Brev fra Nærings- og energidepartementet v/statsråden, til energi- og miljøkomiteen, datert 31. oktober 1996.

Dok.nr.8:85, Forslag om endringer i energiloven

       Jeg viser til komiteens brev av 9. d.m.

       Konsesjonsbehandlingen av anlegg for kraftproduksjon er i all hovedsak knyttet til virkningene for allmennheten av de fysiske inngrepene det er søkt om. Vannkraftverk med tilhørende regulering krever store inngrep i naturen. Det bygges store damanlegg, og områder av betydelig omfang blir dels lagt under vann, og ligger dels tørrlagt deler av året som følge av nedtapping. Deler av elvestrekninger mister det vesentlige av sin vannføring, og naturmiljøet i nærområdet blir påvirket. I medhold av vassdragsreguleringsloven kan det settes en rekke vilkår overfor konsesjonæren for å avhjelpe og kompensere for de naturinngrep som gjøres til skade for allmennhetens interesser. Vannkraftutbygging får dermed meget store konsekvenser for utbyggingskommunene.

       Et gasskraftverk må av hensyn til råstofftilgangen og muligheten for utnyttelse av spillvarmen plasseres i tilknytning til et ilandføringssted for gass. Gasskraftverket vil være en av flere bygninger i tilknytning til ilandføringsanlegget for gassen. Ved bygging av gasskraftverk er det derfor ikke aktuelt å gjøre store inngrep i et ellers uberørt naturområde, noe som ligger til grunn for bestemmelsen om stortingsbehandling i vassdragsreguleringsloven. Konfliktene ved bygging av de enkelte gasskraftverk er knyttet til utslipp av avgasser og kjølevann. Slike utslipp må ha tillatelse av Statens forurensningstilsyn etter forurensningsloven som ethvert annet industrianlegg med utslipp over en viss størrelse. Konfliktene ved bygging av et gasskraftverk er derfor av en helt annen type enn ved bygging av et vannkraftverk.

       For utnyttelse av gass til kraftproduksjon er det viktig å skille mellom de generelle og prinsipielle spørsmål om slik utnyttelse, og behandling av de enkelte søknader om gaskraftverk. Regjeringen har lagt fram de generelle og prinsipielle spørsmål for Stortinget i egne meldinger. Stortinget ble invitert til å ta stilling til bruk av naturgass i Norge, herunder spørsmålet om bygging av gasskraftverk på generell basis ved behandlingen av St.meld. nr. 44 (1994-1995), jf Innst.S.nr.149 (1995-1996). Etablering av gasskraftverk i Norge er behandlet i St.meld. nr. 38 (1995-1996) jf. Innst.S.nr.250 (1995-1996). På dette grunnlag foretar deretter forvaltningen konsesjonsbehandlingen av de enkelte utbyggingssakene.

       Forslagsstillerne gir uttrykk for at Stortinget også skal ha tilgang til opplysninger og innvendinger fra relevante fagmyndigheter som del av sitt beslutningsgrunnlag. Jeg vil bemerke at disse innvendinger refererer seg til uttalelser i tilknytning til konkrete utslipp og konkrete konsesjonssaker, som forvaltningen må ta standpunkt til.

       Forslagsstillerne viser til at det kan være ulike syn på hvilke energibærere norsk energiproduksjon bør baseres på, spørsmål knyttet til energibalansen, og hvordan energibehov kan imøtekommes eller påvirkes. Dette er spørsmål av generell, prinsipiell art, som er drøftet i Stortinget basert på ovennevnte stortingsmeldinger og innstillinger. De føringer Stortinget her har gitt, ligger til grunn for forvaltningens behandling av de enkelte konsesjonssaker etter energiloven.

       Jeg vil ha nevnt at konsesjonsbehandlingen etter energiloven er meget omfattende basert på en rekke utredninger som dekker de forskjellige interesseområdene. Gjennom høringer og den sluttbehandling som foretas i NVE, blir innvendingene fra de berørte interessegruppene ivaretatt på en betryggende måte.

       På dette grunnlag vil jeg derfor gå imot at det foretas en endring i energiloven slik som forslagsstillerne legger opp til.

       Avslutningsvis vil jeg bemerke at det på s, 1, 1. spalte uttales at konsesjonssaker for bygging av gasskraftverk i tillegg til energiloven også skal behandles etter industrikonsesjonslovens kap. 3 og 5. Jeg gjør oppmerksom på at industrikonsesjonslovens kap. 3 ble opphevet ved lov 23. desember 1994 nr 79 , med virkning fra 1. januar 1995. Industrikonsesjonslovens kap. 5 gir etter dette bare utfyllende bestemmelser til lovens kap. 1 om erverv av vannfall og lovens kap. 2 om erverv av bergverk og er derfor uten interesse for spørsmålet om behandlingen av gasskraftverk. Forøvrig vises til St.meld. nr. 38 (1995-1996) Om gasskraftverk i Norge, s. 6 for en oversikt over hvilke lover som regulerer oppførelse av anlegg for bygging og drift av gasskraftverk.