Til Stortinget
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2009 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 12 Olje og energi og rammeområde 13 Miljø.
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1
med Tillegg nr. 2 |
Utgifter
i hele kroner |
Olje-
og energidepartementet |
1800 | | Olje-
og energidepartementet | 182 174 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 139 274 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 34 400 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk
Oljemuseum | 8 500 000 |
1810 | | Oljedirektoratet
| 468 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 202 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 261 800 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 5 000 000 |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat | 615 080 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 367 280 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 56 000 000 |
| 22 | Flom- og skredforebygging,
kan overføres, kan nyttes under post 60 | 115 800 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 6 000 000 |
| 60 | Tilskudd til skredforebygging,
kan overføres, kan nyttes under post 22 | 10 000 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer, kan overføres | 60 000 000 |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 692 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 31 500 000 |
| 50 | Overføring til
Energifondet | 591 000 000 |
| 70 | Tilskudd til elektrisitetssparing
i husholdninger, kan overføres | 40 000 000 |
| 74 | Naturgass, kan
overføres | 30 000 000 |
1830 | | Forskning
| 601 800 000 |
| 22 | Forvaltningsrettet
forskning og utvikling, kan overføres | 22 000 000 |
| 50 | Norges forskningsråd
| 569 500 000 |
| 70 | Internasjonale
samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres | 10 300 000 |
1832 | | Internasjonalisering
| 22 350 000 |
| 70 | Internasjonalisering,
kan overføres | 22 350 000 |
1833 | | CO2-håndtering
| 1 856 800
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 765 000 000 |
| 22 | CO2-håndtering,
internasjonalt, kan overføres | 20 000 000 |
| 30 | Investeringer,
kan overføres | 920 000 000 |
| 50 | Overføring til
fond for CLIMIT | 81 800 000 |
| 70 | Administrasjon,
Gassnova SF | 70 000 000 |
1870 | | Petoro
AS | 252 000 000 |
| 70 | Administrasjon
| 252 000 000 |
|
Statlig
petroleumsvirksomhet |
2440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten | 26 700 000
000 |
| 30 | Investeringer
| 25 200 000 000 |
| 50 | Overføring til
Statens petroleumsforsikringsfond | 1 500 000 000 |
|
Statens
forretningsdrift |
2490 | | NVE
Anlegg | 5 000 000 |
| 24 | Driftsresultat:
| 0 |
| | 1 Driftsinntekter
| -47 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter
| 40 200 000 |
| | 3 Avskrivninger
| 5 500 000 |
| | 4 Renter av statens
kapital | 1 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 5 000 000 |
| | | |
| | Sum
utgifter rammeområde 12 | 31 396 504 000 |
|
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
4800 | | Olje-
og energidepartementet | 2 700 000 |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| 1 050 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | 1 650 000 |
4810 | | Oljedirektoratet
| 58 900 000 |
| 1 | Gebyrinntekter
| 10 100 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| 38 100 000 |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter
| 10 700 000 |
4820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat | 122 650 000 |
| 1 | Gebyrinntekter
| 47 900 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| 49 000 000 |
| 40 | Flom- og skredforebygging
| 25 750 000 |
4825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 431 000 000 |
| 85 | Fondsavkastning
| 431 000 000 |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet
| 136 000 000 |
| 50 | Overføring fra
fondet | 136 000 000 |
4833 | | CO2-håndtering | 91 800 000 |
| 85 | Fondsavkastning
| 91 800 000 |
4860 | | Statnett
SF | 220 000 |
| 70 | Garantiprovisjon
| 220 000 |
| | | |
Inntekter
fra statlig petroleumsvirksomhet |
5440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten | 149 600 000
000 |
| 24 | Driftsresultat:
| 126 100 000 000 |
| | 1 Driftsinntekter
| 191 800 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter
| -38 900 000 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter
| -3 300 000 000 |
| | 4 Avskrivninger
| -17 000 000 000 |
| | 5 Renter av statens
kapital | -6 500 000 000 |
| 30 | Avskrivninger
| 17 000 000 000 |
| 80 | Renter av statens
kapital | 6 500 000 000 |
| | | |
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5490 | | NVE
Anlegg | 500 000 |
| 1 | Salg av utstyr
mv. | 500 000 |
| | | |
| | Sum
inntekter rammeområde 12 | 150 443 770 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
12 | -119 047 266 000 |
Komiteen har ved Stortingets vedtak 14. oktober 2008
fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst.
S. nr. 4 (2008–2009). Ved Stortingets vedtak 27. november 2008 er netto
utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr ‑119 042 266 000,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen,
Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland,
frå Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, og frå Senterpartiet,
Erling Sande, meiner vår hovudoppgåve i energipolitikken
må vere å leggje til rette for ein heilskapleg og verdiskapande
energipolitikk basert på effektiv og miljøvenleg utnytting av naturressursane.
Noreg skal vere ein miljøvenleg energinasjon og vere verdsleiande
innanfor utvikling av miljøvenleg teknologi.
Ein stor del av vår verdiskaping og velferd
er tufta på utnytting av våre naturgjevne energiressursar. Fleirtalet meiner
det må førast ein målretta politikk òg i framtida som legg til rette for
utvikling i energisektoren, og er av den grunn tilfreds med Regjeringa
si breie energipolitiske satsing.
Fleirtalet er tilfreds med at
Regjeringa satsar målbevisst gjennom Enova for å fremme ei miljøvenleg
omlegging av energibruk og energiproduksjon. Energiomlegginga er
ei langsiktig satsing på utviklingen av markedet for effektive og
miljøvenlege energiløysingar som bidrar til å styrke forsyningssikkerheta
for energi og redusere utslippene av klimagassar.
Fleirtalet ser det som viktig
å vidareutvikle innanlands bruk av naturgass til industrielle føremål.
Etter fleirtalet si meining vil dette verte eit viktig
satsingsområde i framtida for å etablere langsiktige og trygge rammeløyve
for ei meir miljøvenleg industriutvikling. Fleirtalet vil
samstundes understreke at auka bruk av naturgass i Noreg ikkje må
skje på ein måte som fortrengjer ny fornybar energi.
Fleirtalet meiner avklaringa
av saka kring heimfall var svært viktig, og at vedtaket vil gå inn i
historia som framtidsretta og svært godt. Med vedtaket i denne saka
som avklara at berre offentlege aktørar i framtida kan kjøpe kraftverk, sikrar
det breie offentlege eigarskapet til våre vasskraftressursar verdsett
til hundrevis av milliardar av kroner. Vedtaket sikrar offentleg
kontroll og styring av vitale elektrisitetsinstallasjonar som er
viktig for framtidig velferdsutvikling i tillegg til tryggingspolitiske
føremål.
I nyare tid har vasskrafta i stor grad skaffa
oss den elektrisiteten Noreg har nytta på fastlandet. Fleirtalet meiner
at nye miljøvenlege energikjelder må supplere eksisterande energiproduksjon.
Noreg skal minst vere sjølvforsynt med elektrisk straum i eit normalår. Mellom
anna av den grunn må me fortsette arbeidet for å auke produksjonen
av ny fornybar energi. Fleirtalet viser òg til at
Regjeringa sin energipolitikk bygger på at miljømåla vil bestemme
produksjonsmuligheitene, og at det er nødvendig å føre ein aktiv
politikk for å minske veksten i energiforbruket.
Dei globale klimautfordringane er enorme. Dei siste
hundre åra har den globale gjennomsnittstemperaturen auka med 0,74
grader. Temperaturen i Arktis har auka med nesten dobbelt så mykje.
Isbrear, snødekke og permafrost har minka på begge halvkular.
Fleirtalet vil understrekje at
utfordringar skapt av menneske òg kan løysas av menneske. FNs klimapanel
har stipulert at verdas klimagassutslipp må reduserast med 50-80
pst. innan 2050 for å unngå dei mest alvorlege konsekvensane av
klimaendringane. Politisk leiarskap og handlekraft vert av den grunn
svært sentralt i tida som ligg føre oss. Klimaforliket i Stortinget
av januar 2008 er eit døme på kva resultat ein kan oppnå gjennom
politiske prosessar. Av klimakrisa fylgjer at eit bredt spekter
av verkemiddel må tas i bruk i alle sektorar. Utsleppa frå norsk
sokkel utgjer om lag ein fjerdedel av våre samla utslepp, og er
nær dobla sidan 1990. Det krev at omsynet til klima får ein meir
sentral plass i forvaltninga av norsk sokkel.
Fleirtalet er oppteken av at
den framtidige energiproduksjonen ikkje må medverke til ytterlegare
forverring av klimaet. Verdas samla CO2-utslepp
er allereie for høge, og må av den grunn reduserast kraftig. Regjeringa
si kraftige satsing både på ny fornybar energi og utbygging av framtidige
fossile energikjelder med CO2-handtering
er derfor særs framtidsretta.
Fleirtalet ser det som særs viktig
at energieffektivisering får ein sentral plass i norsk klimapolitikk.
Sparing er meir effektivt enn ny energiproduksjon. Fleirtalet vil
peike på at Noreg har eit stort og uforløyst potensial for energieffektivisering,
og er difor nøgd med at Regjeringa ynskjer å setje fokus på dette
i tida framover, blant anna gjennom ei utgreiing som ser på potensialet
og verkemiddel for meir effektiv energibruk
Ei hovudoppgåve må etter fleirtalet si
meining vere å utvikle ny rein energi og å produsere fossile brensler
utan at dette fører med seg store CO2-utslipp.
Noreg arbeidar for reinast mogleg produksjon av energi, både når
det gjeld produksjon av fornybare og fossile energikjelder, og teknologisk
utvikling for å bidra til reduksjon av globale klimagassutslipp.
Kampen mot klimaendringar og utfordringane knytt til å dekke verdas energibehov
er viktige årsaker til Regjeringas satsing på fangst og lagring
av CO2. Fleirtalet meiner
Regjeringa sin politikk på dette området vil bidra til å utvikle
framtidsretta og effektive teknologiar slik at CO2-handtering
kan realiseras nasjonalt og internasjonalt. Målsettinga må vere at
Noreg skal vere eit føregangsland på området. Prosjekta på Mongstad
og Kårstø handlar etter fleirtalet si meining ikkje
berre om å fange CO2 frå gasskraftproduksjon
i Noreg, men om at Noreg skal bidra til å utvikle kommersiell teknologi
slik at fleire land kan nytte denne teknologien for å redusere sine
utslipp i samband med stadig aukande energiproduksjon.
Fleirtalet viser til at den kunnskaps-
og teknologiutviklinga som fskjer som fylgje av Regjeringa si satsing
på CO2-prosjekta høvesvis på Kårstø og
Mongstad, bør kunne nyttast i samband med CO2-fangst
og lagring frå industrielle punktutslipp. Fleirtalet ynskjer
derfor at Regjeringa vurderer strategiar/tiltak for å vere i front
når det og gjeld industrielle punktutslipp.
Fleirtalet vil peike på Regjeringa
sin målsetnad om å, innanfor internasjonale klimaforpliktingar,
auke bruken av naturgass innanlands til mellom anna industriføremål. Fleirtalet meiner
Noreg skal ha som målsetnad å verte verdsleiande i miljøvennleg
bruk av gass.
Fleirtalet merkar seg, og er
tilfreds med, at Regjeringa føreslår å løyve nærare 2 mrd. kroner til
fangst og lagring av CO2 i budsjettframlegget for
2009. Regjeringa fylgjer med dette opp det gode arbeidet som er
starta opp på dette feltet.
Fleirtalet visar til Stortinget
sitt oppmodningsvedtak nr. 270, 15. mars 2005, knytt til realisering
av gassrør til Grenland. Fleirtalet har merka seg
at Gassco arbeider med Skanled-prosjektet og dei ulike industriselskapene
som er med i prosjektet. Arbeidet vert finansiert av dei involverte
selskapa. Det er i framdriftsplanane for prosjektet antyda at Plan
for anlegg og drift (PAD) kan leggjast fram for Olje- og energidepartementet
i begynnelsen av april 2009. Fleirtalet er svært
oppteke av at Regjeringa legg til rette for at denne saken kan handsamast
i vårsesjonen 2009.
Ifylgje framdriftsplanen for prosjektet skal
investeringsavgjerd bli tatt hausten 2009 med legging av rør i 2012
og driftsstart hausten 2012. Fleirtalet ser det som
positivt dersom prosjektet kan realiserast i tråd med tiltenkt framdrift. Fleirtalet ber
Regjeringa fylgje prosjektet svært nøye med sikte på framdriftsplan
og realisering. Fleirtalet har merka seg at eit separasjonsanlegg
for å ta ut våtgass til industriføremål i Grenland er eit viktig
industrielt prosjekt og vil sjå det som svært ynskjeleg at eit slikt
anlegg vart etablert i samband med sjølve røyrprosjektet. Fleirtalet vil
òg streke under kor viktig det er at det så raskt som råd kjem på
plass teknologiske løysingar og infrastruktur for reinsing og deponering
av gassen som vil verte teken i bruk i Grenlandsområdet.
Fleirtalet vil peike
på at Noreg skal vere eit føregangsland i utvikling av miljøvenleg teknologi
innan olje- og gassindustrien. Interessa for norsk sokkel er god
og aktiviteten er høg. Petroleumsverksemda er ei internasjonal næring, og
verksemda i Noreg vert påverka av den internasjonale utviklinga
med auka etterspurnad etter energi. Fleirtalet meiner
det er viktig å oppretthalde eit høgt nivå på leiteaktiviteten etter olje
og gass, og oljeindustrien må òg i framtida få tilgang til interessante
leiteareal. Det er framleis store olje- og gassressursar på norsk
kontinentalsokkel som representerer store verdiar for Noreg. Utnytting
av desse vil vere med å dekkje noko av verdas aukande behov for
olje og gass.
Ei omfattande teknologisk utvikling i tillegg
til høge prisar på olje og gass har gjort det lønnsamt å auke utvinningsgraden
i eksisterande felt. Det må i framtida leggjast til rette for at
petroleumsverksemda skal få mest mogleg ressursar ut av kvart felt.
Fleirtalet har òg merka seg at
Petroleumstilsynet i den seinare tid har peika på alvorlege utfordringar
knytt til sikkerheit og tryggleik i høve til naturmiljø og tilsette
i høve til enkeltståande aktørar på norsk sokkel. Dette viser etter fleirtalet si
oppfatning at det framleis må vere eit sterkt fokus på miljø og
sikkerheit på norsk sokkel. Fleirtalet vil understrekje
at føre-var-prinsippet skal ligge til grunn for all aktivitet på norsk
sokkel i høve til omsynet for natur og miljø, og at einkvar som
har sitt daglege virke på norsk sokkel har krav på ein så trygg
arbeidsplass som mogleg.
Fleirtalet strekar
under at Noreg har eit stort potensial for nye fornybare energikjelder
som til dømes små-, mini- og mikrokraftverk, vind, bioenergi, sol
og bølgjekraft. Enova er eit svært viktig verktøy i arbeidet med
ny fornybar energi, og fleirtalet har derfor merka
seg at ytterlegare 10 mrd. kroner vert avsett i Grunnfondet for satsing
på ny fornybar energi. I tillegg vart det som ein del av klimaforliket
bestemt at ytterlegare 10 mrd. kroner skal avsetjast innan 2012. Avkastninga
av dette fondet vil sikre satsinga på ny fornybar energi òg i framtida.
Fleirtalet vil understrekje kor
viktig fornybar energiproduksjon og energieffektivisering er for å
nå våre klimapolitiske mål. Energiomlegging og energieffektivisering
er òg sentrale verkemiddel for å redusere vasskrafta sin sårbarheit
for variasjonane i nedbør og sikre betre balanse i energimarknaden. Fleirtalet viser
til at Regjeringa har sett eit mål for årleg fornybar energiproduksjon
og energieffektivisering på 30 TWh innan 2016.
Fleirtalet har òg merka seg at
Olje- og energidepartementet har inngått ei ny avtale med Enova
om forvaltninga av midlane frå Energifondet. Avtalen skal gjelde
ut 2011. I avtala er det fastsett eit nytt mål på 18 TWh årleg fornybar
varme- og kraftproduksjon og energisparing innan utgangen av 2011.
Basisåret er 2001. Måla om 3 TWh vindkraft og 4 TWh vassbåren varme
inngår. I 2007 har Enova inngått kontraktar som gjev eit samla energiresultat
på om lag 2,4 TWh/år. Samla for perioden 2001 til 2007 rapporterer
Enova om eit kontraktfesta resultat på 10,1 TWh/år. Fleirtalet vil
understrekje at det vert viktig å fylgje opp kontraktfesta prosjekt
slik at dei materialiserer seg i faktiske energiproduserande installasjonar. Fleirtalet ser
det som viktig å få ein gjennomgang av investeringsinsentiva for
å auke delen fjernvarme i Noreg.
Fleirtalet har òg merka seg at
meir effektiv energibruk er ein viktig del av Regjeringa sin politikk.
Det er og store moglegheiter for ein meir effektiv energibruk i
hushald, industri samt anna næringsverksemd. Enova sine støtteordningar
og aktivitet bidreg til ein meir effektiv energibruk. Mange slike
tiltak, som til dømes avgifter, standardar og merkeordningar, er
med på å byggje opp under arbeidet med energiomlegging, og fleirtalet har
merka seg at departementet arbeider med ei eiga ordning for energimerking
av bygg. Gjennom Enova har departementet òg ein utstrakt aktivitet
retta mot kommunane. Kommunane har ei sentral rolle i å leggje til
rette for lokale energiløysingar mellom anna fordi dei sjølve forvaltar
ein stor bygningsmasse. Utvalde "Grønne energikommunar" skal vere
føregangskommunar, og fleirtalet har merka seg at
departementet deltek i programmet "Framtidas byar".
Fleirtalet har òg merka seg at
OED i 2008 la fram ein eigen bioenergistrategi. Målsetnaden er å
sikre ein koordinert verkemiddelbruk for auka utbygging av bioenergi
med inntil 14 TWh/år innan 2020. Den sentrale målsetnaden er å byggje opp
verdikjeda frå råvarene til sluttbrukarane.
Fleirtalet har òg merka seg at
den norske og den svenske regjeringa har vorte samde om ei forståing
om eit samarbeid for å få på plass ein felles el‑sertifikatmarknad.
Ein felles sertifikatmarknad for fornybar elektrisitet vil gje fordeler for
begge land i arbeidet med å fremje klima- og miljømål så vel som
forsyningstryggleik, samt leggje grunnlaget for store investeringar
i fornybar elektrisitet. Dersom EU-direktivet om fornybar energi
vert vedteke av EU innan 1. april 2009, meiner fleirtalet det
må vere ein ambisjon at relevante spørsmål og dei sentrale prinsippa
for korleis marknaden skal utformast, må vere på plass seinast 1. oktober
2009.
Ei styrka satsing på infrastruktur for fjernvarme, utvikling
av nye teknologiar som medverkar til energiomlegging, vil òg etter fleirtalet si meining
vere viktige bidrag for å betre kraftbalansen på sikt. Også umodne
teknologiar må vere ein del av denne satsinga.
Fleirtalet viser til
at kraftsystemet er sårbart for svingingar i vasskraftproduksjonen.
Behovet for ei meir robust energiforsyning vil krevje auka produksjon,
meir effektiv energibruk, tilrettelegging av miljøvenlege varmeløysingar, oppvarming
og framleis utbetring og utbygging av overføringsnettet. Fleirtalet vil
understreke viktigheita av at flaskehalsane i overføringsnettet
vert fjerna gjennom utbetring og utbygging av elektrisitetsnettet
for å ta imot ny elektrisitetsproduksjon. I tillegg må ein betre
import- og eksportkapasiteten i overføringsnettet.
Fleirtalet viser til at det er
sett i verk tiltak for å utjamne prisane mellom dagens ulike prisområde.
På sikt må det vere eit mål å fjerne store og langvarige flaskehalsar
slik at ein får lik pris i heile landet. Innføring av ulike prisområde
er berre eit verkemiddel før varige løysingar som auka produksjons-
og overføringskapasitet er etablert. Store prisskilnader mellom
ulike delar av landet bør ikkje inntreffe over lengre periodar.
Derfor er det viktig at langsiktige løysingar kjem på plass.
Fleirtalet meiner det er behov
for ei brei analyse av dei verknadene som har vore i energisektoren
mellom anna med omsut til produksjon og nett sidan innføringa av
energilova av 1990. Fleirtalet viser i samband med
dette til Soria Moria-fråsegna der det er varsla ei evaluering av energilova
der mellom anna lovens verknad for kraftbalansen, straumprisane
og strukturen i kraftbransjen skal gjennomgåast med sikte på endringar
som kan sikre og betre utnytting og bruk av eksisterande produksjon,
samt ny kraftproduksjon. Fleirtalet meiner det er
viktig å få belyst investeringsinsentiv, samanhengen mellom nett
og produksjon, og tilknyting av elektrisitet frå fornybar energiproduksjon,
og viser til at arbeidet med å evaluere energiloven er under sluttføring
i departementet.
Fleirtalet vil i samband med
dette òg vise til Riksrevisjonen sin rapport av 9. oktober 2008, "Riksrevisjonen
sin undersøkelse om statlig virkemiddelbruk for sikker og pålitelig
overføring av kraft i distribusjonsnettet", der det vert påpeika
tekniske feil og manglar i delar av distribusjonsnettet. Fleirtalet har
merka seg at Riksrevisjonen reiser fleire viktige spørsmål og det er
naudsynt at Regjeringa tar med seg påpeikingane frå Riksrevisjonen
i det vidare arbeidet.
Fleirtalet meiner det må vere
eit mål å sikre norsk kraftintensiv industri trygge og gode rammetilhøve
som kan legge til rette for langsiktig industriell aktivitet. Fleirtalet er
oppteken av å behalde og vidareutvikle kraftintensiv industri i Noreg.
Det vises til omtale under punkt 8 i Del III i framlegg til budsjett
og i pressemelding av 7. oktober 2008 frå Olje- og energidepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet.
Fleirtalet merkar
seg at Regjeringa arbeidar vidare med sikte på ei innføring av nye
straummålarsystem (tovegskommunikasjon) hjå alle straumforbrukarar.
Dette arbeidet er etter fleirtalet si meining viktig
for å kunne få ei meir korrekt avrekning av straumforbruket hjå
kvar enkelt. I tillegg vil det kunne vere med å auke merksemda kring
eige forbruk samt at det vil kunne gje auka muligheiter til å få
tilpassa kontraktar i kraftmarknaden for forbrukarane. Det er viktig
at arbeidet med innføringa av dette nye systemet for målaravlesing
vert gjort så fort det er praktisk og økonomisk forsvarleg og seinast innan
2013. Dette føreset at forskriftsendringane til NVE vert vedtekne
i løpet av 2009.
Fleirtalet merkar
seg at Regjeringa vidareførar opptrappinga av løyvingane til NVE.
Auka satsing på konsesjonshandsaming av vind- og vasskraftprosjekt
i NVE er svært viktig for å sikre ei effektiv og god handsaming
av dei prosjekt som vert omsøkt. Fleirtalet er derfor tilfreds
med at det i budsjettframlegget for 2009 vert føreslått å ytterlegare
styrke NVE administrativt med 35 mill. kroner til konsesjonhandsaming,
energiomlegging, fornybar energi og klimatiltak. Det må i tillegg
sjåast på omlegging av konsesjonshandsaming slik at denne kan effektiviserast
ytterlegare.
Fleirtalet vil understreke
at styresmaktene si satsing på forsking og utvikling (FoU) innanfor energisektoren
skal bidra til auka verdiskaping, energiomlegging og utvikling av
internasjonalt konkurransedyktig kompetanse og næringsliv. Satsinga
er eit sentralt element i Regjeringa sin visjon om at Noreg skal
vere leiande innanfor utviklinga av miljøvennleg energi. Fleirtalet har derfor
merka seg at OED har etablert Energi21 som skal vere ein heilskapeleg
strategi for forsking og teknologiutvikling innanfor energisektoren.
Strategien skal bidra til ein samordna, effektiv og styrka forskings-
og teknologiinnsats innanfor sektoren, der auka engasjement i energinæringen
står sentralt. Det er oppnemnt eit styre for Energi21 som skal drive
prosessen vidare. Ein viktig oppgåve i 2009 vil vere å konkretisere
arbeidet i innsatsgrupper innanfor dei prioriterte temaområda i
strategien.
Fleirtalet meiner òg at havbasert
produksjon av fornybar energi er interessant på lang sikt. I tråd
med klimaforliket arbeidast det med ein nasjonal strategi for kraftproduksjon
frå havmøller og andre formar for marin fornybar energiproduksjon. Fleirtalet har
merka seg at OED har under utarbeiding lovgrunnlag for konsesjonsprosessar
for havbasert energiproduksjon. Enova og Noregs forskingsråd satsar
saman på demonstrasjon av teknologiar for utnytting av nye fornybare
energikjelder offshore. Satsinga må vere langsiktig og målretta
og bygge på etablerte verkemiddel i dei to institusjonane. Ved å basere
seg på etablerte verkemiddel, vil ny notifisering til ESA ikkje
vere naudsynt. Dette sikrar at det vert aktivitet på området i 2009.
Fleirtalet vil òg understreke
at Regjeringa i budsjettframlegget for 2009 som ei oppfylging av
klimaforliket har føreslått ein samla auke på 300 mill. kroner til
forsking og utvikling innan fornybare energikjelder og karbonfangst
og ‑lagring. Fleirtalet merkar seg at Regjeringa
legg opp til ei todelt satsing, der 110 mill. kroner går til Forskingssenter
for miljøvennlig energi over OEDs budsjett, mens resten går til
ein breiddesatsing med styrking av relevante forskingsprogram under
ulike departement. Av resterande auke går 55 mill. kroner til RENERGI-programmet
og 20 mill. kroner til CLIMIT-programmet over OED sitt budsjett.
Dette inneber ei styrking av nemnte programm med til saman om lag
50 pst. over OED sitt budsjett.
Fleirtalet viser til
at petroleumsverksemd i Barentshavet og Norskehavet skal vere verdas framste
i forhold til miljøvennlig teknologi, miljøovervaking og oljevernberedskap.
Barentshavet er eit heilskapeleg økosystem,
og for å bevare havet rikt og reint, må petroleumsverksemda og annan
aktivitet gå føre seg innanfor miljømessige forsvarlige og strenge
rammer. Dette må etter fleirtalet si meining sikrast gjennom
eit langsiktig samarbeid mellom aktuelle næringsaktørar, miljøorganisasjonar
samt lokale, regionale og sentrale styresmakter.
Fleirtalet understrekar at olje-
og gassverksemda er basert på målet om null miljøfarlege utslepp
til sjø. Nullutsleppsmåla er føre-var-mål som skal bidra til at
utslepp til sjø av olje- og miljøfarlege stoff ikkje fører til uakseptabel helse-
og miljøskade. Hovudregelen er at det ikkje skal sleppast ut miljøfarlege
stoff som er tilsette, eller kjemiske stoff som finst naturleg. For
Lofoten og Barentshavet er det fastsett strengare vilkår. Når det
gjeld framtidig petroleumsaktivitet i nordområda, vil fleirtalet poengtere
at dette må gå føre seg etter føre-var-prinsippet. Områda i nord
er særs sårbare, men Noreg som petroleumsnasjon har opparbeidd seg stor
kunnskap når det gjeld utvinning av olje og gass i vanskelege havområde.
Etter fleirtalet si meining kan ein mellom anna av
den grunn vere positiv med tanke på ei fornuftig utnytting av ressursane
og i våre nordlege område.
Fleirtalet viser òg til handsaminga
av St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltningsplan av det
marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, der
stortingsfleirtalet, i tråd med planen, sa at ein skulle kome attende
med ei oppdatering av forvaltningsplanen i 2010. I tida fram til
2010 er det viktig at kunnskapsinnhentinga som føregår gjennom kartlegging
av forholda for sjøfugl, botnforhold samt utføring av seismiske
undersøkingar som gjev oss kunnskap nok til at ei oppdatering av
forvaltningsplanen vert gjort slik det er skissert i forvaltningsplanen.
Fleirtalet viser til at det ved
innsamling av seismiske data i dei rørde områda knytt til oppfylginga
av forvaltningsplanen var enkelte konfliktar i 2008. Fleirtalet er
derfor tilfreds med at Regjeringa føreslår å løyve 200 mill. kroner
til sluttføringa av den seismiske undersøkinga for på den måten
å kunne nytte to skip i staden for eitt. På denne måten vil ein
kunne korte inn tida for dei seismiske undersøkingane slik at innspela frå
fiskeriorganisasjonane vert ivareteke på ein god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Tord Lien, Ingrid Skårmo og Ketil Solvik-Olsen, vil utvikle
Norge som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape
grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskapning og god levestandard.
Dette bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom
sikker tilgang til energi til en fornuftig pris. Disse medlemmer jobber
for å etablere et industrikraftregime etter "fransk modell", som gir
industrien mulighet til å investere i kraftproduksjon og ta ut kraft
til selvkost.
Disse medlemmer legger i budsjettet
vekt på å stimulere til økt kraftproduksjon. Konsesjonsprosessen
må forenkles og til dels overføres til lokale myndigheter, slik
at køene kan reduseres. Sammen med innføring av et teknologinøytralt, grønt
sertifikatsystem for fornybar energi, kan en rekke lønnsomme og
gode prosjekter realiseres. Disse medlemmer vil også
åpne for større, miljøtilpassede vannkraftprosjekt. Disse
medlemmer mener kraftsituasjonen i Midt-Norge viser at energipolitikken
har spilt fallitt, og at spesielle tiltak bør iverksettes for å
rette opp kraftbalansen. Disse medlemmer mener det
må vurderes en negativ anbudsordning for å gi ekstra stimulans til
kraftutbygging i regionen.
Disse medlemmer vil samtidig
satse på å utvikle nye energiteknologier over et bredt spekter.
Det er viktig å stimulere teknologimiljøer til å etablere seg i
Norge fremfor å flytte sine prosjekter utenlands. Umodne teknologier
må videreutvikles før de bygges ut i stor skala. Norge bør også
øke kompetansen rundt kjernekraft. Disse medlemmer vil
etablere et lavenergi-utvalg, som kan kartlegge potensialet for
mer effektiv energibruk.
Disse medlemmer vil arbeide aktivt
for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling
og nyskapning. Staten må ha ein overordnet myndighetsansvar for
infrastruktur for gass, tilsvarende det staten har for strøm. Disse
medlemmer vil legge til rette for bygging av gasskraftverk
med best tilgjengelig teknologi, og med rammevilkår på linje med
EU. Disse medlemmer støtter arbeidet på Mongstad
med å utvikle teknologi for CO2-rensing gjennom
forskning og bygging av pilotanlegg. Prosjektet på Kårstø bør derimot
skrinlegges i sin nåværende form, og pengene brukes på bedre energi-
og miljøprosjekter andre steder. Disse medlemmer vil
også være positiv til miljøvennlige kullkraftprosjekter.
Disse medlemmer legger opp til
en offensiv og robust petroleumspolitikk og med strenge miljøkrav.
Konsesjonstildelingene må igjen inn i forutsigbare runder, og man
må stimulere bransjen til å satse på norsk sokkel, blant annet ved
å åpne attraktive arealer i nordområdene. Disse medlemmer vil
øke statens ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og det bør
opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten
i denne forskningen.
Disse medlemmer viser til dagens
budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene
ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette
systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme
Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte
rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor
rammeområde 12. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer
har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære
budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres
i forhold til Regjeringens budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009).
Kap. | Post | Merknad | Endring (1 000 kr) |
1800 | 1 | Det er mulig med
effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse | -7 000 |
1810 | 1 | Det er mulig med
effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse | -7 000 |
1820 | 1 | Det foreslås en
reduksjon, og forutsettes at behandling av småkraftsaker delegeres
til berørte kommuner | -10 000 |
1820 | 21 | Det forutsettes
redusert aktivitet på oppdrag og samarbeidsvirksomhet utenfor Norges
grenser | -2 000 |
1825 | 50 | Dagens støttesystemer
er for snevert i forhold til bredden av teknologier. Støttesystemet
bør gjennomgås for å styrke treffsikkerheten. FrP kutter ekstrabevilgningen
på 200 mill. kroner, men øker fornybarfondet med ytterligere 10 mrd.
kroner for 2009 | -200 000 |
1825 | 74 | Det er et enormt
potensial for verdiskaping ved innenlandsk bruk av gass. Det er
derfor viktig å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av
gass innenlands. Det må også tas i bruk økonomiske virkemidler for
å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass. Viser for øvrig
til tidligere Dok:8-forslag fra FrP om statlig myndighetsansvar
for bygging av hovedrørledninger for naturgass, samt forslag om
å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap ved behandlingen
av gassmeldingen | +10 000 |
1830 | 22 | Se begrunnelsen
for kap. 1830 post 50 | -10 900 |
1830 | 23 | Fremskrittspartiet
mener Norge bør utforske mulighetene for å utnytte thorium som energiråstoff | +5 000 |
1830 | 50 | Fremskrittspartiet
ønsker å ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning ut
av de årlige statsbudsjett, og i stedet finansiere forskningen med avkastningen
fra fond. Det vil gi økt forutsigbarhet og legge grunnlag for langsiktig
planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter. FrP ønsker
å opprette et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen
av fondet skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter | -332 100 |
1830 | 70 | Se begrunnelsen
for kap. 1830 post 50 | -6 400 |
1833 | 21 | På Kårstø bør det bygges pilotanlegg
før man bygger fullskalaanlegg. Bevilgningen til fullskalarensing
kuttes. I tillegg kuttes halvparten av bevilgningene til infrastruktur
for CO2, hvor satsingen rundt Mongstad opprettholdes | -380 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, viser til Budsjett-innst.
S. I. (2008–2009) og Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en
netto ramme på 31 476,504 mill. kroner for rammeområde 12, som er
en økning på 80 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil øke bevilgningene
til petroleumsforskning og Petoro, og redusere administrative utgifter
i departement og direktorater.
Disse medlemmer legger vekt på
å føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en bærekraftig og
sikker energiforsyning til akseptable priser. Videre vil disse
medlemmer prioritere forskning og utvikling for økt verdiskaping
og sysselsetting i årene fremover gjennom en offensiv utnyttelse
av våre naturressurser og kompetanse.
Disse medlemmer tar de globale
klimautfordringene på alvor. Disse medlemmer har merket
seg at energiproduksjon og ‑forbruk globalt sett er den viktigste
kilden til utslipp av klimagasser. Skal vi unngå en økning i de
globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte
land får dekket sine energibehov for å løfte sin befolkning ut av
fattigdom, er det nødvendig med en kraftig satsing på fornybar energi
så vel som CO2-håndtering fra fossile
energikilder. Disse medlemmer mener at klimautfordringen
må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt.
Disse medlemmer konstaterer at
støtteordningene for fornybar energi i Norge ikke er tilstrekkelige
til å utløse mange nye prosjekter som kan utnytte vårt potensial
for produksjon av ny fornybar energi. Disse medlemmer viser
her blant annet til at 9 av 10 vindkraftprosjekter har blitt lagt
til side etter at regjeringen Stoltenberg II vinteren 2006 valgte
å bryte forhandlingene med Sverige om et grønt sertifikatmarked. Disse
medlemmer har merket seg at under forhandlingene mellom
regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om
et klimapolitisk forlik i Stortinget vinteren 2007/2008 ble det enighet
om at Regjeringen skulle ta opp igjen forhandlingene om et felles
marked for grønne sertifikater med Sverige. Disse medlemmer imøteser
resultatet av disse forhandlingene.
Disse medlemmer viser videre
til at det i klimaforliket var enighet om at dersom det ikke lyktes
å komme frem til et resultat om grønne sertifikater innen 1. juli
2008, ville Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag
til omlegging av ordningen for fornybar elektrisitet. Ordningen
må innrettes slik at den over tid legger til rette for økt utbygging
av ny fornybar energi i Norge i samme størrelsesorden som en ordning
med grønne sertifikater ville gitt. Samtidig må ordningen innrettes
slik at den gir mest mulig ny kraftproduksjon igjen for den offentlige
støtten. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen
ikke har innfridd dette punktet i klimaforliket.
Disse medlemmer mener at forskning
og utvikling av nye fornybare energikilder og CO2-håndtering
for fossile energikilder er viktige elementer for å løse klimautfordringene. Disse medlemmer har
merket seg at gjennom klimaforliket er satsingen på forskning og
utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst- og lagring
økt med 300 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009.
Disse medlemmer viser til at
verdens energibehov er økende, og at sikker tilgang til energi er
en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling
i u-landene. 1,6 milliarder mennesker mangler i dag tilgang på elektrisk
kraft. Hvis den fattige delen av verden skal oppnå økonomisk utvikling
og komme seg ut av fattigdom, så er sikker tilgang på energi til overkommelige
priser en forutsetning. Disse medlemmer viser til
at selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere
rolle i verdens energiforsyning, så slår Det internasjonale Energibyrået
(IEA) samtidig fast at de tradisjonelle fossile energikilder som
kull, olje og gass fortsatt vil være klart viktigste forsyningskilder.
Disse medlemmer vil legge til
rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område for
verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper
i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil øke produksjonen
ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene
til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte,
er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling. Disse
medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble
de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning
økt fra 145 mill. kroner årlig i statsbudsjettet for 2001 til 412
mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå
om å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600
mill. kroner årlig i løpet av denne stortingsperioden. Disse
medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå.
Disse medlemmer må dessverre
konstatere at regjeringen Stoltenberg II ikke deler den ambisiøse
målsettingen til regjeringen Bondevik II om et nivå på de årlige
bevilgninger til petroleumsforskning på 600 mill. kroner i løpet
av inneværende stortingsperiode. Etter at de i statsbudsjettene
for 2007 og 2008 kun har opprettholdt samme nivå som i 2006, har
Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 tatt et skritt tilbake og
redusert bevilgningene til petroleumsforskning til 360 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at Regjeringens "hvileskjær"
innen petroleumsforskningen er uheldig. Disse medlemmer viser
til at forskning og utvikling ikke bare gir grunnlag for økt lønnsomhet
og aktivitet på kontinentalsokkelen. FoU er også en konkurransefaktor
for norsk petroleumsnæring. Skal norsk olje- og gassindustri hevde
seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant
med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig
for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig
i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk
kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det internasjonale
fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil
gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke
internasjonale posisjoner og vekstpotensial.
Disse medlemmer mener at som
stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge
for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik
at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. Disse medlemmer mener
at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen,
siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten.
Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for
statens inntektsside, noe også staten må investere i for å fremme.
Disse medlemmer mener at det
er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til
forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår
fremste høyteknologiske kunnskapsindustri, og størrelsen på dagens
petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger
av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av
ressursene på sokkelen.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn avvise Regjeringens reduksjon i bevilgningene til petroleumsforskning,
og foreslår å øke bevilgningene med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag, slik at bevilgningene kommer opp på samme nivå som i statsbudsjettet
for 2008.
Disse medlemmer viser til at
i kommende år vil petroleumsvirksomheten flytte nordover etter hvert
som produksjonen fra de modne olje- og gassfeltene i Nordsjøen har
nådd toppen, mens det fortsatt er umodne og uutforskede områder
i Barentshavet og det nordlige Norskehavet. I takt med at aktiviteten
fremover øker i nordområdene, forutsetter disse medlemmer at
det også følger økt aktivitet på land i nord, ikke minst ved StatoilHydros
viktige kompetansemiljø i Harstad.
Disse medlemmer viser til at
det ved utbyggingen av nye olje- og gassfelt har vært tradisjon for
å vektlegge regionale ringvirkninger og kompetansebygging av lokalt
næringsliv gjennom leverandørutviklingsprogrammer. Disse
medlemmer mener det må stilles krav til lokal verdiskaping
ved godkjenning av framtidige utbyggingsplaner. Disse medlemmer vil
understreke at etter hvert som petroleumsaktiviteten i fremtiden
i økende grad vil foregå i nordområdene, må dette få konsekvenser
når det gjelder fremtidig utvikling, verdiskaping og sysselsetting
på land. Tilsynsaktiviteten skal være tilpasset aktiviteten til
enhver tid.
Tabellen viser Høyres primære budsjettalternativ
sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til
St.prp. nr. 1 (2008–2009).
Kap. | Post | Navn | Endring (1 000 kr) |
1800 | 1 | Olje- og energidepartementet,
Driftsutgifter | -10 000 |
1810 | 1 | Oljedirektoratet,
Driftsutgifter | -10 000 |
1830 | 50 | Petroleumsforskning,
Norges forskningsråd | +50 000 |
1870 | 70 | Petoro AS, Administrasjon | +50 000 |
I tillegg til de forslag som er presentert ovenfor, fremmer disse
medlemmer også noen forslag til omprioriteringer innen den
vedtatte rammen på rammeområde 12. Disse endringsforslag vil fremkomme
i merknader under de respektive kapitler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, viser til Budsjett-innst.
S. I. (2008–2009) og Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås en netto ramme på – 119 117,266 mill. kroner for
rammeområde 12, som er en reduksjon på 70 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag. Dette medlem vil øke bevilgningene
til fornybar energi, elektrisitetssparing i husholdninger og Lavenergiprogrammet i
forhold til Regjeringens forslag, og halvere bevilgningen til seismikkinnsamling
i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.
Dette medlem viser til at de
globale klimaendringene er vår tids største politiske utfordring. FNs
klimapanel har slått fast at de globale utslippene av klimagasser
må reduseres med 80 prosent innen 2050 hvis vi skal greie å unngå
de verste konsekvensene av global oppvarming. Norge må ta sin rettmessige
del av kostnadene knyttet til nødvendige utslippsreduksjoner i Norge
og utlandet.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), Innst. S. nr. 145 (2007–2008)
Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i forslaget til
statsbudsjett for 2009 i hovedsak følger opp de vedtak og bevilgninger
man som avtalepartnere ble enige om i klimaforliket.
Dette medlem ønsker spesielt
å løfte frem de økte bevilgningene til forskning og utvikling innen
fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring, som er et direkte
resultat av klimaforliket. Samtidig er det skuffende at Regjeringen velger
ikke å oppfylle klimaforlikets klare enighet om å trappe opp satsingen
på det nylig etablerte Lavenergiprogrammet. Med dette viser dette
medlem til at Kristelig Folkeparti foreslår en bevilgning
på 5 mill. kroner i driftstilskudd til lavenergiprogrammet over
kapittel 1825 post 21.
Dette medlem vil peke på at det
er nødvendig med en sterkere satsing på utbygging av fornybar energi
enn det Regjeringen legger opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger
for produksjon av fornybar energi. Blant annet er potensialet for
utbygging av vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene
er realisert. Det er viktig å realisere nye prosjekter som kan bidra
til å dekke behovet for kraft i framtida. I påvente av Regjeringens
arbeid med etablering av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige må
støtten til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i
Norge forbedres. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig
å øke kapitalavsetningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å øke kapitalinnskuddet
i Grunnfondet med 10 mrd. kroner i 2009 utover Regjeringens forslag.
Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 450 mill.
kroner, som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi
gjennom Energifondet.
Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag
en avsetning på 40 mill. kroner til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing
i husholdninger. Ordningen ble etablert under ENOVA i 2006, og har så
langt mottatt nesten 25 000 søknader. Køen for å få støtte er lang,
og støttebehovet overgår de midlene Regjeringen stiller til disposisjon.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen
til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger
med 20 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på at oljeindustrien
har bidratt til å sikre velferden i landet vårt gjennom enorme oljeinntekter
som også skal trygge fremtidens pensjoner. Oljeindustrien på norsk sokkel
har en god miljøstandard, og den har betydd mye for kompetanse-
og næringsutvikling. Minkende oljereserver, hensynet til sårbare havområder
og klimautfordringen, tilsier at Norge har en stor utfordring i
forhold til å gjøre økonomien mindre oljeavhengig i fremtiden.
Dette medlem mener at Norge har
en rolle å spille som olje- og gassprodusent også i fremtiden. Oljeindustrien
skal få tilgang til nye letearealer, spesielt i modne områder og
i tilknytning til eksisterende installasjoner. Samtidig mener dette
medlem at det i fremtidige utlysinger skal prioriteres områder
hvor gass antas å være hovedressurs. Det må etableres petroleumsfrie
soner i spesielt sårbare havområder, bl.a. utenfor Lofoten og Vesterålen.
Norge kan ikke tillate at noen sektorer får tillatelse til å øke sine
utslipp av klimagasser, og derfor må alle nye oljeinstallasjoner
på sokkelen i utgangspunktet baseres på elektrifisering. Arbeidet med
å øke utvinningsgraden i eksisterende olje- og gassfelt må intensiveres.
I henhold til forvaltningsplanen for Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten er det viktig å få kartlagt både miljøressursene
og de geologiske forholdene. Regjeringen har i sitt budsjettforslag
satset betydelig mer på geologiske undersøkelser i form av seismikkskyting
enn på miljøkartlegging. Bevilgninger til MAREANO-programmet er
langt lavere enn forutsatt da programmet startet, og miljøkartleggingen
er derfor forsinket. Dette vil kunne bety at revisjonen av forvaltningsplanen
må utsettes.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti foreslår å redusere bevilgningen til seismikkinnsamling
i Nordland VII og Troms II med 100 mill. kroner. Dette medlem viser
samtidig til at Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen
til MAREANO over Miljøverndepartementets budsjett med 3 mill. kroner. Tilsvarende
økning er også gjort på budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet
og Fiskeri- og kystdepartementet.
Dette medlem foreslår også å
øke bevilgningen til vedlikehold av Halden- og Telemarkkanalen med
5 mill. kroner.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en netto ramme
på ‑119 117,266 mill. kroner for rammeområde 12, som er en reduksjon
på 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre,
lederen Gunnar Kvassheim, viser til at Venstre i sitt alternative
statsbudsjett foreslår en reduksjon på kr 123 mill. kroner over
rammeområde 12 i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Venstres
hovedprioritet i energipolitikken er å omstille Norge til et klimavennlig
samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker
energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene,
kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med
å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med
et høyt velstands- og velferdsnivå.
Dette medlem viser til Venstres
forslag over rammeområde 12 i forhold til Regjeringens forslag,
som følger av tabellen under:
Kap. | Post | Tiltak | Forslag (i 1 000 kr) |
1810 | 21 | Kutt seismiske
undersøkelser | -200 |
1825 | 21 | Lavenergiprogrammet | 5 |
1870 | 70 | Styrking av Petoro | 5 |
5440 | 24 | SDØE-utgifter pga. økt CO2-avgift | 67 |
Sum
økte utgifter | -123 |
|
Fondsavsetning |
1825 | 95 | Grunnfond for fornybar energi | 10 000 000 |
Sum
fondsavsetning | 10 000 000 |
Dette medlem mener Norge har
store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi
i energiforsyningen og industrien for å redusere utslippene. Dette
medlem vil vektlegge betydningen av å jobbe for å bruke energi
mer effektivt, ta i bruk klimavennlige løsninger og utvikle nye
klimavennlige teknologier for framtiden. Dette medlem synes
det var positivt at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen
om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, Innst. S. nr.
145 (2007–2008) om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og konkrete
tiltak i flere sektorer. Dette medlem viser til at
Regjeringen i sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima- og
miljøtiltak som et resultat av klimaforliket.
Dette medlem mener imidlertid
Regjeringen ikke tilstrekkelig følger opp det som er avtalt og det
som er nødvendig for å nå de klimamålene som har fått bred tilslutning. Dette
medlem vil påpeke at Regjeringens alternativ til ordning med
grønne sertifikater ikke er bred nok og ikke er virkningsfull nok
til å utløse den mengden ny fornybar energiproduksjon som en ordning
med grønne sertifikater ville gitt. Dette medlem vil vise
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke kapitalen
i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd.
kroner.
Regjeringen følger ikke opp satsingen på energieffektive
bygg gjennom næringssamarbeidet Lavenergiprogrammet. Dette
medlem synes Regjeringens forslag til bevilgning til videre
arbeid med CO2-håndtering er positivt. Dette medlem vil
imidlertid påpeke at det haster med å få på plass de nødvendige
avklaringer for hvordan bevilgningen skal benyttes i forhold til
fremdrift om fullskala CO2-håndtering
ved gasskraftverkene.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår et offensivt opplegg
med grønt skatteskifte med redusert skatt på arbeid og økte skatter
på utslipp og miljøskadelig adferd innenfor en ramme på om lag 2,7
mrd. kroner. Som en konsekvens øker driftsutgiftene over statens
direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumssektoren med
67 mill. kroner.
Dette medlem mener at Norge er
avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt
utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Petroleumsnæringen
er en internasjonal næring. Dette medlem mener Norge
har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næringen,
og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne. Petroleumsaktivitet
på norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser
knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker
derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom
aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet
er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet
i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer.
Dette medlem vil peke på at det
er en vesentlig ubalanse i Regjeringens oppfølging St.meld. nr. 8
(2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten, Innst. S. nr. 225 (2005–2006). Det
satses kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare
havområder, mens Regjeringen ligger langt etter i satsingen på kartlegging
av miljøverdiene i de sårbare områdene. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å kutte bevilgningene
til seismiske undersøkelser i sårbare havområder med 200 mill. kroner,
og hvor Venstre foreslår å øke satsingen på kartlegging av bunnforhold
og miljøverdier i sårbare havområder over rammeområde 13 med til
sammen 50 mill. kroner.
Sammenligning av primære budsjettalternativ fra
de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ
i finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser partienes
avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme
for rammeområde 12. Endring i forhold til Regjeringens forslag i
St.prp. 1 med tillegg nr. 2 (2008–2009) i parentes.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 2 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Utgifter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
1800 | | Olje-
og energidepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 139 274 | 139 274 (0) | 132 274 (-7
000) | 129 274 (-10
000) | 139 274 (0) | 139 274 (0) |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 202 000 | 202 000 (0) | 195 000 (-7
000) | 192 000 (-10
000) | 202 000 (0) | 202 000 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 261 800 | 261 800 (0) | 261 800 (0) | 261 800 (0) | 161 800 (-100 000) | 61 800 (-200 000) |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 367 280 | 367 280 (0) | 357 280 (-10
000) | 367 280 (0) | 367 280 (0) | 367 280 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 56 000 | 58 000 (+2
000) | 54 000 (-2
000) | 56 000 (0) | 61 000 (+5
000) | 56 000 (0) |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 31 500 | 34 500 (+3
000) | 31 500 (0) | 31 500 (0) | 36 500 (+5
000) | 36 500 (+5 000) |
| 50 | Overføring til Energifondet | 591 000 | 591 000 (0) | 391 000 (-200
000) | 591 000 (0) | 591 000 (0) | 591 000 (0) |
| 70 | Tilskudd til elektrisitetssparing
i husholdninger | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 60 000 (+20
000) | 40 000 (0) |
| 74 | Naturgass | 30 000 | 30 000 (0) | 40 000 (+10
000) | 30 000 (0) | 30 000 (0) | 30 000 (0) |
1830 | | Forskning | | | | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet
forskning og utvikling | 22 000 | 22 000 (0) | 11 100 (-10
900) | 22 000 (0) | 22 000 (0) | 22 000 (0) |
| 23 | (NY POST) Øremerket
Thorium-forskning | 0 | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 50 | Norges forskningsråd | 569 500 | 569 500 (0) | 237 400 (-332
100) | 619 500 (+50
000) | 569 500 (0) | 569 500 (0) |
| 70 | Internasjonale samarbeids-
og utviklingstiltak | 10 300 | 10 300 (0) | 3 900 (-6
400) | 10 300 (0) | 10 300 (0) | 10 300 (0) |
1833 | | CO2-håndtering | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 765 000 | 765 000 (0) | 385 000 (-380
000) | 765 000 (0) | 765 000 (0) | 765 000 (0) |
1870 | | Petoro
AS | | | | | | |
| 70 | Administrasjon | 252 000 | 252 000 (0) | 252 000 (0) | 252 000 (0) | 252 000 (0) | 257 000 (+5 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 12 | 31 396 504 | 31 401 504 (+5 000) | 30 456 104 (-940 400) | 31 426 504 (+30 000) | 31 326 504 (-70 000) | 31 206 504 (-190 000) |
Inntekter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
5440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten | | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | 126 100 000 | 126 100 000 (0) | 126 100 000 (0) | 126 100 000 (0) | 126 100 000 (0) | 126 033 000 (-67 000) |
| | 2 Driftsutgifter | -38 900 000 | -38 900 000 (0) | -38 900 000 (0) | -38 900 000 (0) | -38 900 000 (0) | -38 967 000 (-67 000) |
| | Sum inntekter rammeområde 12 | 150 443 770 | 150 443 770 (0) | 150 443 770 (0) | 150 443 770 (0) | 150 443 770 (0) | 150 376 770 (-67 000) |
| | Sum netto rammeområde 12 | -119 047 266 | -119 042 266 (+5 000) | -119 987 666 (-940 400) | -119 017 266 (+30 000) | -119 117 266 (-70 000) | -119 170 266 (-123 000) |
For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene
i St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 2 (2008–2009).
Det foreslås bevilget 182,174 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009). Dette er en økning
på 11,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.
Komiteen viser til
at den økte bevilgningen på post 1 Driftsutgifter for 2009 skal
muliggjøre økt bemanning bl.a. innenfor områder som fornybar energi,
klagebehandling, skredforebygging, klima og CO2-håndtering.
Komiteen viser også til at det
foreslås en økning i støtten til Norsk oljemuseum (post 71) med 2
mill. kroner i forhold til 2008. Dette innebærer at den offentlige
støtten økes til om lag 43 pst. av budsjetterte midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
i motsetning til tidligere regjeringer, har regjeringen Stoltenberg II
varslet at den ikke vil legge frem en stortingsmelding om olje-
og gassvirksomheten.
Disse medlemmer merket seg at
tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga varslet at hun ville
utvide den tradisjonelle stortingsmeldingen om olje- og gassvirksomheten
til å bli en melding som skulle omhandle hele energifeltet. Denne
meldingen skulle være svaret på alle utfordringer Regjeringen står
overfor på energiområdet. Disse medlemmer var derfor forbauset
da dagens olje- og energiminister Terje Riis-Johansen varslet at
det ikke ville komme en melding overhodet, og at han i stedet kun
ville fremme fortløpende energisaker for Stortinget.
Disse medlemmer konstaterer med
dette at dagens regjering ikke ser ut til å ha noen politiske vyer
for Norges viktigste næring. Dette skjer i en tid hvor vi står oppe
i betydelige energipolitiske utfordringer både nasjonalt og internasjonalt.
Disse medlemmer vil her peke
på klimautfordringene, der det er nødvendig å få en overgang fra
tradisjonelle fossile energikilder til mer produksjon av fornybar
energi, de sikkerhetspolitiske utfordringer Europa står overfor
når det gjelder avhengighet av energileveranser fra Russland, store
svingninger i oljeprisen, utflating og etter hvert nedgang i produksjonen
av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel, tilgang til nytt areal
i Barentshavet og Norskehavet.
Disse medlemmer konstaterer at
mens energispørsmål har kommet høyere på dagsordenen i nesten hele
den øvrige vestlige verden, ser det ut til at Regjeringen i energistormakten
Norge ikke har noen overordnet politikk på energiområdet.
Disse medlemmer konstaterer at
mens den norske regjering ikke makter å samle seg om en energipolitikk,
velger norske bedrifter, herunder statens egen heleide kraftprodusent,
Statkraft, i stedet å investere i energiproduksjon i våre naboland.
Disse medlemmer konstaterer at
dagens regjering kun har fremmet én eneste stortingsmelding, på
fire sider, fra Olje- og energidepartementet i løpet av sin regjeringstid.
Innholdet i den er i all hovedsak skrinlagt. Disse medlemmer konstaterer
at den politiske uenigheten innad i Regjeringen om energipolitikken
er for stor til å forsøke å enes om en politisk retning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Stortinget sitt oppmodningsvedtak nr. 270, 15. mars 2005, knytt
til realisering av gassrør til Grenland. Fleirtalet har
merka seg at Gassco arbeider med Skanled-prosjektet og de ulike
industriselskapene som er med i prosjektet. Arbeidet vert finansiert
av dei involverte selskapa. Det er i framdriftsplanane for prosjektet
antyda at Plan for anlegg og drift (PAD) kan leggjast fram for Olje-
og energidepartementet i begynnelsen av april 2009. Fleirtalet er
svært opptekne av at Regjeringa legg til rette for at denne saken
kan handsamast i vårsesjonen 2009.
Ifylgje framdriftsplanen for prosjektet skal
investeringsavgjerd tas hausten 2009 med legging av rør i 2012 og
driftstart hausten 2012. Fleirtalet ser det som positivt
dersom prosjektet kan realiserast i tråd med tiltenkt framdrift. Fleirtalet ber
Regjeringa fylgje prosjektet svært nøye med sikte på framdriftsplan
og realisering.
Fleirtalet har merka seg at eit
separasjonsanlegg for å ta ut våtgass til industriføremål i Grenland
er eit viktig industrielt prosjekt og vil sjå det som svært viktig
at eit slikt anlegg vert etablert i samband med sjølve røyrprosjektet. Fleirtalet vil
òg streke under kor viktig det er at dei erfaringane ein høster
frå dei betydelege investeringane som nå planlegges av CO2-prosjektene på Mongstad og Kårstø, også
kan vurderas i forhold til CO2-fangst
frå andre industrielle punktutslipp, til dømes i Grenlandsområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
lenge har vært en politisk ambisjon om at mer av naturgassen fra
norsk sokkel skal brukes innenlands. Både industrien og LO har etterlyst
et større statlig engasjement for å realisere aktuelle prosjekter
hvor naturgass representerer muligheter for industriell utvikling og
vekst. Disse medlemmer er spesielt opptatt av at
Skanled (gassrørledning fra Kårstø til Grenland, Sverige og Danmark)
skal få sin endelige avklaring. Det grundige utredningsarbeidet
som foretas av Gassco har bekreftet prosjektets lønnsomhet og tekniske
gjennomførbarhet.
Disse medlemmer viser til "gassforliket"
i Stortinget i 2004, hvor flertallet var tydelig på politisk vilje
til at prosjektet "Gass til Grenland" skulle realiseres. Siden er
komiteen kjent med at prosjektet er utvidet til også å gjelde leveranser til
både svensk og dansk industri.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. S. nr. 135
(2004–2005) fra energi- og miljøkomiteen om "innovasjonsverksemda for
miljøvennlege gasskraftteknologiar mv.," der et flertall i energi-
og miljøkomiteen bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet mente at staten må bidra til utbygging
av infrastruktur for gasstransport og innenlands bruk av gass. Dette
flertallet foreslo følgende:
"Stortinget ber Regjeringen gi Statnett, eventuelt annet
statlig selskap, sammen med kommersielle aktører i oppdrag å gå
inn i konkrete drøftinger med industrien i Grenland og Trøndelag
med sikte på å realisere rørløsninger for transport av gass. En
statlig støtte til rør inn Trondheimsfjorden begrenses til å støtte
grenrør inn til for eksempel Trondheim, Orkdal og Verdal og eventuelt
utvidelse av rørdiameter for hovedrøret for å gi plass til gass
til disse mottakssteder. Resultatene av disse prosessene kan danne
grunnlag for distribusjon av gass til andre steder langs kysten,
for eksempel Mongstad."
Disse medlemmer ber Regjeringen
melde tilbake til Stortinget om status i dette arbeidet i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Disse medlemmer vil peke på det
arbeidet som Gassco utfører for å etablere en hensiktsmessig infrastruktur
for transport av gass. Disse medlemmer vil særlig
peke på det grundige utredningsarbeidet Gassco har gjort i forhold
til Skanled-prosjektet, som går ut på å realisere en infrastruktur
for transport av gass til blant annet Grenland og Sør-Sverige. Disse
medlemmer vil peke på at Gasscos arbeid så langt har resultert
i at det er tegnet intensjonsavtaler både om eie- og transportforhold,
som tilsier at prosjektet er kommersielt lønnsomt og gjennomførbart.
Disse medlemmer har merket seg
at det er lagt opp til en tidsprosess hvor det er tiltenkt en investeringsbeslutning
høsten 2009. Disse medlemmer imøteser en slik investeringsbeslutning.
Disse medlemmer ser det som særdeles
positivt at det nå er tegnet intensjonsavtaler som tilsvarer god
utnyttelse av rørets kapasitet.
Disse medlemmer viser til at
en forutsetning for et gassrør er at det kommer på plass et separasjonsanlegg
for gassen i Grenland. Finansieringen av et slikt separasjonsanlegg forutsetter
en statlig garanti. Disse medlemmer mener at dette
må komme på plass i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2009.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gi en statlig garanti for
finansieringen av et separasjonsanlegg i tilknytning til et gassrør
til Grenland i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
staten må ta en mer aktiv rolle i å sikre utbyggingen av infrastruktur
for naturgass. Myndighetene har en viktig rolle blant annet i utbygging
av vei- og strømnettet, og på samme måte bør myndighetene bidra
til realisering av naturgassledninger til norsk fastland.
Disse medlemmer mener dette bør
skje gjennom langsiktige finansieringsordninger og hvor staten tar
et overordnet ansvar. Om nødvendig bør staten opprette et statlig
selskap, alene eller i samarbeid med andre investorer og/eller store gasskjøpere,
for å sikre bygging av rørledninger og distribusjonssystemer og
mottaksanlegg for LNG og CNG.
Disse medlemmer understreker
at hensikten med slike statlige investeringer i infrastruktur er å
lette tilgangen på kapital og redusere risiko – og dermed muliggjøre
utbygging av infrastruktur som er politisk ønskelig. Disse
medlemmer mener at investeringer i gassrør må sees opp mot
besparelser i investeringer i strømnettet.
Disse medlemmer registrerer at
prosjektet Gassrør til Grenland ser ut til å ha fått på plass investorer
til gassrøret og kjøpere av gass, men at det gjenstår flere uavklarte
forhold rundt prosjektet, og hvor usikkerheten har økt betydelig
som følge av finanskrisen. Disse medlemmer mener
derfor at det nå er på tide at staten viser et større engasjement
for at prosjektet skal bli realisert.
Disse medlemmer viser også til
tidligere representantforslag fra Fremskrittspartiet om statlig myndighetsansvar
for bygging av hovedrørledninger for naturgass, samt forslag om
å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap ved behandlingen
av gassmeldingen. Disse medlemmer er skuffet over
at Regjeringen ikke følger opp Arbeiderpartiets forslag i opposisjon –
om å opprette og bevilge egenkapital til et statlig infrastrukturselskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen arbeider med flere tiltak for å sikre gode
og langsiktige rammebetingelser for norsk industri. Det viktigste
i nåværende situasjon med en finansiell internasjonal krise er å
legge til rette for gode økonomiske rammebetingelser for den kraftforedlende
eksportnæringa. Flertallet er derfor tilfreds med
at Regjeringen legger til rette for flere tiltak som vil bedre den
kraftforedlende industriens rammebetingelser. I den forbindelse vises
til styrkingen av rammene for inneværende år som er økt med 60 mrd.
kroner, og dette sett sammen med låneordningen for Eksportfinans vil
bidra til et konkurransedyktig og godt tilbud for mange norske eksportbedrifter
og sikre arbeidsplasser også i den kraftforedlende industrien.
Flertallet er opptatt av at den
kraftforedlende industri skal ha muligheter for vekst og fornyelse i
Norge. Fundamentet for dette er en god kraftbalanse, i tillegg til
muligheten til å inngå langsiktige, kommersielle kontrakter med
Statkraft slik Regjeringen la til rette for i Eierskapsmeldinga.
Likeledes er det nødvendig å opprettholde de gode vilkår industrien
har ved nettleie, samt fritak for eller reduksjon av el-avgift og
med de gode ordningene hos Enova. Regjeringen legger også til rette
for konkurransedyktige og langsiktige rammevilkår for den kraftintensive
industrien gjennom de industrielle løsningene i hjemfallsordningen
og ved tilskudd til et eventuelt innkjøpskonsortium som kraftintensiv
industri oppretter selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å styrke
rammebetingelsene til kraftforedlende industri. Industrien foredler norsk
kraft, og produserer metaller med lavere energibruk og miljøbelastning
enn deres utenlandske konkurrenter. Disse medlemmer viser
til at strøm er den viktigste innsatsfaktoren for kraftforedlende
industri, og at det er svært viktig med forutsigbare og konkurransedyktige
vilkår. Disse medlemmer etterlyser derfor handlekraft
fra Regjeringen på dette området, og viser til den franske industrikraftmodellen
som et godt utgangspunkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
ikke har lagt frem et forslag om et eget industrikraftregime som
utnytter "det store juridiske og politiske handlingsrommet" som
finnes i lovverket. Dagens usikre situasjon vitner om at de rød-grønne
partiene svartmalte arbeidet med industrikraftkontrakter som ble
utført av regjeringen Bondevik II. Det vises til merknader fra dagens regjeringspartier
i Innst. S. nr. 213 (2004–2005) om kraftkontrakter, hvor de rød-grønne
partiene blant annet skriver:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at ved å etablere ordninger
som ikke er ulovlig statsstøtte, eller benytte unntakene til statsstøttereglene,
finnes det et stort juridisk og politisk handlingsrom.
…
Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
viser også til at EU ønsker økt statlig støtte når det bidrar til mer
effektiv energibruk og miljøforbedringer ut over EU-standard. Dette
kan også stimulere til teknologiutvikling og innovasjoner som bidrar til
å styrke industri, verdiskaping og mer fungerende energi.
…
Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
viser også til at selv om en ordning kan tenkes å inneholde elementer
av ulovlig støtte, finnes det en mulighet for å sette statsstøttereglene
til side gjennom Avtalen om overvåkingsorganet til EFTA og EFTA-domstolen
(ODA) protokoll 3."
På bakgrunn av disse merknadene har disse medlemmer forventet
at Regjeringen allerede hadde lagt frem sitt forslag om et eget
industrikraftregime som utnytter "det store juridiske og politiske
handlingsrommet" som finnes i lovverket.
Disse medlemmer har merket seg
at statsminister Jens Stoltenberg i Stavanger Aftenblad 10. august
2005, før stortingsvalget 2005, lovte følgende:
"Ei ny rød-grønn regjering vil tilby industrien el-kraft
til under marknadspris. Ei to-pris ordning på kraft med ein spesialpris
til industrien og ein marknadspris til vanlege hushald er mogeleg
å etablera i Norge med godkjenneing frå dei europeiske kontrollorgana
i EØS og ESA."
Videre viser disse medlemmer til
at statsministeren uttalte følgende til Ringerike Blad 27. august
2005:
"Vi vil lage et eget system for industrikraftkontrakter
igjen, slik at Follum og andre bedrifter kan få langsiktige og gode
kontrakter."
Disse medlemmer merket seg videre
at tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga før stortingsvalget
i 2005 lovte at kraftintensiv industri skulle få billigere strøm
enn forbrukere flest.
Disse medlemmer konstaterer at
med dette er et av de meste sentrale valgløftene fra dagens rød-grønne
regjeringspartier fra valgkampen høsten 2005 brutt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til interpellasjon om industrikraft, datert 26. november
2008, fra representanten Ketil Solvik-Olsen.
Det budsjetteres med 2,7 mill. kroner på dette kapitlet
for 2009, som er en reduksjon på 3,6 pst. i forhold til saldert
budsjett 2008.
Komiteen viser til
at garantifullmakten for Gassco AS foreslås videreført for 2009,
jf. Vedtak VIII. Garantiprovisjonen budsjetteres med 1,65 mill.
kroner for 2009.
Det foreslås bevilget 468,800 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er en økning på 5,3 pst. i forhold til 2008.
Komiteen er kjent
med Oljedirektoratets (OD) sentrale rolle i forvaltningen av olje-
og gassressursene på norsk sokkel. OD innehar også en svært viktig
rolle som rådgivende organ for Olje- og energidepartementet i energispørsmål. Komiteen har
merket seg den økte oppdragsmengde som direktoratet tilføres i forbindelse med
søknader om utvinnings- og undersøkelsestillatelser.
Komiteen har merket seg at det
har vært en nær fordobling av antall utvinningstillatelser de siste ti
år, og sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet.
Komiteen har videre merket seg
at utfordringene til norsk kontinentalsokkel nå i hovedsak er knyttet
til å påvise mer av de uoppdagede petroleumsressursene og å øke
utvinningen av olje og gass for felt som er i drift. Komiteen har
merket seg at for å øke oljeutvinningen har OD satt som mål at oljereservene
skal økes med 5 mrd. fat ekstra i perioden 2005–2015.
Komiteen har registrert at økningen
i aktiviteten vi har hatt de siste årene – kombinert med økt fokus
på nordområdepolitikk – allerede har skapt ny optimisme i den nordlige
landsdelen. Komiteen mener det er et betydelig potensial for
flere tiår med petroleumsvirksomhet på norsk og russisk side. Derfor
er det etter komiteens oppfatning viktig at Norge
må posisjonere seg for å bli en viktig aktør i området i kommende
år.
Komiteen viser til at Norge har
gode kunnskaper om arktiske forhold, og norsk petroleumsnæring innehar
en unik petroleumskompetanse som bør anvendes i disse miljømessig utfordrende
og sårbare områder. Norsk petroleumsnæring som er utviklet i Nordsjøen
og i Norskehavet, kan tilpasses forholdene i nord. Etter komiteens oppfatning
gir dette Norge en unik mulighet til effektivt å kunne betjene petroleumsaktiviteter
i Barentshavet.
Komiteen vil også understreke
at Oljedirektoratet skal hjelpe til med å gjøre Norge til et foregangsland
i miljøspørsmål. Det er viktig å forvalte våre olje- og gassressurser
slik at de skaper størst mulige verdier for samfunnet gjennom en
forsvarlig ressursforvaltning. Komiteen mener petroleumsvirksomhet
i Barentshavet og Norskehavet skal være ledende i forhold til oljevernberedskap
og miljøovervåking. Oljedirektoratet – i samspill med andre faginstanser –
har en sentral rolle i dette arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke
på de utfordringer olje- og gassvirksomhet i Barentshavet og andre
arktiske områder kan medføre for det sårbare miljøet her og viktigheten
av å bevare den unike flora og fauna i dette området. Flertallet understreker
at man ved petroleumsvirksomhet ikke må starte produksjonen før
miljøaspektet er ivaretatt.
Flertallet er opptatt av den
økosystembaserte tilnærmingen som ligger til grunn for forvaltningsplanen
for nordområdene, og er tilfreds med at slike forvaltningsplaner
nå utarbeides for de andre havområdene.
Flertallet viser til behandlingen
av St.prp. nr. 60 (2006–2007) Sammenslåing av Statoil og Hydros
petroleumsvirksomhet, hvor komiteens flertall understreket viktigheten
av at ressursmyndighetene har kompetanse og kapasitet til å følge
opp Statoil og Hydros virksomhet. Myndighetene må i større grad
enn tidligere hente inn egen informasjon og utfordre det sammenslåtte selskapet
som premissleverandør for viktige beslutninger i virksomheten.
Flertallet viser til styrkingen
av Oljedirektoratets virksomhet som følge av sammenslåingen av StatoilHydro,
og er tilfreds med at Oljedirektoratet tilføres ytterligere ressurser
i statsbudsjettet for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at for å nå målsettingen, samt bevare
kontinuiteten i norsk petroleumsvirksomhet og ta vare på den kompetansen
som er bygget opp gjennom denne virksomheten, er det nødvendig å
kunne til tilby oljeselskapene attraktive nye arealer for leting og
utvinning av petroleumsressurser.
Disse medlemmer peker på at mesteparten
av de uutforskede arealene med potensielle petroleumsreserver ligger
i Barentshavet og det nordlige Norskehavet. Disse medlemmer vil peke
på at områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II antas å være
særlig lovende.
Disse medlemmer er positiv til
at større deler av norske områder i nord åpnes for petroleumsaktiviteter,
jf. forvaltningsplanen. En slik aktivitet vil kunne ha stor betydning
for lokalsamfunn med hensyn til støttefunksjoner o.l.
Disse medlemmer vil henvise til
IEAs World Energy Outlook 2008, hvor IEA under presentasjonen i
Oslo 18. november 2008 gjorde det klart at Norge bør opprettholde
sin olje- og gassproduksjon så godt som mulig, selv innen et scenario
hvor man forsøker å begrense utslipp av CO2 til
maks 450 ppm.
Komiteen har merket
seg at i forbindelse med innsamling av seismikk har det oppstått
konflikter med fiskeriinteressene i området. Komiteen peker
på betydningen av at Oljedirektoratet i forbindelse med seismikkinnsamlingen
har en god dialog med fiskerinæringen i det berørte området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at det skal drives følgeforskning på seismikkens virkninger
på fisk i forbindelse med ODs seismikkinnsamling i Nordland VII
og Troms II sommeren 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
seismikk og annen informasjon som innhentes av Oljedirektoratet
i forbindelse med forvaltningsplanen må kunne gjøres tilgjengelig
for deling/salg til aktørene på norsk sokkel.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen
har varslet en bred gjennomgang av TFO-ordningen i lys av at den
har virket i fem år, og at den har blitt kraftig kritisert av miljøorganisasjonene. Disse
medlemmer viser til at det tidligere ble varslet at evalueringen
av TFO-ordningen skulle være en del av den nå skrinlagte energimeldingen,
og ser frem til at Stortinget blir orientert på egnet måte når evalueringen
er gjennomført.
Disse medlemmer mener at Norges
forpliktelser til å redusere utslipp av klimagasser tilsier at nye
utbygginger på norsk sokkel i utgangspunktet bør baseres på utslippsfri
kraft/elektrifisering. I budsjettproposisjonen fra Olje- og energidepartementet,
i St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 130 står det at:
"elektrifisering må sjåast i lys av at det er betydelege
variasjonar mellom dei ulike installasjonane med omsyn til tekniske
eigenskapar, kostnader og ikkje minst den verknaden som blir påført
andre brukarar av kraft gjennom tilknyting til den alminnelege kraftforsyninga".
Disse medlemmer mener at disse
signalene går i feil retning, og at Regjeringen i større grad må
ta inn over seg de forpliktelser Norge har til å redusere utslipp
av klimagasser fra eget territorium. I stedet for å fokusere på
virkningene elektrifisering vil ha på andre kraftforbrukere, bør Regjeringen
fokusere på økt utbygging og utnyttelse av Norges enorme potensial
for fornybar energi, som i sin tur vil bidra med den kraft man trenger
til elektrifisering av oljeinstallasjoner på sokkelen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å kutte
bevilgningene til seismiske undersøkelser i sårbare havområder med
200 mill. kroner, og hvor Venstre foreslår å øke satsingen på kartlegging
av bunnforhold og miljøverdier i sårbare havområder over rammeområde
13 med til sammen 50 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltningsplan
for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.
Stortingsflertallet vedtok her at man skal komme tilbake til spørsmålet
rundt petroleumsvirksomhet i områdene Nordland VII, Troms II og
Eggakanten i 2010, men at kunnskapsnivået i mellomtiden skal styrkes gjennom
tre prosesser. Det gjelder kartlegging av sjøfugl (SEAPOP), av bunnforholdene (MAREANO)
og av geologi gjennom seismikkinnsamling i regi av Oljedirektoratet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Fiskeri-
og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er lagt
inn en styrking på til sammen 19 mill. kroner for å sikre fullføring
av de forutsatte forskningsprogrammer innenfor tidsfristen. Det
er også grunn til å merke seg at det er lagt inn økte midler til
arbeidet med en mer helhetlig forvaltning av norske havområder,
bl.a. for å sikre overvåking av miljøgifter og biologisk mangfold i
havområdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at budsjetteringen til og tempoet
i Mareano-prosjektet ikke har vært slik det ble lagt til grunn da
det ble startet. Disse medlemmer er allikevel tilfreds
med at Regjeringen mener at det i løpet av 2009 vil bli samlet inn
tilstrekkelig informasjon fra Mareano-prosjektet og Seapop til at
revisjon av forvaltningsplanen og statusen til Nordland VI, Nordland
VII og Troms II på forsvarlig vitenskapelig grunnlag kan finne sted
i 2010.
Disse medlemmer viser til svar
fra statsråd Solheim på spørsmål i Dokument nr. 15:1494 hvor det
fremgår at:
"Resultater fra kartleggingprosjektet for havbunn
(MAREANO) vil inngå i dette faglige grunnlaget på lik linje med
kartlegging av sjøfugl (SEAPOP), miljøgifter og geologi. De prioriterte
områdene i Nordland VII, Troms II og Eggakanten skal da være ferdig
kartlagt av MAREANO. Og innsamlede data fra disse områdene vil således
bli ferdig sammenstilt i 2010. Oppdateringen av den helhetlige forvaltningsplan
for Barentshavet - Lofoten vil på denne bakgrunn kunne legges frem
i løpet av 2010."
Disse medlemmer legger til grunn
at når Nordland VI ikke er nevnt i svaret, så er det fordi det ansees
å eksistere nok informasjon om tilsvarende forhold i det området
fra konsekvensutredningen til at åpning også kan vurderes der.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil peke på at det er en vesentlig ubalanse i
Regjeringens oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig
forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor
Lofoten, Innst. S. nr. 225 (2005–2006). Det satses kraftig på oljeleting gjennom
seismiske undersøkelser i sårbare havområder, mens Regjeringen ligger
langt etter i satsingen på kartlegging av miljøverdiene i de sårbare
områdene.
Disse medlemmer viser til at
MAREANO-programmet kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og
forurensning i norske havområder. Sammen med data fra seismikkinnsamling
skal resultatene fra MAREANO-programmet utgjøre beslutningsgrunnlaget
for revisjon av forvaltningsplanen fra Barentshavet og områdene
utenfor Lofoten og Vesterålen i 2010. Regjeringen har hittil ikke
fulgt opp med store nok bevilgninger til MAREANO-programmet, og kartleggingen
er derfor forsinket. Dette vil høyst sannsynlig bety at revisjonen
av forvaltningsplanen må utsettes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2009
øker bevilgningene til seismikkinnsamling utenfor Lofoten og Vesterålen
mer enn den samlede bevilgningen til miljøkartlegging i det samme
området. I 2008 ble fiskere satt på land og fangstene sterkt redusert
som følge av Oljedirektoratets seismikkskyting. Med en bevilgning
på 200 mill. kroner til geologiske undersøkelser av Nordland VII
og Troms II, en økning på 60 mill. kroner fra 2008, skal seismikkskytingen
intensiveres ytterligere i 2009. Samtidig bevilges det bare 51,5
mill. kroner til miljøkartlegging i det samme området gjennom MAREANO-programmet,
en bevilgning som er betydelig lavere enn tidligere lovet. Miljøkartleggingen
skal sammen med seismikkinnsamling utgjøre beslutningsgrunnlaget
for revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten i 2010.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen
til geologisk kartlegging av Nordland VII og Troms II med 100 mill.
kroner, samtidig som bevilgningene til MAREANO-programmet økes med
9 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke
bevilgningene til kartlegging av bunnforhold gjennom MAREANO-programmet med
30 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Det budsjetteres med 58,9 mill. kroner på dette kapitlet
for 2009, som er en økning på 4,8 pst. i forhold til saldert budsjett
2008.
Det foreslås bevilget 615,080 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er en økning på 33,1 pst i forhold til saldert
budsjett 2008.
Det foreslås bevilget 115,8 mill. kroner til
flom- og skredforebygging i 2009, som er en økning på 36,8 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett 2008.
Komiteen viser til
at NVE har fire hovedmål for sin virksomhet. Komiteen vil
fremheve NVE sin betydning på viktige områder som blant annet konsekvenser
av klimaendringer, hensynet til miljø og energiproduksjon samt overvåking og
sikringstiltak langs vassdragene.
Komiteen vil peke på viktigheten
av NVE sin rolle for en helhetlig og god og sikker forvaltning av
vannkraftressursene og energimarkedet. Hensynet til forsyningssikkerhet
må være grunnleggende for NVE sitt arbeid og prioritering av ressurser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at NVE
skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot planene for økt forbruk
av elektrisitet i petroleumsvirksomheten og annet stort forbruk,
og konsekvensene dette kan ha for utviklingen i kraftsystemet regionalt og
nasjonalt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at NVE skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot planene
for økt forbruk i petroleumsvirksomheten og annet stort forbruk,
og konsekvensene dette kan ha for utviklingen i kraftsystemet regionalt
og nasjonalt.
Dette flertallet vil understreke
betydningen av dette i lys av klimaforliket og målsettingen om reduksjon
av utslipp på 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter
innen 2020. Dette flertallet er tilfreds med departementets
omtale av NVEs hovedmål for 2009, hvor det bl.a. understrekes at klimapolitikken
legger viktige føringer for NVEs virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Komiteen viser til
at økt elektrisitetsproduksjon er et viktig forhold for å bedre
forsyningssikkerheten i hele landet.
Komiteen har tidligere påpekt
det forhold at nye konsesjoner har hatt lang behandlingstid grunnet
vesentlig flere søknader de senere år. Komiteen vil
be Regjeringen om fortløpende å vurdere ytterligere tiltak, slik
at saksbehandlingstiden snarest mulig kan reduseres betydelig, blant
annet for å sikre realiseringen av ny kraftproduksjon i hele landet. Komiteen vil
derfor be Regjeringen om å vurdere ytterligere tiltak med sikte
på å redusere konsejonsbehandlingstiden i NVE.
Komiteen mener en raskere behandling
av både bio-, vind-, småkraft og ledningsutbygginger må komme på
plass i 2009.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds
med at NVE er blir styrket med 35 mill. kroner for 2009 til konsesjonsbehandling,
energiomlegging, fornybar energi og klimatiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
finnes et betydelig potensial for økt småkraftproduksjon i Norge.
Interessen for å realisere småkraftverk over hele landet har vært
svært stor de siste årene, men den manglende saksbehandlingskapasitet
i NVE har ført til inntil flere års ventetid for mange utbyggere.
Den lange saksbehandlingstiden er uholdbar, og effektive avbøtende
tiltak må iverksettes straks.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at den norske kraftforsyningen er sårbar,
med fare for kraftkrise i enkelte landsdeler.
Disse medlemmer mener det er
et paradoks at det samtidig er en voksende kø hos NVE for bygging
av ulike kraftverk, og spesielt en opphopning av søknader om bygging
av mikro-, mini- og småkraftverk. Den lange behandlingstiden hos
NVE forsinker på en uheldig måte utbygging av tiltrengt ny kraftproduksjon
i Norge. Det er derfor behov for å redusere saksbehandlingstiden
hos NVE. Dette kan gjøres ved å styrke arbeidskapasiteten, men også
ved å gjøre politiske endringer i systemet.
Disse medlemmer peker på at et
viktig tiltak for å redusere konsesjonsbehandlingstiden vil være
å overlate konsesjonsbehandlingen for mini- og mikrokraftverk (kraftverk
under 1 MW) til den enkelte kommune. Det kan gi en enklere konsesjonsbehandling,
og dermed kortere behandlingstid for mikro- og minikraftverk, samtidig
som det blir frigjort ressurser i NVE til å styrke saksbehandlingskapasiteten
for de øvrige konsesjonssøknader.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovendringsforslag slik at konsesjonsmyndighet for alle kraftverk
opp til 1 MW delegeres til den enkelte kommune."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
gjennomføre et prøveprosjekt, hvor noen kommuner får ansvar for
konsesjonsbehandling av småkraftverk på inntil 3 MW, både for å
korte ned saksbehandlingstiden og å øke det kommunale selvstyret.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide et prøveprosjekt
hvor noen kommuner overføres konsesjonsmyndigheten for utbygging
av småskala kraftproduksjon begrenset oppad til 3 MW. En evaluering
av prosjektet forelegges Stortinget etter 4 år."
Komiteen viser til
at elektrisitetsnettet har flere viktige funksjoner. Elektrisitetsnettets
betydning for en sikker elektrisitetsforsyning er avgjørende.
Komiteen viser til at det er
behov for en gjennomgang av de virkninger som har vært i nettutviklingen
siden innføringen av energiloven av 1990, samt de følger gjeldende
nettregime har.
Komiteen viser til at Regjeringen
er i sluttfasen på evaluering av energiloven, der blant annet lovens
betydning for kraftbalansen, strømprisene og strukturen i kraftbransjen
skulle gjennomgås, med sikte på endringer som kan sikre bedre utnyttelse
og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon. Komiteen viser til
at arbeidet med å evaluere energiloven er under sluttføring i olje-
og energidepartementet.
Komiteen har registrert at vedlikeholdet
og utbyggingen av nettet, også på distribusjonsnivå, er ulikt håndtert
hos energiselskapene. Dersom dette fortsetter får vi ulike kvaliteter
på nettet, og forsyningssikkerheten svekkes for både forbrukere,
offentlig virksomheter og ikke minst næringslivet. Et eksempel på
dette kan være øysamfunn og områder med spredt befolkning over store
geografiske områder.
Komiteen mener det er viktig
å få belyst investeringsinsentiver, sammenheng mellom nett og produksjon
og tilknytning av elektrisitet fra ny fornybar energiproduksjon. Komiteen mener også
at eventuelle justeringer av gjeldende lov og regelverk må gjennomføres,
jf. komitéinnstillingen i forbindelse med behandlingen av Dokument
nr. 8:133 (2007–2008).
Komiteen imøteser derfor en gjennomgang
av nettpolitikken på dette området. Komiteen viser
til at en slik sak må legges frem så raskt som mulig for behandling
i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av at strømkundene må sikres lavest
mulig nettleie, samtidig som krav til sikkerhet og stabilitet i
strømforsyningen opprettholdes. Det betyr blant annet at nettselskapenes
driftskostnader må holdes så lave som mulig innenfor kravene til
sikkerhet og stabilitet. Dette kan innebære at det bør skje endringer
i nettselskapenes selskaps- og ansvarsstruktur.
Disse medlemmer mener det er
behov for en strukturrasjonalisering og effektivisering av norske
nettselskaper. Nettselskapene er monopolister innenfor sine områder.
Enhver monopolsituasjon er som oftest uheldig sett fra forbrukerens
side, selv om NVE gir inntektsrammer for nettselskapene.
Disse medlemmer mener at det
kan være fornuftig å sette drift og vedlikehold utført av nettselskapene
ut på anbud. Dette for å få inn et element av konkurranse på pris
og kvalitet i drift, og i vedlikeholdet av nettet. På denne måten skapes
en fornuftig konkurranse innenfor et monopolområde som forbrukerne
vil være tjent med på sikt; både ved at man får lavere nettleie, og
ved at en god leveringssikkerhet oppnås.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser her
til Dokument nr. 8:133 (2007–2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Elisabeth Aspaker, Elisabeth Røbekk Nørve, Øyvind Halleraker og
Ivar Kristiansen om å be Regjeringen legge frem en stortingsmelding
om nettpolitikk, og Innst. S. nr. 63 (2008–2009).
Komiteen er tilfreds
med at det er avsatt 60 mill. kroner til utjamning av nettariffer,
og mener at ordningen er et målrettet og konkret tiltak for å harmonisere
nettleiekostnadene. Utjevningsordningen skal bidra til en direkte
reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i
de områder av landet med høyest overføringskostnader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen etter sin tiltredelse aktivt støttet opp
om de omfattende tiltakene Statnett har gjennomført og holder på
å gjennomføre for å bedre kraftsituasjonen i regionen. Dette omfatter
blant annet investeringer i spenningsstøtte i overføringsnettet, som
bedrer overføringsmulighetene i og inn i Midt-Norge. Statnett er
godt i gang med byggingen av økt overføringskapasitet mellom Midt-Norge
og Sverige, som skal være på plass høsten 2009. Konsesjonssøknad
for ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre har Statnett oversendt
NVE.
Flertallet viser til at Statnett
nå vurderer situasjonen i Midt-Norge slik at en ikke lenger trenger
et eget prisområde i regionen. Årsaken til at Statnett fjerner prisområdet
i Midt-Norge er at det er tilstrekkelig med vann i magasinene før vinteren,
og at nettforsterkninger har muliggjort mer import inn til området. Flertallet påpeker imidlertid
at situasjonen kan endre seg, og at Statnett kan gjeninnføre prisområdet,
dersom det skulle bli behov for det.
Flertallet viser til at det er
en målsetting å få så god overføringskapasitet i sentralnettet at
systemet med egne prisområder kan opphøre på sikt.
Flertallet viser til at Olje-
og energidepartementet også arbeider med andre tiltak. Blant annet
har departementet satt i gang arbeid med å vurdere hvilket handlingsrom
det er for å støtte ny produksjon og forbrukseffektivisering i Midt-Norge,
ut fra hensynet til forsyningssikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at kraftsituasjonen i Midt-Norge fortsatt
er alvorlig. Disse medlemmer viser til at Regjeringens
liste over igangsatte kraftprosjekt i regionen er svært kort, og at
knapt noen prosjekt er iverksatt som følge av den rød-grønne regjeringen.
Derimot er samtlige gasskraftprosjekt i regionen enten kansellert eller
har fått avslag på konsesjonssøknad.
Disse medlemmer er videre bekymret
for at Regjeringen reduserer fokus på kraftutbygging i området,
etter å ha fått på plass to mobile gasskraftverk i regionen. Disse
medlemmer understreker at det er av høyeste betydning for
både næringsliv og befolkning å ha forutsigbar og stabil energiforsyning.
Disse medlemmer peker på at befolkningen generelt
har tillit til at myndighetene er seg sitt ansvar bevisst når det
gjelder kraftforsyning, og at det er svært uheldig hvis man skulle
oppleve situasjoner med for eksempel rasjonering. Disse medlemmer viser
til at det i fjor ble innført eget prisområde for Midt-Norge, og
at regionen opplevde at prisene det siste året var rundt 10 øre/kWh
høyere enn i Sør-Norge.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen stadig snakker om en handlingsplan for Midt-Norge, men
at en slik plan ikke er for behandling av Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Statnetts ansvar for forsyningssikkerheten. Det er viktig at
Statnett gis handlingsrom til å møte de utfordringer man ser i kraftnettet.
Samtidig viser Statnetts milliard-investering i mobile gasskraftverk
i Midt-Norge at politisk handlingslammelse i kraftsektoren er kostbart
og lite miljøvennlig for det norske samfunn.
Disse medlemmer vil understreke
at Fremskrittspartiet ikke er imot etablering av de mobile gasskraftverkene
når krisesituasjonen først oppstår, men mener pengene burde vært
brukt langt mer fornuftig for å få langsiktige løsninger på plass
og forhindret dagens situasjon fra å utvikle seg.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S I (2008–2009)
om å få en proposisjon om kraftsituasjonen i Midt-Norge, og beklager
at forslaget ikke fikk støtte fra øvrige partier.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til det raskt økende kraftunderskuddet
i Midt-Norge og at NVE i den sammenheng har vist til vindkraft dersom ny
kraftproduksjon skal bygges ut.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn det er svært uheldig at det ikke eksisterer forutsigbare
støtteordninger for elektrisitetsproduksjon fra fornybare kilder. Konsesjonsgitte
vindkraftverk, som av OED anses for å være samfunnsøkonomisk lønnsomme,
risikerer ikke å bli realisert på grunn av manglende støtte fra
Enova. I dag ekskluderes prosjektene fra slik støtte dersom nettilknytning ikke
kan garanteres.
Disse medlemmer viser til at
Statnett på sin side signaliserer at eventuelle konsesjonsgitte overføringslinjer
ikke nødvendigvis vil bli bygget ut med mindre tilstrekkelig mengde
vindkraft realiseres. I tillegg kan utbyggerne bli pålagt å bære
kostnadene for utygging av nett. Denne situasjonen kan sette en
stopper for viktige vindkraftprosjekter i Midt-Norge.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn sterkt understreke følgende:
Det må straks etableres
varige og forutsigbare rammebetingelser for produksjon av elektrisitet fra
fornybare kilder.
Konsesjonsgitte vindkraftanlegg må være
garantert støtte dersom OED (NVE) har funnet at de er samfunnsøkonomisk
lønnsomme.
Det må garanteres nettilknytning på tilstrekkelig gode
betingelser for et antall vindkraftanlegg i Midt-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at kraftforsyningen
til Værøy, Røst og Træna i dag har en betydelig mangel på kapasitet.
Dagens industrivirksomhet står i fare for å måtte legges ned fordi
det ikke er kapasitet i nettet til nødvendig industriutvidelse. Nye
kabler til disse øyene er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt, men
skal industrien dekke ordinært anleggsbidrag til nødvendig nettkapasitet
vil kostnadene bli bedriftsøkonomisk ulønnsomme.
Disse medlemmer vil vise til
innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, Innst. S. nr. 240
(2004–2005). Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet ba den gang Regjeringen sørge for at det fra og med
2006 kan gis anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til
områder der økning av nett/nettkapasiteten er en forutsetning for
utvidelse/etablering av industri/virksomheter i mindre lokalsamfunn, som
for eksempel Træna, Værøy og Røst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen følge dette
opp, og at man samtidig vurderer å avsette et utjevningsfond over sentralnettstariffen
basert på samfunnsøkonomiske kriterier. Fondet bør forutsettes benyttet til
anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder der
økning av nett/kabelkapasiteten er en forutsetning for utvidelse/etablering av
industri/virksomhet i mindre lokalsamfunn. Det forutsettes at virksomheten
er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at fremføring av nettforsterkningen
er bedriftsøkonomisk ulønnsom. Det vises også til svar på spørsmål
fra Gunnar Kvassheim, Dokument nr. 15:1136 (2007–2008), til tidligere
olje- og energiminister Åslaug Haga.
Statsråden svarte den gang på spørsmålet om Regjeringens
holdning til en ordning med statlig anleggsbidrag for økt nettkapasitet
i distrikter der dette er en forutsetning for utvidelse/etablering
av industri/virksomheter i mindre lokalsamfunn, følgende:
"Regjeringen mener at kystbasert næringsvirksomhet
er et viktig grunnlag for regional utvikling og bosetting. Gode
eksempler er utfordringene som møter kommunene Værøy, Røst og Træna.
Dette er en bred politisk ambisjon som ikke er begrenset til økt
etterspørsel på grunn av næringslivsutvikling. Overføringsnettet
bør ha tilstrekkelig kapasitet over hele landet. Overføringsnettet
skal utvikles og utbygges på en samfunnsmessig rasjonell måte.[…] Jeg
tar sikte på en politisk avklaring til høstens budsjettbehandling."
Disse medlemmer kan ikke se at
det foreligger en slik avklaring i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Disse
medlemmer vil også vise til at den kraftkrevende industrien
i Norge årlig mottar store subsidier gjennom fordelaktige nett-tariffer
over blant annet sentralnettet. Disse kostnadene belastes øvrige
brukere, slik som industrien på Værøy, Røst og Træna.
Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen samler den statlige skredbistanden hos NVE, og
øker midlene til forebygging av skredulykker med om lag 34 pst.
Samlet bevilgning vil da være på om lag 108 mill. kroner til forebygging
av skredulykker.
Komiteen har merket seg at NVEs
modell med helhetlig bistand til flom og vassdragsrelaterte skred
vil utvides til også å omfatte andre typer skred. Komiteen mener
det er viktig å bygge opp NVEs forvaltningsapparat for å kunne bistå kommunene,
samt å styrke statlig bistand til skredkartlegging, bygge opp bistand
innen arealplanlegging og øke innsatsen innen sikring mot skred
slik Regjeringen foreslår.
Komiteen merker seg at regionkontorenes
rolle i organiseringen av det nye skredansvaret er trukket fram
spesielt, og understreker viktigheten av at regionkontorenes rolle
styrkes gjennom organiseringen av det nye skredansvaret. Kjennskap
til de lokale forholdene er viktig i alle deler av NVE sitt oppgavefelt,
og komiteen peker på denne bakgrunn på at det bør
vurderes å opprette en særskilt kompetanse når det gjelder skred
i NVE. Komiteen mener Regjeringen bør vurdere å bygge
opp slik kompetanse ved ett av NVE sine regionkontorer.
Komiteen viser til
at Haldenkanalen i likhet med Telemarkskanalen er et unikt nasjonalt
kulturminne som må bevares på en god måte for ettertiden.
Komiteen vil be Regjeringen om
å gjennomgå situasjonen for kanalene og vurdere tiltak for å sikre
disse viktige kulturminnene for ettertiden, samtidig som hensynet
til dam- og flomsikring blir ivaretatt på en betryggende måte.
Komiteen viser til den verdien
Telemarkskanalen har som nasjonalt kulturminne, reiselivsfyrtårn
og flomsikringsanlegg. Telemarkskanalen står framfor store opprustningskostnader
de neste åtte åra.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår på denne bakgrunnen å løyve 2 mill. kroner til dette arbeidet.
Flertallet foreslår at kap. 1820
post 22 flom- og skredforebygging økes med 2 mill. kroner utover
Regjeringens forslag. Post 22 bevilges med i alt 58 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Haldenkanalen
er den eldste av de to kanalene i Norge. Kanalen ble bygget i årene
1852–1860, men i 1861 ble slusene lengst syd ødelagt. Disse ble
gjenbygget først i 1877. Ørje sluser og Strømsfoss sluse er fra
1860. Brekke sluser sto ferdig i 1924. Telemarkskanalen ble hugget
inn i fjellet for godt over 100 år siden. Da kanalen sto ferdig
i 1892, ble den i Europa betegnet som et "åttende underverk". 500
mann hadde da jobbet i fem år med å sprenge seg vei gjennom fjellet.
Disse medlemmer viser til at
behovet for rehabilitering av sluser og dammer i begge disse kanalene
er stort, og at det er viktig å bevare disse unike nasjonale kulturminnene
for ettertiden også som flomsikringsanlegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener at det må øremerkes 2 mill. kroner fra
kap. 1820 post 21 Norges Vassdrags- og energidirektorat, Spesielle
driftsutgifter – til arbeidet med Telemarkskanalen og 2 mill. kroner til
arbeidet med rehabilitering av Haldenkanalen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke tilskuddet til vedlikehold av Telemarkskanalen
og Haldenkanalen med 5 mill. kroner.
Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tall i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens
forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr .1 | A, SV og Sp |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat (jf. Kap. 4820
og 4829) | 615
080 | 617 080 (+2 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 56 000 | 58 000 (+2 000) |
Det budsjetteres med 122,650 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er en økning på 14,5 pst. i forhold til saldert
budsjett 2008.
Det foreslås bevilget 5,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2009, som er en reduksjon på 16,7 pst. i forhold til saldert
budsjett 2008.
Komiteen viser til
at NVE Anlegg sine driftsinntekter knyter seg til salg av forebyggingstenester
til NVE og eksterne aktørar. NVE Anlegg skal i hovedsak utføre sikrings-
og miljøtiltak i vassdrag og andre vassdragsrelaterte tiltak. Det
er eit mål at NVE Anlegg skal gå i driftsmessig balanse.
Komiteen viser vidare til at
det er budsjettert med ei ramme på 5 mill. kroner på post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehald.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Det budsjetteres med 0,5 mill. kroner på dette kapitlet
for 2009, som er en reduksjon på 0,5 mill. kroner i forhold til
saldert budsjett 2008.
Det foreslås bevilget 692,5 mill. kroner på
dette kapitlet for 2009.
Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering
ble opprettet 2. januar 2007 med en fondskapital på 10 mrd. kroner.
Avkastningen fra Grunnfondet gir en utbetaling på 431 mill. kroner
i 2009, jf. kap. 4825 post 80. Av avkastningen fra fondet foreslås
391 mill. kroner overført til Energifondet.
Det foreslås bevilget 200 mill. kroner slik
at samlede inntekter til Energifondet i 2009 blir på 1 426 mill.
kroner.
Tilsagnsfullmakten på post 50 Energifondet på 400
mill. kroner, foreslås videreført for 2009, jf. Vedtak V.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Komiteen vil understreke
den store betydningen fornybar energiproduksjon og energieffektivisering
har for å nå våre klimapolitiske mål. Energiomlegging og energieffektivisering
er dessuten sentrale virkemidler for å sikre bedre balanse i energimarkedet
i en situasjon med kraftunderskudd i et normalår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen har satt et mål for årlig fornybar energiproduksjon
og energieffektivisering på 30 TWh innen 2016.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er et mål å oppnå en årlig fornybar energiproduksjon og energieffektivisering
på til sammen 30 TWh innen 2016.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil minne om at politiske
målsettinger er lite verdt dersom de ikke følges opp med relevante virkemidler. Disse
medlemmer viser til at Stortingets mål om 3 TWh vindkraft
i 2010 ikke innfris, men at målet i stedet omdefineres. En slik
lettsindig tilnærming til ambisiøse mål bidrar sterkt til å skape
politikerforakt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Norge bør utnytte nasjonens energipotensial gjennom investeringer
i fornybar energiproduksjon, men at målsettingen bør være teknologinøytral
slik at samfunnets ressurser allokeres dit de gir størst nytte.
Enova og Energifondet er de viktigste verktøyene
for å stimulere til en målrettet energiomlegging. Komiteen viser
til at grunnfondet ble etablert i 2007 med et innskudd på 10 mrd.
kroner. 391 mill. kroner av grunnfondets avkastning foreslås overført
til Energifondet i 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært tilfreds med at fondet nå styrkes med 10 mrd. kroner, slik
at forventet avkastning blir om lag 900 mill. fra 2010. I tillegg
videreføres påslaget på nettariffen på 1 øre/kWh, som er ventet
å gi Energifondet en inntekt på om lag 735 mill. kroner i 2009.
Videre bevilges det 200 mill. kroner over statsbudsjettet. Samlet
gir dette Energifondet en inntektsramme på i overkant av 1,4 mrd.
kroner i 2009. Flertallet er tilfreds med den betydelige
økningen Regjeringen har foretatt på denne programkategorien gjennom
perioden.
Komiteen viser til
at påslaget med 1 øre/kWh på nettariffen gir inntekter på om lag
740 mill. kroner. Komiteen viser til tidligere års merknader
og vil påpeke at det er uhensiktsmessige variasjoner om hvem som
innenfor den kraftintensive industrien er omfattet av påslaget. Variasjonen
fremkommer ut ifra hvilket nivå man tar ut elektrisitet på.
Komiteen forventer at Regjeringen
raskt kommer tilbake til Stortinget med et opplegg som sørger for
at kraftintensiv industri behandles likeverdig.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre synes det er positivt at
det ble bred enighet om klimaforliket, jf. avtalen om St.meld. nr.
34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, Innst. S. nr. 145 (2007–2008), om
mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak i flere
sektorer.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima- og
miljøtiltak som et resultat av klimaforliket. Disse medlemmer mener
imidlertid Regjeringen ikke tilstrekkelig følger opp det som er
avtalt og det som er nødvendig, for å nå de klimamålene som har
fått bred tilslutning.
Disse medlemmer vil påpeke at
Regjeringens alternativ til en ordning med grønne sertifikater ikke
er bred nok og ikke virkningsfull nok til å utløse den mengden ny
fornybar energiproduksjon som en ordning med grønne sertifikater ville
gitt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge
per i dag har Europas dårligste rammevilkår for utbygging av fornybar energi.
Etter at tidligere olje- og energiminister Odd Roger Enoksen sa
nei til etablering av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige
i 2006, har det vært tilnærmet stillstand i utbyggingen av fornybar
energi i Norge. Aktuelle investorer har valgt å satse i andre land
med bedre rammebetingelser.
Disse medlemmer viser til at
forhandlingene med Sverige nå er gjenopptatt som et resultat av klimaforliket,
men at forhandlingene er satt på vent i påvente av en avklaring
av konsekvensene av EUs fornybardirektiv.
Regjeringen har varslet ensidig satsing på investeringsstøtte
til vindkraft frem til et felles sertifikatmarked er etablert, noe disse medlemmer mener
er et brudd med klimaforliket. Mens andre europeiske land har fullt
trykk på utbygging av fornybar energi har Norge under den rød-grønne
regjeringen hatt en treårig pause fra satsing på utbygging av fornybar
energi. Per i dag er Norge langt fra målet om å være ledende innenfor
utvikling av miljøvennlig energi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen ikke fulgte opp sine løfter om å utforme en fornybarsatsing som
er bedre enn ordningen med grønne sertifikater. På de fleste områder
er Regjeringens satsing langt dårligere, noe som har gitt seg utslag
i at svært få av de potensielle prosjektene påbegynnes.
Disse medlemmer mener en markedsbasert støtteordning
er langt å foretrekke fremfor en byråkratisk støtteordning. Når
Regjeringen likevel har valgt en fondsbasert løsning, mener disse medlemmer at
fondskapitalen bør bygges opp langt raskere enn Regjeringen har
lagt opp til, slik at forutsigbarheten i fremtidige støttebeløp styrkes.
Disse medlemmer viser derfor
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor fondskapitalen
økes med 10 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Disse
medlemmer forutsetter at fondsmidlene brukes der de gir
størst gevinst i forhold til å realisere fornybar energi uavhengig
av teknologi. Disse medlemmer forutsetter også at
aktørene vil få en overgangsordning til et grønt sertifikatmarked,
når en ny regjering innfører det etter neste valg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke kapitaltilskuddet til Grunnfond for fornybar
energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår
å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
med 10 mrd. kroner.
Komiteen vil understreke
potensialet Norge har for nye fornybare energikilder som vind, bioenergi,
sol-, bølge- og tidevasskraft, mini- og microkraftverk og småkraftverk,
og den store betydningen fornybar energiproduksjon og energieffektivisering
har for å nå våre klimapolitiske mål. Energiomlegging og energieffektivisering er
dessuten sentrale virkemidler for å sikre bedre balanse i energimarkedet
i en situasjon med kraftunderskudd i et normalår.
Komiteen er kjent med at bruk
av fjordvarme noen steder kan gi vesentlig energibesparelse, og viser
i den forbindelse til fjordvarmeprosjektet på Nordfjordeid i Sogn
og Fjordane. Komiteen mener det er grunn til å se
om denne type fjordvarmeløsninger også kan ha positiv effekt på
andre tettsteder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til klimaforliket
som ble inngått i Stortinget 17. januar 2008, hvor det ble besluttet
at forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater skulle gjenopptas. Flertallet er
fornøyd med at slike samtaler er i gang, men er svært opptatt av
at det i mellomtiden eksisterer ordninger som stimulerer til investeringer
i ny fornybar energi.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at taket på investeringsstøtten
til vindkraft gjennom Enova er fjernet, slik at man kan vente at
flere vindkraftprosjekter blir realisert i tiden fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i klimaforliket var enighet om at dersom det ikke lyktes å komme frem
til et resultat om grønne sertifikater innen 1. juli 2008, ville
Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til omlegging
av ordningen for fornybar elektrisitet, og at ordningen må innrettes
slik at den over tid legger til rette for økt utbygging av ny fornybar
energi i Norge i samme størrelsesorden som en ordning med grønne
sertifikater ville gitt. Samtidig må ordningen innrettes slik at
den gir mest mulig ny kraftproduksjon igjen for den offentlige støtten. Disse
medlemmer kan ikke se at dette punktet i klimaforliket er
innfridd av Regjeringen.
Disse medlemmer peker på at det
er viktig å øke produksjonen av ny fornybar energi. Produksjon av
fornybar energi til eget bruk og til fremtidig eksport, er blant
de viktigste virkemidlene Norge kan bidra med i arbeidet med viktige
klimautslipp. Det er derfor viktig å få på plass gode rammevilkår
for investering i fornybar energi.
Disse medlemmer peker på at dagens
regjering i februar 2006 sviktet i forhandlingene med Sverige om
felles grønt sertifikatmarked, og har i ettertid brutt løftene om
å levere alternative systemer som er bedre enn Sveriges ordning.
Resultatet er 3 år med tapt satsing på energisektoren, til tross
for at bransjen har et betydelig antall gode energiprosjekter som
kunne blitt realisert. Disse medlemmer konstaterer
at ingen kraftprosjekter har blitt fremskyndet de siste årene, men
en rekke prosjekter er utsatt eller avviklet.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke rammevilkårene for ny fornybar energi i Norge. Disse
medlemmer viser til at dagens regjering da den tiltrådte
høsten 2005, uttalte at den hadde som visjon at "Norge skal være
en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen
av miljøvennlig energi". I dag, 3 år senere, kan vi konstatere at
det er langt mellom visjon og virkelighet. I stedet for at Norge
er verdensledende innen utviklingen av miljøvennlig energi, har
vi en av Europas dårligste støtteordninger for ny fornybar energiproduksjon.
Disse medlemmer merket seg Regjeringens selvtilfredshet
og store ord da den høsten 2006 presenterte sin nasjonale støtteordning
gjennom Enova, som skulle være et alternativ til grønne sertifikater
etter at forhandlingene med Sverige ble brutt i februar 2006. Disse
medlemmer viser til at daværende olje- og energiminister Odd
Roger Enoksen uttalte at det var
"en langsiktig satsing som savner sidestykke i Norges
bestrebelser på å fremme miljøvennlige energiløsninger."
Kun om lag ett år senere måtte imidlertid Enoksens
etterfølger som olje- og energiminister i den samme regjeringen,
Åslaug Haga, konstatere at hun
"blir urolig når jeg registrerer at de store investeringene
innenfor fornybar energi skjer utenfor Norge. Det kan vanskelig
forstås på en annen måte enn at de ordningene vi har i Norge er
for dårlige."
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen igjen uttrykker selvtilfredshet med egen politikk,
men konstaterer samtidig at norske aktører ikke er like imponert.
Disse medlemmer merket seg at
en av Norges fremste investorer innen ny fornybar energi, Fred.
Olsen, på Statnetts høstkonferanse 2008, uttalte at Enova ikke bør
ha ansvar for å fremme grønn energi. Disse medlemmer merket
seg at Fred. Olsen var sterkt kritisk til Regjeringens arbeid for
å legge om til en mer miljøvennlig energiproduksjon i Norge, og
uttalte på konferansen blant annet følgende:
"Man vet alle hva som skjer når myndighetene lager
en enhet som skal sitte og dele ut penger. Det tar for lang tid,
og ender med at lite blir gjort. Det ser man på den realiserte delen
av Enovas resultater i løpet av disse årene."
"Jeg
synes ikke Enova burde ha noen ting å gjøre med grønn energi i det
hele tatt,"
utdypet Fred. Olsen overfor Teknisk Ukeblad.
Disse medlemmer merket
seg videre at han sa:
"Det eneste som vil få fart på produksjon av grønn
kraft i Norge på kort tid, er grønne sertifikater. Jeg har vanskelig
for å forstå hva det er myndighetene egentlig vil når de ennå ikke
har klart å realisere et felles marked med Sverige."
Disse medlemmer har videre merket
seg at norske aktører ikke bare uttrykker kritikk mot Regjeringen,
men også velger å satse på å utvikle fornybar energi utenfor Norge,
særlig i Sverige og Storbritannia, på grunn av for dårlige rammebetingelser
i Norge.
Disse medlemmer viser til at
Dagens Næringsliv 12. november 2008 kunne melde at statens eget
kraftselskap, Statkraft, vil investere 5 mrd. kroner i en vindkraftpark
i Storbritannia. Samme måned ble det kjent at Fred. Olsen Renewables
bygger vindkraftpark i Skottland istedenfor i Norge. I mai 2007
ble det kjent at Hammerfest Energi flytter sitt planlagte tidevannskraftverk
fra Norge til Skottland, og i august samme år varslet Fred. Olsen
Renewables at de flytter sin planlagte bølgekraftpark fra Karmøy
til Storbritannia. Disse medlemmer viser videre til
at Statkraft og Svenska Cellulosa Aktiebolaget i september 2007
etablerte et felles selskap for fornybar energi i Sverige.
Disse medlemmer er svært kritisk
til hvordan Regjeringen til stadighet fremstiller seg selv som ledende
og historisk gode, og at det er alle andre som må få klarhet i sine
prioriteringer og lignende. Denne selvtilfredsheten er en stor trussel
mot norsk energibransje, fordi Norge gang på gang vil komme på etterskudd
når virkeligheten innhenter oss.
Disse medlemmer mener EUs fornybardirektiv
svært sannsynlig også må implementeres i Norge, og således må også
Norge avklare sine forpliktelser. Disse medlemmer viser
til de enorme satsinger som pågår innen fornybar energi i våre naboland,
i EU, i USA og andre steder. Med sine enorme hjemmemarkeder, kapitaltilgang
og valg av offensive virkemidler, står disse landenes energiselskap
etter hvert langt bedre rustet til å få suksess på det globale leverandørmarked.
Disse medlemmer viser til at
det de siste årene med hyppige mellomrom har blitt vedtatt en rekke
svært ulike former for støtteordninger for elektrisitetsproduksjon
fra nye fornybare energikilder, slik som investeringsstøtte, grønne sertifikater
og feed-in tariff, samtidig som også de skattemessige rammebetingelsene
i statsbudsjettet for 2008 ble betydelig forverret, en endring som
igjen ble delvis reversert i revidert nasjonalbudsjett for samme
budsjettår. Stadige endringer i rammebetingelser for ny fornybar energi
har skapt svært dårlig forutsigbarhet for aktørene. Det er derfor
etter disse medlemmers syn viktig å finne en overgangsordning frem
til et norsk/svensk felles marked for grønne sertifikater som så
langt som mulig er kompatibelt med denne, samtidig som det tilfredsstiller ESAs
krav i forhold til statsstøtteregelverket i EU.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument nr. 8:132 (2007–2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Elisabeth Aspaker, Elisabeth Røbekk Nørve, Øyvind Halleraker og
Ivar Kristiansen om å be Regjeringen utrede et nasjonalt marked
for grønne sertifikater, og peker på at dette kan være en modell for
en overgangsordning frem til et forhåpentligvis felles grønt sertifikatmarked
med Sverige er klart.
Potensialet for energisparing i bygg
er stort. Komiteen har merket seg at det har blitt
innført strengere standarder for energibruk i nye bygg, og er svært
tilfreds med at det legges opp til en ordning for energimerking
av bygg og energivurdering av klimaanlegg og kjeler i løpet av 2009.
Komiteen er generelt opptatt
av at energisparing er mer effektivt enn ny energiproduksjon, og ønsker
en kartlegging av potensialet for energieffektivisering i Norge
sammen med forslag til nye strategier. Arbeidet kan eksempelvis
skje gjennom et lavenergiutvalg.
Komiteen viser til at potensialet
for energieffektivisering antas å være veldig stort i Norge, og
at en stor del av potensialet kan realiseres i husholdningene. Elektrisitetssparing
er lønnsomt både for husholdningene og for samfunnet. Husholdningene
får lavere strømutgifter og samfunnet får frigjort energi som kan
brukes til andre formål, samtidig som behovet for utbygging av ny
energiproduksjon reduseres. Frigjort ren energi i Norge kan brukes
til å erstatte fossil energi i transportsektoren, eller erstatte forurensende
kullkraft på kontinentet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg at det bevilges 40 mill. kroner til elektrisitetssparing i husholdninger.
Ordningen skal forvaltes av Enova.
Flertallet har stor tro på effekten
av å gi offentlig tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger,
noe resultatene av den eksisterende ordningen er et bevis på. Tilskuddsordningen skal
bidra til at modne teknologier for miljøvennlig oppvarming og strømsparing
som i dag ikke er utbredt på markedet, blir mer tilgjengelig for
husholdningene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens budsjettfremlegg, og støtter visjonen
om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
skatte- og/eller avgiftsstimulans er en langt mer effektiv og robust
ordning enn det subsidiesystemet som nå er tillagt Enova. Disse
medlemmer mener Regjeringen må legge om dagens system, og
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om en omlegging av Enovas støtteordninger for energieffektivisering,
hvor det primære virkemiddel er reduserte avgifter og/eller skatterabatt
ved kjøp og installasjon av teknologi for energieffektivisering."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for
elektrisitetssparing i husholdninger med 20 mill. kroner.
Komiteen meiner det
er behov for å styrkje kompetansen på energieffektivisering og miljøvennleg
energiomlegging i heile byggjenæringa. Komiteen viser
til at det vil vere svært viktig å oppgradere heile byggjenæringa
og alle utdanningsinstitusjonane for å kunne få auka energisparinga
i bygningar. Om lag 40 pst. av netto innanlands sluttforbruk av energi
er i bygningsmassen.
Komiteen viser til at Lågenergiprogrammet
er eit samarbeid mellom staten og byggjenæringa. Samarbeidspartnarar
i programmet er representantar frå Byggenæringens Landsforening,
Arkitektbedriftene, Statsbygg, Enova, Husbanken, Byggteknisk Etat
og NVE. Programmet skal hjelpe bedrifter og byggherrar i gang med
å etablere prosjekt som tek i bruk byggløysingar for framtida.
Komiteen er positive til at ei
næring beståande av 300 000 tilsette i små og mellomstore bedrifter
her får høve til å heve kompetansen for å kunne møte ny byggstandard,
krav frå styresmakter og ikkje minst krav frå forbrukarar. 97 pst.
av bedriftene har under 20 tilsette og vil derfor ikkje kunne sitje
med ein eigen administrasjon som tek seg av dette.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at Lågenergiprogrammet også vil kvalifisere for støtte frå Enova
til prosjektmidlar, og foreslår derfor å auke løyvingane til drift
av Lågenergiprogrammet på post 21 med 3 mill. kroner. Post 21 Spesielle
driftsutgifter bevilges med i alt 34,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til klimaforliket
hvor partene ble enige om at satsingen på det nylig etablerte lavenergiprogrammet
skulle trappes opp. Til tross for dette har Regjeringen ikke foreslått
å bevilge penger til Lavenergiprogrammet i forslaget til statsbudsjett
for 2009. Lavenergiprogrammet er et samarbeid mellom staten og byggenæringen
for energieffektivisering og energiomlegging i bygg. Programmet
har en tiårshorisont, og skal jobbe for å øke kompetansen i byggenæringen
innen energi. Per dags dato har ikke byggenæringen god nok kompetanse
på området til å innfri de målsettingene som er satt på området.
I tillegg til dette skal Lavenergiprogrammet stimulere til forbildeprosjekter
som tar i bruk fremtidens byggeløsninger. Programmet skal hjelpe
bedrifter og byggherrer i gang med å etableres like prosjekter,
og videreformidle erfaringer fra disse.
Disse medlemmer viser til at
om lag 40 prosent av netto innenlands sluttforbruk av energi er
i bygningsmassen. Potensialet for effektivisering og energiomlegging
er stort. Det er anslått et potensial for energisparing i bygningsmassen
på om lag 8–12 TWh innen 2020 med dagens teknologi.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ikke følger opp satsingen på energieffektive bygg gjennom
næringssamarbeidet Lavenergiprogrammet, som man ble enige om å satse
på i klimaforliket.
Disse medlemmer viser til at
potensialet for å spare energi og redusere utslippene fra energibruk
i bygninger er enormt. Disse medlemmer mener det
kreves økt satsing på energisparing på dette området, og at nøkkelen til
å få til gode og langsiktige tiltak handler om å bygge klokere fra
starten av.
Disse medlemmer peker på at dersom
satsingen på Lavenergiprogrammet skal trappes opp, slik det var
enighet om i klimaforliket, er det avgjørende at staten bidrar økonomisk.
Hittil har det ikke blitt bevilget mer enn mindre beløp fra de statlige
deltagerne i programmet. Disse medlemmer har merket
seg at byggenæringen har varslet at den skal bidra med like mye
i egeninnsats som det myndighetene stiller opp med av penger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener derfor at det må øremerkes 5 mill. kroner
i driftstilskudd til Lavenergiprogrammet på kap. 1825 Omlegging av
energibruk og energiproduksjon, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Videre mener disse medlemmer at det må settes av
10 mill. kroner av Enovas midler fra Energifondet til prosjektmidler
i Lavenergiprogrammet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Dokument nr. 8:108 (2007–2008) Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Line Henriette Holten Hjemdal og Bjørg
Tørresdal om iverksetting av en potensialstudie for energieffektivisering
innen ulike sektorer og formål. Dette medlem mener
det er stort behov for å gjennomføre en kartlegging av potensialet
for energieffektivisering i Norge, som kan danne grunnlag for iverksetting
av høyst nødvendige tiltak innen energisparing og energieffektivisering.
Det regjeringsoppnevnte utvalget Energi 21, som la frem sin sluttrapport
i februar 2008, påpekte behovet for en slik potensialstudie. Med
dette som bakgrunn er det vanskelig å forstå at regjeringspartiene
i Innst. S. nr. 64 (2008–2009) valgte ikke å gå inn for forslaget
da det ble behandlet i Stortinget.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det i tråd med klimaforliket
foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner i driftstilskudd til Lavenergiprogrammet.
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår
å øke satsingen på Lavenergiprogrammet med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
potensialet for verdiskapning ved innenlandsk bruk av gass fremstår
som enormt. Disse medlemmer mener derfor det er viktig
å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands.
Regjeringens naturgassavgift har vært til stor skade for utvidet
bruk av naturgass, ved at mange prosjekter har blitt skrinlagt.
Disse medlemmer viser til at
det er en rekke forslag til bruk av gass blant annet i Grenlandsområdet,
på Vestlandet og i Trøndelag. Dette kan oppnås bl.a. ved forenkling
av regelverk og større imøtekommenhet fra sentrale myndigheter side. Disse
medlemmer vil også ta i bruk økonomiske virkemidler for
å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass, og viser til
Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor bevilgningene til
dette økes.
Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tall i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens
forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 | A, SV og Sp |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 692 500 | 695 000 (+3 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 31 500 | 34 500 (+3 000 |
Avkastningen fra Grunnfondet gir en utbetaling på
431 mill. kroner i 2009, jf. kap. 1825.
Det foreslås et uttak på i alt 136,0 mill. kroner
for 2009, som er en økning på 4,6 pst. i forhold til 2008.
Det foreslås bevilget 601,8 mill. kroner på
dette kapitlet for 2009, som er en økning på 28,5 pst. i forhold
til 2008.
Den foreslåtte økningen innebærer bl.a. at NVE i
2009 skal styrke kunnskapen om hele kostnads- og teknologibildet
innen produksjon, transport og bruk av energi. Videre skal man bygge
opp kunnskap om skredprosesser, konsekvenser av skred, metoder for
å redusere risiko for skred og forvaltning i forbindelse med oppbygging
av skredansvar i NVE, jf. omtale i pkt. 5 i del III i St.prp. nr.
1 (2008–2009) Olje- og energidepartementet.
Arbeidet med å koble nye klimadata til oversikter
over utbygd og planlagt kraftproduksjon, og å bruke modeller til
å beregne robustheten av energiproduksjon og energiforbruk under
like klimascenarier, fortsetter i 2009.
Komiteen vil understreke
at utvikling av ny energiteknologi er svært viktig for å sikre en
mer robust, fleksibel og miljøvennlig energiforsyning for fremtiden.
Det er svært viktig å utvikle/videreutvikle energikilder og -bærere
som kan konkurrere i pris og energivolum med olje, gass og kull.
En bredere tilgang til konkurransedyktige energiprodukter vil gi
en mer stabil økonomi, og redusere konflikter rundt energitilførsel.
Tilgang til sikker og rimelig energi er en vesentlig forutsetning
for å redusere fattigdom og sikre materiell velstand.
Komiteen mener Norge må ha som
mål å være en energinasjon, med en bred tilnærming både innen teknologi
og produksjon. Norge har et enormt potensial for utvikling av kraft-
og varmeproduksjon fra fornybare energikilder som vind, bølger,
bio, tidevann, sol med mer. Miljøvennlig bruk av kull og gass er
også viktige satsingsområder. Dette forplikter til økt satsing på
forskning og utvikling av ny teknologi. Komiteen er
derfor glad for at Regjeringen ønsker å styrke forskningsinnsatsen
rundt forbybar energi. Komiteen er positiv til arbeidet
som skjer gjennom Energi21, og håper at dette videreføres og konkretiseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
dersom Norge skal være et attraktivt land for høyteknologibedrifter i
framtiden, så må myndighetene ha en sterk satsing innenfor relatert
forskning og utprøving. Disse medlemmer peker på
at en rekke pilotprosjekter innen fornybar offshoreenergi har flyttet
til utlandet fordi det ikke finnes støtte til slike prosjekter i
Norge. Disse medlemmer ser derfor frem til at Regjeringen
gjennomfører punktet i klimaforliket om å opprette et demonstrasjonsprogram
for fornybare teknologier offshore. I tillegg må CLIMIT (miljøvennlig gasskraftteknologi)
og RENERGI (Fremtidens rene energisystem) se norsk innovasjon og teknologiutvikling
i et internasjonalt perspektiv.
Disse medlemmer er positiv til
arbeidet med å opprette forskningssentre for miljøvennlig energi
(FME). Dette arbeidet må vektlegge å involvere både universitetene,
forskningsinstitutter og næringslivet. Disse medlemmer mener
arbeidet rundt FME kan være viktig bidrag for å videreutvikle ledende
miljøer, og at man i den forbindelse må stimulere både de gamle,
etablerte og de yngre, spirende forskningsmiljøene rundt i landet
til å delta.
Disse medlemmer har merket seg
Regjeringens ambisjoner rundt flytende vindmøller til havs, og ser
frem til Regjeringens varslede proposisjon om offshore vindkraft
i løpet av våren. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at proposisjonen er godt forankret med kraftbransjen. Disse
medlemmer viser til mange innspill fra både bransjeforeninger,
enkeltselskaper og prosjektet "Ren energi til ren industri" i regi
av NTNU, Noriss, Norsk Industri og Industri energi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Komiteen viser til
at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv,
og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. De unyttede
petroleumsressursene på norsk sokkel ligger stadig vanskeligere
tilgjengelig, og behovet for avanserte teknologiske løsninger blir stadig
større for å kunne finne og utvinne petroleumsressursene på en kostnadseffektiv
og miljøvennlig måte. Komiteen vil derfor understreke
behovet for fortsatt satsing på petroleumsrettet forskning i Norge.
Forskning og utvikling gir ikke bare grunnlag
for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. Det er også
en sentral konkurransefaktor for norsk leverandørindustri, som stadig
øker sin eksport. Komiteen vil understreke at denne rollen
må opprettholdes, dersom norsk olje- og gassindustri fortsatt skal
hevde seg i internasjonal konkurranse. Dette er spesielt viktig
for å sikre grunnlaget for leverandørindustrien når petroleumsproduksjonen
på norsk kontinentalsokkel faller. Komiteen mener
nasjonen må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor
denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre
utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner
og vekstpotensial.
Komiteen vil peke på at Norge
skal være et foregangsland i utvikling og bruk av ny miljøvennlig
teknologi ved olje- og gassproduksjon, og at dette kan bli en viktig
eksportvare.
Komiteen vil understreke at myndighetene
må ha en sentral rolle innen petroleumsrelatert forskning. Myndighetene
er ressurseier, og har et overordnet ansvar for å sikre optimal
ressursutvinning fra sokkelen. Dermed påhviler det staten et spesielt
ansvar å sørge for tilstrekkelig teknologi- og kompetanseutvikling
slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. I tillegg tilfaller
størstedelen av petroleumsinntektene staten. Økt utvinningsgrad
eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside.
Komiteen vil berømme industrien
for å være en pådriver for petroleumsrettet forskning.
Komiteensmedlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyre er svært skuffet over at Regjeringen
i årets statsbudsjett reduserer bevilgningene til petroleumsrelatert
forskning.
Disse medlemmer mener at det
er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til
forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår
fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens
petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger
av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av
ressursene på sokkelen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II økte satsingen på petroleumsforskning fra
145 mill. kroner i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner
i sitt budsjettforslag for 2006. I sine to siste budsjettforslag
økte regjeringen Bondevik II satsingen på petroleumsforskning med
om lag 100 mill. kroner for hvert år. Disse medlemmer viser
til St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Olje- og energidepartementet,
der regjeringen Bondevik II sa at det var et mål at den offentlige
støtten til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner
årlig i inneværende stortingsperiode. Dette er en målsetting disse medlemmer deler.
Disse medlemmer må dessverre
konstatere at ut fra de budsjettforslag som er blitt lagt frem av regjeringen
Stoltenberg II, er dette ikke en målsetting denne regjering deler.
Etter kun å ha holdt bevilgningene til petroleumsforskning uendret
i de to foregående budsjetter, har Regjeringen i årets budsjett
valgt å redusere bevilgningene til petroleumsrettet forskning med
50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette
er å kutte i fremtidens verdiskaping.
Disse medlemmer er uenige i Regjeringens "hvileskjær"
innen petroleumsrettet forskning, og mener denne forskningen i stedet
bør styrkes slik at vi over tid kan øke verdiskapingen fra sokkelen.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjettforslag der det er foreslått å styrke bevilgningene
til petroleumsforskning med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens
budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at industrien lenge har ønsket at staten skal bidra med
minst 500 mill. kroner årlig til petroleumsforskning, men konstaterer
at bevilgningene til Petromaks, Demo 2000 og strategisk forskning
reduseres for 2009.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 198 (2000–2001) hvor Fremskrittspartiet tok til orde for
å ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning ut av de årlige
statsbudsjett, og heller finansiere forskningen med avkastningen
fra fond.
Disse medlemmer mener at forutsigbarhet
og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter
bedre kan sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling
der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet. Den
modellen for å sikre forutsigbarhet og stabilitet som disse
medlemmer vil foreslå, er derfor at det avsettes et forskningsfond
på 10 mrd. kroner (post 95), der avkastningen av dette skal finansiere
relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig
at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen
skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden
av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning.
Disse medlemmer mener at opprettelsen
av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar
for forskningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring
av fremtidig inntekts ervervelse for staten.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. I (2008–2009)
om å opprette et slikt petroleumsforskningsfond.
Disse medlemmer viser videre
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Thoriumutvalgets rapport, og mener anbefalingene fra utvalget
bør følges opp. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, hvor det settes av 5 mill. kroner til videre
thoriumforskning i 2009. Disse medlemmer viser for
øvrig til Innst. S. nr. 61 (2008–2009) om en stortingsmelding om kjernekraftpolitikk.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S I (2008–2009)
om å opprette et slikt petroleumsforskningsfond.
Det foreslås bevilget 22,35 mill. kroner på
dette kapitlet for 2009, som er det samme som i budsjettet for 2008.
Komiteen mener, slik
det også uttrykkes i Regjeringens budsjettproposisjon, at det er
viktig at den kompetanse som er utviklet i norsk olje- og gassnæring
kan komme norske interesser til gode ved internasjonaliseringen
av næringen. Dette skjer gjennom et samarbeid mellom myndighetene
og næringen selv, og samtidig sterk satsing på samarbeid mellom
norske bedrifter, som enten er under etablering eller er etablert
i andre land med petroleumsaktivitet.
Norge er et av de land i verden som yter mest
bistand til u-land. Komiteen er derfor tifreds med at
dette også gir seg uttrykk i satsing på bistand når det gjelder
for eksempel petroleumsforvaltning og godt styresett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Komiteen har merket
seg at det ved etableringen av INTSOK ble et mer systematisk fokus
på å legge grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk
petroleumsindustri også gjennom internasjonal virksomhet. Dette
skjer ved å legge til rette for norske oljeselskaper og leverandører i
nærmere definerte markeder utenfor Norge.
Komiteen merker seg at dette
har hatt stor betydning, og ikke minst for en rekke små og mellomstore
bedrifter. Komiteen viser her til at det er viktig
også å få til kontakt mellom norske og utenlandske bedrifter, slik
en bl.a. ser det i samarbeidet mellom Norge og Russland, hvor konkrete
samarbeidsprosjekter og program legger til rette for dette.
I Houstonområdet, den viktigste regionen for
vår internasjonale petroleumsvirksomhet, er svært mange norske bedrifter
etablert og har stor nytte av INTSOK-arbeidet.
Komiteen har også merket seg
at INTSOK gjennomfører opplæringsprogrammer mot industri og bedrifter
i utviklingsland, i første omgang med fokus på Angola, Nigeria og Kasakhstan.
Komiteen understreker
viktigheten av at stiftelsen PETRAD inngår som en del av norsk bistandsarbeid,
når det gjelder kompetansebygging på petroleumsforvaltning og administrasjon
rettet mot nasjonale selskaper og myndigheter i Afrika, Asia, Latin-Amerika og
tidligere deler av Sovjetunionen.
PETRAD er sentral i bistandsprogrammet "Olje for
utvikling", et program for petroleumsforvaltning og godt styresett. Komiteen er
tilfreds med at forhold knyttet til godt styresett, miljøforvaltning,
etikk, korrupsjon og inntektsforvaltning nå skal ha øket oppmerksomhet.
Det foreslås bevilget 1 856,8 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er en økning på 86,6 pst. i forhold til saldert
budsjett 2008.
Det foreslås ny post 22 CO2 -håndtering
internasjonalt bevilget med 20 mill. kroner. Videre foreslås det
ny post 30 Investeringer på 920 mill. kroner, som skal dekke statens
andel av investeringen i testanlegget for CO2-fangst
på Mongstad. Det foreslås også ny post 50 Overføring til fond for
CLIMIT, med en ramme på 81,8 mill. kroner, som skal benyttes til
å støtte CO2-prosjekter i tråd med programplanen
for CLIMIT.
Komiteen viser til
at det for budsjettåret 2009 totalt er sett av 1 856,8 mill. kroner
under kap. 1833 CO2-handtering. Kapittelet
har fått tilført nye postar, som gjer at den økonomiske ramma er
utvida. Av desse er 765 mill. kroner tenkt nytta til Regjeringa
sine prosjekt knytt til fangst og lagring av CO2 på
Kårstø og Mongstad. Dette er ein reduksjon i utgiftene på 170 mill.
kroner, som skyldes at minka utgifter i 2008 er forskjøve til 2009.
I henhold til kunngjorde kvalifikasjonskriterier, skal Gassnova
legge fram grunnlag for investeringsbeslutning for Kårstø for departementet
hausten 2009.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til dei utsleppsmål
som Noreg har forplikta seg til gjennom Kyoto-avtala, og dei ambisiøse
måla som er lagt til grunn i klimaforliket på Stortinget. Det synes
klart for fleirtalet at dei alvorlege klimautfordringane
som kloden står overfor i åra som kjem, gjer det naudsynt å foreta
store kutt i utsleppa av CO2. Handtering
av CO2 frå Kårstø og Mongstad vil etter fleirtalet sitt
syn ikkje berre vere sentrale verkemiddel for å nå norske mål om
utsleppsreduksjonar, men teknologien vil òg kunne vere eit særs
viktig bidrag til å redusere utsleppa globalt. Fleirtalet meiner Noreg
som ein stor produsent av fossil energi har eit stort ansvar på
dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at målsettingen
med CO2-satsingen må være å fremme kostnadseffektive og
fremtidsrettede teknologikonsepter for CO2-håndtering,
og sikre bred anvendelse av slik teknologi. Disse medlemmer mener
derfor at det er behov for en helhetlig plan for et målrettet og
langsiktig arbeid for å modne frem gode løsninger og rammer for
CO2-fangst, - transport og lagring som
også kan anvendes utenfor landets grenser, og som samtidig sikrer
at ressursene anvendes på en mest mulig effektiv måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
arbeidet med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing
og utvikling av en CO2-verdikjede. Disse
medlemmer vil samtidig understreke at Regjeringens opplegg
rundt dette preges av politiske kompromisser og ønsketenkninger
fremfor faglig begrunnede vurderinger.
Disse medlemmer mener at tiltak
for å redusere CO2-utslipp må ta utgangspunkt
i å få mest mulig miljø for pengene. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen dessverre er mer opptatt av prestisje og symbolpolitikk
fremfor tiltak som faktisk har målbare effekter.
Disse medlemmer viser til at
det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid i
regi av både den forrige og den nåværende regjering når det gjelder
miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter
fra våre fremste fagmiljøer, slik som Oljedirektoratet, Norges vassdrags-
og energidirektorat og Gassnova, som har sett på teknologi og kostnader
ved fullskala CO2-håndtering.
Disse medlemmer viser også til
rapporten fra Gassteknologiutvalget – NOU 2002:7. Disse rapportene
konkluderer alle med at det hersker stor usikkerhet om teknologi
og kostnader for et fullskala renseanlegg for CO2 fra
gasskraftverk. Disse medlemmer viser til at også
alle rapportene peker på at med dagens teknologi overstiger rensekostnadene
for CO2 fra gasskraftverk klart tiltakskostnadene
for å redusere CO2-utslipp internasjonalt,
slik disse fremkommer ved internasjonal kvotepris for CO2-utslipp.
Disse medlemmer mener at disse
rapportene viser hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder
å utvikle renseteknologi for gasskraftverk. Det er helt nødvendig
å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse medlemmer er
derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning
og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder,
men en må samtidig være seg meget bevisst kostnadene før prosjekter
iverksettes, og ikke minst alternativ bruk av de samme ressursene.
Disse medlemmer vil også understreke
at Regjeringen burde laget rammebetingelser for gasskraftverk og
CO2-rensing som gjorde at aktører utover
Mongstad og Kårstø vet hvilke betingelser og kostnadsrammer de kan
få fra myndighetene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at å utvikle en kostnadseffektiv
teknologi for fangst og lagring fra energiproduksjon basert på fossile energikilder
er nødvendig for å redusere de globale klimagassutslippene. Disse
medlemmer vil derfor ha en kraftig satsing på forskning
og utvikling av kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring
av klimagassutslipp fra kull- og gasskraftverk. Dette inkluderer
bygging av demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst.
Norges velstandsnivå er i stor grad bygget på inntekter fra salg
av fossil energi som olje og gass. Derfor må også Norge ta et vesentlig
ansvar for utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2 fra forbrenning av fossile energikilder.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
for øvrig til Høyres alternative budsjettforslag.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er nøgd med
Regjeringa sitt mål om at nye konsesjonar til gasskraft skal basere
seg på CO2-fjerning. Formålet med å realisere
CO2-fangst på Kårstø er å minke utslipp
av CO2. Videre er det ei målsetting å
bidra til teknologiutvikling og derigjennom mindre kostnader for
CO2-handteringsteknologi.
Fleirtalet har registrert Regjeringa
sin målsetnad om å etablere eit fullskala CO2-fangstanlegg på
Kårstø så raskt som mogleg. I Revidert budsjett for 2008 er planleggingsbudsjettet
for fullskala CO2-fangst på Kårstø for
2009 justert for endra kvalifikasjonsprosess, forskyving av kostnader,
oppjustering til 2009-priser og inkludert merverdiavgift. Det budsjetterast
på denne bakgrunn med 190 mill. kroner knytt til planlegging og
forberedelser av fullskala CO2-fangst
på Kårstø i 2009.
Fleirtalet viser til at i henhold
til kvalifikasjonskriteria som er kunngjorde, skal Gassnova leggje
fram grunnlag for investeringsbeslutning for departementet hausten
2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Regjeringens prestisjefylte satsing på CO2-rensing
av Kårstø er grov sløsing med skattebetalernes midler. Disse
medlemmer mener Regjeringens egen politikk avslører at Kårstø
er et umodent prosjekt, siden man mener det er nødvendig å utvikle
renseteknologi på Mongstad samtidig som man angivelig skal bygge
fullskala rensing på Kårstø. Prosjektet på Kårstø bør derfor skrinlegges
i sin nåværende form. Kårstø-bevilgningen bør kanaliseres inn mot
forskning og utvikling av andre, bedre prosjekter, og staben rundt
renseprosjektet på Kårstø bør overføres til Mongstad og andre steder
hvor et testanlegg for CO2-rensing er
mulig og fornuftig.
Avtalen som staten og Statoil inngjekk
om handtering av CO2 på Mongstad hausten
2006, er etter komiteen sitt syn eit viktig steg
vidare for å framskaffe teknologiar som kan redusere utsleppa av
CO2. Komiteen viser til
at avtalen skal virke fram mot planen for investeringsavgjerda for
etableringa av eit testsenter i fjerde kvartal 2008.
Komiteen ser fram til at Regjeringa
kjem attende til Stortinget med denne investeringsavgjerda, slik
det vert varsla i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at kvaliteten i arbeidet bør prioriteres fremfor rask
fremdrift. Disse medlemmer viser til at tidsplanen
som ligger til grunn for prosjektet knapt gir mulighet for å drifte
pilotanlegget før investeringsbeslutning om fullskala anlegg skal
tas. Dermed har man minimalt med erfaringsgrunnlag å basere en slik milliardinvestering
på.
Disse medlemmer er også bekymret
over de kostnadsanslag som nå fremkommer for Mongstad-prosjektet,
og ber Regjeringen sikre at budsjettene ikke overskrides uten å
informere Stortinget.
Komiteen viser til
avtalen gjort mellom Statoil og staten om handtering av CO2. Denne framheld at det er staten som
har ansvaret for ei transport- og lagringsløysing for CO2 frå fangstanlegget på Mongstad. Komiteen registrerer
at staten også må ha tilstrekkeleg grunnlag til å vurdere eventuelle
transport- og lagringsløysingar for Kårstø.
Komiteen tek til vitande at Gassnova,
Gassco, NVE og OD er bedd om å vurdere moglege transport- og lagringsløysingar
for CO2 frå fullskala fangstanlegg på
Kårstø og Mongstad, og at Gassco på vegne av staten har fått i oppdrag
å fylgje opp arbeidet med å etablere ei transport- og lagringsløysing
for CO2 frå Mongstad.
Komiteen ser fram til at Regjeringa
kjem attende til Stortinget med investeringsavgjerd knytt til transport-
og lagringsløysing, slik det vert varsla i budsjettet.
Komiteen har merket seg at det
er startet et arbeid for å se på mulighetene for fangst av CO2 i Skagerakregionen, hvor målet er å
fange CO2 fra svenske, danske og norske
punktutslipp. Komiteen ser dette som et spennende
prosjekt.
Komiteen er opptatt av at de
erfaringene man høster fra de betydelige investeringene som nå planlegges
av CO2-prosjektene på Mongstad og Kårstø,
også kan vurderes i forhold til CO2-fangst
fra andre industrielle punktutslipp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke usikkerheten som eksisterer rundt sikker lagring av
CO2. Disse medlemmer viser
til hendelser på sokkelen som viser at det er lekkasjer fra oljefelt
etter injesering av produsert vann. Dette kan like godt skje med
CO2, og vil gi hele satsingen et svært dårlig
ry.
Komiteen viser til
klimaforliket, der partane er samde om at Regjeringa skal leggje
fram ein handlingsplan for det internasjonale arbeidet for å fremje
karbonfangst og lagring som klimatiltak i løpet av 2008. Handlingsplanen
inneheld eit sett av både kortsiktige og langsiktige aksjonspunkt.
Det er sett av 20 mill. kroner over OEDs budsjett for 2009 til dette
formålet.
Fondet for miljøvennleg gassteknologi blei oppretta
1. juli 2004, med ein fondskapital på 2 mrd. kroner. Med bakgrunn
i at Gassnova blei omgjort til eit statsforetak 1. januar 2008,
så har post 50 fått betegnelsen "Overføring til fond for CLIMIT".
Komiteen legg til
grunn at avkastninga frå fondet vert budsjettert til 91,8 mill.
kroner i 2009. Det er avsett ei ramme på 10 mill. kroner knytt til
administrative utgifter ved ordninga. Resterande 81,8 mill. kroner
vert avsett til Gassnova SF si tilbodsverksemd, og vert overført
til Fond for CLIMIT.
Komiteen peikar på
at Gassnova SF vart skipa 3. juli 2007, og at statsforetaket har
som føremål å forvalte statens interesser knytt til CO2-handtering og å gjennomføre dei prosjekt
som foretaksmøtet avgjer. Gassnova skal vidare rådgje OED i spørsmål
som vedkjem CO2-handtering.
Komiteen tek til vitande at det
vert lagt opp til eit administrasjonsbudsjett for Gassnova på 70 mill.
kroner for budsjettåret 2009.
Det budsjetteres med at avkastningen fra fondskapitalen
gir en utbetaling på 91,8 mill. kroner i 2009.
Det budsjetteres med 252,0 mill. kroner til
drift av Petoro AS for 2009, som er en økning på 4,1 pst. i forhold
til saldert budsjett 2008.
Komiteen peikar på
at Petoro si oppgåve er å maksimere verdien av staten sine eigardelar
på sokkelen. Gjennom ivaretaking av SDØE skal Petoro sikre effektiv
og lønsam utbygging og drift, og sikre tryggleik for menneske og
miljø.
Komiteen viser til ei auke på
10 mill. kroner i kapitlet, og peikar på at dette har samanheng med
ei prisjustering av posten. Peteros driftsbudsjett skal dekkje alle
kostnader forbunde med administrasjon av selskapet, og kostnader
forbunde med SDØE som ikkje går over budsjetta i interessentskapa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at fusjonen
mellom Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet i 2007 har skapt betydelige
utfordringer i forhold til mangfold og konkurranse på norsk kontinentalsokkel. Disse medlemmer peker
på at StatoilHydro har fått en svært dominerende posisjon på norsk
kontinentalsokkel.
Disse medlemmer viser til at
StatoilHydro
er operatør for 80
pst. av dagens produksjon på sokkelen.
disponerer over 1/3 av de gjenværende påviste ressursene
på sokkelen.
står sammen med SDØE for en andel på om
lag 2/3 av de gjenværende påviste ressursene.
er operatør for om lag 70 pst. av de gjenværende påviste
ressursene.
Utfordringene er etter disse medlemmers mening
særlig knyttet til virkningene av økt markedsmakt og færre alternativer
for leverandørene, redusert kreativitet når kappestriden mellom
to store selskaper er blitt borte, bortfall av et stort og kreativt
selvstendig letemiljø som kan føre til lavere leteaktivitet og færre
funn, risikoen for redusert FoU-innsats, risikoen for vanskeligere
tilgang til leteareal for mindre selskaper, og at de offentlige
kontrollorganene, samt Petoro som SDØE-forvalter, vil stå overfor
færre valgmuligheter.
Disse medlemmer peker på at det
etter fusjonen mellom Statoil og Hydro er viktig at det finnes aktører
i utvinningstillatelsene som har incentiver og styrke til å representere
det nødvendige mangfoldet og motvekt til det sammenslåtte StatoilHydro
som dominerende operatør.
Disse medlemmer peker på at Petoro
AS, som ivaretar statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i
petroleumsvirksomheten på vegne av staten, kan bidra til å være
en slik motvekt. Sammenslåingen mellom Statoil og Hydro må derfor
også få konsekvenser for Petoro.
Disse medlemmer viser til at
ved behandlingen av proposisjonen om fusjonen mellom Statoil og
Hydro, St.prp. nr. 60 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 243 (2006–2007)
uttalte stortingsflertallet, bestående av regjeringspartiene, følgende:
"Flertallet mener at i saker som er sentrale for SDØE,
og hvor de øvrige selskapene ikke har sammenfallende interesser
med Petoro eller velger ikke å sette inn ressurser, må Petoro etter sammenslåingen
i større grad vurdere å gjøre selvstendige analyser, etablere alternative forslag,
kvalitetssikre operatørens arbeid og gjøre egne utredninger knyttet
til utvalgte strategiske problemstillinger. Flertallet mener en
konsekvens av dette innebærer en styrking av Petoro."
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen ikke har fulgt opp denne anmodningen fra regjeringspartiene
fra behandlingen av fusjonen mellom Statoil og Hydro, og i de to
påfølgende budsjett kun holdt bevilgningene til Petoro reelt sett
omtrent uendret, og at det ikke har vært en styrking av Petoro,
slik regjeringspartiene lovte.
Disse medlemmer viser til info
fra Petro & Industri om at pengemangel hos Petoro har tvunget
Petoro til å skjære ned på antall felt som får full oppfølging.
Av 36 felt får nå bare fem–seks såkalt "Aktiv oppfølging". Før fusjonen
var 10 felt i denne kategorien. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen rapportere tilbake om Petoros aktivitet i Revidert
budsjett 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag der det er foreslått å styrke
Petoro med 50 mill. kroner utover Regjeringens forlag.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at etableringen av StatoilHydro krever en styrking av Petoro AS. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
Venstre foreslår å styrke Petoro med 5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Det budsjetteres med 26 700,0 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009.
Nettokontantstrøm fra SDØE blir estimert til 122 900
mill. kroner for 2009, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2008–2009).
SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen
forventes å bli 25 200 mill. kroner for 2009 i forhold til saldert
budsjett 2008.
Komiteen viser til
at Regjeringen anslår driftsresultatet for SDØE i 2009 til 126 100
mill. kroner. Dette er en økning på 21 300 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett for 2008, og en reduksjon på 300 mill. kroner
i forhold til gjeldende budsjett for 2008. Anslaget for 2009 er
utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på 500 kroner
pr. fat.
Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår
å videreføre alle fullmakter til Olje- og energidepartementet uendret
fra 2008 til 2009.
Komiteen merker seg at SDØEs
andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes å bli 25 200
mill. kroner for 2009, en økning på 100 mill. kroner i forhold til
saldert budsjett 2008.
Komiteen har merket seg at Olje-
og energidepartementet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2008–2009)
melder om økte utgifter knyttet til Snøhvit, og at det er knyttet
usikkerhet til om disse økte utgiftene vil føre til endringer i
forslag til bevilgninger under kap. 2440 post 30 og kap. 5440 post
24.2.
Komiteen merker seg at Olje-
og energidepartementet vil komme tilbake til eventuelle endringer
i Revidert budsjett for 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 126 100,0 mill. kroner
på dette kapitlet for 2009, post 24 Driftsresultat, jf. St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 2 (2008–2009).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke
driftsutgiftene over statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)
i petroleumssektoren med 67 mill. kroner, som et resultat av et
offensivt opplegg med grønt skatteskifte med redusert skatt på arbeid
og økte skatter på utslipp og miljøskadelig adferd innenfor en ramme
på om lag 2,7 mrd. kroner.
På bakgrunn av forventet utvikling i lånemassen og
fastsatt garantipremie per lån, anslås garantiprovisjonen for Statnett
SF i 2009 til 220 000 kroner.
Komiteen viser til
at Statnett SF er et systemansvarlig nettselskap i det norske kraftmarkedet,
og som skal sikre balanse mellom produksjon og forbruk av kraft
til enhver tid.
Komiteen mener at et sentralnett
med tilstrekkelig kapasitet i hele landet er en forutsetning for
en stabil og effektiv kraftutveksling mellom ulike landsdeler.
Komiteen vil minne om de ulikheter
i strømpris som oppsto vinteren 2007–2008 mellom Sør-Norge, der
prisene var lave, og Midt- og Nord-Norge der prisene var betydelig
høyere på grunn av manglende overføringkapasitet. Komiteen mener
slike situasjoner er uheldige hvis de forekommer over lengre tidsperioder.
Komiteen er bekymret for at vi
har en utvikling der det overordnede sentralnettet ikke er i takt med
behovet, og dermed skaper en fare for svekkelse i forsyningssikkerheten. Komiteen vil
derfor presisere viktigheten av å bygge ut kapasitet i samme takt
som behovet.
For at Norge skal nå utbyggingsmålene for fornybar
energi, mener komiteen det er helt nødvendig å bygge
ut betydelig mer overføringskapasitet.
Det er ut fra komiteens synspunkt
viktig at nettpolitikken legges opp slik at det blir gjort en riktig
avveining mellom forsyningssikkerhet – både gjennom godt vedlikehold
og tilstrekkelig utbygging av kapasitet, og ikke bare incentiver for
effektivisering.
Komiteen er kjent med at NVE
er tilført betydelige ressurser til behandling av konsesjonssaker
både i 2008 og i 2009, men at det fremdeles tar for lang tid å konsesjonsbehandle
ledningsprosjekter.
Komiteen mener en raskere behandling
av ledningsutbygginger må komme på plass i 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 4 |
Utgifter
i hele kroner |
|
Miljøverndepartementet |
1400 | | Miljøverndepartementet
| 569 731 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 195 156 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 174 757 000 |
| 22 | Spesielle driftsutgifter
knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres
| 2 000 000 |
| 70 | Grunnstøtte til
frivillige miljøvernorganisasjoner | 40 240 000 |
| 71 | Internasjonale
organisasjoner | 41 257 000 |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene, kan overføres | 1 800 000 |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres
| 25 750 000 |
| 74 | Tilskudd til AMAP,
kan overføres | 3 700 000 |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling,
kan overføres | 31 000 000 |
| 76 | Støtte til nasjonale
og internasjonale miljøtiltak, kan overføres | 22 471 000 |
| 79 | Den nordiske verdensarvstiftelsen
| 5 000 000 |
| 80 | Tilskudd til universell
utforming og tilgjengelighet for alle,
kan overføres, kan nyttes under post 22 | 600 000 |
| 81 | Tilskudd lokalt
miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn,
kan overføres, kan nyttes under post 22 | 26 000 000 |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | 461 676 000 |
| 21 | Miljøovervåking
og miljødata | 143 428 000 |
| 50 | Basisbevilgninger
til miljøforskningsinstituttene | 131 460 000 |
| 51 | Forskningsprogrammer
m.m . | 144 518 000 |
| 53 | Internasjonalt
samarbeid om miljøvernforskning | 5 000 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver
ved miljøforskningsinstituttene | 19 738 000 |
| 72 | Tilskudd til GenØk
– Senter for biosikkerhet | 9 400 000 |
| 73 | Infrastrukturtiltak
til miljøinstituttene | 8 132 000 |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak | 78 942 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 27 842 000 |
| 61 | Tilskudd til kommunale
vilttiltak, kan overføres | 3 500 000 |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål,
kan overføres | 10 000 000 |
| 71 | Tilskudd til viltformål,
kan overføres | 37 600 000 |
1426 | | Statens
naturoppsyn | 167 755 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 95 498 000 |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene,
kan overføres | 18 891 000 |
| 31 | Tiltak i naturverns-
og kulturlandskapsområder, kan overføres | 30 671 000 |
| 32 | Skjærgårdsparker mv., kan overføres
| 22 695 000 |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning | 934 270 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 124 733 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 224 326 000 |
| 30 | Statlige erverv,
båndlegging av friluftsområder, kan overføres | 34 405 000 |
| 31 | Tiltak i friluftsområder,
kan overføres | 17 500 000 |
| 32 | Statlige erverv,
fylkesvise verneplaner, kan overføres | 19 450 000 |
| 34 | Statlige erverv,
nasjonalparker, kan overføres | 25 100 000 |
| 35 | Statlig erverv,
nytt skogvern, kan overføres | 137 881 000 |
| 49 | Statlig erverv,
kjøp av forsvarseiendommer, kan overføres | 850 000 |
| 60 | Tilskudd til lokalt
utviklingsfond | 6 000 000 |
| 70 | Tilskudd til kalking
og lokale fiskeformål, kan overføres | 88 000 000 |
| 71 | Forvaltningstiltak
i verdensarvsområder, kan overføres | 9 600 000 |
| 72 | Erstatninger for
beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning | 116 895 000 |
| 73 | Forebyggende og
konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen,
kan overføres | 80 500 000 |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak,
kan overføres | 17 520 000 |
| 75 | Internasjonale
avtaler og medlemskap | 1 010 000 |
| 76 | Tilskudd til informasjons-
og kompetansesentre, kan overføres | 7 900 000 |
| 77 | Tilskudd til nasjonalparksentre,
kan overføres | 14 600 000 |
| 78 | Friluftsrådenes
landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres | 8 000 000 |
1429 | | Riksantikvaren
| 404 260 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 99 258 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under postene 72 og 73 | 26 915 000 |
| 50 | Tilskudd til Samisk
kulturminnearbeid | 3 000 000 |
| 72 | Vern og sikring
av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 195 130 000 |
| 73 | Brannsikring og
beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 11 953 000 |
| 74 | Fartøyvern, kan
overføres | 42 004 000 |
| 75 | Internasjonalt
samarbeid, kan overføres | 1 100 000 |
| 77 | Verdiskapingsprogram
på kulturminneområdet, kan overføres, kan nyttes under post 21
| 18 400 000 |
| 78 | Tilskudd til beslutningsgrunnlag
for myndighetsutøvelse innen arkeologi,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 6 500 000 |
1432 | | Norsk
kulturminnefond | 43 680 000 |
| 50 | Til disposisjon
for kulturminnetiltak | 43 680 000 |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn | 621 854 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 257 376 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 32 195 000 |
| 22 | Statlig ordning
for frivillig kjøp av klimakvoter | 13 183 000 |
| 39 | Oppryddingstiltak,
kan overføres | 102 780 000 |
| 75 | Utbetaling av
pant for bilvrak, overslagsbevilgning | 166 320 000 |
| 76 | Refusjonsordninger,
overslagsbevilgning | 50 000 000 |
1445 | | Miljøvennlig
skipsfart | 3 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 000 000 |
1447 | | Miljøhensyn
i offentlige innkjøp | 8 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 8 000 000 |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 378 823 000 |
| 21 | Betaling for statsoppdraget,
kan overføres | 378 823 000 |
1471 | | Norsk
Polarinstitutt | 210 738 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 143 969 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 66 271 000 |
| 50 | Stipend | 498 000 |
1472 | | Svalbard
miljøvernfond | 11 550 000 |
| 50 | Overføringer til
Svalbard miljøvernfond | 11 550 000 |
|
Statens
forretningsdrift |
2465 | | Statens
kartverk | 12 000 000 |
| 24 | Driftsresultat:
| 0 |
| | 1 Driftsinntekter
| -823 823 000 |
| | 2 Driftsutgifter,
overslagsbevilgning | 814 712 000 |
| | 3 Avskrivninger
| 6 887 000 |
| | 4 Renter av statens
kapital | 2 224 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 12 000 000 |
| | | |
| | Sum
utgifter rammeområde 13 | 3 906 279 000 |
|
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
4400 | | Miljøverndepartementet
| 1 253 000 |
| 2 | Ymse inntekter
| 327 000 |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet
| 926 000 |
4410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | 4 000 000 |
| 50 | Refusjon fra diverse
fond | 4 000 000 |
4425 | | Refusjoner
fra Viltfondet og Statens fiskefond | 78 942 000 |
| 51 | Refusjoner fra
Viltfondet | 61 942 000 |
| 52 | Refusjoner fra
Statens fiskefond | 17 000 000 |
4426 | | Statens
naturoppsyn | 1 138 000 |
| 1 | Ymse inntekter
| 138 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter
| 1 000 000 |
4427 | | Direktoratet
for naturforvaltning | 15 268 000 |
| 1 | Ymse inntekter
| 7 221 000 |
| 9 | Internasjonale
oppdrag | 4 973 000 |
| 54 | Gebyrer | 3 074 000 |
4429 | | Riksantikvaren
| 5 059 000 |
| 2 | Refusjoner og
diverse inntekter | 3 694 000 |
| 9 | Internasjonale
oppdrag | 1 365 000 |
4432 | | Norsk
kulturminnefond | 43 680 000 |
| 85 | Avkastning fra Norsk kulturminnefond
| 43 680 000 |
4441 | | Statens
forurensningstilsyn | 64 017 000 |
| 2 | Inntekter, statlig
ordning for frivillig kjøp av klimakvoter | 13 314 000 |
| 4 | Gebyrer | 25 759 000 |
| 5 | Leieinntekter
| 313 000 |
| 6 | Gebyrer, fylkenes
miljøvernavdelinger | 12 000 000 |
| 7 | Gebyrinntekter
(Kvotesystemet) | 7 200 000 |
| 9 | Internasjonale
oppdrag | 5 431 000 |
4471 | | Norsk
Polarinstitutt | 39 954 000 |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter
| 8 559 000 |
| 3 | Inntekter fra
diverse tjenesteyting | 20 858 000 |
| 21 | Inntekter, Antarktis
| 10 537 000 |
4472 | | Svalbard
miljøvernfond | 125 000 |
| 70 | Diverse inntekter
| 125 000 |
| | | |
| | Sum
inntekter rammeområde 13 | 253 436 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
13 | 3 652 843 000 |
Komiteen har ved Stortingets vedtak 14. oktober 2008
fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S.
nr. 4 (2008–2009). Ved Stortingets vedtak 27. november 2008 er netto
utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 3 657 843 000, jf.
Budsjett-innst. S. I (2008–2009).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen,
Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Sosialistisk
Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, og fra Senterpartiet, Erling Sande,
er svært tilfreds med den store miljøsatsingen i statsbudsjettet
for 2009. Flertallet vil særlig fremheve at Miljøverndepartementets budsjett
øker med nesten 25 ps. Det vil bli brukt 810 mill. kroner mer på
miljøtiltak i 2009.
Flertallet vil understreke at
de menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten
står overfor. I 2008 har verden fått oppleve flere eksempler som
peker i retning av at klimaendringene går raskere enn FNs klimapanel
anslo i sin 4. hovedrapport som ble lagt fram i fjor. Flertallet viser
til Regjeringens målsetting om å unngå global oppvarming på mer
enn 2 grader i forhold til før-industriell tid. Ifølge FNs klimapanel
må en reduksjon i de globale utslippene senest starte i 2015 dersom
dette målet skal nås. Flertallet vil påpeke at utslippene
fortsatt øker i både rike og fattige land og at det aldri tidligere
har blitt sluppet ut så mye klimagasser i verden som i 2007. Dersom
2-gradersmålet skal nås, haster det med å få gjennomført utslippskutt.
En avtale som etterfølger Kyoto-avtalene er avgjørende
for global reduksjon av klimagasser. Flertallet vil
understreke at det er viktig at de rike landene viser vilje til
å gjøre noe med sine egne utslipp dersom man skal få fattige land
til å påta seg utslippsforpliktelser i en ny avtale. Reduksjon av
de norske utslippene av klimagasser er også viktig for at vi skal
opprettholde vår troverdighet i de internasjonale klimaforhandlingene.
I tillegg til reduksjon av utslipp nasjonalt, må Norge og andre
land bidra økonomisk til å hjelpe utviklingslandene til å ta i bruk
ny teknologi og kutte sine utslipp.
Både Lavutslippsutvalget og den britiske Stern-rapporten
mener at store utslippsreduksjoner kan gjennomføres uten at dette
får spesielt store økonomiske konsekvenser. Flertallet vil
understreke at det blir billigere å gjennomføre store utslippsreduksjoner
dersom man starter tidlig. Det er også viktig å bruke ressurser
på teknologiutvikling som muliggjør store reduksjoner frem i tid. Flertallet vil
peke på at det med klimaforliket som ble vedtatt i Stortinget, er lagt
et viktig politisk grunnlag for tverrpolitisk samarbeid om å redusere
utslipp av klimagasser i Norge.
Flertallet vil peke på at ved
siden av klimaendringer er bevaring av naturmangfoldet vår største
miljøutfordring. De siste 50 årene har mennesket endret økosystemet
raskere og mer ekstremt enn i noen annen periode i vår historie. Flertallet vil
fremheve at Norge har som mål å stanse tapet i det biologiske mangfoldet
innen 2010. Dette er et svært ambisiøst mål, og flertallet er
derfor fornøyd med at tilskuddene til å bevare det norske naturmangfoldet
øker betydelig i forslaget til budsjett. 14,3 pst. av fastlandsarealet
i Norge er nå vernet etter naturvernloven. Flertallet vil
peke på at vern av naturområder er et viktig virkemiddel for å stanse
tapet av arter og økosystem, men i tillegg til nytt vern ligger
det store utfordringer i å ta bedre vare på de områdene som allerede
er vernet. Flertallet vil også fremheve at den største delen
av naturmangfoldet alltid vil befinne seg utenfor verneområdene.
Det er derfor viktig at hensynet til bevaring av naturens mangfold
ligger til grunn for all virksomhet og planlegging.
Flertallet vil peke
på at stans i hogst av regnskog er et av tiltakene som vil kunne
gi rask reduksjon i utslipp. Avskoging står for rundt 20 pst. av
de globale utslippene. Flertallet vil derfor fremheve
forslaget om å bevilge 1,5 mrd. kroner til tiltak mot avskoging
i utviklingsland og tilsagnsfullmakten på 1,5 mrd. kroner til det samme
formålet som et av de viktigste klimatiltakene i budsjettet.
Flertallet peker på
at CO2-håndtering er et av de viktigste
tiltakene Norge kan gjennomføre for å redusere utslippene av klimagasser. Flertallet er
tilfreds med at Regjeringen har satt av 1,83 mrd. kroner til CO2-håndtering i 2009. Flertallet vil
understreke at man med denne bevilgningen muliggjør å følge den
tidsplanen som er lagt for rensing av gasskraftverkene på Kårstø
og Mongstad. Flertallet vil peke på de utfordringene
som knytter seg til at gasskraftverket på Kårstø ikke er satt i
produksjon, og mener det må vurderes om det finnes muligheter for
å erstatte de forurensende gassturbinene på Kårstø-terminalen med
CO2-fri kraft fra gasskraftverket.
Flertallet støtter
Regjeringens visjon om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og
være ledende innenfor utvikling av miljøvennlig energi. Flertallet er
tilfreds med at Regjeringen legger opp til en videre økning i bevilgningene
til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Det foreslås en
samlet inntekt til Energifondet på 1 426 mill. kroner i 2009. I tillegg
avsettes det 10 mrd. kroner ekstra til grunnfondet for fornybar
energi. Dette vil øke overføringene til Energifondet med om lag
500 mill. kroner i 2010. Flertallet viser til at
det arbeides videre med etablering av et felles grønt sertifikatmarked
med Sverige, men at dette er noe forsinket på grunn av svenskenes
innfasing av EUs fornybardirektiv.
Flertallet vil også fremheve
at forskningen på ny fornybar energi og CO2-fangst
og lagring øker med 300 mill. kroner i forslaget til budsjett for 2009.
I henhold til klimaforliket skal de offentlige bidragene til forskning
på ny fornybar energi være på nivå med tilskuddene til petroleumsforskning
fra 2010.
Flertallet peker på
transportsektorens store miljøutfordringer. Spesielt gjelder dette
veksten i utslipp av klimagasser, men vegtrafikken er også den dominerende
kilden til lokal luftforurensning og støy. Klimagassutslippene fra
transportsektoren utgjør om lag 25 pst. av de samlede utslippene
i Norge.
Flertallet vil understreke at
jernbanesatsingen er en viktig miljøsatsing, både for å redusere lokal
luftforurensning i og rundt de store byene, men også for å begrense
utslippene av klimagasser. Flertallet er derfor svært
tilfreds med at Regjeringen foreslår å bevilge i alt 8,84 mrd. kroner
til jernbaneformål, en økning på vel 1,3 mrd. kroner eller 17,4
pst. i forhold til 2008.
Flertallet er tilfreds med at
budsjettforslaget fra Regjeringen representerer en samlet overføring
til kollektivtrafikk på14,3 mrd. kroner. Dette en økning på 30,7
pst. i forhold til 2008.
Flertallet mener det er riktig
å prioritere belønningsordningen i storbyområdene. Regjeringen foreslår
å bevilge 323,4 mil. kroner til "Belønningsordningen for bedre kollektivtransport
og mindre bilbruk i byområdene". Det innebærer en dobling i forhold
til 2008. Flertallet støtter bevilgningen på 50 mill.
kroner til opprettelsen av Transnova som skal brukes til tiltak
for reduserte utslipp av klimagasser fra transportsektoren.
Flertallet viser til
at Stortinget har vedtatt at Norge skal overoppfylle sine forpliktelser
i Kyoto-protokollen med 10 pst. Dette tilsvarer om lag 5 millioner
tonn CO2 årlig i perioden 2008–2012.
Regjeringen foreslår en bevilgning på 715 mill. kroner til kjøp
av klimakvoter i 2009. Det er i tillegg gitt fullmakt til å inngå
avtaler om kjøp av klimakvoter for inntil 6,3 mrd. kroner.
Flertallet viser til
at det er foreslått at Miljøverndepartementet skal bruke 157 mill.
kroner på klimatiltak i 2009, en økning på hele 129 millioner. Pengene
skal blant annet gå til overvåking, forskning, klimainformasjon, miljøsamarbeidet
Framtidens byer og de internasjonale klimaforhandlingene.
Det er også foreslått å bevilge 22 mill. kroner
til et nytt kompetansesenter for is og klima ved Norsk Polarinstitutt
i Tromsø.
Flertallet vil understreke
betydningen av friluftslivet og viktigheten av å sikre arealer,
rettigheter for fri ferdsel og tilretteleggelse for aktivitet. Friluftslivet
har også stor betydning for folkehelsa. Flertallet vil
peke på behovet for forsvarlig drift og skjøtsel av friluftsområdene, og
at dette må skje i et nært samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonene. Flertallet viser
til at det er brukt betydelige summer på kjøp og tilrettelegging
av friluftsareal de siste årene. For at folk skal få tilgang til
disse områdene, er det nødvendig at de blir ryddet og vedlikeholdt og
at tilgangen til områdene blir sikret. Flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningene med 5 mill. kroner til dette arbeidet.
Flertallet viser til
Stortingets og Regjeringens mål om å stanse utryddelsen av arter
i Norge innen 2010. Flertallet vil understreke at
dette er en ambisiøs målsetting som krever økt innsats og nye tiltak
for å lykkes, og er derfor svært tilfreds med at bevilgningene til
budsjettet gir oss muligheter til å styrke innsatsen betydelig. Flertallet viser
til at økningen på 345 mill. kroner vil gå både til å øke takten
i vernearbeidet og kvaliteten på verneområdeforvaltningen, og til
tiltak rettet mot å øke kunnskapen om naturmangfoldet, å hindre
at truede dyre- og plantearter forsvinner fra norsk natur, og ta
vare på deres leveområder. Kampen mot fremmede arter skal også styrkes
vesentlig.
Flertallet vil fremheve at alle
sider av vernearbeidet vil bli styrket som et ledd i Regjeringens prioritering
av arbeidet med verneområder. Budsjettet økes med i alt 140 mill.
kroner til disse formålene. Ikke bare blir det etablert flere verneområder,
men innsatsen for skjøtsel og forvaltning av verneområdene styrkes
vesentlig. Flertallet viser til at Regjeringen legger
opp til at nasjonalparkplanen blir fullført i løpet av 2010.
Flertallet viser til
at per september 2008 er om lag 1,4 pst. av skogarealet i Norge
vernet. Hovedstrategien i arbeidet med økt skogvern er å sikre høy
faglig kvalitet ved at de viktigste områdene blir fanget opp i arbeidet,
samtidig som en sikrer god dialog med skogeiere og andre interessegrupper. Flertallet er
fornøyd med at samarbeidet om frivillig vern med Norges Skogeierforbund
vil bli videreført i 2009.
Flertallet viser til
at Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystem med
villrein. Villreinen er derfor en norsk ansvarsart. Videreføring
av satsing på villreinsentrene blir viktig i arbeidet for å bevare
villreinen. Flertallet er derfor tilfreds med at
Regjeringen øker innsatsen for å oppfylle det nasjonale målet om
å sikre villreinens leveområder. I statsbudsjettet for 2009 økes
den totale støtten med 6 mill. kroner i forhold til 2008. For å
bidra til økt kunnskap om villreinen og behovet for å ta vare på
dens leveområdet, foreslår flertallet å bevilge 5,5
mill. kroner til en villreinutstilling på villreinsenteret på Skinnarbu.
En slik utstilling vil også kunne ha bidra betydelig til markedsføring
av norsk natur i reiselivssammenheng.
Flertallet viser til
at Regjeringen foreslår å øke pengebruken til bevaring av villaks
med 21,5 mill. kroner. Budsjettøkningen vil hovedsakelig gå til
bekjempelse av parasitten Gyrodactylus salaris. Dette gir rom for
blant annet å starte gjennomføring av tiltak for å bli kvitt parasitten i
Vefsna.
Flertallet er oppmerksom
på den svært kritiske situasjonen for fjellrev i Norge. Det er om
lag 50 individer igjen av fjellrev i norsk fauna (utenom Svalbard),
og arten er klassifisert som kritisk truet. Flertallet er
positiv til arbeidet som gjøres for å bevare fjellreven, og forventer
at Regjeringen setter i verk de tiltak som er nødvendige for å hindre
at fjellreven utryddes. Det pågår i dag to viktige forsøk for å
redde fjellreven i Norge. Dette er prosjektet på Varangerhalvøya
i Finnmark og prosjektet på Oppdal i Sør-Trøndelag. Flertallet understreker
betydningen av at begge disse prosjektene sikres videreføring på et
nivå som forhindrer utryddelse av fjellrev.
Flertallet har registrert
det positive arbeidet Senter for genøkologi (Genøk) i Tromsø gjør
for sikker bruk av genteknologi. Flertallet foreslår derfor
å øke øke bevilgningene til Genøk med 3 mill. kroner i 2009. Flertallet mener
dette er en nødvendig oppfølging av at Regjeringen har utpekt Genøk
til et nasjonalt kompetansesenter for trygg bruk av genteknologi
(biosikkerhet).
Flertallet viser til
de store utfordringene vi står overfor når det gjelder oppryddingstiltak
i vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter.
Flertallet understreker at det
er viktig at tiltakene i stortingsmeldingen om miljøgifter og handlingsplanen
for opprydding av forurenset sjøbunn og forurenset jord i barnehager,
blir fulgt opp.
Flertallet viser til at Regjeringen
legger opp til at et offentlig utvalg skal se på hvordan utslipp av
miljøgifter kan stanses innen 2020. Utvalget skal gi innspill til
myndighetene om konkrete tiltak som kan settes i verk for å bidra
til å nå dette målet. Det er foreslått satt av 3 mill. kroner til
dette arbeidet i 2009. Flertallet understreker behovet
for å sikre bedre dokumentasjon av utviklingen av miljøgiftsforurensning,
og er tilfreds med at Regjeringen setter av 5 mill. kroner til opprettelsen
av en miljøprøvebank.
Flertallet viser til at regelverket
om radioaktiv forurensning av det ytre miljøet må revideres. Det
er satt av 11 mill. kroner i 2009-budsjettet, som skal gå til kunnskapsinnhenting,
overvåking og etablering av et tilsynsapparat.
Flertallet viser til at det i
stortingsmeldingen om helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten legges opp til at det legges frem en
oppdatert forvaltningsplan i 2010. En forutsetning for en slik oppdatering
er innhenting av kunnskap i forhold til seismikk, bunnforhold, konsekvenser
for sjøfugl og fisk og andre maritime miljøhensyn. Flertallet viser til
at ferdigstillelse av MAREANO og forskningsprogrammet SEAPOP for
sjøfugl må gjennomføres i tråd med forvaltningsplanen før en oppdatert
forvaltningsplan kan legges frem i 2010.
Flertallet er tilfreds med styrkingen
av oljevernberedskapen i budsjettforslaget fra Fiskeri- og kystdepartementet
(FKD).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Tord Lien, Ketil Solvik-Olsen og Ingrid Skårmo, viser til
at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både et
privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig
utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse medlemmer vil
legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor
å bli en museumsvokter i miljøpolitikken. Disse medlemmer mener
det er viktig å føre en realistisk miljøpolitikk, basert på kunnskap
og kostnadseffektive løsninger. Myndighetenes miljøpolitikk må ha
aksept og støtte blant folk flest for å oppnå ønskede effekter.
Disse medlemmer viser til at
grunnleggende for Fremskrittspartiets miljøpolitikk blant annet er
følgende:
Norsk industri og
næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig
for industrien å håndtere (BAT).
Lokale utfordringer må løses lokalt, globale
utfordringer må løses globalt.
Aktivt artsvern fremfor passivt arelavern.
Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.
Fremskrittspartiet mener en spekulativ bruk
av såkalte miljøavgifter svekker miljøarbeidets troverdighet når
inntektene ender opp i statskassen i stedet for å gå til miljøtiltak.
Fremskrittspartiet vil styrke næringslivets miljøinnsats ved å samarbeide
med industrien om miljøtiltak, fremfor å tømme næringslivet for
kapital og svekke konkurranseevnen gjennom høye miljøavgifter. Klimakvoteloven
må endres slik at den gir rammevilkår på linje med EU, også etter
2012.
Bevaring og styrking av landets villaksbestander er
en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet. Det er grunn til å
peke på at forsuring i enkelte elver fortsatt forårsaker fiskedød
i Sør-Norge, og at det fortsatt er elver som har behov for kalking og
hvor kalkingsprosjekter ikke er satt i gang. Derfor prioriterer
Fremskrittspartiet å styrke kalkingsbevilgningene i håp om at dette
vil medføre at laksen returnerer til flere elver tidligere, enn
tilfellet ville vært ved å følge Regjeringens opplegg.
Fremskrittspartiet er glade for at Regjeringen
i årets budsjett styrker bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus
salaris, men mener det fortsatt ikke er tilfredsstillende for å
sikre villaksen gode levekår for fremtiden. En forutsetning for
å nærme seg en fullføring av gyrobekjempelsen i 2016 er at bygging
av en laksesperre i Driva blir påbegynt i 2009, derfor øker Fremskrittspartiet
gyrobevilgningen med 20 mill. kroner. Kunnskap om hvilke forhold
som påvirker laksen i elv er av stor betydning for villaksforvaltningen.
Fremskrittspartiet fremmet i 2007 et omfattende forslag
for å kutte CO2-utslipp. CO2-reduserende tiltak må innrettes der
de gir størst nytte på lang sikt. Dette gjelder både i prioriteringen
mellom umiddelbare tiltak og langsiktig forskning, så vel som geografisk
og sektormessig gjennomføring av tiltak. Fremskrittspartiet er positive
til å utvikle CO2-verdikjeder så vel
som å øke produksjonen av fornybar energi og stimulere til en mer miljøvennlig
og effektiv infrastruktur.
Næringslivet har vist vilje og evne til å kutte uønskede
utslipp, og bør stimuleres til videre aktivitet i Norge gjennom
konkurransedyktige rammevilkår. Avgifter og restriksjoner som medfører
karbonlekkasje må unngås.
Det har lenge vært en uttalt målsetting fra
et stort flertall på Stortinget å øke satsingen på maritim- og kystkultur.
Regjeringen beveger seg i årets budsjett i riktig retning, men Fremskrittspartiet prioriterer
å bevilge mer penger til kystkultur enn Regjeringen legger opp til.
Fremskrittspartiet legger til grunn at for å
få mest mulig ut av hver krone brukt på den hel- og delstatlige
instituttsektoren, må det være reell konkurranse internt i Norge,
men også med mulighet for reell konkurranse med institutter i utlandet.
Det er derfor grunn til å være skeptisk til at det er svært stor
forskjell mellom andelen basisfinansiering mellom de forskjellige
instituttene. Med dagens finansieringsordning kommer ikke miljøforskningsinstituttene
godt ut i forhold til andre deler av norsk instituttsektor når det gjelder
basisfinansiering, de kommer heller ikke spesielt godt ut overfor
en del av sine konkurrenter i utlandet. På sikt bør det være et
mål at alle de nasjonale strategiske instituttene bør ha lik basisfinansiering,
og at Norge i størst mulig grad bør tilpasse finansieringsløsningene
slik at norske og europeiske institutter på like vilkår kan konkurrere
om forskningsoppdrag i Europa og i Norge.
Fremskrittspartiet støtter satsningen på å etablere
konkrete handlingsplaner for aktivt artsvern, samt redde og styrke
arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Fremskrittspartiet mener
dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket i forhold til det
passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker vi blant annet å styrke
fjellrevarbeidet med 2 mill. kroner.
Fremskrittspartiet er skeptisk til omfattende, passivt
arealvern. Det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport
i Norge i århundrer, og artsmangfoldet tilknyttet norsk skog er
i liten grad påvirket negativt av dette. I tillegg har norsk skogbruk
innført en "Levende skog"-standard, og endringene i skogbruket har
medført økt nedfallsskog og dødskog. Fremskrittspartiet ønsker derfor
en vernepause og vil prioritere ressursene til å opprettholde kulturlandskapet, utrede
miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner
for allerede vernede områder. Fremskrittspartiet kutter derfor i
de poster på Regjeringens budsjett som er avsatt til etablering
av nytt vern.
Det blir mer og mer klart at den rovdyrpolitikken flertallet
ønsker å føre, blir mindre og mindre akseptert i befolkningen og
mer og mer uforenlig med utmarksbeite og opprettholdelse av livskvalitet
i distriktene, særlig langs svenskegrensen. Løsningen på dette problemet
er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen. Såkalte rovdyrsikre
gjerder er tilsynelatende Regjeringens viktigste virkemiddel i rovdyrpolitikken.
Vi finner det meget betenkelig at gjerdene tilsynelatende utelukkende
sperrer sauen inne fra viktige beiteområder, men ikke klarer å sperre
rovdyrene ute. Det ville være mer fornuftig å redusere bestandsmålene
og gi lokale politikere mer direkte innflytelse over forvaltningen av
norsk rovdyrpolitikk, samt å lage et mer liberalt regelverk for
skade- og nødvergefelling.
Fremskrittspartiet mener ikke det bør være en statlig
oppgave å engasjere seg i hva voksne folk gjør på fritiden. Men
i en erkjennelse av at norsk ungdom i stadig mindre grad er fysisk
aktive og ute i naturen, mener Fremskrittspartiet det er viktig
å støtte opp om tiltak som retter seg mot ungdom, men også mot mennesker
med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har også gjennom
nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store arealer, og da kan
tilrettelegging for friluftsbasert turisme være med å bidra til
en kompensasjon for kommunenes tapte rett til selvstendig arealdisponering.
Kap. | Post | Merknad | Endring (1 000 kr) |
1400 | 1 | Det er mulig med
effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse. | -10 000 |
1400 | 21 | Det er rom for
å gjøre innsparinger på området "spesielle driftsutgifter" ved å
redusere tiltak og kjøp av ulike tjenester. Man kan innenfor rammen prioritere
videre arbeid med forvaltningsplanen for Barentshavet og midler
til nordområdestrategien. Midlene til den ensrettede klimainformasjonskampanjen
som føres bør reduseres. | -8 500 |
1400 | 70 | Støtten til miljøorganisasjonene
bør i størst mulig grad tildeles til organisasjonene med utgangspunkt
i medlemstall og barne- og ungdomsaktivitet. Øvrige midler bør være
støtte til konkrete prosjekter. Miljøvernorganisasjonene og stiftelsene
bør i større grad bør hente sine inntekter fra privat sektor og
fra medlemmer. | -10 000 |
1400 | 71 | Det bør foretas
en kritisk vurdering av hvilke internasjonale organisasjoner det
er hensiktsmessig å delta i. | -1 500 |
1400 | 73 | Det er verdifullt
å drive holdningsskapende arbeid rundt energi og miljø. Det er allikevel
forsvarlig å redusere denne posten, da mange tiltak er rettet mot
offentlig virksomhet. Videre bør støtten til ZERO, Bellona og Miljømerking
i Norge fjernes, da deres virksomhet på dette området bør være selvfinansierende.
Grønn hverdag og Idébanken må anses som kommunale oppgaver. LOOPs
arbeid med spesialavfall forutsettes ikke å bli rammet av kuttet. | -5 000 |
1400 | 81 | Arbeidet beskrevet
under denne posten bør i større grad baseres på interkommunalt samarbeid
og erfaringsutveksling direkte kommunene i mellom. | -26 000 |
| | | |
1426 | 1 | Driftsutgifter
kan reduseres ved vurdering av aktivitet, generelle innsparings-
og effektiviseringstiltak. Bedre ressursutnyttelse og en omlegging av
rovdyrpolitikken vil kunne redusere behovet for aktivitet. SNOs
kompetanse og aktivitet vedrørende bistand til felling av rovdyr
bør styrkes utover Regjeringens forslag, men innenfor den nye rammen. | -5 000 |
1426 | 32 | Tiltak for å fremme
offentlighetens tilgang til skjærgården må primært anses som et
kommunalt ansvar og omfanget av statlig finansierte og dikterte
tiltak i skjærgårdsparker bør reduseres. | -7 000 |
| | | |
1427 | 50 | Driftsutgifter
kan reduseres ved generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktiviteter. | -6 000 |
1427 | 21 | Posten økes for
å gå til mer satsing på bekjempelse av gyro. | 40 000 |
1427 | 30 | Tiltak for å fremme
offentlighetens tilgang til skjærgården og andre friluftsområder
må primært anses som et kommunalt ansvar, og omfanget av statlig
finansierte og dikterte tiltak i skjærgårdsparker bør reduseres.
Det oppstår ikke sjelden konflikt mellom det offentlige og grunneierne
i slike saker, og statens deltakelse i slike prosesser demper neppe
dette konfliktnivået. | -10 000 |
1427 | 34 | Opprettelse av nasjonalparker
og verneområder medfører ofte et høyt konfliktnivå. Dette understreker
behovet for en grundig gjennomgang av videre vernearbeid, inntil
et slikt arbeid er gjennomført, må ambisjonsnivået reduseres betraktelig. | -8 000 |
1427 | 35 | Tvunget vern ønskes
redusert til fordel for frivillig vern. Det bør innføres en vernepause
som også bør omfatte frivillig vern inntil de økonomiske konsekvenser
ved ytterligere vern er utredet. En vernepause for produktive skogsområder
er viktig for å opprettholde råvaretilgang for norsk trelast, energiproduksjon
og prosessindustri. Grunneiere som allerede har fått vedtatt vernet
sin grunn skal ikke lide økonomiske tap og igangsatte prosesser
bør fullføres. | -70 000 |
1427 | 70 | Etterkalking har
hatt positive effekter. Ringvirkningene og verdien av fisket er
store, og bidrar til en oppblomstring i de bygder som omfattes av kalkingsvirksomheten.
Rundt 15 % av alle laks som fanges i Norge kommer fra vassdrag som
er restaurert gjennom kalking. Det er derfor riktig å øke denne
posten. Særlig i Sør-Norge er behovet for kalking fortsatt stort og
det står fortsatt et betydelig antall elver i kø for å bli behandlet. | 7 000 |
1427 | 72 | Det ønskes en
ny og mer restriktiv rovdyrpolitikk og som vil redusere behovet
for erstatning. En halvering av tap er ikke usannsynlig. | -30 000 |
1427 | 73 | Økte bevilgninger
til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak vil knapt hjelpe
på de utfordringene vi har i forhold til rovvilt. Løsningen ligger
i en omlegging av dagens rovviltpolitikk, slik at behovet for utbetalinger
blir mindre. | -30 000 |
1427 | 74 | Holdningsskapende
arbeid for friluftsliv kan ikke være et statlig ansvar. Tilskuddet
som gis skal i sin helhet gå til tiltak overfor barn og unge, samt mennesker
med psykiske og fysiske utviklingshemninger. | -3 000 |
1427 | 78 | Det er betenkelig
at mange organisasjoner får over halvparten av sine inntekter som
støtte over statsbudsjettet og at paraplyorganisasjoner som friluftsrådene
får penger både som støtte til medlemsorganisasjonene og til paraplyorganisasjonene. | -2 000 |
| | | |
1429 | 1 | Denne posten har
et potensial for innsparing gjennom generelle effektiviseringstiltak,
samt gjennom samordning av aktivitet. | -5 000 |
1429 | 21 | Det bør legges
til grunn et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til privat
verneinnsats for å sikre bredde og mangfold, fremfor økte statlige bevilgninger.
Det bør legges til grunn strengere kriterier før man igangsetter
og gjennomfører tiltak under denne posten. | -3 000 |
1429 | 50 | Samisk kulturminnevern
må komme under samme ordning som øvrig kulturminnevern, og posten
bør derfor avvikles. | -3 000 |
1429 | 72 | Post 72.4 Kystkultur
og 72.7 Fartøyvernsentra, har ikke fått noen økning og disse bør
økes med 3 millioner på hver. | 6 000 |
1429 | 73 | Det ønskes å styrke
det viktige arbeidet med brannsikring av historisk trehusbebyggelse.
I forhold til den økningen vi i det siste har sett i branner i nettopp
slik bebyggelse bør denne posten økes ytterligere. | 4 000 |
| | | |
1441 | 1 | Denne posten har
et potensial for innsparing gjennom generelle effektiviseringstiltak,
samt gjennom samordning av aktivitet. | -12 500 |
1441 | 21 | Det kan ikke være
noe behov for at Norge skal bruke midler til "å ta en ledende rolle"
under partsmøtet i København. | -6 000 |
| | | |
1447 | 21 | Miljøhensyn i
offentlige innkjøp bør være en selvfølge, og ikke medføre behov
for økt byråkrati. | -3 000 |
1471 | 1 | Denne posten har et potensial
for innsparing gjennom generelle effektiviseringstiltak, samt gjennom
samordning av aktivitet. | -7 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, viser til Budsjett-innst.
S. I. (2008–2009) og Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en
netto ramme på 3 906,279 mill. kroner for rammeområde 13, som er
en reduksjon på 124 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil øke bevilgningene
til opprydding i forurensede sedimenter i fjorder og havner, kalking,
friluftstiltak og kulturminner, og redusere administrative utgifter
i departement og direktorater.
Disse medlemmer tar miljøutfordringene
og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil
prioritere tiltak som gir reelle miljøforbedringer, og vil ha effektive
og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk
av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.
Disse medlemmer har merket seg
at det på Miljøverndepartementets budsjett er foreslått 810 mill.
kroner, eller om lag 25 pst., i økte bevilgninger i forhold til
statsbudsjettet for 2008. Disse medlemmer har imidlertid
merket seg at det meste av dette brukes til administrasjon og drift
av departementet og underliggende direktorater. Disse medlemmer vil
i stedet omdisponere en del av disse midlene til direkte innsats for
miljøet.
Disse medlemmer viser til at
den antageligvis største utfordringen verden står overfor, er trusselen
om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. FNs klimapanel (IPCC)
slår i sin 4. hovedrapport fast at den globale gjennomsnittstemperaturen
er i ferd med å nå et nivå vi aldri har opplevd så lenge det har
bodd mennesker på jorden. De vitenskapelige data slår fast med økende
sikkerhet at vi står overfor en alvorlig trussel om farlige, menneskeskapte
klimaendringer.
Disse medlemmer viser til at
FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klimasituasjonen
kommer ut av kontroll, og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses
til 2-3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp
av klimagasser stanses, og snus til en nedgang innen 2015 og reduseres
med 50–80 pst. av dagens nivå innen 2050. Det er derfor avgjørende
at det oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon i
utslippene av klimagasser på klimatoppmøtet i København i 2009. Samtidig
er det nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene
i tråd med klimaforliket.
Disse medlemmer viser til at
mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens,
livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig
over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil
ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner,
og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig
bruk.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske
villaksen. Villaksen er i dag truet fra en rekke kanter, slik som
lakseparasitten Gyrodactylus salaris, lakselus og sur nedbør. Disse
medlemmer konstaterer at til tross for tidligere løfter
om en styrking av bevilgningene til kalking, har Regjeringen valgt
å holde bevilgningene til kalking nominelt uendret i statsbudsjettet
for 2009. Disse medlemmer foreslår å styrke bevilgningene
til kalking og lokale fiskeformål med 10 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer er bekymret for
miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med
hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er
historisk forurensning som representerer en betydelig belastning
for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde
opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke opp. I stedet
foreslås det i statsbudsjettet for 2009 en reduksjon i bevilgningene
til oppryddingstiltak i forurensede sedimenter med 10 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at Regjeringens forslag til reduserte
bevilgninger på denne posten vil medføre at det tar lengre tid å
rydde bl.a. norske fjorder og havner for farlige miljøgifter.
Disse medlemmer mener at det
som behøves er en ytterligere styrking av denne posten, og ikke
bevilgningskutt. Disse medlemmer foreslår derfor
å styrke bevilgningene til oppryddingstiltak i forurensede sedimenter
med 30 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette innebærer
en styrking på 20 mill. kroner i forhold til 2008-nivå.
Disse medlemmer mener at vern
av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv
og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den
politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke støtten til å ta vare på våre kulturminner med 10 mill.
kroner utover Regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å
øke Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Høyres
helhetlige alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (2008–2009).
For å dekke inn bevilgningsøkninger i sitt primære budsjett innenfor
bl.a. miljøtiltak på andre departements budsjett, miljøvennlige
avgiftsendringer og forskning og utvikling, ligger budsjettforslaget
fra disse medlemmer noe lavere enn den vedtatte rammen
for rammeområde 13. Disse medlemmer har derfor valgt
å fremme sitt primære budsjettalternativ uavhengig av den vedtatte
rammen for rammeområde 13. På rammeområde 13 foreslår disse
medlemmer følgende endringer i forhold til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009):
Tabellen viser Høyres primære budsjettalternativ
sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til
St.prp. nr. 1 (2008–2009).
Kap. | Post | Navn | Endring
(1 000 kr) |
1400 | 1 | Miljøverndepartementet,
Driftsutgifter | -30 000 |
1400 | 21 | Miljøverndepartementet,
Spesielle driftsutgifter | -50 000 |
1426 | 1 | Statens naturoppsyn,
Driftsutgifter | -25 000 |
1427 | 1 | Direktoratet for
naturforvaltning, Driftsutgifter | -50 000 |
1427 | 21 | Direktoratet for
naturforvaltning, Spesielle driftsutgifter | -35 000 |
1427 | 31 | Direktoratet for
naturforvaltning, Tiltak i friluftsområder | +20 000 |
1427 | 70 | Direktoratet for
naturforvaltning, Tilskudd til kalking og lokal friluftsformål | +10 000 |
1427 | 76 | Direktoratet for
naturforvaltning, Tilskudd til informasjons- og
kompetansesentra | +6 000 |
1429 | 72 | Riksantikvaren,
Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner
og kulturmiljøer | +10 000 |
1432 | 90 | Norsk kulturminnefond,
Fondskapital | +100 000 |
1441 | 1 | Statens forurensningstilsyn,
Driftsutgifter | -10 000 |
1441 | 39 | Statens forurensningstilsyn,
Oppryddingstiltak | +30 000 |
I tillegg til de forslag som er presentert ovenfor, fremmer disse
medlemmer også noen forslag til omprioriteringer innen den
vedtatte rammen på rammeområde 13. Disse endringsforslag vil fremkomme
i merknader under de respektive kapitler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, viser til Budsjett-innst.
S. I (2008–2009) og Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det
foreslås en netto ramme på 3 697,343 mill. kroner for rammeområde
13, som er en økning på 44,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette
medlem viser til foreslåtte endringer i Kristelig Folkepartis
alternative budsjett som bidrar til økt innsats innen kulturminnevern,
friluftslivstiltak, kjøp og forvaltning av friluftsområder, og miljøkartlegging i
havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), Innst. S. nr. 145 (2007–2008)
Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i forslaget til
statsbudsjett for 2009 i hovedsak følger opp de vedtak og bevilgninger
vi som avtalepartnere ble enige om i klimaforliket. Dette
medlem vil herunder spesielt peke på økningen i bevilgningen
til klimainformasjonskampanjen "Klimaløftet", samt bevilgningene
til arbeidet med de internasjonale klimaforhandlingene.
Dette medlem viser til at Regjeringen
har utpekt 2009 til å være et kulturminneår. Formålet er blant annet
å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset.
På denne bakgrunn er det skuffende at Regjeringen ikke følger opp
Stortingets vedtak fra St.meld. nr. 16 (2004–2005), Innst. S. nr.
227 (2004–2005) Leve med kulturminner, om å gjennomføre en opptrapping
av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at fondskapitalen
kommer opp i 1,4 mrd. kroner i løpet av inneværende stortingsperiode.
I Regjeringens budsjettforslag mangler det fortsatt 200 mill. kroner
for å nå målsettingen på 1,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår derfor
en kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill kroner.
Dette medlem ønsker en sterkere
satsing på sikring og forvaltning av friluftsområder enn det Regjeringen
legger opp til. I Regjeringens budsjettforslag for 2009 er midlene
til forvaltning av friluftsområder redusert med 10 mill. kroner, mens
midlene til sikringskjøp er på samme nivå som i 2007. Med fallende
eiendomspriser ligger det nå til rette for en skikkelig satsing
på tilbakekjøp av strandeiendommer langs kysten. Dette medlem foreslår
derfor en økning av midlene til sikring og forvaltning av friluftsområder
med til sammen 20 mill. kroner, samt økning på 5 mill. kroner til
forvaltning av skjærgårdsparker.
Dette medlem mener også at det
er behov for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak.
Friluftslivet er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor
offentlig støtte. Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt
for folkehelsen, og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet
i befolkningen. Dette medlem foreslår derfor å øke
tilskuddet til friluftslivstiltak med 7 mill. kroner.
I henhold til forvaltningsplanen for Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten er det viktig å få kartlagt både miljøressurser
og geologiske forhold. Regjeringen har i sitt budsjettforslag satset
betydelig mer på geologiske undersøkelser i form av seismikk enn
på miljøkartlegging. Regjeringen har så langt ikke greid å følge
opp med store nok bevilgninger til MAREANO-programmet, og miljøkartleggingen
er derfor forsinket. Dette vil kunne bety at revisjonen av forvaltningsplanen
må utsettes. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen
til MAREANO over Miljøverndepartementets budsjett med 3 mill. kroner.
Tilsvarende økning er også gjort på budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet
og Fiskeri- og kystdepartementet.
Dette medlem foreslår også økte
midler til styrking av olje- og klimakompetansen i SFT, samt støtte
til en utstilling ved norsk villreinsenter sør.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en netto ramme
på 3 697,343 mill. kroner for rammeområde 13, som er en økning på
44,5 mill. kroner i forhold til det Regjeringen legger til grunn
i sitt forslag.
Komiteens medlem fra Venstre,
lederen Gunnar Kvassheim, viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge 106,9 mill. kroner
mer over rammeområde 13 enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for
kommende generasjoner og for alle deler av verden, og skape likeverdige muligheter
for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende
liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle
generasjoner. Å hegne om miljøet og naturen er avgjørende for vår
eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter
på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan
gi kortsiktige fordeler.
Dette medlem ønsker en framtidsrettet
miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et
foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan
benytte seg av. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i
miljøpolitikken; utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk
mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et
nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår
det mye regionalt og lokalt miljøarbeid i forhold til lokal luft-
og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige
naturområder og tilgang til natur.
Dette medlem viser til Venstres
satsing på miljø- og klimatiltak over rammeområde 13 i Venstres
alternative statsbudsjett, som følger av tabellen nedenfor:
Kap. | Post | Tiltak | Forslag
(mill. kroner) |
1410 | 21 | Miljøovervåkning
mv. | 20 |
1427 | 21 | Tiltak for villaksen
| 10 |
| 31 | Friluft | 20 |
| 74 | Friluftstiltak
| 20 |
1441 | 22 | Klimakvotesalg
| -13,2 |
| 39 | Opprydning av
gift i fjorder | 20 |
1465 | 21 | Miljøkartlegging | 30 |
Sum
økte utgifter | 106,9 |
| | | |
Inntekter | | |
4441 | 2 | Klimakvoter | 13,3 |
Sum
økte inntekter | 13,3 |
Netto
| 120,1 |
| |
Fondsavsetning | |
1432 | 90 | Kulturminnefondet | 200 |
Sum
fondsavsetning | 200 |
Klimautfordringen er en av de største utfordringene
menneskeheten står overfor. Dette medlem vil at Norge
skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet, og at
vi skal ta en lederrolle i arbeidet med å utvikle et godt, klimavennlig
samfunn. Norges troverdighet som pådriver er avhengig av at vi reduserer
egne utslipp, bidrar til utvikling av teknologi og viser at det
er mulig å frikoble økonomisk vekst fra utslipp av klimagasser.
Dette medlem synes det var positivt
at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr.
34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, Innst. S. nr. 145 (2007–2008)
om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak
i flere sektorer. Dette medlem viser til at Regjeringen
i sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima- og miljøtiltak
som et resultat av klimaforliket. Dette medlem mener
imidlertid dette ikke er tilstrekkelig, da Regjeringen ikke følger
opp med de nødvendige tiltak for å nå klimamålene som har fått bred
tilslutning.
Dette medlem vil peke på at det
er en vesentlig ubalanse i Regjeringens oppfølging av St.meld. nr.
8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten, Innst. S. nr. 225 (2005–2006). Det
satses kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare
havområder, mens Regjeringen ligger langt etter i satsingen på kartlegging
av miljøverdiene i de sårbare områdene. Forvaltningsplanen skal
rulleres i 2010, og det skal da på ny tas stilling til områdenes
status. For at denne behandlingen skal foregå på et faglig forsvarlig
grunnlag vil dette medlem peke på at det er svært
viktig å styrke kunnskapen om miljøverdier og økosystemene i områdene.
Det vil være avgjørende for miljøinteressene.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene
til kartlegging og innhenting av kunnskap om sjøfugl over SEAPOP-programmet
og kartlegging av bunnforhold gjennom MAREANO-programmet med til
sammen 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og hvor Venstre
foreslår å kutte bevilgningene til seismiske undersøkelser i sårbare
havområder med 200 mill. kroner.
Dette medlem har merket seg mange
organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak
for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare
det biologiske mangfoldet, og for reiselivet og turismenæringen
i distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen,
og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte
våre unike villaksstammer. Regjeringen har fått massiv kritikk av
blant annet miljøorganisasjonene for ikke å følge arbeidet med vernetiltak
for villaksen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett
hvor Venstre foreslår en økning av bevilgningen til særlige tiltak
for villaksstammene med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen
og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre
friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for
ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem vil
vise til Venstres alternative Statsbudsjett hvor Venstre foreslår
en økning av bevilgning til friluftslivstiltak med 40 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Dette medlem er bekymret for
miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med
hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk
forurensing som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen
har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensingen. Dette
løftet følges ikke tilstrekkelig opp. Dette medlem vil
vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår
å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og
sjøbunn med 20 mill. kroner.
Regjeringen har opprettet en ordning i regi
av SFT med salg av klimakvoter til privatpersoner og bedrifter.
Det finnes allerede en rekke aktører, både miljøorganisasjoner og
private firma, som driver salg av klimakvoter. Flere er bekymret
for hvordan de skal kunne fortsette sin virksomhet når Regjeringen
satser tungt på dette markedet. Den naturlige løsning ville være
å la de ulike aktørene bidra til et mangfold av tjenester, og at
staten begrenser sin rolle til å sørge for nødvendig kvalitetssikring
med den hensikt å ivareta forbrukernes interesser og å bidra til
effektive klimatiltak. På denne bakgrunn foreslår dette medlem i
Venstres alternative statsbudsjett å redusere de budsjetterte inntektene
og utgiftene over rammeområdet til denne virksomheten.
Dette medlem vil vise til at
regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette
medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra Regjeringen. Dette
medlem vil blant annet vise til at Regjeringen har åpnet
opp for at midlene fra kulturminnefondet skal gå til flere oppgaver
– uten å øke fondets størrelse samtidig. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å øke overføringene til kulturminnefondet med 200
mill. kroner fra 2009 i Venstres alternative statsbudsjett.
Dette medlem vil også vise til
at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår økt innsats innen
klima- og miljøtiltak under andre rammeområder med totalt 809 mill.
kroner for 2009 utover Regjeringens forslag, samt en økning i kapitaloverføringen
til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 10
mrd. kroner.
Forslag til miljø- og klimatiltak over andre
rammeområder i Venstres alternative statsbudsjett:
Økt satsing på
miljøteknologi- FoU | + 120 mill. kr |
Økt satsing på
jernbane | + 606 mill. kr |
Ungdomskort i
kollektivtrafikken 50 pst. rabatt | + 34 mill. kr |
Fjerning/tømming
av miljøfarlige vrak | + 50 mill. kr |
Økt satsing på
energieffektive bygg | + 5 mill. kr |
Kapitaloverføring til grunnfondet
for fornybar energi og energieffektivisering | + 10 000 mill. kr |
I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak
i sitt alternative budsjett med en grønn skatte- og avgiftsreform,
som bidrar til et samlet skatteskifte på omlag 2,7 mrd. kroner,
921,9 mill. kroner i bevilgninger for 2009 og fondsavsetninger på
totalt 10,2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette
medlem vil også vise til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår
å øke kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 28 mrd.
kroner i en strategisk satsing på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Denne satsingen vil være avgjørende for å nå målsettingene i klimapolitikken.
Sammenligning av primære
budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for
partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under
rammeområde 13. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster
med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde
13. Endring i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 4 (2008–2009) i parentes.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
1400 | | Miljøverndepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 195 156 | 195 156 (0) | 185 156 (-10
000) | 165 156 (-30
000) | 195 156 (0) | 195 156 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 174 757 | 174 757 (0) | 166 257 (-8
500) | 124 757 (-50
000) | 174 757 (0) | 174 757 (0) |
| 70 | Grunnstøtte til
frivillige miljøvernorganisasjoner | 40 240 | 40 240 (0) | 32 740 (-7
500) | 40 240 (0) | 40 240 (0) | 40 240 (0) |
| 71 | Internasjonale
organisasjoner | 41 257 | 41 257 (0) | 39 757 (-1
500) | 41 257 (0) | 41 257 (0) | 41 257 (0) |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk | 25 750 | 25 750 (0) | 20 750 (-5
000) | 25 750 (0) | 25 750 (0) | 25 750 (0) |
| 81 | Tilskudd lokalt
miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn | 26 000 | 26 000 (0) | 0 (-26 000) | 26 000 (0) | 26 000 (0) | 26 000 (0) |
1410 | | Miljøvernforskning og
miljøovervåking | | | | | | |
| 21 | Miljøovervåking
og miljødata | 143 428 | 143 428 (0) | 143 428 (0) | 143 428 (0) | 143 428 (0) | 163 428 (+20 000) |
| 72 | Tilskudd til GenØk
- Senter for biosikkerhet | 9 400 | 12 400 (+3
000) | 9 400 (0) | 9 400 (0) | 9 400 (0) | 9 400 (0) |
1426 | | Statens
naturoppsyn | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 95 498 | 95 498 (0) | 90 498 (-5
000) | 70 498 (-25
000) | 95 498 (0) | 95 498 (0) |
| 32 | Skjærgårdsparker mv. | 22 695 | 22 695 (0) | 15 695 (-7 000) | 22 695 (0) | 27 695 (+5 000) | 22 695 (0) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 124 733 | 124 733 (0) | 118 733 (-6
000) | 74 733 (-50
000) | 124 733 (0) | 124 733 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 224 326 | 224 326 (0) | 264 326 (+40
000) | 189 326 (-35
000) | 224 326 (0) | 234 326 (+10 000) |
| 30 | Statlige erverv,
båndlegging av friluftsområder | 34 405 | 34 405 (0) | 24 405 (-10
000) | 34 405 (0) | 44 405 (+10
000) | 34 405 (0) |
| 31 | Tiltak i friluftsområder | 17 500 | 22 500 (+5
000) | 17 500 (0) | 37 500 (+20
000) | 27 500 (+10
000) | 37 500 (+20 000) |
| 34 | Statlige erverv,
nasjonalparker | 25 100 | 25 100 (0) | 17 100 (-8
000) | 25 100 (0) | 25 100 (0) | 25 100 (0) |
| 35 | Statlig erverv,
nytt skogvern | 137 881 | 137 881 (0) | 67 881 (-70
000) | 137 881 (0) | 137 881 (0) | 137 881 (0) |
| 70 | Tilskudd til kalking
og lokale fiskeformål | 88 000 | 88 000 (0) | 95 000 (+7
000) | 98 000 (+10
000) | 88 000 (0) | 88 000 (0) |
| 72 | Erstatninger for
beitedyr tatt av rovvilt | 116 895 | 116 895 (0) | 86 895 (-30
000) | 116 895 (0) | 116 895 (0) | 116 895 (0) |
| 73 | Forebyggende og
konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen | 80 500 | 80 500 (0) | 50 500 (-30
000) | 80 500 (0) | 80 500 (0) | 80 500 (0) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 17 520 | 17 520 (0) | 14 520 (-3
000) | 17 520 (0) | 24 520 (+7
000) | 37 520 (+20 000) |
| 76 | Tilskudd til informasjons-
og kompetansesentre | 7 900 | 13 400 (+5 500) | 8 900 (+1
000) | 13 900 (+6
000) | 13 400 (+5
500) | 7 900 (0) |
| 78 | Friluftsrådenes
landsforbund og interkommunale friluftsråd | 8 000 | 8 000 (0) | 6 000 (-2
000) | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) |
1429 | | Riksantikvaren | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 99 258 | 99 258 (0) | 94 258 (-5
000) | 99 258 (0) | 99 258 (0) | 99 258 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 915 | 26 915 (0) | 23 915 (-3
000) | 26 915 (0) | 26 915 (0) | 26 915 (0) |
| 50 | Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid | 3 000 | 3 000 (0) | 0 (-3 000) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 72 | Vern og sikring
av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer | 195 130 | 195 130 (0) | 201 130 (+6
000) | 205 130 (+10
000) | 195 130 (0) | 195 130 (0) |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak | 11 953 | 11 953 (0) | 15 953 (+4
000) | 11 953 (0) | 11 953 (0) | 11 953 (0) |
| 74 | Fartøyvern | 42 004 | 42 004 (0) | 42 004 (0) | 42 004 (0) | 41 004 (-1
000) | 42 004 (0) |
1441 | | Statens forurensningstilsyn | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 257 376 | 257 376 (0) | 244 876 (-12
500) | 247 376 (-10
000) | 262 376 (+5
000) | 257 376 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 32 195 | 32 195 (0) | 26 195 (-6
000) | 32 195 (0) | 32 195 (0) | 32 195 (0) |
| 22 | Statlig ordning
for frivillig kjøp av klimakvoter | 13 183 | 13 183 (0) | 13 183 (0) | 13 183 (0) | 13 183 (0) | 0 (-13 183) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 102 780 | 94 280 (-8 500) | 102 780 (0) | 132 780 (+30 000) | 102 780 (0) | 122 780 (+20 000) |
1447 | | Miljøhensyn
i offentlige innkjøp | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 8 000 | 8 000 (0) | 5 000 (-3
000) | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | | | | | | |
| 21 | Betaling for statsoppdraget | 378 823 | 378 823 (0) | 378 823 (0) | 378 823 (0) | 381 823 (+3
000) | 408 823 (+30 000) |
1471 | | Norsk
Polarinstitutt | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 143 969 | 143 969 (0) | 136 969 (-7 000) | 143 969 (0) | 143 969 (0) | 143 969 (0) |
| | Sum utgifter | 3 906 279 | 3 911 279 (+5 000) | 3 695 279 (-211 000) | 3 782 279 (-124 000) | 3 950 779 (+44 500) | 4 013 096 (+106 817) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
4441 | | Statens forurensningstilsyn | | | | | | |
| 2 | Inntekter, statlig ordning
for frivillig kjøp av klimakvoter | 13 314 | 13 314 (0) | 13 314 (0) | 13 314 (0) | 13 314 (0) | 0 (-13 314) |
| | Sum inntekter | 253 436 | 253 436 (0) | 253 436 (0) | 253 436 (0) | 253 436 (0) | 240 122 (-13 314) |
| | Sum netto | 3 652 843 | 3 657 843 (+5 000) | 3 441 843 (-211 000) | 3 528 843 (-124 000) | 3 697 343 (+44 500) | 3 772 974 (+120 131) |
For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene
i St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 4 (2008–2009).
Det foreslås bevilget 569,731 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er en økning på 30,6 pst. i forhold til 2008.
Komiteen legger vekt
på at miljøarbeid er av avgjørende betydning for det norske samfunn. Hver
generasjon har et ansvar for å ta vare på og forvalte naturen til
gagn for sine etterkommere.
Komiteen vil understreke betydningen
av det frivillige miljøarbeid i det norske samfunn. Det frivillige
miljøarbeidet er viktig for å skape engasjement og kunnskap rundt
miljøutfordringene.
Komiteen legger stor vekt på
den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø-
og kulturvernorganisasjonene. Det er avgjørende for et levende demokrati
å ha ressurssterke organisasjoner for å forsvare interesser det
i utgangspunktet ikke er knyttet økonomiske inntekter til.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er imidlertid av den oppfatning at retningslinjene for hvordan støtten til
de frivillige organisasjonene fordeles over Miljøverndepartementets
budsjett, kan bli enda klarere.
Flertallet peker på at det kan
være behov for en ny gjennomgang av støtten til de frivillige organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er imidlertid av
den oppfatning at det fortsatt er et problem at det ikke synes å
være klare retningslinjer for hvordan støtten til de frivillige
organisasjonene fordeles over Miljøverndepartementets budsjett. Disse
medlemmer peker på at det fortsatt er behov for en total gjennomgang
av støtten til de frivillige organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
støtten til miljøorganisasjonene i størst mulig grad bør tildeles
organisasjonene med utgangspunkt i medlemstall og barne- og ungdomsaktivitet.
Øvrige midler bør være støtte til konkrete prosjekter.
Disse medlemmer mener miljøvernorganisasjonene
og stiftelsene i større grad bør hente sine inntekter fra privat
sektor og fra medlemmer. Dette er organisasjoner som besitter mye kunnskap
som bør kunne videreformidles – for eksempel gjennom salg av rapporter
og utredninger til offentlige organer og næringsliv.
Disse medlemmer synes det er
betenkelig at mange organisasjoner får over halvparten av sine inntekter
som støtte over statsbudsjettet, og at en del paraplyorganisasjoner
får penger både i første og annet ledd.
Disse medlemmer har notert seg
at Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk heller ikke i årets budsjettforslag
blir tilgodesett med støtte. En organisasjon med 8000 medlemmer
og god fagkompetanse om rovdyrfeltet burde ha tilstrekkelig legitimitet
til å bli tilgodesett på lik linje med andre organisasjoner med
virksomhet innenfor miljøfeltet.
Disse medlemmer vil advare mot
å basere tildelingen til frivillige organisasjoner ut fra politiske
standpunkter. Disse medlemmer mener at medlemstall
og lokale aktiviteter bør vektlegges høyere som tildelingskriterium.
Disse medlemmer har merket seg
at finanskomiteen foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Folkeaksjonen
Ny Rovdyrpolitikk over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Disse medlemmer mener
imidlertid at det beløpet er for lite, sett i forhold til organisasjonens medlemsmasse,
det arbeidet de gjør og den kompetansen de har.
Disse medlemmer mener også at
en organisasjon som jobber med rovdyrproblematikk, bør få støtte
over Miljøverndepartementets budsjett – dvs. ikke over budsjettet
til Landbruks- og matdepartementet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjettforslag hvor det ble foreslått bevilget 1,5
mill. kroner til Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens
foreslåtte økning på 10 mill. kroner på Miljøverndepartementets budsjett
til gjennomføring av Kulturminneåret 2009. I komiteens budsjetthøring
den 6. november 2009 uttrykte representanter fra Norges Kulturvernforbund
frustrasjon over at store deler av disse midlene, som opprinnelig
var tiltenkt lokale tiltak og arrangementer i Kulturminneåret, er
bundet opp gjennom sentrale føringer fra departementet. Av en total
bevilgning på 15,7 mill. kroner fordelt på Miljøverndepartementets
og Kultur- og kirkedepartementets budsjetter står det igjen bare
3 mill. kroner til lokale tiltak. Tilskuddet som skulle gått til
organisering og gjennomføring av frivillig aktivitet i Kulturminneåret
er kraftig redusert og midlene overført til forvaltningen og til
større arrangementer hvor allmennheten kun deltar som publikum. Disse
medlemmer beklager sterkt denne disponeringen, og mener
departementet bør øke bevilgningen til lokale tiltak og frivillig aktivitet
i Kulturminneåret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til innspill fra Den norske kirke under
budsjetthøringen i energi- og miljøkomiteen 6. november 2008, hvor det
ble fremmet et ønske om at det opprettes en ny budsjettpost til
miljøvernarbeid i organisasjoner som ikke primært er miljøorganisasjoner, og
at det settes av midler til lokalt og regionalt miljøarbeid av organisasjoner.
Opprettelse av en slik budsjettpost vil være viktig for å få til
et løft for det folkelige engasjementet som kirkelige og andre aktører
viser i miljøsaken. Den norske kirke har gjennom sitt nettverk og
sin satsing på klima og miljø en unik rolle å spille for å skape folkelig
oppslutning om en ambisiøs klima- og miljøpolitikk.
Med dette som bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2010 opprette en ny budsjettpost til miljøvernarbeid i organisasjoner
som ikke primært er miljøorganisasjoner."
Disse medlemmer viser videre
til at finanskomiteen foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Folkeaksjonen
Ny Rovdyrpolitikk over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Disse medlemmer støtter
bevilgningen, men mener at den burde plasseres på Miljøverndepartementets
budsjett. Disse medlemmer har liten sans for at rene
taktiske og partipolitiske hensyn skal medføre at pengebevilgninger
plasseres under departementer hvor de ikke hører hjemme.
Komiteen har merket
seg det arbeidet som gjøres ved Norsk elgsenter for å kartlegge
elgens levevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at elgen
er det viktigste hjorteviltet her i landet, men i motsetning til
for eksempel villrein, er det så langt ikke etablert noe eget elgsenter
i Norge. Disse medlemmer peker på at kunnskap om
elgforvaltning er viktig, både ut fra ressurshensyn, men også ut
fra hensyn til trafikksikkerhet, skogproduksjon, sykdom etc. Det
ligger store utfordringer i å optimalisere bestanden av elg i Norge.
Disse medlemmer har merket seg
rapporten om effekter av ulv på elgbestanden, som nylig har kommet
fra Høgskolen i Hedmark.
Disse medlemmer peker videre
på at jakt på elg har lange tradisjoner i Norge, og at elg også er
en del av den norske matkulturen.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ikke har foreslått bevilgninger til etablering av
Norsk elgsenter over statsbudsjettet.
Disse medlemmer foreslår derfor
at det etableres et nasjonalt elgsenter i Hedmark, og mener det
bør avsettes bevilgning til dette innenfor den totale bevilgningen
over post 21 Spesielle driftsutgifter. Disse medlemmer forutsetter
et nært og godt samarbeid mellom elgsenteret og Høgskolen i Hedmark
og Norsk skogmuseum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det er foreslått
1 mill. kroner til etableringstilskudd til Norsk Elgsenter.
Komiteen har merket
seg at Norsk Kulturarv gjør en viktig jobb for kulturminner i privat
eie. Komiteen viser til at Norsk Kulturarv er en landsdekkende
organisasjon for å ivareta interessene og bistå eierne av fredete
og verneverdige eiendommer. Norsk Kulturarv arbeider for å fremme
et allment engasjement for kulturarven gjennom utdannings- og kursvirksomhet,
publikasjoner, innsamlinger og aksjoner.
Komiteen viser til at vern gjennom
bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig
blir viktigere. Komiteen mener denne brede bevisstgjøring
og satsing på kulturminnevern ikke kan skje uten Norsk Kulturarv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Norsk
Kulturarv i en årrekke har ønsket å komme inn med en grunnstøttebevilgning
på Miljøverndepartementets budsjett. Miljøverndepartementet har
tidligere avvist Norsk Kulturarv fordi det er en stiftelse. De har
imidlertid i sine vedtekter åpnet for vanlig medlemskap, har årlig
årsmøte, stemmerett for alle medlemmer osv. Altså vanlige demokratiske
prinsipper, og de har en landsdekkende aktivitet.
Det er derfor etter disse medlemmers mening ikke
noe som tilsier at ikke Norsk Kulturarv bør få grunnstøtte over
Miljøverndepartementets budsjett på linje med andre miljøorganisasjoner. Disse
medlemmer viser videre til at et flertall på Stortinget
i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004–2005) ba Regjeringen vurdere om
disse bør få støtte over statsbudsjettet.
Disse medlemmer mener at Norsk
Kulturarv bør komme inn på post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Miljøverndepartementet
ta et ansvar for at de to viktige nasjonale kulturminnene, Røros
kirke og Lofotkatedralen, får den nødvendige opprustning, og mener
det bør bevilges midler til vedlikeholds- og reparasjonsarbeid ved
Røros kirke og Lofotkatedralen, og som vil være utover bevilgningene
foreslått over Riksantikvarens budsjettkapittel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dagens
tekstil- og moteindustri er en av de store miljøforurenserne i verden.
I tillegg har bransjen store utfordringer når det gjelder bruken
av arbeidskraft, ikke minst med tanke på barnearbeid. Flertallet har
i den forbindelse merket seg initiativet Nordic Initiative Clean
& Ethical, et opprinnelig norsk, nå nordisk, prosjekt under Nordic
Fashion Association. Prosjektet har allerede fått betydelig oppmerksomhet.
Flertallet viser til informasjon
fra NICE om at Fretex i Oslo-regionen samler inn 17 tonn tekstilavfall
hver dag. Overforbruket utgjør en betydelig utfordring med hensyn
til bærekraft. I Norge har Statens Institutt for Forbruksforskning
fått midler til å se på hvordan dette avfallet kan utnyttes som
en ressurs, og NICE er involvert i arbeidsgruppen. Flertallet vil
følge arbeidet med interesse.
Flertallet mener NICE er et interessant prosjekt
som tar fatt i et viktig felt. Det er bra at det som i utgangspunktet
begynte som et norsk initiativ for å bevisstgjøre designere, produsenter
og forbrukere, har blitt et nordisk samarbeid med alle de nordiske
landene, hvor man har bestemt seg for å prioritere miljø og etikk
overfor bransjen. Flertallet mener det bør vurderes
om NICE kan støttes av norske myndigheter, slik at det kan utvikles
et nettbasert verktøy.
Det budsjetteres med 1,253 mill. kroner på dette kapitlet
for 2009, som er en økning på 4,4 pst. i forhold til 2008.
Det foreslås bevilget 461,676 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er en økning på 17,9 pst. i forhold til 2008.
Komiteen legger til
grunn – i likhet med det som framkommer av budsjettforslaget – at
en god og effektiv miljøpolitikk må basere seg på mest mulig kunnskap.
Dette forutsetter et bredt spekter av miljøovervåkingsprogrammer,
oppdatert miljøstatistikk, best mulig indikatorer, som kan fortelle
om hva som er oppnådd og hvilke virkninger en oppnår for helse og
miljø ved de forskjellige tiltak. Dette vil også være nødvendig
kunnskap for Norges oppfølging av de mange internasjonale avtaler
og konvensjoner som vi har forpliktet oss på i miljømessig sammenheng.
Komiteen understreker at skal
kunnskapsbaserte miljøanalyser og tilstandsrapporter være pålitelige,
så krever dette i mange sammenhenger at en har overvåkingsprogrammer
som er breie nok, og som går over et tilstrekkelig tidsspenn slik
at en på en god måte fanger opp endringer som er på gang. Et eksempel
på mangelfull overvåking kan være tap av store områder med tareskog
uten at en har sikre data for når det skjedde, og dermed svært mangelfulle
data om årsaken, noe som kan ha konsekvenser for tiltak for å hindre
ytterligere tap og eventuell reparasjon av allerede oppdaget skade.
Komiteen mener og at dokumentasjon
av klimaendringer og global oppvarming krever målrettede program,
som på en mest mulig sikker måte kan avdekke endringer over tid.
Her kan f.eks. observasjoner og målinger over tilstrekkelig lang
tid i alpine miljø vise hva som skjer av endringer i økosystemet
om og når temperaturen øker. I slikt miljø vil endringene lettere
bli synlige.
Komiteen har merket seg og gir
sin støtte til at det fra 2009 innføres et nytt finansieringssystem for
instituttsektoren, der den statlige basisfinansieringen av forskningsinstituttene
består av grunnbevilgning og strategiske bevilgninger, og der grunnbevilgninga
består av en fast del og en resultatbasert del, men med innfasing
av resultatdelen bare for nye midler det første året.
Komiteen merker seg at hovedregelen
er at de strategiske bevilgningene skal lyses ut gjennom Norges
forskningsråd, men at det gis en åpning for at et sektordepartement
kan tildele midler direkte til et institutt.
Komiteen mener det er viktig
at slike åpninger finnes, da en godt kan tenke seg at et fagdepartement
kan ha ønske om å få gjennomført et bestemt oppdrag som kan kreve
en slik direkte bevilgning til et institutt.
Komiteen har merket seg at det
foreslås økt driftsstøtte til luftmålestasjon til NILU på Zeppelinfjellet
ved Ny-Ålesund, og fortsatt støtte for å sikre drift av NINAs forskningsstasjon
på Ims i forbindelse med overvåking av villaks.
Komiteen har registrert det positive
arbeidet Senter for genøkologi (Genøk) i Tromsø gjør for sikker
bruk av genteknologi. Det tas sikte på at senteret skal være fullt
utbygd i løpet av 2010. Komiteen viser til utbyggingsplanene
som er lagt fram av Genøks administrasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å øke bevilgningene til Genøk med 3 mill. kroner, og viser til
at dette var en nødvendig oppfølging av at Regjeringen har utpekt
Genøk til et nasjonalt kompetansesenter for trygg bruk av genteknologi (biosikkerhet).
Flertallet foreslår at kap. 1410
post 72 økes med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til
Senter for genøkologi (Genøk). Post 72 bevilges med i alt 12,4 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen begynner oppfølgningen av St.meld. nr.
20 (2004–2005) Vilje til forskning, men mener at de endringer som
innføres i budsjettet for 2009 bare er det første nødvendige skrittet
for å oppfylle intensjonene i St.meld. nr. 20 (2004–2005.)
Disse medlemmer er særlig skeptiske
til at det er svært stor forskjell mellom andelen basisfinansiering
mellom de forskjellige instituttene. Disse medlemmer peker
på at med dagens ordning kommer ikke miljøforskningsinstituttene
godt ut i forhold til andre deler av norsk instituttsektor når det
gjelder basisfinansiering. Disse medlemmer mener
at det på sikt er et mål at alle de nasjonale strategiske instituttene bør
ha lik basisfinansiering, og at denne bør være i størrelsesorden
20–30 pst.
Disse medlemmer mener for øvrig
at forskningsinstitusjonene utover dette i størst mulig grad må
være selvfinansierende og konkurrere om frie forskningsmidler, enten
over departementenes budsjett, fra Forskningsrådet eller andre kilder.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil peke på at det er en vesentlig ubalanse i
Regjeringens oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig
forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor
Lofoten, Innst. S. nr. 225 (2005–2006). Det satses kraftig på oljeleting gjennom
seismiske undersøkelser i sårbare havområder, mens Regjeringen ligger
langt etter i satsingen på kartlegging av miljøverdiene i de sårbare
områdene.
Forvaltningsplanen skal rulleres i 2010, og
det skal da på ny tas stilling til områdenes status. For at denne
behandlingen skal foregå på et faglig forsvarlig grunnlag vil disse
medlemmer peke på at det er svært viktig å styrke kunnskapen
om miljøverdier og økosystemene i områdene. Det vil være avgjørende
for miljøinteressene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å øke
bevilgningene til kartlegging og innhenting av kunnskap om sjøfugl
over SEAPOP-programmet med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet.
Tall i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag
(i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 | A, SV og Sp |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåking (jf. kap. 4410) | 461
676 | 464 676 (+3 000) |
| 72 | Tilskudd til Genøk | 9 400 | 12 400 (+3 000) |
Det budsjetteres med 4,0 mill. kroner for dette kapitlet
for 2009, som er tilsvarende som i saldert budsjett for 2008.
Det foreslås bevilget 78,942 mill. kroner på
dette kapitlet for 2009, som er en økning på 3,3 pst. i forhold
til 2008.
Komiteen viser til
at utgiftene over kap. 1425 er finansiert ved avgifter på jakt og
fiske, og tilsvarer inntektene på kap. 4425 i tiltakspostene. Komiteen legger
vekt på at bruken av midlene bør skje i dialog med representanter
for brukerinteressene og lokal og regional fiske- og viltforvaltning,
slik Regjeringen legger opp til.
Komiteen er fornøyd med at samarbeidet
med frivillige organisasjoner om lokale vilttiltak styrkes.
Komiteen legger merke til at
Regjeringen også i år legger til grunn at det fra og med neste år
skal kunne søkes om midler til vilttiltak på nettet, og ser frem
til at denne ordningen også vil bli innført for fisketiltak.
Komiteen viser til at friluftsliv
og naturopplevelser er viktig sett i forhold til å fremme livskvalitet,
rekreasjon og god helse.
Komiteen ser det arbeid som gjøres
i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursene,
samt allmennhetens tilgang til disse, som svært viktig. Komiteen mener
at tilrettelegging av allmennhetens tilgang til jakt og fiske er
viktig, og styrker allmennhetens forståelse for naturens verdier. Komiteen er særskilt
opptatt av at barn, unge og funksjonshemmede skal ha tilgang til
denne form for naturopplevelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for at
det i deler av landet kan tyde på at en del hjortedyrbestander ikke
er under kontroll, og mener på dette grunnlag det kan være grunn
til å vurdere hvorvidt man bør videreføre ekstrabevilgningene til
stimulering og styrking av forvaltningstiltak til kommuner med særlige
utfordringer i så måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Det budsjetteres med 78,942 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til 2008.
Komiteen viser til
at inntektene i kapitlet stammer fra Viltfondet, som er finansiert
av jegeravgiften og som er hjemlet i viltloven § 40 og fra Statens
fiskefond gjennom fiskeravgift hjemlet i lov om laksefisk og innlandsfisk
§ 30.
Komiteen peker på at disse øremerkede avgiftene
bidrar til forutsigbar finansiering av vilt- og fisketiltak i kap.
1425.
Det foreslås bevilget 167,755 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er en økning på 29,9 pst. i forhold til 2008.
Komiteen mener det
er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på
de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet. De skal
føre kontroll med at regelverket i 7 ulike miljølover blir etterlevd,
og ha en samlet oversikt over all oppsynsinnsats.
Komiteen er kjent med at Statens
naturoppsyn også har viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen,
bl.a. bestandregistrering og skadedokumentasjoner, og at Statens
naturoppsyn har et overordnet ansvar for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten.
Komiteen er fornøyd med at Miljøverndepartementet
har utviklet en mer aktiv rolle som eier av Statens naturoppsyn.
Komiteen er fornøyd med utviklingen
i de to Villreinsentrene, og ser fram til det arbeidet som Statens
naturoppsyn skal utføre gjennom naturveiledere ved sentrene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser også til de tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder
med bl.a. tilrettelegging og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.
Her er bevilget 12 mill. kroner på post 31 til dette arbeidet.
Flertallet vil bemerke samarbeidet
med landbruket for å styrke utvalgte kulturlandskap i jordbruket,
og viser til at av de 12 mill. kronene går 3 mill. kroner til dette
samarbeidet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er fornøyd
med den foreslåtte budsjettøkningen for SNO for 2009, noe som vil
styrke SNOs rolle som et godt oppsyns- og feltapparat.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, er ikke fornøyd
med samarbeidet SNO har til Fjellstyresambandet, som har ansvaret
for organiseringen av Fjelloppsynet i statsallmenningen. For å få
full virkning av det arbeidet som både Statens naturoppsyn og Fjelloppsynet
skal gjøre, mener flertallet det er viktig at rollene
er nøye definert.
Flertallet mener det er viktig
at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig lik fra år til år,
slik at fjellstyrene kan bygge kompetanse for å kunne utføre oppgavene
tilfredsstillende. Flertallet mener forutsigbarhet
vil gi et bedre samarbeidsklima.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er viktig at Miljøverndepartementet,
Landbruks- og matdepartementet og Justisdepartementet tydeliggjør
samarbeidsbehovene og rolleforståingen når det gjelder statlig oppsyn
i statsallmenningen og forholdet mellom SNO og fjellstyrenes oppsyn.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i 1996 ved etableringen av SNO sa at eksisterende oppsyn
ikke skulle legges ned eller erstattes.
Disse medlemmer peker på at det
mange steder kan være en betydelig overlapping mellom SNO, fjelloppsynet
i regi av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og politiet. Disse
medlemmer mener derfor det kan være et potensial for mer
effektiv naturovervåking, og at energi- og miljøkomiteen en rekke
ganger har påpekt at det er ønskelig å videreføre ordningen med
fjelloppsynet som et helhetlig naturoppsyn i statsallmenningene,
og at nye oppsynsbehov i disse områdene skal søkes dekket gjennom
tjenestekjøp fra fjellstyrene.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Miljøverndepartementets budsjett for 2006, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 9 (2005–2006), der en enstemmig energi- og miljøkomité anmodet
departementet om å ta et større ansvar som eier av SNO, og der man
legger til grunn en meget tydelig rollefordeling, spesielt i forhold
til politi og fjellstyre, men også til andre involverte parter.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig at Regjeringen på nytt går gjennom arbeidsforholdene og
fordelingen av oppgaver mellom SNO og fjellstyrene. Disse
medlemmer avventer en orientering om dette så snart som
mulig.
Disse medlemmer viser videre
til forslag fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre om å be Regjeringen om å utrede
en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten. Disse medlemmer kan
ikke se at en slik utredning foreligger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning
med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er bekymret over den tilsynelatende gradvise økningen
av SNOs utøvelse av politimyndighet. Disse medlemmer er
generelt skeptiske til at andre enn politiet i utstrakt grad skal
utøve politimyndighet.
Disse medlemmer er opptatt av
at de midler som blir satt av til oppsyn over norsk natur blir utnyttet
på en mest mulig effektiv måte. Fjellstyrene og fjelloppsynet har
over år bygget opp en meget god kompetanse på naturforvaltning og oppsyn,
og vil være meget konkurransedyktig i forhold til på vegne av Direktoratet
for naturforvaltning og Statens naturoppsyn å utføre oppsyn i nasjonalparker
i Statsallmenning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
videre at man med en mer restriktiv rovdyrpolitikk kunne redusert driftsutgiftene
ved SNO. Med dagens rovdyrpolitikk mener disse medlemmer at
SNOs kompetanse og aktivitet vedrørende bistand til felling av rovdyr
bør styrkes utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil
særlig peke på at SNOs arbeid med hi-uttak og generelle bestandsreguleringer
ikke må bli hindret av budsjettmessige forhold.
Disse medlemmer er imidlertid
opptatt av at når det gjelder økt tjenestekjøp utenfor SNOs egne
rekker, må dette skje basert på at den eller de organisasjoner som
er best egnet, mest kompetent og kan løse oppdraget på mest kostnadseffektivt
vis får tildelt oppdraget med å gjennomføre oppsyn.
Disse medlemmer er kjent med
at også Norges Jeger- og Fiskeforbund har kompetanse innenfor dette
feltet, og mener at også andre organisasjoner enn disse må vurderes
ved statlig tjenestekjøp utenfor SNO.
Disse medlemmer har merket seg
at SNOs innsats for mer effektiv skadefelling og bestandsreguleringer
i de senere år har blitt styrket, men mener dette arbeidet bør ytterligere
styrkes. Særlig uttak i bestandsregulerende hensyn av jerv bør det
settes økt fokus på. Dette arbeidet bidrar uten tvil til å styrke
SNO i de lokalsamfunnene hvor de er tilstede. SNOs jakthunder er
et viktig redskap for å effektivisere uttak på skadefelling, særlig
av bjørn. Opptrening av bjørnehunder til kommunale skadefellingslag
bør også styrkes innenfor SNOs ramme.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til de oppgaver som Statens naturoppsyn (SNO) har. Det dreier seg
om forebygging av miljøkriminalitet, informasjon, rettledning, registrering,
dokumentasjon, skjøtsel og drift. Dette omhandler også rovviltforvaltningen,
et overordnet ansvar for lakseoppsynet og oppfølgingen av Skjærgårdstjenesten. Disse
medlemmer mener oppgavene er mange, og at det er nødvendig
å ha et godt samarbeid med de lokale og regionale aktørene som SNO
må forholde seg til. Dette gjelder både politiet, Kystvakta, Statskogs fjelltjeneste,
fjelloppsynet i regi av fjellstyrene og bygdeallmenninger.
Disse medlemmer viser til at
fortsatt oppbygging av naturfaglig kompetanse i fjellstyrene og Fjelloppsynet
bare kan sikres dersom kjøp av oppsynstjenester fra fjellstyrene
sikres. Erfaringsmessig har SNO økt eget oppsyn på bekostning av
kjøp fra fjellstyrene. Det svært varierende bevilgningsnivået medfører
også vansker med å bygge opp kompetanse i Fjelloppsynet i deler
av landet. Hvis en vil unngå en videre utvikling i denne retningen,
må tjenestekjøpet hos fjellstyrene sikres og økes. Disse medlemmer mener
dette best kan gjøres ved at det etableres en egen post for tjenestekjøp
hos fjellstyrene i kap. 1426, slik det gjøres for Skjærgårdstjenesten.
Disse medlemmer legger stor vekt
på det arbeidet som SNO er pålagt med å legge til rette for allmennhetens
tilgang til verneområder på en bærekraftig måte. Dette dreier seg
om blant annet løyper, stier, merking, tilrettelegging av parkeringsplasser,
informasjonstavler osv.
Disse medlemmer legger også stor
vekt på SNOs arbeid med rovdyruttak. Dette arbeid burde kunne styrkes
innenfor rammen.
Disse medlemmer peker på at SNO
har et betydelig kommunikasjonsproblem i mange norske utmarkskommuner,
og det kan være fornuftig å legge til rette for bedre dialog mellom SNO
og de lokalmiljøene hvor SNO er representert. Disse medlemmer peker
på at økt bidrag fra SNO ved skadefelling av rovdyr kan være en fornuftig
måte å bidra til bedre dialog mellom lokalmiljøene og SNO på.
Disse medlemmer peker på den
betydelige innsats innenfor oppsynsvirksomhet og uttak av skadedyr
som gjøres av frivillige. Lokale jegere bruker tusenvis av timeverk
på å finne og ta ut skadedyr. Samtidig som SNOs mannskaper får full
lønn, får ikke frivillige mannskaper dekket noen utgifter for sin
innsats, til tross for at dette er en enorm arbeidsbelastning, særlig
på dem som leder innsatsen. Dette har gitt betydelig frustrasjon
blant de frivillige mannskaper. Disse medlemmer viser
til at frivillig innsats er helt nødvendig for et effektivt oppsynsarbeid
innen naturforvaltningen og effektiv uttak av skadedyr. Disse
medlemmer ser det som et betydelig paradoks at samtidig
som driftsbevilgningene til SNO er foreslått øket, så strupes det
frivillige tilsynsarbeidet.
Disse medlemmer mener at det
bør settes av 3 mill. kroner av de foreslåtte midlene over kap. 1426
post 1 Statens naturoppsyn, driftsutgifter, til godtgjørelse av
lokale frivillige mannskaper for arbeid knyttet til naturoppsyn
og uttak av skadedyr.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Høyres alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag
har styrket posten for skjærgårdsparker o.a. med 4,5 mill. kroner,
men disse midlene er øremerket kjøp av en oppsynsbåt i Finnmark. Økte
driftsutgifter vil ikke bli kompensert, og skjærgårdstjenesten vil
høyst sannsynlig som en følge av dette måtte redusere sin virksomhet
i 2009.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås 5 mill. kroner
ekstra til skjærgårdstjenesten.
Det budsjetteres med 1,138 mill. kroner på dette kapitlet
for 2009, som er en reduksjon i forhold til saldert budsjett 2008.
Det foreslås bevilget 934,270 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er en økning på om lag 40 pst. i forhold
til 2008, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2008–2009).
Komiteen viser til
Stortingets og Regjeringens målsetting om å stanse utryddelsen av
arter i Norge innen 2010, og viser til at arbeidet i Direktoratet
for naturforvaltning (DN) vil spille en vesentlig rolle i forhold
til å nå dette ambisiøse målet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar funnene
i Dokument nr. 3:12 (2005–2006) Riksrevisjonens undersøkelse av
myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk
mangfold og forvaltning av verneområder, alvorlig. Rapporten konkluderer
med at rundt 30 pst. av våre verneområder er truet, og flertallet viser
til den økte innsatsen på dette området.
Flertallet har merket seg at
bevilgningene til vern, bruk, skjøtsel og forvaltning av verneområder
øker med 140 mill. kroner i forslag til statsbudsjett for 2009,
og at dette er en økning i forhold til bevilgningene i 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår å øke midlene til forvaltning og skjøtsel
av vernede områder, men mener at dette arbeidet burde ha vært høyere
prioritert. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor skjøtsel og forvaltning var foreslått
økt med 4,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Komiteen har registrert
at Artsdatabanken i sine første operative år har vært meget leveringsdyktig. Komiteen registrerer
videre at Artsdatabankens produkter og tjenester utgjør et stadig viktigere
grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av biologisk mangfold.
Miljøverndepartementet har et særlig ansvar for at resultatene fra
Artsdatabanken blir godt implementert i forvaltningen. Komiteen vil
derfor påpeke viktigheten av at Artsdatabanken i fremtiden sikres
midler, slik at den blir i stand til å utføre oppgaven som et nasjonalt
kunnskapssenter.
Komiteen imøteser en revidert
rødliste for arter i Norge i 2010, og understreker viktigheten av
at dette arbeidet får tilstrekkelig finansiering i 2009. Komiteen mener
det er viktig at Miljøverndepartementet bidrar til dette, slik at
det etableres en faglig prosess med høy kvalitet frem mot lansering
av Norsk rødliste 2010.
Komiteen støtter en styrket satsing
på tiltak mot fremmede arter. Komiteen understreker
i denne sammenheng viktigheten av at ulike brukere får tilgang til
oppdatert kunnskap om fremmede arter i Norge.
Komiteen hilser det nye artsprosjektet
velkommen. Det er en helt nødvendig og lenge etterlengtet satsing
for å øke kunnskapen om det norske artsmangfoldet. Komiteen understreker at
artsprosjektet må forankres i Artsdatabanken, at det må etableres
et godt bilateralt samarbeid med Sverige, og at Kunnskapsdepartementet
må finansiere prosjektets forskningsdel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser at
naturtyper er et tema med økende betydning i arbeidet med kartlegging
av norsk natur og i utviklingen av naturindeks for Norge. Dette krever
en standardisert inndeling av norsk natur. Flertallet viser
til det helhetlige typesystemet "Naturtyper i Norge", som er utviklet
av vitenskapelige institusjoner i samarbeid med Artsdatabanken for
dette arbeidet.
Komiteen viser til
Direktoratet for naturforvaltnings arbeid med handlingsplanene for
truede enkeltarter, som vil bli et viktig ledd i oppfølgingen av
rødlisten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds
med at bevilgningen til handlingsplaner for truede arter økes med
22 mill. kroner i Regjeringens budsjettforslag for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at aktivt artsvern bør ha større prioritet enn passivt arealvern.
Disse medlemmer mener ikke den
totale budsjettøkningen til aktivt artsvern er tilfredsstillende,
og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor artsvernarbeidet
ble foreslått styrket med 31,5 mill. kroner.
Komiteen er oppmerksom
på den svært kritiske situasjonen for fjellrev i Norge. Det er om
lag 50 individer igjen av fjellrev i norsk fauna (utenom Svalbard),
og arten er klassifisert som kritisk truet. Komiteen er
positiv til arbeidet som gjøres for å bevare fjellreven, og forventer
at Regjeringen setter i verk de tiltak som er nødvendige for å hindre
at fjellreven utryddes.
Det pågår i dag to viktige forsøk for å redde
fjellreven i Norge. Dette er prosjektet på Varangerhalvøya i Finnmark
og prosjektet på Oppdal i Sør-Trøndelag. Komiteen understreker
betydningen av at begge disse prosjektene sikres videreføring på
et nivå som forhindrer utryddelse av fjellrev.
Komiteen vil understreke betydningen
av myndighetenes samarbeid med frivillige organisasjoner i arbeidet
for å bevare fjellreven, og vil trekke frem Prosjekt Fjellrev som
et godt eksempel på dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at det
i tråd med intensjonene i Fjellrevprosjektet til neste år vil være mulig
å få på plass 50 ynglinger i avlsstasjonen på Oppdal. Til tross
for betydelig frivillig innsats fra lokale og nasjonale aktører
vil dette medføre økte kostnader til oppfølging på stasjonen, men også
i forbindelse med utsetting og oppsyn i fjellet. Det er derfor viktig
å sørge for nødvendige tilleggsbevilgninger. Slik kan det unngås
at prosjektet på Varangerhalvøya blir rammet av at avlsstasjonen
på Oppdal oppnår sine mål, og at fjellrevvalper blir satt ut uten
tilfredsstillende oppfølging etter utsetting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at fôring av fjellrevvalper og økt jaktpress på rødrev i Sverige
har hatt stor suksess og håper at norske myndigheter fortløpende
vurderer å øke omfanget av fôring og rødrevjakt også i Norge.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor fjellrevarbeidet ble foreslått styrket
med 2 mill. kroner for dette formålet.
Komiteen viser til
at Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystem med
villrein. Villreinen er derfor en norsk ansvarsart. Videreføring
av satsing på villreinsentrene blir viktig i arbeidet for å bevare
villreinen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds
med at Regjeringen øker innsatsen for å oppfylle det nasjonale målet
om å sikre villreinens leveområder. I statsbudsjettet for 2009 økes den
totale støtten med 6 mill. kroner i forhold til 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar funnene i Dokument
nr. 3:12 (2005–2006) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes
arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning
av verneområder, alvorlig. Rapporten konkluderer med at rundt 30
pst. av våre verneområder er truet. Disse medlemmer mener
det må gjøres en kraftig opprioritering av arbeidet med forvaltning
og skjøtsel av vernede områder. Disse medlemmer understreker
at forholdene må følges nøye opp, og det må iverksettes tiltak som gjør
at de vernede områdene ivaretas på en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer imøteser en egen
sak om bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av nasjonalparker
og landskapsvernområder, og understreker betydningen av at nasjonalparkplanen gjennomføres
som forutsatt.
Disse medlemmer etterlyser en
handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker
og andre verneområder. Denne vil være viktig for en god forvaltning
av disse områdene. Disse medlemmer mener også at
det må utvikles en mer offensiv politikk i forhold til merking av
løyper, kart, skånsom tilrettelegging og økt tilgjengelighet til
de aktuelle verneområdene. Disse medlemmer mener
en slik handlingsplan også vil kunne redusere konfliktnivået knyttet
til vern av områder. Disse medlemmer legger til grunn
lokal medvirkning og medbestemmelse i forvaltningen av disse områdene.
Disse medlemmer har merket seg
at den opprinnelige planen for etablering av nasjonalparksenter
nå er gjennomført, i og med at 14 nasjonalparksenter er etablert. Disse
medlemmer har registrert at det rundt flere nasjonalparker
og tematiske verneområder er ønsker og behov om informasjonssentre. Disse
medlemmer viser til at nasjonalparksentre er storsamfunnets
bidrag til verdiskaping i kommuner som har fått vernet mange og
store områder.
For å bidra til økt kunnskap om villreinen
og behovet for å ta vare på dens leveområder, foreslår komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, å bevilge 5,5 mill. kroner til en villreinsutstilling
på villreinsenteret på Skinnarbu. En slik utstilling vil også kunne
bidra betydelig til markedsføring av norsk natur i reiselivssammenheng.
Villreinsentrene har nøkkelfunksjoner for bevaring av villreinen
og dens leveområder i framtida.
Flertallet foreslår at kap. 1427
post 76 Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, økes med
5,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag – til villreinutstilling
på Skinnarbu. Post 76 bevilges med i alt 13,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til brev fra
ordførerutvalget for Hardangervidda den 24. oktober 2008, hvor det bes
om støtte til finansiering av et formidlingsprosjekt om villrein
ved Norsk villreinsenter Sør og Hardangerviddasenteret AS. Av brevet går
det frem at Nasjonalparksenteret og Norsk villreinsenter i over
et år har arbeidet for å finansiere ei ny utstilling som er planlagt
ut frå et høyt ambisjonsnivå. Utstillingen har en total kostnad på
24 mill. kroner. Utstillingen vil bli av internasjonalt format,
og bidra til å styrke senterets faglige autoritet både regionalt
og nasjonalt. Utstillingen vil også formidle sentral kunnskap og viktige
holdninger i miljøspørsmål til et bredt publikum, fra skoleklasser
til norske og utenlandske turister.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor villreinarbeidet
er foreslått styrket med 5,5 mill. kroner for dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at informasjons- og kompetansesentrene for villrein har som
hovedfunksjon å formidle kunnskap om villrein, dens levevilkår,
krav til leveområder etc., og på denne måten bidra til god forvaltning
av villrein i Norge. Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjettforslag der det er foreslått å bevilge 6 mill. kroner
utover Regjeringens forslag til informasjons- og kompetansesenteret
for villrein på Skinnarbu i Tinn kommune.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag
hvor det foreslås å bevilge 5,5 mill. kroner til villreinutstillingen
på villreinsenteret på Skinnarbu.
Komiteen viser til
at pr. 1. september 2008 er 38 av i alt 54 verneforslag i nasjonalparkplanen gjennomført,
og at ytterligere 9 områder er planlagt vernet i løpet av denne
stortingsperioden.
Komiteen vil peke på at vernearbeidet
i Norge er i ferd med å bevege seg over i en forvaltnings- og skjøtselsfase,
hvor mer oppmerksomhet må vies til hvordan vi sikrer naturverdiene
i verneområdene.
Komiteen har også registrert
den økte oppmerksomheten verneområdene våre har fått i forbindelse
med reiselivsutvikling og naturbasert verdiskaping. I den sammenheng
er komiteen tilfreds med at det bevilges 10 mill. kroner
til et eget verdiskapingsprogram for verneområder. Dette programmet
vil gi kommuner med verneområder økonomisk støtte til å utvikle næringsaktivitet
knyttet til bedre tilrettelegging for fornuftig bruk av verdifulle
naturområder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds
med at bevilgningen til oppsyn og skjøtsel av verneområdene er foreslått
økt med 63 mill. kroner i Regjeringens budsjettforslag for 2009. Flertallet mener
Miljøverndepartementet med dette møter kritikken som kom i Dokument
nr. 3:12 (2007–2008) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes
arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning
av verneområder. Rapporten konkluderte med at rundt 30 pst. av våre
verneområder er truet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen foreslår en økning i midlene til skjøtsel
og forvaltning av allerede vernede områder. Disse medlemmer mener
at Miljøverndepartementet hermed bare delvis imøtekommer kritikken
som kom i Dokument nr. 3:12 (2007–2008) Riksrevisjonens undersøkelse
av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk
mangfold og forvaltning av verneområder. Rapporten konkluderte med
at den kvaliteten som lå til grunn for vern i medhold av naturvernloven
er truet i rundt 30 pst. av våre vernede områder.
Disse medlemmer mener at en ytterligere økning
i midlene til forvaltning og skjøtsel ville vært ønskelig.
Komiteen viser til
at Stiftelsen Kunnskapssenter laks og vannmiljø har som formål å
bidra til økt kunnskap om laksebestandene, som grunnlag for bærekraftig
forvaltning og næringsmessig utnyttelse. Stiftelsen er samlokalisert med
Høgskolen i Nord-Trøndelags avdeling i Namsos.
Komiteen vil understreke at parasitten
Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de alvorligste truslene mot
de norske villaksbestandene i dag. Siden gyroen ble introdusert
er 46 vassdrag smittet, og 15 vassdrag er friskmeldt etter behandling. Komiteen viser
til at en tredel av bestandene fortsatt er truet og at 45 bestander
har gått tapt.
Komiteen vil understreke at målsettingen
for arbeidet med bekjempelse av gyro må være å bli kvitt parasitten,
slik at den ikke lenger utgjør en trussel mot norske laksebestander. Komiteen vil
understreke at dette er en miljøkamp som kan vinnes.
Dagens bekjempelsesstrategi for gyro baserer seg
på en kombinasjon av bygging av fiskesperrer og kjemisk behandling. Komiteen er
kjent med at bygging av sperrer har en sentral plassering i denne
strategien, og øker muligheten for å lykkes med den kjemiske behandlingen.
Komiteen viser til at Driva lenge
har vært infisert med Gyrodactylus salaris, og at bygging av en
fiskesperre vil være en forutsetning for å bli kvitt parasitten
i denne regionen. Komiteen mener derfor at bygging
av fiskesperre i Driva bør gis høy prioritet i det videre bekjempelsesarbeidet.
Komiteen viser til at det etter
hvert som vassdrag friskmeldes for Gyrodactylus salaris, og bestandene
kommer tilbake, vil bli mer attraktivt for enkelte rettighetshavere
å leie ut fisket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at samtidig øker utfordringene
med å fordele inntekter på en rettferdig måte. Resultatet kan bli
at enkelte rettighetshavere trekker seg ut av fellesskapet og ikke
lenger tilbyr fiske til allmennheten.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til bevaring
av villaks med 21,5 mill. kroner. Budsjettøkningen vil hovedsakelig
gå til bekjempelse av parasitten Gyrodactylus salaris. Dette gir
rom for blant annet å starte gjennomføring av tiltak for å bli kvitt parasitten
i Vefsna.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Venstre, vil peke på at i vassdrag hvor det gis offentlig støtte
til bekjempelse av gyro og forsuring, må det være en målsetting
at 50 pst. av fisket i vassdraget gjøres allment tilgjengelig gjennom
åpent salg av fiskekort.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at gyrodactylus salaris er introdusert i norske elver av
staten, og at staten derfor har et klart ansvar for å rydde opp.
Disse medlemmer er kjent med
at når det gjelder forsuring, er det primært forhold utenfor norske
myndigheters kontroll som har ført til forsuring. Disse medlemmer er
også kjent med den betydelige frivilige innsatsen som Norges Jeger-
og Fiskerforbund og andre frivillige legger ned i arbeidet for å
bekjempe forsuring.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at samarbeidet mellom grunneiere og fiskere er av avgjørende betydning
for forvaltningen av norske villakssstammer, men også for å skaffe
støtte i opinionen for fortsatt bruk av offentlige midler på å styrke
villaksen. Disse medlemmer mener at det i vassdrag
hvor frivillige fra lokale og nasjonale fiskeorganisasjoner har
deltatt i behandlingen av gyro eller forsuring, må det være en målsetting
at vassdraget i tilstrekkelig grad gjøres tilgjengelig for åpent
salg av fiskekort. Disse medlemmer mener at lovfestet
lokal forvaltning, med deltakelsesplikt for alle valdeiere i vassdraget
kunne sikret at det til enhver tid ble stilt til rådighet fiske
gjennom åpent salg av fiskekort.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at privat eiendomsrett er et viktig grunnlag for vårt samfunn.
Dette gjelder også eiendomsretten til jakt- og fiskerettigheter. Disse
medlemmer erkjenner at retten til jakt og fiske ligger til
grunneierne. Flertallet vil ikke medvirke til endring av disse rettsforholdene. Disse
medlemmer peker på at utleie av jakt- og fiskerettigheter
gir muligheter til viktige tilleggsinntekter til jord- og skogbruk.
Slike inntekter kan være med på å bevare et rikt bomiljø og kulturlandskap
i store deler av landet. Landbruket står foran flere omstillinger,
og utnyttelsen av inntektspotensialet som mange landbrukseiendommer
har, kan være med på å opprettholde drift og bosetting. Disse medlemmer mener
derfor at en skal være varsom med å innføre begrensninger i de inntekter som
slik aktivitet kan gi.
Disse medlemmer vil peke på at
gyrodactylus salaris er introdusert i norske elver av staten, og at
staten derfor har et klart ansvar for å rydde opp. Disse
medlemmer er kjent med at når det gjelder forsuring er det
primært forhold utenfor norske myndigheters kontroll som har ført
til forsuring, men at det likevel er et offentlig ansvar å bøte
på skadene gjennom bl.a. kalking. Disse medlemmer peker
på at grunneierne derfor ikke bør få sin eiendomsrett i forhold
til fiskerettigheter redusert som følge av at det gjennomføres tiltak
som det offentlige har et ansvar for.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er en målsetting at allmennheten fremdeles har god tilgang til
fiske i vassdragene våre gjennom fiskekortordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at levende
lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og
for reiselivet og turistnæringen i distriktene. Disse medlemmer vil
understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike
villaksstammer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding
om hvordan bekjempelsen av Gyrodactylus salaris som trussel mot
norske villaksstammer er tenkt gjennomført. En slik plan bør inneholde
både metodevalg, budsjettmessige konsekvenser og prioritering av
smitteområder."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen har styrket bevilgningene til bevaring
av villaksen, og at økningen i hovedsak vil gå til bekjempelse av lakseparasitten
Gyrodactylus salaris. Disse medlemmer er imidlertid
skeptiske til om alle de nødvendige tiltak kan gjennomføres innenfor denne
rammen. Både avsluttende behandling i Steinkjervassdraget, første
gangs behandling i Vefsna, smittebegrensning i Lærdalselva og bygging
av sperre i Driva må på plass i løpet av 2009.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor gyrobekjempelse ble foreslått økt med
21,5 millioner, et bevilgningsnivå som ville sikret at alle disse
fire tiltakene ville kunnet bli realisert i 2009. Disse medlemmer vil
peke på at dersom det ikke lar seg gjøre å fullfinansiere alle disse
fire tiltakene slik planene legger til grunn, bør man først og fremst
vurdere å endre behandlingsmetode i Lærdalselva fra aluminium til
rotenon, slik at de nødvendige midler til å fullføre de tre andre prosjektene
kan sikres.
Komiteens medlem fra Venstre har
merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger
til tiltak for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige
for å bevare det biologiske mangfoldet, og for reiselivet og turismenæringen
i distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen,
og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte
våre unike villaksstammer. Regjeringen har fått massiv kritikk av
blant annet miljøorganisasjonene for å ikke følge arbeidet med vernetiltak
for villaksen.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår en økning av bevilgning
til særlige tiltak for villaksstammene med 10 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Komiteen vil peke
på behovet for å rette fokuset mot forsvarlig drift og skjøtsel
av friluftsområdene, og at dette må skje i et nært samarbeid med
de aktuelle friluftsorganisasjonene.
Komiteen vil understreke betydningen
av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og
arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets
utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter
og liknende.
Komiteen registrerer at midlene
til aktivitetstiltak ikke er foreslått økt, og at vi har betydelige
utfordringer i å stimulere til et mer aktivt friluftsliv. Komiteen vil
understreke at friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon
og bedre folkehelse. Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen
for en økologisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs
i næringssammenheng for mange distrikter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at fysisk
inaktivitet koster det norske samfunn milliarder i form av økt sykefravær
og merforbruk av helsetjenester, og gir redusert livskvalitet og levealder
for den enkelte. Flertallet viser videre til at friluftsliv
er en del av vår kultur, koster lite å tilrettelegge og har potensial
til å aktivisere mange. Ved siden av fysisk aktivitet gir friluftsliv
naturopplevelser, ro, stillhet og mulighet for godt sosialt samvær
slik at hele menneskets helse og trivsel fremmes. Flertallet mener
derfor tiden er inne for et krafttak i folkehelsearbeidet med fokus
på friluftsliv.
Flertallet peker på at de største
utfordringene er overfor dem som ikke er med i den organiserte idretten.
De inaktive finnes ikke i idrettslagene i noen særlig grad. Flertallet peker
på at det er de gode lavterskeltilbudene og mulighetene for den
enkelte på frivillig basis til å kunne gå seg en tur og lignende,
spesielt i nærmiljøet, det er viktig å stimulere.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds
med at Regjeringen prioriterer arbeidet med å sikre nye friluftsområder
høyt, og at fokuset særlig er rettet mot å gjøre strandsonen mer
tilgjengelig for allmennheten.
Dette flertall har merket seg
at staten har sikret mer enn 2 000 områder til friluftsformål gjennom
kjøp eller avtaler om bruk av eiendommen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er brukt betydelege summar på kjøp og tilrettelegging
av friluftsareal dei siste åra. For at folk skal kunne få tilgang
til desse områda, er det naudsynt at dei blir rydda og haldne ved
like, og at tilgjenget til områda blir sikra. Fleirtalet foreslår
derfor å løyve 5 mill. kroner til dette arbeidet.
Fleirtalet foreslår at kap. 1427
post 31 Tiltak i friluftsområdene økes med 5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag. Post 31 bevilges med i alt 22,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at friluftsliv bør
gjenopprettes som et eget resultatområde under Miljøverndepartementet for
å øke både den forvaltningsmessige og politiske oppmerksomheten
om området. Friluftsliv gir helse og trivsel, ferdigheter og opplevelser, og
er den største fritidsaktiviteten i landet. Friluftsliv øker kunnskap
og forståelse for natur og miljø, og bidrar til bedre livskvalitet
og bedre helse.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2010 gjenopprette friluftsliv som eget resultatområde i Miljøverndepartementets
budsjett."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 har redusert bevilgningene
til tilrettelegging og drift av friluftsområder med 10 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett for 2008. Dette vitner om en manglende forståelse
for nødvendigheten av å ta vare på de drøyt 2 000 friluftsområdene
som er i offentlig eie i Norge.
Disse medlemmer viser til at
Friluftrådenes Landsforbund (FL) grundig har dokumentert behovet
for å etablere varige driftsordninger for landfaste offentlig eide
friluftslivsområder etter mønster fra Skjærgårdstjenesten der staten
deltar i et spleiselag. Regjeringen gambler med noen av landets
flotteste friluftsperler ved å ignorere behovet for driftsopplegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre har merket seg at Regjeringen i statsbudsjettet
for 2009 foreslår en reduksjon i bevilgningene til tilrettelegging
og drift av friluftslivsområder på 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener
denne reduksjonen er uheldig, og innebærer at friluftsorganisasjonene
må redusere aktiviteten innen flere områder som kunne ha bidratt
til at flere mennesker kommer i fysisk aktivitet. De forskjellige
friluftsområdene vil med dette forslaget få mindre oppmerksomhet
og nye må stå lengre på vent.
Disse medlemmer peker på at i
et år hvor Miljøverndepartementet er budsjettvinner med en økning
på totalt 810 mill. kroner, er friluftslivet blitt en budsjett-taper.
Dette mener disse medlemmer er en gal prioritering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge
20 mill. kroner utover Regjeringens forslag til forvaltning av friluftsområder
over kap. 1427 post 31.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er behov for økt satsing på friluftsliv
i statsbudsjettet. Spesielt gjelder dette tilskuddene til stimuleringstiltak
og holdningsskapende arbeid for friluftsliv gjennom tredje sektor
og med vekt på styrking av allmennhetens interesser.
Disse medlemmer viser til en
fellessatsing på ungdom som allerede er under planlegging i FRIFO,
med spesielt fokus på ungdom, etniske minoriteter og funksjonshemmede.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke bevilgningen til tilrettelegging og drift
av friluftsområder med 10 mill. kroner. Kristelig Folkeparti forslår
også å øke bevilgningene til statlig kjøp og sikring av friluftsområder
med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en økning på
7 mill. kroner til friluftslivstiltak over kap. 1427 post 74.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i styrking
av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er
viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv,
rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende.
Dette medlem vil vise til Venstres
alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår å styrke friluftslivet
med 20 mill. kroner over post 31 og 20 mill. kroner over post 74
utover Regjeringens forslag. Totalt utgjør satsingen på friluftslivet
i Venstres alternative budsjett på 40 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
det er vernet i overkant av 1 000 km2 produktiv skog i Norge, dette
tilsvarer knapt 1,5 pst. av skogarealet i landet. Flertallet har
registrert at bevilgningene til nytt skogvern er foreslått økt til
137 mill. kroner og at tilsagnsfullmakten er økt til 140 mill. kroner.
Flertallet registrerer at bevilgningene
i hovedsak skal brukes til kjøp av skogområder som er vernet, vederlag
for ordninger som er under vurdering for vern, og makeskifteløsninger. Midlene
skal også dekke andre utgifter, som er knyttet til gjennomføring
av skogvernet, frivillig vern, videreføring av verneprosesser for
eiendom på statsgrunn og naturfaglig registrering i prioriterte
skogtyper.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nær halvparten
av de rundt 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlista
over truede arter lever i skog, og mange av disse artene er avhengige
av forholdsvis gammel og tilnærmet inngrepsfri naturskog. Disse
medlemmer mener derfor at vern av skog må styrkes, da det
i dag er få urørte skogsområder og lite naturskog igjen i Norge.
Disse medlemmer peker samtidig
på at det i forbindelse med økt vern av skog er viktig å redusere
konfliktnivået i naturforvaltningsarbeidet. Disse medlemmer viser
til at frivillig vern er en viktig strategi i arbeidet med økt skogvern.
Gjennom frivillig vern kan en oppnå økt vern av verdifull skog og
bevare biologisk mangfold, samtidig som konflikter med lokalsamfunn
og berørte grunneiere minimeres.
Disse medlemmer ønsker å redusere
konfliktene knyttet til vern, samtidig som den faglige kvaliteten
i vernearbeidet opprettholdes. Disse medlemmer vil
videreføre konfliktreduserende tiltak. Disse medlemmer mener
derfor at frivillig vern må være en viktig strategi for å redusere
konfliktnivået i skogvernet.
Disse medlemmer mener at dersom
man skal videreføre arbeidet med frivillig vern av skog, er det
viktig at det settes av tilstrekkelige midler til å kompensere grunneiere
som stiller sin eiendom til disposisjon for frivillig vern av skog.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen legger vekt på å styrke det frivillige
vernet, men skulle samtidig ønske det kom i stedet for tvunget vern.
Disse medlemmer peker på at "Levende skog"-standarden
som er utviklet av bl.a. Landbruks- og matdepartementet, Villmarksfondet
og Norges Skogeierforening, ivaretar størstedelen av de rødlistede
artene, og at denne ordningen ikke krever store overføringer fra
staten, men snarere virker som en konkurransefremmende faktor for
eksport av produkter fra norsk treforedlingsindustri.
Disse medlemmer peker på at av
de mange arter som har sitt biotop tilknyttet skogen, er en stor
del tilknyttet randsoneområder, plantefelt og ungskog. Skog som
blir skjøttet medfører også mindre risiko for større og mer ødeleggende skogbranner. Disse
medlemmer vil peke på at en vernekvalitet ofte har oppstått
på grunn av aktiv forvaltning fra grunneiers side. Det er ingen logikk
i at de grunneierne og bruksberettigede som ut fra et økologisk
perspektiv har tatt best vare på skogen, skal straffes ved å bli
fratatt råderetten over denne. Det er grunn til å peke på at det
har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer
og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket
av dette. Endringene i skogbruket de senere år har for øvrig medført
at mengden nedfallsskog og dødskog ikke har vært så stor som i dag
på århundrer. Samtidig vil Regjeringens uttalte målsetting om vern
av skogsområder i enkelte deler av landet de neste 20 til 30 årene
kunne bidra til svekket virkestilgang både for trelast-, prosess-
og bioenergiindustrien.
Disse faktorene medfører at disse medlemmer nå
mener at en vernepause er på sin plass og at tiden og ressursene
nå heller bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede
miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern, og etablere forvaltningsplaner
for allerede vernede områder. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene i
rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre full økonomisk erstatning
og godt samarbeid.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering
av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av gjennomførte
og planlagte skogverneprosesser."
Komiteen viser til
at sur nedbør historisk har vært en alvorlig trussel mot de norske
laksebestandene. Ifølge Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)
ble 25 stedegne laksebestander utryddet som følge av sur nedbør.
Komiteen vil understreke at det
er meget positivt for tilstanden i norsk natur at utslippene av sur
nedbør som følge av et godt internasjonalt miljøsamarbeid, særlig
svoveldioksid (SO2), har gått kraftig
ned siden 1980. Samtidig er fremdeles 10 pst. av norsk natur skadd
på grunn av forsuring, og utslipp av nitrogenoksider (NOx) har overtatt for SO2 som
den viktigste årsaken til sur nedbør. Komiteen vil
derfor understreke betydningen av at det internasjonale arbeidet
for å redusere NOx-utslippene (Gøteborg-protokollen) lykkes,
og at Norge når sin målsetting om å redusere utslippene med 30 pst.
innen 2010.
Komiteen vil understreke at kalking
er et godt virkemiddel for å avbøte skade fra sur nedbør. Resultatene
av arbeidet er at laksebestander er reetablerte, biologisk mangfold
er sikret, og at Sørlandet igjen har blitt et viktig område for
norsk villaks.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, stiller
seg positiv til at det foreslås å bevilge 88 mill. kroner til kalking
i 2009. Dette innebærer muligheter for å videreføre igangsatte kalkingsprosjekter.
En slik linje med stabile kalkningsbevilgninger gir gode rammer
og nødvendig forutsigbarhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Regjeringen ikke legger opp til
å øke bevilgningene til kalking i statsbudsjettet for 2009, men
at den i likhet med tidligere år også i dette budsjettet kun foreslår
å videreføre den samme nominelle bevilgning som året før. Dette
til tross for at det er behov for økte midler til kalking for å
avbøte skader fra sur nedbør og å reetablere laksebestander.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett, der det er foreslått å bevilge 7
mill. kroner utover Regjeringens forslag til kalking m.m.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, der det er foreslått å bevilge
10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kalking og lokale
fiskeformål.
Komiteen viser til
at målet med bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak
er å forebygge rovviltskader på husdyrhold og tamreindrift gjennom
å finansiere forebyggende tiltak og medvirke til å dempe konflikter
knyttet til rovdyr i lokalsamfunnet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til forebyggende
og konfliktdempende tiltak med over 33,8 mill. kroner i forhold til
saldert budsjett for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Regjeringens viktigste tiltak
for å redusere rovdyrkonflikten er inngjerding av utmarksbeitende
besetninger. Disse medlemmer peker på at slik inngjerding
av beitedyr i seg selv innebærer tap av rettigheten til å bruke
beitemark som tidligere gjennom århundrer har vært brukt til utmarksbeite.
I tillegg er disse medlemmer skeptiske til hvorvidt
disse gjerdene faktisk er effektive i forhold til å holde beitedyr
og rovdyr adskilt, og peker på at en rekke gjerdeprosjekter ikke
har hatt den antatte effekt, og at det har vært store tap også innenfor
slike innhegninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at effektiv skadefellingsjakt
er av stor betydning både for å redusere tap og for å holde konfliktnivået
på et minimum. Dessverre er mange skadefellingsjakter resultatløse.
En rekke endringer kunne bidra til å øke fellingsprosenten på skadefellingsjakta,
f.eks. tillate bruk av halsende hund i bjørnejakta, gi skadefellingstillatelse
på større områder, raskere tildeling av skadefellingstillatelser,
tildeling av skadefellingstillatelser på kommunalt nivå og lengre
tidsintervall ved skadefellingstillatelser. At jegere som på statens vegne
deltar i skadefellingsjakt ikke skal få betalt for det arbeidet
de legger ned, finner disse medlemmer å være svært
uheldig, og antar at også dette bidrar til en mindre effektiv skadefellingsprosent
enn ønskelig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre lønnskompensasjon
for jegere i skadefellingslag fra dag 1."
"Stortinget ber Regjeringen inkludere retten
til å forsvare hund og egen innmark i den varslede endringen i nødvergeparagrafen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortingets vedtatte rovdyrpolitikk slik den fremkommer i
rovdyrforliket fra 2004, ikke er verken ønskelig eller gjennomførbar. Disse
medlemmer vil peke på at Fremskrittspartiet ikke støttet
rovviltforliket, og mener at målsettingene i rovviltforliket spriker
i alle retninger, og at målet om opprettholdelsen av utmarksbeite
på ingen måte har blitt fulgt opp på samme måte som bestandsmålene
for de store rovdyrartene.
Disse medlemmer viser til at
dersom bestandene av jerv og gaupe holdes på bestandsmålet, og ikke
over bestandsmålet, kan disse målene være forsvarlige. Men samtidig
viser disse medlemmer til at bestandsmålene for gaupe
og jerv er overoppfylt, og at staten dessverre ikke er i stand til
å holde bestandene av disse artene nede på bestandsmålet. En av
konsekvensene av denne utviklingen er at det i løpet av de to siste årene
er meldt inn tap av 7 000 rein bare i Nord-Trøndelag til rovvilt.
Disse medlemmer peker også på
at bestandsmålene om 3 ynglende ulveflokker i et lite og avgrenset
område i det sørøstligste Norge ikke er – og heller aldri har vært
– gjennomførbart.
Når det gjelder målet om 15 dokumenterte bjørneynglinger,
mener disse medlemmer at heller ikke dette målet
er forenlig verken med målet om å opprettholde livskvaliteten til
folk flest i utmarksområdene, og heller ikke med målet om å opprettholde
utmarksbeitet i rovviltutsatte områder. Disse medlemmer viser
til at det aldri har vært dokumentert så mye som 5 ynglinger i Norge,
altså en tredjedel av bestandsmålet, og allikevel er allerede konfliktene mellom
bjørn og andre interesser i store deler av landet allerede svært
høy.
Disse medlemmer viser til at
det i midten av november ble registrert to alvorlige bjørneangrep
mot mennesker i Sverige. Med det har mennesker i Sverige tre år
på rad blitt drept eller alvorlig skadet av bjørn i Skandinavia.
Disse medlemmer viser til at
det i flere lokalsamfunn i de deler av landet som er innenfor forvaltningssonene
for rovviltbestandene, er en følelse av å bli overkjørt av storsamfunnet,
ved at de må betale hele prisen for å stortingsflertallets mål om
å ha store rovviltbestander her i landet. En styrking av den lokale
retten til å delta i avgjørelser om forvaltningen av de store rovdyrene
ville kunne virke dempende for konflikten. Lierne kommune hadde
i en årrekke selv ansvaret for å tildele skadefellingstillatelser.
I samme periode fant det sted en betydelig vekst i bjørnebestanden
i området.
Disse medlemmer vil videre peke
på at en lang rekke endringer i lov og forskrift kunne gjort det
enklere å håndtere større rovdyrbestander, og fremmer på dette grunnlag
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen revurdere og redusere
bestandsmålene for ulv og bjørn."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at bestandsmålene
for jerv og gaupe ikke i betydelig grad overstiger de vedtatte bestandsmål."
"Stortinget ber Regjeringen styrke lokaldemokratiets
rett til å delta i forvaltningen av norske rovdyr, herunder tildele
skadefellingstillatelser."
"Stortinget ber Regjeringen oppheve forvaltningsområdet
for ulv."
"Stortinget ber Regjeringen legge det totale
antallet ulveynglinger i flokker som helt eller delvis har revir
i Norge til grunn for bestandsmålene."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget våren 2004
vedtok en ny rovviltpolitikk på bakgrunn av et bredt politisk forlik.
En viktig forutsetning i dette forliket var økt satsing på økt forebygging
og konfliktdempende tiltak.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
må komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak dersom grensebestandene
av ulv med Sverige overstiger bestandstallet på det tidspunkt rovdyrforliket
ble inngått. Videre mener disse medlemmer at Regjeringen
må komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan man vil unngå
at belastningen knyttet til forvaltning av ulv blir konsentrert
om noen få kommuner, slik at konfliktnivået knyttet til rovdyrforvaltningen
i de berørte lokalsamfunn reduseres mest mulig.
Disse medlemmer peker videre
på at hensikten med rovviltforliket var å ivareta Norges internasjonale
forpliktelser i Bern-konvensjonen om å ha levedyktige bestander
av de store rovdyrene, samtidig som hensynet til menneskers levevilkår
og mulighetene for fortsatt å ha aktive utmarksnæringer ble bevart. Disse medlemmer viser
til at et viktig element i St.meld. nr. 15 (2003–2004) og rovviltforliket
på Stortinget var økt lokalt selvstyre i rovviltpolitikken og en
differensiert forvaltning av de ulike rovviltartene basert på ulike
soner.
Disse medlemmer peker på at erfaringene
i årene som er gått siden forliket ble inngått viser at man ikke
har klart å skape den ro rundt rovviltproblematikken som var målet
med forliket. I flere lokalsamfunn i de deler av landet som er innenfor
forvaltningssonene for rovviltbestandene, er det en følelse av å
ha blitt overkjørt av storsamfunnet ved at de må betale hele prisen
for å ha levedyktige rovviltbestander her i landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at tiden er kommet for å evaluere rovviltforliket sett i lys
av de erfaringene vi har fått i årene som er gått siden forliket
ble inngått.
Disse medlemmer viser derfor
til Dokument nr. 8:127 (2007–2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Gunnar Gundersen, Elisabeth Aspaker, Martin Engeset, Peter Skovholt
Gitmark, Kari Lise Holmberg og Ivar Kristiansen om en evaluering
av rovviltforliket for å få bedre samsvar mellom storsamfunnets, lokalsamfunns
og enkeltindividers interesser, og disse medlemmers merknader og
forslag i Innst. S. nr. 59 (2008–2009).
Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Oversikt
over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning.
Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall
i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000
kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr .1
med Tillegg nr. 4 | A, SV og Sp |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 934
270 | 944 770 (+10 500) |
| 31 | Tiltak i friluftsområder | 17 500 | 22 500 (+5 000) |
| 76 | Tilskudd til informasjons-
og kompetansesentra | 7 900 | 13 400 (+5 500) |
Det budsjetteres med 15,268 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er en økning i forhold til 2008.
Det foreslås bevilget 404,260 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er en økning på 13,8 pst. i forhold til 2008.
Komiteen peker på
at Riksantikvaren er rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av
kulturminner, kulturmiljø og det kulturhistoriske innholdet i landskapet,
og at arbeidet primært er organisert igjennom ti bevaringsprogram
for nasjonalt viktige kulturminner. Komiteen viser
til at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå
norsk kulturarv og historie.
Komiteen er fornøyd med at Regjeringen
gir uttrykk for at den ønsker å styrke rammevilkårene for private
eiere av kulturminner. Komiteen merker seg også at
det er foreslått en økning i overføringene som stilles til rådighet
for private kulturminner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen har utpekt 2009 som kulturminneår, og at
det er bevilget 10 mill. kroner til gjennomføring av året. Dette
er et samarbeidsprosjekt mellom Miljøverndepartementet og Kultur-
og kirkedepartementet.
Flertallet forventer stor aktivitet
rundt omkring i landet med mange aktører der Norges kulturvernforbund
er hovedansvarlig for gjennomføringen.
Flertallet ser fram til statens
sektorvise markeringer, der de skal vise resultat av arbeidet med verneplaner
knyttet til prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer.
Flertallet viser videre til reglene
som var gjeldende for vernede private boliger og fritidsboliger
før 1. januar 2005, der eiere av fredede og bevaringsregulerte boliger
kunne velge prosentligning eller regnskapsligning ved eventuelle
ekstra kostnader med å eie og vedlikeholde vernede bygninger.
Flertallet er kjent med at denne
særregelen (Ot.prp. nr. 1 (2004–2005)) ble avviklet når egen bolig
generelt ble fritatt for skattlegging.
Flertallet vil minne om at tilskuddsmidlene
til kulturminner har økt med 70 pst. siden 2005, fra 152 mill. kroner
til 258 mill. kroner, og at tilskuddene fra kulturminnefondet har
økt fra 13 mill. kroner til 43 mill. kroner.
Flertallet mener at arbeidet
som nå er organisert i programmer gir større effektivitet og bedre måloppnåelse,
og at 2009-budsjettet er offensivt og godt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det i tillegg
bør være en målsetting å etablere et skatte- og avgiftssystem som stimulerer
til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold, og ikke
bare basere det private kulturminnearbeidet på økte statlige bevilgninger.
Disse medlemmer vil sikre fornminner
og kulturminner for fremtidige generasjoner gjennom et sterkt kulturminnevern.
Disse medlemmer mener at arbeidet
med fredning bør bygge opp under eiernes og brukernes motivasjon
til å bruke kulturarven. Disse medlemmer vil utvikle
de statlige virkemidlene slik at eierne fortsatt kan ta ansvar for egne
kulturminner gjennom bruk. Eiere av kulturminner som får bruksverdien
redusert som følge av vern, bør kompenseres økonomisk.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram et skatte- og
avgiftsopplegg for å styrke kulturminnearbeidet."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
for øvrig til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått
å bevilge 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til bevaring
av kulturminner. Økningen skal blant annet benyttes til en styrking
av ruinprogrammet.
Komiteen mener at
fartøyvern utgjør en viktig del av norsk kulturarv. Det er viktig
å bevare og vedlikeholde et representativt utvalg av fartøy som
representerer de ulike epokene innen den norske maritime historie.
Komiteen ser fram til at Regjeringen
legger fram en nasjonal verneplan for fartøy der man tar vare på
et representativt utvalg av fartøy.
Komiteen mener fartøyvern genererer
viktige verdier for eierne, brukerne og lokalsamfunnene langs kysten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener videre at det derfor er viktig med tilskuddsordninger
der det til nå er inngått avtale med eierne om vern.
Det budsjetteres med 5,059 mill. kroner på dette kapitlet
for 2009, som er en økning på 4,4 pst. i forhold til 2008.
Det foreslås bevilget 43,680 mill. kroner på
post 50 for 2009. Dette er det samme som for saldert budsjett 2008.
Norsk kulturminnefond ble opprettet i 2002 med en
grunnkapital på 200 mill. kroner, som siden er øket til 1 000 mill.
kroner. Det er foreslått å øke fondskapitalen med 200 mill. kroner
i 2009. Avkastningen av kapitalen skal benyttes til kulturminneformål
og til forvaltningen av tilskuddsmidlene, jf. post 50. Post 90 Fondskapital behandles
av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Komiteen vil peke
på at målet med Norsk kulturminnefond er at det skal legge til rette
for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og
utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.
Komiteen viser til at midlene
fra fondet skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til kulturminneformål,
og at dette vil stimulere til økt innsats for kulturminnevern fra
private, men også fra næringslivet.
Komiteen viser til at kulturminner
og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte
og for samfunnet. Komiteen erkjenner at viktige kulturhistoriske
verdier er i ferd med å gå tapt for alltid.
Komiteen viser til at fondets
midler skal gå til både fredede og ikke fredede, bevaringsverdige kulturminner
og kulturmiljø. Tildeling til fredede kulturminner må økes for å
etterkomme kravet i forskriftene om at minst 1/3 av fondets avkastning
skal gå til fredede kulturminner.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og
materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt
kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til
å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor "eier"
av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.
Komiteen viser til at hovedtrekkene
for kulturminnepolitikken ble trukket opp i St.meld. nr. 16 (2004–2005)
Leve med kulturminner og Innst. S. nr. 227 (2004–2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
i statsbudsjettet for Kulturminneåret 2009 ikke foreslår noe som bedrer
situasjonen for fredede bygg i privat eie. Det er fortsatt ingen
insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer til jevnt og godt
vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse medlemmer viser
til at det i statsbudsjettet for 2009 ikke er foreslått endringer
i forhold til utgiftsføring av vedlikehold på fredet hus. Merverdiavgiftsspørsmålet
er utsatt, og budsjettpostene hos Riksantikvaren som er relevant
for fredede bygg er ikke foreslått økt.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for at Regjeringen følger opp Stortingets intensjoner. I
"Leve med kulturminner" varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping
av Kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til
stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der Regjeringen oppfordres
til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond,
slik at den når 1,4 mrd. kroner i løpet av 2009.
Disse medlemmer viser til at
med det fremlagte budsjettforslaget vil fondskapitalen i 2009 være
på 1,2 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer derfor
at Regjeringen ikke vil nå målsettingen det var bred enighet om
ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (2004–2005) om 1,4 mrd. kroner
i 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke
fondskapitalen i Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til partienes respektive alternative budsjett
hvor det er foreslått å øke fondskapitalen i Kulturminnefondet med 200
mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Det budsjetteres med 43,680 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er det samme som for 2008.
Det foreslås bevilget 621,854 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er en økning på 0,4 pst. i forhold til 2008.
Komiteen viser til
at Statens forurensningstilsyn (SFT) har en meget sentral funksjon
i miljøpolitikken, ved bl.a. å ha som ansvar å tydeliggjøre de ulike
samfunnssektorenes ansvar for å oppfylle de miljøpolitiske mål vi
har satt oss i Norge.
Dette innebærer at SFT skal medvirke til at klimagassutslippene
reduseres, et av de mest sentrale miljøtiltakene, og videre bidra
til reduksjon og spredning av helse- og miljøfarlige stoff og kjemikalier,
bidra til bedre hav- og vannforvaltning, bidra til avfallsreduksjon,
bidra til reduksjon av skadevirkningene ved støy og luftforurensning
og sikre tilgang på oppdatert og pålitelig miljøinformasjon. SFT
er også meget viktig i rådgivningsarbeidet og som utreder for Miljøverndepartementet.
SFT har meget viktige overvåkingsoppgaver, tilsynsoppgaver og informasjonsoppgaver
i forhold til miljøutviklingen. SFT har en viktig rolle i det internasjonale
miljøvernsamarbeidet og utviklingssamarbeidet på miljøområdet.
Komiteen merker seg SFTs ansvar
som forvalter av flere forskrifter i tilknytning til gebyrer, som
har utgangspunkt i prinsippet om at "forurenser skal betale".
Komiteen mener opprettingen av
en nasjonal miljøprøvebank for analyse av miljøgifter i forskjellige
typer prøvemateriale, kan vise seg å bli meget viktig for å få til
riktige tiltak mot forurensning med miljøgifter og selvsagt dokumentasjon
på spredning og konsentrasjon av miljøgifter.
Komiteen er tilfreds med at det
legges opp til at innsamling av materiale skal skje fra faste stasjoner
over hele landet og i de arktiske områdene og i havområdene utenfor
norskekysten.
Komiteen har merket seg at det
foreslås at SFT får en økning på 5 mill. kroner av posten som bl.a.
går til faggruppen på klima, og at denne faggruppen blant annet
skal utarbeide underlagsmateriale til en eventuell ny klimamelding. Komiteen mener
dette er viktig da klimaendringer krever kontinuerlige vurderinger,
analyser og tiltak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter sterkt opp
under at Norge, også sammen med de nordiske land, har tatt mål av
seg til å ha en ledende rolle fram mot miljøtoppmøtet (partsmøtet)
i København i desember 2009. Norge markerte dette tydelig under
miljøtoppmøtet på Bali i 2007, bl.a. ved å bekjentgjøre at vi ville
finansiere et av de forberedende møtene som ble planlagt holdt i
Afrika i løpet av 2008 for å legge et bedre grunnlag for nødvendige beslutninger
i København 2009.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er kjent med at SFT har fått i oppdrag
fra Miljøverndepartementet å ta ansvar for den statlige ordninga
for frivillig kjøp av klimakvoter. Det er viktig at denne ordningen gjøres
kjent, og at den gjøres enkel å håndtere for folk som er motiverte
for å kjøpe klimakvoter. Dermed kan de som ønsker det være med på
å få til utslippsreduksjoner av CO2.
Dette flertallet merker
seg at det foreslås en økning på 3 mill. kroner utover de 3 mill.
kronene som var der fra før, for å fremme innovasjon av miljøteknologi.
Dette er meget viktig.
Dette flertallet vil videre støtte
at det tas initiativ til å styrke kommunenes arbeid med miljø og
samfunnsutvikling – bl.a. ved at Miljøverndepartementet og Kommunenes
Sentralforbund går sammen om et femårig program for kommunenettverk
for miljø- og samfunnsutvikling, der klima og energi inngår i programmet. Flertallet støtter
opp om at det vurderes ytterligere tiltak for i sterkere grad å
involvere det lokale nivået i klimapolitikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at SFT har
fått i oppdrag å foreslå tiltak som skal følge opp klimaforliket
på Stortinget januar 2008, og som skal danne underlagsmateriale
for en ny stortingsmelding om oppfølging av klimaforliket.
Disse medlemmer har merket seg
at dette arbeidet, kalt Klimakur 2020, først vil være ferdig i november
2009. Dette innebærer at SFTs forslag til tiltak som skal følge
opp klimaforliket, og Regjeringens politiske behandling av disse,
først vil være klart etter stortingsvalget høsten 2009, noe disse
medlemmer mener er uheldig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Norge i mindre grad bør fokusere på å være ledende og drive månelandinger,
og i større grad finne frem til realistiske standpunkter som Kina,
USA, Brasil, India og andre store land kan være med på. Disse
medlemmer mener en ny internasjonal klimaavtale må ta innover seg
utfordringene med karbonlekkasje, og at dette må være sentralt i
arbeidet fremfor å presentere alternativer som man vet verden for øvrig
ikke kan stille seg bak.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke bevilgningene til SFT med 5 mill. kroner
for å styrke kompetansen til å kunne møte de store utfordringene
på klimaområdet og innen petroleumsvirksomheten.
Komiteen understreker
viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann,
grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Komiteen er
bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner
og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter.
Mye er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning
for naturmiljøet. Mattilsynet advarer mot spising av fisk og skalldyr
fra over 30 fjordområder langs kysten. Fjordene er forurenset med
alt fra PCB til tungmetaller og dioksiner. Mange lokalsamfunn sliter
med forurensede fjorder. At forurensningen får ligge, svekker også
Norges omdømme som kyst- og fiskerinasjon.
Komiteen har merket seg det arbeidet
som foregår med oppryddingstiltak i vann, i grunnen og i sedimenter
som er forurenset av farlige miljøgifter. Komiteen ser
at det må foretas nøye forhandsvurderinger før en kan sette i gang
opprydding på den enkelte lokalitet, men understreker at det er
viktig at det holdes godt tempo i dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 15 (2008–2009). Flertallet har
merket seg at arbeidet med igangsetting av tiltak i sedimenter er tid-
og kostnadskrevende, og at flere av de kostnadskrevende tiltakene
først kan igangsettes i 2010/2011.
På denne bakgrunn foreslår flertallet at
kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak, reduseres med 8,5 mill. kroner
i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Post 39 bevilges med
i alt 94,280 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Jærvassdragene
er klassifisert som "sterkt forurenset" eller "forurenset". Disse
medlemmer vil åpne for at midlene over posten skal kunne
benyttes til delfinansiering av helhetlige tiltak som reduserer
næringstilførselen og bedrer vannkvaliteten i Jærvassdragene, herunder
tiltak innenfor landbruks- og avløpssektoren. Midlene skal også kunne
benyttes til nødvendig tilstandsovervåkning.
Disse medlemmer mener det er
viktig å arbeide for å nå regionale mål om å redusere fosforutslipp
til vassdrag. Morsa er drikkevannskilde for 60 000 mennesker, og
det er således særdeles viktig å ha nok ressurser og kompetanse
til dette viktige vassdraget. Det skal være gjennomført en evaluering
av tiltaksgjennomføringen innen spredte avløp og jordbruket i Morsa.
Denne skal danne grunnlaget for en revidering av Handlingsplan for
Morsa og innspill til forvaltningsplan for Vannregion Glomma med
flere vassdrag.
Disse medlemmer mener det er
behov for en handlingsplan for opprydding og finansiering av giftopprydding
i fjorder og sedimenter.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen lage en handlingsplan
for å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensning
i fjorder, vassdrag og havner."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen.
Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. I stedet reduseres bevilgningene
til oppryddingstiltak med 10 mill. kroner i statsbudsjettet for
2009. Denne reduksjonen gjør at det viktige arbeidet med å fjerne
miljøgifter fra norske fjorder, havner og innsjøer blir forsinket.
Disse medlemmer mener det er
behov for styrket innsats for oppryddingstiltak i vann, grunn og
sedimenter som er forurenset med farlige miljøgifter. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen tvert imot reduserer
bevilgningen til oppryddingstiltak i statsbudsjettet med 10 mill.
kroner, og at regjeringspartiene kutter bevilgningen ytterligere
med 8,5 mill. kroner i Stortingets behandling. Disse medlemmer mener Regjeringen
med dette sender signaler om å redusere innsatsen i forhold til
opprydding av forurensning og miljøgifter, og er bekymret for at kuttet
i bevilgningene blant annet skal gå ut over oppryddingen i Vansjø.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge
30 mill. kroner utover Regjeringens forslag til oppryddingstiltak
i vann, grunn og sedimenter som er forurenset med farlige miljøgifter
over kap. 1441 post 39. Det vil si en bevilgning på 132,780 mill.
kroner, som er en økning på 20 mill. kroner i forhold til 2008.
Komiteens medlem fra Venstre er
bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner
og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter.
Mye er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning
for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde
opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. Dette
medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor
Venstre foreslår å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset
grunn og sjøbunn med 20 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at departementet i budsjettproposisjonen har foretatt
en brei gjennomgang av de aktuelle avfallspolitiske saker, og flertallet viser
til gjennomgangen.
Flertallet vil spesielt peke
på at det er innført forbud mot å deponere nedbrytbart materiale, noe
som sammen med andre eksisterende virkemidler ventelig vil redusere
klimagsssutslippene fra deponi til om lag en tredel. Deponiforbudet vil
tre i kraft fra 1. juli 2009. Det er nå betydelig forbrenningskapasitet
under planlegging og oppbygging, og det kan forventes at nødvendig
forbrenningskapasitet vil være på plass i løpet av få år. En vil
ha stort fokus på materialgjennvinning og utnytting av materiale
i bioenergianlegg.
Flertallet viser og til at Miljøverndepartementet
i tiden fremover vil ha stor oppmerksomhet på avfallsforebygging,
og det er i budsjettforslaget for 2009 lagt inn 3 mill. kroner til
et prosjekt for avfallsforebygging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
i budsjettproposisjonen fra Miljøverndepartementet s. 101–105 foretar
det den kaller "en brei gjennomgang av dei aktuelle virkemidla på
avfallsområdet", med henvisning til et vedtak fattet under Stortingets
behandling av St.meld. nr. 26 (2006–2007) Regjeringens miljøpolitikk
og rikets miljøtilstand.
Disse medlemmer mener redegjørelsen
i statsbudsjettet er svært langt fra å være en helhetlig gjennomgang
av avfallspolitikken. Redegjørelsen er snarere et tilfeldig utvalg
av aktuelle avfallspolitiske saker, uten at disse settes i en større
sammenheng. Siste gang Norge hadde en systematisk og helhetlig gjennomgang
av avfallspolitikken var under Torbjørn Berntsens tid som miljøvernminister
på 1990-tallet.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen mener den har foretatt en slik helhetlig gjennomgang
i forslaget til statsbudsjett for 2009, og at dette er grunnen til
at regjeringspartiene ikke fant å kunne støtte representantforslaget
under behandlingen av Innst. S. nr. 60 (2008–2009). Disse
medlemmer mener dette sier mye om Regjeringens lave ambisjonsnivå
i avfallspolitikken. Konsekvensen av Regjeringens avfallspolitikk
vil høyst sannsynlig være sterkt økende avfallseksport og mange
dispensasjoner fra det tidspunktet deponiforbudet for biologisk
nedbrytbart avfall trer i kraft 1. juli 2009.
Med dette som bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2009 fremme forslag om:
forbedring av rammebetingelsene
for kildesortering, materialgjenvinning, energiutnyttelse og biologisk
behandling av avfall
utvidet bruk av produsentansvar, spesielt
innen håndtering av farlig avfall
omlegging av sluttbehandlingsavgiften i
tråd med klimapolitiske målsettinger og deponiforbudet."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser for øvrig til Dokument nr. 8:129 (2007–2008)
representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette
Holten Hjemdal, May-Helen Molvær Grimstad og Ingebrigt S. Sørfonn
om helhetlig gjennomgang av avfallspolitikken og bedring av rammebetingelsene for
miljøvennlig avfallshåndtering i Norge. I forslaget tar representantene
til orde for:
forbedring av rammebetingelsene
for kildesortering, materialgjenvinning, energiutnyttelse og biologisk
behandling av avfall
tiltak for økt utbygging av infrastruktur
for industrivarme/fjernvarme
en kritisk gjennomgang av dagens avgiftsregime med
forslag til omlegging av sluttbehandlingsavgiften i tråd med klimapolitiske
målsettinger
forslag til utvidet bruk av produsentansvar,
spesielt innen håndtering av farlig avfall
vurdering av enerett for behandling av
avfall som et virkemiddel for å bygge opp nødvendig behandlingskapasitet
i Norge
vurdering av kvoteregulering eller eksportforbud
for blandet kommunalt avfall.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartitet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Vest Tank-ulykken i Sløvåg i Gulen kommune 24. mai 2007,
hvor to tanker med giftig oljeavfall og svovel gikk i luften etter
selvantenning. Vest Tank mottok i månedene før eksplosjonen avfall fra
avsvovling av coker gasoline samt flere leveranser av coker gasoline.
Selskapet inngikk i en virksomhet med vasking av svovelholdig coker
gasoline, et restprodukt fra oljeraffinering. Svovelen som ble skilt
ut ble samlet opp på tanken som senere eksploderte. Flertallet viser
til at befolkningen i området har slitt med helseplager i etterkant
av ulykken. Erfaringene fra hendelsen viser at offentlige instanser
ikke gjorde en god nok jobb i håndteringen av eksplosjonen.
Flertallet mener Vest Tank-ulykken
viser at det er behov for en grundig gjennomgang av systemene for
kontroll og tilsyn med skipslaster som ankommer norske havner, –
og med virksomheter som importerer, eksporterer eller på andre måter
håndterer kjemikalier og farlig avfall. Mye tyder på at kontrollen
av farlige skipslaster i dag kan forbedres.
Flertallet er orientert om at
SFT har opprettet en arbeidsgruppe med medlemmer fra blant annet
Kystverket, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Toll-
og avgiftsdirektoratet for å styrke samarbeidet på dette området
gjennom bl.a. bedre informasjonsutveksling, større grad av fysiske
kontroller og bedre samordning av ressursinnsatsen. Flertallet mener
det er behov for helhetlig gjennomgang av systemene for kontroll
og tilsyn med håndtering av farlige skipslaster basert på erfaringene
etter Vest Tank-ulykken.
Flertallet foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av erfaringene
fra Gulen orientere Stortinget om gjennomgangen av kontroll og tilsyn
med inn- og utskiping av farlige stoffer og avfall i norske havner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Vest Tank-ulykken
i Sløvåg i Gulen kommune 24. mai 2007, hvor to tanker med giftig
oljeavfall og svovel gikk i luften etter selvantenning. Vest Tank
mottok i månedene før eksplosjonen store leveranser av dårlig bensin. Selskapet
inngikk i en virksomhet med vasking av svovelholdig coker gasoline,
et restprodukt fra oljeraffinering. Etter vaskingen ble den svært dårlige
bensinen, med et svovelinnhold som langt overstiger det som er tillatt
i Europa, fraktet til Vest-Afrika. Svovelen som ble skilt ut ble liggende
igjen på tanken som senere eksploderte.
Disse medlemmer viser til at
befolkningen i området har slitt med tildels omfattende helseplager
i etterkant av ulykken. Erfaringene fra hendelsen viser at de statlige
instansene ikke gjorde en god nok jobb i håndteringen av eksplosjonen.
SFT har ifølge ordføreren i kommunen, Trude Brosvik, fortsatt ikke
offentliggjort hva som var på tankene da de eksploderte, og SFT
tok ikke egne prøver trass i lovnader om skjerpede kontroller.
Disse medlemmer mener Vest Tank-ulykken viser
at det er behov for en grundig gjennomgang av systemene for kontroll
og tilsyn med skipslaster som ankommer norske havner – og med virksomheter
som importerer, eksporterer eller på andre måter håndterer kjemikalier
og farlig avfall. Mye tyder på at kontrollen av farlige skipslaster
i dag ikke fungerer slik den burde gjøre, og at det er behov for
å få på plass et kontrollsystem med systematiske uanmeldte stikkprøvekontroller
av skipslaster som ankommer norske havner.
Disse medlemmer er orientert
om at SFT har opprettet en arbeidsgruppe med medlemmer fra blant
annet Kystverket, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
og Toll- og avgiftsdirektoratet for å styrke samarbeidet på dette området
gjennom bl.a. bedre informasjonsutveksling, større grad av fysiske
kontroller og bedre samordning av ressursinnsatsen.
Disse medlemmer mener det er
behov for helhetlig gjennomgang av systemene for kontroll og tilsyn
med håndtering av farlige skipslaster basert på erfaringene etter
Vest Tank-ulykken, og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av erfaringene
fra Gulen gjennomføre en helhetlig gjennomgang av kontroll og tilsyn
med inn- og utskiping av farlige stoffer og avfall i norske havner,
og fremme forslag for Stortinget om et forbedret kontrollsystem
i Revidert nasjonalbudsjett for 2009."
Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn: Oversikt over
de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen
inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes
viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 | A, SV og Sp |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 621
854 | 613 354 (-8 500) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 102 780 | 94 280 (-8 500) |
Det budsjetteres med 64,017 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er en økning på 14,1 pst. i forhold til 2008.
Økningen skyldes i hovedsak ny post 1 Inntekter, som følge av den
statlige ordningen for frivillig kjøp av klimakvoter.
Det budsjetteres med 3,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2009, som er en styrking på 1 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett for 2008. Denne styrkingen er lagt inn for å intensivere strategisk
internasjonalt arbeid, håndheving av nye og eksisterende miljøkrav
og oppfølging av tiltakene i Regjeringens maritime strategi.
Komiteen viser til
at Norge er forpliktet av Ballastvannkonvensjonen, som er et internasjonalt
forpliktende regelverk for kontroll og behandling av ballastvann
og sedimenter fra skip.
Komiteen deler Regjeringens bekymring
for spredning av fremmede arter til områder hvor disse naturlig
ikke hører hjemme.
Komiteen viser til Norges utslippsforpliktelser i
henhold til Gøteborg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider (NOx). Komiteen er enig i Regjeringens
ambisjoner om å redusere norske NOx-utslipp,
og viktigheten av at Norge ivaretar våre forpliktelser i Gøteborg-protokollen
om utslippsreduksjon av gasser som fører til forsuring, overgjødsling
og ozondannelse.
Komiteen er tilfreds med at Miljøverndepartementet
i mai 2008 inngikk en miljøavtale med 14 næringsorganisasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 innførte en egen avgift
på NOx.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støttet ikke innføringen av en NOx-avgift,
men foreslo allerede sommeren 2006 å innføre en NOx-fondsordning
i samarbeid med industri og andre næringsaktører. Disse medlemmer er
sikker på at den ordningen som nå er innført, vil ha langt større
miljøgevinst enn en ren NOx-avgift ville
kunnet få.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett.
Det budsjetteres med 8,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2009.
Komiteen viser til
at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ble opprettet under
Fornyings- og administrasjonsdepartementet 1. januar 2008. Komiteen viser
til at hovedarbeidsområdet for direktoratet innenfor Miljøverndepartementets
ansvarsområde, vil være miljøbevisste offentlige nyanskaffelser.
Direktoratet har ansvar for å følge opp handlingsplanen for miljø
og samfunnsansvar i offentlige nyanskaffelser, herunder sikre at
miljøhensyn blir integrert som en naturlig del av den generelle
innkjøpspolitikken i all offentlig virksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv
til at bevilgningene knyttet til oppfølging av handlingsplanen er
styrket med 4,0 mill. kroner for 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett.
Det foreslås bevilget 378,823 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er en økning på 2,0 pst. i forhold til 2008.
Komiteen legger vekt
på at den overordna målsettingen om at Norge skal ha en formålstjenlig infrastruktur
for sjø- og landområde med tilgjengelig geografisk informasjon. Komiteen peker på
at nøyaktige sjøkart er en forutsetning for sikker skipstrafikk.
God kartlegging er også en forutsetning for godt redningsarbeid
på sjøen, uansett om det er menneskeliv eller miljøet man skal redde.
Komiteen er derfor fornøyd med
at Regjeringen legger opp til at arbeidet med å lede og koordinere
en offisiell internasjonal karttjeneste gjennom Primar Stavanger
blir en prioritert oppgave for Kartverket.
Komiteen er fornøyd med at hele
kysten nå er dekt av elektroniske sjøkart, men er bekymret for at
kunnskapsgrunnlaget fortsatt ikke overalt er så pålitelig som overgangen
til satellittbaserte løsninger krever.
Komiteen ber derfor Regjeringen
fortsette å prioritere sjøkartlegging også etter at hele kysten har
fått nye digitale kartserier.
Komiteen viser også til at sjøtrafikken
rundt Svalbard har økt kraftig, og at det i havområdene rundt Svalbard
og spesielt nord for øygruppen er svært mangelfullt kartlagt. Komiteen peker
på at disse forholdene sammen med mørke og drivis kan øke faren
for et alvorlig uhell i området.
Samtidig peker komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre på
at store områder på de nye digitale kartene inneholder gamle data. Spesielt
bekymringsfullt mener disse medlemmer det er at randsonen,
grunnere enn 20 meter, ikke er sjømålt i det hele tatt, og peker
på at slik kartlegging er en forutsetning for kystnær navigering,
som for eksempel i en oljevernaksjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett.
Det budsjetteres med 12,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2009, som er tilsvarende saldert budsjett for 2008.
Komiteen peker på
at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen
sitt fagområde. Virksomheten skal konsentreres om myndighetsoppgaver
og tilrettelegging for den norske geodatavirksomheten. Her inngår produksjon,
standardisering, forvaltning og drift av offentlige data.
Komiteen viser til at Statens
kartverk i 2009 står overfor store og viktige utfordringer med den
videre oppbyggingen av matrikkelen, iverksettelsen av ny lov om
eiendomsregistrering og Norge Digital.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett.
Det budsjetteres med 210,738 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er en økning på 24,4 pst. i forhold til saldert
budsjett for 2008.
Komiteen har merket
seg at Norsk Polarinstitutt (NP) er den sentrale statsinstitusjonen
for kartlegging, miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning
i Arktis og Antarktis, faglig og strategisk rådgiver overfor den
sentrale forvaltningen og faglig rådgiver for miljødirektoratene og
Sysselmannen i polarspørsmål.
Komiteen peker på at Norsk Polarinstitutt
har viktige oppgaver i arbeidet med gjennomføringen av den helhetlige
forvaltningsplanen for Barentshavet – og ikke minst i å påse at
miljøforvaltningen er aktivt til stede i Arktisk.
Komiteen mener at klimaendringene
krever nøye overvåking, et arbeid som Norsk Polarinstitutt bl.a.
utfører i Arktis.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at instituttet driver et effektivt og godt informasjonsarbeid,
noe som igjen kan danne grunnlag både for forståelsen av klimafaktorer
og for politiske myndigheters handling nasjonalt og internasjonalt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at
instituttets polarforskning er viktig også i politisk henseende
i tillegg til de åpenbare faglige årsakene. Vi må som nasjon gå
foran og vise hvor viktig det er at vi setter inn ressurser på å
bevare de polare områder som mest mulig upåvirkede områder i verden.
Et annet flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at
det er lagt inn en betydelig økning til Norsk Polarinstitutt, noe
som gir rom for økt aktivitet på flere områder, f.eks. oppbygging
av et "Norsk kompetansesenter for is og klima", med en bevilgning
på 22 mill. kroner i tillegg til styrket aktivitet på andre områder.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at det på en rekke områder innenfor flere departementers budsjetter
er lagt inn ressurser til bredere og økt aktivitet i nordområdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at Norsk Polarinstitutt både driver med forvaltning og rådgivning
overfor andre forvaltningsorganer, særlig Sysselmannen på Svalbard,
samtidig som de driver miljøforskning på en rekke områder i Arktis
og til dels i Antarktis.
Disse medlemmer peker på at dette
ikke er en ideell situasjon, og peker på at en slik praksis heller
ikke er i tråd med St.meld. nr. 20 (2004–2005) Med vilje til forskning,
hvor det ble lagt til grunn at forskning og forvaltning i størst
mulig grad burde skilles institusjonelt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at budsjettene til NP er stramme, og bør i større grad i fremtiden
reflektere de store utfordringene direktoratet står overfor.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjettforslag.
Det budsjetteres med 39,954 mill. kroner på dette
kapitlet for 2009, som er en økning på 4,4 pst. i forhold til saldert
budsjett for 2008.
Det budsjetteres med 11,55 mill kroner på dette kapitlet
for 2009, som er en økning på 35,9 pst. i forhold til saldert budsjett
for 2008.
Komiteen viser til
at Svalbard miljøfond skal ha som formål, i samsvar med svalbardmiljøloven,
å verne miljøet på Svalbard.
Komiteen viser videre til at
fondet finansieres av flere kilder som miljøavgift for reisende
til Svalbard, avgift på kort og for felling i forbindelse med høsting
m.m.
Komiteen merker seg at det er
samsvar mellom inntektene til fondet og de midler som brukes og at
dette administreres av Sysselmannen.
Det budsjetteres med 0,125 mill. kroner på dette kapitlet
for 2009, som er en reduksjon i forhold til saldert budsjett for
2008.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding
om hvordan bekjempelsen av Gyrodactylus Salaris som trussel mot
norske villaksstammer er tenkt gjennomført. En slik plan bør inneholde
både metodevalg, budsjettmessige konsekvenser og prioritering av
smitteområder.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen legge fram et skatte- og
avgiftsopplegg for å styrke kulturminnearbeidet.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen lage en handlingsplan for
å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensning i
fjorder, vassdrag og havner.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2009 fremme forslag om:
forbedring av rammebetingelsene
for kildesortering, materialgjenvinning, energiutnyttelse og biologisk
behandling av avfall
utvidet bruk av produsentansvar, spesielt
innen håndtering av farlig avfall
omlegging av sluttbehandlingsavgiften i
tråd med klimapolitiske målsettinger og deponiforbudet.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av erfaringene
fra Gulen gjennomføre en helhetlig gjennomgang av kontroll og tilsyn
med inn- og utskiping av farlige stoffer og avfall i norske havner,
og fremme forslag for Stortinget om et forbedret kontrollsystem
i Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen gi en statlig garanti for
finansieringen av et separasjonsanlegg i tilknytning til et gassrør
til Grenland i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning
med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovendringsforslag slik at konsesjonsmyndighet for alle kraftverk
opp til 1 MW delegeres til den enkelte kommune.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen innføre lønnskompensasjon
for jegere i skadefellingslag fra dag 1.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen inkludere retten
til å forsvare hund og egen innmark i den varslede endringen i nødvergeparagrafen.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2010 gjenopprette friluftsliv som eget resultatområde i Miljøverndepartementets
budsjett.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen utarbeide et prøveprosjekt
hvor noen kommuner overføres konsesjonsmyndigheten for utbygging
av småskala kraftproduksjon begrenset oppad til 3 MW. En evaluering
av prosjektet forelegges Stortinget etter 4 år.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om en omlegging av Enovas støtteordninger for energieffektivisering,
hvor det primære virkemiddel er reduserte avgifter og/eller skatterabatt
ved kjøp og installasjon av teknologi for energieffektivisering.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering
av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av gjennomførte
og planlagte skogverneprosesser.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen revurdere og redusere bestandsmålene
for ulv og bjørn.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen sørge for at bestandsmålene
for jerv og gaupe ikke i betydelig grad overstiger de vedtatte bestandsmål.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen styrke lokaldemokratiets
rett til å delta i forvaltningen av norske rovdyr, herunder tildele
skadefellingstillatelser.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen oppheve forvaltningsområdet
for ulv.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen legge det totale
antallet ulveynglinger i flokker som helt eller delvis har revir
i Norge til grunn for bestandsmålene.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2010 opprette en ny budsjettpost til miljøvernarbeid i organisasjoner
som ikke primært er miljøorganisasjoner.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
A. Rammeområde 12
(Olje og energi)
I
På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
1800 | | Olje-
og energidepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 139 274 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 34 400 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Norsk
Oljemuseum | | | 8 500 000 | | |
| | | | | | | |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 202 000 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 261 800 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 5 000 000 | | |
| | | | | | | |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 367 280 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 58 000 000 | | |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 60 | | | 115 800 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 6 000 000 | | |
| 60 | Tilskudd til skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 22 | | | 10 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer, kan overføres | | | 60 000 000 | | |
| | | | | | | |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres … | | | 34 500 000 | | |
| 50 | Overføring til
Energifondet | | | 591 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til elektrisitetssparing
i husholdninger, kan overføres | | | 40 000 000 | | |
| 74 | Naturgass, kan overføres | | | 30 000 000 | | |
| | | | | | | |
1830 | | Forskning | | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet
forskning og utvikling, kan overføres | | | 22 000 000 | | |
| 50 | Norges forskningsråd
| | | 569 500 000 | | |
| 70 | Internasjonale
samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres | | | 10 300 000 | | |
| | | | | | | |
1832 | | Internasjonalisering | | | | |
| 70 | Internasjonalisering, kan overføres | | | 22 350 000 | | |
| | | | | | | |
1833 | | CO2-håndtering | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 765 000 000 | | |
| 22 | CO2-håndtering,
internasjonalt,
kan overføres | | | 20 000 000 | | |
| 30 | Investeringer, kan overføres | | | 920 000 000 | | |
| 50 | Overføring til
fond for CLIMIT | | | 81 800 000 | | |
| 70 | Administrasjon,
Gassnova SF | | | 70 000 000 | | |
| | | | | | | |
1870 | | Petoro
AS | | | | |
| 70 | Administrasjon
| | | 252 000 000 | | |
| | | | | | | |
2440 | | Statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten | | | | | |
| 30 | Investeringer
| | | 25 200 000 000 | | |
| 50 | Overføring til
Statens petroleumsforsikringsfond | | | 1 500 000 000 | | |
| | | | | | | |
2490 | | NVE
Anlegg | | | | |
| 24 | Driftsresultat:
| | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -47 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter
| 40 200 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger
| 5 500 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens
kapital | 1 300 000 | | 0 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 5 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 31 401 504 000 |
| | | | | | | |
Inntekter |
4800 | | Olje-
og energidepartementet | | | | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| | | 1 050 000 | | |
| 70 | Garantiprovisjon,
Gassco | | | 1 650 000 | | |
| | | | | | | |
4810 | | Oljedirektoratet | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter
| | | 10 100 000 | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| | | 38 100 000 | | |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter
| | | 10 700 000 | | |
| | | | | | | |
4820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter
| | | 47 900 000 | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| | | 49 000 000 | | |
| 40 | Flom- og skredforebygging
| | | 25 750 000 | | |
| | | | | | | |
4825 | | Omlegging
av energibruk og
energiproduksjon | | | | |
| 85 | Fondsavkastning
| | | 431 000 000 | | |
| | | | | | | |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet | | | | |
| 50 | Overføring fra
fondet | | | 136 000 000 | | |
| | | | | | | |
4833 | | CO2-håndtering | | | | |
| 85 | Fondsavkastning
| | | 91 800 000 | | |
| | | | | | | |
4860 | | Statnett
SF | | | | |
| 70 | Garantiprovisjon
| | | 220 000 | | |
| | | | | | | |
5440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | | | | |
| 24 | Driftsresultat:
| | | | | |
| | 1 Driftsinntekter
| 191 800 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter
| -38 900 000 000 | | | | |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter
| -3 300 000 000 | | | | |
| | 4 Avskrivninger
| -17 000 000 000 | | | | |
| | 5 Renter av statens
kapital | -6 500 000 000 | | 126 100 000 000 | | |
| 30 | Avskrivninger
| | | 17 000 000 000 | | |
| 80 | Renter av statens
kapital | | | 6 500 000 000 | | |
| | | | | | | |
5490 | | NVE
Anlegg | | | | |
| 1 | Salg av utstyr
mv. | | | 500 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 150 443 770 000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2009 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1800 post
21 | kap. 4800 post 3 |
kap. 1810 post
21 | kap. 4810 post 2 |
kap. 1820 post
21 | kap. 4820 post 2 |
kap. 1820 post
22 | kap. 4820 post 40 |
kap. 2490 post 45 | kap. 5490 post 1 |
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kongen i 2009 kan overskride
bevilgningen under kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post
21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorar og utgifter
til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning
samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i StatoilHydro
ASA.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2009 kan:
1. utgiftsføre kjøp
av aksjer i StatoilHydro ASA uten bevilgning under kap. 1811 StatoilHydro ASA,
post 96 Aksjekjøp.
2. utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning
pro et contra-oppgjør i forbindelse med salg av SDØE-andeler under:
a) kap.
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,
post 25 Pro et contra-oppgjør.
b) kap. 5440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten, post 1 Pro et contra-oppgjør.
3. utgiftsføre uten bevilgning tilskudd
til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen under kap. 2442
Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen, post 70 Tilskudd.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2009 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet
ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | |
| 50 | Overføring til
Energifondet | 400,0 mill. kroner |
| 74 | Naturgass | 20,0 mill. kroner |
1830 | | Forskning | |
| 50 | Norges forskningsråd | 33,0 mill. kroner |
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2009 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger innenfor
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7,0 mill. kroner |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 50,0 mill. kroner |
1830 | | Teknologi og internasjonalisering | |
| 22 | Forvaltningsrettet
forskning og utvikling | 10,0 mill. kroner |
1833 | | CO2-håndtering | |
| 70 | Administrasjon,
Gassnova SF | 20,0 mill. kroner |
1870 | | Petoro AS | |
| 70 | Administrasjon | 35,0 mill. kroner |
VII
Fullmakt til leie av lokaler
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2009 kan gi Oljedirektoratet fullmakt til å inngå avtale om leie
av lokaler som pådrar staten forpliktelser på inntil 10 mill. kroner
utover hva som dekkes innenfor gjeldende bevilgningsnivå under kap.
1810 Oljedirektoratet, post 1 Driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2009 kan gi Gassco AS garanti innenfor en samlet ramme på inntil
1 mrd. kroner for skader og tap ved mottaksterminalene på kontinentet
som har oppstått som følge av forsettlige handlinger hos ledende
personell i Gassco AS.
IX
Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte
forpliktelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2009 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte
bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten, knyttet til:
1. løpende forretningsvirksomhet
i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har
tilknytning til leting og utvinning av petroleum.
2. avsetning av statens petroleum etter
avsetningsinstruksen gitt Statoil ASA.
X
Utbyggingsrelaterte forpliktelser
Stortinget samtykker i at Kongen i 2009 kan godkjenne
at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap.
2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,
hvor øvre grense for SDØEs forholdsmessige andel for det enkelte
prosjekt/fase utgjør 5 mrd. kroner knyttet til deltakelse i:
XI
Forpliktelser før plan for utbygging og drift og for anlegg
og drift er behandlet
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2009 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte
bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige forpliktelser
i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til
anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser knyttet til en pre-interessentskapsfase.
XII
Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
Stortinget samtykker i at Kongen i 2009 kan godkjenne
prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel
under følgende forutsetninger:
1. Prosjektet må ikke
ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.
2. Øvre grense for de samlede investeringer
per prosjekt utgjør 10 mrd. kroner.
3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel
samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer
i prisutviklingen for olje og naturgass.
XIII
Overføring av eiendomsrett mot bruksrett
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2009 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe
hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne,
til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS
som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt
vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å
godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer
for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede
er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring
av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider
av betydning.
XIV
Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2009 kan godkjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter
av SDØE i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare
ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.
XV
Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2009 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 41 (2003–2004) kan
godkjenne at Petoro AS kan delta i:
1. overdragelse (salg,
kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver
velger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
2. forenklet samordning av utvinningstillatelser med
SDØE-andeler.
3. ny/endret plan for utbygging og drift
av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse.
4. overdragelse av deltakerandeler for
å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser
som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
XVI
Overdragelse av andeler i rørledninger til Gassled
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2009 kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av
andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger
med SDØE-andel i Gassled. Statens andel i Gassled skal justeres
for å gjenspeile innlemmelsen.
XVII
Opphevelse av generalforsamlingsklausulen
Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen
skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en vetorett
i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleumsforskriftens § 12,
dersom rettighetshaverne skulle ønske dette. Olje- og energidepartementet
skal i så fall godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle.
B. Rammeområde 13
(Miljø)
I
På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
1400 | | Miljøverndepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 195 156 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 174 757 000 | | |
| 22 | Spesielle driftsutgifter
knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming,
kan overføres | | | 2 000 000 | | |
| 70 | Grunnstøtte til
frivillige miljøvernorganisasjoner | | | 40 240 000 | | |
| 71 | Internasjonale
organisasjoner | | | 41 257 000 | | |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene,
kan overføres | | | 1 800 000 | | |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon
og forbruk, kan overføres | | | 25 750 000 | | |
| 74 | Tilskudd til AMAP, kan overføres | | | 3 700 000 | | |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling, kan overføres | | | 31 000 000 | | |
| 76 | Støtte til nasjonale
og internasjonale miljøtiltak, kan overføres | | | 22 471 000 | | |
| 79 | Den nordiske verdensarvstiftelsen
| | | 5 000 000 | | |
| 80 | Tilskudd til universell
utforming og tilgjengelighet for alle, kan
overføres,
kan nyttes under post 22 | | | 600 000 | | |
| 81 | Tilskudd lokalt
miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan
overføres, kan nyttes under post 22 | | | 26 000 000 | | |
| | | | | | | |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | | | | |
| 21 | Miljøovervåking
og miljødata | | | 143 428 000 | | |
| 50 | Basisbevilgninger
til miljøforskningsinstituttene | | | 131 460 000 | | |
| 51 | Forskningsprogrammer
m.m. | | | 144 518 000 | | |
| 53 | Internasjonalt
samarbeid om miljøvernforskning | | | 5 000 000 | | |
| 70 | Nasjonale oppgaver
ved miljøforskningsinstituttene | | | 19 738 000 | | |
| 72 | Tilskudd til GenØk
- Senter for
biosikkerhet | | | 12 400 000 | | |
| 73 | Infrastrukturtiltak
til miljøinstituttene | | | 8 132 000 | | |
| | | | | | | |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 27 842 000 | | |
| 61 | Tilskudd til kommunale
vilttiltak,
kan overføres | | | 3 500 000 | | |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål, kan overføres | | | 10 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til viltformål, kan overføres | | | 37 600 000 | | |
| | | | | | | |
1426 | | Statens
naturoppsyn | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 95 498 000 | | |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres | | | 18 891 000 | | |
| 31 | Tiltak i naturverns-
og kulturlandskapsområder, kan overføres | | | 30 671 000 | | |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv., kan overføres | | | 22 695 000 | | |
| | | | | | | |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 124 733 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 224 326 000 | | |
| 30 | Statlige erverv,
båndlegging av friluftsområder, kan overføres | | | 34 405 000 | | |
| 31 | Tiltak i friluftsområder, kan overføres | | | 22 500 000 | | |
| 32 | Statlige erverv,
fylkesvise verneplaner,
kan overføres | | | 19 450 000 | | |
| 34 | Statlige erverv,
nasjonalparker,
kan overføres | | | 25 100 000 | | |
| 35 | Statlig erverv,
nytt skogvern, kan overføres | | | 137 881 000 | | |
| 49 | Statlig erverv,
kjøp av forsvarseiendommer, kan overføres | | | 850 000 | | |
| 60 | Tilskudd til lokalt
utviklingsfond | | | 6 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til kalking
og lokale fiskeformål, kan overføres | | | 88 000 000 | | |
| 71 | Forvaltningstiltak
i verdensarvsområder, kan overføres | | | 9 600 000 | | |
| 72 | Erstatninger for
beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning | | | 116 895 000 | | |
| 73 | Forebyggende og
konfliktdempende tiltak
i rovviltforvaltningen, kan overføres | | | 80 500 000 | | |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres | | | 17 520 000 | | |
| 75 | Internasjonale
avtaler og medlemskap | | | 1 010 000 | | |
| 76 | Tilskudd til informasjons-
og kompetansesentre, kan overføres | | | 13 400 000 | | |
| 77 | Tilskudd til nasjonalparksentre,
kan overføres | | | 14 600 000 | | |
| 78 | Friluftsrådenes
landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan
overføres | | | 8 000 000 | | |
| | | | | | | |
1429 | | Riksantikvaren | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 99 258 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73 | | | 26 915 000 | | |
| 50 | Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid
| | | 3 000 000 | | |
| 72 | Vern og sikring
av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | | | 195 130 000 | | |
| 73 | Brannsikring og
beredskapstiltak,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | | | 11 953 000 | | |
| 74 | Fartøyvern, kan overføres | | | 42 004 000 | | |
| 75 | Internasjonalt
samarbeid, kan overføres | | | 1 100 000 | | |
| 77 | Verdiskapingsprogram
på kulturminneområdet, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | | | 18 400 000 | | |
| 78 | Tilskudd til beslutningsgrunnlag
for myndighetsutøvelse innen arkeologi,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | | | 6 500 000 | | |
| | | | | | | |
1432 | | Norsk
kulturminnefond | | | | |
| 50 | Til disposisjon
for kulturminnetiltak | | | 43 680 000 | | |
| | | | | | | |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 257 376 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 32 195 000 | | |
| 22 | Statlig ordning
for frivillig kjøp av klimakvoter | | | 13 183 000 | | |
| 39 | Oppryddingstiltak, kan overføres | | | 94 280 000 | | |
| 75 | Utbetaling av
pant for bilvrak, overslagsbevilgning | | | 166 320 000 | | |
| 76 | Refusjonsordninger, overslagsbevilgning | | | 50 000 000 | | |
| | | | | | | |
1445 | | Miljøvennlig
skipsfart | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 3 000 000 | | |
| | | | | | | |
1447 | | Miljøhensyn
i offentlige innkjøp | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 8 000 000 | | |
| | | | | | | |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | | | | |
| 21 | Betaling for statsoppdraget, kan overføres | | | 378 823 000 | | |
| | | | | | | |
1471 | | Norsk
Polarinstitutt | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 143 969 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 66 271 000 | | |
| 50 | Stipend | | | 498 000 | | |
| | | | | | | |
1472 | | Svalbard
miljøvernfond | | | | |
| 50 | Overføringer til
Svalbard miljøvernfond | | | 11 550 000 | | |
| | | | | | | |
2465 | | Statens
kartverk | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter
| -823 823 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 814 712 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger
| 6 887 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens
kapital | 2 224 000 | | 0 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 12 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 3 911 279 000 |
| | | | | | | |
| | | | | | | |
Inntekter |
4400 | | Miljøverndepartementet | | | | |
| 2 | Ymse inntekter
| | | 327 000 | | |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet
| | | 926 000 | | |
| | | | | | | |
4410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | | | | |
| 50 | Refusjon fra diverse
fond | | | 4 000 000 | | |
| | | | | | | |
4425 | | Refusjoner
fra Viltfondet og
Statens fiskefond | | | | |
| 51 | Refusjoner fra
Viltfondet | | | 61 942 000 | | |
| 52 | Refusjoner fra
Statens fiskefond | | | 17 000 000 | | |
| | | | | | | |
4426 | | Statens
naturoppsyn | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 138 000 | | |
| 2 | Oppdragsinntekter
| | | 1 000 000 | | |
| | | | | | | |
4427 | | Direktoratet
for naturforvaltning | | | | |
| 1 | Ymse inntekter
| | | 7 221 000 | | |
| 9 | Internasjonale
oppdrag | | | 4 973 000 | | |
| 54 | Gebyrer | | | 3 074 000 | | |
| | | | | | | |
4429 | | Riksantikvaren | | | | |
| 2 | Refusjoner og
diverse inntekter | | | 3 694 000 | | |
| 9 | Internasjonale
oppdrag | | | 1 365 000 | | |
| | | | | | | |
4432 | | Norsk
kulturminnefond | | | | |
| 85 | Avkastning fra
Norsk kulturminnefond | | | 43 680 000 | | |
| | | | | | | |
4441 | | Statens
forurensningstilsyn | | | | |
| 2 | Inntekter, statlig
ordning for frivillig kjøp
av klimakvoter | | | 13 314 000 | | |
| 4 | Gebyrer | | | 25 759 000 | | |
| 5 | Leieinntekter
| | | 313 000 | | |
| 6 | Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger
| | | 12 000 000 | | |
| 7 | Gebyrinntekter
(Kvotesystemet) | | | 7 200 000 | | |
| 9 | Internasjonale
oppdrag | | | 5 431 000 | | |
| | | | | | | |
4471 | | Norsk
Polarinstitutt | | | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter
| | | 8 559 000 | | |
| 3 | Inntekter fra
diverse tjenesteyting | | | 20 858 000 | | |
| 21 | Inntekter, Antarktis
| | | 10 537 000 | | |
| | | | | | | |
4472 | | Svalbard
miljøvernfond | | | | |
| 70 | Diverse inntekter
| | | 125 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 253 436 000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2009 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1400 post
1 | kap. 4400 post 2 |
kap. 1427 post
1 | kap. 4427 post 1 |
kap. 1427 post
21 | kap. 4427 postene 9 og 54 |
kap. 1429 post
1 | kap. 4429 postene 2 og 9 |
kap. 1432 post
50 | kap. 4432 post 85 |
kap. 1441 post
1 | kap. 4441 postene 4, 5, 6 og
9 |
kap. 1441 post
22 | kap. 4441 post 2 |
kap. 1471 post
1 | kap. 4471 postene 1 og 3 |
kap. 1471 post
21 | kap. 4471 post 21 |
kap. 1472 post 50 | kap. 4472 post 70 og kap. 5578 post 70 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 2465 Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter
fra salg av anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk, post
49 Salg av anleggsmidler. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan
tas med ved utregning av overført beløp.
III
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2009 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap på garantier
for lån til miljøverntiltak og energiøkonomiseringsformål som staten
er juridisk forpliktet til å dekke, under kap. 1400 Miljøverndepartementet,
post 77 Oppfyllelse av garantiansvar.
IV
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2009 kan omdisponere inntil 5 mill. kroner mellom kap. 1465 Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk, post 21 Betaling for statsoppdraget,
og kap. 2465 Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold.
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2009 kan foreta bestillinger:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1426 | | Statens naturoppsyn | |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv. | 6,5 mill. kroner |
1441 | | Statens forurensningstilsyn | |
| 39 | Oppryddingstiltak | 25,0 mill. kroner |
2. av kartgrunnlag utover
gitt bevilgning under kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk,
post 21 Betaling for statsoppdraget, men slik at rammen for nye
bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 90 mill. kroner.
VI
Tilsagnsfullmakter
Kap. | Post | Nemning | Samla ramme |
| | Miljøverndepartementet | |
| 78 | Miljøtiltak i
nikkelverka på Kola | 218,5 mill. kroner |
| | Direktoratet
for naturforvaltning | |
| 30 | Statlige erverv,
båndlegging av friluftsområder | 80,0 mill. kroner |
| 32 | Statlige erverv,
fylkesvise verneplaner | 34,7 mill. kroner |
| 34 | Statlige erverv,
nasjonalparker | 185,0 mill. kroner |
| 35 | Statlige erverv,
nytt skogvern | 140,0 mill. kroner |
| 77 | Tilskudd til nasjonalparksentre | 2,0 mill. kroner |
| 79 | Kompensasjon ved
flytting av oppdrettsanlegg | 6,75 mill. kroner |
| | Riksantikvaren | |
| 72 | Vern og sikring
av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer | 35,0 mill. kroner |
| 73 | Brannsikring og
beredskapstiltak | 2,0 mill. kroner |
| 74 | Fartøyvern | 8,0 mill. kroner |
| 77 | Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet | 2,0 mill. kroner |
VII
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
kan fravike spesifikasjonene av bevilgningen under kap. 2465 Statens
kartverk, post 24 Driftsresultat ved bruk av reguleringsfondet i
2009.
Rammeuavhengige vedtak
VIII
Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av erfaringene
fra Gulen orientere Stortinget om gjennomgangen av kontroll og tilsyn
med inn- og utskiping av farlige stoffer og avfall i norske havner.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 28. november 2008
|
Gunnar Kvassheim |
|
|
leder og ordf. for kap. 1800 og 4800 |
|
|
|
|
Ann-Kristin Engstad |
Peter Skovholt Gitmark |
Line Henriette Holten Hjemdal |
ordf. for kap. 1445 |
ordf. for kap. 1400, 1471, 4400 og 4471 |
ordf. for kap. 1432, 1447, 2440, 4432 og 5440 |
|
|
|
Ivar Kristiansen |
Asmund Kristoffersen |
Tord Lien |
ordf. for kap. 1810 og 4810 |
ordf. for kap. 1410, 1441, 1472, 1832, 4410, 4441 og 4472 |
ordf. for kap. 1425, 1429, 1465, 2465, 4425 og 4429 |
|
|
|
Marianne Marthinsen |
Tore Nordtun |
Torny Pedersen |
ordf. for kap. 1825 og 4825 |
|
ordf. for kap. 1426, 4426, 4829 og 4860 |
|
|
|
Erling Sande |
Ingrid Skårmo |
Ketil Solvik-Olsen |
ordf. for kap. 1833, 1870, 2490, 4833 og 5490 |
|
ordf. for kap. 1830 |
|
|
|
Inga Marte Thorkildsen |
|
Terje Aasland |
ordf. for kap. 1427 og 4427 |
|
ordf. for kap. 1820 og 4820 |