Med hjemmel i sosialtjenesteloven § 7-11 siste ledd
bokstav a, er adgangen til å ta urinprøver nærmere
regulert i forskrift. Det uttales at det i praksis har vist seg
at reguleringen er noe uklar.
Departementet anser adgangen til urinkontroll som et nødvendig
virkemiddel for å forebygge rusmiddelmisbruk i institusjonene,
og ser det som viktig at denne underlegges best mulig rettssikkerhetsmessig
kontroll. Med henblikk på dette, og også for å sikre ensartet
praksis, foreslår departementet at det skal være
fylkesnemndene for sosiale saker som skal ta stilling til om det
skal kunne tas urinprøver av tvangsinnlagte.
Departementet bemerker at adgangen til å ta urinprøver
bør begrenses til de situasjonene der det er nødvendig
for å gjennomføre et behandlingsopplegg. Det er
derfor ikke aktuelt å foreslå adgang til å ta
urinprøver utenom institusjon. Departementet er videre kommet
til at det ikke bør være adgang til å ta
urinprøver når klienten er innlagt med hjemmel
i et midlertidig vedtak.
Departementet foreslår at fylkesnemnda for sosiale saker
i forbindelse med behandlingen av ordinære saker etter
sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a skal
ta stilling til om det skal være adgang til å ta
urinprøver. Det foreslås videre at § 6-3
presiseres slik at det framgår at det, før oppholdet
begynner, kan avtales at det skal være adgang til å ta
urinprøver. Departementet foreslår også at
Kongen gis en egen forskriftshjemmel for å regulere urinprøvetaking
i institusjon etter sosialtjenesteloven.
Komiteen slutter seg til det framlagte
forslag og har for øvrig ingen merknader.
Det er i dag ikke krav om foreløpig godkjenning av midlertidige
vedtak etter sosialtjenesteloven § 6-2. Midlertidige
vedtak etter sosialtjenesteloven § 6-2a skal derimot
sendes fylkesnemndas leder for foreløpig godkjenning straks,
og helst innen 48 timer.
Departementet anser at det av hensyn til klientenes rettssikkerhet
vil være en fordel med en maksimumsfrist for godkjenning
av midlertidige vedtak, og foreslår at det innføres
et krav om at fylkesnemndas leder skal foreta en foreløpig
godkjenning av sosialtjenestens midlertidige vedtak, om mulig innen
48 timer, etter sosialtjenesteloven § 6-2. Det
foreslås dessuten at presiseringen av at 48-timersfristen
gjelder fylkesnemndsleders foreløpige godkjenning av midlertidige
vedtak, også skal tas inn i § 6-2a.
Komiteen slutter seg til det framlagte
forslag og har for øvrig ingen merknader.
Når det er fattet et midlertidig vedtak etter sosialtjenesteloven § 6-2,
er det tre ukers frist for å fremme ordinær sak
for fylkesnemnda for sosiale saker. For vedtak etter sosialtjenesteloven § 6-2a
er fristen satt til to uker. Også etter barneverntjenesteloven § 4-6 fjerde
ledd er fristen to uker.
Sosial- og helsedepartementet bemerker at fristene for å fremme
ordinære saker for fylkesnemnda bør være
like for alle sakstyper, med mindre det er tungtveiende grunner
som taler imot dette. Det framholdes at fristen av rettssikkerhetshensyn
bør være så kort som praktisk mulig.
Departementet foreslår at fristen for å fremme
ordinær sak etter at det er fattet et midlertidig vedtak
etter sosialtjenesteloven § 6-2, skal være
to uker.
Komiteen slutter seg til det framlagte
forslag og har for øvrig ingen merknader.
Sosial- og helsedepartementet har med hjemmel i sosialtjenesteloven § 7-9
fastsatt i forskrift at det i institusjoner opprettet etter lov
om sosiale tjenester skal gjennomføres tilsynsbesøk
minst fire ganger i året. Det er i dag ikke noen automatikk
i at tilsynsmyndigheten blir informert om innleggelser etter tvangsbestemmelsene
i sosialtjenesteloven.
Sosial- og helsedepartementet foreslår i proposisjonen
en bestemmelse om at institusjonen uten ugrunnet opphold skal varsle
tilsynsmyndigheten.
Komiteen slutter seg til det framlagte
forslag og har for øvrig ingen merknader.