Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag til ny sjølov. Loven skal erstatte lov av 20. juli 1893 nr. 1 om sjøfarten. Forslaget bygger på utredningen fra Sjølovkomiteen i NOU 1993:36 Godsbefordring til sjøs. Tilsvarende lovforslag er vedtatt i Danmark, fremsatt i Sverige og under forberedelse i Finland.

       Det vises i proposisjonen til Sjølovkomiteen. Sjølovkomiteen er en stående komité som ble opprettet i 1956. Sjølovkomiteen har som oppgave å foreta en løpende revisjon av sjøloven og tilknyttet lovgivning etter Justisdepartementets nærmere bestemmelser. Justisdepartementet ga 15. april 1981 Sjølovkomiteen i oppdrag å vurdere en revisjon av sjølovens kap. 5 om godsbefordring og utarbeide forslag til nye bestemmelser. Bakgrunnen var blant annet at det på en konferanse i Hamburg 6. - 31. mars 1978 var blitt vedtatt en ny FN-konvensjon om sjøtransport av gods.

       Sjølovkomiteens arbeid med revisjon av sjølovens kap. 5 om godsbefordring har foregått på vanlig måte som ledd i det nordiske lovsamarbeid. Omtrent på samme tid som den norske komiteen mottok sitt oppdrag, ble sjølovkomiteene i Danmark, Finland og Sverige gitt tilsvarende oppdrag.

       Den norske sjølovkomiteen avga sin utredning NOU 1993:36 Godsbefordring til sjøs til Justisdepartementet i november 1993. Sjølovkomiteens lovforslag inneholder to kapitler; ett med utgangspunkt i de internasjonale konvensjoner på området og ett med nye bestemmelser om befraktning av skip med utførlige regler for henholdsvis reisebefraktning, kvantumskontrakter og tidsbefraktning.

       For stykkgodstransport bygger forslaget på at Norge fortsatt skal være tilsluttet « Haag-Visby-reglene », det vil si den internasjonale konvensjonen av 1924 om konnossementer (« Haag-reglene »), slik den er endret ved protokollen av 1968 (« Visby-protokollen »). Reglene er imidlertid tilpasset FNs konvensjon om sjøtransport av gods av 1978 (« Hamburg-reglene »), så langt det er forenlig med fortsatt tilslutning til Haag-Visby-reglene.

       Kapittelet om befraktning av skip har tre hovedavsnitt: reisebefraktning, kvantumskontrakter og tidsbefraktning. Reglene om reisebefraktning, det vil si befraktningsavtaler der frakten skal beregnes etter det eller de reiser skipet utfører, svarer i hovedsak til dagens regler. Kvantumskontrakter, som er rammeavtaler om befordring av et større kvantum gods fordelt på flere reiser, er ikke regulert i dagens lov. Reglene om tidsbefraktning, det vil si befraktningsforhold der frakten skal beregnes etter den tid skipet står til befrakters disposisjon, er bearbeidet både systematisk, formelt og innholdsmessig i forhold til dagens lovregler.

       Proposisjonen innebærer videre en omfattende omstrukturering av loven. Det foreslås ikke realitetsendringer i de enkelte bestemmelsene, men loven gis en ny oppbygging. Det pekes på at omstruktureringen medfører at oppbyggingen av de nordiske lands sjølover i hovedsak bringes helt på linje.

       Det fremgår av proposisjonen at høringsinstansene stort sett slutter seg til Sjølovkomiteens vurderinger og forslag.