28.1 Avvikling av AMS-ordningen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det etter gjeldende AMS-ordning gis fradrag i skatten med 15 % av innskudd i verdipapirfond eller av kostpris ved kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. For å oppnå slikt skattefradrag må midlene bindes i fire år fra innskuddsdato. Ved realisasjon av andel, aksje eller grunnfondsbevis gjelder de alminnelige regler om skatteplikt.
Disse medlemmer viser til at et viktig hensyn bak skattereformen var hensynet til nøytralitet, som blant annet tilsier at ulike spareformer bør behandles likt skattemessig.
Disse medlemmer viser til at en ordning med skattesubsidier knyttet til plassering av kapital i aksjer og aksjefond passer dårlig inn i et skattesystem der en for øvrig søker å tilstrebe skattemessig likebehandling av ulike spareformer. Det er uheldig å la skattemessige forhold ha innvirkning på valget mellom sparing i aksjer og aksjefond og annen sparing. Det er videre usikkert i hvilken grad AMS øker den samlede sparingen.
Disse medlemmer foreslår derfor at ordningen med aksjesparing med skattefradrag oppheves med virkning fra og med inntektsåret 1998.
For AMS-innskudd foretatt innen utgangen av inntektsåret 1997, foreslår disse medlemmer å opprettholde gjeldende bindingstid på midlene, det vil si fire år fra innskuddsdato.
Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands forslag om avvikling av AMS-ordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 ellevte ledd nr. 2 oppheves.
§ 44 ellevte ledd nr. 3 blir nytt nr. 2. »
Disse medlemmer foreslår følgende overgangsregel til skatteloven § 44 ellevte ledd:
« Bestemmelsene i § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav b og d, og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene, skal gjelde til og med inntektsåret 2001. »
28.2 Ektefelledelt beskatning
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å gjennomføre ektefelledelt beskatning, slik at ektefelles samlede inntekt deles i to like deler ved beskatning i klasse 1. »
28.3 AMS - grenser for fradrag
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a skal lyde:
| a) |
Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i verdipapirfond, jf. bokstav d, eller av kostpris ved kjøp eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. Departementet kan gi bestemmelser om at enkelte selskap registrert i Verdipapirsentralen ikke skal omfattes av foranstående punktum. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 10.000 i klasse 1 og kr 20.000 i klasse 2. Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16 fjerde eller femte ledd. Foreldre kan ikke kreve fradrag i skatt på bakgrunn av AMS-innskudd eller -investering i barnas navn. » |
28.4 Reduksjoner i boligskatten
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å gjennomføre reduksjoner i boligskatten slik at denne fjernes i løpet av 4 år. »
28.5 Fradrag i utlignet skatt
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 nytt siste ledd skal lyde:
Det gis et fradrag i utlignet skatt på kr 3.000 i klasse 1 og kr 6.000 i klasse 2. »
28.6 Fradrag for fagforeningskontingent
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 fjerde ledd skal lyde:
Fagforeningskontingent kan ikke kreves fratrukket inntekten. »
28.7 Satsen for minstefradrag
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til omtale i B.innst.S.nr.1 (1997-1998), der dette medlem foreslår å endre sats og øvre beløpsgrense for minstefradraget, for å få en fordelingsprofil til fordel for de med de laveste inntektene. Dette medlem foreslår å heve satsen for minstefradrag fra 20 % til 25 %, og fremmer slikt forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal lyde:
Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 25 % av lønnen. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for fradrag etter reglene i dette ledd. Som lønn regnes også annet vederlag for arbeid i offentlig eller privat tjeneste, herunder honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende, samt verdien av fritt hus og andre naturalytelser. Som lønn skal også regnes vartpenger, pensjoner, livrenter og lignende ytelser. Ved beregningen av fradraget skal inntekten rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Fradraget skal regnes og omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 8-39. Det samme gjelder fradragsberettigede forsikringspremier som inngår i ikke fradragsberettigede fagforeningskontingenter. »
28.8 Endringer i petroleumsskatteloven
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til omtale i B.innst.S.nr.1 (1997-1998) vedrørende petroleumsskatteloven. Dette medlem går inn for å øke avskrivningstiden på installasjoner/anlegg i oljevirksomheten fra seks til åtte år, og fremmer følgende forslag:
« I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 3 bokstav b annet punktum skal lyde:
Utgifter til erverv av driftsmidler kan kreves avskrevet med inntil 12,5 % pr. år fra og med det året utgiftene er pådratt.
II.
Denne lov trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. »
28.9 Trygdeavgift
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til omtale i B.innst.S.nr.1 (1997-1998) vedrørende heving av « frikortgrensen » for ungdom. I tråd med dette vil disse medlemmer fremme forslag om å øke grensen med 10.000 kroner fra 18.199 kroner til 28.199 kroner. Den mest praktiske måten å gjennomføre dette på er å øke frigrensen for trygdeavgiften fra 17.000 kroner til 27.000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 26. februar 1997 nr. 19 om folketrygden gjøres følgende endring:
I.
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten ikke overstiger 27.000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 % av den del av inntekten som overstiger 27.000 kroner.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. »