1.1 Sammendrag

       Finansdepartementet legger fram forslag om endringer i reglene om sikringsordninger for banker. Det fremmes i tillegg forslag om enkelte endringer i reglene om betalings- og soliditetsvansker i finansinstitusjoner og offentlig administrasjon av finansinstitusjoner. Grunnlaget for departementets behandling av lovforslagene er Banklovkommisjonens utredning nr. 2, Sikringsordninger og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner, NOU 1995:25 . Gjennomføringen av forslagene om sikringsordninger for banker vil for øvrig også føre til at Norge vil oppfylle EØS-reglene som svarer til innskuddsgarantidirektivet (Parlaments- og Rådsdirektiv 94/19/EØF ), jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 19a.

       I St.meld. nr. 39 (1993-1994) Bankkrisen og utviklingen i den norske banknæringen, kap. 9.8 (s. 131-135), ga departementet uttrykk for at den norske sikringsfondsordningen i hovedsak hadde vist seg formålstjenlig under bankkrisen. Det ble videre vist til at Forretningsbankenes sikringsfond og Sparebankenes sikringsfond utgjorde et effektivt sikkerhetsnett inntil krisen ble en omfattende systemkrise. Departementet viste videre til at det var behov for å videreutvikle den norske sikringsfondsordningen og at innskuddsgarantiens omfang måtte klargjøres og begrenses. Det ble angitt at et av hovedformålene med innskuddsgarantien er å gi husholdninger og andre mindre aktører et risikofritt og likvid plasseringsalternativ i tillegg til statspapirer. Videre ble det vist til at innskuddsgarantien også bidrar til å sikre tillit til betalingssystemet og stabiliteten i det finansielle system. Departementet varslet videre at en i forbindelse med arbeidet med Banklovkommisjonens utredning ville fremme forslag om endringer i lovgivningen om sikringsfondene.

       I henhold til gjeldende rett skal Sparebankenes sikringsfond dekke tap på innskudd fra andre enn banker i sparebanker, mens Forretningsbankenes sikringsfond kan dekke tap på innskudd i forretningsbanker. Innskudd i Postbanken er garantert av staten. Det er ingen beløpsgrense for de forskjellige dekningsordningene. Sparebankens sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond har i tillegg til å dekke tap på innskudd ved avvikling av en bank, også adgang til å yte støtte til banken.

Banklovkommisjonen

       Banklovkommisjonen ble oppnevnt ved kgl.res. 6. april 1990 og fikk i oppdrag å gjennomgå finansinstitusjons- og kredittlovgivningen med sikte på modernisering, samordning og revisjon, vurdere behovet for lovregler om betalingsformidling og for å beskytte forbrukernes interesser i avtaler om banktjenester, og foreslå slike lovregler som den finner behov for på området.

       Banklovkommisjonens utredning nr. 2 om Sikringsordninger og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner, ble avgitt til Finansdepartementet 28. november 1995.

       Utredningen ble trykt som NOU 1995:25 og sendt på høring 30. november 1995, med høringsfrist 29. februar 1996.

       Høringsinstansene er generelt positive til forslagene fra Banklovkommisjonen. Når det gjelder sikringsfondsordningen for bank har Banklovkommisjonen mht. en del spørsmål delt seg i et flertall og et mindretall. Høringsinstansene er delt i sitt syn på om de støtter Banklovkommisjonens flertall eller mindretall mht. bl.a. fondenes formål og oppgaver, størrelse og garantibeløpets størrelse, samt problemstillingene knyttet til innbetaling av avgiftene til fondene. En del støtter videre deler av flertallets forslag og deler av mindretallets forslag. Banklovkommisjonen har også foreslått endringer i reglene om garantiordninger for forsikringsselskaper. Flere sentrale høringsinstanser (Bl.a. Norges Forsikringsforbund, Kredittilsynet, Sjøassurandørenes Centralforening og Rederiforbundet) har tatt opp prinsipielle forhold i forbindelse med utformingen av disse ordningene i forhold til Banklovkommisjonens forslag. Det er bl.a. vist til at det bør vurderes å foreta nærmere avgrensninger mht. garantiordningenes virkeområde på samme måte som for bankenes sikringsordninger. Departementet har etter dette behov for å arbeide videre med disse spørsmålene og har derfor ikke tatt opp forslag om endringer i garantiordningene innen forsikring i proposisjonen. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av disse reglene. Det vises for øvrig til nærmere omtale av de enkelte høringsinstansenes merknader under de ulike kapitler i proposisjonen.

       Grunnlaget for departementets behandling av lovforslagene er Banklovkommisjonens utredning nr. 2, Sikringsordninger og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner, NOU 1995:25 og den etterfølgende høring. Gjennomføring av forslagene om sikringsordninger for banker vil for øvrig også føre til at Norge vil oppfylle EØS-reglene som svarer til innskuddsgarantidirektivet (Parlaments- og Rådsdirektiv 94/19/EØF ), jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 19a. Etter vedtakelsen av innskuddsgarantidirektivet har det vært, og til dels pågår det, omfattende regelverksarbeid, i land det er naturlig å sammenligne seg med.

       Departementet vil følge nøye med på den internasjonale regelutviklingen og konkurransesituasjonen for norske banker og de nærmere erfaringer med dette. Departementet vil komme tilbake med en vurdering av disse forhold i forbindelse med behandlingen av Banklovkommisjonens avsluttende utredning.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Ola Apeland, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til merknader til lovforslagene under de enkelte avsnitt nedenfor.