Brev fra Forsvarsdepartementet, Statsråden, til Stortingets forsvarskomité, datert 18. november 1997:

       Jeg viser til høringen i Stortingets forsvarskomité den 13. november 1997 om Ot.prp.nr.11 (1997-1998) Om lov om Etterretningstjenesten, hvorunder komiteen ba om en skriftlig redegjørelse om gjeldende regler/prinsipper for ledere i sentralforvaltningen vedrørende (parti)politisk engasjement mens de besitter lederstillingene, samt en tilsvarende redegjørelse om forholdene i Storbritannia.

       Det er grunn til å understreke at dette temaet - som bl a berører skjæringspunktet mellom embedsverkets lojalitetsplikt og objektivitet versus utøvelse av individuelle borgerrettigheter - er meget omfattende, og at det neppe kan utledes presise rettsregler som er anvendelige i alle situasjoner, ikke minst fordi det ikke finnes uttrykkelige lov- eller instruksbestemmelser som regulerer forholdet for de ulike kategorier embeds- og tjenestemenn. Det vil antagelig også være delte oppfatninger om de skjønnsmessige og etiske hensyn som gjør seg gjeldende. Videre vil grenseoppgaven trolig måtte vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Av disse årsaker anser jeg det verken riktig eller formålstjenlig - uten at regjeringen først foretar en grundig utredning av spørsmålet - å ta stilling til de mange problemstillinger som reiser seg i ulike relasjoner, og jeg oppfattet heller ikke komiteen dithen at en etterspurte en slik stillingstaken.

       Under henvising til ovennevnte vedlegges til komiteens orientering Dag Berggravs betenkning av 15. februar 1992 om de juridiske og etiske sider ved politisk engasjement og virke for de ansatte i Etterretningstjenesten, som på ss 6-16 gir en relativt fyldig oversikt over og vurdering av gjeldende generelle regler for embeds- og tjenestemenns politiske virksomhet. For fullstendighetens skyld vedlegges også uttalelsene fra de instanser som avga høringsmerknader til betenkningen.

       Når det gjelder forholdene i Storbritannia, viser jeg til vedlagte utdrag fra relevante deler av den britiske Civil Service Management Code, se særlig pkt. 4.4 om politisk aktivitet, som skiller mellom ulike kategorier embeds-/tjenestemenn (jf. særlig sondringen mellom « politically restricted »-stillinger versus « politically free »-stillinger). Jeg har fått opplyst at disse reglene gjelder generelt, dvs også for tjenestemenn i de britiske hemmelige tjenester (Security Service, Secret Intelligence Service og Government Communications Headquarters). Jeg antar - uten å ha fått dette formelt bekreftet - at tjenestenes sjefer vil omfattes av de regler som gjelder for « politically restricted »-stillinger.

       I særlovgivningen som ligger til grunn for de britiske hemmelige tjenester er det således ikke regulert noe om politisk aktivitet for tjenestenes ledere eller ansatte. I loven av 1994 som regulerer Secret Intelligence Service og Government Communications Headquarters (Intelligence Services Act 1994) er det en bestemmelse som omhandler det forhold at tjenestenes virksomhet som sådan ikke skal fremme interessene til noe politisk parti. Det fremgår av artikkel 2 og 3 i denne loven at sjefene for tjenestene er ansvarlige for å sikre at tjenestene « ... does not take any action to further the interests of any United Kingdom political party ». En likelydene regel fremgår for den tredje tjenestens del av artikkel 2 i loven av 1989 om tjenesten (Security Service Act 1989, amended 1996). Dette er imidlertid et annet spørsmål enn om tjenestenes ansatte kan drive politisk virksomhet utenom tjenesten.