I proposisjonen foreslås flere endringer i domstolloven. Det åpnes bl.a. for utvidet adgang til å tilkalle dommere fra en sideordnet domstol, og det fremmes forslag om å lovfeste adgangen til å avdelingsinndele herreds- og byrettene. Videre foreslås endringer som i større grad gir domstolene adgang til å sette rett utenfor rettskretsen. I straffeprosessloven foreslås at høyere retter i sine domsgrunner skal kunne henholde seg til tidligere dommer. Endringer i utskytings- og loddtrekningsreglene foreslås for å sikre en jevnere kjønnsfordeling blant lagrettemedlemmer og meddommere i jurysakene. Det foreslås videre at legdommere bare skal delta ved behandlingen av straffeutmålingsanker i saker om forbrytelser som kan medføre fengsel i mer enn seks år. For de øvrige straffeutmålingsanker foreslås retten satt med tre fagdommere. Det foreslås også adgang til å behandle saker med lavere strafferamme skriftlig dersom partene samtykker.

       I 1993 vedtok Stortinget endringer i straffeprosessloven om to-instansbehandling av straffesaker. Iverksetting er planlagt 1. august 1995. Etter reformen vil alle straffesaker starte i herreds- og byretten som første instans, også de som kan medføre fengsel i mer enn seks år og som i dag starter i lagmannsrett. Merbelastningen for herreds- og byrettene vil bli varierende og er til dels vanskelig å forutsi. For lagmannsrettene som ankeinstans vil arbeidsbyrden øke betydelig. På denne bakgrunn sendte departementet ut et høringsnotat hvor man ba om høringsinstansenes syn på flere lovendringsforslag som tok sikte på å få et mer fleksibelt regelverk. Høringsinstansene er alt overveiende positive til departementets forslag.