4.1 Kultur- og kirkedepartementet - Administrasjon m.m.

Programkategori 08.10 Administrasjon m.m., omfatter hva angår rammeområde 17, tilskudd til tros- og livssynssamfunn og til private kirkebygg. Øvrige kapitler behandles av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.

Under programkategori 08.10 Administrasjon m.m. behandles bare kap. 310 i denne innstillingen.

Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg

Departementet foreslår en bevilgning på kr 117 398 000 under dette kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn er en overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall.

Komiteen viser til det pågående arbeid med å etablere korrekte medlemslister som skal sikre økonomisk likebehandling mellom Den norske kirke og tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.

4.2 Den norske kirke

Programkategori 08.40 Den norske kirke omfatter de statlige bevilgningene til Den norske kirke, særlig driftsbevilgninger til de regionale og sentralkirkelige organer i Den norske kirke, til prestetjenesten og Det praktisk-teologiske seminar. Kategorien omfatter også tilskudd til kirkens virksomhet, bl.a. til de kirkelige fellesrådene, Sjømannskirken og døvemenighetene, foruten utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidarosdomen og driften av Erkebispegården. Departementets budsjettforslag for 2005 under denne kategorien utgjør i alt 1 127,9 mill. kroner. Stat/kirke-utvalget avslutter sitt arbeid i 2005.

Regjeringen foreslår å heve grensen for skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner, fra 2004 også Den norske kirke, fra 6 000 kroner til 12 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det er viktig at forholdene blir lagt til rette for at kvinner og menn skal ha samme muligheter til å delta og til å ha innflytelse på alle plan innen kirken. Disse medlemmer har merket seg at Kirkemøtet i år fikk tilbakemeldinger om at integreringen av likestillingsperspektivet i Den norske kirke er tilfeldig og personavhengig, og at man sjelden finner likestillingsperspektiver i kirkens arbeid med lederutvikling. Disse medlemmer mener kirken må bli bedre på likestillingsspørsmål. Disse medlemmer mener videre at når det gjelder rekruttering, er hovedutfordringen knyttet til rekruttering til ledende stillinger, slik som sokneprest, prost og biskop. Disse medlemmer etterlyser mer engasjement fra departementets side når det gjelder å sette i verk tiltak for å oppnå reell likestilling mellom menn og kvinner når det gjelder rekruttering.

Låneordning for kirkebygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til budsjettavtalen i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) om å innføre en låneordning for vedlikehold av kirker på 500 mill kroner. Flertallet viser til at mange kirker er preget av mangelfullt vedlikehold over lang tid. For disse er det behov for en ekstraordinær innsats for istandsetting. Formålet med en særskilt ordning med rentekompensasjon for kirkebygg, er å styrke innsatsen for istandsetting av kirkene og dens utsmykning. Ordningen bør innrettes slik at kirker som er fredet eller verneverdige bør ha høy prioritet. Flertallet går ut fra at ordningen gjennomføres i nært samarbeid med bl.a. antikvariske myndigheter og kirkelige organer.

Flertallet mener ellers at ordningen med rentekompensasjon bør tilsvare den ordning med rentekompensasjon som gjelder for skolebygg. Ordningen for skolebygg er budsjettert under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, jf.. kap. 582, og forvaltes av Husbanken. Flertallet viser til dette og henviser til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) fra kommunalkomiteen, der låneordningen for kirkebygg budsjetteres under kap. 582 ny post 61.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005), og Arbeiderpartiets forslag om å innføre en tilsvarende ordning for kirkebygg som skolebygg, med en ramme på 500 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til sine tidligere forslag for å bedre vedlikeholdet av kirkebygg. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke har kommet med forslag til tiltak for å bedre vedlikeholdet av kirker og kirkeinventar. Disse medlemmer mener at kirkeøkonomien må sees i sammenheng med kommuneøkonomien, og at årsaken til at kirkene har kommet i denne alvorlige situasjonen er at kommunene ikke har økonomi til å holde de åpne. Disse medlemmer vil påpeke at noen kommuner ikke har økonomisk evne til å ta vare på gamle kirkebygg. Vedlikehold av kirkebygg må konkurrere med bl.a. skolebygg og omsorgsboliger. Disse medlemmer mener at den negative utviklingen i kirkeøkonomien understreker behovet for å styrke kommunenes økonomi. Disse medlemmer har merket seg at budsjettavtalen med FrP innebærer en ordning lik skolebyggordningen, for kirkebygg.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ved gjentatte budsjettbehandlinger har foreslått å innføre en rentefri låneordning for restaurering og rehabilitering av kirkebygg med en ramme på 500 mill. kroner. I tråd med statens budsjettreglement skal statens utgifter til slik rentestøtte utgiftsføres eksplisitt i statsbudsjettet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett hadde forslag om låneordning for kirkebygg som innebærer en rentekompensasjon på 7 750 000 kroner i 2005.

Kap. 340 Kirkelig administrasjon

Departementet foreslår en bevilgning på kr 423 653 000 under dette kapitlet, som omfatter driftsutgifter til Kirkerådet, bispedømmerådene og biskopene, foruten tilskudd til kirkelige formål, bl.a. tilskudd til Sjømannskirken, døvemenighetene og stillinger innen kirkelig undervisning og diakoni. Departementet foreslår å øke bevilgningen til trosopplæring med 25 mill. kroner slik at bl.a. antallet prosjektmenigheter kan økes betydelig.

Tilskuddet til de kirkelige fellesrådene forutsettes også brukt til fellestiltak som etablering og drift av en nasjonal kirkebyggbase.

Departementet varsler i proposisjonen at det tar sikte på å lege fram en lovproposisjon om konfirmasjonsopplæring senere i 2004 (kirkeloven § 36).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det er lagt inn bevilgning på ytterligere 1 mill. kroner på hhv. post 73 Tilskudd til virksomheten ved Nidaros Domkirke og på post 74 Tilskudd til Oslo Domkirke.

Disse medlemmer har merket seg at det er behov for å styrke bevilgningen til Døvekirkene og har i sitt alternative budsjett på post 71 økt tilskuddet til Døvekirkene med 1 mill. kroner gjennom tilsvarende reduksjon av tilskuddet til stiftelsen Kirkeforskning.

Komiteen medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det for 2005 er avsatt 25,5 mill. kroner til felleskirkelige tiltak fra fondet. Dette er det samme som for 2004. Tilskuddet begrenses av tidligere års avkastning. Disse medlemmer mener det er gode grunner til å øke tilskuddet uten at dette vil svekke realverdien av fondet. Disse medlemmer øker derfor tilskuddet fra fondet fra 25,5 mill. kroner til 29,5 mill. kroner som disponeres til postene under kap. 340.

Ulike tilskudd (post 71)

Komiteen viser til at Sjømannskirken ivaretar kirkelige betjening av nordmenn i utlandet.

Komiteen viser til at Sjømannskirken har fått sine lønnskostnader økt med ca. 3,5 mill. kroner på årsbasis grunnet de ansattes skattemessige forhold i vertslandet. Komiteen har merket seg at departementet ikke har funnet å kunne kompensere for dette. Komiteen ser at den nye praksisen kan få konsekvenser for antall stillinger i utlandet. Komiteen mener at dette er lite ønskelig og ber departementet følge utviklingen nøye.

Komiteen understreker betydningen av den innsats som Stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep gjør. Komiteen ser behovet for at kirken har et aktivt engasjement på dette området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) og komiteens understreking av den innsats som Stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep gjør. Disse medlemmer mener at senteret gjør et viktig arbeid, og at det av sentral betydning at kirken har et aktivt engasjement på dette området.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker post 71 med 0,5 mill. kroner som øremerkes Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep. Senteret gjør et viktig arbeid både for å motvirke vold og ikke minst å hjelpe kvinner om har vært utsatt for vold. Senteret har behov for å utvide tilbudet spesielt rette mot menn.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke tilskuddet til Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep med 0,5 mill. kroner i 2005.

Komiteen viser til det viktige arbeidet som døvekirkene gjør for å legge til rette for et kirkelig arbeid for døve. Døvekirkene får ikke finansiert sitt arbeid over kommunebudsjettene men gjennom statsbudsjettet. Komiteen ber departementet vurdere nærmere døvekirkens økonomi sett i forhold til drift og i forhold til å nå målsettingen om et aktivt kirkelig arbeid blant døve.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det nå er etablert en døvekirke i Tromsø med et eget kirkerom integrert i det nye kirkebygget. Dette fører til økte kapitalkostnader som gjør at den gjenstående delen av tilskuddet til døvekirker, som skal dekke utgifter til det døvekirkelige arbeidet, vil være på samme nominelle nivå som for 2004 dersom Regjeringens forslag vedtas.

Dette medlem er kjent med at Døvekirken gjennom flere år har nedprioritert nødvendig vedlikehold i sine lokaler, ikke oppfylt pålagte brannverntiltak og ikke fullført pålegg innen helse-, miljø- og sikkerhet som følge av stram økonomi. Døvekirkens medlemmer har heller ikke fullt ut fått den betjening de har rett på.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en langt høyere ramme enn Regjeringens forslag i proposisjonen, noe som ville ha gitt rom for å styrke tilskudd til døvekirkene med 1 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Kirkelig virksomhet i kommunene (post 72)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til den prekære situasjonen i mange kommuner, der de kirkelige felles­rådene opplever å måtte redusere kraftig på helt sentrale områder innen menighetsarbeid og kirkelige handlinger. Disse medlemmer mener det er uverdig når menighetsråd må vurdere å ta betalt for kirkelige handlinger eller stenge kirker helt eller delvis for å få budsjettene i balanse. Disse medlemmer mener at dersom de kirkelige fellesrådene skal kunne oppfylle sin funksjon, både når det gjelder kirkelig virksomhet og som arbeidsgivere, må statstilskuddet bedre reflektere fellesrådenes utgiftsforpliktelser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å styrke tilskuddet til kirkelige formål med 25 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Domkirker (post 73)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til budsjettavtalen og foreslår å øke posten med 2 mill. kroner. Flertallet vil understreke Nidarosdomens karakter som nasjonalhelligdom. Økningen skal gå til å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ned Nidaros domkirke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag har redusert bevilgningen til Nidaros Domkirke og Oslo Domkirke fra 3 mill. kroner til 1 mill. kroner på begge kirkene.

Disse medlemmer vil understreke den betydning disse to kulturbyggene har for Norge som nasjon. Disse medlemmer ønsker å videreføre den kirkemusikalske beredskap og det kulturelle aktivitetsnivået domkirkene har hatt de senere årene. På denne bakgrunn bevilger disse medlemmer 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag både til Nidaros Domkirke og til Oslo Domkirke.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker post 73 Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke med 1,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått å redusere det årlige tilskuddet med 2 mill. kroner. Nidarosdomen har en viktig funksjon ved nasjonale høytider. Det foreslåtte kuttet vil gå ut over Nidarosdomens muligheter til å påta seg slike oppgaver.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til den kirkelige virksomheten i Nidaros domkirke med 2 mill. kroner uten at dette medlem kan registrere noen begrunnelse for dette.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å videreføre tilskuddet til Nidaros domkirkes kirkelige virksomhet ved å øke bevilgningen med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Trosopplæring (post 75)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, har merket seg at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til kirkens dåpsopplæring med 25 mill. kroner. Flertallet mener reformen er en viktig reform for kirken. Bevilgningen under posten skal benyttes som tilskudd til de menigheter i 2005 som skal utvikle et systematisk opplæringstilbud i samsvar med reformens opplegg og forutsetninger, til informasjons- og opplæringsmateriell, til utvikling og drift av kompetansenettverk m.m. For å opprettholde en bred og engasjert folkekirke mener flertallet at dåpsopplæringen er en viktig forutsetning.

Flertallet viser videre til Innst. S. nr. 200 (2002-2003) hvor det heter:

"Flertallet viser i denne forbindelse til Lov av 13. juni 1969 om trudomssamfunn og ymist anna og Lov av 12. juni 1981 om tilskott til livssynssamfunn. Av reglene i disse lovene følger det at en økonomisk satsing på dåpsopplæring i Den norske kirke vil føre til samme økning i den offentlige støtte til andre tros- og livssynssamfunn, regnet pr. medlem. Denne økningen må ha som mål å styrke tros- og livssynsopplæringen i det enkelte samfunn. Flertallet vil likevel understreke at det må være det enkelte tros- og livssynssamfunn selv som tar stilling til hvordan opplæringen skal organiseres."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den sterke økonomiske satsingen på trosopplæring som ble gjennomført i 2004. Disse medlemmer viser videre til sine merknader ved Stortingets behandling av reformen av trosopplæringen der disse medlemmer gikk inn for at et begrenset antall menigheter skulle drive prosjektvirksomheten, og at utvidelse av antall deltakende menigheter først skulle skje etter at evaluering var foretatt.

Disse medlemmer er uenig i at man allerede i 2005 foretar en betydelig utvidelse av antall prosjektmenigheter før evaluering av prosjektet er foretatt og vil stå på sitt opprinnelige forslag om prosjektgjennomføring, fulgt av en evaluering og deretter utvidelse av antall deltakende menigheter.

På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, og til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 200 (2002-2003) om St.meld. nr. 7 (2002-2003) Om dåpsopplæring i den norske kirke og endelig til alternativt budsjettforslag for 2004 med merknader, Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004).

Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiet ser positivt på kirkens dåpsopplæring, men at varslet ressursbruk og bevilgninger etter Fremskrittspartiets bedre må avveies mot et bedre avklart behov hos foreldre og i forhold til ressursbruk innenfor kirken for øvrig.

Kap. 341 Presteskapet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 650 927 000 under dette kapitlet. For å styrke prosteembetet foreslås en økning på 1 mill. kroner over post 1.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget. Komiteen er tilfreds med at departementet har foreslått en økning i bevilgningen rettet til tiltak mot prostetjenesten og innarbeiding av ny tjenesteordning for prostene.

Komiteen er kjent med at det i flere år har vært arbeidet med en beredskapsordning for prester.

Komiteenser den viktige funksjonen presten har når ulykker inntreffer, når dødsbudskap må formidles og ved ulike katastrofer. Presten har en naturlig og viktig funksjon basert på høy kompetanse, som sammen med politi, helsepersonell og offentlige instanser lokalt kan møte mennesker som opplever akutte kriser med et tverrfaglig tilbud om hjelp og støtte.

Komiteen ser at prestetjenesten er i endring og at behovet for alltid å være tilgjengelig fører til slitasje som over tid medfører en for stor belastning for mange prester. Komiteen mener at en organisasjonsmessig endring fra 1 250 prester som alltid må være tilgjengelig til om lag 100 prester i beredskap vil gi prestene i denne del av tjenesten arbeidsvilkår som er i tråd med andre sammenlignbare grupper. Komiteen ber derfor Regjeringen ta de nødvendige initiativ til å sluttføre behandlingen om en beredskapsavtale for prestene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kirken skal prøve ut en ny tjenesteorganisering. Ordningen innebærer organisatoriske omlegginger som spesielt vil påføre prostene nye administrative oppgaver. Disse medlemmer legger inn 2 mill. kroner under post 1 som skal øremerkes den nye tjenesteordningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den vedtatte prostereformen. Dette medlem har merket seg innspill fra kirkens organer der de redegjør for behovet for midler utover Regjeringens budsjettforslag for å kunne realisere reformen slik at denne får de ønskede organisatoriske virkninger.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til prostereformen utover Regjeringens forslag.

Kap. 342 Nidaros domkirke m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 53 276 000 under dette kapitlet. Økningen gjelder etterarbeidet for de arkeologiske utgravningene på Vestfrontplassen samt utstillingsplass for riksregaliene i Erkebispegården i forbindelse med kroningsjubileet i 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at kapitlet, i tillegg til å omfatte bevilgninger til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og til forvaltningen av Erkebispegården i Trondheim, omfatter bevilgninger til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge samt lønn og driftsmidler til departementets rådgivende fagkonsulenter innen kirker og kirkegårder.

Flertallet har merket seg bevilgningsforslagene under post 40 som omfatter etterarbeidet for de arkeologiske utgravingene som i 2004 gjennomføres på Vestfrontplassen, og under post 41 som omfatter ombygging og forberedende arbeider for ny plassering og utstilling av riksregaliene i særskilte hvelvrom i Erkebispegården.

Flertallet merker seg for øvrig at arbeidet med nybygget på Vestfrontplassen vil pågå i 2005 og planlegges ferdig til kroningsjubileet i 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til budsjettavtalen og foreslår å redusere post 1 Drift med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til det store akkumulerte behovet for rehabilitering av landets kirkebygg. Dette medlem viser til at et stort antall av kirkebyggene er middelalderkirker der det settes ekstra store krav til kompetanse ved rehabilitering og restaureringsoppgaver, noe som gjør disse prosjektene spesielt økonomisk krevende. Dette medlem mener slike økonomiske belastninger ikke kan bæres av de kirkelige fellesrådene alene og mener derfor at staten må ta et spesielt ansvar for å finansiere slike kostbare tiltak. Dette medlem mener derfor det bør etableres en egen tilskuddsordning for restaurering og rehabilitering av middelalderkirker.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 100 mill. kroner i 2005 til etablering av en ny tilskuddsordning for middelalderkirker (nytt kap. 343 post 70).