1. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

II

Fullmakt

Stortinget samtykker i at fra 1. januar 2009 blir maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud fastsatt til 2 330 kroner pr. måned og 25 630 kroner pr. år, jf. Forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 1.

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet i 2009 kan:

IV

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2009 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner pr. barn pr. år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner pr. år. Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner pr. barn pr. år, det såkalte finnmarkstillegget.

Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene.

For stønadsmottakere bosatt på Svalbard ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner pr. barn pr. år, det såkalte svalbardtillegget.

V

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2009 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1- og 2-åringer:

VI

Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2009 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kan utbetale:

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2

Ved Stortingets vedtak 27. november 2008 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 59 088 476 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen på rammeområde 2 Familie og forbruker

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Synnøve Brenden Klemetrud og Tove Karoline Knutsen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen og fra Senterpartiet, Magnhild Eia, vil understreke at målsettingen for familiepolitikken er å sikre en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene. De velferdsordningene vi har, skal gjenspeile de behov og de liv familiene lever. Flertallet viser til at dagens familiepolitikk er i takt med tiden, og at de velferdsordningene vi har er det som barnefamiliene etterspør.

Flertallet er glad for at vi nå nesten er i mål med full barnehagedekning. Aldri før har så mange barn fått tilbud om barnehageplass, og flertallet ser med glede på at både kommunene og de private barnehagene har gjort en stor innsats for å nå målet om full barnehagedekning. Flertallet viser til de tiltakene Regjeringen har satt i verk for å øke antallet førskolelærere og fokuset på å bedre kvaliteten.

Flertallet har merket seg at en av Regjeringens viktigste målsettinger er at de økonomiske støtteordningene, så vel som bidragsregelverket, skal i størst mulig grad bygge opp om et likestilt foreldreskap.

Flertallet er svært glad for at man i dette budsjettet utvider fedrekvoten, i tråd med Regjeringens lovnader i Soria Moria-erklæringen. Flertallet vil understreke at et viktig mål for Regjeringen er at fedre tar ut mer foreldrepermisjon enn i dag, og en økt fedrekvote vil bidra til dette.

Flertallet viser til at familievernet er grunnstammen i hjelpetilbudet til familier i forbindelse med samlivsproblem og konflikter i parforhold. Nettopp derfor har Regjeringen styrket familievernet, og flertallet mener dette er viktig for å ha et hjelpeapparat som er der når barn og foreldre trenger det.

Flertallet vil understreke at foreldre er de viktigste omsorgspersonene i barns liv. Men i de tilfellene hvor foreldrene ikke strekker til, har samfunnet en plikt til å stille opp for barn og unge, slik at de har trygge oppvekstvilkår. Flertallet viser til at mange barn og unge har sammensatte problemer, og at disse har behov for hjelp fra flere offentlige tjenester. Hjelpetilbudet er i mange tilfeller for dårlig koordinert og ikke godt nok utbygd over hele landet. Flertallet viser til at Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på helhetlig og koordinert hjelp til disse barna og ungdommene. Både når det gjelder forholdet mellom det statlige og det kommunale barnevernet, og når det gjelder tjenester disse barna trenger.

Flertallet viser til viktigheten av både kvalitativ og kvantitativ forskning på metoder innen barnevernet. Barnevernet må strekke seg etter å finne de beste metodene for å hjelpe disse barna og gjennom å forske på ulike metoder også bli flinkere til å skreddersy individuelle opplegg for hvert enkelt barn. Flertallet vil understreke viktigheten av å utarbeide individuelle planer og at disse inneholder tiltak som er tilpasset det enkeltes barns spesielle behov.

Flertallet vil understreke at tidlig innsats for å avdekke omsorgssvikt er svært viktig, og derfor vil Regjeringen styrke samarbeidet mellom barnevern og barnehager.

Flertallet viser til at barnevernet høsten 2007 overtok ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Ansvaret gjelder i perioden frem til de blir bosatt i en kommune eller forlater landet etter avslått søknad om opphold. Flertallet har merket seg at det er kommet langt flere enslige mindreårige asylsøkere enn hva UDIs prognoser la til grunn da reformen ble innført. Flertallet er tilfreds med at det er og blir opprettet flere omsorgssentra, og at man legger opp til å fullføre reformen – også opptil 18 år, så snart det faglig og praktisk er mulig å gjennomføre.

Flertallet mener det er viktig å få en helhetlig gjennomgang av adopsjonsfeltet og er godt fornøyd med at Regjeringen har startet dette arbeidet.

Flertallet har merket seg at Regjeringen har vedtatt å styrke og sikre barns rettigheter gjennom en bedre overvåkning av gjennomføringen av FNs barnekonvensjon om barns rettigheter.

Flertallet mener det er viktig med barns og unges deltakelse og engasjement i samfunnet og er glad for at støtten til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene foreslås økt også neste år. Flertallet ser viktigheten av at Regjeringen støtter både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Flertallet er glad for at satsingen rettet mot barn, unge og familier som er rammet av fattigdomsproblemer, gjennom tilskuddsordningen "Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn", videreføres. Flertallet er også glad for videreføringen av satsingen rettet mot ungdom i alderen 15–25 år som står utenfor opplæring og arbeidsliv – "Unge utenfor".

Flertallet har merket seg at Regjeringen fortsatt har høy prioritet på arbeidet med likestilling mellom kvinner og menn, og at Barne- og likestillingsdepartementet har en særlig pådriverrolle for å integrere kjønns- og likestillingsperspektivet på alle politikkområder og forvaltningsnivå.

Flertallet viser til at Regjeringen er i gang med å gjennomgå Likelønnskommisjonens innstilling, og flertallet ser frem til hvilke tiltak Regjeringen kommer frem til.

Flertallet er stolt av det arbeidet som er gjort og som skal gjøres for å sikre de lesbiske og homofiles rettigheter.

Flertallet vil vise til handlingsplanen mot tvangsekteskap, handlingsplanen mot kjønnslemlestelse, handlingsplanen mot vold i nære relasjoner og handlingsplanen mot menneskehandel som vil gjennomføres. Flertallet vil også vise til at det skal etableres et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Flertallet vil understreke viktigheten av disse tiltakene. Ikke minst overfor de gruppene som blir rammet.

Flertallet er glad for at Regjeringen er i gang med arbeidet for å få fremmet sak om lovfesting av krisesentertilbudet.

Flertallet mener det er viktig av Regjeringen å føre en politikk som sikrer forbrukerne en sterk stilling i samfunnet, og som medvirker til god informasjon og kunnskap hos den enkelte forbruker. Flertallet har også merket seg at Regjeringen fremmer et forbruk som er sosialt og bærekraftig. Flertallet er glad for at Regjeringen gjennom Finansportalen.no bedrer forbrukernes mulighet til å sikre seg kunnskap og styrke sine rettigheter innen finans og forsikring.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Knut Gjerde og Karin S. Woldseth, er av den oppfatningen at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Etter disse medlemmers oppfatning er det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot dem som forsøker å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige kan aldri fullt ut erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer mener barnehager og foreldrekurs er verktøy som foreldrene kan bruke i sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse og ikke minste det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom. Disse medlemmer er klar over at stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Disse medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen.

Disse medlemmer ønsker å pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer vil samtidig peke på at det er svært viktig at man også fokuserer på kvaliteten i barnehagen, slik at det blir et sted å være hvor det er kompetanse nok til at barnet gis et reelt utviklingstilbud. Disse medlemmer vil også peke på at Regjeringen bør sette i gang en evaluering av barnehagetilbudet, og samtidig se på konsekvensene av at svært små barn tilbringer mye tid i barnehagen. Disse medlemmer vil advare sterkt mot at stadig flere av familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også peke på at det forhold at mange familier i dag oppløses, ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at dette er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til å legge forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn som bor i Norge. Disse medlemmer viser til evalueringen av bidragsreglene som ble behandlet i juni 2007 og peker på at automatisk delt foreldreansvar burde ha blitt vedtatt da.

Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse for også å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner. Kirkens familievern utgjør en essensiell del av det totale tilbudet. Det er viktig at kirkens familievernkontorer får utvikle sin egen identitet og beholdes som et ”annet spor” på siden av de offentlige kontorene.

Disse medlemmer viser til at kostnadene til det statlige barnevernet ser ut til å ikke ha noen grenser. Fra 2005 og til budsjett for 2009 har beløpet økt med mer enn en milliard kroner. Dette til tross for at Regjeringen ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. Disse medlemmer har for øvrig merket seg at det statlige barnevernet heller bruker offentlig institusjoner enn private til tross for at de private både er billigere i drift og at det går utover ungdommene at de må flytte, akkurat når ungdommene har greid å slå rot.

Viser det seg at det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og påkrevet. Nettopp fordi så mange barn har bruk for denne tjenesten betyr det at det tilsynet som Fylkesmannen gjør umulig vil kunne nå ut til alle barna.

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i større byer, ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig at det tilføres ressurser som kan sette større bysamfunn bedre i stand til å drive forebyggende tiltak. Man må kunne fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Disse medlemmer er derfor glad for satsingen på dette felt.

Disse medlemmer har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner. Disse medlemmer er glad for dette, men ser behovet for at denne satsingen skal konkretisere seg i ytterligere positive tiltak som for eksempel et forbedret momsregime.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmer mener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at det bør vurderes en styrking av dette området. Disse medlemmer vil også peke på at merking av produkter er svært positivt i forhold til forbruker, både når det gjelder renhetsmerking og miljømerking.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlem fra Høyre, Olemic Thommessen, mener at familien er den viktigste ramme om barns oppvekst, uansett hvordan familien er sammensatt. Familien er også den viktigste arena for tilhørighet, nærhet og fellesskap og ivaretar omsorg, læring, sosialisering, solidaritet, egenutvikling og verdiformidling. Foreldrene har hovedansvaret for barns oppdragelse. Å ivareta familiens behov for tid til å etablere gode relasjoner innad i familien, tid til å ta vare på hverandre og mulighet til å delta i hverandres liv, kan i en del tilfeller virke forebyggende i forhold til en del av de problemer vi ser de unge sliter med i dag. I dagens samfunn er storfamilien nesten borte, vi ser tiltagende samlivsbrudd og familiene er i sterk tidsklemme. Økningen i familievold, rusmisbruk og psykiske lidelser kan ha en sammenheng med disse endringer i familielivet. Det er derfor viktig å rette fokus på verdien av å investere i familien som grunnleggende institusjon. Dette medlem mener det er behov for økt forskning på ulike omsorgsløsninger og familiers frihet til å innrette seg i forhold til det omsorgs- og oppdrageransvar foreldre har.

Dette medlem mener at en god finanspolitikk med fokus på faktorer som begrenser høy boligrente, høy inflasjon og høy arbeidsledighet, er det viktigste politiske verktøy i forhold til å gi familien gode rammevilkår. I en turbulent tid med store utfordringer både nasjonalt og internasjonalt, er det av avgjørende betydning at man i finanspolitikken kan stimulere til fortsatt produksjon og verdiskaping slik at arbeidsplasser ikke går tapt og kjøpekraft opprettholdes i befolkningen. Dette medlem viser derfor til Høyres alternative budsjett med vekt på disse forhold.

Dette medlem vil se familiepolitikken i en større sammenheng hvor det legges vekt på forhold som foreldrerett og foreldres ansvar for egne barn, likestilling, behovet for arbeidskraft, kvinners yrkesdeltakelse og hva som gir barn gode oppvekstvilkår. Ulike familier har ulike utfordringer, og familiepolitikken må sees i lys av fattigdomsbekjempelse, behovet for fleksibilitet og at barn har ulike utfordringer knyttet til læring og utvikling. Høyres prioriteringer i årets budsjett viderefører de samme prioriteringer og fokusområder i tråd med de siste to års prioriteringer fra Høyre.

Dette medlem er bekymret over den økning vi ser hva angår saker om vold i nære relasjoner og omsorgssvikt. Høyres familiepolitikk må derfor sees i sammenheng med tiltak knyttet til å bekjempe fattigdom, tiltak som virker forebyggende på vold i nære relasjoner og tiltak og prioriteringer i psykiatrifeltet.

Dette medlem ser at vi gjennom de siste årene står overfor stadig nye utfordringer også innenfor det familiepolitiske området i kjølvannet av en økt arbeidsinnvandring og vår asylpolitikk. Det er utfordringer knyttet til integrering og synet på kulturelle forskjeller. I arbeidet med integrering er det viktig at familier som bosetter seg i Norge deltar på ulike arenaer som gir erfaringer med og forståelse for det norske samfunn og det verdigrunnlag som her er representert. I denne sammenheng er kommunikasjon viktig og det er av stor betydning at man behersker språket. Høyre har derfor vært pådriver i forhold til å sikre at barn med annet morsmål skal gis tilbud om adekvat språkopplæring. Høyre vil styrke innsatsen på dette området, særlig i forhold til hvordan barnehagen møter denne utfordringen.

Dette medlem viser til at stadig flere kvinner utsatt for menneskehandel oppsøker våre krisesentre. Denne gruppen trenger særskilt oppfølging på det personlige plan, men også hva angår hvordan de skal forholde seg til norske myndigheter og offentlige instanser. Høyre øker bevilgningen for å styrke kompetansen hos dem som arbeider ved krisesentrene til å bistå denne gruppen på en god måte.

Dette medlem vil understreke betydningen av likestilling og like muligheter for foreldre i omsorgen for barna og til arbeidsdeltakelse. Som utgangspunkt mener Høyre at enhver familie skal ha frihet til å innrette sine liv etter hva som passer den enkelte familie. Høyre mener det har vært et riktig grep i en periode å tildele far en bestemt andel av permisjonstiden gjennom en fedrekvote. Høyre støtter også en utvidelse av fedrekvoten, men mener det er et brudd på regjeringserklæringen når to av ukene i utvidelsen tas fra den perioden som i dag tilfaller begge foreldre og overføres til far alene.

Dette medlem vil understreke at arbeidet med full barnehagedekning er viktig, men at det er behov for å sikre at høy utbyggingstakt ikke går på bekostning av kvaliteten i barnehagene. Det er en stor utfordring å sikre en tilstrekkelig og kompetent bemanning i barnehagene. Dette medlem reagerer derfor på at det er lite i Regjeringens politikk som vil avhjelpe den utfordring vi har fått på dette området. Helt siden Regjeringen tiltrådte og la til grunn makspris og full barnehagedekning innen utgangen av 2007, burde man ha igangsatt tiltak umiddelbart for å sikre en forsvarlig bemanning i sektoren. Hardt press på utbygging har åpenbart fått negative konsekvenser i forhold til kvalitet. I Høyres alternative budsjett vil vi bevilge midler til opprettelse av 100 nye studieplasser for førskolelærere utover Regjeringens forslag.

Dette medlem ser at det er store utfordringer knyttet til maksprisordningen for dem som kanskje har det aller vanskeligst. Barn som vokser opp i fattige familier har ofte et større behov for stimulering i hverdagen og trenger et omsorgstilbud utenfor hjemmet. Før innføring av maksprisordningen hadde vi inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager. Etter innføring av makspris falt denne inntektsgradering bort. Likevel har noen kommuner opprettholdt en slik ordning, herunder Oslo kommune, men i andre kommuner har fattige familier fått økt sine barnehagekostnader. Høyre bevilger derfor midler i sitt alternative budsjett for å sikre at flere fattige familier også i andre kommuner får lavere foreldrebetaling i barnehagen, og at flere barn fra ressurssvake hjem får mulighet til å være del av barnehagefellesskapet.

Dette medlem ser at en stor andel barn i dag går i barnehage. Andelen barn under tre år i barnehage er også økende. Forskning spriker når det gjelder fordeler og ulemper knyttet til ulike omsorgsløsninger for barn i førskolealder. Dette medlem viser til at ulike land har ulikt tilbud hva gjelder omsorg og opplæring, og det er derfor behov for forskning på norske forhold, hvor man ser på barns behov og deres utvikling i lys av det tilbud vi har i barnehagen og andre behov hos barnet som barnehagen ikke vil kunne gi gjennom sitt tilbud.

Dette medlem viser til at det i betydelig grad er private aktører som står for utbygging av barnehager i dag. Over halvparten av alle norske barnehagebarn går i en privat barnehage. Dette medlem er fremdeles bekymret over de tilbakemeldinger som kommer fra de private barnehagers interesseorganisasjon (PBL) og flere enkeltstående private aktører hvor det vises til at en del kommuner ikke likebehandler offentlige og private barnehager. I et år med kraftig lønnsvekst for førskolelærerne har ikke kommunen lagt denne merkostnad til grunn ved beregning av offentlig finansiering av private barnhager. Konsekvensen at dette er at en rekke mindre barnehager, særlig i byene, vil måtte legge ned sin virksomhet. Hittil i år er det innrapportert til Brønnøysund nedleggelse av 330 private barnehager. Stortinget har nå til behandling endringer i barnehageloven i forbindelse med at barnehagefinansieringen skal overføres til kommunen i 2011. Forslaget ivaretar ikke de private barnehagene på en likeverdig måte, og dette medlem er bekymret over konsekvensene av Regjeringens politikk når det gjelder å sikre et barnehagetilbud til alle barn over hele landet like god kvalitet uavhengig av om eier av barnehagen er offentlig eller privat.

Dette medlem ønsker å gi foreldre valgfrihet hva angår omsorg for de aller minste barna. Høyre vil videreføre kontantstøtten.

Dette medlem vil peke på at det er dokumentert at familiens økonomi er mest presset i barnerike familier. Dette medlem ønsker å trappe opp støtten til familier med flere barn og foreslår derfor å videreføre forslaget om gradert barnetrygd gjennom et ekstra tilskudd for å gi familier med fire barn eller flere en bedre økonomi.

I familier med sterkt presset økonomi er det behov for å bidra til at barn gis anledning til å delta i fritidsaktiviteter i nærmiljøet. Høyre vil i den anledning bevilge 10 mill. kroner ekstra til kommunene øremerket det formål å sikre at de minst bemidlede gis tilbud om fritidsaktiviteter gjennom et samarbeid mellom kommune og frivillige organisasjoner.

Dette medlem er bekymret for en utvikling hvor vold, rusproblemer og psykiske problemer svekker familienes evne til å ivareta de oppgaver som tilligger familien. Familier som rammes av slike omstendigheter har behov for å komme i kontakt med ulike hjelpeinstanser. Det har vært problematisert at tiden det tar fra det avdekkes urovekkende tilstander i familien til hjelpetiltak er iverksatt er for lang, og at særlig barn lider unødig overlast på grunn av manglende eller sen reaksjon fra samfunnet når det foreligger overgrep eller omsorgssvikt.

Dette medlem ser at barnevernet har en betydelig rolle i dagens samfunn. Det politiske arbeidet med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Dette medlem vil derfor understreke betydningen av at forsknings- og utviklingsprogrammer etableres og videreføres slik at det formidles god og etterrettelig kunnskap om hvilke utfordringer barnevernet står overfor, hvordan barnevernet lykkes i sitt arbeid og hvorfor det ikke lykkes. Det er i den sammenheng viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning innen barnevernet både på statlig og kommunalt nivå. Målet er å få til et effektivt barnevern hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn og deres familier, og ikke på en topptung organisasjon med unødig byråkrati og administrasjon og hvor politiske og ideologiske føringer virker styrende på virksomheten.

Dette medlem vil understreke at i arbeidet med utvikling av barnevernet er det viktig at det defineres klare myndighetsområder fordelt på ulike instanser. Det er uheldig at for mye makt konsentreres til departementet hva angår kontroll og evaluering av virksomheten, kjøp av plasser i barnevernsinstitusjoner, etablering av institusjonsplasser og tilsyn med og evaluering av institusjoner og tiltak. En rekke private tiltak i barnevernet har opplevd dramatisk nedgang i etterspørsel etter sine tjenester. Dette til tross for at behovet for det tiltak de tilbyr er tilstedeværende. Dette medlem vil understreke betydningen av at staten har gode innkjøpsordninger av private tjenester, og at vi har en reell likebehandling av offentlige og private aktører ved kjøp av institusjonsplasser. Dette medlem registrerer at Regjeringen vil skille mellom offentlige, ideelle og kommersielle aktører. Begrunnelsen er at offentlige midler skal komme barna til gode og ikke den private eieren. Regjeringens politikk går derfor ut på at virksomheter hvor eier har mulighet til å ta ut utbytte av virksomheten, ikke får tildelinger på linje med andre private aktører. Høyre er uenig i denne tenkning og legger til grunn at det er svært få virksomheter i privat barnevern hvor det tas ut store utbytter av virksomheten. Derimot går flere både ideelle og kommersielle tiltak med overskudd, noe som er et offentlig krav med tanke på at kvaliteten på tilbudet er avhengig av at det finnes midler til oppgradering av hus og utstyr, etterutdanning av personale og videreutvikling av tjenestetilbudet. Høyre er uenig i den endring hva angår innkjøp av private barnevernstjenester hvor de kommersielle aktørene ikke er invitert inn som deltakere i innkjøpsrunden på linje med de ideelle. Denne sondringen har vist seg å få en rekke utilsiktede konsekvenser. Det ser ut til at den måten innkjøpene nå skjer på er diskriminerende i forhold til en rekke aktører, aktører som ikke er etablert som stiftelse eller ideell organisasjon. I tillegg ser vi nå at en rekke private kompetansemiljøer og tiltak avvikles på grunn av et sterkt fokus på lav pris. De største miljøene med best økonomi får derimot tildelinger i et spot-marked hvor prisen kan settes høyt, og disse sikrer på denne måten sin inntjening. Dette er en sterkt beklagelig utvikling og kan få vidtrekkende konsekvenser i forhold til å bygge opp et kompetent mangfold av tilbud med høy kvalitet. For Høyre er det av avgjørende betydning at barnevernet leverer kvalitet, ikke hvem som eier tilbudet eller hva slags selskapsform disse har på sin virksomhet. Dette medlem viser til Høyres representantforslag (Dokument nr. 8:98 (2006–2007)) om innføring av en internettbasert tilbudsportal med oversikt over alle godkjente tilbud, og hvor spesifiserte data om pris, innhold og annen relevant informasjon vil være tilgjengelig for alle. Denne åpenhet vil virke forenklende for de som skal anbefale og iverksette tiltak, vil sikre større åpenhet om innhold og kvalitet om både offentlige og private tiltak, og bidra til likebehandling av de ulike aktører. Dette medlem vil også understreke at effekten av nye behandlingsalternativer, metoder og tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskere og forskningsmiljøer før implementering. Disse uavhengige faginstanser bør da ikke være delaktige i implementeringen for å sikre at det ikke sås tvil om forskningens rolle på området. Evaluering av igangsatte nye metodiske konsepter og metoder må også evalueres av uavhengige forskere uten tilknytning verken til metoden eller til implementering. Dette medlem ser at barnevernsinstitusjoner i enkelte tilfeller er knyttet til arbeidsvirksomhet. Det ser ut til at skole og arbeid i institusjonen gir et godt tilbud. I enkelte institusjoner bor det ungdom som på et senere tidspunkt skal ut i et ordinært arbeidsliv, og hvor denne overgangen kan se ut til å være utfordrende. Høyre mener at det bør være mulig for barnevernet å kunne inngå avtaler med lokale bedrifter og næringsliv om at ungdom bosatt i institusjon gis et arbeidstilbud utenfor institusjonen, der dette er mulig å få til. Det kan da være behov for noe ekstra ressurser for å tilpasse arbeidsplassen, gi noe mer oppfølging, reisekostnader eller andre forhold. I den sammenheng ønsker Høyre å etablere en tilskuddsordning hvor det er mulig å søke om midler til dekning av slike kostnader.

Dette medlem registrerer at Regjeringens politikk når det gjelder plassering av barn i barnevernet dreies over fra institusjonsplassering til fosterhjem. En slik dreining ser ut til å være motivert av behovet for innsparinger i barnevernet. En slik dreining kan svare seg økonomisk, i hvert fall på kort sikt, men fremdeles foreligger ingen undersøkelser som konkluderer med at dette er et riktig strategisk grep i forhold til å sikre at barn og unge får et riktig tilbud. Dette medlem vil understreke at for Høyre er det et viktig overordnet mål når barn skal plasseres utenfor hjemmet, at hver enkelt får et tilpasset tilbud av høy kvalitet til riktig pris. Det er allerede i dag en stor mangel på antall fosterhjem, og det er behov for fosterhjem som vil og evner å ta til seg barn og unge med større utfordringer enn det som har vært vanlig. Dette bidrar til et økt behov for et sterkere apparat rundt den enkelte fosterfamilie, og Høyre vil derfor markere gjennom økte bevilgninger en større utbygging av tjenester som avlastningsordninger, døgntelefontjeneste, faglig bistand og tettere oppfølging av fosterhjemmene.

Dette medlem er bekymret over situasjonen for mindreårige asylsøkere i mottaksentrene. Særlig ser vi en uholdbar håndtering av opplæring og skoledeltakelse for denne gruppen barn og unge.

Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett som har en helt klar profil i forhold til fattigdom. Det vises til at barnerike familier i større grad enn andre familier har økonomiske og sosiale utfordringer. Dette medlem ser at en differensiert barnetrygd, hvor familier med fire barn eller flere gis en forhøyet stønad, vil bidra til at denne gruppen ikke blir mer utsatt for fattigdom enn andre familier.

Dette medlem ser at deltakelse i sosiale og aktiviserende fritidsaktiviteter gir økt livskvalitet og glede for de fleste barn og unge. Det er ikke heldig at barn og unge ikke gis anledning til slik deltakelse på grunn av dårlig familieøkonomi. Dette medlem ser at det frivillige organisasjonsliv har gode tilbud, men at det er avhengig av kontingentinntekter for å kunne drive sitt arbeid. Høyre ønsker derfor å innføre en tilskuddsordning hvor de familier som ikke evner å betale for egne barns deltakelse i aktiviteter i regi av de frivillige organisasjonene, skal få mulighet til å få dekket denne kostnaden. Dette medlem ser også at det er større utfordringer knyttet til barn og unge i de større bysamfunnene i landet og vil gi økt støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Særlig er det viktig at midler kanaliseres til tiltak av rus- og kriminalitetsforebyggende art.

Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet og rettigheter. Dette medlem mener konkurranseproblematikken er særlig viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter. Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører og et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. Dette medlem vil understreke forbrukerorganisasjonenes viktige rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. Dette medlem mener det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til en bevisst og kritisk holdning til reklame.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 59 321,7 mill. kroner på rammeområde 2 familie og forbruker, noe som er 233,2 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å styrke det statlige barnevernet med 50 mill. kroner og å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til ettervern av unge mellom 18 og 23 år med tiltak fra barnevernet. Dette medlem viser videre til forslaget i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem. Dette medlem viser til at Regjeringen tidligere har tatt sikte på å overføre ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år til det statlige barnevernet i løpet av 2009, mens overtakelsen nå er utsatt på ubestemt tid. Dette medlem mener Regjeringen bør komme med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 som innebærer at ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. september 2009. Dette medlem vil understreke at omsorgssituasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år må følges nøye i påvente av at ansvaret for denne gruppen overføres til barnevernet.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem vil også gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Dette medlem viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås å øke kontantstøtten til 4 000 kroner. pr. måned fra 1. juli 2009. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett også inneholder forslag om å øke engangsstønaden til 1 G fra 1. juli 2009, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet. Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke adopsjonsstøtten til 1 G fra 1. januar 2009.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem foreslår derfor at alle fedre skal få rett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel. Dette medlem mener at hver av foreldrene skal gis fødselspenger på basis av egen opptjening. Dette medlem mener en utvidelse av permisjonen av hensyn til fars kontakt med barnet bør forbeholdes far. Dette vil også gjøre unge kvinners og menns tilknytning til arbeidslivet mer lik. Dette medlem foreslår derfor at fedrekvoten utvides fra seks til ti uker f.o.m. 1. juli 2009 og at dette gjøres ved å forlenge foreldrepermisjonstida med fire uker.

Dette medlem mener familievernets forebyggende arbeid er uvurderlig og viser til at et forpliktende foreldreskap og godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd er avgjørende for barns oppvekst. Dette medlem vil styrke familievernkontorene slik at de både kan drive mekling og forebyggende arbeid. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å styrke familievernet med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at flere familier kan få mer og bedre hjelp. Dette medlem viser videre til at det er stor etterspørsel etter samlivskurs på lokalplan. Dette medlem ønsker at flest mulig skal få et tilbud og viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om en bevilgning på 10 mill. kroner mer enn Regjeringen har foreslått. Dette medlem ønsker også å øremerke midler til samlivskurs for førstegangsforeldre fremfor at disse finansieres via rammeoverføringer til kommunene. Dette medlem mener det er viktig at disse midlene øremerkes for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet

Dette medlem vil understreke at det er viktig at kvaliteten i barnehagene ikke blir glemt mens vi arbeider for å nå det tverrpolitiske målet om full barnehagedekning. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der 100 mill. kroner øremerkes dette formålet. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har satt av 25 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene i alternativt budsjett for 2009.

Dette medlem mener det er avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden etiskforbruk.no.

Dette medlem viser til at følgende forslag ble fremmet i Budsjett-innst. S. I (2008–2009):

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 med tiltak som møter den stadig økende gjeldsofferproblematikken."

2.1.5 Hovedprioriteringer fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 58 961 076 000 kroner under rammeområde 2, som er 127 400 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsningene som passer dem best. For dette medlem er respekt for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har endret seg de siste tiårene, og dette medlem mener det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger.

Dette medlem viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle, god kvalitet og økt økonomisk likebehandling mellom private og kommunale barnehager må prioriteres foran lavere pris.

Dette medlem foreslår derfor at oppholdsbetalingen i barnehager justeres i tråd med den generelle prisveksten, noe som vil medføre en økning i maksimalprisen på 100 kroner pr. måned. Dette medlem viser i denne forbindelse til at Regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet for 2007. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til at statens utgifter reduseres netto med 345,5 mill. kroner. Dette medlem ønsker heller å omprioritere denne summen til blant annet å foreta et nødvendig løft for kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager, til barnehageforskning, økt økonomisk likebehandling av barnehager og til høyere utdanning.

Dette medlem viser til at vi står overfor store rekrutteringsutfordringer i barnehagesektoren, og at det pr. i dag er en betydelig underdekning i antall førskolelærere. Etter dette medlems syn er tilfredsstillende pedagogisk dekning avgjørende for kvaliteten i barnehagene. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 25 mill. kroner til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke for å øke antallet kvalifiserte førskolelære. I tillegg ønsker dette medlem – i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning – å bevilge 10 mill. kroner til FoU-tiltak innenfor barnehagesektoren.

Dette medlem viser til at private og kommunale barnehager forskjellbehandles i dagens tilskuddsystem. Kommuner hvor en privat barnehage er etablert har pr. i dag plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet utgjør minst 85 pst. av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. Dette medlem mener på prinsipielt grunnlag at private og kommunale barnehager skal ha økonomisk likeverdig behandling, og vil understreke at dette også var et sentralt element i barnehageforliket.

Dette medlem mener at det er behov for en gradvis opptrapping slik at man på sikt vil oppnå full økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. På denne bakgrunn vil dette medlem, som et første ledd i opptrappingen, foreslå å bevilge 134 mill. kroner, tilsvarende en økning på to prosentpoeng, til økt økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. Dette innebærer at private barnehager vil få minst 87 pst. av hva tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd.

Dette medlem mener det ikke er en menneskerett å få egne barn, men at barn har rett til å ha foreldre. Dette medlem mener foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre og at adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Det skal ikke være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår derfor at adopsjonsstøtten økes til 1 G og bevilger 15,1 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det nåværende systemet er utformet er fedrekvoten avhengig av at barnets mor har vært yrkesaktiv i minst halv stilling i opptjeningstiden. Dette medlem mener far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en rett til foreldrepenger for fedre med barn født etter 1. juli 2009 som omfattes av slike tilfeller. Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor og far i regelverket om foreldrepenger. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner til dette. Dette medlem mener videre det er viktig at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte barn som mødrene, og foreslår å øke fedrekvoten med to uker for fedre med barn født etter 1. januar 2009.

Dette medlem viser til at ungdom som har vært under barnevernets omsorg ser ut til å klare seg dårligere enn andre ungdommer etter fylte 18 år. Ungdom som går ut av barnevernet er i risiko for marginalisering på områder som utdanning, arbeid, bolig og inntekt. I tillegg er det risiko for rusmisbruk, kriminalitet og psykiske problemer. Dette medlem mener på denne bakgrunn at det må satses mer på ettervernet.

Dette medlem mener det er avgjørende at barnevernets tilbud til ungdommer ikke plutselig opphører ved oppnådd myndighetsalder. Dette medlem viser til at barnevernets omsorg i dag opphører ved fylte 18 år. I barnevernloven § 4-15 er det bestemt at barnevernstjenesten, i samarbeid med barnet, skal vurdere om det skal fortsette eller iverksette tiltak etter at barnet fyller 18 år. Selv om kommunene skal vurdere ettervernstiltak og det nå foreslås en utvidet plikt til begrunnelse når tiltak fra barnevernet opphører ved 18 år, mener dette medlem at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre ettervernet. Dette medlem er kjent med at det er ulik praksis i kommunene på ettervernsiden.

Dette medlem mener at den beste måten å sikre at ungdommer får en tilstrekkelig oppfølging etter 18 år er å lovfeste en slik rett til ettervern fram til fylte 23 år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 25 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at basisbevilgningen til Likestillings- og diskrimineringsombudet for 2009 er økt med 9 mill. kroner utover prisjustering. Dette medlem ser at det er behov for noe mer ressurser i forbindelse med endringene i diskrimineringsloven og iverksetting av ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov fra 1. januar 2009, men kan ikke se at det er behov for 9 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem foreslår derfor å kutte 7 mill. kroner i basisbevilgningen. Dette medlem mener Likestillings- og diskrimineringsombudet gjør en god jobb i arbeidet for økt likestilling, blant annet ved å avdekke diskriminerende forhold og ved å drive informasjonsarbeid. Dette medlem peker likevel på at det er mange som arbeider med likestilling på frivillig basis og at det er viktig å støtte dette arbeidet. Dette medlem ønsker derfor å øke bevilgningen til frivillige organisasjoner som jobber med likestillingsarbeid med 1 mill. kroner. Dette medlem mener en moderne og framtidsrettet næringspolitikk handler om å legge til rette for det nye næringslivet vi skal leve av i fremtiden. Det handler om forenkling og om fleksibilitet – ikke minst for gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem vil sørge for at det blir like naturlig for kvinner som for menn å frigjøre seg fra en arbeidsgiver og starte for seg selv. For å legge bedre til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet, vil dette medlem styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter ved å øke potten for sykepenger for selvstendig næringsdrivende med 13,4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m. foreslås økt med 10 mill. kroner. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivende på sykepenger og omsorgs- og pleiepenger er i dag 65 pst., den foreslåtte økningen vil innebære 100 pst. dekning. Dette medlem viser til at jordbrukere og fiskere gjennom ulike avtaler har fått velferdsordninger som gir disse grupper utvidede rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel. Hovedbegrunnelsen for disse særavtalene er å sikre rekruttering til disse næringer. En annen begrunnelse er at det er i næringenes interesse å sikre rekruttering av kvinner. Dette medlem mener det er viktig med styrket rekruttering også i andre næringer, ikke bare i primærnæringen. En likestilling av disse rettighetene vil legge bedre til rette for at flere kvinner vil ha mulighet til å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre.

Dette medlem vil vise til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende i Venstres alternative budsjett.

2.2 Kap. 231 Barnehager

Komiteen viser til at barnehagene skal sikre barn en god omsorg og læring, samtidig som de gir småbarnsforeldre mulighet til et aktivt yrkesliv. Komiteen har merket seg at mange kommuner nå har full barnehagedekning, mens andre kommuner fortsatt sliter med ventelister.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glad for at full barnehagedekning er Regjeringens hovedprioritering for 2009 på barnehagefeltet. Samtidig med at full barnehagedekning gjennomføres, skal høy kvalitet og lav pris i sektoren prioriteres. Flertallet merker seg at barnehageløftet står sentralt i Regjeringens politikk for å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn og unge, og vil berømme Regjeringens innsats for å få på plass denne viktige velferdsreformen. Fra 2007 til 2009 er kap. 231 styrket med over 6 mrd. kroner. Barnehageforvaltningen ble overført til Kunnskapsdepartementet som en integrert del av opplæringstilbudet til barn og unge, for å få til en helhetlig tenkning rundt barnehagepolitikken.

Flertallet er fornøyd med lovfestet rett til barnehage til alle barn som har fylt ett år innen utgangen av august det året det blir søkt om plass.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det arbeides videre med en økonomisk likestilling mellom private og kommunale barnehager. Det er viktig at vi nå får en oversikt over de reelle kostnadsforskjellene mellom private og kommunale barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at privateide og -drevne norske barnehager utgjør over halvparten av det totale barnehagetilbudet. Det vises også til at dagens finansieringsordning har svakheter som bidrar til forskjellsbehandling mellom offentlige og private barnehager. Disse medlemmer er bekymret over at Regjeringen heller ikke for neste års statsbudsjett har fremmet forslag som sikrer mer likebehandling av private og kommunale barnehager. På grunn av forskjellsbehandling er det mange private barnehager som sliter økonomisk, og flere barnehager har gått konkurs. Disse medlemmer er opptatt av at private barnehager må sikres gode rammevilkår, og at dette vil være avgjørende for å få full barnehagedekning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om hvordan de vil sikre reell likebehandling av private og kommunale barnehager snarest, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009."

Komiteen vil understreke at den deler Regjeringens mål om full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris, for å sikre alle barn rett til gode og tilgjengelige barnehageplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker betydningen av et godt barnehagetilbud for barns språkutvikling og viser til en ny forskningsrapport fra Kunnskapsdepartementet og Folkehelseinstituttet som dokumenterer dette. Rapporten er utviklet for å gi en generell oversikt over barns språkutvikling ved 3 års alder og er basert på data fra et utvalg på 22 509 barn. I rapporten sammenlignes språkutviklingen til barn som går i barnehage når de er tre år med barn som er hjemme når de er tre år.

Språkutviklingen til barn med foreldre med lav utdanning, lav inntekt og et annet morsmål enn norsk ser ut til å bli særlig positivt påvirket av barnehagedeltakelse. Flertallet viser til at dette funnet er i tråd med mesteparten av den internasjonale forskningen på feltet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om kvalitet i barnehagene. Videre satsing på kompetanse hos personalet vil være et viktig tema i meldingen. Personalets forståelse av sitt oppdrag er avgjørende for om barnehagen oppfyller sitt samfunnsmandat. Barnehagens innhold skal være allsidig og variert og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette stiller høye og sammensatte krav til personalets kompetanse, holdninger og handlinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at parallelt med satsingen på full barnehagedekning er det iverksatt strategier for å sikre barnehagenes kvalitet. I arbeidet med å sikre kvalitet i barnehagen inngår blant annet oppfølging av rekrutteringsstrategi for barnehagesektoren 2007–2011 og kompetansestrategi for barnehagesektoren 2007–2010.

Flertallet vil også peke på den positive utviklingen ved at antallet uteksaminerte førskolelærere økte fra 1 272 personer i 2006 til 1 435 personer i 2007. Søkingen til studiet har også økt. Økningen er på 6,8 pst. fra 2006 til 2007 og 15, 2 pst. fra 2007 til 2008. Flertallet viser til Kunnskapsdepartementets egne beregninger, som sier at vi mangler noe i overkant av 4 000 pedagoger, og som viser at vi er i balanse mellom tilbud og etterspørsel etter førskolelærere i 2012. En ny framskrivning av behovet for førskolelærere vil foreligge i desember 2008. Flertallet viser også til at i 2008 ble det i budsjettet lagt til grunn en etablering av 125 studieplasser for førskolelærerutdanning og dette er foreslått styrket med 150 ordinære studieplasser i 2009. Flertallet vil også peke på at i tillegg er det i budsjettet for 2009 foreslått 150 nye studieplasser til ettårig videreutdanning i barnehagepedagogikk for personer med annen pedagogisk utdanning og styrking av tilbudet til arbeidsplassbasert førskoleutdanning for assistenter i barnehagene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at det fortsatt gjenstår mye arbeid før målet om 20 pst. menn i barnehagene er oppfylt, og merker seg at Regjeringen følger dette opp med Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008–2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at der den forrige regjeringen snakket om å "innfase" likebehandling av offentlige og private barnehager, har denne regjeringen sluttet å omtale likebehandling. Fortsatt likestiller de gjeldende forskriftene kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet og lar kommunene selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn for utbetaling av støtte til private barnehager. Disse medlemmer mener at det er åpenbart at det kun er enhetskostnadsprinsippet som gir reell likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager. Disse medlemmer er svært skuffet over at barnehageministeren ser ut til å ha begravd den ene bærebjelken i reformen – nemlig likebehandling. Forskjellsbehandling mellom kommunale og private plasser, samt forskjeller i hvordan kommuner regner ut tilskudd til private plasser, skaper stor usikkerhet og økonomiske utfordringer for de private barnehagene. Dette kan i en del tilfeller ha ført til at private barnehager har måttet legge ned virksomheten, eller ført til at færre nye plasser blir bygget ut – og dermed bidratt til den mangelen av plasser som fortsatt er i en del kommuner.

Disse medlemmer står fast på målsettingen om maksimalpris og full barnehagedekning. Disse medlemmer mener at frem til det er full barnehagedekning må utbygging prioriteres fremfor prisreduksjoner. En redusert pris før det blir full dekning vil føre til ubalanse i markedet – noe ingen er tjent med.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter om likeverdig behandling, hvor det fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at hvis forslaget om full likebehandling og forslaget om å fastslå at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet faller, er det behov for en gradvis opptrapping slik at man på sikt vil oppnå full økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. På denne bakgrunn vil disse medlemmer som et første ledd i opptrappingen foreslå å bevilge om lag 200 mill. kroner, tilsvarende en økning på tre prosentpoeng, til økt økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. Dette innebærer at private barnehager vil få minst 88 pst. av tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd.

Disse medlemmer merker seg at ingen andre parti foreslår slike opptrappingsmidler i Stortingets behandling av statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett, som ble fremlagt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettets rammer i Stortinget 27. november 2008 (Budsjett-innst. S. I (2008–2009)), ikke har lagt inn midler til opptrapping av 85-prosentregelen for private barnehager. Disse medlemmer viser til sine partiers alternative budsjetter der det på forpliktende grunnlag er lagt inn henholdsvis 150 mill. kroner i Høyres budsjett, 100 mill. kroner i Kristelig Folkepartis budsjett, og 134 mill. kroner i Venstres budsjett.

Disse medlemmer viser til finansdebatten i Stortinget 27. november 2008, hvor stortingsrepresentant Siv Jensen fikk spørsmål om hvorfor Fremskrittspartiet ikke hadde satt av en krone mer til å likebehandle kommunale og private barnehager, verken på budsjettet for 2009 eller for 2008. Partiformann Siv Jensen svarte følgende:

"Men nå er det altså sånn at finansieringen av private barnehager også i veldig stor grad er opp til kommunenes prioriteringer. Fremskrittspartiet har mer enn noe annet parti i denne sal styrket kommunenes økonomi for 2009, bl.a. gjennom øremerking av midler, slik at vi kan styre innsatsen ikke minst mot sykehjem og eldreomsorg. Vi har styrket finansieringen av kommunene på nær sagt alle områder, fordi de er underfinansiert i Regjeringens statsbudsjett, noe som blir enda verre av finanskrisen og de økonomiske nedgangstidene som vi nå opplever.

Hadde kommunene fått en reell finansiering av alt det ansvar og alle de oppgaver de har, hadde det også vært et viktig bidrag til at man i større grad kunne likebehandlet private og offentlige barnehager, som vi er hjertens enige i er avgjørende for at private barnehager skal kunne overleve i tiden fremover."

Disse medlemmer har merket seg at "Fremskrittspartiet alternative statsbudsjett 2009" har øremerket sine foreslåtte økninger til kommunene uten at problemstillingene til private barnehager er omtalt. Disse medlemmer registrerer at Fremskrittspartiet heller ikke har foreslått midler til dette formål i sitt opprinnelige alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning i overføringene til kommunene på 4,9 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag. Disse medlemmer synes det er useriøst å trekke frem deler av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, uten samtidig å presentere andre relevante disposisjoner. Med en slik sterk økning i overføringene vil kommunene være langt bedre i stand til å innføre reell likebehandling av offentlige og kommunale barnehager. Kommunesektorens økonomi må sees i sammenheng, uten at det skal være nødvendig å omtale alle områder som vil nyte godt av økte overføringer. Disse medlemmer vil også vise til at helt siden Dokument nr. 8:75 (2001–2002) om maksimalsats for oppholdsbetaling i barnehager har Fremskrittspartiet vært den sterkeste pådriver for likebehandling av offentlige og private barnehager. Også gjennom den tiden hvor regjeringen Bondevik II motarbeidet barnehagereformen, sto Fremskrittspartiet som den fremste pådriver for likebehandling. Å så tvil om disse medlemmers sterke engasjement for likebehandling av offentlige og private barnehager er i beste fall politisk retorikk på laveste nivå.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Ot.prp. nr. 57 (2007–2008) hvor Regjeringen fremmer forslag om endringer i finansieringsordningen for private barnehager ved overføring i kommunerammen fra 2011. For å sikre likebehandling mellom offentlige og private barnehager, mener dette medlem det er behov for å utarbeide et felles beregningssystem for finansiering av private barnehager som skal gjelde for alle kommuner. Dette medlem mener reell likebehandling oppnås ved en lokal stykkprisfinansiering. Allerede i dette budsjettet vil Høyre starte en gradvis opptrapping mot 100 pst. finansiering av private barnehager og dette medlem viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 150 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem mener det ikke er riktig at finansieringen av private barnehager overlates til kommunen før full barnehagedekning er oppnådd og det er utarbeidet et godt beregningssystem nedfelt i forskrifts form fra departementet.

Dette medlem viser til en urovekkende utvikling når det gjelder andel av kvalifisert personell i barnehagen. Det er en kontinuerlig økning i antallet dispensasjoner fra kravet om formell utdanning blant avdelingsledere og styrere i sektoren. Særlig gjelder dette i byer og tettsteder i såkalte pressområder. Det er av avgjørende betydning at de som arbeider med barn i barnehage hvor barn tilbringer store deler av sin tidlige barndom, har innsikt i og forståelse av hvilket stort ansvar de er tillagt og hvordan de skal skape en god tilværelse som sikrer god utvikling hos hvert enkelt barn. Dette medlem har ved flere anledninger ytret bekymring over den høye utbyggingstakten denne Regjeringen har lagt opp til, fordi det over flere år har vært dokumentert at førskolelærermangelen ville eskalere i takt med utbyggingen og kvaliteten på barnehagetilbudet dermed forringes. Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges midler til opprettelse av 100 nye studieplasser i førskolelærerutdanningen utover Regjeringens forslag. Denne sak behandles i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Dette medlem er bekymret over den utvikling vi nå ser i mindre ressurssterke og fattige familier med økte rente- og boutgifter og forventet lavere arbeidsdeltakelse. Disse familier har etter innføring av maksprisordningen fått økte utgifter til barnehage. Dette medlem mener det er særlig uheldig at barn i ressurssvake hjem ikke får anledning til å gå i barnehage på grunn av dårlig økonomi. I en undersøkelse utført av Folkehelseinstituttet (Rapport 2008:10) fremgår det at barn i hjem hvor foreldre har lav utdanning og i hjem hvor det er annet morsmål enn norsk, gjør det en forskjell i språkutviklingen at barnet går i barnehage. Kun et fåtall av norske kommuner har inntektsgradert foreldrebetaling. Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 150 mill. kroner til inntekstgradert foreldrebetaling i barnehagene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet. Dette medlem mener det er viktig at kvaliteten i barnehagene følges nøye i en periode med en sterk satsing på utbygging av nye barnehageplasser og økte krav til innhold. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti gjentatte ganger har fremmet forslag i Stortinget om at Regjeringen skal komme med en stortingsmelding om kvaliteten i barnehagene, men at forslaget har blitt nedstemt. Dette medlem er glad for at Regjeringen nå ser behovet for en slik melding, og ser fram til framleggelsen av meldingen. Dette medlem vil understreke betydningen av å styrke barnehageforskning og av et systematisk arbeid og en langsiktig strategi for å innføre ny rammeplan. Det er viktig at rammeplanen implementeres i alle barnehager. Dette medlem vil videre understreke behovet for økt kompetanse hos de ansatte og vil i den sammenheng peke på at etter- og videreutdanningstilbudet må styrkes. Dette medlem mener vi må ha som mål å øke andelen førskolelærere i barnehagene. Dette medlem konstaterer at utviklingen dessverre går i gal retning. Det er viktig å beholde de førskolelærerne som jobber i barnehagene i dag, utdanne nye pedagoger, samt å legge til rette for at flest mulig av de allerede utdannede førskolelærerne returnerer til sektoren. Dette medlem er bekymret for at antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning øker. Dette medlem vil understreke at uten flere tiltak og større bevilgninger til rekruttering av førskolelærere i barnehagesektoren, vil en risikere at pedagogtettheten synker i takt med barnehageutbyggingen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere.

Dette medlem ønsker å fokusere på behovet for kvalifisert personale.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen orientere om personalsituasjonen i barnehagesektoren i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009."

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der 100 mill. kroner bevilges til opptrapping mot likeverdig behandling av private og offentlige barnehager. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har satt av 25 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene i alternativt budsjett for 2009. Dette medlem viser videre til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementets budsjett de senere år vil kunne medføre økning i foreldrebetaling for studenter. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å sikre et best mulig barnehagetilbud for alle som ønsker det, og støtter at det innføres lovfestet rett til barnehage for alle barn. Disse medlemmer mener imidlertid at en slik rett ikke bør innføres før målet om full dekning er nådd, og vil i den sammenheng vise til Innst. O. nr. 69 (2007–2008):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn at loven om rett til barnehageplass ikke trer i kraft før full barnehagedekning er nådd… Disse medlemmer viser til at det dermed var et samlet storting som gikk inn for at det skulle være full barnehagedekning før innføring av lovfestet rett."

Disse medlemmer mener også at det er urimelig at rettigheten innføres kun for barn som har fylt ett år innen utgangen av august det året det blir søkt om plass. Etter disse medlemmers mening bør rett til plass sikres alle barn fra barnet fyller ett år. En rettighet kan ikke variere etter når på året barnet er født. Disse medlemmer vil i den sammenheng igjen vise til Innst. O. nr. 69 (2007–2008):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kommunene må foreta løpende opptak hele året, og at foreldre skal være sikret plass hvis barnet har fylt ett år og de har søkt senest fire måneder før de trenger plass. En slik forutsigbar ordning vil sikre at barnet får barnehageplass når begge foreldrene skal tilbake i arbeid.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag om ny lovtekst i barnehagelovens § 12 a:

"I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) skal Ny § 12 a lyde:

§ 12 a Rett til plass i barnehage

Barn har rett til barnehageplass fra fylte ett år. For å være sikret plass, må søknad om barnehageplass fremmes senest fire måneder før plassen skal benyttes. Kommunen er pliktig til å skaffe slik plass innen utløpet av denne perioden"."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener kommunen har plikt til å dekke etterspørselen etter barnehager. Spørsmålet om en eventuell rett på foreldrenes hånd må vurderes i overgangen til full barnehagedekning. Så lenge det er mangel på barnehageplasser, vil lovfestingen av denne retten ikke være reell for svært mange foreldre, særlig i pressområdene i byene, slik at man i realiteten vil sitte igjen med en symbolsk lovbestemmelse dersom loven trer i kraft før vi har full barnehagedekning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at loven om rett til barnehageplass ikke trer i kraft før full barnehagedekning er nådd."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Disse medlemmer er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle, god kvalitet og økt økonomisk likebehandling mellom private og kommunale barnehager må prioriteres foran lavere pris.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, og på grunnlag av sammenhengen mellom makspris, kvalitet og full barnehagedekning foreslås en justering av prisen på opphold til 2 530 kroner pr. måned.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås at oppholdsbetalingen i barnehager justeres i tråd med den generelle prisveksten, noe som vil medføre en økning i maksimalprisen på 100 kroner pr. måned. Dette medlem viser i denne forbindelse til at Regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet for 2007. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til at statens utgifter reduseres netto med 345,5 mill. kroner. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor man omprioriterer denne summen for å foreta nødvendige løft for kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager, til barnehageforskning, økt økonomisk likebehandling av barnehager og til høyere utdanning.

Dette medlem viser til at vi står overfor store rekrutteringsutfordringer i barnehagesektoren, og at det pr. i dag er en betydelig underdekning i antall førskolelærere. Etter dette medlems syn er tilfredsstillende pedagogisk dekning avgjørende for kvaliteten i barnehagene. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det bevilges 25 mill. kroner til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke for å øke antallet kvalifiserte førskolelære. I tillegg ønsker dette medlem – i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning i Venstres alternative budsjett – å bevilge 10 mill. kroner til FoU-tiltak innenfor barnehagesektoren.

Dette medlem viser til at private og kommunale barnehager forskjellbehandles i dagens tilskuddssystem. Kommunen hvor en privat barnehage er etablert har pr. i dag plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet utgjør minst 85 pst. av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. Dette medlem mener på prinsipielt grunnlag at private og kommunale barnehager skal ha økonomisk likeverdig behandling, og vil understreke at dette også var et sentralt element i barnehageforliket.

Dette medlem mener at det er behov for en gradvis opptrapping slik at man på sikt vil oppnå full økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. På denne bakgrunn vil dette medlem, som et første ledd i opptrappingen, vise til Venstres alternative budsjett hvor det blir foreslått bevilget 134 mill. kroner, tilsvarende en økning på to prosentpoeng, til økt økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. Dette innebærer at private barnehager vil få minst 87 pst. av hva tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd.

Dette medlem vil understreke at det er en forutsetning at arbeidet med å skaffe full barnehagedekning ikke skal gå på bekostning av barnehagens kvalitet, og påpeker at arbeidet med å styrke barnehagens kvalitative innhold trappes opp.

Dette medlem viser bl.a. til Venstres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006–2007) og vil ytterligere understreke betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager har vært og er et viktig virkemiddel for å gi alle lik rett til høyere utdanning, blant annet fordi ordningen gir studenter med barn muligheten til å være heltidsstudenter. Studentbarnehager er ikke som andre barnehager, blant annet ved at tilbudet der er tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet. Dette medlem vil understreke at Regjeringens generelle barnehagesatsing ikke nødvendigvis tilfredsstiller studentenes behov for et særskilt barnehagetilbud. Videre mener dette medlem at det er en forunderlig diskrepans fra Regjeringens side å satse betydelige midler på barnehager, men i for liten grad å sikre tilbudet ved studentbarnehagene. Tilskuddet til studentbarnehagene er et viktig studentpolitisk virkemiddel som er med på å sikre lik mulighet til utdanning og bedre velferd for studenter med barn.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å øke bevilgningen til studentbarnehager med 5 mill. kroner over kap. 270 post 41, rammeområde 16 i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2008–2009).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen merker seg at midlene som blir bevilget her er knyttet til forskning, utviklingsarbeid, kartlegginger, kompetansetiltak, informasjon og erfaringsutveksling. Midlene blir blant annet brukt til kompetanseheving i barnehagene. Det foreslås en bevilgning på 88 mill. kroner på posten i 2009.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner utover Regjeringens forslag til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke for å øke antallet kvalifiserte førskolelære.

Post 50 Tilskudd til samisk barnehagetilbud

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at formålet med tilskuddet er å legge til rette for at samiske barn skal få utvikle språket sitt og kulturbakgrunnen sin i barnehagen. Tilskuddet blir forvaltet av Sametinget etter egne forskrifter. Sametinget og Kunnskapsdepartementet har årlige samarbeids- og informasjonsmøter. Flertallet merker seg at Regjeringen viderefører bevilgningene på samme nivå som i 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke se at det er riktig at ulike folkegrupper skal ha særtiltak. Alle bør behandles på lik linje innenfor de samme ordningene. Disse medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få særbehandling.

Post 51 Forskning, kan benyttes under post 21

Komiteen merker seg at midlene blir prioritert til forskning i og om barnehager og blir forvaltet av Norges forskningsråd gjennom PRAKSISFOU og program for velferdsforskning (2004–2008). Bevilgningene må sees i sammenheng med bevilgningene til kompetanseutvikling på post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i den kommende stortingsmeldingen for kvalitet og innhold i barnehagen vil status og vurdering av behovet for forskning drøftes og at denne vurderingen også vil inkludere de minste barna i barnehage.

Flertallet vil imidlertid peke på at Kunnskapsdepartementet allerede har ulike forskningsprosjekter:

• I programmet for utdanningsforskning, jf. kap. 6 i St.prp. nr 1 (2008–2009), er forskning om barnehager inkludert.

• I PRAKSISFOU, jf. post 21 under kap. 231, er barns medvirkning et prosjekt der fokus er på de minste barna i barnehagen.

• Kunnskapsdepartementet har et samarbeid med Folkehelseinstituttet om Mor/Barn-studien. På sikt vil dette gi kunnskap om sammenheng mellom ulike omsorgsløsninger, herunder barnehage og barns utvikling. Undersøkelsen har allerede levert resultater om at barnehagedeltakelse har en klart positiv effekt på språkutviklingen hos 3-åringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er økt behov for ny forskning, samt oversikt over og innsikt i eksisterende forskning, knyttet til ulike omsorgsløsninger for små barn, for å kunne føre en god og forsvarlig familiepolitikk. I dette forskningsarbeidet må det søkes å avdekke ulike konsekvenser av de ulike omsorgsløsninger. Særlig gjelder dette barn inntil treårs alder. Barnehagen er en viktig arena for de fleste norske barn i denne perioden, og det er derfor viktig at forskningen tar opp i seg de utfordringer og de fordeler som ligger i at flesteparten av norske barn i stor grad har sin tidlige barndom i barnehage. Forskningsarbeidet bør også ta for seg hva som bør være kvalitetsindikatorene i barnehagen og hvordan barnehagetilbudet skal innrettes for å sikre et godt omsorgs- og læringsmiljø.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til dette formål.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til FoU-tiltak innenfor barnehagesektoren.

Post 60 Driftstilskudd til barnehager overslagsbevilgning

Komiteen merker seg at Regjeringen vil øke bevilgningene med om lag 2 mrd. kroner i 2009. Økningen skal bl.a. dekke forventet pris- og kostnadsvekst i kommunal sektor, faste plasser i midlertidige lokaler, nye plasser i permanente lokaler og kompensasjon til barnehager som følge av inntektsbortfall ved at foreldrebetalingen videreføres nominelt på samme nivå som i 2008.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor man reduseres statens driftstilskudd i tråd med en økning i oppholdsbetalingen på 200 kroner pr. måned.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås at oppholdsbetalingen i barnehager justeres i tråd med den generelle prisveksten, noe som vil medføre en økning i maksimalprisen på 100 kroner pr. måned. Dette medlem viser i denne forbindelse til at Regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet for 2007. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til at statens driftstilskudd reduseres med 316,1 mill. kroner.

Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen ser at tilskuddsordningen er et viktig virkemiddel for å nå målet om full barnehagedekning. Investeringstilskuddet er et engangstilskudd til etablering av nye barnehageplasser. Tilskuddet skal dekke deler av anleggskostnadene (tomte- og byggekostnader) ved nybygg, tilbygg eller ombygging slik at investeringstilskuddet reduserer finansieringsbehovet (lånebehov eller behov for egenkapital) ved etablering av nye plasser. Investeringstilskudd blir gitt til etablering av plasser som bringer nye barn inn i ordinære barnehager som er godkjent etter gjeldende regelverk.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres merknad under post 60. En justering i oppholdsbetalingen i barnehager med den generelle prisveksten vil redusere statens investeringstilskudd med 11 mill. kroner.

Post 62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage

Komiteen viser til at ordningen skal bidra til at barn med nedsatt funksjonsevne blir prioritert ved opptak, slik de skal i henhold til barnehageloven. Kommunene har ansvaret for at barn med prioritet får plass i barnehage. I 2007 var det tildelt om lag 762 mill. kroner til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage. Det var om lag 5 900 barn med nedsatt funksjonsevne som gikk i barnehager som fikk ekstra ressurser i barnehagene i 2007. Komiteen ser at Regjeringen foreslår at ordningen videreføres på samme nivå som i 2008.

Post 63 Tilskudd for tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Komiteen ser at tilskuddet skal medvirke til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Et delmål er at minoritetsbarn går i barnehage og et annet delmål er å medvirke til at kommunene utarbeider helhetlige tiltak på tvers av tjenestetilbudene. Tilskuddet blir delt ut til kommuner ut fra tallet på minoritetsspråklige barn i barnehage. Tilskuddet er fleksibelt ut fra lokale variasjoner og behov.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det er lagt inn 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å styrke kompetansen i barnehagen knyttet til språkstimulerende tiltak for barn med annet morsmål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av barnehagen som arena for språkopplæring. Dette er særlig viktig for barn med minoritetsbakgrunn. Det er viktig at barn får mulighet til å gå i barnehage før skolestart, selv om foreldrene er hjemme med yngre søsken. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak som gir barn over 3 år gratis kjernetid i barnehage hvis foreldrene mottar kontantstøtte for yngre søsken."

Post 64 Tilskudd til midlertidige barnehagelokaler, overslagsbevilgning

Komiteen merker seg at Regjeringen legger til rette for en etablering av faste barnehageplasser i midlertidige lokaler inntil permanente barnehagebygg er ferdige. Dette er et virkemiddel for å øke kapasiteten i barnehagesektoren. Komiteen viser til at tilskuddsordningen ble innført fra 1. januar 2007. Ordningen er en foreløpig ordning som skal stimulere barnehageeiere til å legge til rette lokaler som gir barn fast plass i en barnehage før den planlagte barnehagen er på plass. På denne måten kan dette være med på at en når målet om full barnehagedekning. Fylkesmennene skal administrere ordningen. Regjeringen foreslår å bevilge 33 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres merknad under post 60. En justering i oppholdsbetalingen i barnehager med den generelle prisveksten vil redusere statens tilskudd til midlertidige barnehagelokaler med 4 mill. kroner.

Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Komiteen ser at Regjeringen foreslår å bevilge om lag 4 939 mill. kroner i skjønnsmidler til kommunene for 2009. Posten er økt med om lag 780 mill. kroner i forhold til 2008.

Komiteen merker seg at målet med skjønnsmidler er å kompensere for de økende netto merutgifter til kommunene som følge av maksimalpris, kommunal plikt til likeverdig behandling og drift av nye barnehageplasser. Skjønnsmidlene er statlige midler som blir overført til kommunene og er øremerket for barnehagedrift.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det arbeides videre med en økonomisk likestilling mellom private og kommunale barnehager. Det er viktig at en nå får en oversikt over de reelle kostnadsforskjellene mellom private og kommunale barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at KS – Kommunesektorens interesse og arbeidsgiverorganisasjon (KS) i høring med komiteen har påpekt at etterspørselen etter barnehageplasser i 2009 er betydelig større enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer viser videre til at KS ber om at underfinansieringen av barnehagesektoren kompenseres ved at det legges inn 750 mill. kroner ekstra i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2009, slik at Stortingets forutsetninger om statlig dekning av merkostnadene knyttet til barnehagereformen oppfylles. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til denne utfordringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at innføring av maksimalpris har ført til at alle får billige barnehageplasser. Kommunene skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Kommunene bestemmer selv hvilke ordninger de vil tilby. Flertallet viser til at ved siden av inntektsgradert foreldrebetaling er de vanligste ordningene friplasser og økonomisk sosialhjelp.

Flertallet viser til at de aller fleste kommunene har rabatt- og fritaksordninger for barnefamiliene med lavest betalingsevne og at SSBs foreldrebetalingsundersøkelse for 2008 viser bl.a. at 84 pst. av kommunene tilbyr friplasser for barnefamilier med lav inntekt. Flertallet vil peke på at gjennomsnittlig foreldrebetaling for barn i en kommunal barnehage er redusert reelt med 1 360 kroner pr. måned (37 pst.) siden 2002. For private barnehager er reduksjonen 2 000 kroner pr. måned (46 pst.) og at foreldrebetalingen for husholdninger med årsinntekt på 250 000 kroner og barn i kommunal barnehage er siden 2002 i gjennomsnitt redusert reelt med 34 pst. eller om lag 1 100 kroner pr. måned.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at innføring av maksimalpris ikke har ført til at alle får billige barnehageplasser. Disse medlemmer mener barnehagesatsene må være lavere for de med lavest inntekt. Disse medlemmer viser til at 93 kommuner (23 pst. av 396 kommuner) i januar 2008 rapporterte at de har inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagene. Disse medlemmer vil sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av hvilken kommune barnet bor i. Lav inntekt bør ikke være en grunn til ikke å bruke barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må legges til rette for et system med full likebehandling mellom offentlige og private barnehager. Slik likebehandling kan oppnås enten innenfor eksisterende budsjettrammer, eller ved økning av enkeltposter. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge om lag 200 mill. kroner. Dette innebærer at private barnehager vil få minst 88 pst. av hva tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett, som ble fremlagt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettets rammer i Stortinget 27. november 2008 (Budsjett-innst. S. I (2008–2009)), ikke har lagt inn midler til opptrapping av 85-prosentregelen for private barnehager. Disse medlemmer viser til sine partiers alternative budsjetter der det på forpliktende grunnlag er lagt inn henholdsvis 150 mill. kroner i Høyres budsjett, 100 mill. kroner i Kristelig Folkepartis budsjett, og 134 mill. kroner i Venstres budsjett.

Komiteens medlem fra Høyre mener det må legges til rette for et system med full likebehandling mellom offentlige og private barnehager. Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 150 mill. kroner til en begynnelse på en gradvis opptrapping mot 100 pst. offentlig finansiering av private barnehager.

Dette medlem er bekymret over at maksprisordningen har gitt reell økning i barnehageutgiftene for grupper av lavinntektsfamilier. Det er uheldig når maksprisordningen gjør at barn ikke får gå i barnehage og/eller økonomien i de svakeste familiene forverres ytterligere. Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i budsjettrammen for kommunal- og forvaltningskomiteen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil i denne sammenheng vise til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om å bevilge 25 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der opptrappingen av likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene fortsetter, og det foreslås å bevilge ytterligere 100 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 134 mill. kroner utover Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på to prosentpoeng, til økt økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. Dette innebærer at private barnehager vil få minst 87 pst. av hva tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd.

2.3 Kap. 800 Barne- og likestillingsdepartementet

Komiteen viser til det pågående arbeidet for å gi et best mulig samsvar mellom departementets oppgaveprioritering, ressursallokering og bruk av den samlede kompetansen. Komiteen mener dette er et viktig arbeid. Komiteen har også merket seg at departementet arbeider for at etatene skal bedre sin faglige og økonomiske styring. Effektive etater er avgjørende for å nå målene for sektoren, og komiteen er tilfreds med at departementet vektlegger å stimulere til rasjonell og målrettet drift.

Komiteen er tilfreds med departementets fokus på høy informasjonsberedskap. Både tjenesteytere og brukere har behov for oppdatert informasjon. Komiteen mener det er positivt at departementet arbeider for publikumsvennlig, åpen, fullstendig, korrekt og forståelig informasjon til rett tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det også i år vises i budsjettet til at det moderniseres, effektiviseres og forenkles i departementet. Man må forvente en viss effekt av dette og ikke slik det legges opp til i budsjett; en økning i antall ansatte og i utgiftene. Disse medlemmer foreslår for øvrig avvikling av virksomheten på en rekke områder – hvilket vil medføre mindre aktivitet i departementet. På denne bakgrunn foreslås en reduksjon av post 1.

Disse medlemmer setter pris på at departementet har som mål å effektivisere organisering og drift, og merker seg de tiltak som er gjennomført. Det er viktig at alle offentlige virksomheter bidrar til rasjonell drift, hvor ressursinnsats hele tiden må veies opp mot andre samfunnsbehov. Disse medlemmer merker seg også at Regjeringen ikke har satt opp noen resultatmål for departementet, sannsynligvis fordi det er for vanskelig å definere fornuftige resultater for byråkrater.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og reduserer bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

2.4 Kap. 830 Samlivstiltak og foreldreveiledning

Komiteen viser til at kapitlet er avviklet fra budsjettåret 2009, og at de gjenstående midlene, det vil si midlene under post 21 Spesielle driftsutgifter, foreldreveiledning, er lagt inn under kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, post 1 Driftskostnader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er uheldig at kapitlet avvikles. Samlivstiltakenes plass i budsjettet blir dermed mindre synlig og mindre oversiktlig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at midlene til Godt Samliv!-kursene fra 2008 fordeles gjennom inntektssystemet til kommunene. Dette medlem ønsker å øremerke midler til samlivskurs for førstegangsforeldre fremfor at disse finansieres via rammeoverføringer til kommunene. Dette medlem mener det er viktig at disse midlene øremerkes for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet.

2.5 Kap. 840 Krisetiltak

Komiteen merker seg at Regjeringen i 2009 vil fortsette arbeidet med forebygging av æresrelatert vold, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Komiteen vil særlig understreke viktigheten av at arbeidet mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap skjer i nær dialog og samarbeid med berørte innvandrermiljøer og -organisasjoner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at midlene på posten blant annet skal følge opp tiltak i handlingsplanen mot vold i nære relasjoner m.m. Bufdir har ansvaret for å følge opp og rapportere om et regionalt pilotprosjekt for utprøving av samarbeidsmodeller og rutiner mellom krisevern, barnevern og familievern. Prosjektet har som mål å styrke den barnefaglige kompetansen på krisesentrene. Prosjektet har foreslått standarder for barn på krisesentrene og presenterer passende former for samarbeid for hjelpeapparatet. De ulike tiltakene skal gjøres tilgjengelig gjennom en elektronisk håndbok. Komiteen vil understreke viktigheten av at kompetanse på barn som lever med vold blir økt og at det iverksettes målrettede tiltak.

Alle som arbeider med barn må få økt kunnskap på dette feltet slik at barna får den behandling og hjelp de trenger. Komiteen vil understreke viktigheten av å bedre tilgjengeligheten til krisesentrene og legge til rette for og satse på tiltak for funksjonshemmede. Det er også meget viktig at krisesentrene blir fysisk tilrettelagt for barn og får barnefaglig kompetanse. Komiteen vil understreke at dette arbeidet må intensiveres. 15 pst. av kvinner som henvender seg til krisesentrene blir avvist grunnet rus eller psykiske problemer. På bakgrunn av dette må det vurderes egnede tiltak for voldsutsatte kvinner med særskilt problematikk, for eksempel psykisk sykdom og rusproblematikk. Komiteen vil understreke viktigheten av at et tilbud til disse kvinnene kommer på plass. Komiteen vil også peke på den utfordringen det er at i 2007 var 58 pst. av krisesenterbeboerne av utenlandsk opprinnelse. Dette betyr nye utfordringer og man trenger økt kompetanse. Noen krisesenter har ofre for menneskehandel boende hos seg i lange perioder uten å få økonomisk kompensasjon. Tilbudet til disse kvinnene er ofte ikke godt nok. Dette er en ny problemstilling som det må finnes en løsning på, blant annet gjennom å arbeide for alternative botilbud. Komiteen er fornøyd med at det nå blir lagt frem en rettledning som skal være et arbeidsredskap for medarbeidere ved krisesentrene og i andre tjenester som arbeider med kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn. Temaene i rettlederen er kulturforståelse, psykisk helse, vern og trygghet og bruk av tolk i arbeidet. Mer spesifikke temaer som tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og menneskehandel er også omtalt. Komiteen vil understreke at Handlingsplan mot kjønnslemlestelse som skal gjelde for perioden 2008–2011 har som hovedmål å hindre at barn og unge kvinner blir kjønnslemlestet. Kjønnslemlestelse er brudd på menneskerettighetene og må bekjempes. Planen inneholder 41 videreførte og nye tiltak mot kjønnslemlesting. Det samme gjelder handlingsplanen og kampen mot tvangsekteskap.

Komiteen viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 854 Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

Post 60 Tilskudd til krisesentre

Komiteen merker seg at målet for de statlige tilskuddsordningene til drift av krisetiltak er å hjelpe ofrene, samt å bidra til å redusere omfanget av vold, mishandling og overgrep. Det må også i større grad fokuseres på å se og oppdage barn som utsettes for overgrep og vold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens pågående arbeid med å lovfeste krisetilbudet, og støtter dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at krisesentertilbudet bør lovfestes for å sikre et krisesentertilbud i alle landets kommuner og for å bidra til bedre kvalitet på tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti går imot at bevilgningene til sentrene overføres til kommunerammen. Disse medlemmer frykter at konsekvensene av en slik overføring ikke er tilstrekkelig belyst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det gjøres et enormt arbeid for de kvinnene som faller utenfor de ordinære krisetiltakene på grunn av rus eller psykiatri, gjennom frivillige organisasjoner. Spesielt vil disse medlemmer vise til det arbeidet Kirkens Bymisjon gjør for prostituerte som har vært utsatt for vold og oppfordrer Regjeringen til å styrke deres arbeid gjennom økte bevilgninger, slik at også kvinner som faller utenfor andre krisetiltak har et sted å henvende seg.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det er bevilget 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kompetanseheving om problemer knyttet til kvinner utsatt for menneskehandel slik at disse kan gis et godt tilbud i krisesentrene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Senteret for seksuelt misbrukte menn er det eneste i landet som har et særskilt tilbud til seksuelt misbrukte menn. Driften til dette senteret finansieres av Oslo Kommune og staten. Disse medlemmer peker på at et slikt finansieringssystem innebærer forutsigbarhet for senteret og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om Senteret for seksuelt misbrukte menn burde få en status som et nasjonalt kompetansesenter og dermed større sikkerhet og forutsigbarhet gjennom en nasjonal finansiering."

Post 61 Tilskudd til incestsentre

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at det er åpnet incestsentre i 3 nye fylker i 2007, men er bekymret for at Sogn og Fjordane nå er det eneste fylke som ikke har etablert et incestsenter. Dette er et tiltak som skal være tilgjengelig over hele landet og fylket bør oppfordres til å opprette dette tiltaket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg ikke til at det er behov for incestsentre i alle fylker. Disse medlemmer viser til at et senter fint kan betjene to fylker og særlig i fylker hvor det ikke er svært stor folketetthet.

Disse medlemmer viser til at incestsentre ikke er sentre man trenger å reise til, det er sentre som gir råd og videreformidler kontakt med hjelpeapparatet. Disse medlemmer vil nok en gang understreke at incestsentre ikke er et behandlingssted, men et sted hvor man på bakgrunn av egne erfaringer hjelper andre som har vært utsatt for incest til riktig behandlingssted.

2.6 Kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning

Komiteen understreker betydningen av et godt faglig familievern tilpasset familiens behov. Komiteen vil særlig vektlegge et godt helhetlig, forebyggende familiearbeid og et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester. Komiteen vektlegger betydningen av ulike tiltak og tilbud direkte rettet mot familier med spesielle behov.

Komiteen støtter det arbeid som er gjort med timefordeling knyttet til obligatorisk og frivillig mekling for de som ønsker det for å sikre et godt tilbud til familier med høy konfliktnivå.

Komiteen vil understreke at det er mye som tilsier at det er behov for å følge opp evalueringen av de saksbehandlingsregler som gjelder i barnefordelingssakene.

Komiteen er tilfreds med at det gjøres løpende vurdering av tiltak som kan bidra til at flere saker blir løst gjennom utenrettslig mekling i regi av familievernkontorene. Komiteen vil særlig fremheve behovet for økt kompetanse når det gjelder mekling i særlig konfliktfylte saker og støtter opp om prosjektet i regi av Universitetet i Oslo, som har som mål å utvikle metoder for slik mekling.

Komiteen er tilfreds med at det utarbeides god løpende statistikk på barnebidragsfeltet. Komiteen viser til at det nå er lagt frem en rapport som sammenligner økonomien i familiene før og etter bidragsreformen.

Komiteen viser til at kvaliteten på samlivskurs må sikres og det må utvikles samlivstiltak også rettet mot andre grupper enn de tradisjonelle.

Komiteen viser til at det er viktig at privat økonomi ikke skal utelate ulike grupper fra å delta på samlivskurs.

Komiteen vil understreke viktigheten av at barns rettigheter blir sikret etter samlivsbrudd. Barn skal høres på en barnefaglig og juridisk forsvarlig måte i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Barn har rett til samvær med begge sine foreldre, og komiteen støtter arbeidet som gjøres for å sikre barn god kontakt med begge foreldre etter et samlivsbrudd. Det vises blant annet til NOU 2008:9 Med barnet i fokus. Utvalget har sett på endringer i barneloven i et perspektiv der begge foreldre ansees å være like viktige for barnet. Det må være en målsetting for arbeidet at flest mulig kommer frem til private avtaler om samvær. Komiteen merker seg at prosjektet Barn og foreldres erfaring med delt bosted som er utført av Instituttet for samfunnsforskning, er avsluttet. Prosjektet var det første av sitt slag i Norge. Studien viste at både barn og foreldre i hovedsak har positive erfaringer med delt bosted. Barna ønsker å være en del av hverdagslivet i begge foreldrenes hjem. De blir inkludert og anerkjent i begge hjemmene og opplever at de har en selvfølgelig plass både hos mor og far. Denne undersøkelsen viser hvor viktig det er at barn blir hørt og at deres ønsker om bosted blir vektlagt ved samlivsbrudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at selv om de fleste foreldrene har et godt samarbeid om barna, viser imidlertid rapporten om delt bosted fra Institutt for samfunnsforskning at en fjerdedel (27 pst.) har et konfliktfylt forhold til den andre forelderen. Konfliktene det her er snakk om er av en type som ikke går over av seg selv, og over halvparten av foreldrene mente at barna led under konfliktene. Disse medlemmer viser til rapporten som sier at når det er store konflikter mellom foreldrene, er det en klar tendens til at barnas oppmerksomhet blir spisset mot at delt bosted er den mest rettferdige ordningen for foreldrene. Disse medlemmer vil understreke at åpenbar fiendtlighet mellom foreldrene er belastende for barn. Disse medlemmer viser til at rapporten konkluderer på følgende måte:

"Ut fra vår undersøkelse kan vi konkludere at delt bosted kan fungere bra for mange barn. Vi har imidlertid ikke hold for å konkludere med at delt bosted vil fungere bra for alle eller de fleste barn."

Disse medlemmer viser til at forskerne mener følgende faktorer er betingelser for at delt bosted skal fungere bra: At foreldrene samarbeider godt, at barna selv ønsker en slik ordning og trives med to hjem, at det er nærhet mellom foreldrehjemmene, at barna får en selvfølgelig plass og blir inkludert og anerkjent i begge hjemmene, at begge foreldrene stiller opp i forhold til barnas fritidsaktiviteter og skole og at det er åpenhet for å endre ordningen dersom barnas situasjon og behov forandrer seg.

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samlivskurs er etterspurt og at mange ulike aktører har tilbud om kurs med mål om å forebygge kriser og ta vare på et godt samliv.

Disse medlemmer vil videre peke på samlivskurskonseptet som Level tilbyr. Disse medlemmer vil vise til at kursopplegget driftes av et tverrfaglig kommunalt team med representanter fra helsestasjon, familievernkontor, skolen og kirken. Disse medlemmer mener helhetstenkningen og systematikken, utnyttelsen av allerede eksisterende strukturer, samt finansieringssamarbeidet med lokalt næringsliv er elementer som gjør Levels arbeid unikt og forbilledlig.

Disse medlemmer mener opplegget Level bør spres til flere deler av landet og ber Regjeringen prioritere dette økonomisk.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener slike kurs bør være lett tilgjengelige for flest mulig, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås ytterligere 10 mill. kroner til lokale samlivskurs.

2.7 Kap. 842 Familievern

Komiteen støtter Regjeringens arbeid for å skape et likeverdig tilbud innenfor familievernet i de ulike regionene og det arbeid som er igangsatt av barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) med hensyn til arbeid med utvikling av et helhetlig system for brukerrettet kvalitetsutvikling av familievernet. Komiteen er tilfreds med at det er igangsatt og gjennomført en rekke tiltak for styrket kompetanse med hensyn til minoritetsspråklige familier, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, lesbiske og homofile og barn som lever med vold.

Komiteen vil understreke betydningen av den satsing som er gjort i familievernet for å sikre god kompetanse på og tilbud til familier med voldsproblematikk, minoritetsetniske familier og familier med barn med nedsatt funksjonsevne.

Komiteen deler også Regjeringens strategi når det gjelder å sikre at familievernkontorene i større grad kan tilpasse sine tjenester til menn som opplever samlivsbrudd, konflikt i forhold til omsorg for barn og kunnskap om oppdrager- og omsorgsrollen til menn.

Komiteen ser behovet for at det er et utstrakt samarbeid tverretatlig på lokalt nivå og vil understreke betydningen av at slikt arbeid videreføres.

Komiteen er tilfreds med at det i årets budsjett gis økt bevilgning til flere stillinger i familievernet. Dette er i tråd med den økning vi ser i antallet henvendelser, ventelister og behovet for flere konsultasjoner som preger de som henvender seg.

Komiteen er enig i at det er behov for å tilpasse tilbudet i familievernet til menns behov. Komiteen er tilfreds med at det arbeides med å gjøre menn mer oppmerksomme på familievernets tilbud. Komiteen vil understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern.

Komiteen vil understreke viktigheten av et godt faglig familievern tilpasset familiens behov. Kompetansehevende tiltak som har vært prioritert er arbeidet med familier med voldsproblematikk og minoritetsetniske familiers behov for familievernets tjenester. Det er videre tatt initiativ til å øke kompetansen på relasjonsproblemer hos homofile og lesbiske par og familier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til det grunnleggende viktige arbeidet familievernkontorene utfører. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til budsjettøkning ikke er nok til å kunne øke kapasiteten og tilgjengeligheten ved de 64 familievernkontorene i landet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Disse medlemmer viser til at en rekke familievernkontor har meldt om underskudd, ubesatte stillinger og nedtrapping av virksomheten over flere år, med lange ventelister og inntaksstopp som resultat. Disse medlemmer er bekymret for den videre utviklingen innen familievernet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke familievernet med 10 mill. kroner, slik at flere familier kan få mer og bedre hjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning at en rekke oppgaver løses best av private, frivillige organisasjoner. Mange slike organisasjoner har et verdigrunnlag som er et godt fundament for å løse nettopp de oppgaver de tar sikte på.

2.8 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen mener det er viktig at vedtakene blir offentlig tilgjengelig og er tilfreds med at departementet vil bidra til dette bl.a. gjennom egne hjemmesider.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at nemnda fra 1. januar 2009 også skal behandle saker etter den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og legger til grunn at en derfor må regne med noe større aktivitet i 2009 enn tidligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

2.9 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteen mener det er viktig at det føres en familiepolitikk som er tilpasset familienes ønsker og behov, og som legger til rette for at begge foreldre har mulighet til å kombinere omsorg og arbeid.

Komiteen viser til at den sterke satsingen på barnehageutbygging vil redusere behovet noe for kontantstøtte i 2009, og at antall stønadsberettigede barn er anslått til 41 100 som et gjennomsnitt for året. Dette er 4 700 færre enn i saldert budsjett for 2008. Bevilgningene er ut fra dette redusert med om lag 142 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen der det står at når full barnehagedekning er oppnådd, og tidligst 2008, skal kontantstøtten legges om.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Regjeringen foreslår at kontantstøtten videreføres nominelt fra 2008, noe som betyr en reduksjon tilsvarende pris- og kostnadsveksten. Dette rammer foreldre som ønsker en mulighet til å være mer sammen med barna sine. I tillegg frarøver også Regjeringen med sin politikk foreldre med liten inntekt muligheten til valgfrihet. I realiteten betyr dette at nok en gang har Regjeringen prioritert foreldre med middels eller høy inntekt, og samtidig sagt at reell valgfrihet kun er for de rike.

Disse medlemmer vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker disse medlemmer å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Familien er en svært viktig tradisjons- og kulturbærer i samfunnet og bør styrkes fremfor at det offentlige i stadig større grad tar avgjørelser som griper inn i den private sfære. Disse medlemmer vil også gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener kontantstøtten er et viktig virkemiddel for et familievennlig samfunn og bør heves slik at den kan gi økt mulighet til valgfrihet for småbarnsfamilier.

Disse medlemmer vil ta avstand fra den linje Regjeringen har lagt seg på med å redusere kontantstøtten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener også at det må satses på å få flere menn til å benytte ordningen. Dette medlem foreslår å øke kontantstøtten til 4 000 kroner. pr. måned fra 1. juli 2009. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der bevilgningene til kontantstøtten foreslås økt med 168 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil advare sterkt mot at barnehager blir oppfattet som obligatoriske.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der oppholdsbetalingen i barnehager foreslås justert i tråd med den generelle prisveksten, det vil si en økning på 100 kroner måneden. På bakgrunn av prisjusteringen foreslår Venstre å øke bevilgningen til kontantstøtten med 13 mill. kroner, jf. svar på spørsmål nr. 84 fra Finansdepartementet til finanskomiteen/Venstres fraksjon av 7. oktober 2008.

2.10 Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at satsene i den ordinære barnetrygden ikke har vært prisjusterte på tolv år. Manglende pris- og kostnadskompensasjon innebærer en reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden, noe disse medlemmer finner svært uheldig. Disse medlemmer merker seg at i Stortingets behandling av Innstilling frå finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 2009 og forslaget til statsbudsjett for 2009 (Budsjett-innst. S. I (2008–2009), jf. St.meld. nr. 1 (2008–2009), St.prp. nr. 1 (2008–2009) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-5 (2008–2009)) var det kun Fremskrittspartiets representanter som stemte for en pris- og kostnadsjustering av barnetrygden.

Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om barnetrygdens fremtid, slik at ordningen også i de kommende år kan bidra på en god måte til å nå målene uten en årviss forringelse."

Komiteens medlem fra Høyre viser til at fattigdom ofte rammer barnerike familier og at det er behov for å innrette barnebidragsordningen på en slik måte at de familier som trenger det mest får en større andel. Dette medlem er også bekymret over en utvikling hvor vi ikke har en fødselsrate som opprettholder befolkningstallet og mener samfunnet må sikre at barnerike familier ikke faller i fattigdomsfella. Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 2 000 kroner mer i året til hver familie med 4 barn eller flere.

2.11 Kap. 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.

Komiteen merker seg at Regjeringen i 2009 vil fortsette arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder, forebygging og hindring av diskriminering av personer på grunnlag av seksuell orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at likelønnskommisjonen leverte sin innstilling 21. februar 2008 og at denne har vært på bred høring.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen nå bearbeider innstillingen og høringsuttalelsene, og at dette arbeidet vil legge grunnlaget for det videre arbeid for å oppnå likelønn mellom kjønnene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig å gjøre noe med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og med likelønnsutfordringene. Likelønn er etter dette medlems mening først og fremst et spørsmål om rettferdighet. Dette medlem viser til at det er høy kvinnelig sysselsetting i Norge, men at kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå ligger ca. 15 pst. lavere enn menns. Dette medlem viser til at Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen er særlig uttalt for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor. Lønnsgapet er på 20,5 pst. for denne gruppen, og det er økende. Dette medlem understreker at dette er særlig synlig for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor i forhold til mannsdominerte yrkesgrupper i privat sektor med tilsvarende utdanning, men at også innenfor de ulike tariffområdene i offentlig sektor har vi likelønnsutfordringer. Dette medlem vil påpeke at partene i arbeidslivet har et betydelig ansvar for å rette opp lønnsdiskrimineringen mellom kvinner og menn. Dette medlem anbefaler partene i arbeidslivet å sette av midler til kombinerte lavtlønns- og kvinnepotter i lønnsforhandlingene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en forpliktende plan for likelønn."

"Stortinget ber Regjeringen bidra med tiltak for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor, i tråd med Likelønnskommisjonens anbefalinger."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at størstedelen av forskningsmidlene under kap. 846 har gått til to programmer under Norges forskningsråd: Program for velferdsforskning (2004–2005) og Kjønnsforskning; kunnskap, grenser, endring (2001–2007). Flertallet peker på viktigheten av forskning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for samlivs- og likestillingspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det er viktig å synliggjøre ensliges situasjon og behov. Disse medlemmer mener det er et stort behov for å kartlegge aleneboendes levekår og å finne tiltak som bedrer situasjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om ensliges situasjon og levekår."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er bundet opp utover 2008 fullføres.

Post 50 Forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er bundet opp utover 2008 fullføres.

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige arbeidet som organisasjonen for transkjønnede (LFTS) gjør, og det forebyggende helsearbeidet som gjøres opp mot kvinner og menn i deres målgruppe. Flertallet er fornøyd med at Regjeringen har signalisert at landsforeningen skal sikres driftsmidler også i 2009, og forventer at dette følges opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsarbeidet under denne posten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der tilskuddet til familie- og likestillingspolitisk forskning økes med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag, da dette medlem mener det er viktig å få bedre og ny kunnskap om samliv og likestilling og formidling av denne kunnskapen.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer foreslår betydelige reduksjoner innenfor denne post. Disse medlemmer mener at det ikke er en offentlig oppgave verken å drive med likestillingsarbeid eller tiltak for særinteressegrupper slik som lesbiske og homofile. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning.

Post 73 Tilskudd til Kvinneuniversitetene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kvinner og menn i dag har like muligheter til å foreta utdanningsvalg. Disse medlemmer mener det er galt av staten å bidra til stigmatisering av halve landets befolkning ved å gi støtte til universitets- og høyskolestudium som tar utgangspunkt i å gi tilbud til ett kjønn.

Disse medlemmer registrerer videre at tilbudene gitt av kvinneuniversitetene også gis av andre aktører, men da kjønnsnøytralt. Derfor mener disse medlemmer at overføringene til kvinneuniversitetene må reduseres, i denne omgang med 2 000 000 kroner. Kap. 846 post 73 reduseres med 2 mill. kroner.

2.12 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Komiteen viser til at ombudets virksomhet i 2009 vil bli preget av ansvaret det har fått etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Loven gir vern mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne på alle samfunnsområder. I tillegg gir loven rett til universell utforming og individuell tilrettelegging.

Komiteen understreker betydningen av at ombudets tjenestetilbud er et reelt lavterskeltilbud og at god rettleiing er avgjørende i så måte. Veiledningen må rette seg til så vel enkeltpersoner som trenger hjelp som grupper og institusjoner som er i en posisjon der de kan diskrimineres.

Komiteen vil i likhet med departementet understreke viktigheten av et godt samarbeid med arbeidslivet og ser at fagorganisasjoner har behov for rettleiing om lovverk og om hvordan de kan medvirke til mangfold og like rettigheter for alle.

Komiteen har merket seg at ombudet i 2009 vil rette en forsterket innsats mot de ansatte i arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene regionalt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at likestillings- og diskrimineringsombudet skal være et alternativ til domstolsbehandling i diskrimineringssaker og således være et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig.

Flertallet slutter seg til ombudets mål og strategier for 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens offentlige arbeid mot diskriminering og for likestilling føres på feil grunnlag. På sikt bør virksomhetene innen dette felt reduseres eller avvikles.

Disse medlemmer finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spesielle tiltak og særlig beskyttelse av lov og/eller ombud kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser. Fremskrittspartiet tar altså avstand fra at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske, voksne, intelligente og i mange tilfeller velutdannede menneskers rettigheter. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger.

At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon pga. sitt kjønn og ikke pga. sine kvalifikasjoner nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles. Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling av Diskriminerings- og likestillingsombudet, og endring av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven."

Post 50 Basisbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der tilskuddet til Likestillings- og diskrimineringsombudet reduseres med 7 mill. kroner, da veksten er ubegrunnet ut over lønns- og prisjustering.

2.13 Kap. 850 Barneombudet

Komiteen viser til Regjeringens redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker seg målene og strategiene ombudet vil prioritere i 2009. Komiteen er tilfreds med disse. Komiteen vil peke på Barneombudets viktige rolle i å fremme barns interesser overfor det offentlige og private og ved å følge med i utviklingen av barns oppvekstkår. Komiteen mener særlig det er viktig at Barneombudet følger med i at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter.

Komiteen vil understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag.

2.14 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet

Komiteen viser til at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen har merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet prisjusteres og dermed vil utgjøre 40 000 kroner pr. barn i 2009.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse partiers alternative statsbudsjetter der det foreslås å øke adopsjonsstøtten til 1 G fra 1. januar 2009 og bevilges 15,1 mill. kroner til dette formålet.

2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen øker satsingen på kompetanseheving i kommunene. Viktige tiltak for å evaluere, forbedre og endre regelverk og praksis er også iverksatt.

Komiteen er enig i Regjeringens understreking av at barnevernet må legge vekt på høy rettssikkerhet, og ha løpende evaluering og forbedring av regelverket.

Komiteen merker seg i den forbindelse at flere av de endringene som er vedtatt tok til å gjelde i 2007–2008, blant annet barnevernets overtakelse av enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, og implementering av forbedret regelverk for helhetlig og god saksbehandling i fylkesnemndene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at erfaringene i fylkesnemndene så langt er positive, og at nemndene har fått økt kapasitet og samtidig reduserte kostnader.

Komiteen merker seg at departementet legger vekt på at regelverk til enhver tid skal være tilpasset utfordringene på barnevernsfeltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke tilfreds med fylkesnemndene, da disse medlemmer er av den oppfatning at man setter rettssikkerheten i fare. Disse medlemmer ønsker å legge saker om omsorgsovertagelse til det ordinære rettsapparatet. Disse medlemmer er svært skeptiske til at departementet har et forslag ute på høring nå om at det er fylkesnemndene som skal avgjøre saker om adopsjon, når barnet er i offentlig omsorg. Disse medlemmer frykter at barns rettigheter helt blir satt til side. Disse medlemmer viser til at man i enhver omsorgsovertagelsessak, hvor det er mulig, skal ha som mål å tilbakeføre barnet til sine biologiske foreldre.

Bruk av tvang

Komiteen mener det er positivt at departementet har satt i gang et arbeid med å klargjøre tolkning av regelverk og forskrifter for bruk av tvang i barnevernet. Utgangspunktet må være at barns og ungdommers rettssikkerhet blir ivaretatt, og at tvang alltid må knyttes opp mot en konkret vurdering av den aktuelle situasjon. En gjennomgang av regelverket er etter komiteens mening viktig med tanke på å oppnå en felles forståelse og en så ensartet praksis som mulig.

Ettervern for unge mellom 18 og 23

Komiteen har merket seg at departementet har satt i gang et arbeid for å bedre ettervernet for ungdommer som har vært under barnevernets omsorg og som har fylt 18 år. Komiteen er kjent med at det har vært en stor vekst i ettervernstiltak i kommunene, og at ca. 85 pst. av ungdommene som ønsker ettervern får dette. Komiteen viser til at ungdom som har vært under barnevernets omsorg ofte har et mindre og mer sårbart familienettverk enn ungdommer flest. Behovet for planmessighet og forutsigbarhet for denne gruppen er av den grunn særlig stort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at departementet arbeider med justering av regelverket for ettervern slik at kommunene forpliktes til å begrunne sin beslutning dersom ettervern ikke settes inn. Kommunene oppfordres videre til å innarbeide gode rutiner for å tilpasse ettervernstiltak til den enkelte ungdom som ønsker dette, og flertallet understreker at unge som først avslår oppfølging skal kunne få slik hjelp dersom behovet oppstår på et senere tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er en svakhet knyttet til samordning mellom sosialtjenestelovgivning, barnevernlovgivning og annet regelverk når det gjelder å sikre at unge voksne som tidligere har vært under barnevernets omsorg, får gode ordninger til å kunne mestre alenetilværelsen som en voksen og myndig person. Disse medlemmer mener det må være mulig for tidligere barnevernsbarn å be om et ettervernstilbud i hele perioden fra fylte 18 til fylte 23 år. Disse medlemmer mener også det er grunn til å se nærmere på praksis i kommunene når det gjelder å planlegge et mulig ettervernstilbud før myndighetsalder inntrer. Det er også viktig å kartlegge om de ettervernstilbud som blir gitt er tilstrekkelig tilpasset det behov den enkelte har. Mye tyder på at det er behov for å videreutvikle ettervernstilbudet til å bli et kvalitativt bedre tilbud mer tilpasset den enkeltes behov.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er uakseptabelt at bare 85 pst. av de som ønsker ettervern får dette. Disse medlemmer mener at alle som ønsker det skal få et tilbud om ettervern, og at alle ungdommer i det året de fyller 18 år også skal ha en handlingsplan for de nærmeste årene.

Disse medlemmer viser til at dette er en svært sårbar gruppe som har behov for trygge rammer rundt seg, og det er derfor uforståelig hvorfor 15 pst. av de ungdommene som ønsker ettervern ikke får dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener unge med tiltak etter barnevernloven bør ha en lovfestet rett til ettervern fram til de fyller 23 år. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der ettervern for barnevernsbarn er styrket med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Representantforslag fra stortingsrepresentantene May-Helen Molvær Grimstad, Ola T. Lånke, Dagrun Eriksen og Åse Gunhild Woie Duesund om å bedre rammevilkårene for fosterforeldre, øke rettssikkerheten for fosterbarn og lovfeste rett til ettervern for unge med tiltak etter barnevernloven (Dokument nr. 8:14 (2007–2008)). Disse medlemmer vil understreke at barnevernsbarn ofte har større behov for en trygg base enn de som har hatt en stabil oppvekst med trygge og nære relasjoner og omgivelser. Disse medlemmer viser til at mange opplever å bli kastet ut i en virkelighet de ikke er forberedt på. Derfor er det mange som sliter med ulike problemer etter at de har fylt 18 år, i den såkalte "sviktfasen". Disse medlemmer ønsker å gi ungdom som har mottatt tiltak fra barnevernet en bedre start på voksenlivet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som gir unge med tiltak etter barnevernloven rett til tiltak fram til fylte 23 år."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener barnevernet skal sikre at alle barn får like muligheter noe som er viktig for å motvirke fattigdom hos barn. Det beste barnevernet er forebyggende, samarbeider med foreldrene og er en del av kommunenes helhetlige oppvekstpolitikk. Disse medlemmer ønsker et mer fleksibelt regelverk som gjør det mulig å tilby flere typer hjelpetiltak på et tidligere tidspunkt.

Det viktigste for disse medlemmer er at det blir tilbudt gode barnevernsordninger til barnets beste, ikke om det er offentlige, private eller ideelle aktører som utfører tjenesten. Disse medlemmer vil sikre at barn ikke opplever usikkerhet som følge av at private institusjoner trues av nedleggelse av prinsipielle grunner. Ungdom som har vært under barnevernets omsorg ser ut til å klare seg dårligere enn andre ungdommer på områder som utdanning, arbeid, bolig og inntekt. I tillegg er det risiko for rusmisbruk, kriminalitet og psykiske problemer. Det må derfor satses mer på ettervern.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor Venstre vil lovfeste retten til ettervern fram til fylte 23 år og bevilger 25 mill. kroner utover Regjeringens forslag til dette formålet.

Rimelig saksbehandlingstid i søknader om billighetserstatninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at målet om maksimum ett års saksbehandlingstid for behandling av søknader om billighetserstatning for tidligere barnehjems- og fosterhjemsbarn ble oppnådd ved årsskiftet 2007/2008.

Komiteen er også fornøyd med at oppheving av nedre tidsavgrensing ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandling av inneværende års statsbudsjett, slik at ordningen nå også omfatter barn som var plassert i barne- eller fosterhjem før 1945. Komiteen er glad for at hele denne gruppen nå ivaretas gjennom de ordninger som er vedtatt av Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er ikke tilfreds med saksbehandlingstiden for søknader om billighetserstatning for tidligere barnehjems- og fosterhjemsbarn. Disse medlemmer er kjent med at selv om BUFDIR har et år på å behandle saken, tar det ytterligere 2 til 3 år før søker blir gjort kjent med avslag eller innvilgelse av søknaden. Disse medlemmer er av den oppfatning at man nå må prioritere og sette fortgang i dette arbeidet.

Høyt kunnskaps- og kompetansenivå i barnevernet

Komiteen er fornøyd med at departementet har lagt en langsiktig forsknings- og utviklingsstrategi på barnevernsfeltet. Målet er et mer kunnskapsbasert barnevern, hvor innsatsen blant annet skal rette seg mot viktige problemområder som rus, psykiatri, seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, etnisitet og barnevern, samt barnevernets praksis, system og organisering. Komiteen er enig i at dette er særlig viktige innsatsområder som det trengs mer kunnskap om.

Komiteen vil understreke betydningen av å styrke kunnskap og kompetanse i det kommunale barnevernet. Det er derfor etter komiteens mening positivt at departementet har satt i gang et flerårig kunnskaps- og kompetanseprogram rettet mot det kommunale barnevernet. Programmet skal gi kommunene bedre grunnlag for å løse stadig mer kompliserte barnevernssaker. Etableringen av en nettside med oversikt over relevant kunnskap på feltet kan etter komiteens mening være et nyttig verktøy for barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til de gode resultatene vi har hatt av forsøksordningen i Trondheim kommune med kommunalt ansvar for hele barnevernet. Særlig er det verdifullt å trekke frem at kommunen etablerte meget gode systemer og rutiner når det gjaldt samordning av ulike etater og ulike tiltak. Evalueringen av forsøket viste en økt politisk oppmerksomhet om barnevernsfeltet, økt vilje til å prioritere barnevernsarbeidet og det ble utviklet et sterkt fagmiljø og høy kompetanse i kommunen. Disse medlemmer beklager at ordningen ikke ble videreført slik at Trondheim kommune fikk mulighet til å opprettholde sitt gode barneverntilbud, og at andre kommuner fikk mulighet til å gå inn i tilsvarende forsøksordning, gjerne i et interkommunalt samarbeid. I denne sammenheng vises det til Høyres forslag i Dokument nr. 8:91 (2007–2008) behandlet i Stortinget (Innst. S. nr. 20 (2008–2009)).

Bedre samarbeid på barnevernsområdet

Komiteen vil understreke at et godt og målrettet barnevern er avhengig av at relevante instanser samarbeider om å definere og løse problemene.

Det er derfor etter komiteens mening positivt at departementet sammen med KS i 2008 satte i gang et prosjekt hvor 15 kommuner prøver ut ulike modeller for samordning av tjenester knyttet til barnevernets oppdrag. Prosjektet følges opp i 2009, og komiteen har forventninger til at erfaringene med prosjektet kan danne grunnlag for samarbeid på barnevernsfeltet i kommunene generelt. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at det er satt i gang et arbeid hvor barnehagene involveres i et samarbeid med barnevernet. God kompetanse blant barnehageansatte er etter komiteens mening avgjørende for å kunne se og identifisere utsatte barn, slik at barnevernet kan komme tidlig inn med tilpasset hjelp til barnet og den aktuelle familie. Komiteen mener det er betenkelig at det så langt bare er ca. 3 pst. av bekymringsmeldingene til barnevernet som kommer fra barnehagene, og legger til grunn at det samarbeidet som er iverksatt vil gi barnehagene bedre kompetanse og større trygghet for å avdekke alvorlige problemer eller omsorgssvikt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor glad for at Regjeringen har satt i gang arbeidet med en veileder for å styrke samarbeidet mellom barnevern, barnehage og skole.

Komiteen vil påpeke at man i noen kommuner har innført en forsøksordning med familieråd. Komiteen er kjent med at den form for dialog mellom barnevern og familie gjør at man får redusert konfliktnivået.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre håper at dette er en form for dialog som er kommet for å bli, og at også flere kommuner gis en mulighet til å forsøke dette.

Disse medlemmer mener det er alvorlig at barn som åpenbart ikke får den omsorg det skal ha, som blir utsatt for overgrep eller som lever i familier hvor foreldre sliter med rus eller psykiske utfordringer, ikke blir sett og at det ikke reageres fra de som har daglig kontakt med barnet. Særlig trekkes frem barnehagepersonalet som eksempel på personer som burde reagere oftere, og det vises til at kun 3 pst. av bekymringsmeldingene kommer fra barnehagene. Disse medlemmer mener det er behov for større kunnskap og innsikt i de utfordringer som ligger i spennet mellom det tillitsforhold som er viktig mellom foreldre og barnehagens personale, varslingsplikten, taushetsplikten og personvernhensynet til barna og deres familier. Herunder bør det søkes å avdekke hva som er årsaker til at det ikke reageres tidlig nok i forhold til barn som åpenbart kunne ha fått et bedre liv om det offentlige støtteapparatet hadde kommet inn på et tidligere tidspunkt.

På dette grunnlag fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede alle forhold ved vår lovgivning og de bakenforliggende årsaker til at barn som lider overlast ikke blir fanget opp på et tidlig tidspunkt der det er behov for at offentlige myndigheter griper inn."

Disse medlemmer vil vise til at Oslo, som eneste kommune, har ansvar for de statlige oppgavene i barnevernet. Disse medlemmer er gjort kjent med at fra 2004 er det imidlertid blitt en stadig skjevere finansiering av Oslos statlige oppgaver i forhold til resten av landet. KS har beregnet underkompensasjonen til 73 mill. for året 2008.

Ny tvisteordning

Komiteen vil peke på viktigheten av at det statlige og det kommunale barnevernet samhandler godt. Det er derfor etter komiteens mening positivt at Barne- og likestillingsdepartementet foreslår å etablere en tvisteordning som kan benyttes i saker som har låst seg mellom statlig barnevern og kommuner. Komiteen er fornøyd med at en prøveordning med et tvisteløsningsorgan vedrørende uenighet om økonomiske forhold kommer på plass i 2009.

Ivaretakelse av den flerkulturelle kompetansen i barnevernet

Komiteen viser til rapporten Flerkulturelt barnevern – en kunnskapsoversikt utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Rapporten ble lagt fram i august 2007 og hadde som mål å identifisere virksomme metoder nasjonalt og internasjonalt som kan benyttes i forhold til innvandrerfamilier. Komiteen er tilfreds med at Barne- og likestillingsdepartementet finansierer et opplegg ved fire utvalgte høgskoler som har utarbeidet en videreutdanning på dette feltet med oppstart høsten 2008. Komiteen ser det også som positivt at departementet har startet utprøving av en treårig mentorordning, "Nattergalen", hvor studenter i barnevern- og sosialfagutdanninger får tilbud om å være mentorer for barn mellom åtte og tolv år med minoritetsbakgrunn. Komiteen vil understreke betydningen av å øke andelen kvalifisert personell med innvandrerbakgrunn i barnevernet, både for å gi riktig hjelp til denne gruppen av barn og unge, og for å styrke barnevernets legitimitet blant minoritetsbefolkningen. Komiteen peker på at det er viktig at Barne- og likestillingsdepartementet har spesielt fokus på dette arbeidet.

Meldinger og undersøkelser skal gjennomføres i samsvar med tidsfristene i loven

Komiteen har registrert med bekymring at det i flere kommuner har vært fristoverskridelser for behandling av meldte saker de siste årene, og at dette varierer fra kommune til kommune. Komiteen har notert seg at fylkesmennene i den forbindelse har oppnådd forbedring ved å gi bøter til enkelte kommuner, i tillegg til at det har vært tett oppfølging med råd og veiledning. Komiteen merker seg at departementet følger utviklingen nøye, i et tett samarbeid med fylkesmennene. Det er etter komiteens mening svært viktig at bekymringsmeldinger blir fulgt opp og undersøkelsessaker avklart innen frist, slik at utsatte barn og unge får hjelp.

Effektivt og målrettet tilsyn

Komiteen vil peke på at fylkesmannen skal sørge for å oppfylle loven om tilsyn i offentlige og private barnevernsinstitusjoner, og påse at kommunene følger lovverket og retter opp eventuelle feil og mangler. Komiteen er fornøyd med at Barne- og likestillingsdepartementet sammen med Helsetilsynet og fylkesmennene har utarbeidet en felles rettleder for gjennomføring av et felles tilsyn for barnevernet og helse- og sosialtjenesten i 2008. Målet er å bidra til at kommunene samordner tjenester og tiltak til utsatte barn og unge som trenger hjelp. Komiteen mener dette er et positivt tiltak. Komiteen merker seg at halvårsrapportering til fylkesmennene 31. desember 2007 viste at kommunene har tilsynsansvar for vel 6 500 barn. Av disse har nesten 90 pst. tilsyn. Komiteen noterer seg at departementet viser til at det kan være vanskelig å nå alle, for eksempel at det ved akuttplasseringer kan ta noe tid før tilsynsfører er på plass. Komiteen legger til grunn at Barne- og likestillingsdepartementet styrker dialogen med fylkesmennene med sikte på at kommunene oppnevner tilsyn så snart som praktisk mulig, i samsvar med de krav loven stiller.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til representantforslag om å bedre rammevilkårene for fosterforeldre, øke rettssikkerheten for fosterbarn og lovfeste rett til ettervern for unge med tiltak etter barnevernloven (Dokument nr. 8:14 (2007–2008)), der tilsynsførerutfordringene tas opp og der Kristelig Folkeparti fremmer forslag om å overføre ansvaret for tilsyn med fosterhjem til fylkesmannen og forslag om at Regjeringen gjennomgår lønnsbetingelsene for tilsynsførere, med sikte på å utjevne forskjellene mellom kommunene og gjøre det lettere å rekruttere tilsynsførere.

Et godt tilbud av fosterhjem og institusjoner

Komiteen merker seg at fosterhjemplassering er mest brukt når barn må plasseres utenfor hjemmet. Fosterhjem blir benyttet for over 80 pst. av de barna som barnevernet overtar omsorgen for.

Komiteen understreker at gode og individuelt tilpassede fosterhjem vil være svært viktige samarbeidspartnere for barnevernet. Bufdir spiller en viktig rolle for å gi kommunene bistand i fosterhjemssaker, og komiteen merker seg at Barne- og likestillingsdepartementet har styrket fosterhjemstilbudet på flere måter, gjennom fokus på rekruttering, god veiledning og oppfølging, og bedre arbeidsvilkår. Komiteen ser positivt på det arbeidet som gjøres for å skaffe fosterhjem til barn med spesielle behov, herunder fosterhjem med ulik etnisk tilknytning.

Komiteen mener at barnets behov må være styrende for hvilke tiltak barnevernet iverksetter. Komiteen vil understreke betydningen av tilstrekkelig kapasitet i både institusjoner og fosterhjem innenfor alle barnevernsregionene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å styrke fosterforeldrenes rammevilkår ved å gi alle fosterforeldre som er ute av ordinært arbeid, rett til sykepenger og tjenestepensjon, uavhengig av om det er statlige eller kommunale fosterhjem. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at vi får gode kommunale og statlige fosterhjem, slik at fosterbarna får best mulig oppvekstvilkår. Disse medlemmer mener at fosterhjemsarbeidet må styrkes ved å bedre fosterforeldrenes rammevilkår. Det er blant annet viktig å sikre sosiale rettigheter knyttet til sykdom og pensjon. Videre er det viktig at alle fosterforeldre sikres god opplæring, jevnlig faglig veiledning og et tilstrekkelig tilbud om avlastning. Disse medlemmer mener de kommende endringene for statlige fosterhjem er svært viktige og positive, men savner tiltak som sikrer tilsvarende endringer for kommunale fosterhjem. Disse medlemmer viser til Representantforslag fra stortingsrepresentantene May-Helen Molvær Grimstad, Ola T. Lånke, Dagrun Eriksen og Åse Gunhild Woie Duesund om å bedre rammevilkårene for fosterforeldre, øke rettssikkerheten for fosterbarn og lovfeste rett til ettervern for unge med tiltak etter barnevernloven (Dokument nr. 8:14 (2007–2008)).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som sikrer alle fosterforeldre som er ute av ordinært arbeid, rett til sykepenger og tjenestepensjon."

Komiteen merker seg at Barne- og likestillingsdepartementet har, i samarbeid med svenske myndigheter, tatt initiativ til å utvikle en institusjonsmodell for behandling av ungdom med alvorlige adferdsproblemer. Modellen Multifunc er implementert i fem nye institusjoner i Bufetat. Komiteen er glad for at det er kommet flere tilpassede tilbud til denne gruppen unge. Komiteen merker seg også at en implementeringsstudie av behandlingsmodellen er startet og gjennomføres ved Universitetet i Tromsø.

Gode tilbud om familie- og nærbaserte metoder

Komiteen understreker at de fleste som får hjelp av barnevernet får dette i familie og nærmiljø. En samordningsgruppe for barn og unge har hatt som mål å få til en god, helhetlig organisering av forebyggende arbeid mellom barn, unge og familiene. Barne- og likestillingsdepartementet videreførte også et treårig utviklingsarbeid knyttet til fattigdomsinnsatsen gjennom barnevernet. Komiteen er enig i at dette er viktige tiltak.

Sikre god oppfølging av akutte problemer

Komiteen er tilfreds med at Barne- og likestillingsdepartementet har gitt støtte til en evaluering av barnevernsvaktordningen. Evalueringen skal være ferdig i 2008. Komiteen merker seg også andre viktige tiltak for å forebygge og behandle akutte kriser, deriblant vedtak om å etablere en døgnåpen, gratis alarmtelefon for barn og unge. Komiteen ser positivt på at det i løpet av 2008 vil utarbeides retningslinjer for opprettelse av en nødtelefon for fosterforeldre. Komiteen er enig i at dette vil kunne være gode tiltak for forebygging og oppfølging.

Tidlig hjelp til grupper av utsatte barn og unge og deres familier

Komiteen viser til at barnevernet overtok ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra utlendingsmyndighetene 3. desember 2007. Komiteen vil i den forbindelse vise til kap. 856 hvor dette særskilt er omtalt.

Komiteen merker seg at flere tiltak er satt i gang for å bedre situasjonen for utsatte barn og unge; blant annet gjennom familieråd, støtte til familier med kronisk syke barn og barn med nedsatt funksjonsevne, opplæringsprogram i foreldrerettleding for ansatte i fengsel, arbeid for å motvirke mobbing, og tiltak mot tvangsekteskap. Komiteen støtter dette.

Faglig dialog og brukermedvirkning

Komiteen er fornøyd med at Barne- og likestillingsdepartementet viderefører samarbeidet med organisasjoner som arbeider med barnevern og utsatte barn og unge, blant annet Norsk Fosterhjemsforening, Norges Barnevernssamband, Landsforeningen for Barnevernsbarn, PAG-stiftelsen, Fellesorganisasjonen og ansattes organisasjoner.

Riktig hjelp til barn med foreldre som er rusmisbrukere eller psykisk syke

Komiteen er enig i departementets understreking av at barn med rusbelastede foreldre eller psykisk syke foreldre er en svært sårbar gruppe. Det er etter komiteens mening særdeles viktig å sette inn gode tiltak for disse barna. Tidlig intervensjon og gode samarbeidsrutiner mellom aktuelle instanser er spesielt viktig for denne gruppen barn. Komiteen ser positivt på at 26 kommuner er med i et prosjekt som skal utvikle gode modeller for helhetlig og systematisk oppfølging fra fødsel til skolealder av barn i familier med rusproblemer. I tillegg til nasjonal koordinator, er det tilsatt koordinatorer i hver av de fem regionene for å styrke kompetansen på feltet. Komiteen er fornøyd med at departementet styrker innsatsen for denne gruppen barn og unge.

Riktig hjelp til barn som blir utsatt for vold, overgrep og utnytting

Komiteen merker seg at Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner som ble lagt fram i 2007, inneholder flere tiltak som spesielt er rettet mot barn. Barne- og likestillingsdepartementet videreførte støtte til prosjektet Barn som lever med vold i familien (2007–2009) Komiteen merker seg at en rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) viser klare statistiske sammenhenger mellom å ha blitt utsatt for vold/overgrep under oppveksten og forhold som dårlig økonomi, rusproblemer blant foreldrene og minoritetsbakgrunn. Komiteen peker på betydningen av at man benytter denne kunnskapen for å finne tidlige, treffsikre og tilpassede tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at vold i familien er et økende og alvorlig problem og krever økt innsats. Disse medlemmer viser til at vold mot barn er et av de mest underkommuniserte problemene i dagens samfunn. Terskelen for å gripe inn i andre familiers indre anliggender er ofte høy, og mange barn lider i stillhet bak familiens vegger. Disse medlemmer mener søkelyset må rettes mot de mest sårbare og utsatte barna. Barn som er utsatt for eller vitne til vold må få tett og riktig oppfølging, de må få beskyttelse og hjelp. Disse medlemmer er opptatt av å sikre at alle som arbeider med barn får kjennskap til barns utsatthet i forhold til vold og overgrep, og blir i stand til både å avdekke saker og å rapportere dem videre til rett instans slik at barnet kan få hjelp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette ned et hurtigarbeidende utvalg som skal utrede og foreslå kortsiktige og langsiktige tiltak for å forebygge og håndtere vold i nære relasjoner."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, utarbeidet av regjeringen Bondevik I i 2000. Denne handlingsplanen ble revidert av regjeringen Bondevik II i 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en revisjon av Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner med et særlig fokus på vold mot barn."

Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen har iverksatt et bredt forankret arbeid mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, koordinert gjennom Barne- og likestillingsdepartementet. Komiteen mener at handlingsplanen mot kjønnslemlestelse (2008–2011) som Regjeringen la fram, beskriver viktige tiltak for å hindre at barn og unge utsettes for overgrep. Komiteen legger til grunn at man intensiverer arbeidet mot de aktuelle miljøene og fortløpende evaluerer tiltakenes treffsikkerhet.

Komiteen er tilfreds med at Barne- og likestillingsdepartementet følger opp Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011). Det er etter komiteens mening positivt at Bufdir har startet et arbeid med å etablere spesialiserte beredskaps- og fosterhjem som tiltak for disse unge. Det skal også opprettes et forsterket fosterhjem i hver av de fem regionene. Komiteen er positiv til dette og vil samtidig påpeke viktigheten av informasjon og andre forebyggende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at familieinnvandringspolitikken over flere tiår har vært den mest feilslåtte delen av norsk innvandringspolitikk. Disse medlemmer viser til at et overveldende flertall av innvandrere i visse minoriteter systematisk henter ektefelle i opprinnelseslandet, og at dette gjelder andregenerasjonsinnvandrere i like stor grad som førstegenerasjonsinnvandrere. Konsekvensen er at integrasjonsprosessen nullstilles for hver eneste generasjon. Disse medlemmer mener det er på høy tid at Norge skjerper familieinnvandringspolitikken, blant annet gjennom å iverksette tiltak som har vist seg å være effektive og målrettede i andre vestlige land. Disse medlemmer mener at familieinnvandringsordningen bare skal omfatte ektefelle, egne barn under 15 år og adopsjon, og det skal stilles strenge krav til innvilgelse. Disse medlemmer viser til at dette betyr at samboer til referanseperson, referansepersonens foreldre, og referansepersonens fraskilte ektefelle(r), ikke vil ha anledning til å få komme til Norge gjennom familieinnvandring. Disse medlemmer ønsker at familieinnvandrere til Norge skal kunne få en egen type oppholdstillatelse med visse restriksjoner.

Disse medlemmer mener utfordringene knyttet til familieinnvandring ikke er like store for alle innvandrergrupper. Disse medlemmer mener derfor at det er uproblematisk å unnta personer fra for eksempel EØS, USA, Canada, Japan, Singapore, Australia og New Zealand fra skjerpede krav til familieinnvandring.

Disse medlemmer viser her til at Fremskrittspartiets forslag til ny norsk utlendingslov har et helt annet opplegg for familieinnvandring enn Regjeringen, der ingen av paragrafene er identiske med de Regjeringen har. Disse medlemmer vil innføre 24-årsgrense som innebærer at begge parter må være over 24 år for at man skal kunne importere ektefelle. Gjennomsnittlig giftealder for førstegangsgifte i Norge er for øvrig på over 30 år. 24-årsgrensen ble innført i Danmark i 2001 og har ifølge Jyllands-Posten 29. oktober 2007 snudd ekteskapsmønsteret hos store innvandrergrupper på hodet. Mens 67 pst. av unge innvandrere og etterkommere fra ikke-vestlige land i 2001 hentet ektefelle i utlandet, finner nå 63 pst. av unge innvandrere fra Tyrkia, Pakistan, Somalia, Libanon og andre ikke-vestlige land sine ektefeller i Danmark. Det meldes også om at antall tvangsekteskap har blitt dramatisk redusert. Undersøkelser viser også at svært mange unge innvandrere i Danmark nå tar høyere utdannelse istedenfor å gifte seg tidlig.

Disse medlemmer vil også innføre tilknytningskrav slik at familiegjenforening med ektefelle kun vil innvilges hvis man ikke har større samlet tilknytning til noe annet land enn til Norge. Bakgrunnen for denne regelen er også at disse medlemmer ønsker å forhindre at unge mennesker blir sendt ut av landet for å tvangsgiftes, for så å måtte bli der i fangenskap til alderskravet på 24 år er oppnådd. Tilknytningskravet faller bort hvis herboende er norsk statsborger over 28 år eller har hatt lovlig opphold i 28 år. I tilfeller der referansepersonen har kommet til Norge gjennom adopsjon og er norsk statsborger, mener disse medlemmer at vedkommende bør anses som norsk statsborger fra fødsel hvis vedkommende har kommet til Norge før fylte 6 år.

Disse medlemmer ønsker utstrakt bruk av alderstesting i saker der det kan reises tvil om identitet. Disse medlemmer mener tvangsekteskap og medvirkning til tvangsekteskap av barnebruder må straffes hardt og at det må finnes gode kontrollmekanismer for å sette en stopper for dette. Disse medlemmer mener i motsetning til Regjeringen at aldersundersøkelser bør benyttes også der det er reist tvil om at voksen asylsøker eller familieinnvandrer har oppgitt feil alder, og vil i den forbindelse vise til disse medlemmers merknader i Innst. O. nr. 44 (2006–2007) om lov om endringer i utlendingsloven (DNA-testing og aldersundersøking mv.). Disse medlemmer ønsker utstrakt bruk av DNA-testing i saker der det kan reises tvil om identitet. Disse medlemmer mener blant annet at DNA-testing bør kunne benyttes i enhver familieinnvandringssak der det etter loven er nødvendig å fastslå om det eksisterer en familierelasjon, dvs. for eksempel for å få bekreftet at angivelige barn faktisk er referansepersonens barn, og også for å avsløre ulovlige ekteskap mellom nære slektninger som strider mot bestemmelsene i ekteskapsloven, jf. Fremskrittspartiets forslag om forbud mot ekteskap mellom biologiske fettere og kusiner. Disse medlemmer mener videre at det kan være hensiktsmessig å opprette et DNA-register over alle som kommer til Norge gjennom familiegjenforening, og at dette registeret blant annet bør kunne benyttes i forbindelse med kriminalitetsbekjempelse.

Disse medlemmer har som utgangspunkt at de som henter seg ektefelle fra utlandet til Norge har et stort ansvar. Dette ansvaret gjelder både i forhold til å sikre den som hentes hit en anstendig levestandard og i forhold til integrering. Ansvaret for å sørge for at familieinnvandreren får en anstendig levestandard, sikres gjennom økte krav til forsørgerevne, krav til egnet bolig og krav til bankgaranti/depositum på 100 000 kroner. For å sikre at familieinnvandreren lærer seg norsk og grunnleggende forståelse av det norske samfunnet, har Fremskrittspartiet foreslått å innføre en språk- og kunnskapstest etter nederlandsk modell som potensielle familieinnvandrere må bestå i hjemlandet før familieinnvandring kan innvilges.

Disse medlemmer mener at integrering av familieinnvandrere på lang sikt er helt avhengig av herboendes evner, ferdigheter og motivasjon til å integrere en importert ektefelle. Hvis herboende ikke kan gjøre seg forstått på norsk, og mangler grunnleggende forståelse av norsk kultur, vil han eller hun ha lite å bidra med når det gjelder å integrere familieinnvandreren. Fremskrittspartiet har derfor fremmet forslag om at alle som ønsker å hente ektefelle utenfor EU/EØS, må bestå en enkel test om norsk språk og samfunnsliv, gjerne i form av rundt 100 multiple-choice spørsmål. Disse medlemmer ser for seg at testen kalibreres slik at 90 pst. av den norske befolkningen kan bestå testen ved første forsøk etter 50 timers egenforberedelse. Alle som består testen vil få et sertifikat som dokumenterer at de har rett til å hente ektefelle utenfor EU/EØS, vel å merke hvis andre krav også er oppfylt. Disse medlemmer mener at en slik herboendetest vil bidra til at de som henter ektefelle til Norge også har de nødvendige forutsetningene til å sørge for at familieinnvandreren har gode sjanser til å integrere seg i det norske samfunnet. Disse medlemmer vil i den forbindelse minne om at det stilles strenge krav til de som skal få adoptere barn fra utlandet, og at potensielle adoptivforeldre blir grundig evaluert før adopsjon innvilges. Disse medlemmer mener derfor at herboende som importerer ektefelle, i likhet med potensielle adoptivforeldre, har et stort ansvar og at det derfor er naturlig at det stilles noen krav fra samfunnets side.

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 18 (2006–2007) om lov om endringer i ekteskapsloven og straffeprosessloven mv. (tiltak for å forhindre tvangsekteskap mv.). I denne innstillingen påpeker disse medlemmer at tvangsekteskap typisk skjer overfor jenter i fundamentalistiske muslimske miljøer og er samtidig gjerne kulturelt betinget. Familier som er bosatt i Norge har ofte tett kontakt med sin familie i opprinnelseslandet med den hensikt å lage en avtale om fremtidig giftermål. En datter, bosatt i Norge er pga. norske familiegjenforeningsregler et attraktivt "verdipapir", og giftes gjerne bort til slektninger bosatt i opprinnelseslandet. På denne måten skapes det grunnlag for familiegjenforening i Norge. Disse medlemmer mener et ekteskap som inngås på dette vis oftest vil stride mot brudens vilje og etter disse medlemmers mening må bli å likestille med voldtekt, dersom ekteskapet "fullbyrdes". Forsøk på å arrangere ekteskap under tvang må følgelig bli å anse som medvirkning til voldtekt.

Disse medlemmer tar opp igjen sitt forslag fra denne innstillingen og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå lovverket, med sikte på å revidere aktuelle lover, slik at man likestiller tvangsekteskap med voldtekt dersom ekteskapet "fullbyrdes". Forsøk på å arrangere ekteskap under tvang må følgelig bli å anse som medvirkning til voldtekt."

Selv om tvangsekteskap og arrangerte ekteskap rammer begge kjønn, vil disse medlemmer imidlertid sette hovedfokus på jentene og kvinnene som i mange innvandrermiljøer har sterkere begrensninger på sin frihet og rettigheter enn menn/gutter.

Disse medlemmer viser til at mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap er det en glidende, nesten umerkelig overgang, og det er derfor vanskelig å skille mellom de to formene. Disse medlemmer er derfor kommet til at både tvangsekteskap og såkalte arrangerte ekteskap må likebehandles i lover, forskrifter og regler. Fremfor å forsøke å skille mellom tvangsekteskap og arrangerte ekteskap vil det være mer fruktbart å skille mellom formene for press, som kan variere mellom milde oppfordringer til utilslørte drapstrusler.

Disse medlemmer mener det er viktig at man holder fokus på, og i stor grad bistår, innvandrerkvinner som bryter ut og tar skrittet til å inngi anmeldelse om tvangsekteskap. Disse kvinnene har gjerne levd et liv hvor de har vært totalt umyndiggjort, de er ofte uerfarne i å ta avgjørelser på egne vegne, samt til å forholde seg til offentlige etater, bankforbindelser mv. For det annet er det slik at det å inngi anmeldelse for tvangsekteskap ofte innebærer at kvinnen, for å ivareta sin egen sikkerhet, må bryte med hele sitt tidligere nettverk. Kontakt med hennes tidligere miljø kan være forbundet med livsfare. I enkelte fundamentalistiske muslimske miljøer kan "familiens ære" kun rettes opp ved at den fornærmede part drepes (såkalt "æresdrap"). En kvinne som bryter med sitt tidligere nettverk på dette vis vil kunne befinne seg i en for henne totalt fremmed kultur og vil utvilsomt ha behov for bistand fra det offentlige.

Disse medlemmer viser videre til at et viktig aspekt ved praksisen med arrangerte ekteskap med ektefeller fra hjemlandet er forakten for det norske. En utbredt oppfatning i mange innvandrermiljøer er at norske kvinner opptrer som horer, og man ønsker naturligvis ikke at sine egne kvinner skulle opptre som dem. Som en konsekvens av dette ønsker man ikke at døtrene gifter seg med norske menn. Det viser seg imidlertid at kvinnene også kun i liten grad gifter seg med menn oppvokst i Norge som deler deres kulturelle bakgrunn, noe som skyldes et annet viktig forhold, nemlig det økonomiske.

Disse medlemmer mener mye tyder på at oppholdstillatelse i Norge er relativt mye verd, og man kan derfor ikke se bort fra at det også foregår transaksjoner av penger, verdigjenstander og eiendommer i forbindelse med de avtaler som gjøres i forbindelse med giftermål.

Disse medlemmer mener vi har et godt regelverk i Norge mht. bigami. Det er imidlertid et spørsmål om man faktisk setter nødvendige ressurser inn for å avdekke disse sakene. I enkelte innvandrergrupper er flerkoneri særlig utbredt, noe som også har en klar økonomisk side. Om man i hjemlandet har flere koner så har man ifølge norske regler kun anledning til å ta med seg én til Norge. Dette kan lett omgås ved at man etter ankomst til Norge skiller seg fra konen, men ved at skilsmissen ikke skjer muslimsk så er partene fremdeles gift. Dermed kan mannen hente en ny kone fra hjemlandet og skille seg fra henne og hente enda en ny kone fra hjemlandet. Denne prosedyren kan repeteres nærmest i det uendelige, og han vil fortsatt være gift med alle etter muslimsk skikk. Ved at mannen i de fleste muslimske kulturer har fullstendig kontroll med konens eller konenes penger, vil han gjennom sjenerøse norske velferdsordninger kunne ha en relativt høy inntekt, uten selv å arbeide. Det er blitt registrert tilfeller hvor enslige kvinner med mange barn og uten lønnet arbeid har mottatt over 25 000 kroner i måneden. Om man da har fire koner blir inntekten betydelig.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen styrke innsatsen i arbeidet mot bigami."

Disse medlemmer viser til at kvinneundertrykkingen i innvandrermiljøene har flere sider. Tvangsekteskap er én, omskjæring en annen. I enkelte kulturer, primært i den nordlige delen av Afrika, er kjønnslemlestelse av kvinner vanlig. Dette gjelder ikke bare den muslimske kulturkrets, men det er i Norge klart flest muslimer som praktiserer kjønnslemlestelse av kvinner. Denne skikken springer ut fra ønsket om kontroll av kvinner, og resonnementet er at kvinner som ikke har noen glede av seksuelt samkvem vil være lite tilbøyelige til utroskap. Ut fra et norsk kvinnesyn dreier dette seg om lemlestelse av kjønnsorgan. I Sverige har kjønnslemlestelse vært forbudt siden 1982, mens en tilsvarende lov i Norge først trådte i kraft 1. januar 1996.

Disse medlemmer viser til at intensjonene bak den norske loven var god, men disse er til nå ikke blitt fulgt opp. Disse medlemmer har imidlertid merket seg omtale i pressen som tyder på at Regjeringen vil gå inn for frivillige undersøkelser av genitaliene hos jenter ifra risikoområder. Og at de som ikke møter til dette skal vurderes av barnevernet.

Disse medlemmer viser videre til at stortingsflertallet, alle de øvrige partier, etter beste evne har forsøkt å føre en liberal politikk overfor innvandrere med sikte på at integrering ville være en prosess som kom naturlig av seg selv, ikke minst på grunn av innvandrernes egeninteresse for å bli akseptert i det norske samfunn. Flertallet har ofte fremholdt at innvandringen til Norge har vært en berikelse og at den ville være omtrent problemfri. Det har vært talt positivt om "det fargerike fellesskap" som etter hvert ble avløst av "det flerkulturelle samfunn" og bare som noe positivt. Nå fremkommer tydeligere og tydeligere både for samfunn og berørte personer de problemer og utfordringer Fremskrittspartiet har påpekt i mer enn 20 år. Hovedårsaken er grunnlaget for integreringspolitikken som har vært basert på en gjensidig tilpasning til hverandre i forholdet mellom nordmenn og innvandrere, i stedet for det Fremskrittspartiet har hevdet, nemlig at innvandrere mer ensidig må tilpasse seg norske lover, forskrifter, regler og normer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det i dag eksisterer spesialiserte beredskaps- og fosterhjem for jenter utsatt for tvangsekteskap i privat regi. Det er bekymringsfullt at disse tiltak, på grunn av sin selskapsform, ikke behandles på linje med andre tilbud i barnevernet ved kjøp og tildeling av plasser. Dette er særlig uheldig siden disse tiltak har utviklet spisskompetanse på nettopp denne gruppen for å kunne gi et tilpasset tilbud. Disse medlemmer mener den praksis som nå er etablert ved kjøp av tiltaksplasser medfører forskjellsbehandling av ulike private aktører, og gode tilbud og viktige kompetansemiljøer går tapt. Det er grunn til å anta at tilbudet til denne gruppen sårbare jenter blir et dårligere tilbud. Disse medlemmer legger til grunn at vi får det beste barnevernet når aktører med best tilbud av best kvalitet til en riktig pris får tildelinger uavhengig av eierskapet til tiltaket.

Komiteens medlem fra Venstre mener Norge skal være et flerkulturelt liberalt samfunn. Men vi skal ikke tolerere intoleranse, kvinneundertrykking og manglende respekt for Norges lover.

Dette medlem mener kultur eller religion må aldri tillates som grunn til undertrykkelse og berøvelse av grunnleggende rettigheter. Vi skal ikke tolerere holdninger, foreteelser og bevegelser som er intolerante. Altfor ofte har vi i Norge, av redsel for å framstå som intolerante, valgt ikke å ta tak i problemer.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kvinners rettigheter også gjelder innvandrerkvinner, og at den som opprettholder kvinneundertrykkelse i familien eller slekten må rettsforfølges i tråd med norsk lov. Samfunnet må beskytte og støtte dem som utsettes for frihetsberøvelse og overgrep. For å kunne informere om deres rettigheter, ta imot anmeldelser og etterforske forbrytelser, må politiet utvide sin kulturelle kompetanse, spesielt i områder med mange innvandrere. Disse medlemmer er av den oppfatning at barns oppvekstvilkår må stå sentralt i integreringspolitikken. I et segregert samfunn blir barn og unge lett skadelidende i krysspresset mellom tradisjon, familie og det liberale samfunnets verdier. Vi kan ikke tolerere at barn blir tatt ut av norsk skole, at de kjønnslemlestes eller tvangsgiftes. Mange unge jenter med innvandrerbakgrunn tvinges til å leve et dobbeltliv i skrekk for at familien skal avsløre dem i ikke å følge de tradisjonelle verdiene når de er på skolen eller ute på fritiden. Disse medlemmer mener at ingen skal fratas sin frihet og giftes bort mot sin egen vilje, men vil ikke støtte generelle innvandringstiltak som rammer store grupper, slik som aldersgrense eller tilknytningskrav. I stedet vil disse medlemmer satse på mer treffsikre tiltak. Disse medlemmer mener det bør innføres en viljeserklæring for alle som er lovlig bosatt i Norge og som skal reise utenfor EU for å gifte seg. Har man ikke undertegnet erklæringen før Norge forlates, snus bevisbyrden: Det er den som søker om opphold som da må bevise at ekteskapet ikke er inngått ved tvang. På den måten unngår man at "den gifteklare" blir overraskende tvangsgiftet under opphold i opprinnelseslandet. Videre ønsker disse medlemmer å innføre et anonymt vitneprov i familiegjenforeningssaker. En kvinne eller mann vil i intervju med utlendingsmyndighetene kunne fortelle at ekteskapet er inngått mot hennes eller hans vilje uten at utsagnet fremkommer i avslaget om familiegjenforening. Disse medlemmer peker videre på at skoleverket, helsevesen, fritidsarbeidere og andre som jobber med unge, må ha et ekstra ansvar for å informere ungdom om at tvangsekteskap er forbudt. Det er viktig at disse voksenpersonenes kunnskap om andre kulturer øker og at de lærer seg til å se signaler når unge blir utsatt for æresrelatert vold og trusler. Lover og regler knyttet til bort- og tvangsgifting må derfor tas inn i utdanningen av de som jobber på disse arenaene, slik at kompetansen på området øker. Det bør etter disse medlemmers syn videre innføres en egen informasjon/støttetelefon for voksne som møter problemstillingen tvangsgifte i praksis og støttes opp under initiativ for å megle mellom barn og foreldre som kommer i konflikt om ekteskap. Det er også viktig med klare instrukser til norske utenriksstasjoner om å være restriktive med å innvilge oppholdstillatelse dersom det er tvil om at ekteskapet inngås frivillig. Disse medlemmer mener også at det er viktig at norske myndigheter samarbeider tettere med andre lands myndigheter. Videre mener disse medlemmer at lovverket må skjerpes ytterligere. Beviskravet for tvangsekteskap bør senkes fra"Sannsynlig" til "der det er grunn til å tro" at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje. Disse medlemmer mener mye har vært gjort i arbeidet mot kjønnslemlestelse. I tillegg til lovforbud og avvergelsesplikt har det blitt utarbeidet en handlingsplan, det har vært etablert egne prosjekt for å endre holdninger og det har vært produsert mye informasjonsmateriale. Siden vedtakelsen av loven har imidlertid få blitt dømt, og det har kommet svært få tips til politiet som følge av avvergebestemmelsen. Dette betyr dessverre ikke at det ikke praktiseres kjønnslemlestelse på jenter i Norge i dag. Det er sannsynligvis få som står i fare for å bli utsatt for dette overgrepet, men med utgangspunkt i overgrepets art mener disse medlemmer at det bør innføres ytterligere tiltak for å få bukt med kjønnslemlestelse i Norge. Disse medlemmer mener det bør vurderes å innføre en meldeplikt for de yrkesgruppene som i dag har en plikt til å avverge kjønnslemlestelse. For å sette i gang etterforskning er politiet helt avhengige av meldinger fra miljøet selv, helsevesen, skole eller barnehage om overgrep. Allerede i dag er det flere unntak fra taushetsplikten for helsepersonell som gjør at de i visse tilfeller både har rett og plikt til å melde fra til barnevernstjenesten, sosialtjenesten og politiet. Andre kriminelle handlinger som foretas mot barn, er med andre ord ikke nødvendigvis omfattet av dagens taushetsplikt. Helsearbeidere har f.eks. etter helsepersonelloven § 31 en plikt til å varsle politiet dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person. Dersom det foreligger mistanke om at et armbrudd skyldes barnemishandling, har helsearbeidere allerede en plikt til å varsle etter dagens regler. De hensynene som ligger bak dagens regelverk, gjør seg etter disse medlemmers syn også gjeldende for kjønnslemlestelse.

Seksuelle overgrep mot barn og menneskehandel

Komiteen peker på at det forebyggende arbeidet mot vold og utnytting av barn må styrkes, og at samarbeidet mellom statlige og kommunale instanser må bedres på dette feltet. Komiteen merker seg at tiltak i handlingsplanen Stopp menneskehandelen (2006–2009) er fulgt opp i et samarbeid mellom Barne- og likestillingsdepartementet og Bufdir. Komiteen mener det er svært viktig å styrke kunnskapen på dette feltet i kommunene, slik at tiltak kan settes inn tidlig.

Internasjonalt samarbeid om barn og unge

Komiteen merker seg at det er satt i gang et samarbeid om utsatte barn og unge mellom østersjølandene, Ukraina, Hvite-Russland og Moldovia. Barne- og likestillingsdepartementet er medlem i Embetsmannskomiteen for sosiale saker i Nordisk ministerråd og har derigjennom et spesielt ansvar for utsatte barn og unge. Komiteen ser det som spesielt viktig at Norge er med i internasjonalt samarbeid på dette feltet, fordi det både gir økt kompetanse og fordi viktige problemstillinger knyttet til barnevern og sosiale tiltak for barn og unge krever internasjonal samhandling.

Komiteen støtter Regjeringens innsats for utsatte barn og unge som en del av det nordiske helse- og sosialsamarbeidet. Komiteen vil spesielt peke på det viktige arbeidet som gjøres på barnevernsfeltet i Nordvest-Russland i regi av Bufetat Nord, gjennom spesielle prosjekter og gjensidig kompetanseutveksling. Dette er en viktig del av Regjeringens nordområdesatsing, hvor folk-til-folk-samarbeid på helse-, sosial- og barnevernsfeltet har høy prioritet. Komiteen støtter dette. Komiteen er kjent med at Norge har overtatt formannsskapet i Barentsregionens Barneprogram fra høsten 2008. Komiteen legger til grunn at dette blir fulgt opp av de aktuelle departementer, både med tanke på faglig og økonomisk støtte til det viktige arbeidet som gjøres.

Post 1 Driftsutgifter – Fylkesnemndene for sosiale saker

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet at fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene overføres til det ordinære rettssystemet. Samtidig mener disse medlemmer at administrasjonen av fylkesnemdene er altfor kostnadskrevende og mener at det må effektiviseres.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om avvikling av fylkesnemndene og overføring av sakene i det ordinære domstolsapparatet."

Post 50 Forskning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlem fra Høyre viser til partiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til økt forskning på metoder brukt i det private barnevern. Dette medlem støtter det arbeidet som gjøres i regi av Atferdssenteret når det gjelder forskning på atferdsutfordringer hos barnevernsbarn, men vil også at andre enkeltforskere og forskermiljøer i større grad bidrar i forskning på ulike tilnærminger til barn og unge med store atferdsutfordringer.

Post 64 Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen åpner for et langt større antall enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, til tross for en bebudet strengere asyl- og flyktningpolitikk.

Disse medlemmer ønsker en vesentlig reduksjon av posten. Fremskrittspartiets asyl- og flyktningpolitikk vil medvirke til at det kommer færre innenfor denne gruppen til Norge. Med en reduksjon av antallet enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere vil også behovet for bosetting og tiltak under barnevernet reduseres. Disse medlemmer mener at en slik nedgang er ønskelig og oppnåelig ved proaktiv bruk av politiske signaler og Schengen-samarbeidet. Det er en klar sammenheng mellom uttalelser fra politisk hold om asylpolitikken, og hvor mange enslige mindreårige som smugles inn i landet eller som kommer inn på egen hånd. Smugling av mindreårige er i noen tilfeller nært knyttet til trafficking og bør også av den grunn bekjempes. Disse medlemmer vil også påpeke at denne posten ikke bør ligge innefor Barne- og likestillingsdepartementets budsjett, men være en del av kommunalbudsjettet.

Post 65 Refusjon av kommunale avgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under post 64.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til egne merknader under kap. 856.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det fra Regjeringen er ønsket en dreining fra institusjonsplassering til fosterhjem. Denne dreining bidrar til at flere barn og unge som plasseres i fosterhjem oftere har utfordringer knyttet til atferd, rus, psykiske problemer, utviklingsavvik og annet. De fosterfamilier som velger å ta omsorgen for stadig mer krevende barn og unge, er nødt til å ha et godt tiltaksapparat rundt seg. Det kan være tilbud om døgnbemannet hjelpetelefontjeneste for konsultasjon ved akutte situasjoner. Det kan være avtale om en fast avlastningsordning i institusjon hvor barnet er kjent. Det skal være en faglig oppfølging og veiledning av foreldrene i forhold til det særskilte barn. I tillegg er det viktig at tilsynsfunksjonen er meget god. Disse medlemmer ser ikke at dette tiltaksapparatet i tilstrekkelig grad er bygget ut i forhold til særlig de statlige fosterhjemmene. Derimot har vi sett at flere private aktører har meget gode tiltaksapparat rundt sine fosterhjem, og en aktør har også mottatt fosterhjemsprisen for dette. Disse medlemmer viser til at private aktører kan tilby denne oppfølging på en god måte til statlige fosterhjem, og at det derfor må tilrettelegges for et slikt samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og bevilger 10 mill. kroner utover Regjeringens budsjett til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er viktig at alle private aktører som er godkjent av staten til å drive med barnevernstiltak, sikres samme driftsvilkår som statlige tiltak med tilsvarende tilbud. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at sektoren legger til grunn en finansieringsordning og en innkjøpsordning som sikrer at barnevernet kan levere tjenester bestående av stort mangfold og høy kvalitet til en riktig pris, uavhengig av selskapsformen i eller eierskapet til fosterhjemmet, ungdomshjemmet eller institusjonen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem.

Post 81 Støtteordning for betaling av kontingent (NY)

Komiteens medlem fra Høyre vil etablere en ny tilskuddsordning for barn i særlig ressurssvake hjem, fosterhjem, ungdomshjem og barnevernsinstitusjoner til betaling av kontingenter ved deltakelse i fritidsaktiviteter. For denne gruppen barn og unge er det særlig viktig å delta i sosiale fellesskap hvor det er rom for å dyrke eget interessefelt sammen med andre med like interesser. Barn med svak tilknytning til familie eller familielignende institusjon, har særlig behov for et sterkt nettverk med mennesker man kan ha gode relasjoner til. Undersøkelser viser at de som har et engasjerende interesseområde og som har gode relasjoner til andre nære personer utenfor institusjon eller en ikke-fungerende familie, i større grad lykkes i livet etter at barnevernstiltaket opphører. Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 10 mill. kroner til en slik tilskuddsordning.

2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at antall barn både i statlige og kommunale barnevernstiltak har vokst de siste årene. Dette innebærer at det kompetanseutviklingsprogrammet som er iverksatt for landets fagteam må følges opp, og at man løpende følger utviklingen for måloppnåelse. Barnevernets tilbud til barn og unge må være basert på kunnskap, og flertallet er fornøyd med at alle regioner har utviklet opplæringsplaner i tråd med Barne- og likestillingsdepartementets overordnede føringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern. Disse medlemmer mener det bør opprettes et fritt og uavhengig barneverntilsyn, som kan sørge at det føres tilsyn både med det lokale barnevern og det statlige barnevern. Et slikt tilsyn bør etableres etter mønster av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barneverntilsynet bør både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere alle barnevernsinstitusjoner.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen understreker viktigheten av både bedre utnyttelse av ressursene og en god faglig og økonomisk styring av barnevernet i sitt budsjettforslag. God styring er ikke akkurat det man forbinder med det statlige barnevernet, spesielt etter flere år med kritiske merknader fra Riksrevisjonen. Disse medlemmer kan ikke se at en rekordstor økning i budsjettet vil bidra til verken en bedre utnyttelse eller bedre styring av de økonomiske ressursene.

Disse medlemmer mener at det i hovedsak er tre årsaker til den sterke økningen Regjeringen foreslår. For det første fortsetter det statlige byråkratiet å vokse nærmest uhemmet. Intensjonen med å overføre forvaltningen av barnevernet fra fylkeskommunen til staten var nettopp å få en bedre styring og økonomisk kontroll med barnevernet. Istedenfor har økonomistyringen blitt sterkt kritisert av Riksrevisjonen, og det med rette. For det andre har Regjeringen valgt å redusere bruken av private barnevernstjenester for å kanalisere brukerne over i statlige tilbud. Det blir dyrere når statlige tilbud har høyere kostnader enn private. I tillegg er det meningsløst så lenge private tilbud er like gode eller bedre enn de statlige. For det tredje er det en økning i antall barn under barnevernets omsorg. Denne økningen kommer som en følge av at barnevernet i for liten grad gir hjelp og støtte til familiene, før det blir "for sent" og man må overta omsorgen.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn."

Et barnevern med høy legitimitet

Komiteen ser det som viktig at barnevernet har høy legitimitet i befolkningen. Det er derfor etter komiteens mening positivt at Bufetat har videreført kommunikasjonskurs for fagteam og kommunale barnevernsansatte. Komiteen merker seg at man har utarbeidet bedre informasjonsmateriell til viktige grupper, blant annet til barn som bor i fosterhjem, til tilsynsførere og til barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre.

Systematisk forskning og utvikling

Komiteen er fornøyd med at Bufdir og Barne- og likestillingsdepartementet har fulgt opp FoU-strategien Et kunnskapsbasert barnevern 2005–2008. Komiteen merker seg at det inkluderer prosjekter av både kortsiktig og langsiktig karakter. Komiteen vil spesielt trekke fram evauleringsrapporten Vurdering og videreutvikling av fagteamene som ble lagt fram i februar i 2008. Komiteen legger til grunn at identifisering av viktige utviklingsområder for fagteamene som f.eks. organisering, tiltak, kompetanse og samarbeid blir fulgt opp. Likeledes vil komiteen understreke betydningen av en studie for perioden 2006–2011 som skal gi systematisk kunnskap om langsiktig tilpassing og sosial integrasjon blant enslige mindreårige asylsøkere.

Komiteen merker seg også at Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge i februar 2008 la fram en kunnskapsoversikt over forskning på Nordkalotten om barnevern og samiske barn og deres familier. Komiteen vil peke på at denne kan være et formålstjenlig redskap for øke den faglige kvaliteten i det statlige og kommunale barnevernet i forhold til den samiske befolkning.

Godt tiltaksapparat med behovstilpasset struktur og kapasitet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens politikk på barnevernsfeltet hvor det blir lagt vekt på å forbedre og videreutvikle tjenestetilbudet i det statlige barnevernet.

Komiteen er enig i at det må satses på et barnevern med tiltak som er tilpasset behovene til det enkelte barn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Høyre, støtter at det foretas en vridning i barnevernstiltakene fra institusjonsplasseringer til fosterhjem, familiehjem og andre hjemmebaserte tiltak.

Komiteen er fornøyd med at Bufetat har prioritert arbeidet med etablering av nye fosterhjem, at man har tilsatt flere fosterhjemskonsulenter og satt inn tiltak for å følge opp eksisterende fosterhjem.

Komiteen understreker betydningen av at hvert barn skal utredes individuelt. Tilstrekkelig fosterhjemskapasitet er en forutsetning for å få til et individuelt tilpasset opplegg. Nedleggelse av et tiltak må ikke skje dersom det betyr at barn blir stående uten tilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret over at det i dag er mange barn som venter på fosterforeldre. Disse medlemmer mener at arbeidet for å skaffe nok fosterforeldre må styrkes ytterligere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at departementet legger opp til å styrke og ta i bruk egne institusjoner og institusjoner i regi av ideelle organisasjoner, for dermed å redusere bruken av kommersielle, private aktører. Flertallet støtter dette, og understreker at det må legges til rette for et godt og forpliktende samarbeid mellom det statlige barnevernet og de ideelle organisasjonene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter at departementet legger opp til å styrke og ta i bruk egne institusjoner og institusjoner i regi av ideelle organisasjoner, men dette medlem mener at dette ikke må medføre at barna får et dårligere tilbud, f.eks. at barna må reise lenger bort enn anbefalt eller vente lenger for å få et godt omsorgstilbud.

Dette medlem mener at barnas behov er viktigere enn om tilbudet gis i offentlig eller privat regi.

Komiteen legger til grunn at departementet vil legge vekt på god dialog og samhandling med de ideelle organisasjonene i prosessen med inngåelse av avtaler.

Komiteen vil i den forbindelse peke på unntakshjemmelen som ligger i lov om offentlige anskaffelser. Komiteen er kjent med departementets bruk av disse unntaksbestemmelsene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at konkurranse ikke alltid er et formålstjenlig virkemiddel og at barnevernet passer dårlig for tradisjonelle anbudskonkurranser. Dette medlem mener ideelle virksomheter som yter helse-, omsorgs- eller barnevernstjenester, må unntas fra kravet om anbud, enten det er staten eller kommunen som skal skaffe tjenester. Dette medlem vil oppfordre til bruk av unntakshjemmelen som ligger i lov om offentlige anskaffelser for institusjoner innenfor barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringen må ta grep for å sikre at barn og unge innen barnevernet får et tilbud av god kvalitet. Mange ansatte på institusjoner melder om bekymring knyttet til prispress og kortsiktighet, og manglende fokus på kvalitet og på barnas behov. Det er viktig at de som har det daglige ansvaret for barn innenfor barnevernet, kan basere seg på langsiktige og trygge rammevilkår. Det er barn på institusjon som lever i frykt for at hjemmet deres skal gå konkurs, som savner flere voksne rundt seg på institusjonen, eller står i kø for å få fosterhjem eller institusjonsplass. Disse medlemmer er bekymret for om barna får det tilbudet som er best tilpasset dem, eller om økonomiske prioriteringer styrer hvilket tilbud barna får.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til det statlige barnevernet med 50 mill. kroner, 10 mill. kroner til ettervern av unge mellom 18 og 23 år med tiltak fra barnevernet. Videre foreslår Kristelig Folkeparti å øke budsjettet med 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og oppfølging av barn i fosterhjem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det ofte tar lang tid å bygge opp en relasjon mellom ansatte og barn på en barnevernsinstitusjon. Korte kontrakter kan derfor føre til at kvaliteten på tilbudet blir dårligere på grunn av ustabile rammevilkår. Disse medlemmer viser til at når priser blir presset, vil etablerte virksomheter kunne bli lagt ned, selv om de leverer barnevernstjenester av svært høy kvalitet og med tilfredse brukere. Dette medfører at fagmiljø det har tatt flere tiår å bygge opp, blir lagt ned, samtidig som en har bruk for denne kompetansen. Disse medlemmer ønsker et mangfold av tilbud innenfor barnevernet både offentlig og privat.

Godt rettsvern og god kvalitet i saksbehandling og tjenester

Komiteen er enig i viktigheten av dette. Fagteamene trenger mye tid på saker der barn har rettigheter etter flere lovverk, og komiteen er enig i at dette er utfordrende for samarbeidet mellom Bufetat og kommunene. Komiteen er fornøyd med at Bufetat legger vekt på å styrke fagteamenes kompetanse for å handtere nettopp slike saker.

Strukturert samarbeid på regionalt og lokalt nivå

Komiteen vil understreke at dersom barnevernet skal makte å gi god og tilpasset hjelp til barn og unge som trenger det, er samarbeid mellom flere relevante instanser helt avgjørende. Komiteen er fornøyd med at Bufdir har satt i gang et slikt samarbeid der sosial- og helsemyndighetene og justismyndighetene er involvert både nasjonalt, regionalt og lokalt. Komiteen vil understreke betydningen av at samarbeidsavtaler mellom instansene må forankres godt i de ulike miljøene, slik at god og tverrfaglig samhandling på barnevernsfeltet blir permanent.

Komiteen merker seg at regionene har løpende vurdering av den interne organiseringen av fagteamene for å sikre godt samarbeid og god bruk av ressursene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne posten har blitt oppblåst de senere år som følge av økt byråkrati, redusert bruk av private tilbud og lite fokus på tidlige tiltak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å styrke det statlige barnevernet.

Post 22 Kjøp av private barneverntjenester

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre kan ikke se at det er riktig å redusere innkjøpet av private barnevernstjenester, all den tid de private leverer billigere og like gode tjenester som de statlige institusjonene. Når barn mister sin plass i en velfungerende privat institusjon er det i noen tilfeller som et nytt overgrep å regne – et overgrep som utføres av det offentlige på grunn av en ideologisk tro på at kun det offentlige kan gi et godt tilbud. Det bør innføres et etterprøvbart system med konkurranseutsetting av innkjøp av private barnevernstjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig med Regjeringen i at bevilgningene til barnevernsformål i så stor grad som mulig bør gå kortest mulig vei til hjelp for barn og unge som trenger det, og ikke til å utbetale utbytte til kommersielle aktører.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er også av den oppfatning at forutsigbarhet og langsiktighet best kan ivaretas med bruk av offentlige institusjoner og institusjoner i regi av ideelle organisasjoner.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kjøp av private barnevernstjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at vi hittil dette året har sett en dramatisk økning i antallet akuttplasseringer i barnevernet med 31 pst. Dette er et signal om at det ikke gjøres nok fra statens side hva angår plassering på et tidligere tidspunkt i egnet tiltak ut fra anmodning fra kommunen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det ikke er faglig enighet om at det er bedre å plassere barn og unge i fosterhjem fremfor i institusjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det tvert imot viser seg at en stadig større del av fagmiljøene ser at veldrevne institusjoner med god faglig kompetanse og stabile ansatte, er et meget godt tilbud til mange av de ungdommene som Regjeringen nå ønsker plassert i fosterhjem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener Regjeringens politikk med en dreining fra institusjon til fosterhjem og en gradvis nedbygging av privat barnevern har bidratt til et dårligere barnevernstilbud totalt sett. Det er behov for å satse på sterke kompetansemiljøer og stort mangfold.

Disse medlemmer viser til at privat barnevern bidrar til dette hvis de kan drive med en høyere beleggsprosent enn det de har i dag. Disse medlemmer mener det derfor må bli en bedre innkjøpsordning, med full likebehandling av alle aktører og inngåelse av avtaler som sikrer forutsigbarhet, stabil bemanning og en langsiktighet i avtalen.

Post 61 Tilskuddsordning for samarbeid mellom lokale bedrifter og barnevern (NY)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser at en rekke barn og unge bosatt i barnevernsinstitusjon ikke har en tilfredsstillende skolegang eller annet tilbud når skole ikke er egnet opplæringssted. Manglende skolemotivasjon, vanskeligheter med å tilpasse seg ordinær undervisningssituasjon og store huller i basisferdigheter krever skreddersydde tiltak for å sikre at barnevernsbarna er rustet til et liv på egen hånd når den tid kommer. Forpliktende arbeidsavtaler i lokale bedrifter kan ofte være et godt tilbud som stimulerer til økt motivasjon for skolefag, fremmer ansvarsfølelse og gir opplevelse av mestring. Når det legges til rette for et slikt samarbeid vil det kreve at bedriften følger opp på en særskilt måte i nært samarbeid med barnevernet.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 15 mill. kroner til en tilskuddsordning for de bedrifter som går inn i et forpliktende samarbeid med barnevernet om å tilby arbeidstrening og arbeidsfellesskap for ungdom bosatt i barnevernstiltak.

2.17 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

Komiteen er fornøyd med at barnevernet fra høsten 2007 tok over omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år i fasen fram til bosetting i en kommune eller retur, og at det første omsorgssenter på Eidsvoll for denne gruppen ble åpnet i desember 2007.

Komiteen har merket seg at det er forventet å komme et langt større antall enslige mindreårige asylsøkere under 15 år i 2009 enn først antatt, og at dette tallet kan bli omkring 200. Det er derfor planlagt tre nye sentre for denne gruppen.

Komiteen understreker at det må stilles strenge krav til kompetanse og ressurser ved sentrene. Samtidig ønsker komiteen å understreke at plassering av enslige mindreårige asylsøkere må, i likhet med andre barn, baseres på individuell vurdering av den enkeltes behov, og at omsorgstilbudet må tilpasses ut fra faglig tilråding. Komiteen mener at vurdering av tilpassede tiltak må gjøres av personell med høy faglig kompetanse og med god kunnskap på det flerkulturelle feltet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at Regjeringen på grunn av den store tilstrømmingen av enslige, mindreårige under 15 år, velger å prioritere denne gruppen, slik at barnevernets overtakelse av gruppen over 15 år blir utsatt. Flertallet merker seg at det også fra faglig hold er kommet synspunkter som støtter en slik prioritering. Flertallet er enig i at man må prioritere av de yngste asylsøkerne, men er bekymret over at barnevernets omsorg for gruppen mellom 15 og 18 år er utsatt inntil videre. Flertallet legger til grunn at Regjeringen vil sette inn tilstrekkelige ressurser og prioritere ulike tiltak for å styrke og forbedre mottaksforholdene for denne gruppen enslige, mindreårige asylsøkere.

Flertallet viser i den forbindelse til at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 bevilget 10 mill. kroner for å bedre tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere i mottak. Dette videreføres med en helårsvirkning på 26 mill. kroner for 2009. Flertallet er glad for at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med ytterligere 15,5 mill. kroner for å bedre mottakstilbudet for denne gruppen, slik at samlet bevilgning knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere i mottak blir 41,5 mill. kroner i 2009.

Flertallet viser til at midlene i hovedsak er tenkt benyttet til å styrke bemanningen, og da særlig den barnevernsfaglige og den psykologfaglige kompetansen. Det kan også være aktuelt å styrke barnevernet i vertskommuner med spesielle utfordringer. Flertallet støtter dette.

Flertallet forutsetter at ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år blir overført til barnevernet så snart det er praktisk mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen tidligere har tatt sikte på å overføre ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år til det statlige barnevernet i løpet av 2009, mens overtakelsen nå er utsatt på ubestemt tid. Disse medlemmer mener Regjeringen bør komme med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 som innebærer at ansvaret for de enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. september 2009. Disse medlemmer vil understreke at omsorgssituasjonen for de enslige, mindreårige asylsøkerne over 15 år må følges nøye i påvente av at ansvaret for denne gruppen overføres til barnevernet.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 som innebærer at ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. september 2009."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener barn som kommer til Norge alene er en av de mest sårbare gruppene som finnes i vårt samfunn. Ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år er nå overført til barnevernet. Ifølge Redd Barna utgjør imidlertid barn mellom 15 og 18 år hele 90 pst. av de enslige, mindreårige asylsøkerne i Norge. Disse medlemmer er bekymret for den oppfølgingen disse barna får.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Høyre, viser til Regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres forslag om å redusere ankomsten av asylsøkere til 10 000 personer årlig. Om ankomsten av asylsøkere reduseres i det omfang, anslås antallet enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år å utgjøre 130 personer i 2009, jf. svar fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 117 fra Høyres fraksjon. Det vil da være behov for å opprette færre nye omsorgssentre enn lagt til grunn ved gjeldende prognoser og på dette grunnlag reduseres posten med 60 mill. kroner.

2.18 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen ser med glede på at dette budsjettkapitelet er styrket. Spesielt fint er det å se at det er en gjennomgående vilje til å satse på barne- og ungdomsorganisasjoner og på ungdom i storbyene.

Komiteen synes prioriteringene med å samordne og få en helhetlig barne- og ungdomspolitikk på alle forvaltningsnivå er riktig og viktig. At man nå ønsker å få kompetanse på og bruke FNs konvensjon om barn i sitt arbeid, mener komiteen er et riktig valg av Regjeringen. Komiteen har merket seg at fattigdomsbekjempelse blant barn, ungdom og familier i større bysamfunn er et av målene også for 2009.

Komiteen viser til proposisjonen og forslag til videre oppfølging av Handlingsplan mot fattigdom gjennom ulike barne- og ungdomstiltak. Komiteen støtter vektleggingen av samhandlingen mellom ulike forvaltningsnivåer og samhandling mellom forvaltningen og frivillig sektor for å lykkes med de ulike satsinger og tiltak.

Komiteen viser til at ordningen med å utnevne en barne- og ungdomskommune hvert år videreføres, noe som bidrar til økt oppmerksomhet for en god politikk for barn og unge i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre synes at denne satsingen kommer noe sent, og Regjeringen må nå vise at dette ikke er bare ord, men at fattigdomsbekjempelse faktisk er et satsingsområde som man mener noe med. Disse medlemmer forventer derfor at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en orientering om hvilke konkrete tiltak man har satt i gang i forhold til barn og ungdom.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjoner gjør for å engasjere og stimulere barn og ungdom.

Komiteen vil påpeke at en viktig del av bevisstgjøringen av barn og ungdom bidrar til å styrke demokratiet, samtidig som man øker barns og unges medvirkning og innflytelse i samfunnet. Dette er et svært viktig arbeid med tanke på å få bevisste voksne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at denne posten har økt, noe som gir en god signaleffekt ut til de utallige organisasjonene som gjør et fantastisk arbeid for å engasjere barn og unge.

Post 73 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteen er fornøyd med at denne posten har økt med 17 mill. kroner. Det er ikke alle barn og unge som finner seg til rette i organiserte aktiviteter, og det er derfor viktig at også disse barna og ungdommene blir stimulert. Tilskuddet setter fokus på at de fire største byene i landet har noen ekstra utfordringer, i forhold til ungdom som kan bli utsatt for vold, mobbing og kriminell adferd. Det er klart at storbyproblematikken nok kan oppstå også i andre byer enn bare de ti største. Behovet for å bekjempe vold, mobbing, rus og kriminalitet er stort. Det at denne posten skal kunne brukes til strakstiltak der det oppstår akutte problemer i barne- og ungdomsmiljøer, er veldig viktig. Men også det faktum at det fra denne posten kan gis tilskudd som direkte retter seg mot fattigdom blant barn, unge og deres familier, gjør at tilskuddene fra denne posten er svært viktig. Komiteen har merket seg at tildelingen skjer i fire kategorier, hvor de fire største byene får tildelt en ramme og de øvrige nitten byene må søke.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at andelen barn og unge som blir utsatt for dårlige oppvekst- og levekår er høyere i storbyene enn på landsbasis.

Flertallet er svært fornøyd med at tilskuddsordningen til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, i alt 23 bykommuner og sju prioriterte bydeler i Oslo, videreføres også i 2009 med en økning på 15 mill. kroner. Flertallet viser til at det som en del av ordningen vil bli styrket og bedret oppvekstvilkår for barn og unge blant annet gjennom oppfølging av Groruddalssatsinga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har videre merket seg at en vesentlig del av økningen skal gå til en flerbrukshall på Grorud. Dette finner disse medlemmer noe underlig, da flerbrukshaller vanligvis går under kommunebudsjettet, men med støtte fra tippeoverskuddet. Det betyr, slik disse medlemmer ser det, at man åpner opp for en ny praksis der alle storbyer kan søke om flerbrukshaller over dette budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er store utfordringer knyttet til grupper av barn og unge i større bysamfunn, og at flere av de virkemidler som hittil har vært tatt i bruk kanskje ikke har hatt ønsket effekt. I en del tilfeller viser det seg at ungdom, og noen ganger barn, har behov for å bryte med et miljø som virker destruktivt på egen utvikling og hvor de ikke finner seg til rette. For mange kan denne situasjonen oppstå i skolesammenheng. Store deler av hverdagen tilbringes i skole sammen med andre man ikke kommer overens med og i deltakelse i aktiviteter man ikke finner glede i eller mestrer. Det er i dag få muligheter til å få et kvalitativt godt tilbud for de som i realiteten ikke har noe utbytte av skoledagen. I noen kommuner ser vi nå at det etableres alternative tilbud for barn og unge som ikke finner seg til rette i skolen og som åpenbart er på vei inn i en problematisk tilværelse preget av destruktive aktiviteter i lite gunstige miljøer. Eksempelvis kan nevnes Elverhøy Kultursenter AS i Re kommune som har gitt og gir mange unge en mulighet til å komme ut av en negativ spiral. Disse medlemmer ser at flere privatpersoner og ildsjeler prøver å etablere tilsvarende private tilbud. Mange gjør dette etter å ha arbeidet i flere år med denne gruppen i offentlig regi. Disse medlemmer verdsetter høyt slikt privat initiativ og engasjement.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til dette arbeidet.

2.19 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen som beskriver at en omfattende prosess med å utvikle og forankre strategier for arbeidet til Bufetat er gjennomført. Videre at Bufdir har utviklet styringsdialogen med regionene og at det skal utvikles et helhetlig styringsssytem for hele Bufetat for å forbedre framtidig oppfølging og styring av budsjett og virksomhetsområder. Flertallet er tilfreds med at arbeidet er startet og skal implementeres tidlig i 2009, og forventer at dette arbeidet i løpet av 2009 vil vise de forbedringer som er nødvendig for å tilfredsstille de svakheter som er påpekt i dagens styringssystemer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser at direktoratet fungerer etter intensjonene når det gjelder å tilpasse seg de statlige oppgavene innen barnevernet. Disse medlemmer viser til at Bufdir er enhetsleder for Bufetat. Det betyr at Bufdir er ansvarlig for de mangler som fremkommer i Riksrevisjonens årsrevisjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Bufetat i Riksrevisjonens årsrevisjon får en rekke kritiske merknader både på kjøp av private plasser, kjøp av større anskaffelser og kjøp av konsulenttjenester, for ikke å glemme brudd på etiske retningslinjer i staten. Dette er ikke i samsvar med hva budsjettproposisjonen sier, hvor det kan synes som om man har god økonomistyring og faglig kvalitet. Dette er svært bekymringsfullt og disse medlemmer forventer nå at det blir orden på både økonomi og innkjøp.

Komiteen har merket seg at direktoratet bestreber seg på å få ned saksbehandlingstiden, når det gjelder billighetserstatningsordningen for barn i barnehjem og spesialskoler. Likevel mener komiteen at saksbehandlingen rundt disse sakene tar for lang tid, og gir en unødig ekstrabelastning for dem det gjelder.

Komiteen har også merket seg at delmålene til direktoratet er å få en god faglig og økonomisk styring, og ha høy rettssikkerhet og god kvalitet på saksbehandlingen. Dette er en forutsetning for at menneskene som er involvert føler at de blir tatt på alvor. Komiteen har merket seg at en av de viktige oppgavene til Bufetat er å sørge for at barns interesser ved innenlandsk og utenlandsk adopsjon blir ivaretatt, noe komiteen ser på som svært viktig. Komiteen håper også at Regjeringen vil sette i gang en undersøkelse på hvordan utenlandsadopterte barn har det som unge og som voksne i Norge. Undersøkelser fra Sverige viser høyere tall på psykiske problemer blant disse barna, i forhold til svenske barn, etter hvert som de vokser opp.

2.20 Kap. 859 EUs ungdomsprogram

Komiteen viser til at hovedmålsettingen med EUs ungdomsprogram Aktiv ungdom har vært å fremme en bredere forståelse av europeisk medborgerskap, demokrati, felles verdier og kulturelt mangfold blant barn og unge. Komiteen merker seg at det i 2007 var en nedgang i antall søkere sammenlignet med tidligere år.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent med at programmet kom sent i gang på grunn av sen integrering i EØS-avtalen, og målgruppen trenger tid på å bli kjent med programmet. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet har prioritert søknader fra ungdom med spesielle behov. Flertallet er fornøyd med at en tredjedel av de godkjente prosjektene var for denne målgruppen i 2007.

Komiteen merker seg at også samarbeid med ikke-medlemsland har vært godt i 2007 og at prosjekter som involverer Sørøst-Europa har vær særlig populære. Komiteen ser positivt på at hovedtyngden av arbeidet vil rette seg mot ungdom og de som arbeider med ungdom, særlig utenfor de formelle utdanningsinstitusjonene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at driften av det nasjonale kontoret for EU-programmet Aktiv Ungdom er foreslått styrket med 378 000 kroner. Komiteen støtter Regjeringens forslag.

2.21 Kap. 860 Forbrukerrådet

Komiteen mener Forbrukerrådet er det offentliges viktigste bidrag til at samfunnet har fokus på forbrukerhensyn. Det er svært viktig at man har en aktør som har en selvstendig stilling i forhold til både næringsliv, organisasjoner og politiske myndigheter.

Komiteen vil spesielt fremheve den informasjon og veiledning som nå i økende grad er i bruk på Internett. Selv om nettbaserte løsninger i fremtiden vil ha en større og større bruk, er det viktig at man også fortsatt har fokus på telefoniske henvendelser og på utgivelse av Forbrukerrapporten.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker. Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas. Det vises også til at forbrukerhensyn er tatt inn som et sentralt premiss i konkurranseloven.

Disse medlemmer mener imidlertid at man også innenfor dette området må søke å utnytte ressursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene, bør etter disse medlemmers syn kunne åpne for en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør kunne bedres. Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere av virksomhetene og kapitlene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid, og kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning."

2.22 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

Post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking

Komiteen viser til at budsjettposten omhandler tilskudd til administrasjon av den nordiske miljømerkeordningen og utgifter som følge av rollen som norsk ansvarlig organ for EUs miljøordning. Stiftelsen Miljømerking har betydelige inntekter. Hoveddelen av dette er knyttet til lisensiering av Svanemerket.

Komiteen ser Svanemerket og Blomsten (EU) som viktige bidragsytere til informasjon overfor forbrukere slik at disse kan foreta gode miljøvalg.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

2.23 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

Komiteen merker seg at på dette felt viderefører man et høyt aktivitetsnivå. Innenfor budsjettposten er det tenkt ivaretatt en rekke perspektiv i forholdet mellom norske forbrukerinteresser og særlig i forhold til det økende samarbeid man har med EU/EØS. Komiteen ser revisjon av markedsføringsloven som et viktig tiltak i denne sammenheng.

Komiteen har merket seg at man fra januar 2008 har hatt i drift en nettbasert portal for finansielle tjenester. Komiteen ser dette som et viktig forbrukerpolitisk tiltak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte.

Etisk forbruk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at forbrukerrettet miljøinformasjon bør prioriteres, og viser i den forbindelse blant annet til det arbeidet etiskforbruk.no gjør på dette området.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, ber departementet vurdere å øke tilskuddet til etiskforbruk.no innenfor de rammene departementet disponerer til dette formål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden etiskforbruk.no.

2.24 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning

Komiteen vil vise til at Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er et viktig redskap for å kartlegge befolkningens forbruksvaner og kontrollere kvaliteten og sikkerheten på en del viktige produkter.

Komiteen har merket seg at SIFO har utarbeidet en indeks over hvor tilfredse norske forbrukere er med ulike bransjer som ble presentert sommeren 2008.

Komiteen mener det er av stor betydning, arbeidet SIFO gjør med å registrere hvor stor del av befolkningen som har gjeldsproblemer og studier av offentlige tiltak mot gjeldsproblem.

Komiteen er kjent med at instituttet er involvert i studier om forholdet mellom mat og helse i Young Food-prosjektet. Dette prosjektet har blant annet overvektsproblem blant ungdom som tema. Funnene i prosjektet vil ha betydning for det forebyggende helsearbeid.

Komiteen har merket seg at instituttet i arbeidet for 2009 vil gjennomføre undersøkelser om miljøbelastningen ved fritidsaktiviteter og energiforbruket i husholdningen.

Komiteen vil vise til at SIFO vil gå i gang med et arbeid som skal kartlegge, systematisere og sammenfatte kunnskap instituttet har om kjønn og forbruk. Komiteen ser frem til å få bedre innsikt i forskjellen i forbruksmønstre mellom kjønnene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

2.25 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet

Komiteen vil understreke at Forbrukertvistutvalget er et viktig tvisteorgan som tilbyr en kostnadsfri og forenklet tvisteløsning for forbrukerne. Dette bidrar til en bedre rettsikkerhet for enkeltindivid og grupper innenfor viktige deler av forbrukerretten.

2.26 Kap. 868 Forbrukerombudet

Komiteen vil peke på forbrukerombudets viktige rolle med å ivareta forbrukernes interesser både gjennom å overvåke markedsføring og avtalevilkårene til næringsdrivende.

Komiteen har merket seg at forbrukerombudet har gått inn i flere saker som også har vært reist politisk. Det gjelder blant annet spørsmålet om såkalte sammensatte spareprodukter hvor ombudet tok initiativ til gransking av slike produkter. En rapport fra Kredittilsynet viste at mange forbrukere hadde blitt villedet til å lånefinansiere produkter med lite potensial for avkastning, noe som resulterte i at forbrukerombudet fikk grunnlag for å stanse markedsføringen.

Komiteen vil vise til at handel på nett fortsetter å øke kraftig spesielt knyttet til kjøp av digitalt innhold. Spesielt barn og unge kjøper musikk, film, spill, ringetoner og annet mobilt innhold. Komiteen er derfor tilfreds med at forbrukerombudet også for 2009 prioriterer arbeid mot urimelige avtalevilkår, produktlåsing og lignende og at ombudet vil følge opp arbeidet for trygg mobilbruk for barn.

2.27 Kap. 2530 Foreldrepenger

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel

Komiteen viser til at foreldrepenger gir foreldre mulighet til å kombinere yrkesaktivitet og barneomsorg. Komiteen viser til at den nye stønaden, arbeidsavklaringspenger, som skal erstatte dagens attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsavgrenset uførestønad, vil bli foreslått likestilt med yrkesaktivitet og gi opptjeningsrett til foreldrepenger. Komiteen vil peke på at det vil gi flere mødre og fedre rett til foreldrepenger enn i dag og legge bedre til rette for familier der en av foreldrene er ute av arbeidslivet på grunn av helseproblemer. Komiteen støtter dette.

Komiteen mener likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Komiteen mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Det er viktig at fedre tidlig tar ansvar for barneomsorgen, både for å styrke rollen til fedre som omsorgspersoner og av likestillingshensyn. Dette vil også gjøre unge kvinner og menns tilknytning til arbeidslivet mer lik. Komiteen har merket seg departementets målsetting om å få flere menn til å ta ut mer permisjon, både når det gjelder uttak av fedrekvoten og uttak utover fedrekvoten. Komiteen deler denne målsettingen.

Komiteen viser til at statistikken for 2008 vil vise den fulle effekten av at fedrekvoten ble utvidet fra fem til seks uker for barn født 1. juli 2006 eller senere, men at statistikken for 2007 gir klare indikasjoner på god effekt av regelendringen. Utviklingen på området går relativt sakte, men i riktig retning. Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å øke fedrekvoten fra seks til ti uker med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2009. Av utvidelsen foreslås to uker gjennomført som utvidelse av den samlede perioden med lønnet permisjon. I tillegg foreslås det at fedrekvoten utvides med to uker innenfor gjeldende stønadsperiode. Stønadsperioden som er til valgfri fordeling mellom foreldrene i dag, vil dermed bli to uker kortere. Komiteen viser til at forslaget om utvidet fedrekvote gjelder fedre som har rett til fedrekvote. Komiteen vil understreke betydningen av at alle fedre får rett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot å bruke midler på å utvide fødselspermisjonen nå, og er uenige i en øremerking av utvidelser til pappa. Det vises til spørsmål til Barne- og likestillingsdepartementet med svar datert 4. desember 2008. En utvidelse av permisjonstiden vil ha en helårs proveny på 290 til 320 mill. kroner. Dette er penger som med fordel kan prioriteres til andre formål. Disse medlemmer mener at det bør være opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opptil det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg."

Komiteens medlem fra Høyre er fornøyd med en utvidelse av foreldrepengeperioden med 2 uker øremerket far. Dette medlem mener at øvrige uker som i dag foreldrene fritt kan disponere tilpasset den enkeltes familiesituasjon og økonomi, skal forbli uker som far og mor fordeler mellom seg etter hva som passer best i det enkelte tilfelle. Med Regjeringens opplegg, hvor 2 av de ukene som begge har rett til å ta ut foreldrepenger vil bli forbeholdt far, uten at man samtidig gir far selvstendig opptjeningsrett for fedrekvoten, vil en rekke fedre komme dårligere ut enn om de fikk beholde muligheten til å ta ut disse ukene etter opptjening på selvstendig grunnlag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener også at det er på tide at man retter opp den betydelige skjevhet og urettferdighet som ligger i at fedre ikke har hatt en selvstendig opptjeningsrett til permisjon, men at denne har vært knyttet til mors opptjening. Disse medlemmer merker seg at den sittende regjering, så langt, ikke har vist vilje til å gjøre noe på dette felt.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om at far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til pappapermisjon."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås at alle fedre skal få rett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel, og at fedrekvoten økes med fire nye uker til ti uker f.o.m. 1. juli 2009. Dette medlem mener alle fedre bør ha anledning til å være hjemme de to første ukene med lønn etter at barnet er født.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte legge frem en sak om rett for alle fedre til to uker lønnet permisjon i forbindelse med fødsel."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor Venstre vil at far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en rett til foreldrepenger for fedre med barn født etter 1. juli 2009 som omfattes av slike tilfeller. Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor og far i regelverket om foreldrepenger, og foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner til dette. Dette medlem mener videre det er viktig at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte barn som mødrene, og foreslår å øke fedrekvoten med to uker for fedre med barn født etter 1. januar 2009.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Komiteen viser til at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon ytes til kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Komiteen viser videre til at Regjeringen foreslår å prisjustere beløpet i 2009. Komiteen understreker betydningen av å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger økonomisk mulighet til å bruke tid sammen med barnet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon ytes til kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Dette medlem viser til at en lav engangsstønad rammer familier der mor for eksempel har vært student eller hjemmearbeidende før fødsel. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke engangsstønaden til 1 G fra 1. juli 2009, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet.

3. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2008–2009) og Tillegg nr. 3 (2008–2009).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2009 kan:

• 1.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 324 Scenekunstformål, post 21 Spesielle driftsutgifter med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 3324, post 2 Billett- og salgsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2009 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2009 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 4 000 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2009:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 334 Film- og medieformål, post 73 Regional filmsatsing.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 70 Det nasjonale museumsnettverket.

• 4. Det offentlige driftstilskuddet til region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål, post 73 Region- og distriktsopera.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2009 skal:

• 1. Gebyret for merking og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg skal være 0,60 kroner. Kultur- og kirkedepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.

• 2. Avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond skal være 3,50 kroner.

• 3. Kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere skal være 2 162 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3

Ved Stortingets vedtak 27. november 2008 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 5 892 386 000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur.