Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i tinglysingsloven og Svalbardloven.

Dette dokument

1. Sammendrag

       I proposisjonen fremmes det forslag om endringer i tinglysingsloven og Svalbardloven når det gjelder fremgangsmåten ved føring av grunnboken for Svalbard.

       Grunnboken føres i dag manuelt for Svalbard, mens den føres elektronisk for landet for øvrig. Det foreslås en omlegging til elektronisk grunnbok, noe som krever en endring i Svalbardloven § 13.

       Det har vært uoverensstemmelse mellom bergmesterens oversikt over aktive utmål (dvs. tildeling (utmåling) av et visst felt hvor en som har begjært rett til gruvedrift blir eneberettiget til å drive gruver på metaller og ertser), og de utmål som faktisk har vært tinglyst. En av årsakene til dette har vært prosedyren for sletting av pantsatte utmål. Det fremmes derfor forslag til en ny § 32 b i tinglysingsloven som skal få slettingen inn i former som gjør at grunnboken avspeiler de faktiske forhold.

       For Svalbard er tildeling av gårds- og bruksnummer lagt til tinglysingsdommeren. Det foreslås at denne myndighet overføres til sysselmannen. Videre foreslås en hjemmel for å innkreve et gebyr tilsvarende gebyrene fastsatt av kommunene etter delingsloven.

       Forslaget har vært sendt på høring til en rekke høringsinstanser. En del av høringsuttalelsene er gjengitt i proposisjonen.

       Innføring av edb i tinglysingen har som siktemål å effektivisere tinglysingsarbeidet. Det fremgår av enkelte høringsuttalelser at det er et problem at fradeling av fast eiendom ikke er regulert på Svalbard, og det foreslås at det inntas en hjemmel for å gi forskrift om kart- og delingsforretning i Svalbardloven. Justisdepartementet er enig i at dette bør vurderes nærmere i tilknytning til det arbeid som er i gang for å revidere delingsloven.

       I forbindelse med spørsmål om pantsetting av utmål har bergmesteren på Svalbard reist spørsmål ved om utmål overhodet bør kunne pantsettes. Justisdepartementet uttaler at en slik begrensning ikke faller inn under det tinglysingsloven regulerer. Det antas at den foreslåtte nye bestemmelsen i § 32 b vil løse problemene med sletting av pantsatte utmål. Når pantsatte utmål opphører og bergmesteren begjærer sletting etter denne bestemmelsen, skal panthaveren varsles slik at eventuelle feil kan avdekkes.

       Forslaget krever kun mindre tilpasninger av dagens system. Nord-Troms herredsrett, som fører grunnboken for Svalbard i dag, skal føre grunnboken også etter omleggingen.

2. Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at grunnboken bør føres på samme måte for Svalbard som for landet for øvrig og slutter seg til departementets forslag. Komiteen har ellers ingen merknader til saken.

3. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov
om endringer i tinglysingsloven og Svalbardloven.

I.

I lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres følgende endringer:

§ 13 skal lyde:

       Tinglysingsregisteret (grunnboken) for Svalbard er et edb-basert register over tinglyste dokumenter som gjelder fast eiendom. Føringen av grunnboken skjer ved elektronisk databehandling. Forskrifter fastsatt med hjemmel i lov om tinglysing gis anvendelse så langt de passer. Departementet kan gi særskilte forskrifter for grunnboken for Svalbard.

§ 25 annet ledd og nytt tredje ledd skal lyde:

       Når en fast eiendom deles, skal sysselmannen eller den han bemyndiger, sørge for at det settes opp målebrev med den nødvendige redegjørelse for den fraskilte del. Hjemmelsbrev på det fraskilte må ikke tinglyses før målebrevet. Sysselmannen eller den som er bemyndiget etter første punktum, tildeler offisielle registerbetegnelser i forbindelse med at målebrev settes opp. Sysselmannen eller den bemyndigede skal tinglyse målebrev.

       Departementet kan fastsette et gebyr for forretninger etter denne paragrafen.

II.

I lov av 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing gjøres følgende endring:

Ny § 32 b skal lyde:

       Når utmål på Svalbard opphører, skal bergmesteren sende begjæring om sletting av utmålet til tinglysing. Dersom det er tinglyst pant på utmålet, skal bergmesteren minst fire uker før begjæring om sletting fremsettes, sende skriftlig varsel til panthaveren. I varselet skal det gjøres oppmerksom på at utmålet med påhvilende heftelser vil bli begjært slettet dersom det ikke innen to uker dokumenteres at utmålet ikke er opphørt.

       Varsel kan unnlates dersom panthaveren hverken har kjent oppholdssted eller kjent fullmektig med kjent oppholdssted som kan motta varsel på vegne av panthaver. Er sletting ikke begjært innen ett år etter at varsel er sendt, kan begjæring om sletting ikke settes fram før fire uker etter at panthaveren har fått nytt varsel.

III.

       Denne lov trer i kraft straks.

Oslo, i justiskomiteen, den 4. februar 1997.

Lisbeth Holand, Anne Helen Rui, Olav Akselsen,
leder. ordfører. sekretær.