3.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under punkt 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr 11 796 898 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2006-2007). Nettobeløpet er sammenfallende med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Se tabell 1.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjonenes respektive opplegg for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1. Det vises til Budsjett-innst. S. I (2006-2007) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre framgår. Der hvor disse avviker fra St.prp. nr. 1 (2006-2007), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil subsidiært støtte flertallets forslag.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringen i at fornyingsarbeidet skal ta utgangspunkt i innbyggernes behov og skje i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Flertallet mener dette er grunnleggende for å gjennomføre vellykkede endringer. Flertallet viser til at Regjeringen mener at viktige samfunnsoppgaver skal løses i fellesskap av det offentlige og at dette pålegger det offentlige et særlig ansvar med hensyn til å skape gode resultater og forvalte fellesskapets ressurser på en effektiv måte.

Flertallet har merket seg at Regjeringen i fornyingsarbeidet vil legge vekt på brukerorientering, åpenhet, effektivisering, kvalitet og medvirkning. Flertallet slutter seg til disse prinsippene og viser til at Regjeringen i løpet av 2007 vil legge fram en strategi for den videre fornyingen av offentlig sektor.

Flertallet er enig i at de ansatte i offentlig sektor er særdeles viktige for å gjøre offentlig sektor bedre, og merker seg at Regjeringen inviterer alle offentlig ansatte med i arbeidet for å sikre en sterk og effektiv offentlig sektor.

Flertallet viser til at Regjeringen vil starte opp med forsøk med redusert arbeidstid. Flertallet merker seg at det er gjort lite forskning på virkningene av arbeidstidsreformer og mener derfor at det er nødvendig å gjennomføre kontrollerte forsøk i samarbeid med partene i arbeidslivet. Flertallet er enig i at forsøket denne gang rettes mot eldre arbeidstakere for å undersøke om mer tilpasset arbeidstid kan få disse arbeidstakerne til å utsette pensjoneringstidspunktet.

Flertallet viser til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet leder arbeidet med å utvikle en helhetlig fornyingspolitikk for Regjeringen. Flertallet er enig i at departementet skal ha en strategisk og sentral rolle som pådriver og koordinator for fornyingsarbeidet og som støttefunksjon for andre sektorer som driver omstilling og tar initiativ på egne fagområder.

3.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos Fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at Fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse medlemmer viser til at de vedtakene som overprøves av Fylkesmannen oftest er knyttet til bruk av skjønn, og at dette begrenser lokaldemokratiet. Disse medlemmer ønsker å overlate skjønnsutøvelse til de folkevalgte, og dermed gjenreise lokaldemokratiet i ordets rette forstand.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Fornyings- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Fornyings- og administrasjonsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer registrerer at innenfor offentlig forvaltning de senere år har det vist seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av mang­lende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse medlemmer mener at ansvar for budsjettoverskridelser etc. i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer ønsker en mer åpen offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet.

Disse medlemmer foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser, vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.

Disse medlemmer viser til at det i Norge er et stort behov for flere fengselsplasser og har i sitt alternative statsbudsjett satt av penger til fengsel i Halden og Indre Salten.

Disse medlemmer vil vurdere å stenlegge den 16 mål store Slottsplassen med brostein og granittheller, og ønsker hvis dette blir aktuelt, en åpen konkurranse om utforming og gjennomføring av prosjektet. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen se nærmere på problemstillingen med hensyn til kostnader og gjennomføring.

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve at det overordnede målet for all politikk bør være å overlate samfunnet i en bedre forfatning til neste generasjon enn det var da vi selv overtok. Modernisering og fornyelse er en viktig del av forvalteroppgaven og et sentralt virkemiddel for å nå et slikt mål. Disse medlemmer viser til at høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Det forventes at det er behov for dobbelt så mange arbeidstimer i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i 2060 som i 2000. Disse medlemmer vil påpeke at omstilling og fornyelse er helt nødvendige betingelser for å trygge velferden for nåværende og kommende generasjoner.

Disse medlemmer mener at virkemidler som konkurranse, fritt brukervalg og ulike former for offentlig og privat samarbeid, ikke bør utelukkes av ideologiske grunner. Disse medlemmer mener det er viktigere å fokusere på målet om å trygge velferden for alle innbyggere enn ensidig å være opptatt av å forhindre bruk av ulike virkemidler. Disse medlemmer vil fremheve at fornyelse og innovasjon i offentlig tjenestetilbud vil bedre kvaliteten og sikre riktig bruk av arbeidskraften. Disse medlemmer vil fremheve at mangfold hos de som leverer tjenestene gir oss et enda bedre skoletilbud og gjør at flere får bedre tjenester innen helse og omsorg. Disse medlemmer vil fremheve at det blir enda viktigere å benytte seg av flere virkemidler for å klare de store oppgavene fremover.

Disse medlemmer er bekymret over at Regjeringens største sak så langt i fornyelsesarbeidet er å satse enda mer penger på 6-timersdagen. Disse medlemmer viser til at gjentatte forskningsrapporter viser at 6-timersdagen ikke gir de forventede virkningene. Disse medlemmer vil heller bruke disse midlene på forsøk med lenger åpningstid i offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår enda flere utredninger av 6-timersdagen, og ønsker å bruke 20 mill. kroner på dette. Disse medlemmer er kjent med at en rekke undersøkelser den siste tiden har vist at 6-timersdagen ikke har den ønskede effekten. Disse medlemmer stiller seg undrende til at Regjeringen ønsker å bruke ytterligere midler til dette. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:109 (2005-2006) om utvidet åpningstid i offentlig sektor. Disse medlemmer vil heller benytte de 20 mill. kronene til forsøk med utvidet åpningstid.

3.2.4 Generelle merknader fra Kristelig ­Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets ressurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.

Dette medlem har merket seg at departementet har kommet fram til at eldre arbeidstakere er en interessant gruppe for forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer, i samarbeid med partene i arbeidslivet. Dette medlem mener det er positivt å finne fram til fleksible ordninger i samarbeid med partene i arbeidslivet, som gjør at flere har mulighet til å stå lenger i arbeid.

Dette medlem vil understreke at en ordning med 6 timers ordinær arbeidsdag for alle, ikke er bærekraftig. Dette medlem viser til FAFO-forsker Dag Olberg som ikke har funnet noen positive effekter av 6 timers arbeidsdag. På oppdrag fra LO har Dag Olberg sett på ulike forsøk med 6-timersdag i Norge og i Sverige. Det er gjort tre store forsøk i Oslo, Stockholm og Kiruna, og alle disse er avsluttet, først og fremst fordi det ikke ble dokumentert redusert sykefravær og fordi ordningen ble for dyr.

3.2.5 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 11 732 898 000 under rammeområde 1, som er 64 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. For eksempel er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For Venstre er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig sektor, men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne.

Dette medlem mener at det er en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til private. Venstre ser i liten grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyggerne.

Dette medlem vil at private og offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i staten.

Offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en lavere bevilgning på posten i 2007 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette medlem foreslår derfor i Venstres alternative budsjett at det bevilges 50 mill. kroner mindre enn det Regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser videre til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året. Adgangen til timekontoordninger og gjennomsnittsberegning av arbeidstid bør utvides. Disse løsningene er langt mer målrettet og fremtidsrettet enn Regjeringens bruk av 20 mill. kroner til forsøk med 6-timers arbeidsdag, noe dette medlem ikke støtter.

Tabell 1. Sammenlikning av Regjeringens forslag på rammeområde 1 med forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som er sammenfallende med Regjeringens forslag, og de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.

3.3 Komiteens merknader tol de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007).

3.3.1 Kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Forslag 2007: kr 263 954 000. Saldert budsjett 2006: kr 244 315 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig å få til en forsterket innsats for økt etnisk mangfold og økt rekruttering av folk med nedsatt funksjonsevne i offentlig sektor. Flertallet viser til at Regjeringen vil gjennomføre et trainee-program for personer med nedsatt funksjonsevne og som har høyere utdanning.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at fokuset i omstillingsarbeidet i offentlig sektor i lengre tid har vært rettet mot oppsplitting, fristilling, konkurranseutsetting og selskapsdannelser, og at dette har bidratt til økt fragmentering og svekket politisk styring. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil, i nært samarbeid med de departementer det gjelder, gå gjennom ulike sider ved forholdene mellom departementer og underliggende virksomheter. Gjennomgangen skal danne grunnlag for mulige generelle tiltak og virkemidler som kan forbedre den politiske styringen og sikre bedre samordning og ivaretaking av helhetssyn innenfor dagens varierte struktur.

Dette flertallet støtter Regjeringens arbeid med å gjennomgå og fornye offentlig forvaltning.

Dette flertallet viser til at avtalen om inkluderende arbeidsliv er fornyet fram til 2009 og vil framheve departementets arbeid med å rekruttere og integrere personer med nedsatt funksjonsevne og øke den reelle pensjonsalderen. Det er også et viktig mål å øke det etniske mangfoldet blant de statlig ansatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til viktigheten av at den enkeltes behov står i sentrum både når det gjelder innholdet i og organiseringen av velferdstilbudene. Disse medlemmer er opptatt av at tjenestene må tilpasses den enkeltes behov. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at offentlige myndigheter, gjennom hyppig og aktiv dialog med den enkelte, forsikrer seg om at tilbudet som gis, samsvarer med de behov mottakeren har.

Disse medlemmer viser til at målene med fornyelsen av offentlig sektor er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring. Disse medlemmer mener det er viktig at det arbeides med kvalitetsmål som både tar hensyn til faglig kvalitet, folks tilfredshet, helsefremmende arbeidsmiljø, kostnadskontroll og kontinuerlig kompetanseoppbygging. Disse medlemmer viser til at det må utvikles gode systemer for tilbakemelding og endring av regler og rutiner som ikke fungerer hensiktsmessig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at effektiviseringen av offentlig forvaltning ikke har den ønskede fremdrift. For offentlig sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer med de muligheter det gir. Offentlig sektor forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskaping i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler, bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige virksomheter, og kanskje spesielt Fornyings- og administrasjonsdepartementet som har ansvar for at arbeidet i nettopp offentlig sektor skal være så effektivt som overhodet mulig. Disse medlemmer ønsker å redusere post 1 med 15,4 mill. kroner, dvs. litt mer enn Regjeringens påplusning i statsbudsjettet for 2007. Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal nemlig være et forbilde når det gjelder produktivitet. Grunnen til at disse medlemmer ikke reduserer ytterligere, er at disse medlemmer ser at en eventuell fremtidig regjering med større effektiviseringsiver trenger en sterk organisasjon for å kunne gjennomføre effektivisering av andre deler av offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de ønsker en mer effektiv statsforvaltning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), hvor kap. 1500 post 1 foreslås redusert med 11,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjettforslag foreslår å bevilge 20 mill. kroner mindre til forsøk med 6-timersdag enn Regjeringen.

3.3.2 Kap. 1506 Norge.no

Forslag 2007: kr 35 344 000. Saldert budsjett 2006: kr 27 162 000.

Komiteen viser til at nettportalen Norge.no ble gjort om til egen virksomhet den 1. januar 2005, og at virksomheten siden den tid har økt med 12 årsverk. Komiteen viser til at Norge.no skal gjøre det enklere for brukerne å finne frem til offentlige tjenester og offentlig informasjon, samt medvirke til å forbedre kvaliteten og samordningen av offentlige tjenester på Internett. Komiteen har merket seg at Norge.no utførte en omfattende videreutvikling av nettportalene i 2005, og at fokus ble flyttet fra organisering av offentlige etater til et brukerfokus med organisering av informasjon og tjenester etter emne. Komiteen er enig i at brukerfokuset skal prioriteres. Komiteen har også merket seg at det ble lansert flere nye tjenester i 2005, og at Norge.no vurderte kvaliteten på 700 offentlige nettsider. Komiteen viser til at resultatene varierte mye i kvalitet og mener det er viktig med fortsatt fokus på kvalitetsarbeidet.

Komiteen viser til at forvaltningsansvaret for MinSide ble lagt til Norge.no og at lanseringen skulle vært i desember 2005. Komiteen er kjent med at nettportalen fortsatt ikke er virksom, men at statsråden i brev av 20. september 2006 til alle statlige virksomheter har bedt om at de innen 2008 legger til rette for at relevante tjenester for næringsliv og innbyggere gjøres tilgjengelig i henholdsvis Altinn og MinSide. Komiteen er enig i at dette skal være døgnkontinuerlige tjenester.

3.3.3 Kap. 1507 Datatilsynet

Forslag 2007: kr 25 059 000. Saldert budsjett 2006: kr 22 284 000.

Komiteen mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Demokratiet forutsetter at det i siste instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke staten som kontrollerer borgerne. Komiteen vil peke på at personvernet er under sterkt press, og at vi kan miste viktige verdier hvis vi lar teknologi og frykt styre utviklingen. Komiteen understreker Datatilsynets viktige rolle som ivaretaker av personvernet i en tid der dette blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang.

Komiteen vil peke på at det er behov for å styrke de institusjoner som ivaretar personvernet i det norske samfunnet. Komiteen viser til at den informasjonsteknologiske utviklingen holder et tempo og har et omfang som innebærer en økt arbeidsbyrde for Datatilsynet.

Komiteen mener at det er vanskelig å få en helhetlig oversikt over hvilke utfordringer personvernet står overfor i dag, og i tiden som kommer. Komiteen viser til at ved iverksettelse av ulike tiltak, som i seg selv kan være gode og ha de beste hensikter, kan personvernet og den enkeltes frihet lett bli svekket dersom viktige prinsipper i personvernlovgivningen ikke følges opp. Komiteen er opptatt av å bevare et tydelig politisk ansvar på dette feltet.

Komiteen understreker de sentrale prinsippene i personvernlovgivningen, slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (2005-2006). For øvrig vises til Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (2004-2005) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til "Underveisrapport eNorge 2009" som viser at det er grønt og gult på de områdene som markedet løser, men stort sett rødt på de områdene der staten har ansvaret. Disse medlemmer er enige med Paul Chaffey i Abelia som mener dette betyr at Norge har fremskritt på områder der staten ikke har noen betydning, men tilnærmet stillstand på områder der staten har hatt betydning. Disse medlemmer etterspør resultater på områder som elektronisk signatur, lansering av sikkerhetsportalen, MinSide og utvidelse av Altinn.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har varslet at utjevning av digitale forskjeller vil stå høyest på Regjeringens IT-agenda når den nye IT-meldingen kommer. Disse medlemmer er skeptiske til dette og mener det er mye viktigere å fokusere på teknologiens muligheter enn på de negative konsekvensene. Disse medlemmer vil peke på at fokuset bør være på de mulighetene for innsparinger som gjør at det offentlige kan prioritere kvalitet i skolen, bedre omsorg og helsetjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til sitt forslag i Innst. S. nr. 91 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:54 (2005-2006) om å nedsette en egen personvernkommisjon, der disse medlemmer ber Regjeringen om å legge frem for Stortinget en sak som avklarer, presiserer og forbedrer regelverket når det gjelder innhenting, bruk og lagring av data, herunder e-post.

Komiteens medlem fra Venstre vil også vise til at Venstre har fremmet forslag i Stortinget om en gjennomgang av personvernet i samferdselssektoren spesielt i Dokument nr. 8:09 (2006-2007) og om helseregistre og personvern i Dokument nr. 8:14 (2006-2007).

Dette medlem viser videre til Venstres forslag om at kommunene bør få anledning til å overta tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og til å bestemme om en slik overvåking skal være konsesjonspliktig, jf. Dokument nr. 8:10 (2006-2007). Dersom dette forslaget ble gjennomført, ville kommunene gis tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og ansvaret for å bestemme om en slik overvåking skal være konsesjonspliktig. I dag er det Datatilsynet som har tilsynet med og håndhever personopplysningslovens regler om fjernsynsovervåking. På bakgrunn av dette foreslår dette medlem i første omgang å styrke Datatilsynet med 1 mill. kroner i sitt alternative budsjettopplegg.

3.3.4 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Forslag 2007: kr 1 089 484 000. Saldert budsjett 2006: kr 1 047 920 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til den varslede stortingsmeldingen om forvaltningsreformen og at fylkesmannsembetenes oppgaver vil bli gjennomgått i den sammenhengen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at flere oppgaver og mer ansvar må overføres fra staten til nye folkestyrte regioner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ønsker at fylkesmennenes oppgaver begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er bygget opp 6 nasjonale statlige tilsyn/direktorat som ivaretar de fleste av fylkesmennenes tradisjonelle rådgiving/rettledningsoppgaver overfor lokale myndigheter. Dagens samfunn er preget av at informasjon er lettere tilgjengelig og ny teknologi gjør at kontaktene med nasjonale institusjoner går raskt og effektivt. Derfor mener disse medlemmer at det er mulig å redusere fylkesmannsembetenes omfang og aktivitet. Eksempler på slike områder er innenfor landbrukspolitikken, folkehelsearbeidet og integreringspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos Fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at Fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse medlemmer viser til at de vedtakene som overprøves av Fylkesmannen oftest er knyttet til bruk av skjønn, og at dette begrenser lokaldemokratiet. Disse medlemmer ønsker å overlate skjønnsutøvelse til de folkevalgte, og dermed gjenreise lokaldemokratiet i ordets rette forstand. Disse medlemmer ønsker at beslutninger skal fattes så nær landets innbyggere som mulig. Dette innebærer en betydelig desentralisering av makt der innbyggerne får større påvirkningsmulighet over sin egen tilværelse enn i dag. Kommunene skal ikke bare administrere statlige ordninger, men ha en reell innflytelse over politikken på områder som angår kommunens innbyggere utover grunnleggende velferdstjenester som det er et nasjonalt ansvar å ivareta. Disse medlemmer viser til at fylkesmannsembetene per 1. mars 2006 hadde 2 268 ansatte som utfører 2 107 årsverk. Når Fylkesmannens rolle begrenses til legalitetskontroll i påvente av opprettelsen av en forvaltningsdomstol, betyr dette at behovet for arbeidskraft og andre ressurser vil bli betydelig redusert. Derfor ønsker disse medlemmer å redusere fylkesmannsembetets budsjett med 161 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det i dag er for mye dobbeltarbeid mellom statlige direktorat, fylkesmannsembetene, fylkeskommunene og kommunene. Disse medlemmer mener derfor at en kombinasjon av reduksjon av oppgaver og bedre utnyttelse av ressursene er et grunnlag for å redusere bevilgningen på dette kapittelet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I 82006-2007), hvor post 1 foreslås redusert med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre vil opprette "det nye fylket", en enhetsfylkemodell som samler fylkeskommunen og fylkesmannens forvaltningsoppgaver i ett organ. Fylkesmannsembetenes omfang reduseres som beskrevet ovenfor i merknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.

3.3.5 Kap. 1520 Statskonsult

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at grepet med å omgjøre Statskonsult til et heleid statlig aksjeselskap ikke er tilstrekkelig til å frigjøre Statskonsults virksomhet. Disse medlemmer mener at en betydelig del av Statskonsults virksomhet omfatter oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader.

Disse medlemmer mener at omdanningen av Statskonsult og en påfølgende privatisering vil tydeliggjøre bestillerrollen og konkurranseeksponere tjenester som er godt egnet til dette.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en delprivatisering av Statskonsult. Dette gjøres for å sette fokus på markedsrettingen av virksomheten slik at Statskonsult kan utvikle seg til å bli bærekraftig. Det forutsettes at en ikke ubetydelig andel av aksjene selges og at det hentes inn kapital for satsingen."

3.3.6 Kap. 1522 Departementenes Servicesenter

Forslag 2007: kr 412 851 000. Saldert budsjett 2006: kr 400 829 000.

Komiteen vil understreke den sentrale plass Departementenes Servicesenter har i det pågående og fremtidige effektiviseringsarbeidet i den statlige administrasjonen. Departementenes Servicesenter gjør et betydelig arbeid innen IKT, og er en sentral aktør i den pågående tilretteleggingen av informasjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er positivt at Departementenes Servicesenter (DSS) har sentralbordfunksjoner i Engerdal. Flertallet viser til at arbeidsplassene ved det statlige servicesenteret i Engerdal er viktige for en distriktskommune som Engerdal. Flertallet vil derfor se positivt på tiltak som kan bidra til å styrke denne virksomheten ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under pkt. 3.2.2. Gevinster av de mer rasjonelle tjenester som Departementenes Servicesenter (Statens forvaltningstjeneste) gjennom en årrekke har jobbet for, ventes å bli betydelige. Felles innkjøpsordninger alene vil kunne spare statlige virksomheter for mange millioner kroner årlig.

3.3.7 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2007: kr 303 937 000. Saldert budsjett 2006: kr 279 808 000.

Komiteen viser til at bevilgningene på post 70, Tilskudd til partienes sentrale organisasjoner, blir videreført på samme reelle nivå som i saldert budsjett for 2006. Komiteen legger merke til at det i angivelsen av fordelingen på underpostnivå, både på post 70, 71 og 73, bare er bevilgningen til stemmestøtte som justeres, men grunnstøtten foreslås bevilget med samme nominelle beløp som i saldert budsjett for 2006. Komiteen forutsetter at det ved beregning av stemmestøtte (9/10) og grunnstøtte (1/10) tas utgangspunkt i partilovens regler, ved at det er den totale bevilgningen på de respektive postene som legges til grunn, slik det framgår på side 60 og 61 i proposisjonen.

3.3.8 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

Forslag 2007: kr 7 567 000 000. Saldert budsjett 2006: kr 8 059 000 000.

Komiteen har merket seg at ytelsene fra Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon. Pensjonsytelsene samordnes med ytelser fra folketrygden. Statens pensjonsordning har vært den største pensjonsordningen i Norge, og har i stor grad dannet mønster for andre offentlige og private tjenestepensjonsordninger. Netto økning i antall pensjoner var på 7 095 fra 1. januar 2005 til 31. desember 2005. Det ventes en kraftig økning av antall pensjoner frem til 2015 på grunn av eldrebølgen.

Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget for 2007 bygger på følgende forutsetninger:

• – Vekst i antall pensjonsutbetalinger ekskl. AFP: 3,5 pst.

• – Nullvekst i antall personer med spesielle førtidspensjoner.

• – 9 pst. vekst i antall AFP-pensjoner per år, samt en vekst i gjennomsnittlig utbetalt beløp på 2,3 pst.

• – Grunnbeløp i folketrygden: 62 892 kroner fra 1. mai 2005.

• – Anslagene legger i hovedsak til grunn at de virksomheter som er medlemmer i Statens Pensjonskasse i dag, forsetter sitt medlemskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den endring i lov om Statens Pensjonskasse § 14 første ledd andre punktum som ble foretatt under behandlingen av Ot.prp. nr. 64 (1999-2000) der det såkalte "knekkpunktet" ble fjernet. Endringen ble gjort gjeldende bare for dem som ble pensjonister etter den 1. mai 2000. Endringen kom som en følge av lønnsoppgjøret for 2000, og ble behandlet av Stortingets organer uten forutgående høringer eller utredninger. At fjerningen av "knekkpunktet" ikke er gjort gjeldende for pensjonister fra før 1. mai 2000 er etter disse medlemmer mening en grov forskjellsbehandling av bl.a. pensjonister med nøyaktig lik tjenestebakgrunn. Få dagers forskjell i pensjoneringstidspunkt kan gi betydelige forskjeller i inntekt som pensjonist. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har talt statspensjonistenes sak, blant annet ved forrige reviderte nasjonalbudsjett, uten at noe har blitt gjort.

3.3.9 Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Forslag 2007: kr 829 000 000. Saldert budsjett 2006: kr 249 000 000.

Komiteen merker seg at kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften og er beheftet med stor usikkerhet, men at økningen på kapitlet oppveies av tilsvarende inntektsøkning i statsbudsjettet.

3.3.10 Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Forslag 2007: kr 1 500 236 000. Saldert budsjett 2006: kr 1 127 448 000.

Komiteen har merket seg at byggeprosjektet med den nye operaen per august er økonomisk og fram­driftsmessig i samsvar med prosjektets budsjetter og framdriftsplaner, og at dette medfører at Operaen kan tas i bruk i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil raskt igangsette prosjektet med byggingen av et nytt fullverdig fengsel i Indre Salten. Disse medlemmer vil derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner under post 30.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at en samstemt justiskomité allerede i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003-2004) sa at det var viktig å prioritere det nye fengselet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen har lagt inn 134 mill. kroner til fengselet i Halden for 2007. Dette fortoner seg mer som symbolpolitikk enn realiteter når man vet at fengselet vil koste over 1 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår på denne bakgrunn i sitt alternative budsjettopplegg under post 33 at det avsettes 150 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag til oppstart av nytt fengsel i Halden.

Disse medlemmer mener det brukes for mye penger på kunstnerisk utsmykning av offentlige bygninger, og er av den oppfatning at kulturlivet blomstrer best når det er det private initiativ som er drivkraften. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å redusere post 36 med 10 mill. kroner. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting ved behandlingen av Dokument nr. 8:98 (2002-2003) vedtok følgende:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander."

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn kostbare innkjøp slik som i dag. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiet i familie- og kulturkomiteens budsjettinnstilling, Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007), fremmer forslag om at Regjeringen i større grad enn tidligere må bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås en reduksjon på 50 mill. kroner som en konsekvens av at oppstart av bygg (Samisk Vitenskapsbygg eller IFI-II v/UiO) foreslås utsatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjettforslag foreslår å bevilge 50 mill. kroner mindre til igangsatte byggeprosjekter i Statsbygg.

3.3.11 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

Forslag 2007: kr 84 765 000. Saldert budsjett 2006: kr 84 765 00.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å stenlegge den 16 mål store Slottsplassen med brosten og granittheller, og ønsker en åpen konkurranse om utforming og gjennomføring av prosjektet. Disse medlemmer anslår på bakgrunn av tilsvarende prosjekter som opprustningen av Karl Johan og stenleggingen av Rådhusplassen, at dette vil koste 50 mill. kroner, men ønsker at Regjeringen ser nærmere på problemstillingen. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å sette Slottsplassen i stand gjennom for eksempel stenlegging."

3.3.12 Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2007: kr 1 248 804 000. Saldert budsjett 2006: kr 1 001 787 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at bygg for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen er det høyest prioriterte bygget på listen over byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren som ikke har fått startbevilgning. Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av byggeprosjektet. Disse medlemmer mener det er svært viktig å fortsette den økte utbyggingstakten i sektoren, og foreslår derfor i sine respektive partiers alternative budsjett en startbevilgning på 5 mill. kroner til bygg for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen, som står fremst på prioriteringslisten.

3.3.13 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse

Forslag 2007: kr 25 174 000. Saldert budsjett 2006: kr 18 584 000.

Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse Forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som utføres for pensjonsordninger og øvrige produkter i SPK Forvaltningsbedrift.

Komiteen merker seg at kvaliteten på medlemsdataene fremdeles ikke er tilfredsstillende selv om Statens Pensjonskasse i flere år har arbeidet med å bedre kvaliteten på historiske data. Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse har som mål at medlemsdata skal være korrekte innen 2007.

Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse har prioritert arbeidet med å øke kvaliteten i pensjonsberegningene, dvs. sørge for å utbetale korrekt beregnet pensjon til rett tid. Komiteen vil følge opp problematikken omkring korrekte og tidsriktige pensjons­utbetalinger i budsjettet for 2008.