2.1 Tak for berekna personinntekt
2.1.1 Samandrag
For foretak hvor de aktives arbeidsinnsats pga. bransje, særlige kvalifikasjoner eller andre forhold muliggjør særlig stor foretaksinntekt, gjelder det et tak på 75G, jf. § 61 nr. 3. Aktive innen disse foretakene skal således maksimalt tilordnes personinntekt på 75G.
Regjeringen foreslår at taket for personinntekt fra disse foretakene oppheves, slik at aktive i slike foretak tilordnes hele den beregnede personinntekten, uten noen begrensning. For de øvrige foretakene beholdes dagens tak. Det vises til forslaget til endring i skatteloven § 61 nr. 3.
Opphevelsen av det høye taket medfører at det ikke lenger vil være behov for skatteloven § 61 nr. 4 om begrensing av personinntekt i tilfeller hvor skattyter får beregnet personinntekt både fra foretak som omfattes av nr. 2 og nr. 3. Etter endringen vil personinntekt fra foretak som omfattes av nr. 2 bli begrenset til 16G, mens personinntekt fra foretak som omfattes av nr. 3 ikke skal begrenses. Det foreslås derfor at § 61 nr. 4 oppheves.
Det foreslås at endringen får virkning fra og med inntektsåret 1998. Dette forutsettes gjennomført konsekvent, det vil si også for aktive aksjonærer som har ett års tidsforskyvning av personbeskatningen av selskapsoverskudd. Opphevelsen av taket blir dermed gjort gjeldende for aksjeselskapsoverskudd fra 1997 som lignes som individuell, beregnet personinntekt for 1998.
For nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslagene vises til omtale i St.meld. nr. 2 (1997-1998) Revidert nasjonalbudsjett 1998.
2.1.2 Merknader frå komiteen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.II (1997-1998) avsnitt 5.3.2 hvor disse medlemmer bl.a. foreslår å fjerne alle tak i delingsmodellen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Forslag til lov om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 55 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og femte ledd blir henholdsvis tredje og fjerde ledd.
§ 55 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om personinntekt i §§ 55-60.
§ 61 oppheves.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. »
Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til Regjeringens forslag om å fjerne taket for beregnet personinntekt for foretak hvor de aktives arbeidsinnsats pga. bransje, særlige kvalifikasjoner eller andre forhold muliggjør særlig stor foretaksinntekt, jf. skatteloven § 61 nr. 3 og 4.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til proposisjonen og til St.meld. nr. 2 (1997-1998) og sluttar seg til Regjeringa sine forslag om tak for berekna personinntekt, jf. skattelova § 61 nr. 3 og 4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte vil påpeke at det siden delingsmodellen ble vedtatt ved flere tilfeller har vært gjennomført endringer i denne. Dette er en uholdbar måte å håndtere et skatteregime på, og disse medlemmer vil derfor anbefale at Regjeringen legger frem en samlet vurdering av delingsmodellens virkemåte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener forslaget om å fjerne det såkalte taket for beregnet personinntekt vil ramme mange kunnskapsbaserte bedrifter, i tillegg til at forslaget innebærer at man opphever viktige deler av delingsmodellen. Forslaget vil gi en selskapsmessig særskatt til kunnskapsbaserte bedrifter drevet av aktive eiere. Regjeringen burde i stedet ha lagt til rette for utvikling av kunnskapsbaserte virksomheter som i fremtiden må stå for en stadig større del av verdiskapingen.
Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen i proposisjonen overhodet ikke har utredet konsekvensene ved å fjerne begrensningsregelen på 75G. Det foreligger ingen analyse av hvilken del av de inntekter som overstiger 75G som reelt sett springer ut av andre kilder enn den næringsdrivendes arbeidsinnsats. Det vises i denne sammenheng til at det er enighet om at avkastning av organisasjonskapital er å anse som kapitalinntekt, selv om den faktisk behandles som personinntekt.
2.2 Deltakarlikna selskap med utdeling av særskilt arbeidsgodtgjersle til aktive eigarar
2.2.1 Samandrag
Regjeringen foreslår at rett til særskilt arbeidsgodtgjørelse skal telle med i den samlede vurdering av hvor stor overskuddsandel som aktive eiere har rett til. Det vil da bli delingsplikt i selskapet når denne samlede overskuddsandel (i alle former) blir 2/3 eller mer.
Særskilt arbeidsgodtgjørelse blir etter forslaget til lovendring likeledes ansett som overskuddsandel etter skatteloven § 57 tredje ledd og vil dermed også kunne være avgjørende for hvordan personinntekten skal fordeles mellom de aktive deltakerne.
Det foreslås at endringen får virkning fra og med inntektsåret 1998.
For nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslagene vises til omtale i St.meld. nr. 2 (1997-1998) Revidert nasjonalbudsjett 1998.
2.2.2 Merknader frå komiteen
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til proposisjonen og til St.meld. nr. 2 (1997-1998) og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om endringer for deltakerlikna selskap med utdeling av særskilt arbeidsgodtgjersle til aktive eigarar, jf. skattelova § 57 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg ikke til Regjeringens forslag til endringer i delingsmodellen, og viser til at stadige endringer i delingsmodellen gjør skattesystemet svært uforutsigbart. Stadig flere millimeterregler gir bare muligheter for de ressurssterke til å finne nye smutthull.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til endringer i delingsmodellen bygger på den forestilling at skattyterne notorisk forholder seg illojalt til skattesystemet. Disse medlemmer vil fremholde at det fremstår som mildest talt vinglete med åpne øyne først å konstruere firkantede regler som prioriterer klarhet fremfor konkret rimelighet, for deretter gjennom stadige revisjoner av loven å definere en hel rekke unntak og endringer fordi skattyterne selvsagt tilpasset seg nettopp de tilsiktet firkantede regler.
Disse medlemmer ser gjerne at Regjeringen legger frem en samlet vurdering av delingsmodellens tilsiktede og utilsiktede virkninger. Det vil formodentlig vise seg at de stadige endringer i modellen i sum ikke har medført hverken større klarhet eller rimelighet.