1. Samandrag

       OECD-avtalen om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien (OECD-avtalen) og WTO/GATT-avtalen om subsidiar og utjamningsavgifter (WTO/GATT-avtalen) gjer det naudsynt med nokre endringar i lov av 27. november 1992 nr. 117 om offentleg stønad.

       Lova om offentleg stønad vart vedteke for å sikra at dei pliktene Noreg har etter EØS-avtalen når det gjeld å føra kontroll med offentlege stønadsordningar, jf. Ot.prp. nr. 73 (1991-1992) , vert etterlevde.

       Lova om offentleg stønad sikrar at alle stønadsordningar som omfattast av EØS-avtalen vert melde til departementet og at stønad utbetalt i strid med regelverket kan krevjast attendebetalt.

       Ved OECD-avtalen har Noreg forplikta seg til å føra kontroll med stønadsordningar og skadeleg prisfastsetjing i skipsbyggingsindustrien. Avtalen om normale forhandlingsvilkår i skipsbyggingsindustrien vart forhandla ferdig 17. juni 1994 og vart, saman med sluttakta til avtalen, underteikna 21. desember same året i OECD i Paris. For ytterlegare informasjon, sjå St.prp. nr. 64 (1994-1995) Om samtykke til ratifikasjon av avtalen om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien. Noreg, EU og Sør-Korea har no ratifisert avtalen, medan Japan og USA ennå ikkje har ratifisert.

       Ved WTO/GATT-avtalen er det gjeve internasjonale reglar om kva for subsidiar som er tillatne og kven det kan iverksetjast tiltak mot. I Uruguay-runden vart avtalen om subsidiar og utjamningsavgifter reforhandla. Avtalen vart opprinneleg framforhandla under den siste forhandlingsrunden i GATT, Tokyo-runden, og har verka sidan 1980 for ein avgrensa krins av GATT sine medlemsland. I og med skipinga av WTO vil avtalen gjelda for alle medlemsland.

       Etter som OECD-avtalen om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien og WTO/GATT-avtalen om subsidiar og utjamningsavgifter, på same måten som EØS-avtalen, er folkerettslege avtalar som staten er part i, er det nødvendig med ei eiga fullmakt i lovs form for å kunna innfri dei pliktene Noreg har etter avtalane. Det er såleis naudsynt med ein eigen heimel til å gjennomføra krav om attendebetaling av allereie utbetalt stønad, og heimel til å henta inn all naudsynt informasjon om den stønaden som vert gjeven.

       Departementet meiner at endringane ikkje vil ha nemneverdige økonomiske eller administrative konsekvensar.