Regjeringen mener forskning og utvikling vil
være avgjørende for framtidig velferd og verdiskapning
og ser dette som et viktig satsingsområde. Internasjonalt forskningssamarbeid
er en prioritert oppgave. Regjeringen foreslår å øke
bevilgningene til dette, særlig gjennom nasjonal samfinansiering
av EU-prosjekter. Petroleumsforskning er særlig prioritert
i budsjettforslaget for 2005 med en økning på 113
mill. kroner. Regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding
om forskning våren 2005.
Regjeringen har fortsatt som mål å trappe
opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen
2005. Med budsjettforslaget for 2005 blir den samlede økningen
av forskningsbevilgningene over statsbudsjettet på ca.
3,2 mrd. kroner siden Regjeringen tiltrådte i 2001. Likevel
minsker ikke avstanden til OECD-gjennomsnittet i særlig
grad. Regjeringen ser det som en hovedutfordring å øke
forskningsinnsatsen i næringslivet. Ordningen med SkatteFUNN,
som gir næringslivet skattefradrag for utgifter til FoU,
er her et kraftig virkemiddel. En foreløpig oversikt viser
at det samlede skattefradraget for prosjekter utført i
perioden 2002-2004 blir opp mot 4 mrd. kroner. De samlede FoU-bevilgningene
i forslaget til statsbudsjett for 2005 ligger på ca. 14,2
mrd. kroner, fordelt på 17 departementer.
Regjeringen følger i budsjettforslaget
opp sin nye strategi for økt forsknings- og teknologisamarbeid
med Nord-Amerika. Strategien gjelder flere departementer. Blant
annet vil Landbruks- og matdepartementet følge opp strategien
med midler til områdene mattrygghet, bioenergi, kommersialisering
av forskningsresultater og utvikling av ny næringsvirksomhet.
Bevilgningen til internasjonal landbruksforskning er økt
med 25 mill. kroner, jf. budsjettproposisjonen for Utenriksdepartementet.
Regjeringen vil sikre at petroleumssektoren
også i framtiden blir en vesentlig bidragsyter til finansieringen
av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet.
For å styrke petroleumsforskningen foreslås en
kraftig økning av bevilgningen til Norges forsk-ningsråds
program PETROMAKS, der vekten i særlig grad ligger på forskning
for økt oljeutvinning og mer effektiv leting. Over Olje-
og energidepartementet er bevilgningene til petroleumsforskning
foreslått økt med 85 mill. kroner. I tillegg skal
28 mill. kroner i økt avkastning fra Forskningsfondet brukes
til langsiktig grunnforskning rettet mot petroleumssektoren.
I budsjettforslaget prioriterer Regjeringen
ellers de tematiske satsingsområdene marin forskning, medisinsk
og helsefaglig forskning, IKT og forskning i skjæringsfeltet
mellom miljø og energi. Sistnevnte område er styrket
med 10 mill. kroner til utvikling av rene energisystemer (RENERGI).
Bevilgningsøkningene til fire nye tiltak innenfor medisinsk-
og helsefaglig forskning utgjør til sammen 9 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å bevilge
500 mill. kroner i ansvarlige lån og 125 mill. kroner til
tapsfond for å opprette tre nye, landsdekkende såkornfond.
Fondene skal finansieres 50/50 mellom staten og private.
4 mill. kroner foreslås til Næringslivets Idéfond
ved NTNU i 2005, forutsatt tilsvarende privat finansiering.
Regjeringen foreslår at bevilgningene
til Forskningsrådet fra de største bidragsytende
departementene skal holde omtrent samme nivå som i statsbudsjettet
for 2004. Forslaget til nedsatt bevilgning over Utdannings- og forskningsdepartementets
budsjett skriver seg fra at 275,2 mill. kroner i tippemidler er
trukket ut. Forslaget til økte bevilgninger over Nærings-
og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdselsdepartementet
gjelder i stor grad midler til samfinansiering av EU-prosjekter.
Regjeringen foreslår å øke
kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 3,2 mrd. kroner
til 36 mrd. kroner. Med dagens rente vil dette øke avkastningen med
140-150 mill. kroner i 2006.
Komiteen vil fastholde
målsettingen om å trappe opp norsk forskningsinnsats
til minst gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av
2005. Dette vil kreve økte offentlige bevilgninger, men
en særlig utfordring vil være å øke
forskningsinnsatsen i næringslivet.
Komiteen merker seg her den store
interessen og positive resultatene av SkatteFUNN som et viktig virkemiddel
for å stimulere til økt FoU i næringslivet.
Komiteen er enig i hovedprioriteringene
om å styrke den langsiktige, grunnleggende forskningen
og øke kvaliteten i forskningen. Oppdatert vitenskapelig utstyr
er en viktig forutsetning for god kvalitet.
Komiteen slutter seg til de tematiske
satsningsområdene og den økte innsatsen på forskning
og utvikling i petroleumssektoren.
Komiteen mener det er nødvendig å øke
tilgangen på gode forskerkandidater og sikre rekrutteringen
til forskerstillinger.
Komiteen deler målsettingen
om å øke internasjonaliseringen av norsk forskning,
hvor deltakelse i EUs rammeprogram utgjør det mest omfattende
samarbeidsprosjektet. Komiteen merker seg videre strategien for å styrke
forsknings- og teknologisamarbeidet med Nord-Amerika.
Komiteen har merket seg at departementet
understreker at det fortsatt er behov for satsing på vitenskapelig
utstyr. Komiteen har videre merket seg henvisningen
til kartleggingen foretatt av Norges forskningsråd om behovet
for vitenskapelig utstyr, databaser, samling av vitenskapelig materiale
og annen infrastruktur. Komiteen forutsetter at den
kommende forskningsmeldingen også omhandler behovet for
vitenskapelig utstyr.
Komiteen viser til etableringen
av FabLab i Lyngen i Troms. Massachusetts Institute of Technology (MIT)
har etablert et system med selvdrevne og lokalt eide feltlabber
(FabLab) som en del av sin FoU- og formidlingsvirksomhet. Målet
med FabLab"ene er å bringe avanserte versjoner
av prototyper ut i felten og utforske deres betydning og anvendelse
i krevende og utradisjonelle miljøer og områder. Komiteen mener en
slik etablering vil bedre norsk og nordnorsk forsk-ningsmiljøs
deltakelse og samarbeid med andre forskningsaktører. Etableringen
kan også bidra til at det forskes mer på områder
som er viktige for Norge. Komiteen ber departementet
vurdere sitt bidrag i videre drift av denne satsningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative forslag der det er foreslått en ytterligere økning
i fondet for forskning og nyskapning på 4 mrd. kroner samt kjøp
av forskningsutstyr via separat utenlandsbudsjett. Disse
medlemmer konstaterer at budsjettet for 2005 neppe vil sikre
at Norge faktisk når den uttalt målsetning om å trappe
opp norsk forskningsinnsats til gjennomsnittlig OECD-nivå i
2005. Disse medlemmer peker på at reduksjon
i antall studieplasser innenfor høyere utdanning, manglende
bevilgninger til prosjekterte og prioriterte nybygg innenfor sektoren, mangel
på moderne vitenskapelig utstyr og færre nye stipendiatstillinger
enn planlagt antall heller ikke vil bidra til et forskningsløft
i Norge slik det tilsynelatende er bred politisk enighet om. Disse
medlemmer viser til den store kapital og de store inntekter
som oljevirksomheten på norsk sokkel har gitt staten og
som bør forvaltes på en fremtidsrettet måte.
Forskningsinnsats skal gi nasjonen nye inntekstmuligheter etter
at oljealder og oljeinntekter er redusert; det kreves derfor betydelig økning
i innsats på en rekke områder knyttet til den
samlede forskningsinnsats både i offentlig og i privat
regi.
Disse medlemmer legger til grunn
at den kommende forskningsmeldingen ikke bare gir nye og offensive
målsetninger for Norges forskningsinnsats og forskningsresultater,
men også inneholder en handlingsplan med forpliktelser
når det gjelder offentlig ressursinnsats for å nå de
nasjonale målsetningene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at økt satsing på forskning
er en forutsetning for å møte framtidens utfordringer,
og at det vil være avgjørende for vår
evne til å skape velferd og verdier den dagen oljen tar
slutt. Disse medlemmer viser til at Stortinget, etter
forslag fra Sosialistisk Venstreparti, har vedtatt at Norge innen
2005 skal ha en forskningsinnsats som minst ligger på gjennomsnittet
i OECD. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen
nå ser ut til å gi opp denne målsettingen.
Regjeringen foreslår ingen styrking av den langsiktige
og grunnleggende forskningen og kutter kraftig i forskningsbevilgningen
til Norges forskningsråd. Samtidig foreslår de
en halvering i tallet på nye stipendiatstillinger. Disse
medlemmer mener disse forslagene er lite framtidsrettede,
og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge
1,3 mrd. kroner ekstra for å styrke forskningsinnsatsen.
Disse midlene skal brukes til å øke forskningsbevilgningene
direkte til institusjonene og til mer brukerstyrt forskning og grunnforskning gjennom
Norsk forskningsråd.
Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets
bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd,
Fondet for forskning og nyskapning, forskningsinstitutter og andre
tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og meteorologiformål,
jf. også punkt 5.1 foran.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 244 658 000 under dette kapitlet. Nedgangen skyldes
omlegging til nettobudsjettering.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 153 842 000 under dette kapitlet.
275,2 mill. kroner av inntektene fra Norsk Tipping
er trukket ut av bevilgningen over kap. 285, jf. også reduksjon
av bevilgningen til Forskningsrådet under kap. 920. Avkastningen
fra Fondet for forskning og nyskaping utgjør 910 mill.
kroner.
Komiteen merker seg
at Forskningsrådet skal utvikle videre den nye organisasjonsstrukturen
etter omorganiseringen høsten 2003 for å styrke
Forskningsrådet som det overordnede utøvende forskningsstrategiske
organet i Norge.
Komiteen er fornøyd
med at Forskningsrådet er blitt en mer åpen arena.
Komiteen merker seg videre at
Forskningsrådet har startet arbeidet med å følge
opp anbefalingene fra Smith-utvalget om sikring av habilitet, faglig
kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, vil understreke Forskningsrådets medansvar for å få fram tilstrekkelig
mange gode forskere og at det her er et viktig mål å øke
antallet kvinner, både blant rekrutter og i det faste forskerpersonalet. Flertallet merker seg
at Komiteen for integrering av likestilling i forsk-ning ble etablert
i januar 2004 og skal styrke arbeidet med å kvalifisere
kvinner til faste akademiske stillinger, særlig toppstillinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der bevilgningen til Norges Forskningsråd
er foreslått økt gjennom økning av Forskningsfondet (kap.
286) på 4 mrd. kroner.
Departementet foreslår å øke
kapitalen i Forskningsfondet med 3,2 mrd. kroner fra 1. januar 2005.
Samlet kapital blir da 36 mrd. kroner. Økningen i avkastningen over
kap. 286 på 28 mill. kroner i 2005 skal brukes til langsiktig,
grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren.
Komiteen slutter seg
til forslaget om å øke kapitalen i Forskningsfondet
med 3,2 mrd. kroner, slik at samlet kapital i fondet blir 36 mrd.
kroner fra 1. januar 2005.
Komiteen mener at Fondet er blitt
et viktig instrument for å styrke bevilgningene til norsk
forskning og viser spesielt til områdene langsiktig, grunnleggende forskning,
forskning på tvers av sektorene og innenfor de fire tematiske
satsningsområdene. Komiteen merker seg videre
tiltakene for å heve kvaliteten og at ordningen med sentra
for fremragende forskning og FUGE-satsningen fortsatt skal finansieres
av fondsmidler. Komiteen merker seg ellers at midler
fra fondsavkastningen skal benyttes til langsiktig, grunnleggende
forskning rettet mot petroleumssektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der fondet er foreslått økt
med 4 mrd. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 132 491 000 under dette kapitlet. Under inntektskapitlet
er avkastningen fra Holberg-fondet økt til 9,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 666 797 000 under dette kapitlet. Samlet norsk kontingent
for deltakelse i EUs sjette rammeprogram er med dagens eurokurs
beregnet til 3 mrd. kroner. Utbetalingene i 2005 gjelder femte og
sjette rammeprogram og utgjør ca. 525 mill. kroner. Nedgangen
skyldes bare at kostnadene er flyttet til senere i programperioden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at Vannakademiet arbeider med undervisningsprogram
om vannressurskonflikter i internasjonale vassdrag. Flertallet ber
departementet vurdere om dette programmet kan gå inn i
det norske bidraget til UNESCOs arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der kontingenter og andre utgifter til deltagelse
i internasjonale forskningsprogrammer og lignende er overført
til eget utenlandsbudsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ser at
behovet for økt kompetanse er en hovedutfordring i visjonen
om nyskaping og utvikling i innlandsfylkene Oppland og Hedmark.
Fylkene har gode høyskoler med høyt faglig nivå og
relevant spisskompetanse med henblikk på det regionale
næringsliv. Dette medlem viser til at Oppland
og Hedmark fylkeskommuner har hver bevilget 50 mill. kroner til
etableringen av et kompetanse- og forskningsfond for Innlandet der målet
er en fondskapital på 300 mill. kroner i et spleiselag
mellom fylkeskommunene, kommunene og næringslivet. Fondet
blir koblet til de ulike høgskolemiljøene, og
skal bidra til å finansiere flere mastergradsstudier og
doktorgradsstudier. Formålet er på sikt å etablere
et innlandsuniversitet som et nettverksuniversitet som kan være
en viktig motor i arbeidet for nyskaping og utvikling i Innlandet.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der partiet vil bidra med målretta
tiltak ovenfor innlandsfylkene, blant annet gjennom å ved å bevilge 100
mill. kroner til fondskapitalen over nytt kapittel i statsbudsjettet
for 2005.
Programkategorien 17.20 Forskning, nyskapning
og internasjonalisering omfatter, hva rammeområde 17 angår,
Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger gjennom
Norges forskningsråd. Bevilgningene gjelder brukerstyrt
og strategisk næringsrettet forsk-ning, innovasjon og infrastrukturtiltak,
herunder grunnbevilgninger til tollinstitutter og flere andre formål, deriblant
EU-programmer, jf. også punkt 5.1 foran.
Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles
av næringskomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 896 000 000 under dette kapitlet. 35,9 mill. kroner
av bevilgningen er trukket ut, jf. endret fordeling av tippeoverskuddet,
og erstattet med tilsvarende midler fra kap. 3286 Fondet for forskning
og nyskaping.
Komiteen vil understreke
målsettingen om å bidra til økt innovasjon
og verdiskaping i næringslivet.
Komiteen mener at de direkte
næringsrettede og brukerstyrte programmene er viktige for å supplere
der næringslivet selv ikke satser og stimulere bedrifter
med liten eller ingen erfaring med FoU til å bygge opp
nødvendig kompetanse.
Komiteen merker seg at de næringsrettede
forsk-ningsbevilgningene sammen med SkatteFUNN-ordningen er de viktigste
virkemidlene for å utløse økt innsats
fra næringslivet selv.
Komiteen er tilfreds med at SkatteFUNN-ordningen
nå også utvides til å omfatte gründerbedrifter.
Komiteen er samtidig opptatt
av at forskningsinnsatsen kan øke bedriftenes muligheter
og deres evne til internasjonalt forskningssamarbeid.
Komiteen vil legge vekt på en
god koordinering og samspill mellom ulike virkemidler og aktører. Komiteen har
her merket seg at det er innledet et tett samarbeid mellom Norges
forskningsråd og Innovasjon Norge, og at det er etablert
et positivt samspill med SkatteFUNN-ordningen.
Komiteen mener at etablering
av nye landsdekkende såkornfond og opprettelse av teknologioverføringskontorer
ved universitetene vil bidra positivt til økt innovasjon
og ny verdiskaping.
Komiteen er opptatt av at forskning
skal bidra til samfunnsutviklingen i hele landet og at det må være
et samspill mellom forskningsmiljøer og samfunns-/næringsliv
i de ulike regionene.
Komiteen ber Regjeringen i forbindelse
med den bebudede Forskningsmeldingen vurdere om etablering av regionale
forskningsprogrammer kan bidra ytterligere til en slik utvikling
hvor det blant annet bør legges vekt på et samarbeid
mellom forskningsintensive områder/nasjonale institusjoner
og privat og offentlig sektor i næringssvake områder
med liten FoU-innsats pr. innbygger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener den
maritime sektor har et betydelig næringspotensial. For å utløse
dette og styrke innovasjonsevnen i næringen, foreslår flertallet at
maritim- og offshoreforskning blir prioritert innenfor bevilgningen
under post 50 til næringsrettet brukerstyrt forskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er nødvendig med et
kunnskapsmessig løft dersom det skal satses på turisme
som en verdiskapende vekstnæring i vårt høykostland. Disse
medlemmer vil peke på behov for strategisk forsking
til støtte for målet om å etablere et
kunnskapsintensivt kultur- og naturbasert reiseliv i hele landet.
Midlene må også kunne nyttes innenfor dette området.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
bevilgningene til Halden-reaktoren med 58 mill. kroner i statsbudsjettet for
2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til at Teknologirådet
er et uavhengig, rådgivende organ for teknologivurdering.
Rådet skal arbeide tverrfaglig, og resultatene forutsettes
formidlet til både myndighetene og offentligheten med sikte
på å stimulere den offentlige teknologidebatten.
Flertallet viser til budsjettavtalen
og foreslår å øke kap. 920 underpost
50.4 Infrastruktur med 2 mill. kroner, og redusere bevilgningen
til IKT under kap. 920 underpost 50.2 Næringsrettet strategisk
forskning tilsvarende med 2 mill. kroner. Omfordelingen skal gå til å videreføre
nivået på bevilgningen til Teknologirådet
på 6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår å kutte
2 mill. kroner i budsjettet til Teknologirådet. Disse
medlemmer går imot dette kuttet, og foreslår å opprettholde
budsjettramma i 2004 til Teknologirådet også i
2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der bevilgningen til Teknologirådet
er foreslått økt med 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å opprettholde
bevilgningen til Teknologirådet ved å øke
tilskuddet med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag i proposisjonen.
Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter
Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til fiskeri-, havbruks-
og transportrettet FoU, herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd,
samt drift av Havforskningsinstituttet og forskningsfartøy,
jf. også punkt 5.1. Samlet bevilgning under kategorien
foreslås økt med 4 pst.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 359 430 000 under dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen har
merket seg den omtalte prioriteringen av forskningsstasjonen i Matre og
torskeavlsstasjon i Tromsø. Disse medlemmer forutsetter
likevel at også at den planlagte oppgraderingen og utbyggingen
av havbruksstasjonene i Austevoll og forsøksstasjonen i
Flødevigen skal gjennomføres, og viser til at
det i statsbudsjettet for 2004 (St.prp. nr. 1 (2003-2004)) er opplyst
at prosjekteringen av utvidelsen vil være fullført
i løpet av 2004. Disse medlemmer ber derfor
Regjeringen gi tilbakemelding om videre fremdrift også for
disse to prosjektene i Revidert budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og representanten Simonsen forutsetter at
oppgradering og utbygging blir gjennomført uavhengig av
en mulig samling av forskning innenfor fiskerier og landbruk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004-2005) der disse
medlemmer går imot Regjeringens forslag om omdanning
av Kystverkets produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap. Disse medlemmer viser
til forslag vedrørende inntektskapitlet.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 181 200 000 under dette kapitlet.
Komiteen vil peke
på hvor viktig en optimal drift av forskningsfartøyene
er med hensyn til å legge grunnlaget for en langsiktig
ressursforvaltning og en bærekraftig næringsutvikling.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative budsjett med forslag om å øke
bevilgningen med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 396 300 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter
Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig
via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger
til forskningsinstitutter.
Departementet vil i samarbeid med Forskningsrådet sette
i gang arbeid med en rullering av de strategiske plassene for landbruks-
og matforskningen, og gjennomgå dokumentasjonen av resultatkrav
og rapportering. Dette må sees i sammenheng med arbeidet
med organisering av ny programaktivitet fra 2006 og Regjeringens
arbeid med en ny forskningsmelding.
Departementet legger også vekt på Forskningsrådets rolle
som pådriver for internasjonalt samarbeid. Innenfor den
nye strategien for økt forsknings- og teknologisamarbeid
med Nord-Amerika ligger fokus på mattrygghet,
bioenergi og biobaserte produkter (3,5 mill. kroner). Departementet
vil styrke nordisk samarbeid med fokus på næringsmiddelforskningen
og videreutvikling av skogforskningen.
Departementet foreslår en bevilgning
på i alt kr 304 377 000 til forskningsaktivitet og basisbevilgninger
til forskningsinstitutter m.m. under dette kapitlet, en nedgang
på 1,5 pst. i forhold til 2004.
Bevilgningen til forskningsaktivitet i 2005
er redusert med 10 mill. kroner. Men departementet legger samtidig
til grunn at 17 mill. kroner kan disponeres fra Fondet for forskningsavgift
på landbruksprodukter og avgiften på skogvirke.
Grunnbevilgningene til de åtte landbruks-
og matinstituttene og til strategiske instituttprogrammer er økt
i 2005. Departementet vil i samarbeid med Forskningsrådet
gjennomgå basisbevilgningene og kommer tilbake til dette
i budsjettforslaget for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der bevilgningen på dette kapittelet
er foreslått økt med ca. 17 mill. kroner øremerket
forskning knyttet til matsikkerhet.