I proposisjonen foreslås en ny lov om løsningsretter til fast eiendom. En viktig gruppe løsningsretter er forkjøpsretter. Det blir i det vesentlige lagt opp til en lovfesting av det som allerede følger av ulovfestet rett.

       Loven skal i utgangspunktet ikke gjelde for løsningsretter som er hjemlet i lov. Løsningsrett til aksjer og parter i et selskap omfattes heller ikke i utgangspunktet, men loven gjelder likevel slik løsningsrett dersom selskapet er et eiendomsselskap.

       Loven skal som hovedregel være fravikelig. Dette innebærer at partene kan avtale noe annet enn det loven fastsetter. Noen av bestemmelsene er likevel ufravikelige. Det gjelder reglene om at løsningsrett som hovedregel ikke kan stiftes for lengre tid enn 25 år, og regler om avgrensning i retten til å gjøre forkjøpsrett gjeldende der eiendom blir overført til nærstående.

       Det stilles ikke særlige formkrav for stiftelse av løsningsretter. Løsningsrett kan etter lovutkastet som hovedregel ikke overføres eller gå i arv. Unntak gjelder dersom løsningsretten ikke er personlig, men ligger til en fast eiendom. I disse tilfellene følger retten eiendommen.

       Loven inneholder en del bestemmelser som bare gjelder forkjøpsretter. Dette gjelder bl.a. regelen om at en eier som ønsker å selge en fast eiendom kan sende skriftlig tilbud til forkjøpsrettshaveren om at denne kan få overta eiendommen. Blir tilbudet ikke akseptert, kan eieren innen to år avhende eiendommen på samme eller strengere vilkår til hvem han vil uten hinder av forkjøpsretten. Et slikt salg har den virkning at forkjøpsretten faller bort.

       Ellers inneholder lovutkastet bl.a. regler om hvilken frist eieren har til å gi eiendommen fra seg etter at løsningskrav er fremsatt og om begrensning i eierens rådighet over eiendommen etter at løsningskrav er fremsatt. Det er også gitt regler som gjelder fastsetting av løsningssum. Dersom partene ikke blir enige om denne, kan hver av dem kreve spørsmålet avgjort ved skjønn.

       Proposisjonen bygger på en utredning fra Sivillovbokutvalget som ble fremlagt som NOU 1984:32 Løysingsrettar. Utredningen har vært sendt på høring og det har ikke kommet vesentlige prinsipielle innvendinger mot hovedpunktene i innstillingen.