Forslagsstillerne viser i dokumentet til at det i forbindelse med beslutninger om bygging av vannkraftverk i lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer er bestemt at vassdragsreguleringer som fremmer industrielle formål bare kan utføres av staten eller den som får tillatelse av Kongen (konsesjon).
Videre vises det til at vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonslovens kap. 1 ikke kommer til anvendelse i forbindelse med beslutninger om bygging av gasskraftverk. Konsesjoner for eventuell bygging av gasskraftverk behandles etter kap. 2 i lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven), og etter bestemmelsene i kap. 3 og 5 i industrikonsesjonsloven. Vedtak om konsesjon etter disse lovene fattes av Kongen, uten lovbestemmelser som sikrer at saker i henhold til gitte kriterier forelegges Stortinget.
Forslagsstillerne fremmer i dokumentet forslag om et nytt punktum i første ledd i energilovens § 2-3, som skal sikre Stortingets medvirkning i beslutningsprosessen i konsesjonssaker etter energiloven på linje med konsesjonssaker etter vassdragsreguleringsloven.
Følgende forslag fremmes, datert 29. april 1996:
« Vedtak til lov om endring i lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven).
I.
I lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven) gjøres følgende endring:
§ 2-3 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Ved bygging av varmekraftverk med ytelse over 10 MW, eller i saker der betydelige interesser står mot hverandre, bør tillatelse ikke gis før saken har vært forelagt Stortinget.
II.
Denne lov trer i kraft straks. »