2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Hovedtrekkene i budsjettet for 2007

Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rettferdighet og felleskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. Dette krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et bærekraftig pensjonssystem og en sterk offentlig sektor.

Norsk økonomi er inne i sitt fjerde år med sterkt vekst, godt hjulpet av lave renter og kraftig oppgang i oljeinvesteringene. Det har aldri vært flere sysselsatte i Norge, og arbeidsledigheten nærmer seg det lave nivået fra konjunkturtoppen på slutten av 1990-tallet. Tilgangen på arbeidskraft fra andre land har vært bedre enn under den forrige konjunkturoppgangen, og så langt har lønns- og prisveksten vært relativt moderat. Det er imidlertid nå klare tegn til at arbeidsmarkedet strammes til, med mange ledige stillinger og tiltakende mangel på kvalifisert arbeidskraft. I en slik situasjon er det fare for at lønnskostnadene kan øke til et nivå som det over tid kan bli vanskelig å leve med for konkurranseutsatte bedrifter.

Regjeringen legger opp til å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, i overensstemmelse med de rammene handlingsregelen setter. I tråd med dette foreslår Regjeringen et budsjett med et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2007 på 71 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter er dermed om lag på linje med forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland, etter fem år med strukturelle underskudd betydelig over fondsavkastningen. I denne meldingen anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å avta noe framover, fra 3 1/2 pst. i år til knapt 3 pst. neste år. Arbeidsledigheten anslås å flate ut på et nivå tilsvarende 3 pst. av arbeidstyrken neste år, etter en nedgang fra 4,6 pst. i fjor til 3 1/4 pst. i år.

Regjeringens budsjettforslag innebærer at bruken av oljeinntekter reelt øker med nærmere 6 mrd. kroner fra 2006 til 2007, samtidig som skatter og avgifter bringes tilbake til nivået fra 2004. Innenfor disse rammene har Regjeringen prioritert en rekke tiltak i tråd med den politiske plattformen fra Soria Moria, for å styrke fellesskapsløsningene, redusere de sosiale forskjellene og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet innenfor kravene til en bærekraftig utvikling. Det legges til rette for full barnehagedekning, kommuneøkonomien styrkes og bevilgningene til sykehusene trappes opp. Internasjonal bistand økes til 0,97 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt. Omlegging av bilavgiftene i miljøvennlig retning, økte bevilgninger til rensing av CO2 fra gasskraftverk, innføring av avgift på NOx-utslipp og innføring av CO2-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming av boliger og næringsbygg bidrar til å gi budsjettet en framtidsrettet miljøprofil. Samferdselssektoren styrkes gjennom en økning av bevilgningene til veg- og jernbaneformål i samsvar med Nasjonal transportplan. Kunnskapsløftet følges opp, og det foreslås flere nye, målrettede tiltak for å redusere fattigdom og bedre integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

Den økonomiske utviklingen

Etter omslaget i 2003 har veksten i norsk økonomi nå ligget over sitt historiske gjennomsnitt i over tre år. Ordrereservene er store både i industrien og i bygg og anlegg, og kapasitetsutnyttelsen er høy. Sysselsettingen har økt med over 60 000 personer det siste året, og arbeidsledigheten er kommet ned på et lavt nivå. Investeringene i fastlandsøkonomien har tatt seg kraftig opp, og rask økning i foretakssektorens opplåning kan tyde på videre vekst i bedriftsinvesteringene framover.

Også verdensøkonomien er nå inne i en sterk oppgangsperiode. De siste årene har den samlede BNP-veksten vært i overkant av 5 pst., og det ventes vekstrater på dette nivået både for inneværende og neste år. Veksten er særlig sterk i Kina, India og enkelte andre framvoksende økonomier, men også for Norges viktigste handelspartnere ligger det an til vekst over det historiske gjennomsnittet inneværende år. Relativt høy vekst i USA og de nordiske landene gjennom flere år har etter hvert fått følge av et oppsving i Japan. Også i Storbritannia er veksten på vei opp, og det ligger an til klart høyere aktivitet i euroområdet i år enn i fjor. Samtidig ser det nå ut til at oppgangen i rentenivået gjennom de siste to årene kan bidra til å bremse veksten i USA framover. Dette vil også redusere etterspørselen etter varer fra andre land, som sammen med avgiftsøkning i Tyskland kan bidra til å svekke oppgangen i euroområdet. For Storbritannia og Sverige ligger det derimot an til vekst over det vanlige også neste år. For handelspartnerne sett under ett ventes det nå en oppgang i BNP på 3 1/4 pst. i år og 2 3/4 pst. neste år. Blant annet som følge av de høye energiprisene ventes inflasjonen hos våre viktigste handelspartnere å øke fra litt under 2 pst. i år til litt over 2 pst. neste år.

Høy etterspørsel etter olje, lite ledig produksjonskapasitet og usikkerhet om de framtidige oljeleveransene fra noen viktige OPEC-land har bidratt til at prisen på råolje økte fra vel 200 kroner pr. fat i 2003 til nærmere 350 kroner pr. fat i 2005. I midten av august i år var prisen nesten oppe i 480 kroner pr. fat, men har deretter falt noe tilbake. I denne meldingen legges det til grunn en oljepris på 425 kroner pr. fat for inneværende år, og 390 kroner pr. fat neste år. For de påfølgende årene er det lagt til grunn at oljeprisen gradvis faller ned mot et langsiktig nivå på 220 2007-kroner pr. fat i 2015.

Anslagene for utviklingen i internasjonal økonomi er usikre. Et raskt prisfall i USAs boligmarked vil redusere husholdningenes formue og kan dermed bidra til å dempe det private forbruket og produksjonen. Gjennom redusert import til USA vil dette også svekke den økonomiske utviklingen i andre land. På den annen side kan svakere vekst i USA bidra til noe lavere oljepris. Det kan slå positivt ut for andre oljeimporterende land, bl.a. gjennom høyere disponibel inntekt. I tillegg legger god lønnsomhet i foretakssektoren i flere land til rette for høye investeringer, noe som isolert sett kan bidra til å holde etterspørselen oppe.

Den relativt høye veksten som forventes hos Norges handelspartnere i 2006, trekker i retning av noe raskere oppgang i norsk eksport i inneværende år enn tidligere lagt til grunn, og dette gir positive impulser til industrien. Samtidig øker husholdningenes inntekter sterkt, og dette bidrar til å holde forbruksveksten oppe. For inneværende år trekkes aktiviteten i fastlandsøkonomien også opp av ytterligere økning i oljeinvesteringene, som så ventes å falle litt tilbake neste år. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge å vokse med 3 1/2 pst. i 2006. Anslaget trekkes ned av utviklingen innen kraftsektoren, etter at mye nedbør bidro til svært høy elektrisitetsproduksjon i 2005. Utenom elektrisitetsproduksjonen anslås veksten i fastlandsøkonomien til nærmere 4 pst. i inneværende år, som er klart over resultatet for fjoråret. For 2007 anslås veksten i fastlandsøkonomien til knapt 3 pst., også når elektrisitetsproduksjonen holdes utenom.

Etter flere år med vekst i fastlandsøkonomien over trend strammes arbeidsmarkedet nå til. Fra sommeren 2005 har sysselsettingen økt kraftig, samtidig som arbeidsledigheten har gått raskt ned. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det i tremånedersperioden mai-juli i år sysselsatt over 60 000 flere personer enn for ett år siden. Samtidig var AKU-ledigheten kommet ned på et nivå tilsvarende 3,2 pst. av arbeidsstyrken, det laveste nivået på 6 år. For 2006 sett under ett anslås veksten i sysselsettingen nå til 60 000 personer, mot 50 000 personer i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Som gjennomsnitt for året anslås AKU-ledigheten til 3 1/4 pst. av arbeidsstyrken, 1/2 prosentpoeng lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett. For 2007 anslås ledigheten til 3 pst.

Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene avtok den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 3,5 pst. i 2004 til 3,3 pst. i 2005. På bakgrunn av de resultatene som så langt foreligger for årets lønnsoppgjør, anslås årslønnsveksten i 2006 nå til 3 3/4 pst. Anslaget for lønnsveksten er justert opp med 1/4 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett 2006. Anslaget forutsetter at det vises moderasjon i de lokale forhandlingene.

Den relativt moderate lønnsveksten så langt i denne konjunkturoppgangen må bl.a. ses i sammenheng med en betydelig tilstrømming av arbeidstakere fra Norden, Polen og de baltiske landene til det norske arbeidsmarkedet. En økende beholdning av ledige stillinger ved arbeidskontorene og tiltakende mangel på kvalifisert arbeidskraft bærer likevel bud om økende press i arbeidsmarkedet, med fare for tiltakende lønns- og kostnadsvekst. I denne meldingen er lønnsveksten for 2007 anslått til 4 1/2 pst.

Norske lønnskostnader er høye sammenliknet med nivået hos våre handelspartnere. Dette øker isolert sett næringslivets sårbarhet overfor tiltakende lønnsvekst. Både for 2006 og 2007 anslås lønnsveksten å ligge klart høyere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Dersom prisene på norske eksportprodukter skulle falle vesentlig tilbake eller kronen styrke seg igjen, kan lønnsomheten i næringslivet raskt komme under press. Dette kan få negative følger for produksjon og sysselsetting, slik vi så i 2002 og 2003.

Konsumprisene (KPI) økte med 1,6 pst. fra 2004 til 2005. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte prisene med 1,0 pst. For 2006 er det i denne meldingen lagt til grunn at KPI og KPI-JAE vil øke med henholdsvis 2 1/2 pst. og 1 pst. Anslaget for veksten i KPI er 1/4 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2006, noe som særlig må ses i sammenheng med den sterke veksten i elektrisitetsprisene den siste tiden. Anslaget for veksten i KPI-JAE er derimot justert ned med 1/4 prosentpoeng. Dette har bl.a. bakgrunn i fortsatt prisfall på importerte konsumvarer. For 2007 legges det til grunn at KPI-JAE vil øke med 1 1/2 pst. Utviklingen i elektrisitetsprisene og det foreslåtte avgiftsopplegget som medfører en økning i satsen for merverdiavgift på mat fra 13 pst. til 14 pst., bidrar til at veksten i KPI neste år anslås til 1 3/4 pst. Svekkelsen av norske kroner gjennom sommermånedene øker usikkerheten rundt anslaget for prisveksten framover.

Hovedutfordringer for budsjettpolitikken

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. De varierende innbetalingene fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Pensjonsfondet, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På denne måten skjermes statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen.

En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Gjennom en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske virksomheten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien. I en situasjon der høye oljepriser gir rask oppgang i fondskapitalen og veksten i norsk økonomi er sterk, vil det være i tråd med handlingsregelen om bruken av petroleumsinntekter i noen år øker langsommere enn forventet fondsavkastning.

Allerede i dag bruker vi betydelige oljeinntekter over statsbudsjettet, og disse inntektene gir et viktig bidrag til finansiering av offentlige utgifter. Handlingsregelen legger til rette for at bruken av oljeinntekter vil kunne øke framover. Budsjettpolitikken må likevel balansere ønskene om å løse nye oppgaver nå mot behovet for at vi også i framtiden skal kunne håndtere de forpliktelsene som vi alt har påtatt oss. Noen år fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg, gitt de ordningene som allerede er etablert. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte de økte utgiftene. Det spiller i denne sammenheng ingen rolle at fondet ikke er øremerket pensjoner. Jo større fondet er, desto større er avkastningen, og desto større andel av statens øvrige inntekter vil kunne brukes til å finansiere andre prioriterte oppgaver. Gjennom budsjettpolitikken må vi legge et godt grunnlag for at oljeinntektene kan komme alle generasjoner til gode, også de som lever etter at petroleumsreservene er uttømt.

Når oljeprisen er høy, vil innbetalingene til Statens pensjonsfond være store og kapitalen øke raskt. Dette gir grunnlag for påfølgende varig høyere overføringer til statsbudsjettet. En utvikling i oljeprisen i tråd med det som legges til grunn i denne meldingen, vil dermed gjøre det lettere å møte budsjettutfordringene knyttet til en aldrende befolkning. En rask opptrapping av bruken av oljeinntekter for å styrke velferden nå, vil imidlertid redusere reservene og dermed svekke denne muligheten. Samtidig kan det bli krevende å videreføre høyere standard og dekningsgrad på velferdstjenester når antall yrkesaktive etter hvert avtar i forhold til antall eldre. Dersom bruken av petroleumsinntekter kan holdes lavere enn forventet fondsavkastning i noen år framover, vil det bidra til å redusere behovet for vanskelige omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte utgifter for alvor setter inn. Slik kan vi styrke den langsiktige bærekraften i budsjettpolitikken.

Budsjettpolitikken i 2007

Gjennom konjunkturnedgangen i 2002 og 2003 økte bruken av oljeinntekter raskt og lå i noen år rundt 20 mrd. kroner over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland. De siste årene har høye oljepriser bidratt til rask vekst i fondskapitalen, og avstanden mellom forventet fondsavkastning og bruken av oljeinntekter er redusert. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2006 anslås nå til 62,9 mrd. kroner. Dette er 3 mrd. kroner lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2006, noe som skyldes vekst i skatteinntektene utover det som direkte kan føres tilbake til den sterke konjunkturoppgangen. Anslaget for det strukturell underskuddet ligger vel 7 mrd. kroner over forventet fondsavkastning for inneværende år. Målt i 2007-kroner anslås det strukturelle underskuddet i 2006 til 65,1 mrd. kroner.

Sammenliknet med tallene i Revidert nasjonalbudsjett 2006 er anslagene for den framtidige utviklingen i kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland justert noe opp, bl.a. som følge av noe høyere oljepris. For 2007 anslås forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland nå til 70,2 mrd. kroner. Dersom oljeprisen holder seg på det høye nivået som er lagt til grunn i denne meldingen, vil forventet fondsavkastning øke betydelig også i de nærmeste årene framover. Langsiktige budsjettframskrivinger viser likevel et stort udekket finansieringsbehov for offentlig forvaltning utover i dette århundret.

De langsiktige utfordringene for statens finanser tilsier at det strukturelle underskuddet nå bringes ned på 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter. Også situasjonen i norsk økonomi tilsier dette. Norsk økonomi har vokst sterkt i vel tre år, og konjunkturoppgangen ventes å fortsette i 2007. Sysselsettingen er rekordhøy, og arbeidsledigheten er kommet ned på et lavt nivå. Det er nå viktig at denne gode utviklingen ikke undergraves gjennom for høy lønnsvekst. Kostnadsnivået i Norge er høyt, og mange virksomheter er sårbare dersom skjerpet konkurranse om ressurser som allerede er i bruk, skulle slå ut i høyere pris- og lønnsvekst.

Regjeringen legger opp til å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, i overensstemmelse med de rammene handlingsregelen setter. I tråd med dette foreslår Regjeringen et strukturelt, oljekorrigert underskudd for 2007 på 71,0 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter er dermed om lag på linje med forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Med en slik innretning av budsjettpolitikken ligger det an til noe lavere vekst i fastlandsøkonomien neste år enn i år og en mer stabil utvikling i arbeidsmarkedet.

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2007 kan oppsummeres i følgende punkter:

• – Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 71 mrd. kroner. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet fondsavkastning anslås til 0,8 mrd. kroner, mot over 7 mrd. kroner i inneværende år. Regjeringens forslag innebærer dermed at det strukturelle underskuddet er om lag på linje med 4-prosentbanen for bruken av oljeinntekter.

• – Det strukturelle underskuddet anslås å øke reelt med knapt 6 mrd. kroner fra 2006 til 2007. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge svarer dette til 0,3 prosentpoeng. Makroøkonomiske modellberegninger indikerer at budsjettpolitikken gir en stimulans til innenlandsk etterspørsel i samme størrelsesorden.

• – En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter regnet i forhold til anslag på regnskap for 2006 på om lag 2 3/4 pst.

• – Regelendringer på skatte- og avgiftsområdet som gir et netto merproveny på 2 mrd. kroner påløpt. Skatter og avgifter bringes dermed tilbake til nivået i 2004.

• – Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 57 mrd. kroner.

• – Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 365 mrd. kroner, som er litt over anslaget for inneværende år.

• – Netto avsetning i Statens pensjonsfond - Utland, der overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet er trukket fra, anslås til knapt 308 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 387 mrd. kroner.

• – Markedsverdien av Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2007 anslås til 2 182 mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til 1 756 mrd. kroner. Medregnet innenlandsdelen anslås kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2007 til 2 288 mrd. kroner. Samtidig anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon i folketrygden å øke med 286 mrd. kroner i løpet av 2007, til 4 158 mrd. kroner ved utgangen av året.

• – Veksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 6,6 mrd. kroner, regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i meldingen.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ser det frivillige arbeidet som en viktig del av det norske velferdssamfunnet. Flertallet mener derfor at bevilgningene til enkelte frivillige formål bør styrkes utover Regjeringens forslag. Flertallet vil derfor i sine respektive budsjettopplegg foreslå å øke bevilgningen til følgende frivillige formål: folkehøyskolene, rusomsorg i regi av ideelle organisasjoner, samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner, private lærerhøyskoler, kirkebygg utenfor den norske statskirke, verdiprosjektet i skolen Skal - Skal-ikke, tiltak for fangers barn og velferdsstasjoner for fiskere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at målene for den økonomiske politikken skal være arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken skal virke sammen for å oppnå dette.

Den nordiske modellen, som bygger på godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med og mellom partene i arbeidslivet, og en konkurransedyktig privat sektor, kommer godt ut i internasjonale sammenligninger. Et høyt velferdsnivå, god produktivitet, god økonomisk vekst og relativt lav arbeidsledighet er et resultat av en aktiv offentlig sektor som sammen med næringsliv, organisasjoner og befolkning har utviklet gode samfunn. Disse erfaringene vil vi bygge videre på.

Verdiskapingen og sysselsettingen må styrkes i alle deler av landet, blant annet gjennom økt innsats på forskning og utvikling og gjennom å styrke samfunnets evne til å sikre alle tilgang til sentrale velferdsordninger som barnehage, utdanning, omsorg og helse.

Flertallet vil føre en økonomisk politikk som bidrar til fortsatt økonomisk vekst, og veksten må skje innenfor rammen av en bærekraftig utvikling slik at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En bærekraftig utvikling forutsetter at Norge og andre land forvalter miljø- og naturressursene i et langsiktig perspektiv. Samtidig er ren luft, tilgang på rekreasjonsområder og naturopplevelser også av uberørt natur, viktig for folks livskvalitet og helsetilstand.

Flertallet vil styrke velferdsordningene og tjenestetilbudet i offentlig sektor. Innretningen på de offentlige budsjetter skal bidra til å styrke landets samlede konkurranseevne, særlig gjennom satsing på utdanning, forskning, samferdsel og gjennom en mer aktiv næringspolitikk. Videre skal konkurranseevnen sikres gjennom konkrete og målrettede tiltak som øker produktiviteten uten å gå ut over de ansatte eller miljøet. Vilkårene for å drive næringsvirksomhet skal være stabile og forutsigbare. Flertallet mener det må legges til rette for et tettere inntektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet. For å møte konkurransen kan ikke norske bedrifter over tid ha en sterkere kostnadsvekst enn hos våre handelspartnere.

Å finansiere framtidens velferdssamfunn er en krevende oppgave. Befolkningssammensetningen vil endres slik at det blir stadig færre yrkesaktive som skal finansiere inntektene til stadig flere som mottar pensjon og trygd. Flertallet vil sikre et godt og omfattende velferdssamfunn også på lang sikt ved å bidra til økt verdiskaping, en ansvarlig økonomisk politikk med en langsiktig forvaltning av petroleumsformuen, et bærekraftig pensjonssystem og en sterk offentlig sektor. Vi vil hele tiden forbedre, fornye og omstille offentlig virksomhet i samarbeid med de ansatte, slik at tjenestene tilpasses folks behov. Det forebyggende arbeid må styrkes. Mye av velferdsstatens utgifter har sammenheng med mangelfull forebygging av skader og at mange støtes ut av arbeidsliv og samfunn.

For å kunne opprettholde og styrke velferden er det nødvendig med en sterk konkurranseutsatt sektor. Nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv er uheldig for sysselsettingen, svekker distriktene og tapper landet for kompetanse. Konkurranse kan bidra til å utvikle teknologi og kunnskap. Flertallet vil føre en aktiv næringspolitikk med satsing på forskning og utvikling, som styrker det næringslivet vi har og stimulerer til at nye virksomheter vokser fram.

Det er et mål for flertallet at de økonomiske forskjellene skal reduseres og fattigdom avskaffes.

Flertallet viser til de ulike delene av den økonomiske politikken må virke sammen for å nå disse målene. Handlingsregelen legges til grunn for budsjettpolitikken. Retningslinjene innebærer at statens petroleumsinntekter fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkasting i Statens pensjonsfond - Utland. Samtidig understreker retningslinjene at hensynet til en stabil økonomisk utvikling skal tillegges betydelig vekt i den løpende utformingen av budsjettpolitikken.

Flertalletviser videre til at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones verdi, nasjonalt og i forhold til våre handelspartnere. Den operative gjennomføringen av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en balansert utvikling i norsk økonomi.

Den økonomiske politikken må ses i et langsiktig perspektiv. Til tross for dagens overskudd i offentlige budsjetter innebærer en aldrende befolkning store utfordringer i den økonomiske politikken på litt lengre sikt. Statens pensjonsfond er et viktig redskap i statens formuesforvaltning. Fondet må derfor forvaltes på en trygg og etisk forsvarlig måte, hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko. Midlene vil bidra til å sikre grunnlaget for framtidige pensjoner og andre sentrale velferdsoppgaver.

Flertallet slutter seg til det budsjettopplegget for 2007 som Regjeringen har foreslått. Flertallet viser til at i 2007-budsjettet har Regjeringen lagt vekt på å følge opp flere sentrale politikkområder i tråd med regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria. Flertallet slutter seg til disse prioriteringene.

Full barnehagedekning

Full barnehagedekning er en hovedprioritering for Regjeringen. I statsbudsjettet for 2007 prioriterer Regjeringen derfor utbygging av nye barnehageplasser. Det legges bevilgningsmessig til rette for etablering av 19 300 nye heltidsplasser i 2007. En slik kapasitetsvekst vil kunne gi plass til 15 800 nye barn i barnehage. Dette er den største kapasitetsveksten noen sinne, og tilsvarer det antallet barn som er anslått å stå på venteliste ved inngangen til 2007. Målet om full barnehagedekning er dermed innenfor realistisk rekkevidde. Prognosen for antall barn på venteliste ved inngangen til 2007 er svært usikker.

I budsjettet for 2007 foreslår Regjeringen å øke de øremerkede bevilgningene til barnehager under Kunnskapsdepartementets budsjett med om lag 3,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006. Dette tilsvarer en reell vekst på om lag 17,7 pst. i forhold til saldert budsjett for 2006.

Regjeringen foreslår at den maksimale foreldrebetalingen blir ført videre på samme reelle nivå som i 2006. Dette innebærer at foreldrebetalingen i 2007 skal utgjøre 2 330 kroner per måned og 25 630 kroner på årsbasis for en heltidsplass.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Økte bevilgninger til veg- og jernbaneformål

I budsjettforslaget for 2007 foreslår Regjeringen bevilgninger til veg og jernbane i tråd med målsettingen i regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria. Forslaget innebærer at bevilgningene samlet for 2007 tilsvarer bevilgningsnivået ved en lik årlig fordeling av planrammene for veg og jernbane som ble fastsatt i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan (NTP) i planperioden fram til 2009. Dette er første gang rammen nås for både Statens vegvesen og Jernbaneverket siden NTP-prosessen ble innført i sin nåværende form i 2002. Det er imidlertid et etterslep fra 2006 på 244 mill. kroner til veg og 825 mill. kroner til jernbane. Fra saldert budsjett 2006 øker bevilgningene til veg- og jernbaneformål med til sammen 2 138,5 mill. kroner, tilsvarende om lag 10,8 pst. For å snu trenden med økende etterslep i vedlikeholdet, foreslår Regjeringen å prioritere vedlikehold utover det som ligger inne i planrammene.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering

Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom og å redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Regjeringen vil arbeide for å nå dette målet gjennom å styrke innsatsen for at alle skal gis mulighet til å komme i arbeid, for at alle barn og unge skal kunne delta og ut­vikle seg, og for at levekårene for vanskeligstilte skal forbedres. Det viktigste grunnlaget for å nå disse målsettingene er å satse på fellesskap finansiert gjennom et rettferdig skattesystem. For innvandrerbefolkningen har Regjeringen som mål at innvandrere raskest mulig skal bidra med sine ressurser i samfunnet, og at det ikke utvikler seg et klassedelt samfunn der personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår. Innvandrere og deres etterkommere skal få like muligheter som andre.

Regjeringens hovedstrategi er nedfelt i Handlingsplan mot fattigdom og Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, som legges fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Handlingsplanene omfatter en rekke tiltak på ulike departementers ansvarsområder. Samlet foreslås det i 2007 en satsing på om lag 1 015 mill. kroner til nye tiltak i tilknytning til de to handlingsplanene, hvorav om lag 710 mill. kroner til fattigdomstiltak og vel 305 mill. kroner til integrerings- og inkluderingstiltak.

Tiltakene i de to handlingsplanene må ses i sammenheng. Innvandrerbefolkningen er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt, og mange av tiltakene i Handlingsplan mot fattigdom vil derfor få betydning også for denne gruppen.

I begge handlingsplanene er det et uttrykt mål at flest mulig skal gis muligheten til å komme i arbeid. Det settes inn betydelige ressurser for å oppnå dette målet. Etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) vil støtte opp under målet, ved at ressursene i større grad rettes inn mot arbeidsrettede tiltak. Under Handlingsplan mot fattigdom foreslås det å utvide satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak for grupper som langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og enslige forsørgere som har sosialhjelp som eneste inntektskilde. Videre foreslås det å etablere et tilbud om kvalifiseringsprogram med en standardisert kvalifiseringsstønad for utsatte grupper. Dette gjelder blant annet personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Internasjonal bistand

Regjeringen vil være en pådriver i det internasjonale arbeidet med å øke bevilgningene til internasjonalt utviklingssamarbeid. I regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria legges det opp til at bevilgningene til utviklingssamarbeid skal opp til 1 pst. av brutto nasjonalinntekten (BNI) og at innsatsen deretter trappes ytterligere opp i løpet av inneværende stortingsperiode. I tråd med opptrappingsarbeidet foreslås bistanden økt med 2 227 mill. kroner, fra 18 523 mill. kroner i saldert budsjett 2006 til 20 750 mill. kroner i 2007. Bevilgningene til utviklingssamarbeid øker med dette til et historisk høyt nivå på 0,97 pst. av anslått BNI for 2007. For å bidra til økt volum på internasjonal bistand, vil Norge også delta aktivt i det internasjonale arbeidet med å utvikle nye finansieringsmekanismer.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Kunnskapsløftet - reformen i grunn­- opp­læringen

Kunnskapsløftet er en reform i grunnopplæringen for å sikre at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse slik at de kan ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Stortinget sluttet seg til hovedtrekkene i reformen i 2004. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,4 mrd. kroner til gjennomføringen av Kunnskapsløftet i 2007. Av dette foreslås det bevilget til sammen 986 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, hvorav om lag 670 mill. kroner til kompetanseutvikling og utviklingstiltak.

Det foreslås en ordning med gratis læremidler for elever i videregående opplæring fra høsten 2007 med en bevilgning på drøyt 370 mill. kroner. Ordning er todelt, der fylkeskommunene får ansvar for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. I tillegg foreslås det et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Statens lånekasse for utdanning som skal være med og dekke utgifter elevene har til læremidler og annet nødvendig individuelt utstyr. Ordningen med gratis læremidler vil bli innført gradvis.

Innføring av nye læreplaner i alle fag krever en raskere utskifting av læremidlene enn normalt. Det er derfor videreført 400 mill. kroner innenfor de frie inntektene til kommunene i kompensasjon for merutgifter i forbindelse med utskifting av læremidler i grunnskolen i 2006.

Regjeringen foreslår å utvide investeringsrammen for ordningen med rentekompensasjon for investeringer i skoleanlegg med ytterligere 2 mrd. kroner i 2007. Dette innebærer at bevilgningen til rentekompensasjon foreslås økt med 39 mill. kroner. Dette betyr at hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner er faset inn to år tidligere enn planlagt.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Bedre folkehelse og mindre sosial ulikhet i helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse vil i 2007 være inne i sitt niende og nest siste år. Det foreslås bevilget 700 mill. kroner mer til gjennomføring av opptrappingsplanen sammenliknet med saldert budsjett 2006. I tillegg foreslås 15 mill. kroner mer til tiltak for barn med psykisk syke/rusavhengige foreldre som ledd i Handlingsplan mot fattigdom.

Høsten 2006 vil Regjeringen ferdigstille en opptrappingsplan for rusfeltet. Regjeringen vil gjennom arbeidet på forebyggingsområdet, i kommunal sektor og i spesialisthelsetjenesten, synliggjøre at russpørsmål er en del av det integrerte arbeidet i helse- og omsorgs­tjenesten. Styrking av kommunesektoren og syke­-hussektoren gir derfor et godt fundament for planen. Samtidig kreves det på enkelte områder tiltak som er spesifikt rettet mot rusfeltet. Disse tiltakene skal koordineres gjennom planen. For 2007 foreslås 50 mill. kroner mer til tiltak for rusomsorg.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Sykehusøkonomi

Regjeringen legger fram et budsjettforslag for helseforetakene i 2007 der de samlede bevilgningene til drift økes med 1 646 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2006. Dette gjelder følgende elementer:

• – Økte pensjonskostnader i helseforetakene på 1 mrd. kroner dekkes ved at bevilgningene til helseforetakene økes tilsvarende.

• – Aktivitetstall for første tertial i år indikerer en vekst i pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering med 1,6 pst. fra 2005 til 2006, mens det opprinnelig var budsjettert med uendret aktivitet i samme periode. Dette er derfor 1,6 pst. over styringskravet for 2006. Det legges til rette for at det høye aktivitetsnivået i 2006 kan videreføres i 2007. Bevilgningene til innsatsstyrt finansiering og poliklinisk behandling økes derfor med 390 mill. kroner.

• – Overgangsperioden for ny fordeling av basisbevilgningen til de regionale helseforetak sluttføres i 2007. For å få til dette uten at noen av helseforetakene får redusert bevilgning som følge av den raskere omleggingen, foreslås det å bevilge 256 mill. kroner mer sammenliknet med saldert budsjett 2006. Av dette er 104 mill. kroner videreføring av vedtatt tilleggsbevilgning på 100 mill. kroner til Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med St.prp. nr. 66 (2005-2006).

Etter sykehusreformen i 2002 har helseforetakene fått bevilgninger som ikke har tatt tilstrekkelig høyde for kostnadene ved gjenanskaffelse og vedlikeholdsinvesteringer av bygninger og utstyr. I dette statsbudsjettet varsles det en opptrapping av bevilgningene til helseforetakene med til sammen 1 mrd. 2007-kroner over årene 2008 til 2010 slik at helseforetakene gis et økonomisk grunnlag til å kunne gjenanskaffe om lag 80 pst. av de estimerte gjenanskaffelsesverdiene av de bygg og det utstyr de overtok i 2002.

Det foreslås dermed en økning på vel 1,6 mrd. kroner i bevilgningene til helseforetakane i 2007, mens det varsles en ytterligere opptrapping av bevilgningene med til sammen 1 mrd. kroner i løpet av de påfølgende tre årene. Budsjettforslaget for 2007 gir dermed viktige avklaringer og økt forutsigbarhet for helseforetakenes samlete virksomhet.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Framtidsrettet energi- og miljøprofil

Regjeringen har som mål at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. I budsjettforslaget for 2007 reflekteres dette i en sterk miljøprofil. Vern om miljøet er et grunnleggende vilkår for en bærekraftig utvikling, og krever en bred innsats.

Miljøverndepartementets budsjett foreslås økt med 89 mill. kroner til nye miljøtiltak, når det ses bort fra endringer i budsjettet som er av tekniske karakter. I tillegg foreslås en økning av flere tilsagnsfullmakter. Områdevern, forvaltning av verneområder, overvåking og vern av biologisk mangfold, tiltak for villaksen, kulturminner, kjemikaliearbeid og styrking av miljøinteressen i befolkningen er blant de prioriterte områdene i Miljøverndepartementets budsjett. Kapitalen i kulturminnefondet foreslås økt med 200 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til rensing av CO2 fra gasskraftverket på Kårstø og CO2-kjeder med 700 mill. kroner. Grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi foreslås etablert med 10 mrd. kroner, og det foreslås en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner som gjør at Enova kan øke innsatsen allerede i 2007. Det foreslås også vel 100 mill. kroner til kjøp av klimakvoter for oppfyllelse av Kyoto-avtalen. Bevilgningene til klimaforskning foreslås videreført på et høyt nivå. I tillegg bidrar flere av de foreslåtte endringene i avgiftssystemet til å fremme en mer miljøvennlig atferd.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Tiltak i Nordområdene

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene framover. Regjeringen legger vekt på helhet i politikkutformingen. Satsingen i nord favner derfor både tiltak i de tre nordnorske fylkene, på Svalbard, i havområdene og samarbeidet med andre land i regionen. Det er gjennom mange år satset bredt på utviklingen i nord.

I arbeidet med budsjettet for 2007 har Regjeringen lagt særlig vekt på å øke bevilgningen til tiltak for styrket samarbeid med Russland og andre land i nord, oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet (seismikk, MAREANO og SEAPOP), økt overvåkning (Kystvakten) og beredskap (døgnkontinuerlig vakt ved redningshelikopterbasen i Bodø). Det foreslås økte midler til oppfølging av finnmarksloven, til informasjonstiltak om nordområdespørsmål og til norsk deltakelse i Det internasjonale polaråret 2007-2008. Til sammen utgjør denne særskilte satsingen 273,5 mill. kroner.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Oppfølging av Kulturløftet

Gjennom målrettede tiltak og en historisk styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål på statsbudsjettet, gjennomfører Regjeringen Kulturløftet der målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. I forhold til saldert budsjett 2006 foreslås bevilgningene på Kultur- og kirkedepartementets budsjett økt med 448,0 mill. kroner til oppfølging av Kulturløftet, mens bevilgningene til kulturformål på Utenriksdepartementets budsjett foreslås økt med 10,6 mill. kroner. Samlet gir dette en økning på knapt 460 mill. kroner som innebærer en jevn opptrapping av Kulturløftet med sikte på innfrielse i 2014.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Kommuneopplegget 2007

Kommunesektoren har ansvaret for viktige velferdstjenester som skole, barnehage, pleie og omsorg og sosialhjelp, og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Regjeringen anser en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Regjeringen har lagt til rette for en god utvikling i kommunesektoren. Siden regjeringsskiftet har Regjeringen økt bevilgningene til kommunesektoren flere ganger. Flertallet viser også til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) hvor Regjeringen foreslår at nye skatteanslag skal gi ytterligere økt handlingsrom for kommunene.

Flertallet viser til at alt i alt trekker den nye informasjonen i retning av en oppjustering av anslagene med 2,5 mrd. kroner både i 2006 og 2007. For 2006 tilfaller den økte skatteveksten på 2,5 mrd. kroner kommunesektoren. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2006 kan etter dette anslås til 11,6 mrd. kroner.

For 2007 foreslår Regjeringen at kommuneopplegget justeres slik at statsbudsjettet tilføres den anslåtte merskatteveksten på 2,5 mrd. kroner. Dette innbærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter blir fortsatt om lag det som er lagt til grunn i det opprinnelige forslaget for 2007. Samtidig foreslås det å øke kommunesektorens frie inntekter med 1 250 mill. kroner gjennom en økning av rammetilskuddene. Etter disse justeringene anslås den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter til 6,6 mrd. kroner i 2007.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Forskning og utvikling

Et høyt kunnskapsnivå er en forutsetning for velferd og verdiskaping i samfunnet. Forskning og utvikling (FoU) prioriteres derfor av Regjeringen. Regjeringen har som mål å øke den samlede forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2010. Det er et ambisiøst mål, som forutsetter en kraftig offentlig innsats og en sterk økning i FoU-innsatsen i næringslivet. De totale bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet økte med 1,4 mrd. kroner fra 2005 til 2006. Bevilgningene over statsbudsjettet i 2007 er anslått til om lag 16,3 mrd. kroner, noe som innebærer en vekst på knapt 0,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for bedrifters kostnader til FoU, Skattefunn.

For å bidra til framtidig vekst i de offentlige forsk­ningsmidlene foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kroner til 60 mrd. kroner i 2007. Med forutsatt rente på statsobligasjoner med 10 års løpetid per 1. januar 2007, vil dette gi en økt avkastning på om lag 440 mill. kroner i 2008.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Distrikts- og regionalpolitikken

Regjeringen vil legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Regjeringen legger opp til en betydelig innsats på en rekke politikkområder for å nå disse målene. Den sterke økningen i kommunesektorens inntekter i 2006 og 2007, en kraftig økning i samferdselsbevilgningen i 2007 og gjeninnføringen av den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 1. januar 2007 er sentrale elementer i Regjeringens distrikts- og regionalpolitikk. Også innsatsen i landbrukspolitikken og fiskeripolitikken er viktige for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene.

Regjeringen foreslår en bevilgning til de særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett på til sammen 1 616,5 mill. kroner, noe som er en økning på 153,5 mill. kroner, eller 10,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2006. Midler til kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift er da holdt utenfor. Bevilgningen til regional utvikling gjennom fylkeskommunene økes betydelig. Det innebærer en styrking av det regionale utviklingsarbeidet i fylkene og en mulighet for at fylkeskommunene kan prioritere mer midler til bedriftsutvikling gjennom Innovasjon Norge.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Justissektoren - satsing på kriminalomsorgen, trygghet og sikkerhet

Regjeringen fortsetter styrkingen av hele straffesaks­kjeden. Det legges i 2007 særlig vekt på å styrke kriminalomsorgen. Bevilgningene knyttet til kriminalomsorgen foreslås økt med om lag 290 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Satsingen inkluderer opprettelse av 68 nye soningsplasser, økt aspirantopptak ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), økte midler til vedlikehold og sikkerhet og friomsorgen. Under andre departementers budsjetter er det foreslått bevilget midler til videreføring av nytt fengsel i Halden og styrking av utdanningstilbudet og helse- og kulturtilbudet til de innsatte. Satsingen er et ledd i arbeidet med å avvikle soningskøen innen 2009.

Regjeringen vil i tråd med Soria Moria-erklæringen øke bemanningen i politi- og lensmannsetaten, og foreslår derfor i 2007 å øke opptaket på Politihøgskolen til 432 studenter. Videre planlegges utbyggingen av første trinn av et felles radiosamband for nødetatene (nødnett) ferdigstilt i løpet av 2007. Dette er et viktig tiltak som kan bidra til mer effektiv ressursbruk, økt trygghet for de ansatte og styrket operativ evne for politiet, for eksempel i arbeidet mot organisert kriminalitet. Regjeringen legger vekt på at det høye aktivitetsnivået i politi- og lensmannsetaten skal opprettholdes. Den økte innsatsen mot gjengkriminalitet skal videreføres.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Flertallet viser for øvrig til at flertallet i samråd med Regjeringen har gjort enkelte mindre justeringer i Regjeringens opplegg, slik det er redegjort for under de enkelte områdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets budsjettforslag viser en alternativ måte å løse de utfordringer Norge står ovenfor, både innenfor den økonomiske politikken så vel som andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for en ny og bedre økonomisk politikk, og de prioriteringer som foretas i dette budsjettet må sees i den sammenheng.

Skillelinjen i norsk økonomisk-politisk debatt går mellom Fremskrittspartiet på den ene siden, som er opptatt av å stimulere tilbudssiden i økonomien og legge til rette for vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP), og de andre partiene på den andre siden. Disse partiene er i all hovedsak er enige om rammene for den økonomiske politikken, og gjør dermed svært små endringer over statsbudsjettet fra år til år.

Disse medlemmer fremmer forslag til bevilgninger og skatte- og avgiftsopplegg over det ordinære statsbudsjettet, forslag til utenlandsbudsjett, strukturtiltak, lovendringsforslag og forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange forslag har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning for kommende budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.

Den underliggende veksten i norsk økonomi er fortsatt ikke god nok, og det kan synes som om investeringer i industrien vil falle ytterligere i tiden fremover. Når vi samtidig ser tiltagende utflagging i årene som kommer, er det avgjørende at den økonomiske politikken innrettes annerledes. Prognosene viser også at fremtidige oljeinvesteringer vil falle i de kommende årene.

Disse medlemmer mener vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft i norsk næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser med hensyn til den generelle velferdsutviklingen. Dette vil også gjøre Norge bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene den kommende eldrebølgen innebærer.

Dette krever en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt. Samtidig er arbeidsmarkedet stramt, og man må legge til rette for en mer effektiv nyttegjøring av arbeidskraften og legge til rette for økt tilgjengelig arbeidskraft. Studier har vist at det er enorme effektivitetstap i norsk økonomi som følge av politisk styrt ressurssløsing. Dette vil disse medlemmer gjøre noe med.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i 2001 fikk flertall for å innføre inflasjonsmål for pengepolitikken. Kommende års anslåtte prisstigning er så lav at det isolert sett ikke skulle tilsi en heving av renten slik Norges Bank har foretatt. Disse medlemmer konstaterer at det ikke er samsvar med renteforskriftens bestemmelser og den praksis som følges av Norges Bank, og mener praksis og regelverk bør komme i tråd med hverandre. Fremskrittspartiet vil videre sørge for at den såkalte instruksjonsretten til Regjeringen overfor Norges Bank tas bort.

Dagens budsjettsystem er i mange tilfeller det største hinderet for gjennomføringen av store og nødvendige reformer. For å synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken, er det derfor etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å innføre langtidsbudsjettering i Norge. Samtidig må man i større grad være opptatt av å skille mellom penger brukt til forbruk, penger som er investert og penger brukt innenlands og utenlands, fordi det påvirker økonomien forskjellig.

Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2007 kutter kraftig i offentlig forbruk og byråkrati innenfor alle områder. Etter omprioriteringer til formål disse medlemmer synes er viktige viser det alternative budsjettet nettokutt på 11,3 mrd. kroner. Bruttokutt er langt høyere.

Disse medlemmer vil ha kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket med 25,7 mrd. kroner. Dette gir en økt innenlands anvendelse av oljepenger med 15,7 mrd. kroner der investeringer er prioritert.

Disse medlemmer har prioritert skattelettelser som kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv, reduserte subsidier til blant annet jordbruket, økte statlige realinvesteringer og effektivisering av offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer arbeidsglede og skaperevne.

Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer, samt overføring til Statens pensjonsfond (oljefondet) på hele 366 672 mill. kroner.

Fremskrittspartiets finanspolitikk

Våren 2001 ble den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger vedtatt av Stortinget. Stortingsflertallet la vekt på at retningslinjer for bruk av oljeinntekter skulle være forholdsvis enkle og fungere som en rettesnor i det løpende budsjettarbeidet.

Disse medlemmer har hele tiden har vært imot handlingsregelen, og mener at forslagene til statsbudsjett de siste årene er en erkjennelse av at regelen kan avvikles. Helt siden den ble innført våren 2001 har handlingsregelen vært trikset med en rekke ganger, avhengig av Regjeringens behov for å løse ulike budsjettutfordringer.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2007 mener den nå følger handlingsregelen. Regjeringen foreslår å bruke 800 mill. kroner mer enn regelen tilsier, pluss en rundhåndet omgang med tilsagnsfullmakter, som øker den reelle bruken ytterligere. Disse medlemmer mener Regjeringen med sitt fremlegg er mer opptatt av at man skal klare å følge denne regelen, fremfor å se på hva som er fornuftig bruk av oljepenger i økonomien.

Hovedproblemet med handlingsregelen er at den sterkt begrenser det finanspolitiske handlingsrommet. En av handlingsregelens viktigste svakheter er at den ikke forholder seg til hvor, når eller hvordan oljeinntektene brukes, og at den ikke skiller mellom oljepenger brukt til skatte- og avgiftslettelser, offentlige realinvesteringer eller offentlig forbruk.

Svært mye av den økonomiske debatten i Norge dreier seg om hvordan vi som nasjon skal forholde oss til oljeinntektene. Disse medlemmer vil påpeke at oljeinntektene i bunn og grunn er inntekter på lik linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon. Det særegne med oljeinntektene er den høye avkastningen, relativt til ressursinnsatsen i form av arbeidskraft og investert kapital. I tillegg tilfaller det aller meste av oljeinntektene staten direkte som grunneier og skatteoppkrever og gjennom statlig eierskap i oljeselskaper.

Oljefondet ventes å være på 1 756 mrd. kroner ved utgangen av 2006. Netto avsetning i Statens pensjonsfond - Utland, der overføringene til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til om lag 311 mrd. kroner for 2007. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond, der også renter og utbytte på kapitalen i fondet er medregnet, anslås til vel 390 mrd. kroner. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2007 anslås til 2 288 mrd. kroner.

Figuren viser forskjellen på forventede oljeinntekter, Regjeringens bruk av oljepenger og Fremskrittspartiets omdisponering av oljepenger i 2007. Inkludert utenlandsbudsjettet på 7 mrd. kroner foreslår Fremskrittspartiet å anvende 23 mrd. kroner mer enn Regjeringen.

Hva er så utslaget for Statens pensjonsfond? Følgende figur illustrerer dette. Den mørkeste stolpen er størrelsen på fondet med Fremskrittspatiets alternative budsjett. Forskjellen er knapt merkbar.

Disse medlemmer mener at en ansvarlig og langsiktig forvaltning av oljeformuen må fokusere på å maksimere økonomisk vekst, og at oljeinntektene i større grad dermed kan konverteres til real- og humankapital fremfor finanskapital. Det hjelper svært lite for kommende generasjoner at de arver vår oljeformue i form av et oljefond, hvis de samtidig avspises med mye mindre real- og humankapital. Infrastruktur i form av bredbånd eller veier er eksempler på slik fremtidsrettet investering.

Ved bruk av oljeinntekter er det derfor viktig å skille mellom forbruk og investering.

Disse medlemmer vil redusere det statlige forbruket. Disse medlemmer vil også senke skatter og avgifter og øke offentlige realinvesteringer.

Et mer rettferdig skatte- og avgiftssystem

Disse medlemmer ønsker å få til et lavere og langt enklere skatte- og avgiftssystem enn vi har i dag. Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både har et svært høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastning i Norge er blant de høyeste i verden.

Disse medlemmer vil påpeke at skattetrykket ikke kan beregnes ved ensidig å fokusere på skatt på lønn. Avgifter tar også en stor del av den enkeltes opptjente inntekt. Den reelle skatten er den skatt og avgift man må betale når man skal kjøpe forskjellige varer som for eksempel bensin og strøm.

Disse medlemmer viser videre til at Skattebetalerforeningen i Norge har regnet ut at en gjennomsnittlig skattyter, for inneværende år, må jobbe til 22. juli for å få nok til å betale årets skatter og avgifter. Dette betyr at en skattyter i Norge i snitt arbeider mer for staten enn for seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener at et slikt høyt skatte- og avgiftstrykk som vi har i Norge i dag er helt uakseptabelt. Disse medlemmer mener det må være et minimum at en gjennomsnittlig skattyter må få lov til å beholde mer enn halvparten av det han selv tjener, og vi vil fremover arbeide for en slik skatte- og avgiftsutvikling.

Den økonomiske virkningen for en familie

Den økonomiske fordelen av Fremskrittspartiets skatte- og avgifts- og familiepolitikk for en barnefamilie kan illustreres som vist i eksempelet nedenfor:

Et skikkelig løft for samferdsel

Det er ingen grunn til at Norge skal slite med virkningene av dårligere standard på samferdsel enn våre naboland og resten av Europa. Tvert i mot tilsier vårt lands beliggenhet, våre lange transportstrekninger og vår spredte bosetting at vi sørger for effektiv kommunikasjon og reduserte avstandsulemper for næringsliv og befolkning.

Disse medlemmer fokuserer på en varig storsatsing på veiutbygging, stans i bruken av bompenger, og etablering av varig og forutsigbar finansiering av utbyggingsprosjektene innenfor samferdselsnett ved å etablere øremerket avkastning fra den finansielle plasseringen av oljeformuen i utlandet til realinvesteringer. Disse medlemmer foreslår også en sterk økning i midlene til transportsikkerhet innenfor alle sektorer, samt et løft for å ta igjen noe av vedlikeholds-etterslepet på veinettet - også det kommunale og fylkeskommunale veinettet.

Nødvendig satsning på helse

Disse medlemmer ser med bekymring på den økonomiske utviklingen innen sykehussektoren. Det kommer stadige rapporter om nedleggelse av avdelinger, økende gjeld, økte ventetider og et høyt antall korridorpasienter, i all hovedsak begrunnet ut fra den økonomiske situasjonen i de regionale helseforetakene. Regjeringen har redusert den innsatsbaserte finansie­ringen (ISF) fra 60 pst. til 40 pst., samt aktivt gått inn for å redusere private tilbyderes supplement innenfor spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener dette er steg i feil retning, og at det til syvende og sist er pasientene som blir skadelidende.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å slette deler av sykehusenes opparbeidede gjeld til staten, slik at sykehusenes likviditet blir bedret. Videre mener disse medlemmer det er nødvendig å tilføre friske økonomiske midler for å sikre at pasientbehandlingen minimum holdes på 2006-nivå. Videre er det etter disse medlemmers syn særs viktig å tilrettelegge for langsiktige avtaler med private tilbydere, både innenfor rehabilitering og somatikk. Det overordnede mål for disse medlemmer er at pasientenes helse og frihet skal settes i fokus, slik at de ikke blir skadelidende som en følge av den økonomiske situasjonen.

Tryggere energiforsyning

Behovet for økt tilgang til kraft er av vesentlig betydning for å unngå store prisvariasjoner og fare for strømrasjonering i fremtiden, både for industrien og de private husholdninger. Disse medlemmer mener at Norge spesielt bør være interessert i å bli mindre avhengig av meteorologiske forhold, enten gjennom ny kraftproduksjon som supplerer vannkraften, eller ved å erstatte strøm med andre energikilder. Økt bruk av gass dekker begge disse forhold. Gasskraft blir over hele verden sett på som en miljøvennlig og effektiv energikilde, og Norge bør se det enorme potensialet som gassen representerer. En mer offensiv energipolitikk er nødvendig, både for å sikre eksisterende arbeidsplasser og for å skape nye.

Satsning på kommunene

Disse medlemmer foreslår i sitt alternative budsjett forslag om øremerking av deler av rammetilskuddet til kommunene, og øker samtidig budsjettrammen. Disse medlemmer ønsker å innføre statlig differensiert stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester for å sikre alle et godt tilbud uavhengig av bosted og den lokale kommuneøkonomien. På andre områder bør kommunene få full frihet til å løse oppgavene, samtidig som de blir gitt mulighet til å påvirke sine egne inntekter gjennom tilrettelegging for næringsliv og lokal beskatningsrett.

Disse medlemmer har ikke flertall for sin politikk på Stortinget, og må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som disse medlemmer er uenige i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Øremerking er eneste garanti, innenfor dagens finansieringsmodell, for at bedrede økonomiske rammer fører til styrket eldreomsorg og grunnopplæring i grunnskole og videregående skole. Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking i seg selv ikke er noen optimal løsning, men et skritt i riktig retning når det gjelder å innføre differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.

Prioritering av justissektoren

For disse medlemmer er hensynet til kriminalitetens ofre en bærebjelke i justispolitikken.

Det er i dag ingen helhetlig oppfølging av dem som har blitt utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt til seg selv uten videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med ettervirkninger og psykiske belastninger. I slike situasjoner er de prisgitt å søke hjelp i det ordinære helse- og omsorgsapparatet. Her er oppfølgningen varierende og de enkelte institusjoners evne til å ha en helhetlig tilnærming mangelfull. Dette i en situasjon hvor man ofte ikke har overskudd til å kjempe for det man har krav på. Mange er derfor også prisgitt hjelp fra venner og familie.

Disse medlemmer mener det vil bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke på den passivitet denne og tidligere regjeringer generelt har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener at det Regjeringen legger frem mangler visjoner og mål innen kriminalpolitikken. En konsekvens er at det antall stillinger som burde vært besatt mht. befolkning og kriminalitet holdes vakante. Disse medlemmer bemerker at Norge har den laveste politidekningen i Norden og at det i nær fremtid trenger minst 1 600 nye stillinger for å komme på svensk nivå, og 600 for å komme opp på dansk nivå.

En slik underbudsjettering som ligger i Regjeringens forslag gjør en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse vanskelig. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt er behov for en konkret opptrappingsplan for politiet sett i et fire til femårsperspektiv slik disse medlemmer tidligere har foreslått.

Utdanning og forskning - satsning for fremtiden

Disse medlemmer mener Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og læringsresultater og gjenspeiler at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse medlemmer peker på at Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til utdanningssektoren, men at resultatet ikke like tydelig plasserer oss blant verdens ledende nasjoner. Disse medlemmer viser også til at kunnskaps- og kapitalintensive næringer vil være nøkkelen til å videreføre Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med både struktur- og systemendringer for å heve nivået på læringsresultatene innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor forskningen.

Disse medlemmer viser til den utstrakte politiske enighet om å øke forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av BNP. Disse medlemmer vil understreke betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil ha en satsing innenfor forsk­ningssektoren som i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler.

Disse medlemmer foreslo å øke grunnkapitalen i Fondet for forskning og utvikling med 25 mrd. kroner i budsjettet for 2006. Det ville gitt ca. 900 mill. kroner mer til forskning i 2007 enn det Regjeringens opplegg gir. Det er nødvendig å øke grunnkapitalen i fondet slik at forskningsinnsatsen kan økes raskere og disse medlemmer foreslår derfor å øke fondet med 25 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Det vil i 2008 gi en økt forskningsbevilgning på ca. 900 mill. kroner mer enn Regjeringens opplegg.

En ny og offensiv næringspolitikk for Norge

Det er behov for langsiktige, stabile og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet. En reduksjon i landbrukssubsidiene og annen næringsstøtte vil legge forholdene bedre til rette for privat lønnsom næringsdrift.

Privat næringsdrift er hemmet av en rekke lover og reguleringer som legger en sterk demper på nyskapning, omstillinger og effektiv drift. Disse medlemmer vil rydde opp i denne lov- og forskriftsjungelen og gjøre hverdagen enklere for bedrifter og entreprenører. Ikke minst de små og mellomstore bedriftene vil nyte godt av et enklere og mer forutsigbart rammeverk for næringslivet.

Vi har alt for mange eksempler på myndighetsskapte hindre som effektivt hindrer lokalt næringsliv fra nyetableringer, utvidelser og videre drift. Særlig fremstår norsk miljøpolitikk i dag som en av de mest næringsfiendtlige i verden. Enten det gjelder tradisjonell norsk industri, fiskerivirksomhet, turisme eller olje/gass er særnorske miljøbestemmelser en vesentlig årsak til at mange bedrifter ikke tør gjøre nye investeringer, eller vurderer utflagging til land hvor rammebetingelsene er bedre, eller på linje med andre konkurrentland.

Selv om Norge er en del av et internasjonalt kapitalmarked, betyr ikke det at kapital er tilgjengelig for entreprenører og små bedrifter. Det er reelle transaksjonskostnader knyttet til å koble kapital og produktiv virksomhet. Disse medlemmer er derfor opptatt av at det legges til rette for økt privat sparing og kapitaldannelse, noe som vil kreve en omlegging av finanspolitikken. Videre må den statlige kapitalen som er oppspart i norske fond gjøres tilgjengelig for norske entreprenører og små bedrifter, men med tilstrekkelige avkastningskrav. Disse medlemmer vil ikke ved formidling av skattebetalernes penger bidra til subsidiering av privat næringsvirksomhet.

I likhet med kapitalmarkedet spiller også arbeidsmarkedet en sentral rolle i markedsøkonomien. Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes ved at det i stor grad er organisert etter et korporativt mønster. Spesielt har LO og NHO en dominerende innflytelse på lønnsdannelsen. Dette er uheldig i den grad det medfører at sysselsettingen blir lavere enn den kunne ha vært, og at arbeidskraft ikke blir kanalisert inn i de mest lønnsomme arbeidsplassene. Disse medlemmer vil arbeide for å redusere sentraliseringen i lønnsdannelsen og for å redusere makten til LO og NHO. Fagforbundet fungerer på mange måter som en bremsekloss i forhold til nødvendig rasjonalisering i kommunal sektor.

Endring av sykelønnsordningen og oppfølging av IA-avtalen

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett hadde lagt opp til endrede regler for sykelønn. Arbeidsgiverne skulle belastes med å betale mer i sykelønnsperioden. Dette ville rammet arbeidsgiverne hardt. I tillegg ville dette mest sannsynlig medført at arbeidstakere i grupper av befolkningen med høyere sykefravær ville blitt skjøvet ut av arbeidslivet.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen hadde inngått en avtale om ytterligere videreføring av avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen). Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens fremgangsmåte i denne saken har vært særdeles uheldig. Disse medlemmer mener man skal respektere inngåtte avtaler, og har hele tiden ment at IA-avtalen skulle vært videreført i avtaleperioden, med mindre partene i fellesskap ønsket endringer.

Regjeringen valgte å nedsette et partssammensatt utvalg, ledet av statsministeren, som nå har fremmet alternative forslag for å få utgiftene til sykelønn ned. Disse medlemmer aksepterer den reviderte IA-avtalen, ettersom partene i IA-arbeidet har sluttet seg til den nye avtalen.

Disse medlemmer vil allikevel påpeke at det er viktig at man nå tar på alvor inkluderingen av eldre arbeidstakere i arbeidslivet. Når den lavere satsen for arbeidsgiveravgiften for seniorer fjernes, og skal erstattes av andre tiltak forventer vi at Regjeringen tar dette på alvor og at man gjennom den nye IA-avtalen kan påvise at de nye tiltakene gir den ønskede effekten. Det må også settes av nødvendige ressurser til denne oppfølgingen, i samarbeid med partene, og organisasjoner og institusjoner som arbeider med disse utfordringene.

Disse medlemmer hilser velkommen forslaget i den nye IA-avtalen om kjøp av helsetjenester og rehabilitering for arbeidstakere som har behov for dette. Dette vil sikre at flere arbeidstakere raskere kan komme ut i arbeidslivet igjen etter endt sykdomsperiode. Disse medlemmer har påpekt dette som et tiltak i mange år, og er glad for at Regjeringen også har innsett at dette er fornuftig.

Effektivisering av offentlig sektor

Disse medlemmer mener at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor. Dette ble blant annet påvist av Victor Norman-utvalget som la frem sine konklusjoner tidlig på 1990-tallet. Utvalget anslo det samlede effektiviseringspotensialet til ca. 130 mrd. kroner årlig i datidens kroneverdi. Nyere studier har vist det samme, senest omtalt i Perspektivmeldingen.

Etter disse medlemmers vurdering er det særlig grunn til å sette søkelyset på effektiviteten i offentlig sektor. Den har over tid hatt en sterk ekspansjon og legger beslag på en stadig større del av BNP. Det har ført til et uakseptabelt skatte- og avgiftstrykk, samtidig som det i mange tilfeller ikke er god nok kvalitet på de tjenester offentlig sektor produserer. Hittil har løsningen vært å putte mer penger inn i sektoren, uten å samtidig se på organiseringen og effektiviteten. Dette har opprettholdt ineffektive strukturer og resultert i dyre løsninger.

Myndighetene har et stort ansvar for å forvalte folks skattepenger fornuftig og effektivt. Det betyr etter disse medlemmers mening at ressursene først og fremst må settes inn i tjenesteytende virksomhet, fremfor administrasjon og byråkrati. Dessverre synes utviklingen å gå i motsatt retning.

Likevel er det minst tre ulike effektiviseringsmuligheter i offentlig sektor:

• – kostnadseffektivisering; frembringe offentlige tjenester billigere enn i dag

• – resultateffektivisering; oppnå overordnede politiske mål billigere ved å fordele innsatsen på ulike områder på annen måte enn i dag

• – kost/nytte forbedringer; omprioritere fra områder hvor den siste kronen i innsatsen kaster lite av seg til områder hvor ekstra innsats kaster mye av seg

Markedsøkonomien har etter disse medlemmers vurdering vist oss at konkurranse er et effektivt virkemiddel for å oppnå større effektivisering og vel så godt vare- og tjenestetilbud til rimelige priser. Derfor bør også offentlige tjenester konkurransestimuleres. Det er ingen grunn til at oppgaver som det offentlige har ansvaret for må utføres i offentlig regi. Det offentlige bør konsentrere seg om finansiering av tjenestene og derved overlate til private å produsere dem.

Disse medlemmer vil bruke virkemidler som konkurransestimulering og anbudsrunder for å øke effektiviteten i statlig og kommunal forvaltning. Dersom private bedrifter og offentlige etater skal konkurrere om oppdrag, forutsetter dette at konkurransen er reell. For å legge til rette for dette må det offentlige få en reell prising av sin tjenesteproduksjon. I dag er det ofte slik at ikke alle kostnader er med i kalkylen når offentlige tjenester skal prises.

Disse medlemmer fremmer en rekke forslag i forbindelse med budsjettbehandlingen. Noen er av en slik karakter at de ikke kan iverksettes med en gang, men vil gi en effektivitetsgevinst for samfunnet over tid. At det fattes vedtak om en intensjon fra Stortingets side er likevel viktig.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil investere i fremtiden og gi muligheter for alle. En fremtidsrettet næringspolitikk og en ansvarlig økonomisk politikk under regjeringen Bondevik II har lagt grunnlag for at vi nå opplever historisk gode tider i Norge. Vi har nå en unik mulighet til å bygge videre på et samfunn som skaper muligheter for alle - og vi har en forpliktelse til å investere slik at de gode tidene vedvarer. Dette er de viktigste prioriteringene i Høyres alternative budsjett.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har valgt annerledes. I budsjettet for 2007 kuttes det i kunnskap, og forskning nedprioriteres. Det bevilges for lite til veibygging, og skattene økes for vanlige lønnsmottakere. Kutt i fremtidens velferd gir tapte muligheter for Norge.

Disse medlemmer mener at Regjeringens allergi mot private alternativer gjør at folk får dårligere tilbud og mindre valgfrihet. Dette gjelder innenfor helsesektoren, eldreomsorgen, skolen, samferdselssektoren og i forhold til pensjonssparing.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett som har følgende prioriteringer:

• – Et ansvarlig budsjett - som øker vekstevnen i økonomien

• • – Mindre bruk av penger fra pensjonsfondet enn Regjeringen

  • – Økt premiering av sparing

  • – Bedre tilgang til arbeidskraft

• – Økte investeringer i morgendagens velferd

• • – Økte investeringer i kunnskap og forskning

  • – Økte investeringer i veibygging

• – Muligheter for alle

• • – En målrettet politikk som gir mennesker en ny sjanse i skolen og på arbeidsmarkedet

  • – Økt satsing på pasientbehandling og rehabilitering

Disse medlemmer viser til at den nordiske samfunnsmodellen, hvor det offentlige finansierer de viktigste velferdstjenester innen blant annet skole, helse og eldreomsorg, har bred tilslutning i Norge. Vi nyter godt av et fleksibelt arbeids- og næringsliv med gode samarbeidsforhold og et velutviklet sikkerhetsnett. Disse medlemmer mener dette er kvaliteter og fortrinn ved det norske samfunnet som det er viktig å beholde og videreutvikle. Globalisering, teknologiutvikling og økt flytting av bedrifter og personer vil utfordre oss fremover. I arbeidslivet vil nye grupper fra utlandet tilby sine tjenester billigere og stadig oftere med ambisjon om også å være bedre på kunnskap og kvalitet. Automatisering av produksjonen i bedriftene vil kreve andre kvalifikasjoner enn før.

Næringslivet er i stadig endring og på leting etter nye, lønnsomme investeringer. Disse medlemmer viser til at Høyres fremtidsrettede næringspolitikk og vekstskapende skattepolitikk skal stimulere bedrifter og gründere til å satse i Norge. I tillegg vil disse medlemmer investere mer i kunnskap og forskning og utbygging av veier, for å trygge morgendagens velferd.

Globaliseringen og bruk av ny teknologi vil også gi oss muligheter til å styrke norske arbeidsplasser og eksport. Økonomisk vekst og nye internasjonale handelsavtaler reduserer fattigdommen i verden, og har bidratt til å gi millioner av mennesker nye muligheter. I globaliseringens tid er det viktigere enn før at bedriftene, den enkelte og samfunnet har gode og stabile vilkår for utvikling.

Samtidig må det være lov å lykkes. Ikke alle drømmer om en jobb i finansnæringen eller et departement. Mange vil skape noe selv - de vil starte egen bedrift - et slikt mangfold av drømmer og ambisjoner er viktig for landet og næringslivet. Uten gode ideer og pågangsmot får vi mindre dynamiske bedrifter og færre nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener at fornyelse og tilpasning til verden utenfor er en forutsetning for at den nordiske samfunnsmodellen kan bestå.

Regjeringens motstand mot private løsninger innen velferd og skole vil svekke våre muligheter til å gi et godt tilbud til alle. Disse medlemmer vil åpne for private løsninger og for at frivillige organisasjoner kan supplere de offentlige tilbudene. Disse medlemmer vil ha mer mangfold og valgfrihet.

Disse medlemmer mener at forskjellene i samfunnet i økende grad knytter seg til gapet mellom de som har utdannelse og arbeid, og de som blir hengende etter i skolen eller faller utenfor arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at Høyre vil skape muligheter for alle, og derfor fremmer en rekke forslag som er målrettet mot de som trenger en ny sjanse, enten det er i skolen eller i arbeidsmarkedet.

Et mer ansvarlig budsjett som øker vekstevnen i økonomien

Disse medlemmer viser til at Norge går så det suser. Grunnlaget ble lagt i forrige periode ved at regjeringen Bondevik II førte en næringsvennlig og ansvarlig politikk med bl.a. satsing på forskning og vekstfremmende skattelettelser. Det er positivt at arbeidsledigheten fortsetter å gå nedover og at lønnsomheten i næringslivet er god. Utfordringen fremover er økende mangel på arbeidskraft i store deler av Bedrifts-Norge og deler av offentlig sektor. Norges Bank spår nå en arbeidsledighet ned i 2 pst. og en lønnsvekst på 5 pst. i 2007. Det betyr at "kampen" om arbeidskraften øker og at lønnsveksten vil tilta med økt press på kronen og renten som resultat. Da taper bedriftene konkurranseevne i forhold til andre land og lønnskostnadene i offentlig virksomhet "spiser" av velferdstilbudet. Det hjelper lite å satse milliarder på helse hvis det ikke finnes nok mennesker til å gjøre jobben.

Mer forsiktig bruk av penger fra pensjons­fondet enn Regjeringen

Disse medlemmer viser til at det følger av handlingsregelen at Regjeringen i dårlige tider kan bruke noe mer penger fra pensjonsfondet for å stabilisere økonomien, mens den i gode tider bør bruke noe mindre. Den rødgrønne regjeringen har i 2007 et større handlingsrom enn noen regjering tidligere. Den velger likevel å bruke 800 mill. kroner mer enn det handlingsregelen gir rom for. Norge er trolig nær toppen av en høykonjunktur, med økende mangel på arbeidskraft og fare for høyere lønnsvekst og raskere renteøkninger. Det tilsier en noe mer forsiktig bruk av penger fra pensjonsfondet. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett derfor velger å redusere bruken av penger fra pensjonsfondet med 1 300 mill. kroner i forhold til Regjeringen, som betyr 500 mill. kroner mindre enn det som følger av handlingsregelen. Sammen med en politikk som øker tilgangen på arbeidskraft og øker incentivet til å spare, bidrar det til mindre press på renten og kronen enn Regjeringens budsjettopplegg.

Økt premiering av sparing

Disse medlemmer vil stimulere til økt privat sparing for å dempe det private forbruket, og dermed presset på renten. Regjeringen går motsatt vei og fjerner all premiering av sparing til egen pensjon. Det er et kraftig angrep på småsparere og alle som tar ansvar for eget liv ved å spare til alderdommen. Det er også et galt signal i en tid hvor det private forbruket er økende og boligmarkedet stiger kraftig. Da bør man stimulere til sparing, og ikke slippe mange titalls milliarder kroner i sparekapital ut i boligmarkedet.

Disse medlemmer vil gjeninnføre skattestimulansen av IPA (individuelle pensjonsavtaler) og livrente. Rundt 830 000 personer, hvorav svært mange med helt vanlig inntekt og formue, rammes av Regjeringens foreslåtte kutt i pensjonsordningene. I tillegg er kuttene i IPA og ordningen med individuelle og kollektive livrenteavtaler et klart brudd med det brede i pensjonsforliket i Stortinget i mai 2005. Disse medlemmer opprettholder de skattefavoriserte pensjons-ordningene, noe som gir en skattelettelse på 540 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår en betydelig økning av BSU-ordningen (boligsparing for ungdom) for å stimulere spareviljen blant unge, og legge bedre til rette for deres adgang til boligmarkedet. Det årlige sparebeløpet økes til kr 20 000 og det maksimale sparebeløp dobles, fra kr 100 000 til kr 200 000.

Disse medlemmer foreslår å øke bunnfradraget i formueskatten til kr 250 000. Formueskatten virker som en ekstra skatt på sparing. Økt bunnfradrag vil gjøre det lønnsomt for flere å spare. Forslaget vil innebære at 1,1 millioner personer får redusert formueskatt sammenliknet med Regjeringens forslag. Til sammen vil 31 000 færre trygdede betale formueskatt.

Disse medlemmer går også mot Regjeringens forslag om 5 pst. økning av formuesverdsettelsen på aksjer og aksjefond, samt fjerningen av verdirabatten på fond som ikke er aksjefond. Opp mot 1,5 millioner nordmenn sparer på denne måten. Ikke minst gjennom eierskap i sine egne bedrifter. Regjeringens forslag er derfor både et anslag mot sparing, men også mot det private eierskap i særlig små og mellomstore bedrifter.

Bedre tilgang på arbeidskraft

Disse medlemmer viser til at både bedriftene og helse- og omsorgssektoren i 2007 vil oppleve en økende mangel på arbeidskraft. Det er et viktig prinsipp at det må lønne seg å jobbe. Det er uheldig at mange pensjonister og folk med lave inntekter nesten ikke får noe igjen for økt arbeidsinnsats. Disse medlemmer vil at langt flere skal få muligheten til å klare seg på egen inntekt. En mer inkluderende satsing på bl.a. eldre og innvandrere, kan utløse en stor reserve av arbeidskraft som bedriftene og samfunnet trenger. Aktivitet må lønne seg mer enn passivitet.

I 2006 bidrar ansatte fra andre land med nødvendig arbeidskraft i bl.a. bygge- og verftsnæringene og innen flere servicebransjer. Uten denne ekstra tilgjengelige arbeidskraften kunne store prosjekter stå i fare for å bli forsinket og/eller langt dyrere enn planlagt. I verftsindustrien har utenlandske arbeidere sikret konkurransekraften og gjort det mulig å levere flere skip årlig enn tidligere.

Disse medlemmer vil oppheve de overgangs­reglene som gjelder for arbeidstakere fra de nye EU-landene. Disse medlemmer vil også gå imot nye overgangsregler for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppheve overgangs­reglene som gjelder for arbeidstakere fra de nye EU-landene, og ikke innføre nye overgangsregler for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania."

Disse medlemmer mener det er behov for flere tiltak som mer målrettet vil tiltrekke spesiell kompetanse som næringslivet, men også helsesektoren, har behov for fremover. Videre må mange ulike virkemidler tas i bruk for å inkludere flere i dagens arbeidsmarked. Det er også behov for en holdningsendring hos ledere når det gjelder å ansette mennesker som har vært marginalisert på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer foreslår å stramme inn AFP-ordningen (avtalefestet pensjon) for 62- og 63-åringene. Målet er å få flere 62- og 63-åringer til å stå lengre i arbeid, slik pensjonsreformen også legger opp til. Endringene vil ikke berøre de som allerede har gått av med AFP. Nye AFP-pensjonister på 62 og 63 år må bl.a. betale hel trygdeavgift. I tillegg foreslår disse medlemmer å redusere Statens Pensjonskasses dekning av utgiftene til AFP for offentlig ansatte som er 62 og 63 år.

Disse medlemmer vil øke tilgangen på arbeidskraft gjennom:

• – En inkluderingspolitikk som trekker marginale grupper inn i arbeidsmarkedet

• – Forenkle ordninger for å sikre nødvendig arbeidsinnvandring

• – Et skatteopplegg som gir alle mer igjen for å jobbe

• – Et pensjonssystem som stimulerer til å jobbe mer og lenger enn i dag

• – Modernisering av offentlig sektor som frigjør arbeidskraft

• – Økt pasientbehandling og rehabilitering vil få sykmeldte raskere tilbake i arbeid

Disse medlemmer mener det er behov for en offensiv strategi for å øke tilgangen på arbeidskraft, og at disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette:

Fra trygd til arbeid

• – Utvidelse av trygdelegeordningen, omorganisering av praksis

• – Tiltak på arbeidsplassen, prosjektstøtte til tiltak på arbeidsplass for å unngå uføretrygding

• – Økt pasientbehandling/rehabilitering

• – Færre 62- og 63-åringer på AFP

• – Fjerne kutt i pensjon for pensjonister mellom 67 og 70 som arbeider

• – Avvikle ventelønnsordningen for nye tilfeller

• – Kjøp av operasjoner

• – Bruke attføringsmidler tidligere i sykmeldingsperioden, og mulighet for bedrifter i fellesskap å benytte seg av attføringsmidler for å få arbeidstakere raskere tilbake i jobb

• – Gjeninnføre fradrag for behandlingsforsikring

• – Tiltak for å gi unge sosialhjelpsmottakere arbeidstrening

• – Arbeidstrening - gjeninnføre øremerkede overføringer til prosjekter som "Skreddersøm" i regi av Fretex i Drammen

• – Fattigdomsrettede arbeidsmarkedstiltak

• – Lavterskeltilbud/arbeidstrening (grønn omsorg)

• – Tiltaksplasser for yrkeshemmede, 1 000 nye plasser

• – Uføretrygd som lønnstilskudd - hele landet

• – Gå imot Regjeringens forslag om forsøk med 6-timers dag

• – Pålegge legene å vurdere gradert sykemelding ved enhver sykemeldingsattest der det ikke åpenbart foreligger medisinsk grunn til 100 pst. sykemelding

Arbeidsinnvandring

• – Prosjekt under NAV: Aktiv rekruttering av arbeidskraft utenfor EØS

• – Tiltak for kvalifisert arbeidsinnvandring, herunder språkkurs i utlandet

• – Opplæring helsefag, styrking overfor arbeidsinnvandring

• – Fjerne overgangsreglene ift arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene

• – Ikke innføre overgangsregler for Romania og Bulgaria

• – Naboland-visum med Russland

• – Utrede midlertidig arbeidstillatelse i påvente av ferdigbehandling av søknad ved kvalifiserte bedrifter

Arbeidsstimulerende skattelettelser

• – Økt øvre grense i minstefradrag med kr 720 (lønn og pensjonsinntekter)

• – Redusert toppskatt trinn en og to

• – Arbeidende pensjonister mellom 67 og 70 år får ikke avkortning av pensjon

• – Halvert arbeidsgiveravgift for nye lærlinger

Modernisering av offentlig sektor

• – Stimulans til effektivisering ved redusert vekst i statlig administrasjon

• – Mer effektiv statlig bygge- og eiendomspolitikk

• – Konkurranse om statlige innkjøp - nøytral moms i staten

• – Samordne helsetjenestene i hovedstadsområdet (Helse Øst og Helse Sør)

Økte investeringer i morgendagens velferd

Disse medlemmer viser til at det er god vekst i økonomien, og at Regjeringen har et enestående handlingsrom i budsjettet for 2007. Disse medlemmermener at man i gode tider skal investere for fremtiden. I sitt alternative budsjett foreslår derfor Høyre å øke bevilgningene til kunnskap, forskning og nye veier. Dette vil skape vekst og et grunnlag for morgendagens velferd.

Å investere i kunnskap

Disse medlemmer mener at en god skole og utdannelse er det viktigste samfunnet kan gi hvert enkelt barn. Mål er et kunnskapssamfunn som satser på skole, høyere utdanning og forskning. Dette gjenspeiles tydelig i Høyres alternative budsjett.

Disse medlemmer vil gjøre det mer lønnsomt å ta høyere utdanning og lettere å starte egen bedrift. Vi trenger kompetanse i verdensklasse for å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv, høy kvalitet på forsk­ningen og gode velferdsordninger. Andre land i Europa har kompetanse og forskning som hovedsatsinger for å styrke konkurransekraften for fremtiden. De vestlige land opplever nå at asiatiske konkurrenter tar markedsandeler på stadig mer avanserte produkter og tjenester. Da nytter det ikke med "et hvileskjær" i satsingen på forskning og høyere utdanning som de rødgrønne unnskylder seg med i sitt forslag. Disse medlemmer vil øke forskningsfondet med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag (til sammen 35 mrd. kroner), noe som vil gi 1,1 mrd. kroner mer til forskning i 2008.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke investeringer på kunnskap og forskning med til sammen 1 079 mill. kroner:

Å investere i veibygging

Det er i gode økonomiske tider vi må investere for fremtiden. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til investeringer i infrastruktur, spesielt veier. Det vil både redusere konkurranseulempen til næringslivet og øke sikkerheten til folk som ferdes i trafikken. I sitt alternative budsjett prioriterer Høyre å ta igjen investeringsetterslepet i forhold til Nasjonal transportplan og oppfylle fylkenes handlingsprogrammer på veiinvesteringer og rassikring:

Muligheter for alle

Disse medlemmer viser til at Høyres politikk handler om å skape muligheter for den enkelte og legge til rette for at mulighetene kan utnyttes over hele landet. Derfor satser Høyre i sitt alternative budsjett på kunnskap, en fremtidsrettet næringspolitikk, og tiltak som gir mennesker trygghet og en ny sjanse.

En kunnskapsskole der ingen elev skal bli ­hengende etter

Skolen er vårt viktigste verktøy for å bygge unge menneskers selvtillit. Kunnskap gir alle mennesker mulighet til å mestre, noe som er viktig når vi møter arbeidslivets mange utfordringer og et arbeidsmarked i endring. Vi må være trygge på at alle behersker grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive og regne. Derfor foreslår disse medlemmer blant annet å øke undervisningstimetallet på barnetrinnet med en ekstra uketime i matematikk. Disse medlemmer vil også øke bevilgningene til leksehjelp og foreslår et eget prosjekt knyttet til sommerskole slik at flere kommuner kan tilby elever ekstra undervisning i en periode om sommeren.

Et arbeidsliv der alle får bidra og der alle som faller utenfor får en ny sjanse

Nesten hvert fjerde menneske i arbeidsfør alder står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Mange både kan og vil bidra helt eller delt, men har ikke fått en ny sjanse. Samtidig mangler vi arbeidskraft til å utføre viktige velferdsoppgaver. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke forslag som skal bidra til at flere får en ny sjanse på arbeidsmarkedet.

Et nyskapende næringsliv som utløser ­muligheter i hele landet

Disse medlemmer ønsker et fremtidsrettet og nyskapende næringsliv i Norge. En fremtidsrettet næringspolitikk skaper gode arbeidsplasser i dag og bedre arbeidsplasser i morgen. Skal vi hevde oss i den globale konkurransen må vi investere for fremtiden. Vi må satse på forskning og innovasjon, samferdsel og energi. Derfor foreslår disse medlemmer blant annet å øke bevilgningene til reiseliv, forsknings- og utviklingskontrakter og økte avskrivningssatser for maskiner. Disse medlemmer vil gå imot forslaget om å stramme inn på SkatteFUNN-ordningen og den nye NOx-avgiften.

Et offentlig velferdstilbud som sikrer hjelp når vi trenger det

Disse medlemmer ønsker et samfunn der alle mennesker får muligheten til å forsørge seg selv og sin familie. Samtidig vil de fleste mennesker i løpet av livet være i situasjoner hvor de har behov for offentlige tjenester. Alle har vi krav på trygghet for at vi får nødvendig hjelp fra det offentlige, når vi trenger det. Derfor foreslår disse medlemmer blant annet å øke bevilgningene til rehabilitering og pasientbehandling slik at 20 000 flere pasienter kan få behandling, og målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom ut over Regjeringens forslag på til sammen 125 mill. kroner.

Et mangfoldig samfunn der mennesker møtes med respekt, åpenhet og toleranse

Disse medlemmermener at gode samfunn skapes av mennesker som har frihet til å utvikle seg på egne premisser og til å forme sine egne fellesskap. Det spontane og frivillige engasjement kan skape varmere, sterkere og tryggere fellesskap enn ett pålagt system for alle. Derfor foreslår disse medlemmer blant annet å bedre vilkårene for frivillig sektor, en økning av bevilgningene til kultur og større valgfrihet for familiene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på et solid verdifundament, slik det er nedfelt gjennom vår kristne og humanistiske kulturarv. Et humant samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet, tar ansvar for hverandre, for miljøet og for de kommende generasjoner. Mennesket skal stå i sentrum for samfunnsbygging og samfunnets institusjoner. Det enkelte menneskets ukrenkelige verdi er et grunnleggende prinsipp for den politikk som skal utøves.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2007. I dette budsjettalternativet prioriteres oppvekst og omsorg, frivillighet og kamp mot fattigdom både internasjonalt og i vårt eget land. I tillegg fremmes forslag for å styrke fremtidig verdiskaping.

Dette medlem fremmer i denne innstilling forslag om et budsjett med en tydelig omsorgsprofil. Pasientbehandlingen i sykehusene styrkes, rusmisbrukere får et bedre behandlings- og rehabiliteringstilbud, og opptrappingsplanen for psykisk helse følges opp.

Dette medlem fremmer i denne innstilling forslag om et budsjett med en tydelig oppvekstprofil. Dette medlem mener at foreldrene er de beste til å velge omsorgsform for sine barn, og vil derfor kombinere satsing på å bygge ut barnehagetilbudet med kontantstøtte til de som velger annen omsorg. I budsjettforslaget er det også funnet rom for en sterk økning av andre familierettede ytelser som for eksempel engangsstønaden ved fødsel, og selvstendige næringsdrivende får de samme rettigheter til disse ytelsene som lønnstakere.

Dette medlem er tilfreds med at regjeringspartiene har endret Regjeringens budsjettforslag og lagt inn igjen flere av midlene til frivillig sektor som enten ble vedtatt kuttet i statsbudsjettet for 2006 eller foreslått fjernet i 2007. Dette var et positivt signal om at både regjeringspartiene og opposisjonspartiene verdsetter det omfattende arbeidet som utføres i frivillig sektor.

For Kristelig Folkeparti representerer ikke frivillighet kun et supplement til offentlig sektor. Frivillighet er et mål i seg selv. Frivillig virksomhet og virksomhet drevet av institusjoner eid av frivillige organisasjoner, er en sektor av stor samfunnsmessig betydning. Dette medlem fremmer derfor i dette budsjettet en lang rekke forslag som vil styrke frivillig sektor.

Dette medlem vil satse sterkere på utdanning og forskning enn hva Regjeringen gjør i sitt budsjettforslag, og går derfor imot "hvileskjæret" som Regjeringen har innført for høyere utdanning og forskning. Dette medlem ser også verdien i at bedriftene selv blir stimulert til forskningsinnsats, og kan derfor ikke akseptere Regjeringens forslag om å stramme inn de ordninger som regjeringen Bondevik II innførte på dette området.

Dette medlem viser til at ansvaret for miljøet og fremtidige generasjoner er en grunnverdi for Kristelig Folkeparti. Gjennom sterkere satsing på kollektivtrafikk i byene og gjennom sterkere vektlegging av grønne skatter i dette budsjettet, tas dette ansvaret på alvor.

Dette medlem viser til at forslagene om å videreføre SkatteFUNN-ordningen og å gjøre det lettere for selvstendig næringsdrivende å kombinere arbeidsliv og familieliv gjennom et bedre sosialt sikkerhetsnett, vil tjene målet om verdiskapning over hele landet. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett styrkes verdiskapningsprofilen ytterligere med forslaget om fjerning av arveavgiften for familiebedrifter som drives videre av neste generasjon.

Dette medlem viser til at norsk økonomi er inne i en svært sterk vekstperiode. Arbeidsledighet er rekordlav, og skatteinntektene til offentlig sektor vokser raskt. Den gjennomsnittlige reallønnsveksten har vært høy i en årrekke. Sammen med avkastningen på oljeformuen har dette gitt den sittende regjering et handlingsrom i budsjettpolitikken som knapt noen regjering har hatt tidligere, og som er unik i internasjonal sammenheng. Dette medlem vil gi honnør til Regjeringen for at handlingsrommet også er benyttet til å fortsette opptrappingen av bistanden til verdens fattige land mot et foreløpig mål om 1 pst. av brutto nasjonalinntekt. Dette medlem gir også tilslutning til de satsingsforslag som Regjeringen har fremmet når det gjelder kommunesektorens frie inntekter og utbygging av infrastruktur i samferdselssektoren. På disse områdene fremmer dette medlem også forslag som vil styrke de nevnte satsingene ytterligere.

Kristelig Folkeparti legger fram et budsjettforslag med samme strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskudd som Regjeringen, og med et skatte- og avgiftsopplegg som innebærer en viss reduksjon av skatte- og avgiftsprovenyet i forhold til Regjeringens opplegg. Dette medlem mener at store skatte- og avgiftslettelser som ikke er saldert er det samme som å tvinge framtidige generasjoner til å foreta innstramminger i velferdsordninger som vi selv ikke er i stand til å gjennomføre. En slik politikk vil være usolidarisk i et generasjonsperspektiv.

Komiteens medlem fra Venstre bygger den økonomiske politikken på målene om arbeid til alle, en rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling. Dette medlem understreker imidlertid at et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Den økonomiske politikken må derfor legge vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet i både offentlig og privat sektor. Dette synes det som om Regjeringen helt har glemt. Det faktum at en satsing på norsk næringsliv må være en hovedpilar i den økonomiske politikken er helt borte i Regjeringens analyser av den økonomiske politikken. Dette føyer seg inn i et større bilde av en Regjering som er lite opptatt av næringslivet og som i løpet av sin virketid har fremmet en rekke direkte næringsfiendtlige forslag - spesielt overfor de små bedriftene og selvstendig næringsdrivende, så også i budsjettforslaget for 2007.

Dette medlem viser til at veksten i økonomien nå er stor, at sysselsettingsveksten er rekordhøy og at arbeidsledigheten stuper. Dette er først og fremst resultater av regjeringen Bondevik IIs bevisste økonomiske politikk. Denne politikken er den rette for å bringe landet videre, og for dette medlem er det viktig å legge vekt på gode rammevilkår for norsk næringsliv gjennom videreføring og gjennomføring av skattereformen, satsing på innovasjon og forskning, en god skole og utdanningspolitikk og en aktiv miljøpolitikk hvor næringsutvikling og miljøvennlig atferd gjensidig er avhengig av hverandre og blir et konkurransefortrinn for Norge.

Dette medlem viser til at sjelden har grunnlaget for å gjennomføre viktige og riktige endringer av norsk politikk vært bedre enn nå. Gjennom regjeringen Bondevik IIs møysommelige og langsiktige arbeid er ressursene nå på plass til å gjennomføre en ny og framtidsrettet politikk dersom viljen er til stede. Det ser vi dessverre få eller ingen spor av i forslaget statsbudsjett for 2007. Den aktive næringspolitikken er helt glemt, det samme er satsing på framtiden - på skole og utdanning og forskning og på en ny giv i miljøpolitikken. I stedet velger Regjeringen å stramme skatteskruen for folk med normale inntekter og normale boliger ytterligere, samtidig som det fases inn rekordmye oljepenger inn i den offentlige økonomien. Dette er en kombinasjon som medfører et sterkere press på rente og kronekurs enn det som er nødvendig. Det rammer norsk næringsliv, norske kommuner og ikke minst familier i etableringsfasen.

Dette medlem viser til at det er Regjeringen som har ansvar for å fastsette rammen for en ansvarlig finanspolitikk, slik at renten ikke presses unødig høyt. Av hensynet til gode offentlige velferdsordninger på lengre sikt er det også viktig at pensjonsreformen gjennomføres på en god måte og i tråd med intensjonene i pensjonsforliket våren 2005. For dette medlem innebærer det et framtidig pensjonssystem bestående av tre pilarer; folketrygden, obligatorisk tilleggspensjon og mulighet til individuell pensjonssparing med skattestimuli.

For dette medlem er det viktig å satse på en fremtidsrettet næringspolitikk, småbedrifter, miljøvennlig samferdsel, skole, utdanning og forskning og en målrettet politikk som hjelper dem som trenger det mest. Dette medlem viser i så måte til sine respektive merknader og forslag under de ulike rammeområder hvor det samlet foretas omprioriteringer for om lag 7 mrd. kroner med om lag like deler på skatte- og avgiftsopplegget og endringer av budsjettets utgifts - og inntektsside.

Dette medlem mener at det er avgjørende at store deler av den økonomiske veksten brukes på å videreutvikle det norske velferdssamfunnet. I en global verden med store muligheter, men også krevende konkurranse, er det viktig at noe av den økonomiske veksten også brukes på å styrke rammevilkårene for norsk næringsliv, slik at konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser sikres. Sterke og konkurransedyktige norske bedrifter og arbeidsplasser er en forutsetning for å opprettholde og styrke offentlig og privat velferd på sikt. Satsing på en god skole, FoU og innovasjon er også grunnleggende for å sikre konkurranseevnen og velferden på sikt.

Konkurranseevnen til norske arbeidsplasser og bedrifter svekkes ved en sterk krone og økt rente. Derfor er det viktig at bruken av Statens pensjonsfond - Utland følger handlingsregelen, slik at finanspolitikken ikke medvirker til press på rente-, og kronekursen.

Et særtrekk med budsjettforslaget for 2007 fra Regjeringen har vært en uavklart størrelse på 2,5 mrd. kroner knyttet til forslag om innstramming i sykelønnsordningen. Det er bra og riktig at Regjeringen nå har droppet forslaget, men det har vært eiendommelig å være vitne til at store endringer på statsbudsjettet ikke skjer gjennom forhandlinger og behandling i Stortinget, men mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet, og de uavklarte forhold har hemmet budsjettarbeidet i Stortinget. Statsministerens forsikringer om at vi med en flertallsregjering skulle få stabile politisk forhold og slutt på spill, spetakkel og omkamper har gjennom denne prosessen for alvor blitt avkreftet.

Dette medlem viser til at Venstre omprioriterer i underkant av 7 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett. Venstres alternative forslag til statsbudsjett vil gi en netto skatte- og avgiftslette på 434,8 mill. kroner, og det innebærer også at det brukes 500 mill. kroner mindre oljepenger enn det Regjeringen legger opp til. Venstres alternativ innebærer derfor et mindre press på rentenivå og kronekurs enn det Regjeringen legger opp til. Det finnes ikke noe enkeltelement i økonomien som slår mer sosialt urettferdig ut enn høy rente. Derfor er fortsatt lav rente en av hovedprioriteringene for dette medlem.

Dette medlem viser videre til at Venstres budsjettforslag gjenspeiler satsing på fire profilområder; miljø, småbedrifter, sosialt ansvar og skole. Venstres hovedsatsing og største ugiftsøkning er innenfor utdanning og forskning, med over 1,4 mrd. kroner. Regjeringens "hvileskjær" på dette feltet er uakseptabelt og svekker utviklingen for morgendagens velferd.

Hovedlinjen i Venstres skatteopplegg er mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid. Dette følges opp med en rekke endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på netto skatte- og avgiftslette på 434,8 mill. kroner. Dette medlem foreslår bl.a. å justere innslagspunktet i toppskatten og øke minstefradraget. Det foreslås økt bunnfradrag i formueskatten, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av SkatteFUNN-ordningen, videreføring av IPA-ordningen og livrenteavtaler, samt fjerning av tollsatser for enkelte lavinntektsland i Afrika. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

En skole for kunnskap og like muligheter

Dette medlem vil styrke den offentlige skolen, særlig gjennom å gjenreise respekt for læreren og fagkunnskapen. Alle skal ha mulighet til å utnytte sine evner og sin skaperkraft. Dette medlem vil styrke læreren og gi mer ansvar til den enkelte skole. Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Lærerne er bærebjelken i skolen, og dem som utdanner morgendagens innovatører og forskere. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk både å fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem mener - i likhet med en samlet KUF-komité - at det er behov for en systematisk ordning som ivaretar disse hensynene på en bedre måte enn hva som er tilfelle i dag. Derfor vil dette medlem innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole. Ordningen med et kompetanseår bør innledes med en begrenset prøveordning i utvalgte kommuner.

For dette medlem er det et mål at Norge skal bli en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning. En gunstig økonomisk situasjon for Norge gjør at mulighetene til å investere i framtida aldri har vært større. Det gjør man ved å satse på kunnskap og nye ideer gjennom robuste bevilgninger og langsiktige, vedvarende satsinger på utdanning, forskning og næringsliv. Dette medlem foreslår derfor en samlet styrkning av forsknings-, universitets- og høyskolesektoren på vel 1,1 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil videre øke Fondet for nyskaping og forskning med 40 mrd. kroner. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner, noe som medfører at det blir 1,5 mrd. kroner mer til forskning i 2008 dersom en legger til grunn en avkastning på 3,75 pst. Dette medlem mener et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene.

Et kreativt og nyskapende Norge

Dette medlem mener at framtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv. Framtidens arbeidsplasser er enda ikke skapt, derfor må vi ha en politikk som hjelper nyskapere og gründere. Forsk­ning, utdanning og skattesystem er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv. Vi må slippe fram dem som tør å satse, og de som tør å tro på en idé.

Norge må ha bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen for å sikre arbeidsplasser og velferd. Gode vilkår kommer ikke av seg selv - det krever satsing. For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet. Derfor ønsker dette medlem generelle lettelser i norsk bedriftsbeskatning, og vil samtidig føre en målrettet politikk for å hjelpe frem gründere og kunnskapsbasert næringsliv. Dette medlem mener mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og det må være en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Derfor vil Venstre sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til svangerskaps- og fødselspenger som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med henhold til trygderettigheter for svangerskaps- og fødselspenger.

Mer til dem som trenger det mest

Dette medlem er av den oppfatning at velferdssamfunnet måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste. I Norge er det ikke lenger viktigst å gi mer til alle, men å hjelpe enkeltmennesker som trenger det.

Venstre har som mål å innføre en borgerlønn, en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv. Samtidig skal ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering og hindre aktiv jobbsøking for mottakerne. Tilknyttet borgerlønn skal det være en personlig handlingsplan som bør være vidt definert. Ulike mennesker med ulike problemer krever nye og individuelle løsninger. Venstre ønsker derfor som et første steg å prioritere en prøveordning som gir langtidsmottagere av sosialhjelp en borgerlønn på 2G. Prøveprosjektet ønskes utført i 10 kommuner og med en ramme på 60 mill. kroner.

Dette medlem ønsker bedre styring av helseforetakene og en større bevilgning til pasientrettede tiltak innen helseforetakene. Stadige rapporter om høyt sykefravær innen helsesektorene tyder på at mange ansatte er utslitt av høyt press i stadige omstillingsprosesser og lever med konstante underbemanninger. Dette medlem foreslår derfor større bevilgninger til helseforetakene på til sammen 180 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at de som er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling. Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til ulike tiltak for rusmisbrukere med 25 mill. kroner.

Dette medlem mener det er urimelig at tannbehandling er adskilt fra annen medisinsk behandling og ønsker en offentlig refusjonsordning på lik linje med fastlegeordningen, og ønsker derfor en gradvis overgang til en offentlig refusjonsordning hvor utsatte grupper blir prioritert i første omgang.

En moderne miljønasjon

Dette medlem har som mål at Norge skal være en moderne miljønasjon. Klimaendringer og truslene mot de livsviktige økosystemene må tas på alvor. Venstre er et moderne, løsningsorientert, teknologioptimistisk og ansvarlig miljøparti. Vi vil gi våre barn og barnebarn minst like gode muligheter til ren natur som vi har hatt.

Dette medlem vil peke på at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren primært skyldes forbrenning av fossil energi som kull, olje og gass. Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien. Dette medlem mener at utfordringene innen energipolitikken må være å bruke energi mer effektivt og å ta i bruk klimavennlig teknologi. Som et ledd i en slik politikk synes dette medlem derfor Regjeringens forslag til bevilgning til videre arbeid med realiseringen av et CO2-fangstanlegg på Kårstø, muliggjøring av verdikjeder for CO2 og nødvendige avklaringer knyttet til spørsmålet om et statlig engasjement er positivt. Det haster imidlertid med å ta de nødvendige beslutninger som skal sikre at gasskraftverket på Kårstø får renseanlegg innen 2009 slik det er lovet i Soria Moria-erklæringen.

Dette medlem legger betydelig vekt på behovet for miljøvennlig og effektiv bytransport med redusert bilavhengighet og økt satsing på kollektivtrafikk. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene skal stimulere til bedre helse, miljø og framkommelighet i storbyområdene, ved å dempe veksten i transportbehovet og øke antall kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen foreslår å redusere belønningsordningen i forhold til statsbudsjettet for 2006, og foreslår derfor å styrke belønningsordningen for kollektivtrafikken med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

2.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

2.2.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2006 markerte starten på et linjeskifte i skatte- og avgiftspolitikken. Skattene og avgiftene ble skjerpet og skattereformen gjennomført med en langt bedre fordelingsprofil enn i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II.

Den nye retningen i skatte- og avgiftspolitikken føres videre i forslaget til skatte- og avgiftsendringer for 2007:

• – Skatte- og avgiftsnivået bringes som varslet tilbake til 2004-nivå.

• – Fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet styrkes.

• – Miljøvennlig forbruk oppmuntres.

• – Overprisede gebyrer reduseres.

Norge har fått gjennomslag for å gjeninnføre regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringens forslag, som er godkjent av ESA, innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgiften i Finnmark og Nord-Troms blir opprettholdt. I Tromsø og Bodø vil arbeidsgiveravgiftsatsen bli 7,9 pst. De øvrige kommunene i Troms og Nordland samt alle kommunene i sone IV i Nord-Norge får gjeninnført den generelle satsen på 5,1 pst. Kommunene i sone III og mer enn halvparten av kommunene i sone II får gjeninnført satser på hhv. 6,4 pst. og 10,6 pst. I de øvrige kommunene i sone II vil redusert arbeidsgiveravgiftssats videreføres innenfor en fribeløpsgrense.

I skatteopplegget for 2007 foreslår Regjeringen ellers:

• – Fritaket for formuesskatt for individuelle livrenter og skattefavoriseringen av nye innskudd i kollektive livrenter avvikles, slik det ble varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Fradragsretten for nye premieinnbetalinger i individuell pensjonsavtale (IPA) avvikles med virkning fra 12. mai 2006.

• – Det gjennomføres enkelte endringer i næringsbeskatningen, herunder økt jordbruksfradrag, slik det ble varslet i forbindelse med årets jordbruksoppgjør og strengere krav til økonomistyring av skattefradragsordningen for FoU, Skattefunn.

• Fradraget for fagforeningskontingenten økes med 450 kroner, til 2700 kroner.

• – Samboere fritas for dokumentavgift ved overføring av hjemmel til felles bolig ved samlivsbrudd.

Det foreslåtte skatte- og avgiftsopplegget ivaretar de systemendringene som ble gjennomført med skattereformen 2004-2006. Reformen minsket de store forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter og reduserte dermed problemet med skattetilpasning. Regjeringen vil følge skattereformen nøye, for å vinne kunnskap om de økonomiske, fordelingsmessige og administrative konsekvensene.

Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen og i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer, samt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 og 4 (2006-2007).

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader om skatte- og avgiftsopplegget for 2007 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) og i Innst. O. nr. 10 (2006-2007).

2.3 Kommuneopplegget for 2007

2.3.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007)

Kommunesektoren har ansvaret for viktige velferdstjenester som skole, barnehage, pleie og omsorg og sosialhjelp, og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Regjeringen anser en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Regjeringen har lagt til rette for en god utvikling i kommunesektoren. Den reelle veksten i sektorens samlede inntekter anslås nå til 11,6 mrd. kroner i 2006, tilsvarende 5,1 pst. De frie inntektene anslås å øke reelt med 7,0 mrd. kroner, tilsvarende 4,3 pst. Den anslåtte veksten i frie inntekter er den høyeste på 15 år, og i denne perioden er det bare i 1992 og ved gjennomføringen av grunnskolereformen i 1997 at veksten i samlede inntekter har vært på høyde med anslaget for inneværende år.

Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2007 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,6 mrd. kroner. Veksten er regnet i forhold til inntektene i 2006 slik de ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Innenfor veksten i de samlede inntektene ligger det en betydelig økning i bevilgningene til barnehagesektoren, samt midler til opptrappingsplanen for psykiatri og første trinn i innfasingen av gratis lærebøker i videregående skole. Veksten i kommunenes frie inntekter anslås til 3,7 mrd. kroner i 2007, regnet i forhold til inntektsanslaget for 2006 i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Sammen med inntektsveksten i 2006 legger dette godt til rette for videreutvikling av kommunesektorens tjenestetilbud, blant annet innen pleie- og omsorgssektoren.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i meldingen og i tilleggsproposisjonen.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunesektoren har ansvaret for viktige velferdstjenester som skole, barnehage, pleie og omsorg og sosialhjelp, og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Regjeringen anser en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Regjeringen har lagt til rette for en god utvikling i kommunesektoren. Siden regjeringsskiftet har Regjeringen økt bevilgningene til kommunesektoren flere ganger. Flertallet viser også til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) hvor Regjeringen foreslår at nye skatteanslag skal gi ytterligere økt handlingsrom for kommunene.

Flertallet viser til at alt i alt trekker den nye informasjonen i retning av en oppjustering av anslagene med 2,5 mrd. kroner både i 2006 og 2007. For 2006 tilfaller den økte skatteveksten på 2,5 mrd. kroner kommunesektoren. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2006 kan etter dette anslås til 11,6 mrd. kroner.

For 2007 foreslår Regjeringen at kommuneopplegget justeres slik at statsbudsjettet tilføres den anslåtte merskatteveksten på 2,5 mrd. kroner. Dette innbærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter blir fortsatt om lag det som er lagt til grunn i det opprinnelige forslaget for 2007. Samtidig foreslås det å øke kommunesektorens frie inntekter med 1 250 mill. kroner gjennom en økning av rammetilskuddene. Etter disse justeringene anslås den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter til 6,6 mrd. kroner i 2007.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjettforslag å øremerke av deler av rammetilskuddet til kommunene, og samtidig å øke budsjettrammen. Fremskrittspartiet ønsker å innføre statlig differensiert stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester for å sikre alle et godt tilbud uavhengig av bosted og den lokale kommuneøkonomien. På andre områder bør kommunene få full frihet til å løse oppgavene, samtidig som de blir gitt mulighet til å påvirke sine egne inntekter gjennom tilrettelegging for næringsliv og lokal beskatningsrett. Disse medlemmer har ikke flertall for sin politikk på Stortinget, og må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som disse medlemmer er uenige i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene, eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Øremerking er eneste garanti, innenfor dagens finansieringsmodell, for at bedrede økonomiske rammer fører til styrket eldreomsorg og grunnopplæring i grunnskole og videregående skole. Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking i seg selv ikke er noen optimal løsning, men et skritt i riktig retning når det gjelder å innføre differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil gi makten tilbake til folk og lokalsamfunn. Vi har tillit til våre lokalpolitikere. De som er nærmest utfordringene har også de beste løsningene. Disse medlemmer foreslår å øke kommunesektorens frie inntekter med 3,15 mrd. kroner i 2007. Under Regjeringens og partene i arbeidslivet sitt arbeid i sykelønnsutvalget ble skatteinntektene for 2007 betydelig oppjustert. Disse medlemmer foreslår at primærkommunene skal beholde 750 mill. kroner av skatteinntektene. Disse medlemmer foreslår et høyere skattøre enn Regjeringen. Disse medlemmer vil øke bevilgninger ut over Regjeringens forslag til Ny sjanse, eldreomsorg og kunnskap. Overføringer til tiltak i regi av kommunal sektor på disse viktige områdene er i overkant av 300 mill. kroner. I tillegg skaper forslaget til disse medlemmer mindre press på rente og krone, som også kommunene tjener på. Samlet sett gir dette et økonomisk handlingsrom for kommunene på om lag det samme nivå som Regjeringen. Regjeringens nye opplegg for kommunesektoren innebærer at man trekker inn hele økningen i skattegrunnlaget for 2007, og fordeler ut igjen 1 mrd. kroner til primærkommunene i form av rammetilskudd. Disse medlemmer peker også på de konkrete tiltakene, beskrevet i Høyres alternative budsjett i pkt. 2.1.2, som vil bidra positivt på arbeidstilbudet og dermed redusere faren for høyere lønnsvekst som gir færre tjenester fra bl.a. kommunene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis alternative forslag til statsbudsjett inneholder samme ramme for kommunens frie inntekter som Regjeringens forslag. Når en holder redusert kompensasjon som følge av utsatt NOx-avgift og redusert bevilgning til drift og investering i barnehager som følge av mindrebehovet som følger av økt kontantstøtte, er samlede overføringer til kommunesektoren i overkant av 300 mill. kroner høyere i Kristelig Folkepartis opplegg enn i Regjeringens opplegg. Den viktigste forskjellen er forslaget fra Kristelig Folkeparti om å øke den statlige refusjonssatsen i ordningen for ressurskrevende brukere fra 70 til 80 pst. fra 1. august 2007.

Dette medlem viser til at kommunesektoren får en kraftig merskattevekst i 2006 i forhold til hva som var anslått i kommuneøkonomiproposisjonen våren 2006. Også kommunesektoren nyter godt av en økonomisk oppgangstid som et stykke på vei er skapt av den stabile økonomiske politikken ført i forrige stortingsperiode.

Dette medlem vil likevel gi honnør til Regjeringen for prioriteringen av kommuneøkonomi innenfor den samlede budsjettrammen. Hovedutfordringen for kommunesektoren er imidlertid at Regjeringen samtidig skaper svært sterke forventninger til hva kommunesektoren skal makte innenfor disse rammene, forventninger som kommunepolitikere flest føler at de ikke makter å møte med de rammene de faktisk har. De lokale folkevalgte skal gjennomføre den lovede kraftige opptrappingen av omsorgstilbudet, den sterke ­forbedringen av barnevernet, kraftig økning av ved­likehold, oppfylling av svømmebassenger, økte sosialhjelpsatser, økt lærertetthet osv., med rammer som fortsatt ikke står i stil med de økende forventninger som Regjeringen selv har skapt i befolkningen. Dette medlem ser at selv med dagens sterke økonomi er det klare begrensninger for hvor mye sterkere kommuneøkonomien kan vokse uten at det går uforholdsmessig ut over andre viktige budsjettområder eller fører til voksende inflasjons- og rentepress. I den situasjonen bør Regjeringen etter dette medlems oppfatning være med på å skape realistiske forventninger til hva lokale folkevalgte, pedagogisk personale, omsorgspersonell og andre medarbeidere i kommunesektoren kan få til.

Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti innenfor samlet kommuneramme omprioriterer 150 mill. kroner fra primærkommunerammen til fylkeskommunenes ramme, slik at fylkeskommunene får en inntektsvekst i 2007 som fullt ut kompenserer for elevtallveksten i videregående skole.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er bevilget en betydelig økning til kommunene og fylkeskommunene det siste året. Utfordringen er nå først og fremst at de økte bevilgningene faktisk kommer borgerne til gode og ikke blir spist opp av lønnsoppgjør og økt kommunalt byråkrati. Dette medlem har imidlertid stor tro på at landets lokalpolitikere er i stand til å prioritere det beste for de borgerne de er valgt til å representere.

Dette medlem vil imidlertid samtidig understreke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspotensial innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektvisering innenfor kommunal sektor vil frigjøre så mye som 1,2 mrd. kroner, hvilket tilsier at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial her.

Dette medlem understreker også den økonomiske politikkens generelle betydning for kommuneøkonomien. Vi ser at også kommunen nå nyter godt av den nærings- og skattepolitikk som har vært ført de siste årene, først og fremst under den forrige regjering, med stadige oppjusterte anslag av skatteinntektene. Samtidig er kommunen, på samme måte som borgerne, sårbare for renteøkninger. Det er derfor en utfordring for Regjeringen å balansere hensynet til kommuneøkonomien opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk. Dette hensynet synes det ikke som om Regjeringen er seg bevisst. Norsk økonomi er nå på kokepunktet, og Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået enn det som var tilfellet under regjeringen Bondevik II. Dette medlem er på denne bakgrunn svært skeptisk til å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke offentlig sektors utgifter. Dette medlem frykter den effekt dette vil ha på rentenivå og kronekurs. Bare for kommunesektoren innebærer ett prosentpoeng renteøkning økte kostnader på anslagsvis 800 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor en mindre økning av kommunenes frie inntekter enn det Regjeringen legger opp til i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) på 500 mill. kroner. Dette innebærer samtidig at dette medlem bruker en halv milliard mindre oljepenger enn det Regjeringen nå mater inn i norsk økonomi. På sikt vil en slik politikk samlet sett være bedre for norske kommuner enn den Regjeringen nå legger opp til.

2.4 Pengepolitikken

2.4.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. I samsvar med dette skal Norges Banks rentesetting rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 1/2 pst. Forskriften etablerer et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Det er nå svært god vekst i norsk økonomi og arbeidsmarkedet strammes til, jf. kapittel 2. I denne situasjonen er den lave prisveksten ikke et tegn på svak økonomisk utvikling, men avspeiler sterkere konkurranse i innenlandske sektorer og prisfall på importerte konsumvarer. Siden juni 2005 er styringsrenten hevet fem ganger, med i alt 1 1/4 prosentpoeng. I et historisk perspektiv er renten likevel fremdeles lav og bidrar til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe. Norges Banks pengepolitiske strategi innebærer at styringsrenten gradvis - i små og ikke hyppige skritt - vil bringes tilbake mot et mer normalt nivå.

Det vises til avsnitt 3.5 i meldingen for nærmere omtale av pengepolitikken.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre peker på at handlingsrommet til Norges Bank ved utøvelse av pengepolitikken er negativt korrelert med ekspansiviteten i lønnsoppgjørene og i finanspolitikken. Det er Regjeringen som er ansvarlig for å fastsette rammen for en ansvarlig finanspolitikk. Høyere rente i Norge enn hos våre handelspartnere slår normalt ut i en sterk krone, noe som svekker konkurransekraften til norske arbeidsplasser og bedrifter. Av hensyn til konkurranseutsatt sektor er det derfor viktig at ekspansiviteten i finanspolitikken er tilpasset dagens økonomiske situasjon og derved ikke bidrar til å legge press på renten og kronekursen. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen for rente- og kronekurs og peker på et merkbart taktskifte i retorikken fra Norges Bank. Disse medlemmer viser videre til at disse medlemmers respektive partier både i sine alternative statsbudsjett for 2006 og i alternativene for 2007 legger opp til et redusert press på renten gjennom mindre oljepengebruk enn det Regjeringen gjør og gjorde.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader som beskriver de respektive partiers alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

2.5 Statens pensjonsfond

2.5.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006. Fondet skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Pensjonsfondet består av to deler, Statens pensjonsfond - Norge (tidligere Folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond). Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond - Utland, og midlene i denne delen av fondet investeres i utlandet. Hvert år overføres det et beløp fra fondet til statsbudsjettet som skal dekke det oljekorrigerte underskuddet, slik dette anslås i nysaldert budsjett.

Det har vært bred politisk enighet om investeringsstrategien til Statens pensjonsfond - Utland. Fondet skal forvaltes på en forsvarlig måte, hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko. Midlene vil bidra til å sikre grunnlaget for framtidige pensjoner og andre sentrale velferdsoppgaver. Dette kan best oppnås ved at fondet opptrer som en finansiell investor. Eierandelene i enkeltselskaper er små, og fondet plasseres slik at det gir en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser i land med velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.

Aksjeandelen i referanseporteføljen for Statens pensjonsfond - Utland har vært 40 pst. siden aksjer ble innført i fondet i 1998. Departementet har mottatt tilrådninger fra Norges Bank og Finansdepartementets råd for investeringsstrategi (Strategirådet) om å øke aksjeandelen til 50 eller 60 pst. Departementet vil arbeide videre med å vurdere disse tilrådningene.

Det ble i 2004 fastsatt etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond - Utland. Retningslinjene tar utgangspunkt i at fondet må forvaltes med sikte på høy avkastning slik at kommende generasjoner får glede av landets oljerikdom, samtidig som grunnleggende rettigheter for dem som berøres av selskaper som fondet er investert i, respekteres. Dette etiske grunnlaget fremmes gjennom et systematisk arbeid for god avkastning innenfor moderat risiko og gjennom eierskapsutøvelse og utelukkelse av selskaper fra fondets investeringsunivers.

Det vises til en nærmere omtale av forvaltningen av Statens pensjonsfond i kapittel 5 i meldingen.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember 2005, og er en overbygning over det som tidligere var Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Virksomheten i de to fondene er videreført innenfor den nye overbygningen. Statens pensjonsfond består av "Statens pensjonsfond - Utland" og "Statens pensjonsfond - Norge". Opprettelsen av Statens pensjonsfond var i realiteten kun en navnreform, og kapitalen som er bundet opp i fondet er ikke øremerket for dagens eller fremtidens pensjoner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er prinsipielt tilhenger av et pensjonsfond. Forutsetningen er imidlertid at et pensjonsfond styres av et reglement som sikrer at fondets midler øremerkes dagens og fremtidens pensjoner. Disse medlemmer støtter derfor ikke dagens struktur eller uavklarte formål i Statens pensjonsfond.

2.6 Sysselsettings- og inntektspolitikken

2.6.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Arbeid til alle er et overordnet mål for Regjeringens økonomiske politikk. I dagens situasjon er oppgaven først og fremst å legge til rette for fortsatt høy sysselsetting, lav ledighet og en balansert utvikling i hele landet. For å bidra til dette vil Regjeringen bygge videre på den nordiske modellen, med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med og mellom partene i arbeidslivet og en konkurransedyktig privat sektor. En hovedutfordring for den økonomiske politikken er å opprettholde og helst øke arbeidsstyrken. Høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og redusert fattigdom forutsetter en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som både legger til rette for at arbeidssøkere kommer i arbeid og motvirker utstøting fra arbeidslivet.

I likhet med våre nordiske naboer har Norge et arbeidsmarked som kjennetegnes ved høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og relativt jevn inntektsfordeling. Et omfattende sikkerhetsnett og stort offentlig tjenestetilbud knyttet til barnehager, utdanning og helse legger til rette for et velfungerende arbeidsmarked og høy kvinnelig yrkesaktivitet. Samtidig er antall arbeidede timer pr. sysselsatt relativt lavt i Norge sett i internasjonal sammenheng. Sykefraværet er høyt, og avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har økt sterkt, særlig de siste ti årene. Det er en betydelig utfordring, men helt nødvendig, å snu denne utviklingen og å sikre arbeidslinjen. Utfordringene forsterkes av aldringen av befolkningen som også understreker behovet for en pensjonsreform som stimulerer til fortsatt arbeidsinnsats. Regjeringen vil fremme en egen melding om arbeidet med reform av pensjonssystemet.

Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) skal stimulere flere til å stå i arbeid og hindre utstøting. Etter at avtalen i 2005 ble fornyet med varighet ut 2009 har både sykefraværet og sykefraværskostnadene økt. Som følge av den sterke økningen i ­sykefraværet foreslår Regjeringen å innføre et medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne i trygdeperioden. Det er nedsatt et partssammensatt utvalg under ledelse av statsministeren for å gjennomgå Regjeringens forslag, samt forslag fra organisasjonene i arbeidslivet. Utvalget kan foreslå alternative løsninger som vil gi tilsvarende forventet nedgang i sykefraværet og i statens kostnader til sykepenger innenfor samme budsjettramme i folketrygden som i Regjeringens forslag. Utvalgets forslag skal foreligge innen 1. november 2006. Det vises til egen omtale under pkt. 2.6.2 nedenfor.

Regjeringen legger senere i høst fram en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering med forslag til nye tiltak som skal øke arbeidsstyrken. Meldingen vil også gå gjennom ytelser ved arbeidsløshet, redusert arbeidsevne og helsemessige og sosiale problemer. Disse ytelsene må utformes slik at de styrker motivasjonen til arbeidstakere og stønadsmottakere til å søke seg mot arbeid framfor trygd, samtidig som de skal sikre et rimelig forbruksnivå dersom arbeidsinntekten faller bort.

En hovedstrategi i Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk er å stimulere til aktiv jobbsøking og formidling til arbeid. Virkemidlene for å oppnå dette er god informasjon, rådgivning og tett oppfølging av den enkelte arbeidssøker. Selv om sysselsettingen nå er høy og ledigheten lav, er det fortsatt grupper som har problemer med å skaffe seg arbeid. Regjeringen ønsker derfor målrettede tiltak overfor grupper med de svakeste kvalifikasjonene i arbeidsmarkedet. For 2006 er det lagt opp til 12 500 plasser under ordinære arbeidsmarkedstiltak som gjennomsnitt for året, fordelt på 14 000 plasser i første halvår og 11 000 plasser i andre halvår. Det stramme arbeidsmarkedet tilsier at det må legges stor vekt på å formidle og kvalifisere arbeidsledige til områder med knapphet på arbeidskraft, og en bør i stor grad unngå innelåsing i langvarige tiltak. Samtidig vil arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere som ikke kommer i jobb etter en viss søkeperiode, bli vurdert. Samlet sett foreslås det et gjennomsnittlig tiltaksnivå på 11 800 plasser under ordinære arbeidsmarkedstiltak. Dette tiltaksnivået innebærer også en styrking av arbeidet mot fattigdom og for integrering og inkludering.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av Regjeringens økonomiske politikk. Dette samarbeidet har bidratt til at vi i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. Den norske lønnsforhandlingsmodellen bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med.

Flere år med høy lønnsvekst har bidratt til å trekke kostnadsnivået i Norge opp. Målt i felles valuta lå lønnskostnadene i industrien i fjor om lag 22 pst. høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne kan fortsette å øke både i år og neste år, noe som vil øke sårbarheten til mange konkurranseutsatte virksomheter. Over tid kan konkurranseutsatt sektor ikke leve med en kostnadsvekst som ligger vesentlig høyere enn i andre land. En balansert utvikling i norsk økonomi krever derfor at hensynet til konkurranseevnen må være retningsgivende for gjennomføringen av inntektsoppgjørene både i 2007 og de påfølgende årene. Regjeringen understreker at gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes eget ansvar.

2.6.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007)

Proposisjonen omfatter endringer i forslaget til statsbudsjett på bakgrunn av Regjeringens oppfølging av arbeidet i det partssammensatte utvalget under ledelse av statsministeren som har vurdert tiltak for å redusere sykefraværet. Videre omfatter proposisjonen endringsforslag som følger av ny gjennomgang av anslagene for utgiftene i de regelstyrte stønadsordningene i folketrygden og av anslagene for skatte- og avgiftsinntekter. Det fremmes også forslag om enkelte andre justeringer.

I kapittel 2 i proposisjonen omtales hovedelementene i forslaget, mens de enkelte endringsforslagene til statsbudsjettet for 2007 omtales i kapittel 3 i proposisjonen.

2.6.2.1 Tiltak for å redusere sykefraværet

IA-avtalen som ble undertegnet i 2001, hadde som mål at sykefraværet skulle reduseres med 20 prosent i avtaleperioden, dvs. fram til utgangen av 2005. Utviklingen de første årene gikk i gal retning, men gjennom 2004 gikk fraværet kraftig ned. Fornyelsen av avtalen i desember 2005 må ses i lys av den positive utviklingen fra sommeren 2004 og fram til og med 2. kvartal 2005 med nedgang i sykefraværet. Det var samtidig enighet mellom partene om at sykefraværet måtte reduseres ytterligere. Delmålet i den opprinnelige avtalen ble videreført, dvs. at målet fram til 2009 skulle være en reduksjon på 20 prosent i forhold til sykefraværsnivået i 2. kvartal 2001. Videre var partene enige om at den enkelte arbeidsplass er den viktigste arenaen i arbeidet med å forebygge sykefravær og hindre utstøting.

Sykefraværet begynte igjen å øke mot slutten av 2005, og det anslås nå at det trygdefinansierte fraværet i 2006 vil være 6,5 prosent over nivået i 2005. Dette er svært bekymringsfullt. Økt sykefravær, og spesielt lange sykefravær, øker sannsynligheten for at flere personer ender opp med langvarige trygdeytelser. Veksten i sykefraværet viser at det ikke gjøres godt nok arbeid med å få ned sykefraværet på alle arbeidsplasser.

For å gi virksomhetene økonomiske incentiver til ytterligere innsats med forebygging og tilrettelegging foreslo Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 å innføre et medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne med 20 prosent etter utløpet av arbeidsgiverperioden og fram til 6 måneder av sykefraværet, og deretter 10 prosent i resten av sykepengeperioden, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Dette skulle kompenseres delvis ved å redusere arbeidsgiverperioden fra 16 til 14 kalenderdager. Samtidig ble det foreslått å utvide både den eksisterende skjermingsordningen for personer med kroniske lidelser og folketrygdens forsikringsordning for sykepengeansvaret i bedrifter.

Regjeringen ønsker å opprettholde et godt samarbeid med partene om et mer inkluderende arbeidsliv. Partene i arbeidslivet har i brev av 8. september 2006 gitt uttrykk for at de mener at det ikke har vært en reell dialog om Regjeringens forslag til endring i sykelønnsordningen for arbeidsgiverne. På denne bakgrunn ble det nedsatt et utvalg under ledelse av statsministeren med følgende mandat:

"Regjeringen inviterer lederne for organisasjonene som er parter i IA-avtalen til deltakelse i et utvalg for gjennom reelle drøftelser jf. IA-avtalens pkt. 6, å gjennomgå regjeringens forslag til endringer i arbeidsgivers medfinansiering av utgiftene til sykepenger, og å gjennomgå organisasjonenes innspill. Utvalget kan foreslå alternative løsninger som vil gi tilsvarende forventet nedgang i sykefraværet og i statens kostnader til sykepenger innenfor samme budsjettramme i folketrygden som i regjeringens forslag. Utvalget kan i den forbindelse også komme med forslag til konkret utforming av skjermingsordninger. Utvalget kan vurdere særtiltak overfor enkeltgrupper og/eller enkeltbransjer i arbeidslivet. Utvalgets forslag skal foreligge innen 6. november 2006."

Det ble samtidig gjort klart at dersom utvalgets anbefalinger gir grunnlag for det, vil Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om oppfølging av utvalgets forslag.

Sykefraværsutvalgets rapport som ble lagt frem 6. november 2006, inneholder forslag om en rekke tiltak som sammen vil kunne bidra til å forebygge og redusere sykefraværet. Denne følges nå opp, jf. også Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) Om lov om endring i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte mv.).

Sykefraværsutvalgets forslag

Med utgangspunkt i hovedtrekk ved gjeldende sykmeldingspraksis, organisasjonenes forslag til tiltak og drøftelser i utvalgsmøtene, har utvalget blitt enig om en ny tiltakspakke for å redusere sykefraværet. Utvalget har foreslått en "modell" for endret sykmeldingspraksis som inneholder en kombinasjon av:

• – Mer aktivitetsorienterte tiltak tidligere i sykmeldingsperioden.

• – Tiltak som bidrar til bedre og mer forpliktende oppfølging og tydeliggjøring av ansvar.

• – Tiltak som bedrer mulighetene for kontroll og sanksjoner innenfor dagens regelverk.

Den foreslåtte tiltakspakken inneholder følgende elementer, jf. også Ot.prp. nr. 6 (2006-2007):

• – Arbeidsgivers ansvar for å utarbeide oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker skal forsterkes. For å komme raskere i gang med det konkrete oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen skal oppfølgingsplan være utarbeidet senest innen 6 ukers sykmelding.

• – Hovedregelen om aktivitetsplikt så tidlig som mulig og senest innen 8 uker beholdes. Partene skal bidra til å flytte oppmerksomheten fra å være sykmeldt til økt vekt på funksjonsvurdering og deltakelse i arbeidslivet. Ulike helsefaglige grupper bør trekkes inn i vurderingen etter behov.

• – Det etableres en møtearena i form av et lovpålagt dialogmøte hvor arbeidsgiver og arbeidstaker, samt bedriftshelsetjenesten (i de virksomheter som har bedriftshelsetjeneste), skal delta. Arbeidsgiver skal ha ansvaret for å kalle inn til et slikt møte, med mindre et slikt møte er åpenbart uhensiktsmessig, bl.a. ut fra medisinske grunner. I møtet skal partene gjennomgå og arbeide videre med oppfølgingsplanen. Den sykmeldtes diagnose skal ikke diskuteres. Dersom arbeidstaker ønsker det, kan tillitsvalgt/verneombud eventuelt være med i møtene. I mange tilfeller vil det også være hensiktsmessig at lege/sykmelder eller eventuelt annet helsefaglig personell deltar. Dersom både arbeidstaker og arbeidsgiver, eller arbeidstaker alene, ønsker det, skal legen/sykmelder delta i dialogmøtet. Dialogmøtet skal avholdes senest innen 12 ukers sykmelding, dersom den sykmeldte fortsatt ikke er i arbeidsrelatert aktivitet.

• – Dialogmøtet skal fortrinnsvis avholdes på arbeidsplassen. Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene, ønsker at sykmelder/lege skal delta, eller i tilfeller der det er vanskelig å ha møte på arbeidsplassen, kan legekontoret eller NAV-kontoret være alternative møteplasser.

• – Arbeidsgiver kommuniserer utfallet av dialogmøtet eventuelt gir en begrunnet melding om hvorfor møtet ikke ble gjennomført, til Arbeids- og velferdsetaten. Etter gjeldende regler har arbeidsgiver etter anmodning plikt til å sende oppfølgingsplanen til Arbeids- og velferdsetaten senest innen 12 ukers sykmelding når den sykmeldte ikke er i arbeidsrelatert aktivitet. Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomgå oppfølgingsplanen som eventuelt er revidert etter dialogmøtet, med sikte på å vurdere de videre mulighetene for den sykmeldte.

• – Et dialogmøte vil med utgangspunkt i en utarbeidet oppfølgingsplan også sikre et godt grunnlag for å vurdere økt bruk av gradert sykmelding og delvis friskmelding. Ved bruk av bedriftsinterne tiltak i form av omplassering mv., vil også økt bruk av gradert sykmelding være aktuelt. På den annen side er det viktig at arbeidstakere som er gradert sykmeldt, blir fulgt opp både av arbeidsgiveren og legen. I oppfølgingsplanen bør det vurderes en opptrapping av friskmeldingsgraden. Det satses på økt bruk av gradert sykmelding i helse sykdomsforløpet. For å sikre god oppfølging bør Arbeids- og velferdsetaten etter 12 uker innhente oppfølgingsplanen også for arbeidstakere som er gradert sykmeldt.

• – Aktive tiltak må settes inn så tidlig som mulig i sykmeldingsperioden. Tiltakene skal bidra til at den enkelte sykmeldte vender tilbake til sitt arbeidssted, enten til sitt opprinnelige arbeid eller eventuelt til andre oppgaver på samme arbeidssted. Dersom det ikke er mulig å tilrettelegge for at arbeidstakere kan fortsette fortrinnsvis i sitt vanlige arbeid, skal arbeidsgiver vurdere omplassering eller overføring til annet arbeid.

• – For å sikre at arbeidsgiver tilrettelegger og gjennomfører bedriftsinterne tiltak så tidlig som mulig i sykmeldingen foreslår utvalget at arbeidsgiver skal dokumentere at slike tiltak er vurdert og eventuelt gjennomført. Med bedriftsinterne tiltak menes for eksempel omplassering til annet arbeid på samme arbeidsplass eller omplassering til andre steder i virksomheten. Det skal konkret vurderes og utprøves tiltak for tilrettelegging som kan bidra til at helt sykmeldte kan komme delvis tilbake til arbeidet på gradert sykmelding.

• – For å styrke oppfølgingen av langtidssykmeldte og bidra til at disse raskere kommer tilbake i arbeid og aktivitet, skal det avholdes et nytt dialogmøte senest etter 6 måneders sykmelding. Tema og innhold vil langt på vei være det samme som i det første dialogmøtet. Oppfølgingsplanen gjennomgås på nytt. Innen dette tidspunkt vil det foreligge informasjon om gjennomføring av bedriftsinterne tiltak og resultatene av disse. Arbeids- og velferdsetaten skal arrangere møtet, og arbeidsgiver og arbeidstaker har plikt til å delta. Lege og annet helsefaglig personell bør være med i disse møtene hvis det er hensiktsmessig. Behov for annen bistand som yrkesrettet attføring og rehabilitering, bør også være tema som vurderes i dette møtet. Dialogmøtet vil på denne måten være et forum for oppfølging i den nye overbygningen som NAV representerer. Arbeids- og velferdsetaten styrkes med sikte på å realisere dette.

• – Bedriftsinterne tiltak skal vurderes i dialogmøtene. I det første møtet skal det avklares om bedriftsinterne tiltak er aktuelle. I det andre dialogmøtet skal resultatene av bedriftsinterne tiltak vurderes, og det skal vurderes om det er gjort tilstrekkelig forsøk med disse. For at yrkesrettet attføring skal iverksettes skal det, som i dag, foreligge dokumentasjon på at bedriftsinterne tiltak er gjennomført, eventuelt at dette er vurdert og vist seg umulig å gjennomføre. Hvis tilrettelegging på arbeidsplassen ikke gir resultat og medisinske grunner tilsier at den sykmeldte har evne til å klare annet arbeid, skal det som hovedregel vurderes yrkesrettet attføring.

• – Det innføres en ordning for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for å bringe personer som mottar sykepenger, raskere tilbake til arbeidslivet slik at sykefraværet kan reduseres.

• – I dagens regelverk finnes det tydelige kontroll og sanksjonsmuligheter overfor arbeidstaker, arbeidsgiver og lege. Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten styrkes med sikte på at regelverket følges opp. Det foreslås i tillegg at dagens tvangsmulkt overfor arbeidsgiver, som i dag er tre promille av grunnbeløpet (190 kroner) per dag, økes til seks promille (380 kroner).

• – Legens og annen sykmeldende behandlers plikt til å delta i dialogmøter lovhjemles.

Målet er å få den sykmeldte raskest mulig tilbake i ordinært arbeid. Dette reduserer sannsynligheten for varig frafall fra arbeidslivet. Endringene retter økt oppmerksomhet mot tett oppfølging og aktivisering tidlig i sykmeldingsperioden. Endringene er dermed i samsvar med og vil bygge opp under flere av de tiltakene som Regjeringen anser for å være viktige, og som er omtalt i stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering, jf. St.meld. nr. 9 (2006-2007).

Sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet tilhører vår tids hovedutfordringer og koster samfunnet betydelige summer. Det er ikke mulig å tallfeste nøyaktig hvor stor innvirkning endringene som er skissert ovenfor, vil få på sykefraværet og antall nye stønadsmottaker av helserelaterte ytelser. Hovedmålet med forslagene er imidlertid at de i sum skal bidra til å redusere de samfunnsmessige kostnadene. Det anslås at effekten av tiltakene samlet ikke avviker vesentlig fra Regjeringens opprinnelige forslag. Den anslåtte effekten på 1 prosent lavere vekst i sykefraværet i 2007 gir isolert sett en reduksjon i statens utgifter til sykepenger på om lag 240 mill. kroner.

I lys av tilleggsavtalen av 6. juni 2006 til Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble det i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 foreslått en styrking og utvidelse av tiltakene rettet mot IA-virksomheter, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Dette ble gjort i forståelse av at reduksjonen i arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år vil bli endret fra 4 til 3 prosentpoeng fra 1. januar 2007. Dette øker provenyet fra arbeidsgiveravgiften med 280 mill. kroner på årsbasis. Økningen i arbeidsgiveravgiften har bare budsjettvirkning for 10 måneder i 2007, og bokførte økte inntekter i 2007 vil dermed være 233 mill. kroner. Partene har blitt enige om enkelte justeringer i anvendelsen av dette beløpet i forhold til det som ligger til grunn for bevilgningsforslaget, jf. tabell 2.1 og omtale av forslagene til bevilgningsendringer i kapittel 3.

Tabell 2.1 Forslag til fordeling

I tillegg har partene i IA-avtalen blitt enige om å omdisponere de gjenstående 3 prosentpoengene i redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år til enkelte mer målrettede tiltak for å forebygge sykefravær, jf. forslag til romertallsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden. Erfaringene har vist at seniorsatsen i arbeidsgiveravgiften ikke har hatt ønsket effekt. Reduksjonen med 3 prosentpoeng utgjør i alt 699 mill. kroner i 2007. Tiltakene som foreslås for å redusere sykefraværet gjøres tilgjengelig for alle virksomheter, men ansatte i IA-virksomheter prioriteres. Regjeringen legger opp til tett dialog med partene i arbeidslivet når det gjelder behovet for eventuelle justeringer av disse virkemidlene. Det vises til tilleggsavtale av 6. november 2006 til Intensjonsavtale av 14. desember 2005 om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009.

Tiltakene er nærmere beskrevet i omtalen av bevilgningsforslagene i kapittel 3 i proposisjonen.

En ny gjennomgang av utgiftsanslagene for folketrygdens regelstyrte ordninger innebærer en nedjustering av folketrygdens utgifter på i alt 1 350 mill. kroner i forhold til bevilgningsforslagene i Gul bok 2007, jf. avsnitt 2.2. I tillegg reduseres anslaget for folketrygdens utgifter til sykelønn med 240 mill. kroner som følge av den anslåtte reduksjonen i sykefraværet på 1 prosent som isolert sett følger av tiltakene Sykefraværsutvalget har lagt fram og som foreslås i denne proposisjonen. Dette tilsvarer den anslåtte effekten på sykefraværet som i Regjeringens forslag til endringer i sykelønnsordningen i Gul bok 2007. I tråd med Sykefraværsutvalgets anbefalinger foreslås det nå å fjerne hele reduksjonen på 4 prosentenheter i arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år. Samlet sett gir dette en provenyøkning på 932 mill. kroner i statsbudsjettet for 2007, hvorav 1 prosentenhets reduksjon, tilsvarende et proveny på 233 mill. kroner, ble foreslått i Gul bok 2007. Det økte provenyet som følger av å innføre full arbeidsgiveravgift for eldre arbeidstakere, tilsvarer merutgiftene til å finansiere foreslåtte tiltak for å redusere sykefraværet. Reduserte anslag for folketrygdens utgifter (1 350 mill. kroner), anslått reduksjon i sykelønnsutgiftene som følge av tiltakene for redusert sykefravær (240 mill. kroner) og økt proveny som følger av å innføre full arbeidsgiveravgift for eldre arbeidstakere (932 mill. kroner) bidrar isolert sett til å styrke statsbudsjettet med om lag 2 1/2 mrd. kroner i 2007.

På bakgrunn av Sykefraværsutvalgets innstilling og Regjeringens oppfølging av dette, trekker Regjeringen tilbake sitt forslag om å gi arbeidsgivere medfinansieringsansvar for sykefravær i trygdeperioden. Provenyvirkningen av at forslaget trekkes tilbake er 2 780 mill. kroner i 2007. Dette fordeler seg med 320 mill. kroner i reduserte inntekter fra arbeidsgiveravgiften og 2 460 mill. kroner i økte utgifter til sykepenger, herav 240 mill. kroner i anslått effekt av lavere sykefravær som følge av tiltaket.

I henhold til IA-avtalen som ble undertegnet av partene i desember 2005, skal partene hvert halvår på bakgrunn av erfaringer og utviklingstrekk vurdere oppnådde resultater i henhold til alle målene i avtalen. For sykefraværet er målet å redusere dette med 20 prosent i forhold til nivået i 2001. I avtalen heter det videre:

"Dersom resultatene av IA-arbeidet utvikler seg i feil retning, vil myndighetene ta initiativ til drøftinger med partene i avtalen om hvilke justeringer som er nødvendige.

Dersom det åpenbart ikke er mulig å nå alle eller enkelte av de operative mål for avtaleperioden med de avtalte virkemidler, opphører avtalen, med mindre partene blir enige om noe annet. "

2.6.3 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringen skapte stor usikkerhet og mye uro i arbeidslivet med sitt forslag om innstramming i sykelønnsordningen. Saken ble svakt håndtert av Regjeringen. Disse medlemmer mener det er meget spesielt at en regjering etter at statsbudsjettet er presentert forhandler med partene i arbeidslivet om deler av statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre støtter forslaget om å etablere ordningen for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte. Disse medlemmer viser til at ordningen om kjøp av helsetjenester for sykemeldte opprinnelig ble innført etter forslag fra Høyre, og at ordningen har vært vellykket.

Disse medlemmer er opptatt av at disse ressursene blir brukt på en slik måte at en sikrer kvalitativ god behandling raskt og til en rimelig pris. I forbindelse med innføringen av nye pasientrettigheter, med individuelle medisinsk fastsatte frister, fikk Rikstrygdeverket ansvar for å sørge for behandling til de pasientene som opplever rettighetsbrudd hos helseforetakene. Disse medlemmer mener at dette systemet er overførbart til den pasientgruppen som den nye ordningen gjelder.

Disse medlemmer vise til Rikstrygdeverkets høringsuttalelse til ny pasientrettighetslov (Ot.prp. nr. 63 (2002-2003)):

"De viser videre til at de gjennom forvaltningen av ordningen med kjøp av helsetjenester i utlandet (den såkalte pasientbroen) har opparbeidet erfaring, kunnskap og kompetanse på alle de områder som departementet har fremhevet som viktig å ivareta for et slikt sentralt statlig organ. Rikstrygdeverket påpeker at de således har et godt grunnlag for, og at de er rede til å påta seg, en slik oppgave."

Disse medlemmer viser til at Regjeringens innstramming i bruken av private sykehus har før til at det i denne delen av helsevesenet er mye ledig kapasitet. Disse medlemmer forutsetter at denne ledige kapasiteten utnyttes ved bruk av den nye ordningen.

Disse medlemmer mener at de samme argumentene gjelder for denne nye ordningen. For raskt å komme i gang med denne ordningen foreslår derfor disse medlemmer at Arbeids- og velferdsetaten får ansvaret for denne pasientgruppen. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at ordningen for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester legges til Arbeids- og velferdsetaten. Det legges til grunn at ledig kapasitet ved private institusjoner benyttes ved bruk av ordningen."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter de foreslåtte tiltakene fra sykefraværsutvalget for å redusere sykefraværet. Men disse medlemmer mener at det er grunnlag for å kunne forsterke dette ytterligere, uten å foreslå endringer i finansieringsansvaret for sykelønnsordningen mellom partene i arbeidslivet og trygdeforvaltningen. Disse medlemmer vil peke på arbeidsplassen som den viktigste arenaen for både å forebygge sykefravær og teste ut arbeidsevne etter fravær. I flere tilfeller enn i dag bør også deltagelse i arbeid, i motsetning til fravær fra arbeid, være en (men ikke den eneste) strategi for å bli frisk. Derfor mener disse medlemmer at gradert friskmelding bør være hovedalternativet når legene i henhold til regelverket om sykemelding skal foreta en funksjonsvurdering senest etter 8 ukers forløp. Selv om det framgår av forarbeidene til gjeldende lovverk at gradert friskmelding skal være første alternativ, mener disse medlemmer at det ikke framkommer klart nok at gradert friskmelding skal være hovedalternativet ved funksjonsvurderingen. Kun når det foreligger klare, medisinske grunner til det, bør alternativet 100 pst. sykemelding benyttes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine respektive merknader under pkt. 2.1.2 hvor behovet for mer arbeidskraft er beskrevet og hvor disse medlemmer fremmer en helhetlig strategi for å øke arbeidstilbudet.

Disse medlemmer støtter i hovedsak forslaget Regjeringen har presentert for å få ned sykefraværet. Disse medlemmer mener imidlertid at det er utilstrekkelig og fremmer derfor flere forslag for å få flere tilbake i jobb og få ned sykefraværsutgiftene.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Stoltenberg II øker arbeidsgiveravgiften med til sammen 932 mill. kroner. Økningen rammer alle virksomheter, også de som ikke er en del av IA-avtalen. Med dette har Regjeringen økt det samlede skatte- og avgiftsnivået med om lag 1 mrd. kroner ut over 2004-nivå og brutt sitt eget løfte til velgerne. Disse medlemmer er kjent med at den midlertidige endringen i differensiert arbeidsgiveravgift ble holdt utenfor skatteopplegget, men den gang gikk de økte avgiftsinntektene til direkte støtte til virksomhetene. Den foreslåtte avgiftsøkningen for eldre arbeidstakere går i 2007 til å finansiere andre formål, og er dermed å betrakte som en ordinær skatte- og avgiftsøkning.

Disse medlemmer er redd for at Regjeringen undervurderer behovet for arbeidskraft i framtiden. Mange bransjer og sektorer har allerede i dag problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Signalene Regjeringen har sendt ut går alle i feil retning: Det blir vanskeligere med midlertidige ansettelser og overtidsjobbing, AFP-ordningen som gjør at det lønner seg å gå tidlig i pensjon videreføres til 2010, overgangsordningene for arbeidsinnvandring for nye EØS-borgere videreføres og private høyskoler som utdanner arbeidstagere det er stor etterspørsel etter - bl.a innenfor omsorgssektoren - mister støtte og står i fare for å nedlegges. Disse medlemmer ønsker å gå i motsatt retning gjennom å åpne for økt arbeidsinnvandring til Norge, oppheve eksisterende overgangsordninger og gå i mot nye ordninger for nye EU-land og å gi næringslivet bedre rammevilkår bl.a. gjennom de endringene i arbeidsmiljøloven som den forrige regjering foreslo.

Disse medlemmer frykter imidlertid at den ekspansive økonomiske politikken - særlig innenfor offentlig sektor - som Regjeringen nå legger opp til, vil medføre svært kostbare lønnsoppgjør og dermed ytterligere press på rente- og kronekurs.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen øker arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år med til sammen 4 prosentenheter i 2007, og dermed fjerner den reduserte arbeidsgiveravgiften som har eksistert for eldre arbeidstakere. Selv om den reduserte arbeidsgiveravgiften ikke har hatt ønsket effekt, frykter disse medlemmer at økt avgift kombinert med en meget gunstig AFP-ordning kan innebære en ytterligere reduksjon i yrkesdeltagelsen blant arbeidstakere over 62 år. Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen ikke iverksetter noen tiltak for å stimulere flere eldre arbeidstakere til å stå i arbeid. Disse medlemmer viser til at Høyre fremmer flere forslag som vil stimulere flere til å arbeide lenger. Blant disse forslag er en innstramming i AFP-ordningen for 62- og 63-åringer og å fjerne avkortingen i pensjonen for 67- til 70-åringer som er i jobb, slik at de får mer igjen for å arbeide.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til beskrivelsen av Kristelig Folkepartis rammeforslag på rammeområde 15 i pkt. 3.2.15.2.4 i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Venstre mener at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et av Norges konkurransefortrinn er "rimelig" arbeidskraft med høy utdannelse. Dette må vi utnytte, og derfor må vi legge til rette for at flesteparten av de nye bedriftene som etableres må være innenfor kompetansebasert høyteknologi - gjerne innenfor miljøteknologi.

Dette medlem viser for øvrig til merknader som beskriver Venstres alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

2.7 Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ­ressurser

2.7.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Full sysselsetting og god vekst i økonomien forutsetter at vi tar ressursene i bruk og anvender dem best mulig. Det er derfor viktig å sikre at flere kan delta i arbeidslivet. Videre må det legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet. Evne til å utvikle nye markeder og produkter, til å ta i bruk ny teknologi og til å finne fram til nye måter å organisere bedrifter og arbeidsplasser på er avgjørende for at ressursene skal bli brukt der de kaster mest av seg, og for at ledige ressurser skal bli tatt i bruk i nye, verdiskapende anvendelser. For å sikre avkastning og inntekter til fellesskapet, må naturressurser som olje, gass og vannkraft utnyttes mest mulig effektivt, innenfor rammene for en forsvarlig forvaltning. Regjeringen legger særlig vekt på:

• – En effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Regjeringen vil satse på fellesskapsløsninger og redusere forskjellene i samfunnet. Samtidig skal bedre drift frigjøre ressurser slik at de høye ambisjonene for offentlig sektor kan realiseres innenfor rammene av en forsvarlig budsjettpolitikk. Arbeidet med å forbedre, fornye og omstille offentlig virksomhet vil skje i samarbeid med de ansatte og slik at tjenestene tilpasses folks behov. Regjeringen tar sikte på å legge fram en strategi for fornying av offentlig forvaltning i løpet av 2007.

• – Å legge til rette for effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse i den delen av økonomien som er egnet for markedsbaserte løsninger. Konkurranseloven av 2004 har vært myndighetenes virkemiddel for å hindre konkurransebegrensende avtaler mellom foretak eller at et dominerende foretak misbruker sin markedsmakt. I noen produktmarkeder er det nødvendig med særskilt regulering utover konkurranseloven for å sikre effektiv ressursbruk eller ivareta ulike samfunnshensyn, bl.a. for utnytting av naturressurser og tilgang til nettverkstilknyttede tjenester (kraftnett, elektronisk kommunikasjon, jernbane mv.).

• – En innretting av næringsstøtten som i større grad bidrar til økt verdiskaping. Det tilsier bl.a. at støtten legger til rette for gode rammebetingelser for forskning, innovasjon og nyskaping. Regjeringen vil videreføre og evaluere Skattefunn-ordningen. Støtte til enkeltnæringer må vurderes kritisk, enten den finner sted gjennom budsjettstøtte, skatteutgifter eller skjerming mot konkurranse.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i produktmarkedene og i offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel 6 i meldingen.

2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader som beskriver Høyres alternative statsbudsjett, jf. pkt. 2.1.2.

2.8 Arbeidet med bærekraftig utvikling

2.8.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Bærekraftig utvikling er satt på dagsorden de siste 20 årene fordi det er vedvarende fattigdom i mange ut­viklingsland samtidig som presset på jordens økosystemer øker. De rikeste delene av jordens befolkning belaster miljøet og ressursene så sterkt at andre ikke får rom for velstandsvekst uten at miljøets tålegrenser overskrides. Klimaendringer, overbeskatning av naturressurser og tap av biologisk mangfold er synlige tegn på belastningen på miljøet. Miljø- og fattigdomsutfordringene krever endringer i produksjons- og forbruksmønstre slik at miljøbelastningen fra økonomisk aktivitet reduseres. I 1987 beskrev Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) en bærekraftig utvikling som følger:

"En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov uten å ødelegge mulighetene til kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov."

I regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria ble det varslet en ambisiøs politikk for bærekraftig utvikling. Fram mot Nasjonalbudsjettet 2008 vil Regjeringen gjennom en grundig og inkluderende prosess lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Nasjonalbudsjettet 2007 er en mellomstasjon i dette arbeidet.

I tillegg til de temaområdene som så langt er blitt vektlagt, vil Regjeringen løfte fram den nordiske modellen og dens betydning for bærekraftig utvikling og for velferd. Den nordiske modellen bidrar til lav arbeidsledighet og små inntektsforskjeller og legger til rette for at samfunnet skal kunne omstille seg i møte med nye utfordringer, også de som er knyttet til miljø og globalisering. For å følge med på om utviklingen går rett vei på ulike områder, har Regjeringen valgt å ta i bruk indikatorene for bærekraftig utvikling som ble lagt fram i Nasjonalbudsjettet 2006. Indikatorsettet vil bli vurdert nærmere i lys av målene i den oppdaterte strategien.

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling er nærmere omtalt i kapittel 7 i meldingen.

2.8.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar orienteringen til etterretning, men viser til at det var regjeringen Bondevik II som først fremmet en nasjonal strategi for en bærekraftig utvikling og som startet prosessen med å lage en oppdatert strategi, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer viser også til at det var regjeringen Bondevik II som gav dette arbeidet høy prioritet ved å legge ledelsen og ansvaret for strategien til finansministeren, og at strategien ble utviklet i nært samarbeid med en rekke interesseorganisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader som beskriver Høyres alternative statsbudsjett, jf. pkt. 2.1.2.

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til merknader som beskriver Venstres alternative statsbudsjett, bl.a. miljøsatsing ut over Regjeringens forslag, under pkt. 2.1.2 og under rammeområdene 12, 13 og 18.