Til Odelstinget.
Miljøverndepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) av 2. april 1993 nr. 38. Det foreslås i proposisjonen at Kongen gis adgang til
1) å gi regler om godkjennings- eller meldeplikt ved eksport av genmodifiserte organismer, og å gi regler om meldeplikt ved etablering av norsk virksomhet for framstilling av genmodifiserte organismer i utlandet
2) å fastsette forskrift om internkontroll og internkontrollsystemer for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av genteknologiloven overholdes.
Departementet viser til at det under lovarbeidet med Ot.prp. nr. 8 (1992-1993) om genteknologiloven, ble reist spørsmål om det er behov for å regulere eksport av genmodifiserte organismer (GMO) og produkter som inneholder slike, og for kontroll med norsk etablering av genteknologisk virksomhet i utlandet. Begrunnelsen for slik regulering er dels at konsekvenser ved utsetting av en organisme alltid må vurderes i forhold til de økologiske forhold på brukerstedet og dels at en ønsker å hindre eksport av risikofylt virksomhet til land uten eller med mangelfulle nasjonale reguleringer. Tanken er at mottakerland for GMO, produkter inneholdende GMO eller genteknologisk virksomhet som vil produsere slike, skal sikres tilgjengelig informasjon og reelle muligheter for å vurdere de konsekvenser dette kan representere for dem.
Departementet viser videre til konvensjonen om biologisk mangfold av 5. juni 1992 som Norge ratifiserte 9. juli 1993, jf. St.prp. nr. 56 (1992-1993), og som trådte i kraft 29. desember 1993. Forslaget i proposisjonen er også et ledd i oppfølgingen av denne konvensjonen, som bl.a. pålegger partene en plikt til å oversende til et mottakerland enhver tilgjengelig informasjon om sikkerhetsforskrifter for og mulige skadevirkninger av spesifikke genmodifiserte organismer som skal introduseres i det landet. I tillegg forpliktes partene til å vurdere om det er behov for sikkerhetsprosedyrer, herunder særlig forutgående informert samtykke, ved overføring av genmodifiserte organismer mellom ulike stater, og om slike prosedyrer eventuelt bør fastlegges i en bindende protokoll.
Departementet foreslår i proposisjonen at genteknologiloven § 10 gis et nytt fjerde ledd som gir hjemmel for å gi forskrift om godkjennings- eller meldeplikt ved norsk eksport av genmodifiserte organismer, og en ny bestemmelse i § 3 a som gir adgang for å innføre meldeplikt for norske bedrifter som vil etablere virksomhet for framstilling og bruk av genmodifiserte organismer i utlandet. Eksport vil etter forslaget defineres som utsetting på linje med import. I motsetning til andre typer utsetting kreves det ved eksport som utgangspunkt ikke godkjenning, med mindre annet følger av forskrifter gitt av Kongen.
Departementet viser til at forslaget ikke inneholder konkrete bestemmelser om godkjenning eller melding ved eksport, eller om meldeplikt ved etablering av norsk genteknologisk virksomhet i utlandet, men gjelder kun adgangen i genteknologiloven til eventuelt senere å utforme nærmere bestemmelser i forskrifter om dette. Disse vil være gjenstand for egen høring.
Forskrifter etter de framlagte hjemmelsbestemmelser forutsettes av departementet utformet i nær sammenheng og i takt med den internasjonale utvikling. Innhold og omfang av en eventuell godkjennings- eller meldeplikt må derfor i utgangspunktet fastlegges i samsvar med Norges forpliktelser under Konvensjonen om biologisk mangfold og tilhørende avtaleverk, eller andre relevante internasjonale retningslinjer eller forpliktelser. Dermed vil man sikre at eventuelle regler ikke fastsettes slik at de på en uheldig måte kan virke konkurransevridende for norsk industri og annen næringsvirksomhet.
I proposisjonen er det for øvrig redegjort for:
| - |
Nasjonal utvikling - genteknologilovens forarbeider. |
| - |
Internasjonal utvikling og samarbeid - generelt. |
| - |
Oppfølging av Konvensjonen om biologisk mangfold. |
| - |
Reguleringer i EU-landene. |
Departementet viser til at lovforslaget i denne omgang ikke vil få administrative konsekvenser utover eventuell utarbeidelse av utkast til forskrifter.
Myndighet til å gi forskrifter er etter utkastet lagt til Kongen. Miljøverndepartementet vil imidlertid få som oppgave å lage utkast til forskrifter om godkjenning eller melding om eksport, og om meldeplikt ved etablering av genteknologisk virksomhet i utlandet.
De økonomiske konsekvenser av lovforslaget vil i det vesentlige avhenge av det nærmere innhold i forskriftene etter de framlagte hjemmelsbestemmelser.
Komiteens merknader
Generelt
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Ranveig Frøiland, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna og Karita Bekkemellem Orheim, fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R Finstad, og medlemmet Hillgaar, viser til Ot.prp. nr. 8 (1992-1993) og Innst.O.nr.66 (1992-1993) hvor kommunal- og miljøkomiteen ba om ei vurdering om innføring av hjemmelsbestemmelser for eksport av genmodifiserte organismer, og etablering av norsk virksomhet for fremstilling av genmodifiserte organismer i utlandet.
Lovforslaget er også et ledd i oppfølgingen av konvensjonen for biologisk mangfold og komiteen vil understreke at innføring av hjemmelsbestemmelser kun er et første skritt i oppfølgingen av konvensjonen. Imidlertid gir dette de nødvendige rettslige virkemidler for raskt å innføre de nødvendige godkjennings- og kontrolltiltak.
Flertallet ser på denne lovgivning som viktig for å unngå at ulemper og risikomomenter knyttet til genmodifiserte organismer blir overført fra oss til utviklingslandene. Det er viktig å innføre informasjonsprosedyrer som gjør at mottakerlandet blir informert om organismens egenskaper og ikke minst om eventuelle konsekvenser for miljøet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, lederen, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil, fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey, og fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson, viser til St.meld. nr. 8 (1990-1991) Om bioteknologi og Tilleggsmeldingen St.meld. nr. 36 (1990-1991) der betydningen av å verne andre land, i overveiende grad utviklingsland, mot import av risikobetont virksomhet bl.a. fra i-landene ble understreket. I Innst.S.nr.155 (1990-1991) foreslo derfor Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti at norske selskaper som driver bioteknologisk virksomhet i utlandet bør underlegges norske regler, med mindre vertslandets regler er like strenge som eller strengere enn norske regler. Dette ble fulgt opp ved behandlingen av genteknologiloven, jf. Innst.O.nr.66 (1992-1993).
Etter disse medlemmers vurdering må et slikt føre var-prinsipp gjelde ikke bare for norsk genteknologisk virksomhet, men også for norsk eksport av genmodifiserte organismer til utlandet. Dette henger ikke minst sammen med den relativt strenge norske lovgivning vedrørende utsetting av genmodifiserte organismer.
Norsk genteknologisk virksomhet i utlandet
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, vil vise til at etablering av norsk genteknologisk virksomhet i utlandet først vil være aktuelt om noen år. Spesielt gjelder dette i utviklingslandene hvor det teknologiske nivået er lavt sammenlignet med industrilandene.
Flertallet mener derfor at innføring av hjemmelsbestemmelser gir en tilfredsstillende sikkerhet for at ikke ulemper og risikomomenter blir overført til utviklingslandene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil minne om uttalelsen fra Bioteknologiutvalget, hvor det pekes på at regulering av genteknologi i ett land kan medføre fare for at virksomheten legges til et annet land der tilsvarende sikkerhetsregler og kontrollordninger mangler. Disse medlemmer mener at Norge ut fra prinsippet om internasjonal solidaritet, bør motvirke at ulempene og risikomomentene blir overført fra oss selv til utviklingsland.
Disse medlemmer mener nå, som da genteknologiloven ble vedtatt i 1993 at lovfesting vil underbygge prinsippet om at norsk genteknologisk virksomhet i utlandet bør oppfylle tilsvarende krav til helse, miljø og sikkerhet som virksomhet i Norge.
Disse medlemmer mener dette vil være med på å skape en sterkere plattform for utviklingslandenes eget arbeid for å unngå helse- og miljømessige skadevirkninger av multinasjonal virksomhet.
Likeledes er det viktig at Norge fremstår som et foregangsland når en i protokollforhandlingene under Konvensjonen om biologisk mangfold skal arbeide for sikkerhetsprosedyrer ved overføring av genmodifiserte organismer til andre land. Etter disse medlemmers vudering er et land mest troverdig som pådriver i internasjonale forhandlinger når en i nasjonalt regelverk har fulgt opp de prinsipper som anføres internasjonalt.
Disse medlemmer mener derfor at prinsippet bør lovfestes, og fremmer forslag om følgende tilføyelse til § 3:
« § 3 nytt siste ledd skal lyde:
Loven gjelder også norsk virksomhet i utlandet, om ikke annet følger av folkeretten eller overenskomst med fremmed stat, eller av lovgivningen i vedkommende stat. Et selskap, en korporasjon eller en stiftelse regnes i denne sammenheng som norsk i samsvar med reglene i industrikonsesjonsloven kapitel V. »
Disse medlemmer går imot departementets forslag om ny § 3 a.
Hjemmel for eksportkontroll
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, ser på hjemmelen for eksportkontroll som en « føre var »-regel. Omfanget av slik eksport er i dag lite, men en må påregne at med dagens raske utvikling innen moderne bioteknologi vil omfanget øke.
Flertallet vil understreke at et generelt pålegg om melde- og godkjenningsplikt ved eksport vil føre til at norsk forskning og næringsliv pålegges strengere restriksjoner enn det de økologiske hensyn tilsier. Flertallet mener det må arbeides for en bredest mulig internasjonal harmonisering av slike regler før man innfører slike nasjonalt. Samtidig er det viktig at Norge øver press for at det raskest mulig blir etablert internasjonale regler. Flertallet er av den oppfatning at skulle de internasjonale forhandlingene trekke ut i tid bør Norge løpende vurdere å innføre mer omfattende restriktive regler. Dette for å unngå at det overføres genmodifiserte organismer som har negative miljøvirkninger til utviklingsland.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er uenig i at eksport av genmodifiserte organismer skal underlegges et mer liberalt regelverk enn det som gjelder ved utsetting i Norge. Disse medlemmer kan heller ikke være enig i at hensynet til norske bedrifters konkurranseevne skal gå foran hensynet til helse og miljø ved eksport av GMO, mens det tilsvarende hensynet tydeligvis ikke skal veie like tungt i Norge.
Disse medlemmer vil sterkt fraråde at Norge legger seg på den speilvendte føre var-politikken departementet anbefaler, når en i proposisjonen sier at:
|
« Skulle det oppstå en situasjon der norske interesser er involvert i en uforsvarlig eksport som vi ikke ville godtatt som eventuelt importland, vil dette raskt kunne rettes opp så sant de aktuelle hjemmelsbestemmelsene er nedfelt i vårt lovverk. » |
Disse medlemmer mener at en i stedet for å vente på at uforsvarlig eksport blir avslørt, bør ha som utgangspunkt at uforsvarlig eksport ikke skal finne sted. Disse medlemmer mener derfor at en allerede i utgangspunktet bør ha et lovverk som bygger på føre var-prinsippet, og som gjør det mulig å unngå all eksport av GMO som Norge ikke ville akseptert som importland. Det vil en oppnå dersom det kreves en godkjenning av eksport i hvert enkelt tilfelle, slik det i dag kreves godkjenning av utsetting i Norge.
Disse medlemmer mener derfor at krav om godkjenning etter § 10 bør gjelde all norsk genteknologisk virksomhet, også eksport av genmodifiserte organismer.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til høringsuttalelsene fra Statens institutt for forbruksforskning, Direktoratet for naturforvaltning og Helsedirektoratet, som foreslår at all eksport skal godkjennes med mindre annet følger av forskrift. Det vises bl.a. til at kontrollen med slik eksport fra Norge vil være lettere å ivareta og mulighetene for « smutthull » færre, dersom krav om melding eller godkjenning er utgangspunktet.
Disse medlemmer foreslår:
« § 10 fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan ved forskrift bestemme at utsetting som nevnt i § 9 bokstav g, h, og i kan skje uten forutgående godkjenning når nærmere fastsatte vilkår er oppfylt, f.eks. vilkår om særskilt emballasje og merking av produkter. Det kan bestemmes at slik utsetting i stedet kan være meldepliktig. »
Disse medlemmer går imot departementets forslag om nytt fjerde ledd.
Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen at man med hjemmel i genteknologiloven skal kunne fastsette forskrifter om internkontroll for virksomheter i forbindelse med behandling, fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer.
Departementet viser til at en innføring av internkontroll for virksomheter etter genteknologiloven hovedsakelig er begrunnet med et ønske om å innføre et organisatorisk verktøy som kan bidra til å forebygge at faktiske tilstander på området står i misforhold til lovens krav om sikkerhet for helse og miljø.
Formålet med forslaget er å sørge for at man med hjemmel i genteknologiloven kan stille krav til systematisk oppfølging i virksomhetene for å påse etterlevelse av de krav som stilles i genteknologiloven og tilhørende forskrifter for å fremme sikkerhet for helse og miljø. Miljøverndepartementet understreker at internkontroll kun er et organisatorisk verktøy; et hjelpemiddel for å kvalitetssikre helse, miljø og sikkerhet, og ikke et mål i seg selv. Gjennom krav til internkontroll vil Regjeringen legge opp til dels å få virksomhetene selv til å ivareta sine plikter etter loven på en bedre måte, og dels å effektivisere det offentlige tilsyn med genteknologi.
Departementet viser til at innføring av forskriftshjemmel i genteknologiloven i seg selv ikke vil innebære administrative eller økonomiske konsekvenser for virksomhetene. Men i den grad virksomhetene ikke har innført internkontroll, vil man måtte regne med innføringskostnader. Disse vil ikke påløpe som følge av en eventuell forskrift etter genteknologiloven, men et pålegg om innføring av internkontroll med hjemmel i genteknologiloven vil kunne være et incitament for bedriftene til også å innføre internkontroll de er pålagt i andre lover. En innføring av internkontrollforskrift medfører ingen nye miljø- eller helsekrav til virksomhetene, men gir pålegg om hvordan oppfølging av gjeldende krav skal organiseres, dokumenteres og verifiseres. På denne måten vil innføringen ha administrative konsekvenser for virksomhetene.
Departementet viser videre til at kravet om internkontroll i innføringsperioden vil kreve noen tid og ressurser for myndighetene til informasjon, veiledning og utvikling av et enhetlig tilsynssystem. Disse kostnadene vil bli nærmere vurdert i forbindelse med forskriften, og forutsettes dekket innenfor de ordinære budsjettrammene.
Komiteens merknader
Komiteen vil vise til at hjemmel for innføring av internkontroll vil bidra til å forebygge at faktiske tilstander på området ikke står i misforhold til lovens krav om sikkerhet for helse og miljø. En internkontroll vil også bidra til at virksomheten bedre kan ivareta sine forpliktelser etter loven. Denne kvalitetsikringen av helse og miljø vil kunne hindre at store utgifter påløper pga. manglende sikkerhet og kontroll med beredskapsrutinene. Komiteen vil videre understreke at det offentlige tilsyn med genteknologi på denne måten kan effektiviseres.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
§ 3 nytt siste ledd skal lyde:
Loven gjelder også norsk virksomhet i utlandet, om ikke annet følger av folkeretten eller overenskomst med fremmed stat, eller av lovgivningen i vedkommende stat. Et selskap, en korporasjon eller en stiftelse regnes i denne sammenheng som norsk i samsvar med reglene i industrikonsesjonsloven kapitel V.
Forslag 2
§ 10 fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan ved forskrift bestemme at utsetting som nevnt i § 9 bokstav g, h, og i kan skje uten forutgående godkjenning når nærmere fastsatte vilkår er oppfylt, f.eks. vilkår om særskilt emballasje og merking av produkter. Det kan bestemmes at slik utsetting i stedet kan være meldepliktig.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjør slikt
vedtak til lov
om endringer i lov av 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer genteknologiloven).
I.
I lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer gjøres følgende endringer:
Ny § 3 a skal lyde:
§ 3 a. Meldeplikt ved etablering av norsk genteknologisk virksomhet i utlandet
Kongen kan gi forskrift om meldeplikt for norske personer eller selskap som etablerer genteknologisk virksomhet i utlandet. Med genteknologisk virksomhet menes her virksomhet som faller inn under lovens saklige virkeområde, jf § 2.
§ 9 bokstav h og ny bokstav i skal lyde:
| h) |
transport av genmodifiserte organismer |
§ 10 nytt fjerde ledd skal lyde:
Det kreves ikke godkjenning av eller melding om eksport, med mindre annet er bestemt ved forskrift gitt av Kongen.
Nåværende fjerde og femte ledd blir nye femte og sjette ledd.
§ 17 overskriften skal lyde:
Tilsyn og internkontroll
§ 17 nytt annet ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om internkontroll og internkontrollsystemer for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.
II.
Loven trer i kraft straks.
|
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 13. desember 1995.
|
| Ragnhild Queseth Haarstad, |
Gunn Karin Gjul, |
Paul Chaffey, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |