Formålsbestemmelse (§ 1)
Komiteens flertall, lederen Jon Olav Alstad, Arne Haukvik, Turid Wikstrand Iversen, Karin Lian, Kjellaug Nakkim, Solveig Sollie og Eli Sollied Øveraas, støtter departementets forslag om å videreføre dagens formålsbestemmelse. Flertallet mener at dagens formålsbestemmelser fungerer tilfredsstillende både for offentlige og private barnehager. Det er til nå ikke kommet signaler fra kommuner, fylkesmenn eller andre om problemer knyttet til praktiseringen av denne. Flertallet peker også på at forslaget til rammeplan for barnehagen legger vekt på de kristne grunnverdier, samtidig som respekten for de enkelte hjems verdier, minoritetskulturenes plass og fellesverdier for de fleste store kulturer er vektlagt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representantene Fossli og Skau mener at barnehagen skal være et tilbud til alle barn uansett livssynsmessig og kulturell bakgrunn. Barnehagen skal drives, slik det står i første ledd i § 1: « i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem ». Vårt samfunn er blitt mer flerkulturelt med årene og stadig færre barn døpes. Det er derfor viktig at oppdragelsen skjer i forståelse og samarbeid med hjemmene til alle barna i barnehagen. Disse medlemmer vil ikke at oppdragelsen i barnehagen skal være verdinøytral, men at holdningsarbeidet skal baseres på allmennmenneskelige fellesverdier i vårt samfunn. Disse verdiene er bygd på kristen og humanistisk tradisjon, slik de bl.a. er uttrykt i Menneskerettighetserklæringen. Disse medlemmer vil presisere at formålsparagrafen bør definere barnehagens etiske forankring og ikke åpne for adgang til noen form for forkynnelse.
Disse medlemmer foreslår at § 1 andre ledd får følgende ordlyd:
« Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse bygd på grunnleggende kristne og humanistiske verdier ».
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en del private barnehager kommer istand fordi foreldre og organisasjoner ønsker en annen livssynsforankring enn den som gjelder for offentlige barnehager. Disse barnehagene bør etter dette medlems mening få anledning til å fastsette dette i sine vedtekter.
Dette medlem foreslår derfor at § 1 fjerde ledd skal lyde:
« Private barnehager kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål. »
Representanten Wetterstad mener det må være opp til den enkelte barnehages eiere å avgjøre om virksomheten skal bygge på noe bestemt religions- eller livssynsgrunnlag. I så fall må det fremgå av barnehagens vedtekter hva dette er.
Dette medlem vil subsidiært støtte forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og representantene Fossli og Skau, som er en oppmykning av dagens formålsbestemmelse.
Dette medlem foreslår at § 1 andre, tredje og fjerde ledd utgår.
Foreldrebetaling m.m.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det er kommunene som har myndighet til å bestemme foreldrebetalingen i sine barnehager. Flertallet vil peke på at lavinntektsgrupper med stort behov for barnehageplass ikke må komme i den situasjon at de må avstå fra plass av økonomiske grunner. Flertallet er kjent med at Statistisk sentralbyrå utfører løpende undersøkelser for departementet om foreldreutbetalinger i et utvalg kommuner. På denne måten får departementet en helhetlig oversikt over utviklingen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti gjennom mange år har fremmet forslag om en ekstra satsing på barnehagesektoren både for å nå målet om full barnehagedekning tidligere, sikre kvaliteten på tilbudet og holde foreldrebetalinga på et akseptabelt nivå.
Dette medlem viser til at staten sin andel av utgiftsdelen ikke har økt i det omfang som er nødvendig for at foreldrebetalinga skal holdes på et rimelig nivå. Selv om den statlige delen av driftsutgiftene har økt litt de siste åra, er foreldrebetalinga også økt, noe som tyder på at kommunene har redusert sin del.
Dette medlem har merket seg de store variasjonene i foreldrebetalinga mellom kommunene og mellom de enkelte barnehager som følge av disse prioriteringene.
Dette medlem mener dette er en svært uheldig utvikling og frykter at mange foreldre nå både har og vil få store økonomiske problemer med å kunne beholde og eventuelt takke ja til tilbud om barnehageplass.
I brev til Sosialistisk Venstreparti høsten 1991 skrev daværende statsråd at dette problemet skulle tas opp i forbindelse med revisjonen av barnehagelova. Dette medlem kan ikke se at departementet i proposisjonen har behandlet det voksende problemet med stadig stigende foreldrebetaling og økte forskjeller kommunene imellom på en grundig og helhetlig måte.
Videre har dette medlem merket seg at Regjeringen ikke har fremmet noen konkrete forslag for å stoppe denne negative utviklingen. Dette medlem ønsker at statlige myndigheter skal ha det overordnede ansvaret for å regulere barnehagetakstene og vil på denne bakgrunn fremme forslag om et nytt femte ledd i § 1 som skal lyde:
« Staten skal utarbeide forskrifter om veiledende takster, herunder maksimumtakster for foreldrebetaling. »
Representanten Wetterstad går inn for en omlegging av barnehagepolitikken som gjør det mulig å redusere kostnadene ved drift av barnehager, slik at foreldrebetalingen kan holdes på et akseptabelt nivå og avhengigheten av offentlige tilskudd bli borte. En viktig forutsetning er at de strenge kravene til areal og bemanning blir lempet på.
Dette medlem fremmer forslag til nytt tredje ledd i § 3.
« 3 nytt tredje ledd skal lyde:
Barnehagens eier fastsetter i vedtektene bestemmelser om leke- og oppholdsareal. Netto leke- og oppholdsareal bør være minimum 3 kvadratmeter pr. barn innendørs. Utendørs bør det ikke være mindre enn 3 ganger leke- og oppholdsarealet inne. »
Dette medlem vil for øvrig vise til at han ønsker en familiepolitikk som baserer seg på fleksibilitet og valgfrihet. Et variert og godt barnehagetilbud er en del av en slik familiepolitikk. I denne sammenheng er det viktig at barnefamiliene får en reell mulighet til å velge om de vil ha sine barn i barnehage, selv ta seg av dem i hjemmet, eller velge andre omsorgsformer. Dagens overføringspolitikk til barnefamiliene gir ikke en slik valgfrihet.
Kommunal utbyggingsplikt (§ 7)
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at årsaken til den sterke veksten i private barnehager først og fremst skyldes de statlige myndigheters manglende vilje til å satse på et godt offentlig barnehagetilbud over hele landet. Dette medlem vil i den sammenheng vise til de årlige budsjetter der Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om større bevilgninger med sikte på å øke utbyggingstakten for kommunale barnehager.
Dette medlem vil minne om at småbarnsmødre jobber mer heltid, mens ingen jobber så mye overtid som småbarnsfedre. Sosialistisk Venstreparti ønsker å lette presset på småbarnsforeldre slik at det blir lettere å kombinere arbeid og omsorg for barn. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å innføre en kommunal utbyggingsplikt for å bedre foreldres rammebetingelser og samtidig sikre alle barn rett til barnehageplass.
På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om å erstatte første og andre ledd § 7 med et nytt første og andre ledd som skal lyde:
« Kommunen har plikt til å bygge ut det antall barnehageplasser som skal til for å nå full barnehagedekning i kommunen.
Kommunen har ansvar for drift og bestemmer selv de driftsformer som skal til for å tilpasse lokale forhold og behov. »
Kommunenes adgang til å stille vilkår ved statlig støtte (§ 9 første ledd, ny bestemmelse)
I dag kan kommunene stille betingelser for driften av private barnehager kun dersom kommunen gir støtte til driften av barnehagen. I de senere år har det vært en sterk økning i utbyggingen av private barnehager uten kommunal støtte. Dette har skapt nye problemstillinger, f.eks. overkapasitet av barnehageplasser for en bestemt aldersgruppe i enkelte strøk og stor mangel på småbarnsplasser i andre områder. Det er nå etter departementets mening større behov for å se sammenheng og helhet i det totale tilbudet i kommunen. Dette er bakgrunnen for at departementet nå foreslår at man ved forskrift kan gi kommunene adgang til å stille vilkår om alderssammensetning og opptak av barn ved utbetaling av statlige tilskudd.
Departementet foreslår at kommunens adgang til å knytte vilkår til den statlige barnehagestøtten reguleres uttømmende, og skal kun gjelde driftstilskuddet til barnehagene. Kommunene skal kunne stille vilkår om alderssammensetningen i barnehagene, f.eks. slik at dersom det eksisterende tilbudet til 3-6 åringer i en kommune eller et distrikt er godt, bør kommunen ha anledning til å sette opptak av barn under 3 år som vilkår for tildeling av statstilskudd. Likeledes bør kommuner som gir tilbud til 6-åringene i skolen, kunne sette som vilkår for tildeling av statstilskudd at de private barnehagene ikke gir tilbud til 6-åringene.
Kommunene vil også få hjemmel til å forbeholde seg rett til å fastsette opptakskriterier for en viss del av plassene i barnehagen, eventuelt forbeholde seg rett til å kjøpe en viss andel av plassene i barnehagen til selvkost. Ved utregningen av selvkost, bør kommunen kreve at kommunens norm for areal pr. barn legges til grunn.
Kommunene vil ikke få adgang til å knytte vilkår om kvaliteten i barnehagene til det statlige tilskuddet. Lønns- og arbeidsforhold, herunder ansettelse og oppsigelse, bør også være unntatt fra kommunens adgang til å knytte vilkår til statstilskuddet.
Dersom kommunene ønsker innflytelse på slike forhold som er nevnt ovenfor, kan det stilles som vilkår for eventuell kommunal økonomisk deltakelse, uten at det knyttes som vilkår til statstilskuddet.
Komiteens merknader
Komiteen har merka seg at ved utgangen av 1992 var 46 % av barnehagane private. Dette betyr at dei private barnehagane har vore eit viktig tillegg til den offentlege utbygginga og har vore sterkt medverkande til at så mange barn har plass i barnehage.
Komiteen ser det som naturleg at kommunen har ansvaret for at det samla barnehagetilbodet i kommunen er godt og i samsvar med det som er behovet. Det vil i den samanheng vere viktig med eit tett samarbeid mellom kommunen og dei private barnehageeigarane.
Komiteen meiner at når det gjeld oppretting av nye tilbod til 6-åringar, er det rett at stimuleringstilskot til slike plassar vert retta inn mot det pedagogiske tilbodet kommunen har valgt å gi 6-åringane sine, anten det er i skulen eller i barnehagen, jf. Ot.prp. nr. 21 (1993-1994) og Innst.O.nr.36 (1993-1994).
Komiteens fleirtal, alle unntatt Arbeiderpartiet, meiner at før 6-årstilbodet er obligatorisk, skal private barnehagar ha rett til statleg driftstilskot til 6-åringane, sjølv om kommunane gjev tilbod til denne gruppa i skulen.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er klar over den innsats private grupper og organisasjoner gjør og har gjort i barnehageutbyggingen, ofte med betydelig egeninnsats. Dette flertallet viser til at det er enkelte trekk ved de private barnehagene som gir grunn til ettertanke. Private barnehager som ikke får kommunal støtte, finansieres av statstilskuddet og foreldrebetalingen. Foreldrebetalingen er derfor som regel høyere enn i kommunale barnehager.
Dette flertallet viser til at private barnehager gjerne har stram økonomi og som regel liten mulighet til å ta sosiale hensyn ved opptak dersom det medfører økte utgifter for barnehagen. I forhold til de kommunale barnehagene har de private færre barn med funksjonshemninger og færre barn fra familier som ikke kan betale full pris. Dette gjelder også innvandrerfamilier selv om de i liten grad benytter barnehager. Disse forholdene gir en tendens til et todelt barnehagetilbud som igjen kan føre til at barn fra samme nærmiljø går i ulike barnehager avhengig av foreldrenes inntekter og øvrige ressurser.
Dette flertallet viser til at det tidligere har vært behov for alle nye barnehageplasser uansett hvilken aldersgruppe de har rettet seg mot. Når barnehageutbygging i mange kommuner nærmer seg full behovsdekning for enkelte aldersgrupper, oppstår det behov for å samordne det totale barnehagetilbudet i kommunen.
Dette flertallet vil også bemerke at gjennom de vedtatte reformer som 1 års foreldrepermisjon, tidskonto og obligatorisk undervisning for 6-åringer kan endel private barnehager også få endret sitt opptaksgrunnlag. Når barnehagedekningen i mange kommuner er svært god for de eldste barna, vil også de private barnehagene måtte ta inn barn under tre år for å fylle ledige plasser. Driftsutgiftene for småbarnplasser er høyere enn plasser for eldre barn.
Disse reformene kan medføre at private barnehager kan komme i en vanskelig økonomisk situasjon og i verste fall må nedlegge dersom ikke det totale tilbudet samordnes. Derfor er dette flertallet enig i at kommunene bør få mulighet til å stille vilkår om opptak og alderssammensetning for utbetaling av statstilskudd til private barnehager.
Dette flertallet støtter Regjeringens forslag til § 9 første ledd.
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og representanten Wetterstad vil understreke at foreldra må kunne velge private barnehagetilbod for barna sine dersom dei ønsker det.
Desse medlemer vil peike på at mange private barnehagar er komne i stand ved stor innsats frå foreldra. Dei legg også ofte ned mykje gratis arbeid i barnehagen. Desse medlemer meiner det vil svekkje barnehageutbygginga dersom kommunane får høve til å stille krav til dei private barnehagane om opptak og alderssammensetting, for at desse skal få statleg driftstilskot. Det kan også føre til at barnehagar vert lagt ned fordi dei ser framtida for usikker økonomisk.
Desse medlemer ser det verdfulle i at barnehagar vert etablerte, drivne og finansierte i eit system der det er rom for både offentlege og private løysingar. I praksis fører ei slik brei mobilisering av økonomiske og menneskelege ressursar til raskere utbygging av barnehagetilbodet, større personleg og ideelt engasjement, meir mangfald og større valfridom for foreldre og føresette.
Desse medlemer viser til at mange av dei private barnehagane ikkje får kommunal støtte. Dersom ikkje kvaliteten på tilbodet skal bli dårlegare, vil foreldrebetalinga difor kunne bli høgare enn i dei kommunale barnehagane.
Desse medlemer vil understreke at manglande medfinansiering frå kommunen til vanleg ikkje skuldast at det er for mange barnehageplassar i kommunen.
Desse medlemer meiner det vil vere ei god løysing om kommunane og dei private barnahagane som er interessert i det, inngår avtaler som t.d. at kommunen disponerar eit visst antal plassar eller avdelingar i den private barnehagen. Då får ein i stand eit samarbeid som er frivillig og ikkje basert på tvang. Dei kommunane som yter driftstilskot til private barnehagar bør kunne disponere eit antal plassar etter avtale.
Kommunane kan dessuten bidra til å styre den vidare veksten i dei private barnehagane ved stimuleringstiltak, som t.d. gratis tomt og garanti for lån.
Desse medlemer kan på denne bakgrunnen ikkje støtte Regjeringa sitt framlegg til § 9, og vil stemme imot denne paragrafen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har den tillit til kommunene at de vil praktisere ordningen på en slik måte at de vil trygge de private barnehagenes fremtid.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at offentlige midler brukes på en samfunnsmessig forsvarlig måte slik at kommunene får mulighet til en helhetlig barnehagepolitikk. I dag får de private barnehagene totalt ca 1 mrd. kroner årlig i driftstilskudd. Om lag halvparten av de private barnehagene er uten kommunal medvirkning. Disse medlemmer mener det er fornuftig og rimelig at det offentlige, dvs. kommunene, får større adgang enn i dag til å se til at statlige midler brukes på en hensiktsmessig måte.
Når barnehagedekningen i mange kommuner nærmer seg full behovsdekning for de eldre barna og 6-åringene om få år skal omfattes av obligatorisk undervisning, vil også de private barnehagene få endret sitt opptaksgrunnlag. Frigjorte plasser etter 6-åringene vil måtte fylles opp med yngre barn, gjerne barn under tre år som krever mer personale og dermed er mer konstnadskrevende. Dette vil kunne skape økonomisk vanskelige forhold for de private barnehagene. Disse medlemmer er enige med departementet i at kommunene må gis et klarere ansvar for å sikre det samlede barnehagetilbudet i kommunen. Kommunene bør få bedre mulighet enn i dag til å samordne barnehagesektoren slik at man får et helhetlig og balansert tilbud som kan gi alle aktørene, ikke minst de private barnehagene, nødvendig trygghet.
Det er videre viktig at en planlegger for den nye 6-årsreformen nå for å forebygge store endringer fra det året reformen skal gjennomføres. Disse medlemmer mener at det vil være like viktig for kommunene å kunne samordne barnehagetilbudet når 6-åringsreformen er gjennomført. Disse medlemmer viser til at formålet med ordningen er å sikre et allsidig og godt barnehagetilbud i pakt med barnas og foreldrenes behov.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Wetterstad viser til å ha gått imot stimuleringstilskudd, men vil så lenge det er flertall for å ha et slikt tilskudd støtte at det blir rettet inn mot pedagogiske tilbud.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig med Regjeringen når den nå fremmer forslag i § 9 første ledd om at kommunene skal få adgang til å sette visse vilkår for tildeling av statlig driftsstøtte også til private barnehager som ikke mottar kommunal driftsstøtte.
Dette er nødvendig for å sikre et allsidig og godt lokalt samordnet barnehagetilbud. Dette medlem vil understreke at det ikke er aktuelt å åpne opp for andre vilkår enn vilkår knyttet til opptak og alderssammensetning.
Komiteens medlem, representanten Wetterstad, mener at etablering og drift av barnehager i størst mulig grad bør foregå i privat regi. Den beste måten å stimulere til en slik utvikling vil være å gi vide rammer for hva slags organisasjonsform den enkelte barnehage kan velge. Lovverket bør legge til rette for fleksibilitet og mulighet til variasjon hva angår pedagogiske former, livssynsgrunnlag, bemanning osv.
Dette medlem ser på private barnehager som jevnt over bedre og billigere enn de offentlige, og viser til at størstedelen av nye barnehageetableringer de siste årene har vært private. I perioden fra 1988 til 1992 ble det etablert 1.215 nye barnehager i Norge. Av disse var hele 811 ikke offentlige, mens 699 ikke mottok kommunal støtte. Til tross for de strenge krav og normer det offentlige setter, har allikevel de private barnehagene klart seg relativt bra. Dette viser at de er levedyktige og verdt å satse på i årene fremover. Årsmeldingen for bydelene i Oslo for 1992 viser at 57 % av alle barnehageplassene i hovedstaden var i kommunal eie og drift. Disse fikk så å si hele den kommunale støtte på omlag 400 mill. kroner til fordeling. Dette tilsvarer en kommunal støtte til hver barnehageplass på 34.000 kroner i tillegg til det statlige driftstilskuddet på 26.000 kroner pr. plass.
Dette medlem mener at kommuner som har behov for å øke barnehagetilbudet innenfor sine grenser kan bidra til det gjennom stimuleringstiltak overfor private barnehager, som f.eks. gratis tomt eller areal stilt til rådighet til økonomisk gunstige vilkår. Ingen kommuner bør imidlertid hindre mangfoldet i å utvikle seg ved å gjøre det vanskelig for private barnehager å etablere seg.
Unntak for visse livssynsbaserte barnehager (§ 9 annet og tredje ledd)
Departementet foreslår at det ikke gis adgang for kommunene til å stille vilkår for statstilskuddet overfor private barnehager som drives av registrerte trossamfunn og menigheter innen den norske kirke, når eieren har fastsatt særlige bestemmelser om livssyn i barnehagens vedtekter.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig med departementet i at det ikke skal være adgang til å stille vilkår overfor barnehager som drives av registrerte trossamfunn eller menigheter innen Den norske kirke når eier har fastsatt særlige bestemmelser om livssyn i vedtektene. Disse medlemmer forutsetter videre at kommunene vil bruke sin mulighet til å sette vilkår overfor øvrige private barnehager på en måte som viser respekt for vedkommende eiers ideelle formål.
Disse medlemmer foreslår at § 9, annet og tredje ledd skal lyde:
« Kommunen kan ikke stille vilkår overfor barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke eller registrerte trossamfunn, når barnehagen har særlige bestemmelser om livssyn etter denne lov § 1 fjerde ledd.
Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. »
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og representanten Wetterstad viser til at desse medlemer går imot Regjeringas framlegg om at kommunane kan stille vilkår om opptak og alderssammansetting i private barnehagar for at dei skal kunne få statsstøtte. Med eit slikt standpunkt vil det ikkje vere naudsynt med unntak frå retten til å stille krav, og desse medlemer vil derfor stemme imot heile § 9.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at en naturlig konsekvens av at det gis adgang til å stille vilkår for private barnehager, er at det samme også må gjelde for barnehager som drives av registrerte trossamfunn og menigheter innen den norske kirke.
Dette medlem vil derfor gå imot forslag til ny § 9 annet ledd, men støtter forslaget til tredje ledd.
Saksgang, klageadgang o.l.
Når det gjelder saksbehandling og varslingsfrist opplyser departementet at forvaltningslovens regler vil gjelde når kommunen fatter vedtak om vilkår for statstilskudd. I tillegg foreslår departementet at kommunens vedtak om vilkår alltid skal være skriftlige, og at de skal tas inn i barnehagens vedtekter.
Når det gjelder klageadgangen presiseres det at kommunens vedtak om vilkår vil være et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2, og fylkesmannen vil være klageinstans.
Godkjenning av barnehager (§ 8, § 13, § 14, § 15 og § 16)
Departementet foreslår at retten til godkjenning av barnehager blir opprettholdt, og at virksomheter av et visst omfang bør være godkjenningspliktige. Forskriftene som gjelder nå foreslås videreført som lovtekst. Dette innebærer at bestemmelsene om at kommunen fastsetter leke- og oppholdsareal ved godkjenning nå vil fremgå av selve lovteksten.
Det skal fortsatt være eier som fastsetter barnehagens norm for arealutnytting.
For å fjerne eventuell tvil om hvordan godkjenningsmyndigheten skal forholde seg til annet lovverk og andre myndigheters krav, foreslår departementet at godkjenningsprosedyren blir presisert slik at det går fram av lovteksten at krav stilt i eller i medhold av annet lovverk skal være « klarlagt » før barnehagen kan godkjennes. Dette forslaget er ingen realitetsendring i forhold til dagens praksis.
Komiteens merknader
Komiteen støtter departementets forslag.
Komiteen har merket seg at en rekke forhold skal være « klarlagt » før en ny barnehage kan gis godkjenning. Kommunene bør imidlertid oppfordres til tidlig å gjøre prinsippvedtak om godkjenning, men under forutsetning av at alle formelle offentlige tillatelser blir gitt, samt at forelagte planer for areal, vedtekter og finansiering kan oppfylles fra søkerens side. Et slikt prinsippvedtak om godkjenning fra kommunenes side må imidlertid ikke anses som grunnlag for økonomiske krav i ettertid.
Komiteens medlem, representanten Wetterstad, er uenig i den strenge reguleringen som har vært av barnehagedrift gjennom lov og forskrifter. Dette medlem vil understreke at det er viktig at foresatte får klare opplysninger om hvilken standard barnehagen holder. Det bør derfor stilles krav om at det fremgår av barnehagens vedtekter hvilke regler de praktiserer med hensyn til bemanning og hva som tilbys av areal.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« § 13 andre ledd utgår. »
« § 16 tredje ledd punkt b skal lyde:
b. formål, dersom eier ønsker særlige bestemmelser om livssyn og/eller pedagogiske modeller, skal dette fremgå,
§ 16 tredje ledd punkt c utgår.
§ 16 tredje ledd nytt punkt j og k skal lyde:
j. bestemmelser for bemanning (antall barn pr. ansatt),
k. eventuelle utdanningskrav som stilles til ansatte i spesielle stillinger, »
Sikkerhet og forebygging av ulykker (§ 16)
I henhold til forskrift om produktkontroll plikter eier av barnehagen å dokumentere hvordan bl.a. produktkontrolloven følges, særlig i forhold til sikkerhet ved leker innendørs, inventar og lekeplassutstyr.
Departementet mener det er behov for å synliggjøre ansvaret for sikkerheten ved lekeplassutstyr og andre produkter i barnehagen, idet slikt utstyr ikke er gjenstand for godkjenning etter barnehageloven. Departementet foreslår at dette presiseres i § 16 om barnehagenes vedtekter, der det skal være en henvisning til barnehagens system for internkontroll som bl.a. skal omfatte kontroll med sikkerheten.
Klageordning
Når det gjelder klage på vedtak i saker om godkjenning, foreslår departementet at dagens ordning med at det er fylkesmannen som er klageinstans i godkjenningssaker, opprettholdes. Fylkesmannen kan prøve alle sider ved kommunens vedtak i godkjenningssaker.
Komiteen har ingen merknader.
Godkjenning av familiebarnehager (§ 15)
Departementet foreslår en lovbestemmelse om familiebarnehager som gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om godkjenning og drift. Det opplyses at reglene i hovedsak vil samsvare med dagens praksis. For nærmere omtale av hva forskriftene vil inneholde, vises til proposisjonen s. 23.
Komiteens merknader
Komiteen støtter Regjeringas framlegg.
Komiteens fleirtal, alle unnateke Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at familiebarnehagar kan vere eit godt alternativ til dei ordinære barnehagane. Med tanke på små einingar og heimlege kvalitetar kombinert med rettleiing frå førskulelærar, kan dette vere positivt særleg for dei yngste barna.
Fleirtalet viser til at ein familiebarnehage oftast er eit fellesskap mellom minst to heimar eller ein heim tilknytta ein vanleg barnehage. Det vanlege bør vere at alle familiebarnehagar har tilknyting til ein barnehage og/eller til ein førskolelærer. Kommunane bør likevel også kunne godkjenne andre ordningar. Det kan særleg vere aktuelt i område med spreidd busetnad.
Fleirtalet meiner at det må visast eit breitt skjønn når familiebarnehagane sine lokale og uteområde skal godkjennast.
Fleirtalet vil og presisere at kommunane må vise fleksibilitet når det gjeld godkjenning av nye barnehageformer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader om familiebarnehager i forbindelse med budsjettbehandlinger.
Foreldremedvirkning, felles samarbeidsutvalg med grunnskolen (§ 4, § 5 og § 6. Gjeldende lov § 11 samt forskriftene § 14, § 15 og § 16)
Barnehagens styre er i dag et samarbeidsorgan mellom barnehagens eier, foreldre og ansatte. Departementet foreslår nå å gi organet betegnelsen samarbeidsutvalg og foreslår også at eiers deltakelse skal være frivillig.
Departementet drøfter visse sider ved forholdet mellom eier/eierstyre og samarbeidsutvalg og eiers representasjon i samarbeidsutvalget.
For å kunne ha et felles samarbeidsutvalg for barnehage og grunnskole, kreves det i dag dispensasjon fra barnehagelovens forskrifter. Det foreslås nå å lovfeste at det kan være et felles samarbeidsutvalg for barnehage og grunnskole, der dette er en praktisk og ønsket løsning.
Komiteens merknader
Komiteen vil peike på at styret til barnehagen har vore eit samarbeidsorgan mellom barnehagen sin eigar, dei føresette og dei tilsette. Komiteen har difor ingen merknad til at namnet styre vert endra til samarbeidsutval. Då både barn og foreldre er brukarar av barnehagen og det for dei tilsette er ein arbeidsplass, er det viktig at verksemda foregår i eit nært samarbeid mellom begge partar. Komiteen har ingen merknad til at eigaren sjølv kan bestemme om han/ho vil vere representert i samarbeidsutvalet.
Komiteen vil presisere at eit eigarstyre og eit samarbeidsutval har ulike oppgåver og mynde. Komiteen vil difor peike på at det berre er i dei tilfella der dei fleste eller alle foreldra er medeigarar i barnehagen, at det kan vere praktisk å operere med eitt organ, der dei tilsette fråtrer når eigarsaker vert handsama.
Komiteen meiner at når det er krav etter anna lovverk om eigarstyre i private barnehagar, bør hovudregelen vere at barnehagen har eitt eigarstyre og eitt samarbeidsutval.
Komiteen vil peike på at i dei kommunane som organiserer barnehage og grunnskule under eitt, vil det vere praktisk med eit felles samarbeidsutval.
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet vil peike på at dersom det vert organisert eit felles samarbeidsutval mellom grunnskule og barnehage, skal lærarane vere representerte med to representantar og viser til forslag under endringer i andre lover.
Foreldrerepresentasjon i styre opprettet etter kommuneloven
Kommunestyret kan selv opprette et eget styre for kommunale institusjoner, herunder barnehager (kommunelovens § 11). Departementet foreslår at det tas inn i barnehagelovens § 6 en bestemmelse om at dersom kommunestyret opprettet et eget styre for kommunale barnehager, skal foreldrene være representert i styret.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Wetterstad, har ingen merknader.
Komiteens medlem representanten Wetterstad er uenig i at departementet skal gi forskrifter om foreldrerådets og samarbeidsutvalgets oppgaver, og fremmer følgende forslag:
« § 4 fjerde ledd skal lyde:
Foreldreråd og samarbeidsutvalg er rådgivende organ. Departementet gir råd om hvilke oppgaver foreldreråd og samarbeidsutvalg bør ha. »
Barnehagens personale (§ 17, § 18, § 19 og § 20. Gjeldende lov § 12 og § 13)
Når det gjelder barnehagens styrer, foreslår departementet å videreføre kravet om at hver barnehage skal ha en styrer. Det er ønskelig å styrke og fremheve styrerens rolle som arbeidsleder for det øvrige personalet og som den øverste pedagogisk ansvarlige for barnehagen. Departementet gir videre uttrykk for at førskolelærerutdanningen gir den bredeste plattformen for pedagogisk arbeid med barn under skolealder. Departementet mener derfor det er viktig at den som skal lede barnehagen, altså styreren, har denne kompetansen og foreslår at loven fortsatt skal stille krav om førskolelærerutdanning til denne stillingen.
Når det gjelder stilling som leder av oppvekstsenter med felles ledelse for barnehage, skole og skolefritidsordning, bør barnehageloven ikke være til hinder for at førskolelærer/styrer eller allmennlærer/rektor kan være felles leder for hele institusjonen. Departementet foreslår nå at loven endres slik at det ikke lenger skal være nødvendig å søke om dette i hvert enkelt tilfelle.
Departementet mener at begrepene « avdeling » og « avdelingsleder » er med på å binde organiseringen av barnehagene på en måte som kan være lite hensiktsmessig i fremtiden og foreslår at « avdelingsleder » erstattes med « pedagogisk leder ».
Når det gjelder utdanningskravene til pedagogiske ledere, mener departementet at det fortsatt må stilles krav om pedagogisk kvalifisert personale i barnehagene, i tillegg til styrer. Det foreslås at utdanningskravet skal være førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning på høyskolenivå av minst 3 års varighet eller barnevernpedagogutdanning. De pedagogiske lederne skal ifølge departementet i hovedsak ha faglige oppgaver, selv om stillingene også kan innebære enkelte administrative funksjoner. En pedagogisk leder vil være leder for en eller flere barnegrupper og et avgrenset antall av personalet. De pedagogiske lederne skal organisere det pedagogiske og praktiske arbeidet i barnegruppen, bidra til utarbeidelse av barnehagens årsplan og omsette den i barnegruppens daglige program. Selv om de skal ha visse veiledningsfunksjoner, vil deres oppgave i hovedsak være direkte arbeid med barn.
Når det gjelder det øvrige personale mener departementet at det ikke er aktuelt å lovfeste utdanningskrav til disse.
Departementet forventer at både kommunene og de øvrige barnehageeiere legger forholdene til rette, slik at styreren får en reell innflytelse ved ansettelse av pedagogiske ledere og betydelig påvirkningsmulighet til å sette sammen et pedagogisk team, som sammen med barnehagens øvrige personale vil kunne utføre barnehagens oppgaver på best mulig måte.
Komiteens merknader
Utdanningskrav til styrarane
Komiteens fleirtal, alle unnateke representanten Wetterstad, vil peike på at det i dag er førskulelærarutdanninga som er den einaste høgskuleutdanninga som er spesielt innretta mot arbeid med barn under skulepliktig alder.
Fleirtalet er samd med departementet i at utdanningskravet for styrarar skal vere førskulelærarutdanning.
Komiteens medlem, representanten Wetterstad, mener det må være opp til den enkelte barnehages eiere og styre å avgjøre hvem som skal ansettes og hva slags utdanningsbakgrunn de skal ha. Godt faglig kvalifisert personell vil i et slikt fritt system være en nødvendighet for en barnehage som ønsker å fremstå med maksimal troverdighet og høyt kvalitetsnivå.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« § 17 annet ledd skal lyde:
Styreren bør fortrinnsvis ha utdanning som førskolelærer.
§ 17 fjerde og femte ledd utgår. »
Pedagogisk leiar
Komiteen meiner at namnet på avdelingsleiar kan endrast til pedagogisk leiar.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil presisere at en slik endring av navn på stilling ikke må innebære at den pedagogisk ansvarlige får ansvar for flere barn enn tilfellet er idag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, meiner at det framleis skal vere førskulelærarar som vert fast tilsette i desse stillingane.
Fleirtalet vil peike på at kvaliteten i barnehagane må styrkast gjennom kvalifisert personale. Etter fleirtalet si meining er det førskulelærarutdanninga som gir den breiaste plattforma til å arbeide i barnehagen. Dette skriv og Barne- og familiedepartementet i proposisjonen. Da er det eit paradoks at det samtidig vert opna for å erstatte førskulelærarane med andre yrkesgrupper. Dette skjer samtidig med at det vert innført ein rammeplan som særskilt peiker på det verdfulle i barnehagepedagogikken og førskulelærarane sitt ansvar i den samanheng.
Fleirtalet meiner det er bra om barnehagen aukar den totale kompetansen sin, og meiner at andre fagrupper kan arbeide i barnehagen som eit tillegg til førskulelærarane. Dette inneber ikkje at dei einskilde yrkesgruppene skal kunne erstatte kvarandre sin kompetanse. Det er naudsynt med samarbeid mellom fleire yrkesgrupper og etatar i kommunane for å få heilskap i barn sitt oppvekstmiljø. Desse andre yrkesgruppene kan likevel ikkje erstatte førskulelærarane.
Fleirtalet meiner difor at pedagogiske leiarar må ha utdanning som førskulelærarar. Fleirtalet viser dessutan til sine respektive merknader om dispensasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at førskolelærerutdanningen gir den bredeste plattformen til arbeid i barnehagen. Det innebærer nødvendigvis ikke at det vil være best om alle barnehagens pedagogiske ledere har denne utdanningen. Disse medlemmer er enige med departementet i at tiden er inne til å gi andre faggrupper innpass i stillinger for pedagogiske ledere. Dette vil gi barnehagen et bredere pedagogisk team og tilføre barnehagen ny kompetanse og nye arbeidsmåter.
Disse medlemmer vil videre vise til at både barnevernpedagoger og allmennlærere gjennom sin utdanning har kunnskaper om barns utvikling og læring. Disse kunnskapene vil også kunne komme til nytte i barnehagens arbeid.
Disse medlemmer mener at en åpning for andre pedagoggrupper vil gi grunnlag for videre utvikling av virksomheten i barnehagen, og peker på betydningen av at fornyelse skjer gjennom nært, tverrfaglig samarbeid. Disse medlemmer viser til at dette var en viktig erfaring i departementets program Barnehageutvikling i kommunene.
Disse medlemmer understreker at samarbeidet mellom barnehage/skole vil møte nye og andre utfordringer etter hvert som barnehagen blir mer allmenn. Både allmennlærernes og førskolelærernes utdanning og erfaring kan bidra til at barnehage og skole sammen kan skape en mer helhetlig oppvekst for barna. Dette var også en av erfaringene fra forsøket med pedagogisk tilbud til 6-åringene. Særlig for de utsatte barna og familiene betyr det mye at barnehage/skole og barnevern/hjelpetjenesten framstår som en naturlig helhet. Allmennlærere og barnevernpedagoger vil bl.a. bidra til bredere samarbeid mellom barnehage/skole og barneverntjeneste.
Barnevernpedagogene har god kompetanse når det gjelder å tilrettelegge tilbud for barn hvor omsorgsfunksjoner svikter. De vil derfor både kunne bidra til å legge til rette et godt barnehagetilbud for disse barna og til at samarbeidet mellom barnehagen, barneverntjenesten og foreldrene skal bli best mulig.
Disse medlemmer viser til at den nye barnevernloven understreker barnehagens rolle i det forebyggende barnevernarbeidet. Disse medlemmer mener at når barnevernpedagoger får naturlig innpass i det daglige arbeidet i barnehagen, vil en lettere kunne oppnå barnevernlovens intensjon i praksis.
Disse medlemmer mener det er lite trolig at personer med slik utdanning er villige til å arbeide i barnehagen med usikre tilsettingskår eller som assistenter. Skulle de ansettes i tillegg til det personalet som er i barnehagen i dag, ville det innebære både urimelige og fordyrende opplegg som vil medføre økt foreldrebetaling. Spesielt vanskelig ville dette kunne bli for private barnehager uten kommunal støtte.
Disse medlemmer vil også peke på at styreren er den som innstiller ved ansettelser i den enkelte barnehage, og dermed får en betydelig påvirkningsmulighet ved sammensettingen av det samlede pedagogiske teamet i barnehagen. Styreren er den som kjenner barnehagen best, både når et gjelder barnas behov og hvilken type kompetanse som vil være mest hensiktsmessig for å kunne gi samtlige barn et best mulig tilbud. Dersom styrer mener at det er mest tjenlig med førskolelærer i alle (avdelings)lederstillinger, har styrer også etter det nye lovforslaget mulighet til å innstille på det.
Disse medlemmer viser til Innst.O.nr.68 (1990-1991) hvor komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, sier:
|
« Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, viser til at et flertall i Stortinget ved flere anledninger har uttalt seg positivt til et variert mønster i barnehageutbygging. Flertallet er tilfreds med at den framlagte proposisjon legger grunnlaget for å utvikle alternative driftsformer, og ser dette som viktig for å oppnå full barnehagedekning så snart som mulig. |
|
Flertallet vil peke på at lovendringen åpner for at førskolelæreres kompetanse i leder- og veiledningsfunksjoner også kan utnyttes i barnehager hvor det ikke er førskolelærere i alle avdelingslederstillinger. Flertallet ser dette som særlig viktig i en situasjon med stor mangel på førskolelærere. |
|
Flertallet er enig i forslaget om å praktisere utdanningskravene for avdelingsledere slik at også andre relevante utdanninger kan aksepteres. » |
Disse medlemmer foreslår at § 18 første ledd skal lyde:
« Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer, annen pedagogisk utdanning av minst tre års varighet på høgskolenivå eller utdanning som barnevernpedagog. »
Komiteens medlem, representanten Wetterstad, viser til den holdning som han tidligere har uttrykt om at det bør være stor grad av fleksibilitet også knyttet til hva slags utdanningsbakgrunn som skal kreves av ansatte og ledere i barnehagene. Dette medlem vil subsidiært støtte mest mulig fleksible utdanningskrav.
Dette medlem foreslår:
« § 18 første ledd skal lyde:
Pedagogiske ledere bør ha utdanning som førskolelærer, annen pedagogisk utdanning av minst tre års varighet på høgskolenivå eller utdanning som barnevernspedagog. »
« § 18 annet og tredje ledd utgår. »
Felles ledelse
Komiteen mener at kommunene selv er de nærmeste til å vurdere om det er hensiktsmessig å etablere felles ledelse for barnehage og skole. I dag avgjøres slike saker i departementet. Komiteen viser til lovforslagets § 7 om kommunenes ansvar, som bl.a. sier at driftsformer og virksomhet skal tilpasses lokale forhold og behov.
Komiteen støtter departementets forslag om at også rektor, i tillegg til barnehagens styrer, kan være leder der hvor det er naturlig at barnehage, skole og fritidsordning har felles ledelse. Komiteen er enig i at loven endres, slik at det ikke er nødvendig å søke departementet om dette i hvert enkelt tilfelle slik det er i dag.
Komiteens mindretal, medlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, vil peike på at dersom kommunen oppretter oppvekstsenter med felles leiing, bør barnehage, skule og skulefritidsordning fysisk vere samla under same tak eller vere plassert i nærleiken av kvarandre.
Dispensasjonsordninger frå utdanningskrava (§ 18, andre ledd)
Departementet mener at det fortsatt er nødvendig med dispensasjonsordninger når det gjelder styrerstillingen og de pedagogiske ledere. For styrerstillingene skal det svært gode grunner til for å åpne for at det gis varig dispensasjon fra utdanningskravet.
Når det gjelder kravene til utdanning for pedagogiske ledere, mener departementet at det bør være lettere enn i dag å oppnå varig dispensasjon fra utdanningskravet.
Departementet ser to mulige løsninger dersom det ikke lykkes å skaffe det antall pedagogiske ledere som er i samsvar med forskriftenes krav til pedagogisk bemanning:
| - |
Den ene løsningen er at den enkelte pedagogiske leder får ansvar for et større antall barn enn forskriften tilsier. Eieren må i slike tilfelle søke kommunen om dispensasjon fra denne bestemmelsen i en overgangsperiode. Ved behandling av søknaden må kommunen vurdere om den pedagogiske og øvrige bemanningen er tilstrekkelig og forsvarlig til å gi et tilbud i samsvar med barnehageloven og rammeplanen. Departementet forutsetter at barnehagens samlede bemanning ikke skal reduseres. |
| - |
Den andre muligheten er at en person som ikke har den lovfestede utdanningen, midlertidig fungerer i en stilling som pedagogisk leder. Vedkommende kan da få veiledning i arbeidet sitt. I slike tilfeller må eier søke kommunen om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for vedkommende assistent. Ved behandling av søknaden må kommunen vurdere om det skal knyttes betingelser til dispensasjonen, f.eks. om veiledning. Dersom styrer og eier er tilfredse med det arbeidet vedkommende person utfører, bør det være lettere enn i dag å oppnå varig dispensasjon fra utdanningskravet i stillinger for pedagogiske ledere. |
Komiteens merknader
Komiteen viser til at kapasiteten i førskulelærarutdanninga på få år nesten er tredobla. Komiteen peiker på at den desentraliserte eller deltidsorganiserte utdanninga må utviklast vidare.
Komiteen viser til at det av ulike årsaker framleis er stor mangel på førskulelærarar i barnehagane, og det vil difor i mange høve vere nødvendig med dispensasjonsordningar frå utdanningskravet, både for styrar og det øvrige pedagogiske personalet.
Komiteens fleirtal, alle unnateke representanten Wetterstad, vil peike på at det er førskulelærarutdanninga som gir den breiaste plattforma for pedagogisk arbeid med barn under skulepliktig alder. Det er difor viktig at alle styrarar har denne utdanninga.
Fleirtalet er einig med departementet i at det må vere ei målsetting at det i alle styrarstillingar snarast mogeleg skal vere tilsett førskulelærarar, og at både kommunar og andre barnehageeigarar må bruke ulike verkemiddel for å nå denne målsettinga. Fleirtalet er einig med departementet i at kommunen skal kunne gi førebels dispensasjon frå utdanningskravet, og at det skal kunne stillast vilkår om t.d. pedagogisk rettleiing ved ein slik dispensasjon.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er videre enige med departementet i at styrerstillingene er så viktige at det for fremtiden skal svært gode grunner til for å innvilge varige dispensasjoner. Flertallet er enige i at departementet får hjemmel til å fastsette forskrifter om varige dispensasjoner fra utdanningskravet for styrere.
Komiteens mindretal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, vil presisere at det ved 1. gongs utlysing etter kvalifisert personell er høve til å søke etter personar utan godkjent utdanning. Dette fører til ei raskare tilsettingsprosedyre. Det må gå klart fram av utlysingsteksten at det primært er søkt etter personar med godkjent utdanning.
Mindretalet viser til at departementet i proposisjonen gir kommunane høve til å vurdere to ulike dispensasjonsordningar for pedagogiske leiarar. Mindretalet meiner at den beste ordninga er at personale utan godkjent utdanning fungerer førebels i den pedagogiske stillinga.
Mindretalet er samd med departementet i at det må vere lettare å få varige dispensasjonar frå utdanningskravet dersom styrar og eigar er nøgde med arbeidet vedkommande person utfører.
Mindretalet foreslår fylgjande:
« Stortinget ber Regjeringa presisere overfor kommunane at det ved 1. gangs utlysing etter kvalifisert personell er høve til å søke etter personar utan godkjent utdanning. Det må gå klart fram av utlysingsteksten at det primært er søkt etter personar med godkjent utdanning. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enige med departementet i at det kan vurderes to ulike dispensasjonsordninger når barnehagen mangler utdannede pedagogiske ledere, og at kommunen får adgang til å gi midlertidig dispensasjon enten fra utdanningskravet for den enkelte pedagogiske leder eller fra forskriftenes bestemmelser om antall barn pr. pedagog. Disse medlemmer er enige i at fylkesmannen bør være klageinstans i saker om midlertidige dispensasjoner. Disse medlemmer er videre enige i at fylkesmannen i særlige tilfeller skal kunne gi varige dispensasjoner fra utdanningskravet til pedagogiske ledere slik som i dag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det ikke skal kunne åpnes for dispensasjon for flere barn pr. pedagogisk leder selv om det ikke er mulig å få ansatt førskolelærer i stillingen.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forskriftene til barnehageloven legge til grunn at mangel på fagutdannede pedagogiske ledere ikke skal løses ved at antall barn pr. pedagogisk leder økes. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil ikke endre gjeldende dispensasjonspraksis fordi det vil kunne føre til flere barn pr. pedagog og etterhvert kunne føre til at den totale bemanningen i barnehagene reduseres.
Dette medlem viser til B.innst.S.nr.2 (1994-1995) der dette medlem foreslo å redusere bevilgningen til « Utviklingsprogram i barnehagesektoren ». Begrunnelsen var at hensikten med programmet syntes å være ønsket om dempet kostnadsvekst bl.a. gjennom endrede krav til bemanning og areal. Etter dette medlems mening vil slike endringer kunne føre til redusert kvalitet på barnehagetilbudet, spesielt for de yngste barna, og til en enda hardere arbeidssituasjon for personalet.
Dette medlem foreslår at § 18 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:
« Departementet kan dispensere fra kravet til utdanning.
Bemanningen i barnehagen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.
Det kan ikke gis dispensasjon som medfører at antallet barn pr. pedagogisk leder økes. »
Komiteens medlem, representanten Wetterstad, viser til sine merknader og forslag om å avvise formelle utdanningskrav. Dette vil gjøre en dispensasjonsordning overflødig. Når et flertall ønsker strenge utdanningskrav, vil dette medlem subsidiært støtte mest mulig fleksible dispensasjonsregler.
Bemanning, tilfredsstillende pedagogisk virksomhet - forskriftshjemler (§ 18, tredje ledd)
Departementet mener at det fortsatt er behov for en hjemmel til å gi forskrifter om pedagogisk bemanning. Regler om bemanning er standardkrav, og det kan stilles spørsmål ved om de bør lovfestes. Imidlertid peker departementet på store endringer på feltet, senking av skolestart til 6 år, økt foreldrepermisjon, tidskonto etc., kan føre til at dagens bestemmelser om pedagogisk bemanning om relativt kort tid ikke lenger vil være hensiktsmessig. Departementet sier også at det er ønskelig å prøve ut nye modeller før en ny bestemmelse eventuelt fastsettes i lovs form. Det foreslås derfor at bestemmelser om pedagogisk bemanning inntil videre får forskriftsform, og at dagens forskrift vil bli videreført, inntil det er innhentet erfaringer med nye gruppestrukturer.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er enige i at departementet fortsatt kan gi forskrifter om antall barn pr. pedagogisk leder.
Flertallet mener det ideelle vil være at pedagoger som særlig arbeider med barn med funksjonshemminger kommer i tillegg til pedagogiske ledere, men er enig med departementet i at disse kan telle med ved beregningen av normen for pedagogisk bemanning dersom det ellers ikke kan skaffes tilstrekkelig utdannet personale.
Flertallet er enig med departementet i at bestemmelsen for pedagogisk bemanning inntil videre får forskriftsform inntil nye modeller er utprøvd for å få erfaring med nye gruppestrukturer. Dette som en følge av store endringer for barnegrupper fra 0-6 år, etter innføringen av økt foreldrepermisjon, tidskonto og 6-åringenes overgang til grunnskolen.
Komiteens mindretall, medlemmene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, meiner at pedagogar som er tilsette for å arbeide spesielt med funksjonshemma barn, framleis må kome i tillegg til pedagogiske leiarar som arbeider med heile barnegruppa.
Mindretalet vil understreke at maksimumskrava til antall barn pr. tilsett ikkje må endrast.
Komiteens medlem representanten Wetterstad viser til sine øvrige merknader om fleksible regler, og tar opp forslag om lovfestede minstekrav for bemanning. Det understrekes at det samtidig gis pålegg om at den enkelte barnehage skal nedfelle i sine vedtekter hvilke bemanningsregler de praktiserer (ant. barn pr. ansatt). På denne måten sikres barnas foreldre vesentlig informasjon om hvilken standard barnehagen holder.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« § 19 skal lyde:
Barnehagens bemanning må fastsettes ut fra antall barn, barnas alder og oppholdstid, barn med behov for særlig hjelp og støtte og andre forhold.
Barnehagen kan ha maksimum 9-11 barn pr. ansatt når barna er under 3 år, maksimum 18-22 barn pr. ansatt når barna er over tre år og har en daglig oppholdstid i barnehagen på over 6 timer.
I barnehager der barna har kortere oppholdstid, kan barnetallet økes.
Ved en familiebarnehage kan det være maksimum 30 barn pr. tilsatt når barnas daglige oppholdstid er over 6 timer. Antall barn pr. ansatt kan økes ved kortere oppholdstid. I et hjem tilknyttet en familiebarnehage, kan det samtidig være maksimalt 6 barn i førskolealder, medregnet hjemmenes egne barn under skolealder. »
Øvingsopplæring (§ 25)
I lovutkastets § 25 foreslås det en plikt til å stille barnehagen til disposisjon for øvingsopplæring.
Øvingsopplæring er en forutsetning for å sikre en god utdanning av det pedagogiske personale, og alle typer barnehager bør brukes til øvingsopplæring.
Komiteens merknader
Komiteen vil peike på at det mange stader er vanskeleg å skaffe praksisplassar for førskulelærarstudentar. Det er difor naturleg at barnehagen stiller praksisplassar til disposisjon for øvingsopplæring.
Komiteen vil peike på at barnehageeigarar ikkje må påleggast ekstra utgifter ved øvingsopplæringa, då dette må vere i fylgje avtalar mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og arbeidstakarorganisasjonane.
Politiattest for den som skal arbeide i barnehage (§ 21 ny)
Det foreslås at den som skal arbeide i barnehage, må legge fram politiattest der det fremgår hvorvidt vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. En frafalt siktelse eller tiltale skal ikke gå frem av attesten. En person som har forbrutt seg seksuelt mot barn, må utelukkes fra stillingen eller muligheten til å få en stilling for et visst antall år. I henhold til strafferegistreringsloven § 6 vil en dom på ubetinget fengsel i mindre enn 6 måneder fremgå av politiattesten i 5 år etterpå, mens dommer over 6 måneder fremgår i 10 år. Det er derfor viktig at politiattesten er av nyere dato.
Departementet opplyser at man senere eventuelt vil komme tilbake til om politiattesten også skal vise om vedkommende er dømt for voldsforbrytelser mot barn eller for sedelighetsforbrytelser/forseelser rettet mot andre.
Etter forslaget må den som skal tilsettes selv innhente politiattesten, eller gi skriftlig samtykke til at arbeidsgiver gjør dette.
Det presiseres at arbeidsgiver, eller andre som får kjennskap til opplysninger fra politiattesten, har taushetsplikt.
Når det gjelder personer som eier/driver og arbeider i egen barnehage, vil det ikke foreligge noe ansettelsesforhold. I slike sammenhenger mener departementet at det er kommunen som skal påse at kravet om tilfredsstillende politiattest er oppfylt i forbindelse med godkjenning av barnehagen.
Departementet har også vurdert om det er andre enn den som skal arbeide i barnehage som bør kunne pålegges å legge fram politiattest, f.eks. ektefelle eller samboer til den som driver barnehage i eget hjem. Departementet mener at kommunene bør ha adgang til å kreve attest i slike tilfeller, men at det må vurderes konkret. Ved vurderingen skal det utelukkende legges vekt på i hvilken grad vedkommende vil oppholde seg i lokalene i virksomhetens åpningstid.
Komiteens merknader
Komiteen ser det som svært viktig at det vert sett igang verkemiddel for å beskytte barn i barnehagar mot overgrep frå dei tilsette, jf. St.meld. nr. 53 Seksuelle overgrep mot barn, Innst.S.nr.174 (1993-1994).
Personalet i barnehagen må difor få styrka innsikt i dette problemfeltet gjennom etterutdanning. Likeeins må arbeidsgivarar gjennom etterutdanning og rettleiingsmateriell få kunnskap som styrker beredskapen i kommunane til å førebygge slike problem.
Komiteen vil poengtere at det berre er personar som skal tilsetjast i stillingar, som skal legge fram politiattest av nyare dato. Dersom det er nødvendig, kan det krevjast politiattest frå andre enn den som skal arbeide i barnehagen, til dømes ektefelle eller sambuar til den som driv barnehagen i eigen heim.
Komiteen meiner at politiattesten må gi opplysningar om domfelling for seksuelle overgrep mot barn.
Komiteen vil peike på at dette må gjelde alle typar seksuelle overgrep mot barn som har relevans for den tilliten som må vere til stades når ein skal ha ansvar for små barn.
Komiteen vil vise til proposisjonens kapittel 7.3.3 om innhaldet i attesten, og meiner at det også må gå fram av attesten om vedkommande er sikta eller tiltalt for slike lovbrot på tilsettingstidspunktet. Fråfalte siktingar eller tiltaler skal ikkje gå fram av attesten.
Komiteen meiner at utestenginga frå arbeid i barnehagar må vere på livstid. Det inneber at domfellingar for slike tilhøve alltid må gå fram av politiattesten.
Komiteen er einig i at departementet må gi forskrifter om kva tilhøve som skal gå fram av politiattesten. Forskriftene må vere uttømmande, og handle om kva bestemmelse i straffelova ein person må vere dømt etter for at tilhøvet skal komme fram i attesten.
Komiteen vil dessutan vise til at domstolane kan frådømme ein person retten til å ha slik stilling for alltid dersom den skuldige ved den straffbare handlinga har vist seg uskikka til eller det er fare for at vedkomande kan misbruke stillinga, eller dersom stillinga i særlig grad krev allmenn tillit, jf. straffelova § 29 første ledd nr. 2. Ved bruk av denne bestemmelsen vil domstolane føreta ei konkret vurdering av om han/ho er skikka for stillinga, og om det er fare for misbruk av stillinga i det einskilde tilfellet. Domstolen vil da vurdere dette i forhold til kva vedkomande kan straffast for.
Komiteen meiner at domstolane alltid skal vurdere bruken av denne bestemmelsen (straffelova § 29) når dei handsamer straffesaker om seksuelle overgrep mot barn. Komiteen ber derfor Regjeringa vurdere nærare om dagens bestemmelse i straffelova § 29 er fullgod, eller om det er behov for ein spesialbestemmelse i paragrafen om at domstolane må vurdere frådømming av retten til å ha stilling eller utøve virke eller oppgåver som gjeld arbeid med barn.
Rammeplan (§ 2. Gjeldende lov § 2 og forskriftene § 15 nr. 2b)
Departementet foreslår at barnehageloven får en egen bestemmelse om at departementet kan fastsette en rammeplan for barnehager. Planen skal ta utgangspunkt i at barnehagelovens formålsbestemmelse og det verdigrunnlag barnehagene i dag bygger på, skal stå fast. Barnehagens eier skal imidlertid kunne gi rammeplanen en lokal tilpasning.
Rammeplanen skal være et felles grunnlag for all barnehagevirksomhet. Den skal behandle barnehagen som kultur- og kunnskapsformidler, og vil gi retningslinjer for følgende fem fagområder:
| - |
Samfunn, religion og etikk. |
| - |
Språk, tekst og kommunikasjon. |
| - |
Natur, teknikk og miljø. |
| - |
Fysisk aktivitet og helse. |
Departementets videre arbeid med en rammeplan vil i stor grad bygge på barnehageutvalgets innstilling ( NOU 1992:17 ) og Sametingets forslag til samisk tillegg til rammeplanen. Begge disse dokumenter følger proposisjonen som særskilt vedlegg.
Om det samiske tillegget sier departementet at dette bør integreres i rammeplanen idet det er hele planen og ikke bare det samiske tillegget, som skal gjelde for samiske barnehager.
Det foreslås også at hver barnehage skal ha en årsplan. Det er samarbeidsutvalget som skal fastsette denne, idet dette vil sikre foreldrene reell medvirkning.
Komiteens merknader
Komiteens fleirtal, alle unnateke representanten Wetterstad, ser det som svært positivt at det no vert innført ein rammeplan for barnehagar. Rammeplanen skal vere grunnlaget for barnehageverksemda, og vise kva samfunnsoppgåver og mål barnehagen har. Vidare vil planen innehalde retningsliner for sentrale sider ved barnehagen sitt innhald, slik som omsorg, leik og sosial kompetanse.
Fleirtalet ser på rammeplanen som eit felles grunnlag for all barnehageverksemd, og vil peike på at barnehageeigaren kan tilpasse rammeplanen til sine vedtekter, lokale tilhøve og til alternative førskulepedagogiske metodar.
Fleirtalet meiner at ein slik plan vil gi både kommunane, barnehagane, dei føresette og ålmenta eit dokument som viser grunnlaget for den pedagogiske verksemda til barnehagen.
Fleirtalet vil peike på at Sametinget har handsama eit samisk tillegg til rammeplan og at dette tillegget vert integrert i den nasjonale rammeplanen som ein likestilt del. Fleirtalet meiner det er positivt at planen er utforma slik at eigarane kan gi innhaldet ei lokal tilpassing.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Wetterstad, meiner difor at departementet skal fastsette rammeplan.
Komiteens medlem, representanten Wetterstad, ser på innføring av såkalt rammeplan for barnehager som en ytterligere detaljstyring og ensretting, og vil derfor gå imot de foreslåtte bestemmelsene om rammeplan i § 2.
Dette medlem foreslår følgende endringer i § 2:
« § 2 annet, tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
Barnehagen skal gi barna et miljø som sikrer dem individuell og gruppevis omsorg og støtte, stimulering, utfoldelse, læring og etisk veiledning.
Barnehagen skal i størst mulig grad stimulere kreativitet og positive egenskaper hos det enkelte barn.
Barnehagen skal gi barna et best mulig grunnlag for å leve som frie, selvstendige individer. Det bør utvikles personlig ansvar, omsorgsfølelse, toleranse og rettferdighetssans hos den enkelte. »
Barn med funksjonshemminger (§ 10. Gjeldende lov § 10)
Barn med funksjonshemming får i dag plass i barnehage « så langt det er mulig », en bestemmelse som foreslås tatt ut av loven slik at kommunens ansvar for at funksjonshemmede barn får plass i barnehage, blir mer ubetinget.
Departementet ønsker også å understreke de private barnehageeiernes ansvar for å ta inn barn med funksjonshemming i sine barnehager ved å ta inn en formulering om dette i selve lovteksten.
Departementet foreslår også klarere retningslinjer for saksbehandlingsprosessens i tre trinn:
Første trinn foreslås å være en vurdering av selve funksjonshemmingen. Funksjonshemmingen som skal gi fortrinnsrett må i hvert enkelt tilfelle vurderes av sakkyndig instans i samråd med foreldrene/den eller de som har foreldreansvaret. Annet trinn vil være en vurdering av om barnet kan ha nytte av opphold i en barnehage. Også denne vurderingen må gjøres av foreldrene i samarbeid med sakkyndige instanser. Ved uenighet foreslår departementet at foreldrene skal ha det avgjørende ordet. Det tredje trinnet i prosessen er selve opptaket. Departementet ønsker ikke at den enkelte opptaksmyndigheten fortsatt skal kunne overprøve anbefalinger fra de sakkyndige.
Så sant det er mulig mener departementet at foreldrenes ønske om en bestemt barnehage bør imøtekommes. Det foreslås imidlertid at opptaksmyndigheten må kunne tilby barnet plass i en annen barnehage, dersom spesielle grunner taler for det. Departementet foreslår også at det må overlates til opptaksmyndigheten å vurdere situasjonen i den enkelte barnehage med tanke på hvor mange barn med funksjonshemming det totalt er tilrådelig å gi plass til i samme barnehage.
Komiteens merknader
Komiteen ser det som positivt at det vert presisert at funksjonshemma barn har prioritet ved opptak i barnehagar.
Komiteen vil peike på at det er viktig å få klarare retningsliner når det gjeld sakshandsamingsprosessen i slike saker.
Komiteen er samd med departementet i at den modellen i tre trinn som er skissert i proposisjonen, vil klargjere denne prosessen. Komiteen har merka seg at foreldra sin rett til å vurdere om eit barn vil ha nytte av opphaldet er sterkt lagt vekt på.
Komiteen vil peike på at barnehagar som gir plass til funksjonshemma barn, i dei fleste tilfelle vil trenge ekstra ressursar, både når det gjeld utstyr og personale. Staten yter eit tillegg på 10 % til det vanlege statlege driftstilskotet som er øyremerka til barn med funksjonshemming.
Komiteen vil understreke at funksjonshemma barn har rett til prioritet ved opptak i kommunale og private barnehagar.
Komiteen vil peike på at kommunane har rett og plikt til å sjå til at denne regelen vert oppfylt både i offentlege og private barnehagar.
Komiteen vil understreke at det er kommunane som må ha det økonomiske ansvaret for dei ekstra kostnadene dei private barnehagane får i denne samanheng.
Komiteen viser til at utgiftene i samband med å legge til rette tilbod for desse barna, må baserast på vurderingar av ressursbehovet for barnet. Det er i denne sammenhengen viktig at barnehagen, foreldra og dei sakkundige i samarbeid med kommunen, føretek vurderingar av ressursbehovet for det einskilde barnet.
Komiteen vil peike på dei spesielle problema døve barn i barnehage står overfor i samband med opplæring i teiknspråk.
Komiteen ber Regjeringa kome attende til Stortinget med framlegg til løysingar på dette.
Samiske barnehager (§ 7 tredje ledd. Gjeldende lov § 4)
Departementet foreslår at barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal bygge på samisk språk og kultur.
Forslaget vil ikke være til hinder for at kommuner utenfor de samiske distriktene tilrettelegger barnehagetilbud for samiske barn tilpasset deres språk og kultur. Her vil både forslaget til rammeplan med det samiske tillegget og bestemmelsen i barnehageloven om at driftsformer og virksomhet skal tilpasses lokale forhold og behov, etter departementets oppfatning bidra til at samisk språk og kultur kan ivaretas i barnehage også utenfor samiske distrikt. Departementet presiserer at de særskilte tilskudd vil gjelde også for samiske barnehager utenfor samiske distrikt.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at det er kommunane som har ansvaret for å tilpasse barnehagetilbodet til lokale forhold. Når det er grunnlag for å etablere barnehagar for samiske barn, bør samisk språk nyttast og samisk kultur danne grunnlaget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er enig med departementet i at barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal bygge på samisk språk og kultur.
Komiteen sitt mindretal, Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, ser det som sjølvsagt at barnehagar for samiske barn skal bygge på samisk kultur og språk. Mindretalet meiner at uttrykket « samisk distrikt » ikkje bør vere med i lovteksten.
Mindretalet føreslår at § 7, 3. lekk skal lyde:
« Barnehagar for samiske barn skal bygge på samisk språk og kultur. »
Komiteens medlem, representanten Wetterstad, mener det skal være opp til den enkelte barnehage å avgjøre hvilket grunnlag den skal basere sin virksomhet på. Dersom noen vil drive barnehage basert på samisk kultur og språk, skal det være full anledning til det. Det bør imidlertid ikke være noen særbestemmelse for hverken samer eller andre grupper i loven.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« § 7 tredje ledd utgår. »
Åpningstid, døgnåpne barnehager (Ny § 19 Gjeldende lov § 2)
I gjeldende barnehagelov, § 2 som gir definisjonen av en barnehage, er en barnehage definert som en pedagogisk tilrettelagt virksomhet « på dagtid ». Begrepet « på dagtid » foreslås nå tatt ut av loven, idet man ikke ønsker en utvikling mot drift av døgnåpent tilbud i barnehagene uten at barnehageloven skal gjelde også for slik virksomhet.
En barnehageeier som ønsker å holde barnehagen åpen utover det som blir fastsatt som dagtid, må ha særskilt godkjenning for dette fra kommunen. (Det foreslås at dagtid regnes fra kl. 06.00 til kl. 21.00, jf. arbeidsmiljølovens definisjon av nattid som tiden fra kl. 21.00 til kl. 06.00.)
Godkjenningsmyndigheten må ved godkjenning av barnehager som ønsker å holde åpent utover dagtid påse at lokalene og planene for driften er forsvarlige ut fra det antall barn tilbudet planlegges for, barnets alder og åpningstiden som ønskes. Departementet foreslår videre at det av hensyn til barnas sikkerhet og kvaliteten på tilbudet må foretas godkjenning av bemanningsplanen for den nattåpne delen av barnehagetilbudet. I tillegg må kommunen godkjenne den enkelte ansatte som skal være i barnehagen på nattid.
Departementet mener videre at det ikke vil være behov for pedagogisk utdannet personale på sen kvelds- og nattid. Det viktigste vil være trygge, stabile personer med godt kjennskap til barn og barns behov og med erfaring fra arbeid med barn.
Kommunens ansvar som godkjennings- og tilsynsmyndighet understrekes der det vurderes å benytte en privat familiebarnehage til døgnåpent tilbud.
Det foreslås ikke statlig tilskudd ved en utvidelse av barnehagens åpningstid på nattid. Det vises til at dagens tilskuddsordning er utformet slik at det gis maksimalt tilskudd der oppholdstiden er på 41 timer og mer pr. uke.
Det foreslås samtidig en tilføyelse i arbeidsmiljøloven § 42 annet ledd bokstav h slik at denne vil gjelde også for arbeid i barnehager.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget fra departementet om godkjenning av barnehagens åpningstid og har merket seg at styreren er pedagogisk ansvarlig også for den del av virksomheten som foregår om natten. Disse medlemmer er enig med departementet i at det for øvrig ikke bør være lovfestede utdanningskrav til personalet som arbeider i barnehagen på nattid, men at kommunen skal godkjenne bemanningsplanen og den enkelte ansettelsen i forhold til om vedkommende er godt nok kvalifisert.
Komiteens medlemmer frå Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er samd i at opningstida i barnehagane vert meir fleksibel. Desse medlemer ser og at det er foreldre som har behov for barnevaktordningar som er opne på sein kvelds- og nattid. Desse medlemer meiner barnehagane først og fremst må ta utgangspunkt i barnas behov og det som er til det beste for barna. Nattopne barnehagar dekker i første rekke dei vaksne sine behov.Desse medlemer er klar over at somme foreldre også må arbeide sein kveld og natt, og at mange av desse vil ha behov for barnetilsyn. Dette må kunne bli ordna på andre måtar enn ved nattopne barnehagar. Eit alternativ kan t.d. vere at kommunane har barnevaktordningar der barnepassarane kjem hjem til barna. På denne måten kan barna få sove i sine eigne senger.
Desse medlemer vil på denne bakgrunnen stemme mot § 19.
Komiteens medlem, representanten Wetterstad, mener det skal være opp til den enkelte barnehage å fastsette sine åpningstider.
6-åringer i skolens lokaler (§ 27 tilbud til 6-åringer. Gjeldende lov § 18 og forskriftene § 24 og § 25)
Departementet viser til Stortingets vedtak om å senke alder for skolestart til 6 år og peker på at fram til vedtaket trer i kraft, vil tilbud til 6-åringer i skolens lokaler være regulert av barnehageloven med forskrifter. Departementet foreslår derfor en egen hjemmel i loven til å gi forskrifter om 6-åringer i skolen. Det gjøres oppmerksom på at forskriftenes materielle innhold vil være det samme som i dag.
Komiteen viser til proposisjonens forslag om en hjemmel til å gi forskrifter om tilbud til 6-åringer i skolens lokaler og er enig i dette.
Komiteen mener at førskolelærernes plass i det nye grunnskoletilbudet også vil bidra til en smidigere overgang mellom barnehage og skole.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot skolestart for 6-åringer og i stedet fremmet forslag om et obligatorisk barnehagetilbud.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har gått imot skolestart for 6-åringer, og har ønsket et frivillig pedagogisk tilbud til denne gruppen. Det vises for øvrig til partiets merknader i Innst.O.nr.36 (1993-1994).
Tilsyn, rett til innsyn (§ 12. Gjeldende lov § 7)
Etter departementets mening er hjemmelen for anmeldte og uanmeldte besøk i godkjente virksomheter og i virksomheter som er eller kan være godkjenningspliktige, ikke tilstrekkelig klart nok uttrykt i loven. Det foreslås derfor en tilføyelse i denne bestemmelsen om adgang til besøk.
Komiteen har ingen merknader.
Helsekontroll (§ 26. Gjeldende lov § 15 og forskriftene § 22)
Ordlyden i den tidligere lovteksten om at personale må legge fram « tilfredsstillende helseattest », foreslås sløyfet. Departementet mener at når det gjelder personalet, skal det bare kunne kreves adekvat tuberkulosekontroll ved tilsetting i fast eller midlertidig stilling i barnehage.
Komiteen har ingen merknader.
Opplysningsplikt (§ 23 og § 24 opplysningsplikt til sosialtjenesten, gjeldende lov § 16 a og til barneverntjenesten, Gjeldende lov § 16 b)
Det foreslås her en tilføyelse i dagens bestemmelse om opplysningsplikt til sosialtjenesten og barneverntjenesten, som klargjør at det vanligvis er barnehagens « styrer » og ikke barnehagepersonale i sin alminnelighet som er ansvarlig for å bringe videre opplysninger.
Komiteen har ingen merknader.
Endringer i andre lover
Lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen
I forbindelse med regler om opprettelse av samarbeidsutvalg mellom skole og barnehage, må det foretas endringer i grunnskoleloven.
Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet foreslår at § 32 nytt nr. 7, andre og tredje ledd i lov om grunnskolen skal lyde:
« Samarbeidsutvalet skal i slike høve ha to representantar for lærarane, ein representant for andre tilsette i skolen, to representantar for dei tilsette i barnehagen, to representantar for foreldrerådet i skolen, to representantar for foreldrerådet i barnehagen og rektor/styrar for skolen/barnehagen.
Dersom det felles samarbeidsutvalget for skolen og barnehagen får styringsoppgaver delegert fra kommunen, kan kommunen nemne opp fleire representantar til utvalget. »
Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester
§ 2-4 andre ledd i lov om barneverntjenester inneholder henvisninger til hvilke taushetspliktsbestemmelser i hvilke lover det kan gis dispensasjon fra i forbindelse med forsøksvirksomhet. Det henvises der til gjeldende barnehagelov. Det foreslås å endre dette slik at det henvises til den nye barnehageloven.
Komiteen vil vise til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 71 (1993-1994) og Innst.O.nr.1 (1994-1995), der Stortinget gikk inn for et tidsbegrenset forsøk med registreringskartotek.
Tilpasning til kommuneloven
I kap. 2 i proposisjonen (side 10-11) redegjør departementet for den foretatte tilpasning av den nye barnehageloven til den nye kommuneloven.