Bestemmelsene i lovens kapittel om kunstig befruktning er stort sett identiske med bestemmelsene i någjeldende lov av 12. juni 1987 nr. 68 om kunstig befruktning. I tillegg til rent redaksjonelle endringer er det foreslått visse justeringer i lovteksten på bakgrunn av de erfaringer som er gjort siden lov om kunstig befruktning trådte i kraft. Følgende endringer foreslås:

Komiteens merknader

Generelt om kunstig befruktning

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at dagens lovgivning og det lovforslag Regjeringen har lagt fram i Ot.prp. nr. 37 (1993-1994) ikke i tilstrekkelig grad ivaretar respekten for - og vernet om - menneskelivet.

       Disse medlemmer viser til at prøverørsbefruktning reiser grunnleggende etiske problemer, særlig fordi metoden er utviklet ved forskning på befruktede egg. Det må stilles meget strenge etiske krav til bruk av metoden.

Om tilbud om kunstig befruktning skal kunne gis til samboere

       Komiteen har merket seg at departementet i foreliggende proposisjon har fulgt opp samtlige forslag som fikk tilslutning under behandlingen av St.meld. nr. 25 (1992-1993). Et av disse forslagene var å åpne adgang for også stabile samboere til å få behandling etter den såkalte prøverørsmetoden.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil fortsatt gi sin tilslutning til dette. Flere og flere lever i dag i stabile samboerforhold, men ønsker av ulike årsaker ikke å inngå ekteskap. De behandlingsmuligheter som finnes, må kunne tilbys uavhengig av hvilken samlivsform som er valgt. Flertallet vil imidlertid understreke at det av hensyn til barnas oppvekst må gis optimal sikkerhet for at forholdet er stabilt. Samlivsforholdet må derfor minimum ha hatt en varighet av 3-5 år. De som skal utføre behandlingen, må i tillegg i størst mulig grad være forsikret om at paret kan gi barnet trygge oppvekstvilkår.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mener det ikke er grunn til å utvide tilbudet om kunstig befruktning til samboere. Etter disse medlemmers syn er det naturlig at samfunnet kan stille krav om det beste og enkleste bevis på at forholdet er stabilt, nemlig inngått ekteskap. Disse medlemmer fremmer derfor følgende endringsforslag til §§ 2-2 og 2-3:

« I lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal § 2-2 lyde:

       Krav til samlivsform Kunstig befruktning kan bare utføres på kvinne som er gift. »

« I lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal § 2-3 første ledd lyde:

       Før behandlingen påbegynnes, skal det foreligge skriftlig samtykke fra kvinnen og hennes ektemann. »

       Disse medlemmer vil understreke at krav til samtykke i § 2-3 også må ansees ikke å foreligge dersom ekteparet er separert i tillegg til ved skilsmisse og død.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte endring i barnelovens § 9 tredje og fjerde ledd.

Om sædgivers anonymitet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, og Fremskrittspartiet, ønsker å opprettholde et reelt tilbud om kunstig befruktning ved hjelp av sæddonasjon. En forutsetning for å kunne ha et reelt tilbud på dette området, vil være å opprettholde eksisterende anonymitetsprinsipp.

       Norge har over 50 års praksis med anonyme sæddonatorer. Flertallet har merket seg at det meste av den sæd som i dag anvendes, importeres fra Danmark. En opphevelse av anonymitetsprinsippet vil, etter flertallets oppfatning, kunne medføre en betydelig nedgang i antallet sædgivere. Dette vil kunne medføre at kvinner reiser til utlandet, hvor slik virksomhet drives utenfor offentlig kontroll. Dette er svært betenkelig, ikke minst med tanke på muligheter for smittsomme sykdommer.

       Flertallet er av den oppfatning at den lange praksis med anonyme sædgivere ikke har ført til problemer for dem som er født ved hjelp av denne metoden, og det har vært få skilsmisser blant de par som har fått hjelp.

       Flertallet viser til at man også ivaretar hensynet til barnet best ved å opprettholde anonymiteten for sædgiverne. En opphevelse av anonymitetsprinsippet vil kunne bety en endring av forholdet mellom barn og den psykiske og sosiale far som vi i dag ikke kjenner konsekvensene av.

       Det er den sosiale far som har alle plikter og rettigheter i forhold til barnet. Donor har ikke hatt noe ønske om å få barnet, men å hjelpe det barnløse paret. Det er derfor ikke naturlig å sammenligne den anonyme sædgiver med biologiske foreldre som pga. spesielle omstendigheter og ofte en svært vanskelig sosial situasjon bortadopterer et barn.

       Flertallet har merket seg at enkelte mener det er spesielt vanskelig å akseptere at myndighetene for å sikre anonymiteten gjør det umulig også å identifisere medisinske opplysninger om donor. I sjeldne tilfeller kan det tenkes at det ville vært ønskelig å gjøre medisinsk bruk av helseopplysninger om donor. Flertallet mener slike behov kan reduseres sterkt ved å la potensielle sæddonorer gjennomgå medisinsk testing på forhånd. Flertallet foreslår derfor at departementet gjennom forskrifter fastlegger en slik prosedyre. Det er naturlig at potensielle sæddonorer gjennomgår en god familieutredning, en nøyaktig klinisk undersøkelse og en undersøkelse med hensyn på infeksjoner som kan overføres via sæd. Dessuten mener flertallet det bør vurderes at testen inkluderer et begrenset utvalg av de hyppigste enkeltgen-sykdommene.

       Flertallet ber departementet vurdere om og hvordan en kan ta vare på sæddonorenes medisinske data slik at en kan avdekke om eventuell sykdom hos barnet skyldes den biologiske farsarv. Det må være mulig å koble sædgiver til mor og barn samtidig som man fastholder sæddonors juridiske og personlige anonymitet. Dette forutsetter at man ikke benytter mer enn én donor i en inseminasjonssyklus, en praksis flertallet anbefaler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at samfunnet ikke har rett til å ta fra barna deres mulighet til å få vite om sitt opphav. Barneombudet har klaget den norske regjering inn for FN's ekspertkomité for Barnekonvensjonen, og fått svar at de har merket seg en mulig motsetning mellom Barnekonvensjonen og praktisering med anonyme sædgivere ved kunstig befruktning.

       Disse medlemmer mener det er en menneskerett å kunne få kjennskap til sitt opphav så sant det lar seg gjøre, og at en ønsker denne viten. Stortinget har ingen rett til å ta fra barna deres rettighet til å vite om sin bakgrunn.

       Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at dagens lovfestede praksis med anonyme sædgivere oppheves, og vil gå imot § 2-7 første ledd.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« I lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal § 2-7 første ledd lyde:

       Helsepersonell plikter å sørge for at sædgivers identitet blir registrert og lagret, slik at barnet ved fylte 18 år kan ha anledning til å få kjennskap til biologisk fars identitet. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går prinsipielt imot å tillate bruk av annen donor enn ektefellen. Dersom dette likevel tillates, må det stilles krav om at giveren skal være kjent, slik at barnet, om det ønsker det, skal kunne få kjennskap til sin biologiske far, når det er blitt 18 år.

       Dette medlem mener det må være et grunnleggende prinsipp og en menneskerett at et barn skal få rett til å kjenne sitt opphav. Det er derfor helt uakseptabelt at samfunnet gir tilbud som har som utgangspunkt at far eller mor skal være ukjent. Usikkerhet med hensyn til identitet og opphav kan skape psykiske problemer for dem det angår. Barns rettigheter på dette området må være de samme, uansett befruktningsmetode. Barn som er blitt til ved kunstig befruktning må derfor ha samme rett til å få kjennskap til sine biologiske foreldre som adoptivbarn. Dette medlem går imot §§ 2-5 og 2-6, men vil, hvis disse likevel blir vedtatt, støtte forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til § 2-7 om å oppheve praksis med anonym sædgiver.

Om kombinasjon av befruktning utenfor kroppen og fremmed donor

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil ikke åpne for å kombinere teknikkene befruktning utenfor kroppen og fremmed donor og fremmer derfor følgende forslag:

« I lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal § 2-10 første ledd andre punktum lyde:

       Slik behandling kan bare utføres med parets egne egg- og sædceller. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

« I lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal § 2-10 første ledd andre punktum lyde:

       Slik behandling kan bare utføres med kvinnens egne eggceller. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går imot bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og vil derfor stemme imot § 2-10 andre ledd.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti godtar kunstig inseminasjon med sæd fra ektefellen, men kan ikke støtte bruk av fremmed donor. Ved slik donasjon splittes den biologiske samhørighet mellom barn og foreldre, noe som bl.a. kan føre til følelsesmessige konflikter, både mellom foreldre og barn og foreldre innbyrdes. Dette medlem fremmer følgende forslag:

« I lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal § 2-9 lyde:

Vilkår for kunstig inseminasjon

       Kunstig inseminasjon kan bare utføres på kvinne med sæd fra hennes ektemann og bare etter samtykke fra begge ektefeller. »

       Dette medlem viser til at for Kristelig Folkeparti er det en forutsetning for å kunne godta befruktning utenfor kroppen at alle befruktede egg settes inn i morens livmor, at selektiv fosterreduksjon ikke tillates, og at egg og spermier kommer fra ekteparet. Dette innebærer at hvis metoden ikke praktiseres på en slik måte, vil Kristelig Folkeparti gå imot at det gis tilbud om prøverørsbefruktning. Dagens praksis på dette området kan ikke godtas. Dette medlem fremmer følgende forslag:

« I lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal § 2-10 andre ledd lyde:

       Det befruktes kun det antall egg som tilsvarer det antall barn paret er beredt til å ta imot. Alle befruktede egg skal så snart som mulig føres inn i samme kvinnes livmor for naturlig utvikling der. »

Om anvendelse av befruktede egg

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er imot forskning på befruktede egg. I § 2-11 åpnes det for dette. Derfor fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « I lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal § 2-11 lyde:

Anvendelse av befruktede egg

       Befruktede egg kan bare anvendes for tilbakeføring i den kvinnen de stammer fra. »

Om frysing av befruktede egg

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, støtter forslaget om at lagringstiden for befruktede egg utvides fra 1 til 3 år regnet fra det tidspunkt kvinnen har fått barn som resultat av IVF. Flertallet har lagt merke til at lagringstid for befruktede nedfrosne egg i enkelte andre land er 5-10 år. Behandlingsprosedyren i forbindelse med IVF-behandling kan være en stor påkjenning for de kvinner som gjennomgår dette. En forlengelse av frysetiden vil minske behovet for gjentatte egguttak og således redusere belastningen for kvinnen.

       Flertallet vil generelt si at det for barn som oftest oppleves positivt å ha søsken. Dagens grense på 12 måneder gir en meget begrenset mulighet for ny graviditet innen denne tid. Flertallet peker her på at ny graviditet så kort tid etter fødsel, kan ha uheldig innvirkning på kvinnens psykiske og fysiske helse. Flertallet finner at en aksept av kunstig befruktning også må innebære muligheter for å la barn kunne vokse opp med søsken.

       Komiteens medlemmer Gløtvold og Viken fra Senterpartiet og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti går mot å utvide lagringstiden for nedfrysing av befruktede egg til 3 år. Dette begrunnes med at IVF først og fremst er en behandling av barnløshet. Par som har fått barn, er ikke lenger barnløse. Disse medlemmer ser det dessuten som etisk betenkelig å kunne skape flere kull av barn fra ett og samme egguttak. Slike barn er i realiteten toeggede tvillinger. For å unngå enhver tvil og for å unngå forventninger og press fra berørte parter, mener disse medlemmer at grensen for frysing av befruktede egg bør settes til 9 måneder.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal § 2-12 andre ledd lyde:

       Befruktede egg må ikke lagres mer enn i 9 måneder. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at livet starter ved befruktningen. Frysing av befruktede egg innebærer i realiteten frysing av påbegynte menneskeliv. Det er en kunstig inngripen i menneskets livsprosess. Hensynet til det ufødte barns menneskeverd må her gå foran det forhold at nedfrysing letter behandlingen for kvinnen. Med den restriktive holdning Kristelig Folkeparti har til kunstig befruktning, vil også frysing være uaktuelt, fordi det bare skal tillates å befrukte det antall egg som settes tilbake i morens kropp i ett forsøk.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal § 2-12 lyde:

Forbud mot lagring av befruktede og ubefruktede egg

       Det er forbudt å fryse eller på annen måte lagre befruktede og ubefruktede egg. »

       Komiteens medlem Kvalbukt fra Senterpartiet vil peke på at livet starter ved befruktningen. Menneskeverdet kan ikke graderes. Med bakgrunn i dette verdisyn kan ikke dette medlem godta nedfrysing av befruktede egg og vil støtte Kristelig Folkepartis forslag som omhandler dette.

Om eggdonasjon

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det var et flertall ved behandlingen av St.meld. nr. 25 (1992-1993) som gikk imot Regjeringens forslag om å tillate eggdonasjon i spesielle tilfeller. Eggdonasjon er en vesentlig større endring enn sæddonasjon i forhold til kunstig befruktning. Det er derfor positivt at Regjeringen nå ikke foreslår at det gis adgang til dette.