Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består
av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år.
Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra
til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens
midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk
forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og
forutsetninger.
Riksrevisjonens oppgaver, som følger
av riksrevisjonsloven, er:
– å revidere
statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter
og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, herunder forvaltningsbedrifter,
forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, statlige
fond og andre organer eller virksomheter der dette er fastsatt i
særlig lov (regnskapsrevisjon)
– å gjennomføre
systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet,
måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets
vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon)
– å kontrollere forvaltningen
av statens interesser i selskaper m.m. (selskapskontroll)
– gjennom revisjonen å bidra
til å forebygge og avdekke misligheter og feil
– å veilede forvaltningen
for å forebygge framtidige feil og mangler.
Riksrevisjonen kan også etter avtale
påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt. Stortinget
kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige
undersøkelser.
Det stilles store krav til det arbeidet Riksrevisjonen utfører.
Riksrevisjonen må derfor være i stand til å beholde
og rekruttere medarbeidere med høyt faglig nivå.
Selv om alle nyansatte i revisjonsavdelingene har høyere
utdanning, satses det betydelig på kompetanseutvikling
og spesialisering på ulike fagområder.
Det arbeides kontinuerlig med den revisjonsfaglige utviklingen.
1. januar 2005 ble det innført nye standarder
og retningslinjer for revisjonsarbeidet i Riksrevisjonen. De nye
standardene er lagt til grunn for revisjonsarbeidet fra og med revisjonsåret
2005.
Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre
en målrettet og forsvarlig revisjon og være et
effektivt kontrollorgan for Stortinget. Det viktigste fundamentet
er godt kvalifiserte medarbeidere, faglig oppdatert metodikk og
hensiktsmessige IKT-verktøy. Budsjettet tar utgangspunkt
i full bemanning. På enkelte områder vil det være
nødvendig å engasjere ekstern spisskompetanse,
blant annet i forbindelse med enkelte forvaltningsrevisjonsprosjekter
og IKT-utvikling.
Riksrevisjonen utfører flere revisjonsoppdrag
internasjonalt, og sammen med øvrig internasjonal virksomhet
bidrar også dette til revisjonsfaglig utvikling og kompetanseheving.
Regjeringen har signalisert i St.prp. nr. 1
(2006-2007) for Utenriksdepartementet at den i arbeidet med å bekjempe
korrupsjon vil bidra ytterligere til å styrke de uavhengige,
statlige kontrollfunksjonene, som for eksempel riksrevisjoner i
samarbeidslandene. Utenriksdepartementet har uttalt at det ser positivt
på et sterkere engasjement fra Riksrevisjonens side i dette
arbeidet. På denne bakgrunn tar Riksrevisjonen sikte på å etablere
en enhet med ansvar for utvikling av andre lands riksrevisjoner
som en del av norsk bistand. Riksrevisjonen har etablert en dialog
med Utenriksdepartementet for å sikre at bl.a. utvikling
av riksrevisjoner skjer i tråd med norske utenriks- og
bistandspolitiske målsettinger.
Posten omfatter lønnsutgifter og utgifter
til Riksrevisjonens kjøp av varer og tjenester. Driftsutgiftene
er på samme nivå som i 2006-budsjettet. Riksrevisjonen
vil fortsatt satse spesielt på videreutvikling av IKT-basert revisjonsstøtteverktøy
og informasjonssikkerhet.
Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med
inngått leieavtale med IDI-sekretariatet og oppdrag i utlandet.
Komiteen har merket
seg at bevilgningen til Riksrevisjonen er foreslått øket
med kr 22 346 000 i forhold til saldert
budsjett for 2006. Komiteen fastholder at Riksrevisjonen
har en viktig funksjon med å kontrollere at de midler Stortinget
stiller til rådighet, brukes som forutsatt. Det er i nasjonens
interesse at det arbeidet Riksrevisjonen utfører holder
et høyt faglig nivå, og at det også i
2007 tilføres midler som bidrar til å opprettholde
dette.
Komiteen ser positivt på at
Riksrevisjonen tar sikte på å styrke sitt arbeid
med utvikling av riksrevisjoner i våre hovedsamarbeidsland.
Dette vil blant annet være viktig for å bidra
til bekjempelse av korrupsjon. Komiteen viser til
brev fra Riksrevisjonen til Stortingets presidentskap 16. november
2006, som følger som vedlegg til denne innstillingen. I
brevet går det frem at Riksrevisjonen har vedtatt å opprette
en internasjonal seksjon med ansvar for utvikling av andre lands
riksrevisjoner som en del av norsk bistand. Det går videre
frem at Riksrevisjonen finner det mest hensiktsmessig at finansiering
av denne enheten dekkes over Riksrevisjonens budsjett, for å ivareta
hensynet til Riksrevisjonens uavhengige stilling som blant annet revisor
av norske bistandsmidler. Kostnadene forbundet med Riksrevisjonens
utviklingssamarbeid vil bli regnskapsført på en
slik måte at midlene kan skilles ut, og slik at de i samarbeid
med Norad kan rapporteres som Official Development Aid (ODA-midler).
Opprettelse av den internasjonale seksjonen skal skje fra 1. januar
2007. Riksrevisjonen opplyser i sitt brev at nødvendige
ressurser i 2007 kan dekkes innenfor allerede foreslått
budsjett. Det tas imidlertid forbehold om at det kan bli behov for å måtte
komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Komiteen vil
si seg tilfreds med at Riksrevisjonen har vedtatt å opprette
en internasjonal seksjon med ansvar for utvikling av andre lands
riksrevisjoner som en del av norsk bistand, og tar Riksrevisjonens
brev til etterretning.
Komiteen har ellers ingen merknader
og slutter seg til budsjettforslaget.