Med hensyn til administrative og økonomiske konsekvenser av lovutkastet påpekes det at lovforslaget innebærer en betydelig forenkling av regelverket. Ansvars- og funksjonsfordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune er brakt i samsvar med det øvrige lovverk, praksis og prinsippet for inntektssystemet. Det uttales på dette grunnlag at for dem som heretter skal gjøre seg kjent med regelverket om smittsomme sykdommer, og for dem som arbeider med smittevern, vil dette falle betydelig lettere med den nye loven, men at slike virkninger er vanskelig å måle nøyaktig.

       For å holde lovens omfang innenfor et håndterbart nivå, foreslås det en rekke fullmaktshjemler til å gi forskrifter til utfylling av loven. Departementet antar det ikke vil bli større administrative eller økonomiske konsekvenser av disse forskriftene da det i de fleste tilfeller dreier seg om videreføring av dagens ordninger. Det påpekes videre at konsekvensene av loven på sikt i stor grad vil avhenge av hvordan den epidemiologiske situasjonen til enhver tid vil være, og hvordan fullmaktene i tilfelle vil bli brukt.

       Lovforslaget bygger på og presiserer kommunehelsetjenestelovens lovfesting av kommunens ansvar for å sørge for smittevernet i kommunen. Da presiseringene i hovedsak dreier seg om lovfesting av tiltak som allerede drives, antar departementet at forslaget i seg selv ikke vil medføre vesentlige administrative eller økonomiske endringer for kommunene. På sikt kan imidlertid forslaget føre til visse nye arbeidsoppgaver for helsetjenesten i kommunene p.g.a. overføring av oppgaver som nå drives av staten, f.eks. enkelte tiltak i tuberkulosearbeidet. I sammenheng med eventuelle forskrifter om smittevernberedskap kan det også tenkes utgifter for enkelte kommuner, særlig i forbindelse med utarbeidelse av beredskapsplaner.

       Departementet antar at de administrative og økonomiske konsekvensene av lovforslaget vil bli relativt beskjedne for fylkeskommunene. Enkelte fylkeskommuner vil imidlertid måtte regne med utgifter med å tilrettelegge infeksjonsmedisinske avdelinger eller sengeposter og sørge for tilstrekkelig kompetanse på dette området. Som for kommunene kan det også for fylkeskommunene tenkes å følge enkelte utgifter av forskrifter om smittevernberedskap.

       Lovforslagets presisering av de statlige helsemyndigheters kompetanse og oppgaver kan tenkes å gi en viss økning i arbeidsoppgavene for Statens helsetilsyn, fylkeslegene og Statens institutt for folkehelse, men dette vil ifølge departementet bety forholdsvis lite for den totale arbeidsmengden for staten på området. Fylkeslegenes økte veiledningsfunksjon i tvangssaker kan i tilfelle av alvorlig utbrudd av ren allmennfarlig smittsom sykdom bli tidkrevende, men dette arbeidet vil i normalsituasjonene ikke betinge nye stillinger hos fylkeslegene.

       Når det gjelder arbeidet til smittevernnemnda, antar departementet at merkostnadene i normalsituasjoner vil være svært beskjedne. Advokathjelp i forbindelse med tvangssaker antas heller ikke å medføre større utgifter.

       Kostnadene av lovforslagets hjemmel for departementet til å bestemme at tjenester og tiltak etter loven skal være gratis, vil bli vurdert i sammenheng med utarbeidelse av forskrifter etter bestemmelsen.

       Den foreslåtte bestemmelsen om erstatning for vaksinasjonsskader ventes ikke å gi store utgiftsøkninger.

       Komiteen merker seg at lovforslaget ved en normalsituasjon ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Det henføres at loven innebærer en betydelig forenkling av regelverket, og at loven og utfyllende forskrifter i de fleste tilfeller dreier seg om videreføring av dagens ordninger og tiltak.

       Komiteen er imidlertid innforstått med at konsekvensene av loven, som for tidligere lover, vil avhenge av hvordan den epidemiologiske situasjon til enhver tid vil være. Komiteen vil allikevel påpeke nødvendigheten av kompetanseoppbygging og informasjon for å sikre en tilfredsstillende oppfølging av intensjonene i loven og en lik praktisering av regelverket i ulike instanser og nivåer, både ut fra smittevernhensyn, forebygging og hensyn til rettssikkerheten for den enkelte.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under kap.6 Rett til smittevernhjelp vedrørende § 6-2 Gratis tjenester og tiltak.

       Komiteen vil understreke nødvendigheten av at kommuner og fylkeskommuner får tilført de nødvendige ressurser som må til for å følge opp loven slik den foreligger, innen rimelig tid. Komiteen vil ellers understreke at oppfølgingen av denne loven i kommuner og fylkeskommuner ikke må gå ut over de mange uløste oppgaver en har i kommuner og fylkeskommuner i henhold til kommunehelseloven og sykehusloven.