5.1 Hovedhensyn bak lovutkastet

       Det har vært en sterk vekst i lotterimarkedet de siste 10 årene. Dette gjelder både de statlige spill og de private lotteriene. Noen hovedtrekk i utviklingen fremgår under pkt. 2 ovenfor, og er nærmere beskrevet i proposisjonen.

       I forslaget til ny lotterilov har de frivillige organisasjonenes inntektsmuligheter vært nøye vurdert. Lovutkastet tar sikte på å sikre organisasjonenes inntekter, og det pekes på at konkurransen i lotterimarkedet er blitt skarpere de senere år. Lotteriloven må også ivareta hensynet til sikre kontrollordninger. Det legges opp til at all samfunnsnyttig og humanitær virksomhet skal gis adgang til lotterimarkedet, men departementet mener at inntekter fra lotterier ikke bør være hovedinntektskilden for finansiering av organisasjonenes aktiviteter.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at et visst spekter av lotteriformer skal sikre at såvel landsdekkende som lokale foreninger gis muligheter til inntekter gjennom private lotterier. Samtidig vil komiteen i likhet med departementet peke på behovet for at det gjennom lovgivning gis mulighet for å fastsette rammebetingelser og at det eventuelt nedlegges forbud mot lotteriformer og spilleinnretninger av en art som gjør det vanskelig å gjennomføre kontroll med spillet og spilleinntektene. Det er etter komiteens mening viktig at kontrollordningene blir slik at de sikrer at lotteriets nettoinntekt kommer lotteriformålet til gode, og komiteen vil peke på det forhold at at en rekke omstendigheter har ført til at en synkende del av spilleomsetningen kommer lotterformålet til gode. Dette er etter komiteens mening en uheldig utvikling.

       Komiteen har inntrykk av at departementet er restriktiv når det gjelder organisasjonenes mulighet til å prøve ut nye lotteriformer. Selv om det også etter komiteens mening er viktig med en viss tilbakeholdenhet, så bør det kunne utvises større åpenhet for utprøving av nye lotteriformer i takt med den teknologiske utvikling.

       Loven legger opp til at all samfunnsnyttig og humanitær virksomhet skal gis adgang til lotterimarkedet. Dette er komiteen enig i.

       Komiteen ønsker å tone ned departementets oppfatning om at inntekter fra lotterier ikke må være hovedinntektskilden for finansiering av organisasjonenes virksomhet. Mange organisasjoner har allerede i dag lotteriinntekter som en vesentlig del av sine totale inntekter. Lotteriloven gir derfor viktige rammevilkår for finansieringen av mange samfunnsnyttige formål. Disse rammevilkårene bør etter komiteens mening justeres i takt med samfunnsutviklingen.

       Som en konklusjon på overstående, vil komiteen også be departementet vurdere en ordning, gjerne prøveordning, der organisasjonene innenfor en maksimumsgrense for årlig omsetning gis mulighet til å benytte flere lotteriformer.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at den rivende utviklingen i nye spillevarianter og spilleinnretninger krever offentlig styring, både for å hindre utvikling i retning av for sterkt gamblingpregede spill og av hensyn til konkurransen mellom de forskjellige lotteriformål.

       Flertallet er enig med departementet i at det legges opp til et regelverk som medfører god offentlig styring, men flertallet vil understreke at det samtidig må tas rimelig hensyn til markedstilpasning, fleksibilitet og teknologisk utvikling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet finner det lite heldig at det uttrykkelig slås fast i loven at departementet « med bindende virkning » kan avgjøre om det foreligger lotteri, jf. § 1 andre ledd. I en rettsstat må alle forvaltningsavgjørelser i siste omgang kunne prøves for retten. Disse medlemmer ønsker at domstolene på dette området skal ha en utvidet overprøvingsadgang. Disse medlemmer vil derfor foreslå en endring i § 1 andre ledd. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

§ 1 andre ledd skal lyde:

       « I tvilstilfeller avgjør departementet om det foreligger lotteri, og i tilfelle hva slags. Departementets skjønn kan i dette tilfellet overprøves av domstolene. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at departementet har en for negativ holdning til nye produkter og ny teknikk i lotterisammenheng, og har merket seg at departementet bruker konkurransevridning som argument for å si nei til nye produkter.

       Disse medlemmer mener også at ny teknologi og produktutvikling er en forutsetning for å forsvare markedsposisjon og gi tilbud som er konkurransedyktige i markedet. Ny teknikk kan også gi muligheter for bedre kontroll gjennom mer effektive rapporteringssystemer.

       Disse medlemmer er positive til at det gis adgang til å markedsteste nye lotteriideer. En slik test er vanlig for nye produkter i alle bransjer og kan utprøves innenfor et begrenset geografisk område eller overfor et begrenset antall personer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet minner om at lotteriloven gir en vesentlig del av rammevilkårene for finansieringen av mange samfunnsnyttige formål. Disse medlemmer mener derfor at det er vesentlig at loven sikrer best mulig rammevilkår for de private organisasjonene, og at den justeres i takt med samfunnsutviklingen. Et trekk i utviklingen de siste årene er at andre innsamlingsformer er på retur. Disse medlemmer er derfor imot kravet om at lotterivirksomhet ikke skal kunne være hovedinntektskilden for finansiering av en organisasjons virksomhet.

       Disse medlemmer er enig i at det må være et offentlig regelverk for spillevirksomheten, men mener at departementet legger opp til et regelverk med for sterk grad av offentlig styring og kontroll, der det blir tatt for lite hensyn til markedstilpasning, fleksibilitet og teknologisk utvikling. Det legges opp til et system for lotteri- og spillevirksomhet som er for stivbent og byråkratisk, og for lite markedstilpasset.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg at det påståtte behovet for markedsregulering begrunnes med hensyn til de private lotteriene. Dette medlem tror imidlertid at det skjulte motivet er hensynet til de statlige spillene, og har merket seg at iveren etter markedsregulering har steget i takt med innføringen av stadig nye statlige spill. Som følge av dette er konkurransen mellom statlige spill og private lotterier blitt skjerpet. Dette medlem mener at det er et ønske om å sikre inntekter og markedsandeler for de statlige spillene som ligger bak det sterke ønsket om å regulere og styre markedet aktivt. Dette medlem misliker denne styringsiveren.

       Dette medlem har også merket seg departementets negative holdning til nye produkter og ny teknikk i lotterisammenheng, og at departementet bruker konkurransevridning som argument for å si nei til nye produkter. Dette medlem er uenig med departementets gammelmodige og umoderne holdning til den teknologiske utviklingen, og mener at teknologi og produktutvikling er en forutsetning for å forsvare markedsposisjon og gå videre i markedet. Nye måter å gjennomføre lotterier på gjør at fokus kommer bort fra den trange delen av markedet hvor skraplotteriene er og tilpasser seg bedre sitt markedssegment. Ny teknikk har også i seg mulighet til bedre kontroll og bedre markedstilpasning gjennom mer effektive rapporteringssystemer. Dette medlem mener at holdningen til å tillate nye produkter bør være positiv. Subsidiært mener dette medlem at det i det minste bør åpnes adgang til å markedsteste nye lotteriideer. En slik test er vanlig for nye produkter i alle bransjer. Testen kan være begrenset og kan utføres på et begrenset geografisk område eller på et begrenset antall adresser i et register.

       Dette medlem mener prinsipielt at alle typer lykkespill må få operere innenfor akseptable rammer for lønnsomhet. Nye spill bør tillates, såfremt de lar seg kontrollere.

5.2 Lovens virkeområde

       Departementet er enig med utvalget i at lotteribegrepet skal knyttes til virksomhet der utfallet helt eller delvis er avhengig av tilfellet. Det foreslås at uttrykket « loddtrekning » i lovens § 1 erstattes med begrepet « trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte ». Dette er i tråd med utvalgets forslag. Etter dagens regler avgjør departementet i tvilstilfelle om det foreligger lotteri. Tilsvarende bestemmelse foreslås inntatt i den nye loven.

       Departementet er enig i at ordinære lotterier skal inndeles etter det geografiske område for loddsalget og gevinstens størrelse. Dette bør reguleres nærmere i forskrift. Departementet er også enig i at det bør skje en forenkling av reglene for lokale smålotterier.

       Definisjonen av lotteri foreslås utvidet til også å omfatte spilleautomater som gir gevinst. Loven vil ikke i utgangspunktet omfatte rene underholdningsautomater som ikke gir gevinst, men departementet skal ved forskrift kunne bestemme at deler av loven skal gjøres gjeldende også for slike. Departementet skal kunne nedlegge forbud mot bruk av spilleautomater som lett kan misbrukes, eller vanskelig kan kontrolleres. Det foreslås videre at man i forskrift fastsetter maksimalverdi for gevinst og innskudd for lykkespill og gevinstautomater. Departementet er ellers enig med utvalget i at rulett etter internasjonal standard ikke bør tillates i Norge.

       Det foreslås at møtelotterier fortsatt skal kunne avholdes uten at inntekten går til et humanitært eller samfunnsnyttig formål. Det skal imidlertid kreves at organisasjonen eller sammenslutningen som holder lotteriet, har et annet formål enn å arrangere lotterier. Det skal i forskrift fastsettes en begrenset økonomisk ramme for et slikt arrangement.

       Lotteriutvalget foreslo en egen lov om spilleautomater. Departementet mener det er mest hensiktsmessig å innta disse reglene i lotteriloven. Departementet er enig i at begrepet utbetalingsautomat skal brukes om alle spilleautomater som gir gevinst. Utvalget går inn for et generelt forbud mot utbetalingsautomater, men med dispensasjonsmulighet. Departementet er enig i at private næringsinteresser ikke bør ha adgang til å oppstille utbetalingsautomater til inntekt for seg selv, men at slike automater forbeholdes humanitære organisasjoner, jf. utkastet § 10. Til enkelte høringsinstansers anførsel om at en ordning som den foreslåtte vil frata næringsdrivende ervervede rettigheter i strid med Grunnloven, bemerker departementet at det er sikker praksis at bevillingshavere ikke nyter noen særskilt beskyttelse mot ny lovgivning.

       Utvalget tar opp spørsmålet om de humanitære organisasjoner selv børe eie automatene, og går inn for dette fordi overskuddet da vil bli størst. Alternativt skal det være tillatt med leasing-avtaler etter godkjennelse av departementet. Departementet er enig i dette. En eventuell regulering av kontraktsforhold mellom en humanitær organisasjon og en utleier av automater, bør skje ved forskrift.

       Departementet går ikke inn for et generelt forbud mot underholdningsautomater. Problemene med at det i forbindelse med oppstilling av slike automater oppstår uheldige ungdomsmiljøer, må etter departementets oppfatning løses bl.a. ved en restriktiv bevillingspolitikk. Departementet vil likevel ikke utelukke at det kan bli aktuelt å forby visse former for spilleautomater, f.eks. fordi de innbyr til misbruk. Departementet er ellers enig med utvalget i at underholdningsautomater bør kunne drives til inntekt for private næringsdrivende. Underholdningsautomatene gir ikke gevinst, og det er ikke tradisjon for at disse inntektene skal gå til samfunnsnyttige foreninger. Som foreslått av utvalget, går departementet inn for at kommunene skal gi tillatelse til oppstilling av underholdningsautomater.

       Dagens lotterilov inneholder forbud mot å delta i kjedeforretninger e.l., f.eks. pyramidespill. Disse bestemmelsene foreslås videreført.

       Departementet er enig i at loven ikke bør gjelde norske skip som ikke, eller bare sjelden, anløper norsk havn. For norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn, bør det åpnes for unntak fra lovens regler. Loven skal også kunne få anvendelse for Svalbard.

Komiteens merknader

       Komiteen deler departementets syn på at ordinære lotterier skal inndeles etter det geografiske området for lotteriet og størrelsen av gevinstverdien. Komiteen mener også at disse spørsmålene ikke egner seg for lovgregulering, men at de bør reguleres gjennom forskrifter.

       Det er etter komiteens mening videre positivt at det nå legges opp til forenkling av lokale små- og mellomstore lotterier.

       Hva angår spørsmålet om rulett, viser komiteen til forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm, Dok.nr.8:19 (1993-1994), der dette forslaget blir omtalt og behandlet spesielt.

       Komiteen er enig i at møtelotterier kan avholdes uten spesiell tillatelse selv om inntekten ikke går til humanitært eller samfunnsnyttig formål. Komiteen vil i likhet med departementet understreke at organisasjonen eller sammenslutningen må ha annet formål enn å arrangere slike lotterier.

       Komiteen er ellers enig i at det i loven settes absolutt forbud mot pyramidespill der det forutsettes omsatt penger eller andre verdier.

       Komiteen er enig i at underholdningsautomater kan drives til inntekt for private næringsinteresser.

       Komiteen er videre enig i at loven skal kunne gis anvendelse på Svalbard.

       Komiteen har merket seg at lovforslaget ikke omfatter de statlige spill som er regulert gjennom særlover. Komiteen er kjent med at de statlige spill hadde en samlet omsetning i 1992 på 6.802 mill. kroner. For idrettsspillene tipping, Måltips, « Oddsen » og tallspillet « Lotto » deles overskuddet likt mellom idrett, kultur og vitenskap. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen, mens midlene til kulturformål og vitenskapelige formål fordeles av Stortinget.

       « Pengelotteriet » og « Flaxlotteriet » administreres av Finansdepartementet og inntektene fordeles gjennom statsbudsjettet.

       Hestespillene administreres av Landbruksdepartementet, og statens andel av innskuddene fastsettes av Kongen. Den er nå 3,5 % av brutto omsetning, med unntak for V6 og Dagens Dobbel der statens andel er 3 %. Overskuddet går til hestesporten.

       Komiteen har registrert betydelig frustrasjon fra organisasjonenes side over dominansen av de statlige spill.

       Komiteen har ellers merket seg at forholdene omkring innsamlinger ikke er foreslått regulert gjennom dette lovforslaget. Det er i dag i prinsippet fritt frem for enhver å starte sin egen innsamling. Komiteen har merket seg at departementet vurderer lovregulering på dette området. Komiteen forutsetter at det ikke etableres reguleringer som undergraver det norske folks giverglede. Komiteen antar at det vil være ønskelig at den som driver innsamlinger til humanitære/samfunnsnyttige formål skal kunne legitimere seg.

       Hva angår spørsmålet om hvem som skal være tillatelsesmyndighet for gevinstautomater, så har komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, registrert stor skepsis hos mange av høringsinstansene. Flertallet vil for sin del uttrykke forståelse for den skepsisen som er kommet til uttrykk. Det er imidlertid etter flertallets mening viktig at det tas hensyn til bl.a. ungdomsmiljøet når tillatelse vurderes. Flertallet mener at tillatelse til oppstilling av spilleautomater fortsatt skal gis av politiet, men forutsetter at de forhold kommunene naturlig ville ha vurdert ved søknadsbehandling, også vektlegges av politiet. Flertallet vil finne det naturlig at kommunestyret eller et kommunalt organ med delegert myndighet vil kunne være høringsorgan for politiet før søknad om oppstilling avgjøres. Flertallet vil imidlertid ikke lovfeste dette. Flertallet har etter dette foreslått en endring i lovutkastet § 3 annet ledd slik at det fremgår at det er politiet som gir tillatelse til oppstilling av spilleautomater.

       Hva angår lovens stedlige virkeområde, er et annet flertall, alle unntatt Kristelig Folkeparti, enig i at loven ikke skal gjelde for norske skip som ikke anløper norsk havn eller som bare sjelden gjør det, og at det åpnes for unntak for norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at det ikke nedlegges generelt forbud mot underholdningsautomater. De uheldige virkninger av dette, gjennom at det kan oppstå uheldige ungdomsmiljøer rundt visse spillesteder, kan etter dette flertallets mening begrenses gjennom streng bevillingspolitikk og motiveringsarbeid overfor ungdom. Dette flertallet innser imidlertid at framtidige nye underholdningsautomater kan være av en slik art at det kan bli aktuelt med forbud.

       Dette flertallet vil i forbindelse med organisasjonenes reaksjoner på dominansen av statlige spill peke på det faktum at en stor del av inntektene fra de statlige spill tilfaller frivillige organisasjoner gjennom statlige bevilgninger.

       Dette flertallet er ellers enig med departementet i at definisjonen av lotteri utvides til også å omfatte virksomhet der utfallet også bare delvis beror på tilfeldighet. Dette vil gi loven anvendelse også på de mange spilleautomater som i dag regnes som ferdighetsspill, men hvor spillet likevel har preg av lotteri.

       Dette flertallet viser til at lovens definisjon av lotteri foreslås endret til å omfatte alle spilleautomater som gir gevinst. Dette støttes av dette flertallet.

       Departementet foreslår at private næringsinteresser ikke bør ha adgang til å oppstille utbetalingsautomater til inntekt for seg selv, men at slike automater forbeholdes landsdekkende humanitære organisasjoner. Dette flertallet er kjent med at dette forslaget har vakt betydelig motstand fra private næringsinteresser som i dag driver slik virksomhet, og fra organisasjoner som gjennom avtaler med disse i dag har inntekter gjennom slik virksomhet. Dette flertallet registrerer også at enkelte høringsinstanser anfører at lovforslaget er i strid med Grunnloven § 101 og at lovforslaget kan være uforenlig med EØS-avtalen.

       Når det gjelder forholdet til EØS-avtalen, har dette flertallet merket seg at departementet mener å ha belegg for at et alminnelig forbud mot kommersiell tippe- eller lotterivirksomhet, som også kommer til anvendelse på markedsføring eller etablering av utenlandsk lotterivirksomhet i Norge, ikke vil være i strid med prinsippene om fri etableringsrett og fri bevegelighet for tjenesteytelser. Departementet konkluderer med at vilkårene for lotteritillatelse kan utformes slik at de sikrer lotterienes rolle som inntektskilde for humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner uten å være diskriminerende. Dette flertallet merker seg dette.

       Når det gjelder spørsmålet om restriksjoner av ikke-diskriminerende art relatert til EØS-traktatens art. 36 og EF-traktatens art. 59, så er ikke det såkalte proposjonalitetsprinsippet omtalt spesielt i proposisjonen. Dette flertallet har merket seg diskusjonen om proposjonalitetsprinsippet. Dette fordrer forholdsmessighet mellom mål og midler for å ivareta såkalte nasjonale « tvingende hensyn ». Dette flertallet ser ikke at dette endrer konklusjonen om at forslaget til ny lotterilov ikke er i strid med EØS-avtalen.

       Dette flertallet har også merket seg departementets vurdering hva angår lovforslagets forhold til Grunnloven § 101.

       Dette flertallet er ellers enig i at private næringsinteresser ikke bør ha adgang til å oppstille utbetalingsautomater til inntekt for seg selv. Dette flertallet er imidlertid av den mening at slike automater ikke bare skal forbeholdes landsdekkende humanitære organisasjoner slik departementet foreslår. Dette flertallet vil på denne måten imøtekomme de mange, samfunnsnyttige små organisasjoner som uttrykker engstelse for å miste en etablert inntektskilde. Dette flertallet har for øvrig grunn til å anta at mange av disse nå gis nye muligheter gjennom oppmyking av regelverk om lokale små- og mellomstore lotterier, og at mange kan inngå avtaler med større humanitære organisasjoner om inntekten fra automatdrift. Slikt samarbeid har dette flertallet forstått at mange har i dag. Dette flertallet vil anse et samarbeid mellom en landsomfattende humanitær organisasjon og eksempelvis et idrettslag som positivt for begge parter. I slike tilfeller vil hele netto-omsetningen tilfalle det frivillige organisasjonsarbeidet.

       Dette flertallet er enig i at oppstillingstillatelse bare skal gis til organisasjoner som er godkjent av departementet. Det vil imidlertid være formålstjenlig at departementets kompetanse her kan delegeres til politiet når det gjelder foreninger som bare vil søke om oppstilling innenfor det enkelte politidistrikt.

       Dette flertallet deler ellers departementets syn om at det er viktig å sikre at en så stor del som mulig av overskuddet ved spilleautomater tilfaller formålet, og at dette best sikres ved at organisasjonene eier automatene selv. Dette flertallet vil i likhet med departementet heller ikke utelukke at dette også kan sikres gjennom regulering av kontraktsforhold mellom en organisasjon og en utleier av automater.

       Dette flertallet regner med at kontrakter mellom næringsdrivende som driver utleie av automater og små og/eller lokale organisasjoner blir en måte disse organisasjoner kan ha inntekt fra automater på.

       Hva angår overgangsbestemmelser, viser dette flertallet til § 18 der det fremgår at Kongen kan fastsette disse. Dette flertallet forutsetter at de private næringsdrivende som etter den nye loven ikke lenger kan opprettholde samme virksomhet som i dag, gis rimelige overgangsordninger.

       Dette flertallet fremmer følgende endringsforslag i forhold til proposisjonen:

« § 10. Utbetalingsautomater

       Det er forbudt for andre enn organisasjoner og foreninger som har fått godkjenning av departementet, å avholde lotteri gjennom oppstilling av utbetalingsautomater. Godkjenning kan bare gis til organisasjoner og foreninger som nevnt i § 6. Ved godkjenning kan det fastsettes en øvre grense for antall automater som kan oppstilles, og det kan bestemmes hva slags automater som kan benyttes.

       Politiet kan bare gi tillatelse til oppstilling av utbetalingsautomater etter § 3 annet ledd til organisasjoner og foreninger som er blitt godkjent av departementet etter første ledd. »

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de rene underholdningsautomatene som ikke gir gevinst, i utgangspunktet ikke omfattes av lovforslaget. Dette flertallet er imidlertid enig i at Kongen gjennom forskrift kan bestemme at deler av loven skal kunne gjøres gjeldende også for underholdningsautomater. Dette flertallet er også enig i at departementet kan nedlegge forbud mot bruk av spilleautomater som lett kan misbrukes eller som vanskelig kan kontrolleres.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er enig i at det ikke skal kunne nedlegges forbud mot underholdningsautomater. Faren for at det kan skapes uheldige ungdomsmiljøer rundt visse spillesteder kan etter disse medlemmers mening begrenses gjennom motiveringsarbeid og andre fritidstilbud overfor ungdom.

       Disse medlemmer vil ikke utelukke at det kan utvikles fremtidige typer underholdningsautomater som ikke bør godkjennes.

       Disse medlemmer går imidlertid imot at Kongen gjennom forskrift kan bestemme at deler av loven skal kunne gjøres gjeldende også for underholdningsautomater som ikke gir gevinst, og vil stemme imot lovforslaget § 1 tredje ledd bokstav b.

       Disse medlemmer er enig i at departementet kan forby bruk av spilleautomater som lett kan misbrukes eller som vanskelig kan kontrolleres. Departementets avgjørelser skal kunne prøves for domstolene, jf. disse medlemmers forslag til endring i § 1 annet ledd.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet går imot at definisjonen av lotteri utvides til også å omfatte virksomhet der utfallet i liten grad beror på tilfeldighet. Dette vil hindre at loven gis anvendelse også på de mange spilleautomater som i dag regnes som ferdighetsspill og der en mulig gevinst er svært beskjeden eller nærmest symbolsk.

       Disse medlemmer finner at slike ferdighetsspill bør defineres som underholdningsautomater.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er kjent med den sterke reaksjon som dette forslaget har vakt blant både private næringsdrivende og samfunnsnyttige organisasjoner.

       Disse medlemmer ønsker ikke å frata private næringsinteresser dagens adgang til å oppstille det som i dag benevnes som ferdighetsautomater med beskjeden eller symbolsk gevinstmulighet. Heller ikke vil disse medlemmer stanse organisasjoner fra å få inntekter gjennom slik virksomhet ved avtaler med private næringsinteresser slik mange har i dag.

       Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at denne type automater defineres som underholdningsautomater og foreslår at det tas inn et nytt femte ledd i § 1 som skal lyde:

       « Med underholdningsautomat menes i denne lov mekanisk eller elektronisk innretning som mot innskudd gir rett til spill uten muligheter for gevinst, eller med en symbolsk gevinst. Hva disse automater angår, gjelder loven bare for underholdningsautomater som gir gevinst. »

       Disse medlemmer foreslår videre en endring av § 1 første ledd e) som blir lydende:

       « e) Utbetalingsautomat: gevinstautomat som gir gevinst i form av penger eller verdibevis, med unntak av automater som nevnt i femte ledd. »

       Det foreslås dessuten en endring i § 3 annet ledd som får følgende ordlyd:

       « Tillatelse til å avholde lotteri gjennom oppstilling av gevinstautomater eller underholdningsautomater som gir gevinst gis av politiet. »

       Disse medlemmer går som flertallet inn for at utbetalingsautomater slik de er definert i lovforslaget forbeholdes landsdekkende og lokal humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Imidlertid finner ikke disse medlemmer tilstrekkelig grunn til å foreslå en hjemmel for departementet til å kunne fastsette et tak. En slik reguleringsmulighet gir departementet en meget sterk kontrollmulighet, og vil kunne ha tilfeldige effekter alt ut fra hvilke reguleringsønsker departementet har.

       Disse medlemmer fremmer forslag i samsvar med dette. Forslaget hensyntar også vårt ønske om en friere adgang til å benytte underholdningsautomater med en symbolsk gevinst, samtidig som vi, som flertallet, forbeholder ordinære gevinstautomater for de samme grupper som utbetalingsautomater.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

§ 10 skal lyde:

       « § 10. Utbetalingsautomater og gevinstautomater.

       Det er forbudt for andre enn organisasjoner og foreninger som har fått godkjenning av departementet, å avholde lotteri gjennom oppstilling av utbetalingsautomater og gevinstautomater. Godkjenning kan bare gis til organisasjoner og foreninger som nevnt i § 6. »

       Disse medlemmer legger til grunn for sine forslag at inntektsfordelingen mellom de ulike spill og automater ikke skal endres vesentlig. Spesielt forutsettes det at dagens relative inntektsandel fra ferdighetsautomater med beskjedne eller symbolske gevinster ikke skal øke nevneverdig.

       Disse medlemmer ønsker også gjennom sine forslag å bidra til at de landsdekkende og lokale humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner kan ha et inntektspotensial fra spill og automater minst på dagens nivå.

       Disse medlemmer forutsetter at departementet følger utviklingen på spill- og automatmarkedet nøye og evaluerer den foreslåtte ordning etter noen tid. Det forutsettes videre at Stortinget holdes orientert om utviklingen.

       Disse medlemmer forutsetter at departementet gjennom forskrifter setter strenge grenser for hvor store gevinster ferdighetsautomater kan gi før slike automater må defineres som regulære utbetalingsautomater, dvs. automater der gevinstenes størrelse er en hovedmotivasjon for å spille.

       Disse medlemmer fremmer forslag om følgende tillegg til § 4 første ledd - 3. strekpunkt:

       « ..., herunder maksimumspremie for underholdningsautomater og når underholdningsautomater må betraktes som utbetalingsautomater pga. premiens størrelse. »

       Komiteen sin medlem frå Kristelig Folkeparti er ueinig i at lova ikkje skal gjelde for norske skip som legg til i norsk hamn, eller som berre sjeldan gjer det. Denne medlemen er også ueinig i at det vert opna for unnatak for norske skip som går i rute mellom norsk og utanlandsk hamn. Denne medlemen viser til at omsetninga på speleautomatar på ein del norske skip er stor og at også spel som etter denne lova er forbode i Noreg vert lovleg på skip. Denne medlemen ser dette som uheldig og meiner at norske og utanlandske operatørar på norske skip skal rette seg etter hovudreglane i lotterilova. Denne medlemen vil difor røysta imot § 2 første ledd andre punktum og § 2 andre ledd.

       Denne medlemen vil elles presisere at dersom den nye kategori automater, no kalla « utbetalingsautomatar » får utilsikta virkningar som til dømes auke i talet på automatar som gjev pengegevinst eller auke i storleiken på pengegevinsten, så reknar denne medlemen med at departementet kjem attende med reguleringer.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet konstaterer at departementet i lovutkastet foreslår å omdefinere ferdighetsspill (knipsekasser) fra å være ikke-lotteri i dag, og dermed unntatt lotterilovens bestemmelser, til å bli lotteri under betegnelsen « utbetalingsautomater ». Departementet foreslår videre at bare landsdekkende humanitære organisasjoner skal gis tillatelse til å drive disse automatene. I dag drives knipsekassene delvis av større organisasjoner som Røde Kors og Redningsselskapet, og delvis av private firma.

       Dette medlem finner denne formen for monopolisering gjennom en snedig omdefinering i lovteksten, sterkt umoralsk, og i strid med prinsippene om fritt næringsliv. Flere private firma har drevet med utleie av knipseautomater, - i lovutkastet kalt « utbetalingsautomater » - i over 25 år. Det store løftet i drift og inntekt fra ferdighetsspillene for private firma kom på slutten av 1960-tallet, da man fikk den første norske produksjon av ferdighetsspill med 1-krones innkast, og toppgevinst på kr 5,-. Ifølge de opplysningene komiteen har mottatt fra Norsk Automatbransjeforening, har denne typen automater i de siste årene fått en stadig større betydning for bedriftenes inntektsgrunnlag. Det skyldes at det er kommet til nye og mer attraktive og spillevennlige maskiner, med langt større spilleappell enn de tradisjonelle knipsekassene, samtidig med at inntektene fra vanlige underholdningsspill har vist en betydelig stagnasjon som et resultat av konkurransen fra hjemmedata. Enkelte av Norsk Automatbransjeforenings medlemsbedrifter har i dag ca 95 % av sine maskiner i form av den typen ferdighetsspill som departementet vil skal monopoliseres til fordel for de landsdekkende humanitære organisasjonene. Gjennomsnittlig regner bransjen med at andelen av nettoomsetning fra disse ferdighetsspillene ligger på 40- 60 %. I tillit til at denne form for virksomhet har vært og vil fortsette å være lovlig, har bransjens medlemmer foretatt betydelige investeringer i maskiner, annet utstyr, personell og markedsføring. Dette er investeringer som helt eller delvis vil være tapt dersom det foreslåtte forbudet mot videre næringsvirksomhet på dette området blir vedtatt.

       Dette medlem konstaterer, blant annet med bakgrunn i opplysninger fra bransjen, at konsekvensen av departementets forslag om forbud mot drift av ferdighetsautomater som knipsekasser - av departementet kalt « utbetalingsautomater » - vil bli at flere bedrifter vil måtte avvikle sin drift. Andre bedrifter vil kunne overleve på sine underholdningsautomater, men vil få et betydelig tap, blant annet fordi allerede innkjøpte ferdighetsautomater sannsynligvis vil måtte selges på et monopolisert marked, eller kastes. Bransjeorganisasjonen har foretatt en konsekvensanalyse som tyder på at rundt 800 arbeidsplasser vil gå tapt innen automatbransjen, som dessuten vil fremme et erstatningskrav overfor staten på 500 mill. kroner. I tillegg vil det gå tapt arbeidsplasser innen hotell- og restaurantbransjen. Dette medlem konstaterer for øvrig at departementet ikke selv har foretatt noen konsekvensanalyse for næringen i forbindelsen med forslaget. Det er ikke gjort noe forsøk fra departementet selv på å finne ut hvor mange arbeidsplasser som vil gå tapt. Dette til tross for at regjeringspartiet benytter seg av slagordet « Arbeid for alle er mål nummer en ».

       Dette medlem finner departementets håndtering av en lovlig næring grovt umoralsk. I fremtiden vil den skape usikkerhet for en hel rekke private næringsdrivende som ikke kan ha noen sikkerhet for at deres lovlige virksomhet vil få fortsette. Myndighetene kan når som helst vedta å overføre virksomheten til organisasjoner som ønsker seg større inntekter.

       Dette medlem mener videre at det kan være grunn til å reise spørsmålstegn om vedtakets gyldighet i forhold til grunnlovens forsvar for næringsfrihet. Dette medlem viser i den anledning til betenkningen fra advokatene Holm, Tryti & Co., som med henvisning til Johs. Andenæs konkluderer med at det er på det rene at grunnlovens bestemmelse i paragraf 101 under enhver omstendighet skjermer næringslivet mot at en eller flere utøvere av en næringsvirksomhet gis enerett til utøvelse av denne til trengsel for de øvrige aktører i markedet.

       Dette medlem viser også til at det fra bransjen er stilt spørsmålstegn ved om forslaget er i tråd med reglene i EØS-avtalen. Det vises i den anledningen til en interessant parallell i den såkalte « Schindler-dommen » som ble avsagt av EU-domstolen 24. mars i år, og som omhandler Storbritannias rett til å forby andre EU-lands lotterier i Storbritannia. Dommen ga Storbritannia medhold, men la til grunn at en nasjonal lovgivning som forbyr lotterier på medlemsstatenes territorium utgjør en hindring for den frie utveksling av tjenesteytelser. Storbritannia ble kun frikjent fordi Romatraktatens bestemmelser vedrørende utveksling av tjenesteytelser ikke er til hinder for en lovgivning som den britiske dersom den begrunnes med sosialpolitiske hensyn og hensynet til å forebygge bedrageri. Dette medlem konstaterer at denne dommen fra EU-domstolen slår fast endel prinsipper som setter store spørsmålstegn ved lovligheten av departementets monopolforslag. « Schindler-dommen slår fast at lotterier er økonomisk virksomhet som faller inn under det som i Romatraktatens artikkel 59 og 60 representerer « tjeneste-ytelser ». Følgelig er det sannsynlig at det foreslåtte forbudet vedrørende ferdighetsautomater rammes av Romatraktatens forbud og begrensninger mot fri flyt av varer og tjenester. I denne sammenhengen har dette medlem også merket seg at departementet i proposisjonen hevder det motsatte syn, og begrunner dette med at næringsdrivende fra andre EØS-land ikke er hevet over forbud som vertslandet har stilt opp mot visse typer næringsvirksomhet, f.eks. for å unngå sosiale skadevirkninger eller ut fra det moralsyn som er fremherskende i samfunnet, når forbudet gjelder likt for både innenlandske og utenlandske næringsdrivende. Dette medlem vil i forbindelse med denne begrunnelsen minne om at det ikke et eneste sted i proposisjonen blir brukt som begrunnelse for den foreslåtte monopoliseringen av ferdighetsspill (utbetalingsautomater) at disse har sosiale skadevirkninger, strider imot fremherskende moralhensyn i samfunnet, eller bidrar til økt kriminalitet. Forslaget er ene og alene motivert i ønsket om å øke inntektsgrunnlaget for de landsdekkende organisasjonene som vil få monopol på virksomheten.

       Dette medlem har konstatert at det ikke bare er berørte firma som har reagert sterkt mot monopolforslaget. Det er også kommet kraftige reaksjoner fra organisasjoner som gjennom avtaler med de private firmaene i dag har inntekter gjennom slik virksomhet. Det dreier seg om et betydelig antall lag og organisasjoner. Norsk Automatbransjeforening har sendt komiteen en oversikt over innspilte beløp til små lag og foreninger i Oslo i 1993, fra automater drevet av de største medlemmene av foreningen. Den inneholder navn på 196 lag og foreninger som i fjor til sammen hadde en inntekt på 4,5 mill. kroner på driften av automatene. Dette medlem konstaterer at disse lagene og foreningene er fornøyd med dagens ordning.

       Dette medlem vil ut fra ovenstående merknader gå imot forslag til § 1 første ledd pkt. c, d, og e, jf. dette medlems forslag til alternativ utforming av § 1 første ledd. Dette medlem vil videre stemme imot § 3 andre ledd og § 10. Subsidiært vil dette medlem støtte Høyres forslag.

       Dette medlem mener at driften av lottomaskinene må få samme rammevilkår som drift av utbetalingsautomater har i dag.

       Dette medlem konstaterer at forslaget om å overføre beslutningsmyndigheten når det gjelder søknader om lotteritillatelser og oppstillingstillatelser for automater fra politiet til kommunene har møtt betydelig motstand både fra automatbransjen og fra private organisasjoner. Norges Handicapforbund påpeker eksempelvis at lovutkastet legger opp til en markedsregulering ved blant annet å innføre et tak på antall tillatte automater oppstilt innen en kommune, og en kvoteregulering til de enkelte autoriserte organisasjonene. Kommunen kan nekte utplassering av automater innen egen kommune. Norges Handicapforbund anbefaler på det sterkeste at muligheten for slike reguleringer av markedet ikke innføres. Dette medlem er enig med konklusjonen til Norges Handicapforbund, og mener at tillatelsene fortsatt bør gis av politiet, som ikke skal kunne bruke vurderinger av markedssituasjonen som argument for nektelse. Dette medlem er også enig med Norsk Automatbransjeforening som frykter at bevillingsmyndighet lagt til kommunale organ vil medføre risiko for usaklige hensyn og forskjellsbehandling avhengig av i hvilken grad den enkelte søker antas å stå på god eller dårlig fot med medlemmene i det kommunale organ som gir bevillingen. Dette medlem vil også peke på at utstedelse av bevilling fra de enkelte kommunene vil være en stor belastning for næringsdrivende innen bransjen som vil måtte holde seg orientert om gjeldende regelverk og endringer av disse i 448 rettsområder til enhver tid, og nødvendigvis medføre et omfattende arbeid og store ekstrakostnader.

       Dette medlem har registrert frustrasjonen fra organisasjonenes side over dominansen av de statlige spillene. Det er imidlertid urimelig å løse problemet med synkende lotteri- og spilleinntekter for de private organisasjonene på grunn av de statlige spillene med å gi de største landsomfattende humanitære organisasjonene enerett til enkelte typer automatdrift på bekostning av det private næringsliv. Problemet bør i stedet løses ved at alle aktører, både statlige og private, gis de samme rammevilkår og muligheter for å utøve virksomhetene, blant annet når det gjelder anvendelse av samme gevinststørrelse og gevinststruktur, slik Norges Handicapforbund foreslår.

       Dette medlem vil derfor stemme imot § 9 første ledd annet punktum og § 9 annet ledd.

       Norges Handicapforbund påpeker også i sitt brev til komiteen at det bør være en forutsetning at alle operatører som driver landslotteri må få muligheten for kontinuerlig drift hele året for å kunne optimalisere kostnader og skape nødvendige forbindelser med hensyn til tjenester, distribusjon, markedsføring og tillit hos kundene. Forbundet mener derfor at loven og rammebetingelsene må tillate lotteridrift hele året uten tak på lotteriets størrelse eller antall lotterier pr. år, eller tillate utøvelse av funksjoner som lotterientreprenør for andre organisasjoner/humanitære formål. Dette medlem mener at det ikke bør være et spørsmål om enten/eller, men om både/og. Begge disse kravene fra Norges Handicapforbund bør oppfylles.

       Dette medlem har merket seg at Norges Handicapforbund har ønsket å konkurrere på like vilkår med de statlige spillene blant annet ved å ta i bruk et såkalt « video lotto system ». Dette systemet gir gode muligheter for kontroll og styring av lotteriautomatene, samt av sikkerheten for spillere. Systemet er bygget opp med kontrollenheter tilknyttet flere terminaler. Hver terminal innehar flere typer spill som NHF har søkt om tillatelse for å drive med utgangspunkt i någjeldende lotterilov. Samtlige spill har en loddpris på 2 kroner, med maksimalgevinst på 200 kroner pr. lodd. Gevinstene printes ut som varekuponger, og følger retningslinjene gitt i forskriftene om oppstilling av lotteriautomater. Dette medlem er kjent med at søknadene om godkjenning av dette systemet ble sendt fra firmaet Lars Berg a/s så tidlig som 27. april 1993, mens søknaden fra NHF ble sendt 2. november 1993. I strid med de forvaltningsrettslige reglene har NHF enda ikke fått noe annet svar fra departementet enn at Justisdepartementet ønsker å avvente behandlingen av Ot.prp. nr. 58 (1993-1994) . Dette svaret ble først sendt 10. mai 1994. Dette medlem mener at det er grunn til å beklage departementets saksbehandling, og at departementet snarest mulig bør gi et positivt svar på søknadene, slik at NHF kan effektivisere og modernisere sin lotterivirksomhet.

       Dette medlem minner for øvrig om at Fremskrittspartiet ved tidligere anledninger har foreslått privatisering av de statlige lotteriene, slik at driften av disse overføres til private organisasjoner.

       Dette medlem støtter forslaget fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm i Dok.nr.8:19 (1993-1994) om å be Regjeringen tillate begrenset rulettspill i Norge, og viser til merknadene i tilknytning til dette dokumentet. Dette medlem mener også at slotspill (enarmede banditter) som i dag er forbudt med unntak for norske skip som anløper utenlandsk havn, bør tillates drevet i Norge, både av private organisasjoner og det private næringsliv.

5.3 Lotterimyndighetene. Fullmaktsbestemmelser

       Departementet fremhever at uten den nødvendige styring og kontroll er det fare for at utelukkende organisasjoner som har den nødvendige økonomiske bæreevne for kostbare investeringer og markedsføring vil klare seg i konkurransen på lotterimarkedet. Dette må det tas hensyn til ved organiseringen av lotteriforvaltningen. Det forutsettes at lotterimyndighetene skal kunne dekke sine utgifter til søknads- og kontrollbehandling gjennom gebyrer. Økningen i antall enkeltsaker har aktualisert behovet for å delegere saker fra departementet. Det foreslås at politiet fortsatt skal være lotterimyndighet lokalt. En viss avlastning vil det være at det ikke lenger skal kreves tillatelse for smålotterier og at oppstillingstillatelse for spilleautomater skal overføres til kommunene.

       Departementet mener at flere forhold taler for å legge den sentrale lotteriforvaltningen til et organ utenfor departementet. Bl.a. bør regnskapskontrollen og krav til nettoutbyttet skjerpes.

       Det antas ikke å være behov for noen stor organisasjon for å ivareta kontrollen med private lotterier. De frivillige organisasjoner kan eventuelt gis en viss innflytelse, f.eks. i et rådgivende organ. Departementet mener også at det kan ligge fordeler i å etablere en egen nemnd for behandling av klager. Sammensetningen av en slik nemnd må utredes nærmere. I proposisjonen tas ikke stilling til hvordan en slik lotterimyndighet skal organiseres, men det foreslås at departementet får hjemmel til å gi forskrifter om et slikt organ og en klagenemnd som nevnt. De organisatoriske spørsmålene forutsettes utredet under arbeidet med forskriftene til loven, og vil evt. bli fremmet for Stortinget.

       Hjemmelen i § 4 som gir departementet fullmakt til å gi forskrifter til loven, er en videreføring av prinsippet i gjeldende rett. Det fremgår nå uttrykkelig at det kan settes økonomiske rammebetingelser for lotteriene.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at departementet forutsetter at lotterimyndighetene skal kunne dekke sine utgifter til søknads- og kontrollbehandling gjennom gebyrer. Komiteen forutsetter på sin side at disse gebyrene holdes på et rimelig nivå.

       Komiteen har ikke tungtveiende argumenter mot at den sentrale lotteriforvaltningen legges til et organ utenfor departementet, forutsatt at dette ikke blir for kostnadskrevende. Komiteen har merket seg at dette spørsmålet og spørsmålet om en egen klagenemnd utenfor departementet vil bli utredet nærmere under arbeidet med forskrifter til loven. Komiteen forutsetter at departementet vil fremme disse spørsmålene for Stortinget. Komiteen ser ut fra dette ikke behov for at det gis en særskilt lovhjemmel for opprettelse av de nevnte organer nå, og foreslår derfor å ta ut pkt. a og b i lovforslaget § 3 tredje ledd.

       Komiteen er enig i at politiet fortsatt skal være lotterimyndighet lokalt.

       Hva angår kommunenes rolle, viser komiteen til merknad under pkt. 5.2 ovenfor.

       Komiteen deler departementets oppfatning om at myndighet til å gi forskrifter fortsatt bør ligge i departementet. Videre er komiteen enig i at det i forskriftene også kan settes økonomiske rammebetingelser.

5.4 Lotteriformålet, krav til lotteriarrangør

       Lotteriutvalget gikk inn for at begrepet « samfunnsnyttig » i definisjonen av lotteri beholdes, mens « veldedig » erstattes med « humanitært ». Departementet slutter seg til dette. I utgangspunktet gis bare lotteritillatelse til organisasjoner som har et samfunnsnyttig eller humanitært formål, og bare innenfor det geografiske området organisasjonen driver sin virksomhet. Utenfor dette området er det ikke tilstrekkelig at formålet er samfunnsnyttig. Det må i tillegg være humanitært. Det siste gjelder også når andre typer organisasjoner får lotteritillatelse, dvs. i de tilfeller der særlige hensyn foreligger, jf. § 6. Denne sondringen fremgår ikke av dagens lov. Den antas likevel ikke å gå ut over dagens praksis.

       Departementet er enig i at utviklingen på lotterimarkedet bør være avgjørende for prioriteringen av hvilke organisasjoner som skal avholde lotteri. Prioriteringen bør ikke foretas ved at man utelukker noen foreninger fordi foreningens formål ikke er lotteriverdig nok, men heller ved at det settes økonomiske rammer som sikrer en rimelig fordeling av lotterimarkedet, og ut fra en konkret vurdering av den enkelte organisasjons behov.

       Dagens lov setter ingen andre krav til lotteriarrangøren enn at en fullmyndig innvåner i riket skal være ansvarlig for lotteriet. Etter gjeldende praksis gis imidlertid ikke tillatelse til privatpersoner. Denne praksis foreslås videreført.

       Med lotterientreprenør forstås profesjonell betalt bistand til å forestå arrangementet. Departementet er enig med utvalget i at slik virksomhet bør være tillatt, men at det må stilles strengere krav til kontrollen av slike arrangementer. Alle arrangementer som benytter entreprenører, må ha tillatelse.

Komiteens merknader

       Komiteen registrerer departementets begrunnelse for å endre begrepet « veldedig » til « humanitært » og er enig i at gjeldende praksis angående hvem som skal gis tillatelse ikke endres.

       Komiteen er også enig i at tillatelse til lotterier ikke kan gis til privatpersoner, men at sammenslutninger (ad hoc) kan få tillatelse forutsatt at formålet er humanitært.

       Hva angår bruk av såkalte lotterientreprenører, så deler komiteen departementets oppfatning om at slike fortsatt bør tillates. Videre er komiteen enig i at det her er viktig med kontroll og at derfor alle arrangement som benytter entreprenør skal ha tillatelse.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet går imot forslaget om at lotterivirksomheten skal markedsreguleres etter skjønn, jf. § 6 siste ledd der det foreslås at det kan « tas hensyn til en samfunnsmessig forsvarlig fordeling av inntektsmulighetene fra lotterivirksomhet ». Etter disse medlemmers oppfatning bør « lotteriverdige » formål tillates så sant de for øvrig fyller vilkårene. Disse medlemmer vil etter dette stemme imot § 6 tredje ledd.

5.5 Kontrollen med lotterier

       Dagens kontroll med lotterier består i hovedsak av forhåndskontroll når tillatelsen gis, og regnskapskontroll når lotteriet er avsluttet. En eventuell frittstående lotteriforvaltning vil kunne overta en del av de oppgaver som nå ligger til politiet, særlig når det gjelder regnskapskontroll.

       Det foreslås at det fastsettes en adgang for politiet og annen tillatelsesmyndighet til å føre tilsyn med lotteriarrangementer. Arrangøren har ansvar for at nødvendige opplysninger blir fremlagt. Innretninger som brukes til spill eller til trekning, skal kunne undersøkes på eierens eller brukerens bekostning.

       Departementet er enig med utvalget i at tillatelsesmyndigheten skal kunne tilbakekalle tillatelser der det foreligger grove eller gjentatte brudd på regler eller vilkår, eller hvor arrangementet medfører alvorlige ordensforstyrrelser. I sistnevnte tilfelle er det bare aktuelt å tilbakekalle tillatelsen der det ikke er mulig å løse problemene ved å sette nye og endrede vilkår.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at det synes hensiktsmessig at en del av de kontrolloppgaver som i dag ligger hos politiet, blir overført til det spesielle forvaltningsorganet som nå utredes. Særlig gjelder dette regnskapskontroll.

       På samme måte mener komiteen det er riktig at politiet og annen tillatelsesmyndighet gis adgang til å føre tilsyn med lotteriarrangementer og kontroll av spilleinnretninger.

       Komiteen vil med utgangspunkt i oppslag i media peke på at det er skapt usikkerhet omkring de elektroniske trekningene av lotteri. Komiteen vil be departementet vurdere dagens praksis der politiet kun kontrollerer trekningen. Det kan etter komiteens mening synes hensiktsmessig at politiet også i praksis foretar trekningen. Dette for å sikre at den som kontrollerer trekningen også har den nødvendige kontroll med de systemer som foretar trekningen.

       Videre må det etter komiteens mening være slik at tillatelsesmyndigheten kan trekke tilbake tillatelse der det foreligger grove eller gjentatte brudd på vilkårene.

5.6 Straff

       Overtredelse av loven, forskriftene eller vilkårene, skal kunne straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Også uaktsom overtredelse gjøres straffbar. Foruten det personlige ansvar, skal straffeansvar også kunne pålegges lotteriarrangøren og lotterientreprenøren som foretak. Regler om foretaksstraff finnes i straffeloven kap. 3 A. Det foreslås videre en strengere straffebestemmelse som rammer den som opptrer eller deltar i lotteriformer som er forbudt etter loven. Strafferammen er fengsel inntil tre år.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner at den foreslåtte strafferamme på fengsel inntil tre år for den som opptrer eller deltar i lotteriformer som er forbudt etter loven, er for høy sammenlignet med strafferammer for andre former for kriminalitet. Disse medlemmer vil derfor foreslå en strafferamme på inntil to år.

5.7 Administrative og økonomiske konsekvenser. Lotterier på TV

       Såfremt lotteriforvaltningen legges til et organ utenfor departementet, vil man frigjøre en del ressurser i departementet. Lovforslaget vil også kunne frigjøre ressurser ved politikamrene. Et nytt organ forutsetter en viss ressursmessig forsterkning, og de budsjettmessige spørsmål ved opprettelse av et slikt organ vil bli fremmet for Stortinget på vanlig måte. De gebyrer som legges på forvaltningsorganets tjenester forutsettes å dekke driftsutgiftene, uten at gebyrnivået blir for høyt. Forslaget om at kommunene skal overta behandlingen av søknader om oppstillingstillatelse for spilleautomater vil påføre kommunene økt arbeidsbyrde, men denne blir neppe særlig stor. Kommunene vil også ha adgang til å gebyrlegge sine tjenester.

       Det har i senere år oppstått tilbud om at private lotterier kan presenteres på TV. Det er for tidlig å ha noen mening om hvilke følger dette får for omsetningen til de mindre og tradisjonelle lotteriarrangementer. Departementet ser muligheten for at utviklingen kan føre til en endring av konkurransesituasjonen på markedet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til tidligere merknader hva angår gebyrer. Komiteen forutsetter at departementet vil legge de budsjettmessige spørsmål fram for Stortinget dersom forslaget blir at den sentrale lotteriforvaltningen blir lagt til et organ utenfor departementet.

       Komiteen er kjent med at departementet vurderer nye forskrifter om bingo i nærkringkastingsstasjoner. Komiteen ber om at dette arbeidet påskyndes, idet det har stor betydning for nærkringkastingsvirksomheten å få en avklaring.

       Når det gjelder de lotteriene som presenteres på TV, vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, be departementet følge utviklingen nøye. Det er etter flertallets mening liten tvil om at dette fører til konkurransevridning der de små lokale organisasjonene lett blir den tapende part.