3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen vil gi Norge en ny politisk kurs for mer rettferdighet og fellesskap og vil skape flere arbeidsplasser og styrke sentrale velferdstjenester som helse, omsorg og utdanning. Flertallet viser til at kamp mot arbeidsledighet og for et inkluderende arbeidsliv er et hovedmål for vår politikk. Menneskene er vårt lands viktigste ressurs. For den enkelte er arbeid den viktigste sikring for egen inntekt. For å nå målene må vi ta i bruk et bredt spekter av virkemidler.

Flertallet vil fremheve at likeverdighet og frihet for alle avhenger av viljen til reell omfordeling. Det er behov for en målrettet politikk med en satsing på flere tiltak for å komme i arbeid gjennom en videreføring av arbeidslinjen, en generell politikkendring for å skape mindre økonomiske forskjeller og bedring av økonomiske ytelser for mennesker som i dag lever på så lave inntekter at det må betegnes som fattigdom.

Flertallet vil ha et særlig barnepolitisk fokus på tiltakene og viser til Regjeringens forslag til styrking av trygdeytelser for barnefamilier.Alle barn og unge skal ha de samme rettigheter og muligheter til utvikling uavhengig av foreldres økonomi, etnisitet, utdannelse og geografisk tilhørighet.

Flertallet mener det er avgjørende å arbeide for å få et reelt inkluderende arbeidsliv. Gjennom etablering av den nye arbeids- og velferdsetaten (NAV), kan det oppnås et helhetlig og samordnet tilbud til folk som av ulike grunner ikke finner plass i arbeidsmarkedet. Flertallet viser til at mange i dag er ufrivillig trygdemottakere i stedet for å være i arbeid og anser dette som en av de største velferdspolitiske og økonomiske utfordringene. Flertallet viser til behovet for å verifisere utviklingen både når det gjelder sykefravær, inkludering av uføre og yrkeshemmede og effekt av tiltak for å få flere til å stå lenger i jobb. Flertallet viser til Regjeringens økning i antall tiltaksplasser for at flere skal kunne delta i arbeidslivet. Flertallet mener det er nødvendig med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å bidra til høy yrkesdeltakelse, lavere ledighet og redusert fattigdom og viser spesielt til Regjeringens fokus på å iverksette målrettede tiltak overfor ungdom, langtidsledige, eldre og yrkeshemmede. Flertallet understreker at en aktiv arbeidsmarkedspolitikk er nødvendig for å bekjempe den høye arbeidsledigheten blant innvandrere. For å hindre at de som er ledige støtes varig ut av arbeidslivet, mener flertallet at det er nødvendig med et differensiert tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd, vikarordninger og ordinære opplæringstiltak og viser til at Regjeringen vil gjennomgå virkemidlene rettet mot personer i arbeidsdyktig alder for å klarlegge hvordan en best kan bidra til å realisere målene om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og inkludering av personer som har problemer på arbeidsmarkedet. Samtidig understreker flertallet hvor viktig det er å bekjempe utstøting og gjøre terskelen lavere for å komme seg inn i arbeidslivet, og viser til at Regjeringen vil bygge videre på avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og sikre at alle mål i avtalen blir vektlagt i arbeidet. Flertallet viser til at Regjeringen vil utarbeide en egen handlingsplan mot fattigdom. I dette arbeidet menerflertalletat Soria Moria-erklæringens opplegg for velferdskontrakter er et sentralt virkemiddel.

Flertallet vil fremheve at for å nå målene må vi i tillegg til en aktiv arbeidsmarkedspolitikk styrke arbeidstakerrettighetene og innføre tiltak mot sosial dumping. Flertallet har merket seg at Regjeringen signaliserer behov for et sterkere tilsyn som et ledd i arbeidet for å motvirke at konkurranse om arbeidsplasser kan skape utnyttelse og økte forskjeller.

Flertallet viser til at enkelte arbeidstakergrupper har større vansker med å komme inn i og forbli i arbeidslivet. Flertallet viser derfor til at Regjeringen i dette budsjettet styrker Aetat med 20 mill. kroner og tiltakene med 217 mill. kroner. Dette legger til rette for en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk med forsterket innsats overfor ungdom, innvandrere og langtidsledige.

Flertallet viser til at arbeidsledigheten blant innvandrere er langt høyre enn for befolkningen ellers. Flertallet mener derfor det bør vurderes å knytte aktivitetsplikt til diskrimineringsloven på linje med bestemmelsene i likestillingsloven.

Flertallet viser til behovet for å føre en arbeidslivspolitikk hvor likestilling og likelønn er viktige elementer og viser til at Regjeringen derfor har varslet å sette ned en likelønnskomisjon under Familie- og likestillingsdepartementet og starte opp arbeidet med forsøk med 6-timersdag under Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Flertallet viser også til ulikheten i arbeidstid mellom tredelt turnus og helkontinuerlig skift. Flertallet viser til at det arbeides med dette i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det er også viktig å følge opp retten for deltidsansatte til å utvide sin stilling ved nyansettelse. Flertallet vil også peke på behovet for å sikre flere kvinner lederstillinger både i staten og i næringslivet.

Flertallet understreker at god kommuneøkonomi er helt nødvendig for å bekjempe fattigdom og for å gjøre det mulig å leve et verdig liv på lav inntekt. Sosial boligpolitikk, aktiv arbeidsmarkedspolitikk, gratis eller rimelige fellesgoder og en inntektssikring det går an å leve et verdig liv med, er viktig for å unngå at økonomisk fattigdom skal ramme barn og ekskludere dem fra sosiale fellesskap.

Flertallet viser til at Regjeringen i budsjettet for 2006 øker innsatsen mot fattigdom med 493 mill. kroner og styrker kommuneøkonomien med 3,8 mrd. kroner sammenlignet med Nasjonalbudsjettet for 2006.

Flertallet understreker at målet med opprettelsen av den nye arbeids- og velferdsetaten er å bidra til at det blir en organisering av arbeidsmarkedstjenestene som målretter innsatsen og setter den enkelte bruker i sentrum.

Flertallet viser til at Regjeringen vil legge fram en bredt anlagt stortingsmelding om arbeid og velferd og i den gjennomgå virkemidlene rettet mot personer i arbeidsdyktig alder for å klarlegge hvordan en best kan bidra til å realisere målene om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og inkludering av personer som har problemer på arbeidsmarkedet. Dette vil innebære en vurdering av regelverk, stønader, tiltak og tjenester der målet er å styrke innsatsen for å få flere tilbake i jobb.

Flertallet understreker den klare sammenheng mellom økte helseproblemer og fattigdom og viser til at Regjeringen vil legge fram en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom i samband med stortingsmeldinga om arbeid og velferd.

Flertallet understreker at lover, regelverk og avtaler mellom partene i arbeidslivet har stor betydning for arbeidstakernes livsvilkår og muligheter til å arbeide. Norge har lang tradisjon for at et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget for et velfungerende arbeidsliv. Dette er det viktig å bygge videre på. Flertallet viser derfor til at Regjeringen har lagt fram forslag om å reversere svekkelser i arbeidstakernes vern som ble vedtatt i forrige stortingsperiode.

Flertallet viser til at globaliseringen påvirker arbeidsmarkedet. Globalisering må møtes med klare spilleregler og regelverk både nasjonalt og internasjonalt blant annet for å hindre sosial dumping, svart arbeid og økonomisk kriminalitet.

Flertallet er positivt til den nye arbeidskraftinnvandringen som kommer som en følge av EU-utvidelsen, og mener at de må bys de samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidere. For å sikre at norske lønns- og arbeidsvilkår overholdes ved arbeid i Norge, vil det tas initiativ til en bred vurdering av lovverk og virkemidler.

Flertallet viser også til at Regjeringen vil legge prinsippet om samfunnsmessig likestilling og universell utforming til grunn i sitt arbeid. Mennesker som lever med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom, må sikres en livskvalitet på linje med den øvrige befolkningen. Flertallet viser til at Regjeringen vil gjennomføre brukermedvirkning som prinsipp.

Flertallet viser til at Regjeringen vil ha en sosialt rettferdig reform av pensjonssystemet. Flertallet viser til Regjeringens mål om å legge spesiell vekt på å styrke Folketrygden, sikre tjenestepensjon til alle, og kvinners rett til en god pensjon. Flertallet understreker at Folketrygdens alderspensjon skal ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller.

Flertallet viser til at det gradvis er gjennomført en opptrapping av grunnpensjonen til gifte/samboende pensjonister. Flertallet støtter prinsippet om individbaserte ytelser, men viser til behovet for en samlet gjennomgang av situasjonen for enslige, herunder også enslige pensjonister og trygdemottakere.

Flertallet viser til at Regjeringen raskt skal legge til rette for tjenestepensjonsordninger med lavest mulig administrasjonsomkostninger. Flertallet understreker viktigheten av Regjeringens arbeid med å legge til rette for ikke-kommersielle tjenestepensjonsordninger med best mulig tilbud til arbeidstakere og bedrifter.

Når det gjelder rammeområde 7, vil flertallet understreke viktigheten av at det samlede nivået av trygde- og sosialytelsene holdes på et slikt nivå at de som aktivt forsøker å komme tilbake til arbeid, kan klare å fokusere på denne oppgaven. Flertallet imøteser gjennomgangen av ytelsene i den bebudede stortingsmeldingen om arbeid og velferd.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å utvide retten til dagpenger under permittering til 34 uker fra 1. januar 2006. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen vil gjeninnføre ferietillegget under dagpengeordningen. Flertallet støtter Regjeringens forslag til endringene i lønnsgarantiordningene. Flertallet støtter videre Regjeringens forslag om å øke barnetillegget til attføringspenger med 10 kroner pr. dag pr. barn.

3.2 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at målet for velferdspolitikken er å sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor, og å legge til rette for selvforsørgelse, aktivitet og samfunnsdeltakelse. Velferdspolitikken skal bygge på folks naturlige ønske om selvforsørgelse og legge til rette for at flest mulig kan forsørge seg selv gjennom arbeid og egen inntekt. Deltagelse i arbeidslivet er den viktigste sikringen for sosial inkludering og mot fattigdom.

Disse medlemmer er kjent med befolkningsfremskrivinger som viser at det vil være stadig færre yrkesaktive som må bære utgiftene til stadig flere som har pensjons- og trygdeytelser som sin hovedinntektskilde. Disse medlemmer vil bemerke at det derfor er svært positivt at regjeringen Bondevik II foreslo og fikk vedtatt en historisk pensjonsreform som vil gi et mer bærekraftig pensjonssystem og som vil skape trygghet for fremtidens pensjoner.

Disse medlemmer er positive til at regjeringen Bondevik II har foreslått, og fått vedtatt, etablering av en ny arbeids- og velferdsforvaltning som skal bidra til at flere kommer raskere tilbake i arbeid og aktivitet, samt at tilbudene skal bli enklere og bedre tilpasset den enkeltes behov. Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av at regjeringen Bondevik IIs satsing på et mer inkluderende arbeidsliv, følges opp.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II, som den første i nyere tid, har lagt frem og iverksatt en egen tiltaksplan mot fattigdom. Inkludert økningen på 263 mill. kroner i 2006 foreslått av regjeringen Bondevik II, er de målrettede tiltakene mot fattigdom økt med 1,6 mrd. kroner siden 2002. Den samlede innsatsen i perioden 2002-2006 utgjør 4,9 mrd. kroner.

Sysselsettingen øker og arbeidsledigheten er synkende. Det er gledelig at sesongkorrigerte tall fra SSB viser at det er om lag 30 000 flere sysselsatte i juni 2005 enn i juni 2003, og at antallet registrert helt ledige i Aetat har blitt redusert med om lag 10 000 personer i samme periode.

Disse medlemmer viser til at sykefraværet synker. Det totale sykefraværet i 1. kvartal 2005 gikk ned med 15 pst. sammenlignet med 1. kvartal 2004. Sykefraværet fortsetter å gå ned i 2. kvartal 2005. Sammenlignet med 2. kvartal 2004 var nedgangen 12,5 pst. Årsakene er fokus på sykefraværsarbeidet i hele arbeidslivet i tråd med målene i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og de nye sykemeldingsreglene innført fra 1. juli 2004. Den gledelige reduksjonen i sykefraværet er en faktor som har bidratt til at arbeidsledigheten har sunket mindre enn tidligere ventet, og beregninger viser at reduksjonen i sykefraværet tilsvarer om lag 40 000 årsverk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik IIs forslag til ny arbeidsmiljølov er bygget på intensjonen om et arbeidsliv med plass for alle. Lovforslaget la opp til å redusere risikoen for bedrifter ved nyansettelser og senke tersklene inn i arbeidslivet for personer som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, for eksempel ungdom og innvandrere. Disse medlemmer er derfor bekymret over at Regjeringen reverserer flere av endringene i arbeidsmiljøloven, noe som vil medføre større terskler for bedriftene til å foreta nyansettelser og større barrierer for utsatte grupper inn i arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer konstaterer at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) ikke ble flertall for Høyres, Kristelig Folkepartis og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske nullsum-justeringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker med om lag 5 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere, innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde 7 og 15.

Disse medlemmer har innenfor en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke bevilgningene på prioriterte områder.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II gjennom fire år gjennomførte en historisk sterk satsing på å bistå yrkeshemmede til å kunne delta i arbeidslivet. Antallet tiltaksplasser finansiert via henholdsvis Aetat og folketrygden er kraftig økt. Regjeringen Bondevik II har også fått flertall for en økt satsing på tiltak for å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne i samfunnet.

Disse medlemmer vil samtidig understreke at det fortsatt er behov for å forsterke denne innsatsen ytterligere. Det må gjøres både gjennom mer forpliktende innsats fra partene innenfor samarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv, og gjennom målrettet prioritering i statsbudsjettet.

På denne bakgrunn har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene til tiltaksplasser for yrkeshemmede med 50 mill. kroner, for å styrke Aetats målrettede arbeid for å nå IA-avtalens delmål 2 om å få langt flere arbeidstagere med redusert funksjonsevne ut i jobb.

3.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger i sitt alternative forslag til statsbudsjett frem flere forslag som vil redusere arbeidsledigheten og få flere hender i arbeid. Gjennom kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftstrykket til næringslivet vil det bli etablert flere arbeidsplasser, og gjennom skattereduksjoner til arbeidstagere vil det stimuleres til større engasjement og høyere ytelse.

Gjennom en aktiv næringspolitikk vil en etter disse medlemmers syn kunne legge til rette for en satsing på de områder hvor Norge har spesielle fortrinn, som høyt kunnskapsnivå og nærhet til spesielle naturressurser. Etter disse medlemmers syn vil en aktiv næringspolitikk således være med på å skape nye arbeidsplasser. Gjennom å løse viktige samferdselsoppgaver, som vegbygging og økt vedlikehold, vil det etter disse medlemmers syn øke konkurransekraften for næringslivet, og arbeidsplasser sikres.

Etter disse medlemmers syn vil en politikk som har dette som grunnlag føre til at langt flere vil komme i produktivt arbeid. Disse medlemmer vil derfor vise til at gjennom en helhetlig satsing som beskrevet ovenfor, vil en kunne redusere både kapitlene for dagpengeutbetalinger og arbeidsmarkedstiltak.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å øke satsingen for å bekjempe fattigdom, noe disse medlemmer støtter.

Det er flere viktige tiltak som kan settes i gang for å bekjempe fattigdom. De to viktigste enkelttiltakene er etter disse medlemmers syn en reduksjon av det skyhøye skatte- og avgiftsnivået, og en reduksjon i den høye og vedvarende arbeidsledigheten. Gjennom at flere folk får seg arbeid, og at de usosiale avgiftene reduseres, vil færre bli fattige og flere komme seg ut av fattigdommen. Hvis staten reduserer de byrder staten selv, gjennom skatter og avgifter, legger på de som har minst og som forsterker problemene enkeltpersoner og familier som er utsatt har, ville en oppnå mye. Derfor burde staten etter disse medlemmers mening starte med å senke de usosiale avgiftene for dem som har minst.

Ved etablering av en ny arbeids- og velferdsreform vil mulighetene for deltagelse i arbeidslivet øke, og vil ved rett bruk forhindre fattigdom og sosial nød. Det er etter disse medlemmers syn viktig at reformen tar opp i seg hele linjen fra de statlige trygdekontor, Aetat og til de kommunale sosialkontor. Kun ved at linjen er sluttet og tilstedeværende i kommunene vil en slik reform gi den ønskede uttelling. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 198 (2004-2005), og vil komme tilbake til gjennomføringen av reformen når Regjeringen legger frem sin melding om dette.

Høyt sykefravær rammer både bedrifter, enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Høyt sykefravær kan ha mange årsaker, blant annet kan det være et tegn på dårlig ledelse eller uakseptabelt høyt press på arbeidsplassen. Dette setter etter disse medlemmers syn arbeidsplasser i fare. Langtidssykdom er i tillegg til å være en belastning for den enkelte og bedriften, også en stor belastning for samfunnet med høye utbetalinger fra staten.

Disse medlemmer er derfor glade for at sykefraværet nå går nedover, noe som i stor grad skyldes intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv. Avtalen har vist at det er lønnsomt for alle parter at tilknytningen mellom den enkelte arbeidstager og arbeidsgiver er tett gjennom sykdomstiden, samtidig som legen deltar som en aktiv medspiller.

Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv utløper ved utgangen av 2005, en avtale disse medlemmer mener bør videreføres i 2006.

I budsjettforhandlingene med regjeringen Bondevik II om budsjettet for 2005 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for en reduksjon i antall dager arbeidsgiver har lønnsansvar ved permitteringer fra 10 til 5 dager. For Fremskrittspartiet er det en målsetting at næringslivet har stabile og langsiktige rammevilkår, årlige forandringer av blant annet permitteringsreglene er med på å skape usikkerhet om næringslivets rammevilkår. Det er derfor skuffende at Regjeringen foreslår å øke denne lønnsplikten fra 5 til 10 dager. Disse medlemmer foreslår at dagens ordning med at arbeidsgiver har lønnsansvaret ved permitteringer for 5 dager videreføres.

Mange pensjonister har det godt økonomisk, men dette er først og fremst de som gjennom et langt yrkesaktivt løp har opparbeidet seg tilleggspensjoner. Dessverre er det slik at altfor mange pensjonister, og da spesielt minstepensjonister, sliter økonomisk. Mange av disse har vært hjemmeværende, har hatt ansvaret for barneoppdragelsen og gjennom et langt liv tatt vare på barn og hjem. Disse medlemmer ønsker å gi minstepensjonistene et løft slik at deres hverdag ikke bare skal være en kamp for å betale regninger. Pensjonen for dem som har minstepensjon skal være på et nivå som også gir økonomiske muligheter til å oppleve det som mange andre tar som en selvfølge. Disse medlemmer ønsker derfor at minstepensjonen økes med 5 000 kroner pr. år. Gjennom flere år har pensjonene vært underregulert i forhold til vanlige lønnsinntekter. Disse medlemmer mener at reguleringen av pensjonene i fremtiden må løftes opp slik at de blir på samme nivå som reguleringene for lønnsmottakere.

Gifte/samboende pensjonister er nå nærmere en likestilling med enslige pensjonister etter at Fremskrittspartiet, gjennom budsjettforliket høsten 2002 om budsjett for 2003, fikk gjennomslag for en større likestilling. Disse medlemmer mener at de som mottar pensjon har opparbeidet seg en rettighet gjennom et langt liv, og skal følgelig ikke trekkes fordi de er gift eller samboer, men motta full grunnpensjon. Disse medlemmer la derfor frem forslag i sitt alternative statsbudsjett om at opptrappingsplanen videreføres med ytterligere reduksjon av avkortingen med 5 pst. til 10 pst. i 2006 slik at gifte/samboere mottar 90 pst. grunnpensjon. Disse medlemmer vil komme tilbake til en ytterligere nedtrapping av avkortingen under behandlingen av statsbudsjettet for 2007.

Disse medlemmer mener at reguleringen av folketrygdens grunnbeløp skal fastsettes etter at et representativt antall organisasjoner har drøftet dette i forbindelse med de årlige trygdeoppgjør. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen ved neste forhandling vil utvide antall organisasjoner som skal delta.

For disse medlemmer er det en målsetting at flest mulig av dem som i dag er uførepensjonister, og som er i stand til å delta i arbeidslivet, skal gjøre det. For disse medlemmer er det viktig at det gjennom forskjellige tiltak, som lønnstilskudd og tilrettelagte arbeidsplasser, legges til rette for at uføre igjen kan delta i arbeidslivet. Dette vil øke livskvaliteten for de mange uføre som ønsker seg tilbake til arbeidslivet samtidig som det sparer samfunnet for store beløp. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til reaktivisering av uføretrygdede med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer har som mål at flest mulig som er syke, skal komme raskt tilbake til arbeidslivet. Kjøp av helsetjenester er en effektiv måte å gjøre dette på. Reduksjonen i bevilgningen til kjøp av helsetjenester som ble foretatt på budsjettet for 2005 har så langt ført til en kraftig reduksjon i tilbudet. Disse medlemmer mener dette fører til flere unødvendige problemer for både arbeidstakere og bedrifter gjennom forlengede sykemeldingsperioder. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn i sitt alternative budsjett at denne bevilgningen skulle økes slik at flere kommer inn under ordningen.

Den generelle gravferdsstøtten ble med virkning fra 1. januar 2003 fjernet. I forslag til budsjett for 2006 foreslåes det at ordningen med behovsprøving videreføres. Disse medlemmer mener at det er uverdig og stigmatiserende å pålegge etterlatte å søke om støtte til gravferd og frykter at mange som har rett til stønad, av den grunn ikke søker. Disse medlemmer foreslo derfor at den generelle gravferdsstønaden skulle gjeninnføres og økes til 5 000 kroner, og at den behovsprøvde gravferdsstøtten ble satt til 12 000 kroner. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der de nevnte forslag er tatt inn.