Prøvetid og lærekontrakt
Komiteen har ingen merknader til endring av § 10 andre ledd og § 13 fjerde ledd og slutter seg til forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser når det gjelder endring av § 10 nytt siste ledd til sin merknad i B.innst.S.nr.12 (1994-1995), jf. også Innst.S.nr.85 (1994-1995), hvor det står:
|
« Komiteen viser til at et viktig mål for Reform 94 er at så mange unge som mulig kan nå frem til yrkes- eller studiekompetanse. Hovedmodellen med to år i skole og inntil to år med lærekontrakt i bedrift gir mulighet til en god yrkesutdanning for mange. For noen teorisvake eller lite teorimotiverte elever vil det imidlertid være ønskelig med andre opplæringsmodeller i yrkesfagene enn i hovedmodellen. » |
Komiteen sier videre at:
|
« ... ungdommer som er særlig lite motivert for skolegang, må kunne få særlige ordninger med utvidet mulighet for lærekontrakt i bedrift eventuelt for hele opplæringsløpet, som lærling. Komiteen vil understreke at dette vil gjelde en svært liten gruppe elever, og at det må foretas en konkret sakkyndig vurdering av bl.a. PP-tjenesten og oppfølgingstjenesten i de enkelte tilfeller, jf. fagopplæringsloven § 10. » |
Flertallet ser at departementet har fulgt opp dette i sitt lovendringsforslag, og gir dermed forslaget sin tilslutning.
Komiteen ber departementet om å foreta en løpende evaluering av hvordan spesielt lite skolemotiverte elever klarer seg innenfor Reform 94. Det gjelder elever som får en lærlingekontrakt uten grunnkurs og VKI. Evalueringen bør spesielt omfatte teorikravene og teoriundervisningen.
Evalueringen bør danne grunnlag for eventuelle endringer av den foreslåtte ordningen seinest i 1999.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at den foreslåtte endring av § 10 nytt siste ledd, gir en for smal åpning for en alternativ opplæringsmodell. Disse medlemmer mener også at lovens ordlyd vil innebære en meget uheldig stempling av den aktuelle elevgruppe. Ifølge utkast til lov må først en sakkyndig vurdering slå fast at personen er « særdeles lite skolemotivert og av den grunn vil ha særlige problemer med å følge vanlig opplæringsløp for faget », dernest vil det være opp til fylkeskommunen om vedkommende skal få full opplæring i bedrift. Disse medlemmer vil understreke at en alternativ opplæringsmodell først og fremst vil være aktuell for ungdom som er særlig lite motivert for skolegang. Disse medlemmer vil imidlertid gå mot forslag som innebærer at det i lovs form slås fast at en sakkyndig vurdering skal stemple unge personer som « særdeles lite skolemotivert ».
Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.85 (1994-1995) hvor komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen understreket følgende:
|
« Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at hovedmodellen i Reform 94 vil være et godt tilbud for de fleste elever. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at manglende fleksibilitet og mulighet for alternative løp vil kunne ramme en del elever, særlig de teorisvake. Det er viktig at organiseringen av utdannelsen bygger på erkjennelsen av at elevene er ulike. » |
Disse medlemmer vil fremme forslag som innebærer at personer som vil ha lite utbytte av hovedmodellen i Reform 94 vil kunne få et alternativt opplæringsløp. Tilbudet av slike lærekontrakter vil imidlertid sette klare grenser for omfanget. Forslaget innebærer derfor ingen rett til å få full opplæring i lærebedrift. Disse medlemmer forutsetter at dette opplæringsløpet ikke vil medføre ekstrautgifter for bedriftene.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag til § 10 nytt siste ledd:
« Etter samtykke av fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda kan personer inngå lærekontrakt med full opplæring i lærebedrift. »
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at stortingsflertallet har gått mot forslag fra Høyre om å sikre bedriftenes rett til selv å velge lærling. At bedriftene ikke fritt kan velge lærling øker etter disse medlemmers oppfatning behovet for en gjensidig prøvetid. Disse medlemmer registrerer imidlertid at stortingsflertallet ikke tidligere har ønsket å gjeninnføre en gjensidig prøvetid for alle lærlinger.
Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.85 (1994-1995) hvor komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen uttalte:
|
« Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen vil understreke at spørsmålet om prøvetid særlig berører små og mellomstore bedrifter. Å måtte forplikte bedriften for to år, uten å vite hva slags lærling den får, kan være en utrygg forpliktelse. » |
Disse medlemmer viser til at proposisjonen ikke drøfter spørsmålet om en gjensidig prøvetid for alle lærlinger. Dette spørsmålet bør drøftes i lys av intensjonene i Reform 94, andre lover og internasjonale avtaler.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere å gjeninnføre en gjensidig prøvetid for alle lærlinger. »
Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine særmerknader i Innst.S.nr.85 (1994-1995) vedrørende gjensidig prøvetid.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen er skeptisk til om den løsningen departementet legger opp til, vil fungere. Departementet har etter disse medlemmers mening lagt liten vekt på å vurdere konsekvensene av de forslag som er lagt frem, men har tilsynelatende valgt å legge den samme modellen til grunn for dette løpet som den man har valgt å bruke for særløpene.
Disse medlemmer vil understreke at målet er å hjelpe ungdom som er lite skolemotiverte eller teorisvake. Disse medlemmer er derfor overrasket over at departementet i sitt forslag legger opp til at også disse ungdommene forutsettes å gå gjennom en fullstendig teoriopplæring som innebærer langt mer teori enn det dagens lærlingskole har, uten overhodet å problematisere rundt dette.
Disse medlemmer tror det opplegget departementet forutsetter, vil virke mot sin hensikt. De ungdommene som denne muligheten skal åpnes for, er som tidligere nevnt de minst teorimotiverte eller de mest teorisvake ungdommene. Opplegget forutsetter til tross for dette at de for å kunne avlegge fagprøve skal tilegne seg den sammen mengden teori som dem som følger de vanlige løpene innen reformen. Disse medlemmer tror ikke disse ungdommene automatisk vil ha lettere for å lære teori om dette gjøres utenfor en klassesituasjon. Enkelte elever vil uansett opplæring ha problemer med den betydelige mengden teori som reformen nå forutsetter.
Disse medlemmer mener derfor at departementet burde drøftet muligheten for at disse ungdommene burde kunne få en form for fagbrev som fastslår deres yrkesfaglige kompetanse, men som forutsetter et mindre teoripensum. Disse medlemmer mener at dette for enkelte vil være den eneste reelle muligheten for dem til å få noe fagbrev overhodet. Disse medlemmer er kjent med at det foreligger muligheter for å oppnå delkompetanse, men vil påpeke at så lenge krav for å avlegge fagprøve er at man har oppnådd godkjent resultat i hele den pliktige teoridelen, vil denne ordningen ikke løse ovennevnte problemstilling. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for at de ungdommene som ikke makter å tilegne seg den pliktige teorien innen yrkesutdanningen, gis anledning til å gå opp til en fagprøve etter en forenklet modell med yrkesteori. »
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til Kommuneøkonomiproposisjonen og Stortingets behandling av den når det gjelder fylkeskommunenes kostnader.
Komiteens medlem representanten Christiansen vil peke på at den løsningen som er valgt fra departementet når det gjelder hvordan teoriopplæringen skal gis, ikke bare vil fungere dårlig for eleven, men at den også kan skape problemer for fylkene. Departementet har i utgangspunktet lagt opp til at meget få elever skal kunne få dette tilbudet. Dette vil igjen bety at det enkelte fylke trolig vil få meget få elever innen de enkelte fagområdene - kanskje ikke flere enn én eller to stykker. Det å skulle sørge for et tilpasset fagrelatert teoriopplæringstilbud til disse - timeplanmessig tilpasset at vedkommende går i lære deler av tiden - vil bli både praktisk komplisert og økonomisk kostbart. Dette medlem har merket seg at fylkeskommunen kan beholde den delen av lærlingetilskuddet som avspeiler den delen av opplæringen hvor vedkommende elev får teoriundervisning av fylkeskommunen, men dette medlem mener dette neppe vil dekke fylkeskommunenes kostnader dersom det må opprettes særskilte tilbud for enkelte elever. Dette medlem vil på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere om fylkeskommunenes kostnader ved å skulle tilby teoriopplæring for dem som ikke følger hovedmodellen innen yrkesutdanningene, overskrider det beløp fylkeskommunen får beholde av lærlingetilskuddet. »
Videre vil dette medlem peke på at det for bedriftene ikke vil være særlig attraktivt å ta inn disse ungdommene. For det første vil de med det skisserte opplegget kun ville kunne være i bedriften i deler av arbeidstiden fordi de må følge en eller annen form for teoriopplæring. I denne sammenheng vil dette medlem påpeke at teorikravet i reformen er stipulert til opp mot 50 % i de regulære løpene, og dette medlem tror neppe de ungdommene som får mulighet til et annet opplæringsløp vil ha mulighet til å bruke mindre tid på å tilegne seg denne teorien.
Departementet åpner for at bedriften selv kan stå for teoriundervisningen, men dette medlem har liten tro på at dette vil være noen aktuell løsning for de aller fleste bedrifter, ikke minst fordi det her dreier seg om langt mer allmennfaglig teori enn lærlingskolene i dag tilbyr - et omfang av undervisningen som vil bli relativt kostbart for bedriftene å sørge for samtidig som de neppe vil inneha den nødvendige allmennfaglige kompetansen til å tilby dette. Dette betyr at opplæringen må skje i regi av fylkeskommunen, parallelt med at vedkommende får opplæring i bedriften, noe som igjen vil medføre at bedriften tidsmessig må planlegge opplæringen i langt større grad enn dersom vedkommende er i bedriften på full tid. Dette medlem er redd dette vil medføre at de ungdommene denne muligheten er ment å hjelpe vil bli mindre attraktive for bedriftene og derved stille bak de som følger det vanlige løpet i forhold til det å få lærlingeplass. Dette medlem mener departementet må ta denne problemstillingen alvorlig.
Opplæringsordning
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen vil understreke viktigheten av at det vises fleksibilitet og endringsvilje ved gjennomføringen av Reform 94. Dette er viktig for å sikre elevene et tilbud som fanger opp mangfoldet i deres evner og interesser, men også avgjørende for å sikre kvaliteten i reformen. Disse medlemmer viser til den uro som har vært, og er, knyttet til gjennomføringen av og innholdet i Reform 94.
Disse medlemmer mener at departementets manglende vilje til å vise fleksibilitet hemmer nytenkning og truer mangfoldet innen videregående opplæring. Dette vil kunne ramme kvaliteten særlig i yrkesutdannelsen. Disse medlemmer ser positivt på at bedrifter og skoler ønsker å gå andre veier enn den hovedmodellen og loven legger opp til, så lenge kravet til kvalitet er sikret.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag til § 1 b nytt siste ledd:
« Departementet kan gi dispensasjon fra denne lov for forsøksprosjekter innen fagopplæring. »