570 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3325 |
|
Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer |
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
793 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
5 356 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3326 |
|
Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) |
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
4 529 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
8 949 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) |
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
1 487 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
15 093 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3329 |
|
Arkivformål (jf. kap. 329) |
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
1 336 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
6 122 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3334 |
|
Film- og medieformål (jf. kap. 334) |
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
10 921 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
3 462 000 |
|
|
|
70 |
Gebyr |
15 500 000 |
|
|
|
71 |
Inntektsuavhengig vederlag fra TV2 |
26 751 000 |
|
|
|
72 |
Inntektsavhengig vederlag fra TV2 |
2 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
1 136 012 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2005 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
|
|
kap. 300 post 1 |
kap. 3300 post 1 |
|
kap. 320 post 1 |
kap. 3320 postene 1 og 3 |
|
kap. 322 post 1 |
kap. 3322 post 1 |
|
kap. 323 post 1 |
kap. 3323 post 1 |
|
kap. 324 post 1 |
kap. 3324 post 1 |
|
kap. 325 post 1 |
kap. 3325 post 1 |
|
kap. 325 post 21 |
kap. 3325 post 2 |
|
kap. 326 post 1 |
kap. 3326 post 1 |
|
kap. 326 post 21 |
kap. 3326 post 2 |
|
kap. 328 post 1 |
kap. 3328 post 1 |
|
kap. 328 post 21 |
kap. 3328 post 2 |
|
kap. 329 post 1 |
kap. 3329 post 1 |
|
kap. 329 post 21 |
kap. 3329 post 2 |
|
kap. 334 post 1 |
kap. 3334 post 1 |
|
kap. 334 post 21 |
kap. 3334 post 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
320 |
|
Allmenne kulturformål |
|
|
73 |
Nasjonale kulturbygg |
30,9 mill. kroner |
|
322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom |
|
|
50 |
Utsmykking av offentlige bygg |
8,3 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2005 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 200 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2005:
-
1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål og kap. 324 Teater- og operaformål.
-
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 334 Film- og medieformål.
-
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom og kap. 323 Musikkformål.
VI
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2005 skal:
-
1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være kr 0,70. Kultur- og kirkedepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.
-
2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være kr 3,50.
-
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være kr 1 840 ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.
VII
Fullmakt til å integrera Riksutstillingar i Nasjonalmuseet for kunst
Stortinget samtykkjer i at verksemda for Riksutstillingar vert integrert i Stiftinga Nasjonalmuseet for kunst frå den dato Kultur- og kyrkjedepartementet fastset.
VIII
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett med eventuelle forslag som sikrer at intensjonene med ordningen blir ivaretatt.
IX
Stortinget ber Regjeringen vurdere om lokale samfunnshus og grendehus, som ikke regnes som kommersielle aktører, skal gis mulighet til å drive bingo.
X
Stortinget ber Regjeringen sette i gang drøftelser mellom staten, ved departementet, og Akershus fylkeskommune for å endre status for Akershus Teater, og overføring til kap. 324 post 71 fra 2006.
XI
Stortinget ber Regjeringa bidra til at det vert utvikla teknologi for talegjenkjenning slik at ein kan nå måla for teksting av direktesendte program.
Det vises til spørsmål fra
Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen av 30. november 2004
vedrørende omorganiseringen av barnevernet.
"Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
ber departementet om en oversikt over de forskjellige etatene i
det organiserte barnevernet. I tillegg bes det om oversikt over
hvilke oppgaver de har, og fra hvilke instanser de har fått
oppgavene fra."
I Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) foreslo regjeringen
at de fylkeskommunale oppgaver på barnevernet og familievernområdet
skulle overføres fra fylkeskommunene til staten fra 1.
januar 2004. Som følge av dette ble Statens barne- og familievern
opprettet 1. januar 2004.
1. juli 2004 ble Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen
(BUFA) slått sammen med Statens barnevern og familievern
til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Virksomheten er
organisert med et sentralt kontor - Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
I tillegg til direktoratet består etaten av fem regionkontorer
med underliggende utøvende virksomheter innen barnevern
og familievern. Den nye statlige etaten har på barnevernsområdet
blant annet ansvar for drift av barneverninstitusjoner, rekruttering,
generell opplæring og formidling av fosterhjem, andre familiebaserte
barneverntiltak og faglig bistand til kommunene i vanskelige barnevernssaker
og i plasserings-saker utenfor hjemmet
Det er opprettet 26 regionale fagteam for barnevernet.
Fagteamene er kommunenes kontakt til det nye barnevernet. Teamene
skal arbeide nært sammen med det kommunale barnevernet
og andre kommunale tjenester for barn, ungdom og familier. Fagteamene
er tverrfaglig sammensatt med barnevernfaglig, psykologisk og pedagogisk
kompetanse slik at en sikrer faglig bredde i arbeidet.
Staten ved Barne- og familiedepartementet har
et generelt overordnet ansvar for barnevernet. Det er kommunen og
Barne-, ungdoms- og familieetaten som forvalter barnevernet i Norge.
Barne-, ungdoms- og familieetaten er administrativt direkte underlagt
BFD.
Etableringen og oppbyggingen av Barne-, ungdoms- og
familieetaten innebærer en vesentlig endring i departementets
etatsstyringsansvar og har medført nye oppgaver for departementet.
Utvikling av styringsdialogen med virksomheten er sentral. Departementet
har også sterk fokus på etableringen av rutiner,
avtaler og systemer som tilfredsstiller krav til statlige virksomheter.
Fylkesmannen skal føre særlig
tilsyn med barnevernvirksomheten i den enkelte kommune. Det innebærer
at fylkesmannen skal påse at kommunene utfører
oppgavene etter barnevernloven, sørge for at kommunene får
råd og veiledning, og føre tilsyn med barneverninstitusjonene.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 7. desember 2004
|
Sonja Irene Sjøli
leder og ordf. for kap. 20, 21, 300, 800, 1500, 3300 og 4500 |
|
|
Magnar Lund Bergo
ordf. for kap. 322, 334, 860, 862, 1506, 3322, 3334, 3860 og 4506 |
Dagrun Eriksen
ordf. for kap. 329, 337, 852, 854, 858, 1580, 1581, 2530, 3329 og 3854 |
Eirin Faldet
ordf. for kap. 315, 666, 842, 855, 1541, 1546, 1550, 3855 og 4546 |
|
Trond Giske
ordf. for kap. 320, 321, 335, 856, 1547, 3320 og 4547 |
May Hansen
ordf. for kap. 830, 857, 859, 1542, 1543, 2470, 3859 og 5470 |
Ulf Erik Knudsen
ordf. for kap. 24, 336, 1522, 1582, 1583, 3024, 4522, 4583 og 5446 |
|
Ola T. Lånke
ordf. for kap. 324, 325, 1507, 1510, 1520, 3324 og 3325 |
Torny Pedersen
ordf. for kap. 867, 868, 1502, 1503, 1560, 2445 og 5445 |
Afshan Rafiq
ordf. for kap. 840, 844, 846, 847, 848 og 1530 |
|
OlemicThommessen
ordf. for kap. 1, 2, 323, 328, 865, 866, 3323, 3328 og 5607 |
Karin S. Woldseth
ordf. for kap. 305, 841, 850 og 3305 |
Eli Sollied Øveraas
ordf. for kap. 326, 664, 845, 1544 og 3326 |