Jeg viser til brev fra Stortingets kommunalkomité av 22. februar 1996, hvor jeg blir bedt om å redegjøre for enkelte forhold vedrørende Ot.prp. nr. 25 (1995- 96).

       Norge er i henhold til byggevaredirektivet forpliktet til å « treffe alle nødvendige tiltak » for å sikre at det kun markedsføres produkter som tilfredsstiller direktivets krav, jf. art. 2. Norge er videre forpliktet til å påse « at EF-merket blir riktig brukt », jf. art. 15, og skal i forbindelse med markedsføringen « treffe alle passende tiltak » for at produkter som ikke oppfyller kravene i direktivet ikke kommer ut på markedet, jf. art. 21.

       Direktivet har ikke i seg selv et direkte krav til at brudd på kravene skal være sanksjonsbelagt, men for å sikre etterlevelsen av direktivet og derigjennom ivareta Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen, har departementet funnet det nødvendig at overtredelse av reglene må kunne straffes.

       Hovedregelen i departementets forslag er at den som forsettlig eller uaktsomt setter et CE-merke på et produkt uten at forutsetningen for dette er tilstede, skal kunne straffes med bøter. Dette følger av plan- og bygningslovens § 111 slik den lyder i dag, og departementet har ikke foreslått noen endring av dette. Det er produsenten eller dennes representant i det enkelte land som har en rett til å påføre produktet CE-merket.

       Det er ingen generell regel i norsk rett som regulerer medvirkningsansvar. Det er derfor som et utgangspunkt opp til lovgiveren om medvirkning skal straffes ved overtredelse av det enkelte straffebud. Skyldgraden for medvirkning må derfor spesielt nevnes i lovteksten. Lovteksten kan imidlertid også utformes slik at man unngår gjentakelse av « forsettlig og uaktsomt/aktløst ». Ett alternativ kan være ... « Medvirkning til omsetning av et slikt produkt straffes på samme måte ». Formuleringen ... « eller som forsettlig eller uaktsomt medvirker til omsetning av et slikt produkt » ... må da tas ut og den forannevnte formulering kan inntas som nytt annet punktum i § 111 nr. 2. Se vedlegg.

       Departementet er av den oppfatning at for å sikre en etterlevelse av direktivet er det viktig at det ikke bare er den som setter CE-merket på produktet, normalt produsenten, som skal ha et ansvar. Også andre ledd i distribusjonen f.eks. importør, grossist og forhandlerledd, vil måtte ha et ansvar for at ikke ulovlig merkede produkter blir omsatt.

       Departementet har foreslått å gjøre både forsettlig og uaktsom medvirkning til omsetning straffbar. Begrunnelsen er at det i mange tilfeller vil være vanskelig å bevise at den enkelte handlet/unnlot å handle forsettlig. Dette vil f.eks. være forhold hvor vedkommende klart kan bebreides ved at han burde ha visst at produktet var ulovlig merket, eller burde ha skaffet seg slik kunnskap.

       Det vil ikke foreligge noen generell undersøkelsesplikt for det enkelte forhandlerledd. Vedkommende vil i utgangspunktet måtte stole på at det produktet som de omsetter er riktig merket etter de krav som gjelder for det enkelte produkt. Departementet ser derfor ingen fare for at uaktsomhetsansvaret skal kunne medføre at f.eks. lokale kjøpmenn som omsetter slike produkter skal kunne straffes på bakgrunn av uaktsom medvirkning.

       I brev påpekes det at det ikke er samsvar i ordbruken når det gjelder uaktsomhetsansvaret i § 111. I forslag til endring har departementet brukt ordet « uaktsomt », som i dag er det vanlige brukte begrepet. Imidlertid er det riktig som komiteen viser til at plan- og bygningsloven ellers bruker ordet « aktløst » når den omtaler uaktsomme handlinger i lovens kap. XVIII. Det ligger ingen meningsforskjell i disse to begrepene, men for å få samsvar i begrepsbruken kan departementet være enig i at en slik utilsiktet forskjell bør fjernes, og dermed at ordet « uaktsomt » i § 111 nr. 2 bør byttes ut med ordet « aktløst », dersom man velger departementets opprinnelige forslag.