Det foreslås i proposisjonen omfattende endringer i lovgivningen om det industrielle rettsvern. I varemerkeloven foreslås det bl.a. at Norge slutter seg til Madrid-protokollen av 1989 om internasjonal varemerkeregistrering. Etter EØS-avtalen plikter Norge å gjøre det innen 1. januar 1996. Kravet i gjeldende lov om at en innehaver av et varemerke må drive næringsvirksomhet foreslås opphevet, og det særlige vernet som er gitt for velkjente merker utvides. For øvrig foreslås det på flere punkter en rekke mer tekniske forbedringer i varemerkeloven. Den viktigste endringen i saksbehandlingsreglene er at Patentstyret skal behandle og avgjøre søknader om registrering av varemerker uten å legge søknadene ut til alminnelig ettersyn før søknaden avgjøres. Det gis i stedet en adgang for den som har innsigelser til å angripe registreringen etter at den er kunngjort. Innsigelsesprosedyren i patentloven og mønsterloven foreslås lagt om på samme måte. I patentloven åpnes det videre for at en patenthaver skal kunne be Patentstyret om å begrense omfanget av et patent. På den måten kan et patent som delvis rammes av ugyldighet omformuleres, slik at deler av det ikke blir ugyldig.

       Det foreslås dessuten enkelte endringer i fellesmerkeloven som en konsekvens av endringene i varemerkeloven. Firmaloven foreslås bedre harmonisert med varemerkeloven på flere punkter.

       Proposisjonen bygger i hovedsak på en utredning om ny lovgivning om varemerker og fellesmerker - Varemerkeutredningen. Utredningen er trykt som vedlegg til proposisjonen.

       Departementet foreslår også en endring i patentloven og varemerkeloven på bakgrunn av TRIPS-avtalen (Avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter). Etter dagens regler skal en søknad som inngis om patent her i riket innen visse frister, anses som inngitt på det (tidligere) tidspunkt en tilsvarende søknad er blitt inngitt i utlandet. Fristene følger Pariskonvensjonen om vern av den industrielle eiendomsretten som Norge har sluttet seg til. I henhold til TRIPS-avtalen skal disse reglene i Pariskonvensjonen også gjelde for søknader fra land som er tilsluttet Verdens handelsorganisasjon selv om de ikke er tilsluttet konvensjonen. Dette forutsetter enkelte justeringer i patentloven § 6 og varemerkeloven §§ 18 og 30.

       Det foreslås videre at « Patentstyret » brukes som kortform for « Styret for det industrielle rettsvern » i patentloven, mønsterloven, varemerkeloven og fellesmerkeloven, samt i loven om forsvarsviktige oppfinnelser.