5.1 Forskning og utvikling i statsbudsjettet

Regjeringen mener forskning og utvikling vil være avgjørende for framtidig velferd og verdiskapning og ser dette som et viktig satsingsområde. Internasjonalt forskningssamarbeid er en prioritert oppgave. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til dette, særlig gjennom nasjonal samfinansiering av EU-prosjekter. Petroleumsforskning er særlig prioritert i budsjettforslaget for 2005 med en økning på 113 mill. kroner. Regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om forskning våren 2005.

Regjeringen har fortsatt som mål å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Med budsjettforslaget for 2005 blir den samlede økningen av forskningsbevilgningene over statsbudsjettet på ca. 3,2 mrd. kroner siden Regjeringen tiltrådte i 2001. Likevel minsker ikke avstanden til OECD-gjennomsnittet i særlig grad. Regjeringen ser det som en hovedutfordring å øke forskningsinnsatsen i næringslivet. Ordningen med SkatteFUNN, som gir næringslivet skattefradrag for utgifter til FoU, er her et kraftig virkemiddel. En foreløpig oversikt viser at det samlede skattefradraget for prosjekter utført i perioden 2002-2004 blir opp mot 4 mrd. kroner. De samlede FoU-bevilgningene i forslaget til statsbudsjett for 2005 ligger på ca. 14,2 mrd. kroner, fordelt på 17 departementer.

Regjeringen følger i budsjettforslaget opp sin nye strategi for økt forsknings- og teknologisamarbeid med Nord-Amerika. Strategien gjelder flere departementer. Blant annet vil Landbruks- og matdepartementet følge opp strategien med midler til områdene mattrygghet, bioenergi, kommersialisering av forskningsresultater og utvikling av ny næringsvirksomhet. Bevilgningen til internasjonal landbruksforskning er økt med 25 mill. kroner, jf. budsjettproposisjonen for Utenriksdepartementet.

Regjeringen vil sikre at petroleumssektoren også i framtiden blir en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet. For å styrke petroleumsforskningen foreslås en kraftig økning av bevilgningen til Norges forsk-ningsråds program PETROMAKS, der vekten i særlig grad ligger på forskning for økt oljeutvinning og mer effektiv leting. Over Olje- og energidepartementet er bevilgningene til petroleumsforskning foreslått økt med 85 mill. kroner. I tillegg skal 28 mill. kroner i økt avkastning fra Forskningsfondet brukes til langsiktig grunnforskning rettet mot petroleumssektoren.

I budsjettforslaget prioriterer Regjeringen ellers de tematiske satsingsområdene marin forskning, medisinsk og helsefaglig forskning, IKT og forskning i skjæringsfeltet mellom miljø og energi. Sistnevnte område er styrket med 10 mill. kroner til utvikling av rene energisystemer (RENERGI). Bevilgningsøkningene til fire nye tiltak innenfor medisinsk- og helsefaglig forskning utgjør til sammen 9 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å bevilge 500 mill. kroner i ansvarlige lån og 125 mill. kroner til tapsfond for å opprette tre nye, landsdekkende såkornfond. Fondene skal finansieres 50/50 mellom staten og private. 4 mill. kroner foreslås til Næringslivets Idéfond ved NTNU i 2005, forutsatt tilsvarende privat finansiering.

Regjeringen foreslår at bevilgningene til Forskningsrådet fra de største bidragsytende departementene skal holde omtrent samme nivå som i statsbudsjettet for 2004. Forslaget til nedsatt bevilgning over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett skriver seg fra at 275,2 mill. kroner i tippemidler er trukket ut. Forslaget til økte bevilgninger over Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdselsdepartementet gjelder i stor grad midler til samfinansiering av EU-prosjekter.

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 3,2 mrd. kroner til 36 mrd. kroner. Med dagens rente vil dette øke avkastningen med 140-150 mill. kroner i 2006.

Komiteen vil fastholde målsettingen om å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av 2005. Dette vil kreve økte offentlige bevilgninger, men en særlig utfordring vil være å øke forskningsinnsatsen i næringslivet.

Komiteen merker seg her den store interessen og positive resultatene av SkatteFUNN som et viktig virkemiddel for å stimulere til økt FoU i næringslivet.

Komiteen er enig i hovedprioriteringene om å styrke den langsiktige, grunnleggende forskningen og øke kvaliteten i forskningen. Oppdatert vitenskapelig utstyr er en viktig forutsetning for god kvalitet.

Komiteen slutter seg til de tematiske satsningsområdene og den økte innsatsen på forskning og utvikling i petroleumssektoren.

Komiteen mener det er nødvendig å øke tilgangen på gode forskerkandidater og sikre rekrutteringen til forskerstillinger.

Komiteen deler målsettingen om å øke internasjonaliseringen av norsk forskning, hvor deltakelse i EUs rammeprogram utgjør det mest omfattende samarbeidsprosjektet. Komiteen merker seg videre strategien for å styrke forsknings- og teknologisamarbeidet med Nord-Amerika.

Komiteen har merket seg at departementet understreker at det fortsatt er behov for satsing på vitenskapelig utstyr. Komiteen har videre merket seg henvisningen til kartleggingen foretatt av Norges forskningsråd om behovet for vitenskapelig utstyr, databaser, samling av vitenskapelig materiale og annen infrastruktur. Komiteen forutsetter at den kommende forskningsmeldingen også omhandler behovet for vitenskapelig utstyr.

Komiteen viser til etableringen av FabLab i Lyngen i Troms. Massachusetts Institute of Technology (MIT) har etablert et system med selvdrevne og lokalt eide feltlabber (FabLab) som en del av sin FoU- og formidlingsvirksomhet. Målet med FabLab"ene er å bringe avanserte versjoner av prototyper ut i felten og utforske deres betydning og anvendelse i krevende og utradisjonelle miljøer og områder. Komiteen mener en slik etablering vil bedre norsk og nordnorsk forsk-ningsmiljøs deltakelse og samarbeid med andre forskningsaktører. Etableringen kan også bidra til at det forskes mer på områder som er viktige for Norge. Komiteen ber departementet vurdere sitt bidrag i videre drift av denne satsningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative forslag der det er foreslått en ytterligere økning i fondet for forskning og nyskapning på 4 mrd. kroner samt kjøp av forskningsutstyr via separat utenlandsbudsjett. Disse medlemmer konstaterer at budsjettet for 2005 neppe vil sikre at Norge faktisk når den uttalt målsetning om å trappe opp norsk forskningsinnsats til gjennomsnittlig OECD-nivå i 2005. Disse medlemmer peker på at reduksjon i antall studieplasser innenfor høyere utdanning, manglende bevilgninger til prosjekterte og prioriterte nybygg innenfor sektoren, mangel på moderne vitenskapelig utstyr og færre nye stipendiatstillinger enn planlagt antall heller ikke vil bidra til et forskningsløft i Norge slik det tilsynelatende er bred politisk enighet om. Disse medlemmer viser til den store kapital og de store inntekter som oljevirksomheten på norsk sokkel har gitt staten og som bør forvaltes på en fremtidsrettet måte. Forskningsinnsats skal gi nasjonen nye inntekstmuligheter etter at oljealder og oljeinntekter er redusert; det kreves derfor betydelig økning i innsats på en rekke områder knyttet til den samlede forskningsinnsats både i offentlig og i privat regi.

Disse medlemmer legger til grunn at den kommende forskningsmeldingen ikke bare gir nye og offensive målsetninger for Norges forskningsinnsats og forskningsresultater, men også inneholder en handlingsplan med forpliktelser når det gjelder offentlig ressursinnsats for å nå de nasjonale målsetningene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at økt satsing på forsk­ning er en forutsetning for å møte framtidens utfordringer, og at det vil være avgjørende for vår evne til å skape velferd og verdier den dagen oljen tar slutt. Disse medlemmer viser til at Stortinget, etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti, har vedtatt at Norge innen 2005 skal ha en forskningsinnsats som minst ligger på gjennomsnittet i OECD. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen nå ser ut til å gi opp denne målsettingen. Regjeringen foreslår ingen styrking av den langsiktige og grunnleggende forskningen og kutter kraftig i forskningsbevilgningen til Norges forskningsråd. Samtidig foreslår de en halvering i tallet på nye stipendiatstillinger. Disse medlemmer mener disse forslagene er lite framtidsrettede, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 1,3 mrd. kroner ekstra for å styrke forskningsinnsatsen. Disse midlene skal brukes til å øke forskningsbevilgningene direkte til institusjonene og til mer brukerstyrt forskning og grunnforskning gjennom Norsk forskningsråd.

5.2 Utdannings- og forskningsdepartementet - forskning

Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets bevilgning til forskning gjennom Norges forsk­ningsråd, Fondet for forskning og nyskapning, forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og meteorologiformål, jf. også punkt 5.1 foran.

Kap. 283 Meteorologiformål

Departementet foreslår en bevilgning på kr 244 658 000 under dette kapitlet. Nedgangen skyldes omlegging til nettobudsjettering.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 153 842 000 under dette kapitlet.

275,2 mill. kroner av inntektene fra Norsk Tipping er trukket ut av bevilgningen over kap. 285, jf. også reduksjon av bevilgningen til Forskningsrådet under kap. 920. Avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping utgjør 910 mill. kroner.

Komiteen merker seg at Forskningsrådet skal utvikle videre den nye organisasjonsstrukturen etter omorganiseringen høsten 2003 for å styrke Forskningsrådet som det overordnede utøvende forskningsstrategiske organet i Norge.

Komiteen er fornøyd med at Forskningsrådet er blitt en mer åpen arena.

Komiteen merker seg videre at Forskningsrådet har startet arbeidet med å følge opp anbefalingene fra Smith-utvalget om sikring av habilitet, faglig kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, vil understreke Forskningsrådets medansvar for å få fram tilstrekkelig mange gode forskere og at det her er et viktig mål å øke antallet kvinner, både blant rekrutter og i det faste forskerpersonalet. Flertallet merker seg at Komiteen for integrering av likestilling i forsk-ning ble etablert i januar 2004 og skal styrke arbeidet med å kvalifisere kvinner til faste akademiske stillinger, særlig toppstillinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der bevilgningen til Norges Forskningsråd er foreslått økt gjennom økning av Forskningsfondet (kap. 286) på 4 mrd. kroner.

Kap. 286 og 3286 Fondet for forskning og nyskaping

Departementet foreslår å øke kapitalen i Forskningsfondet med 3,2 mrd. kroner fra 1. januar 2005. Samlet kapital blir da 36 mrd. kroner. Økningen i avkastningen over kap. 286 på 28 mill. kroner i 2005 skal brukes til langsiktig, grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren.

Komiteen slutter seg til forslaget om å øke kapitalen i Forskningsfondet med 3,2 mrd. kroner, slik at samlet kapital i fondet blir 36 mrd. kroner fra 1. januar 2005.

Komiteen mener at Fondet er blitt et viktig instrument for å styrke bevilgningene til norsk forskning og viser spesielt til områdene langsiktig, grunnleggende forskning, forskning på tvers av sektorene og innenfor de fire tematiske satsningsområdene. Komiteen merker seg videre tiltakene for å heve kvaliteten og at ordningen med sentra for fremragende forskning og FUGE-satsningen fortsatt skal finansieres av fondsmidler. Komiteen merker seg ellers at midler fra fondsavkastningen skal benyttes til langsiktig, grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der fondet er foreslått økt med 4 mrd. kroner.

Kap. 287 og kap. 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 132 491 000 under dette kapitlet. Under inntekts­kapitlet er avkastningen fra Holberg-fondet økt til 9,1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 666 797 000 under dette kapitlet. Samlet norsk kontingent for deltakelse i EUs sjette rammeprogram er med dagens eurokurs beregnet til 3 mrd. kroner. Utbetalingene i 2005 gjelder femte og sjette rammeprogram og utgjør ca. 525 mill. kroner. Nedgangen skyldes bare at kostnadene er flyttet til senere i programperioden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at Vannakademiet arbeider med undervisningsprogram om vannressurskonflikter i internasjonale vassdrag. Flertallet ber departementet vurdere om dette programmet kan gå inn i det norske bidraget til UNESCOs arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der kontingenter og andre utgifter til deltagelse i internasjonale forsk­ningsprogrammer og lignende er overført til eget utenlandsbudsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ser at behovet for økt kompetanse er en hovedutfordring i visjonen om nyskaping og utvikling i innlandsfylkene Oppland og Hedmark. Fylkene har gode høyskoler med høyt faglig nivå og relevant spisskompetanse med henblikk på det regionale næringsliv. Dette medlem viser til at Oppland og Hedmark fylkeskommuner har hver bevilget 50 mill. kroner til etableringen av et kompetanse- og forskningsfond for Innlandet der målet er en fondskapital på 300 mill. kroner i et spleiselag mellom fylkeskommunene, kommunene og næringslivet. Fondet blir koblet til de ulike høgskolemiljøene, og skal bidra til å finansiere flere mastergradsstudier og doktorgradsstudier. Formålet er på sikt å etablere et innlandsuniversitet som et nettverksuniversitet som kan være en viktig motor i arbeidet for nyskaping og utvikling i Innlandet.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der partiet vil bidra med målretta tiltak ovenfor innlandsfylkene, blant annet gjennom å ved å bevilge 100 mill. kroner til fondskapitalen over nytt kapittel i statsbudsjettet for 2005.

5.3 Nærings- og handelsdepartementet - forskning, nyskaping og internasjonalisering

Programkategorien 17.20 Forskning, nyskapning og internasjonalisering omfatter, hva rammeområde 17 angår, Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. Bevilgningene gjelder brukerstyrt og strategisk næringsrettet forsk-ning, innovasjon og infrastrukturtiltak, herunder grunnbevilgninger til tollinstitutter og flere andre formål, deriblant EU-programmer, jf. også punkt 5.1 foran.

Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles av næringskomiteen.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 896 000 000 under dette kapitlet. 35,9 mill. kroner av bevilgningen er trukket ut, jf. endret fordeling av tippeoverskuddet, og erstattet med tilsvarende midler fra kap. 3286 Fondet for forskning og nyskaping.

Komiteen vil understreke målsettingen om å bidra til økt innovasjon og verdiskaping i næringslivet.

Komiteen mener at de direkte næringsrettede og brukerstyrte programmene er viktige for å supplere der næringslivet selv ikke satser og stimulere bedrifter med liten eller ingen erfaring med FoU til å bygge opp nødvendig kompetanse.

Komiteen merker seg at de næringsrettede forsk-ningsbevilgningene sammen med SkatteFUNN-ordningen er de viktigste virkemidlene for å utløse økt innsats fra næringslivet selv.

Komiteen er tilfreds med at SkatteFUNN-ordningen nå også utvides til å omfatte gründerbedrifter.

Komiteen er samtidig opptatt av at forskningsinnsatsen kan øke bedriftenes muligheter og deres evne til internasjonalt forskningssamarbeid.

Komiteen vil legge vekt på en god koordinering og samspill mellom ulike virkemidler og aktører. Komiteen har her merket seg at det er innledet et tett samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, og at det er etablert et positivt samspill med SkatteFUNN-ordningen.

Komiteen mener at etablering av nye landsdekkende såkornfond og opprettelse av teknologioverføringskontorer ved universitetene vil bidra positivt til økt innovasjon og ny verdiskaping.

Komiteen er opptatt av at forskning skal bidra til samfunnsutviklingen i hele landet og at det må være et samspill mellom forskningsmiljøer og samfunns-/næringsliv i de ulike regionene.

Komiteen ber Regjeringen i forbindelse med den bebudede Forskningsmeldingen vurdere om etablering av regionale forskningsprogrammer kan bidra ytterligere til en slik utvikling hvor det blant annet bør legges vekt på et samarbeid mellom forskningsintensive områder/nasjonale institusjoner og privat og offentlig sektor i næringssvake områder med liten FoU-innsats pr. innbygger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener den maritime sektor har et betydelig næringspotensial. For å utløse dette og styrke innovasjonsevnen i næringen, foreslår flertallet at maritim- og offshoreforskning blir prioritert innenfor bevilgningen under post 50 til næringsrettet brukerstyrt forskning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er nødvendig med et kunnskapsmessig løft dersom det skal satses på turisme som en verdiskapende vekstnæring i vårt høykostland. Disse medlemmer vil peke på behov for strategisk forsking til støtte for målet om å etablere et kunnskapsintensivt kultur- og naturbasert reiseliv i hele landet. Midlene må også kunne nyttes innenfor dette området.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere bevilgningene til Halden-reaktoren med 58 mill. kroner i statsbudsjettet for 2005.

Teknologirådet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende organ for teknologivurdering. Rådet skal arbeide tverrfaglig, og resultatene forutsettes formidlet til både myndighetene og offentligheten med sikte på å stimulere den offentlige teknologidebatten.

Flertallet viser til budsjettavtalen og foreslår å øke kap. 920 underpost 50.4 Infrastruktur med 2 mill. kroner, og redusere bevilgningen til IKT under kap. 920 underpost 50.2 Næringsrettet strategisk forskning tilsvarende med 2 mill. kroner. Omfordelingen skal gå til å videreføre nivået på bevilgningen til Teknologirådet på 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår å kutte 2 mill. kroner i budsjettet til Teknologirådet. Disse medlemmer går imot dette kuttet, og foreslår å opprettholde budsjettramma i 2004 til Teknologirådet også i 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der bevilgningen til Teknologirådet er foreslått økt med 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å opprettholde bevilgningen til Teknologirådet ved å øke tilskuddet med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag i proposisjonen.

5.4 Fiskeri- og kystdepartementet - forskning og utvikling

Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU, herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd, samt drift av Havforskningsinstituttet og forskningsfartøy, jf. også punkt 5.1. Samlet bevilgning under kategorien foreslås økt med 4 pst.

Kap. 1020 og 4020 Havforskningsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 359 430 000 under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen har merket seg den omtalte prioriteringen av forskningsstasjonen i Matre og torskeavlsstasjon i Tromsø. Disse medlemmer forutsetter likevel at også at den planlagte oppgraderingen og utbyggingen av havbruksstasjonene i Austevoll og forsøksstasjonen i Flødevigen skal gjennomføres, og viser til at det i statsbudsjettet for 2004 (St.prp. nr. 1 (2003-2004)) er opplyst at prosjekteringen av utvidelsen vil være fullført i løpet av 2004. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen gi tilbakemelding om videre fremdrift også for disse to prosjektene i Revidert budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen forutsetter at oppgradering og utbygging blir gjennomført uavhengig av en mulig samling av forskning innenfor fiskerier og landbruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004-2005) der disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om omdanning av Kystverkets produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap. Disse medlemmer viser til forslag vedrørende inntekts­kapitlet.

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Departementet foreslår en bevilgning på kr 181 200 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil peke på hvor viktig en optimal drift av forskningsfartøyene er med hensyn til å legge grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og en bærekraftig næringsutvikling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Departementet foreslår en bevilgning på kr 396 300 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

5.5 Landbruks- og matdepartementet - forskning og utvikling

Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig via Norges forsk­ningsråd, og basisbevilgninger til forskningsinstitutter.

Departementet vil i samarbeid med Forskningsrådet sette i gang arbeid med en rullering av de strategiske plassene for landbruks- og matforskningen, og gjennomgå dokumentasjonen av resultatkrav og rapportering. Dette må sees i sammenheng med arbeidet med organisering av ny programaktivitet fra 2006 og Regjeringens arbeid med en ny forskningsmelding.

Departementet legger også vekt på Forskningsrådets rolle som pådriver for internasjonalt samarbeid. Innenfor den nye strategien for økt forsknings- og teknologisamarbeid med Nord-Amerika ligger fokus på mat­trygghet, bioenergi og biobaserte produkter (3,5 mill. kroner). Departementet vil styrke nordisk samarbeid med fokus på næringsmiddelforskningen og videreutvikling av skogforskningen.

Kap. 1137 Forskning og utvikling

Departementet foreslår en bevilgning på i alt kr 304 377 000 til forskningsaktivitet og basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. under dette kapitlet, en nedgang på 1,5 pst. i forhold til 2004.

Bevilgningen til forskningsaktivitet i 2005 er redusert med 10 mill. kroner. Men departementet legger samtidig til grunn at 17 mill. kroner kan disponeres fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og avgiften på skogvirke.

Grunnbevilgningene til de åtte landbruks- og matinstituttene og til strategiske instituttprogrammer er økt i 2005. Departementet vil i samarbeid med Forskningsrådet gjennomgå basisbevilgningene og kommer tilbake til dette i budsjettforslaget for 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der bevilgningen på dette kapittelet er foreslått økt med ca. 17 mill. kroner øremerket forskning knyttet til matsikkerhet.