Det framholdes at sosialtjenesteloven ikke har bestemmelser som
stiller krav til kvalitet i behandlings- og rehabiliteringstiltak,
men at det i praksis stilles visse krav til kvalitet til behandlingstilbudet
ved at de enkelte institusjoner blir tatt inn i fylkeskommunens plan.
Departementet foreslår ny § 7-14 i
sosialtjenesteloven som gir Kongen hjemmel til å gi forskrifter
som skal bidra til å sikre ivaretakelse av rusmiddelmisbrukernes
behov når de er i behandlings- og rehabiliteringstiltak.
Bestemmelsen vil gi hjemmel for forskrifter som omfatter alle typer
behandlings- og rehabiliteringstiltak for rusmiddelmisbrukere, ikke
bare de som er utpekt til å ta imot tvangsplasserte.
Komiteen slutter seg til det framlagte
forslag.
Komiteen mener det kan være viktig å få en
offentlig godkjenningsordning for institusjoner som tilbyr tiltak
for rusmiddelmisbrukere. Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger,
sosionomer og vernepleiere (FO) har flere ganger påpekt
at man i Norge i dag mangler en ordning med forhåndsgodkjenning
av institusjoner.
Komiteen mener at bruk av tvang kan brukes i enda
mindre grad hvis man gjør noe konkret for å få ned
den tid som brukes til administrativ behandling av søknader
om opphold i institusjoner for rusmiddelmisbrukere. Slik situasjonen
er i dag, kan misbruker være på avrusning/akuttinstitusjon
inntil ca. 4 uker. I dette tidsrommet skal det skaffes plass på institusjon, og
i mange tilfeller klarer man ikke å ferdigbehandle slike
søknader i løpet av det tidsrommet. Det gjelder spesielt
der hvor det skal bevilges midler til institusjonsplass utenfor
fylket, og hvor kostnadene er større.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til at det store flertallet
- 2/3 -
av institusjoner er eid av private. Uten noen form for godkjenning
er det åpent for at hvem som helst kan komme inn på dette markedet
og åpne institusjoner for rusmiddelmisbrukere. Kvaliteten,
slik den er i dag, er sterkt varierende og det samme gjelder det
faglige innholdet. Hvis man skal ha institusjoner som gavner misbrukerne,
er alle tjent med at man også har en offentlig forhåndsgodkjenning.
Det vil også gjøre det mulig for den enkelte rusmiddelmisbruker å få et
større tilbud om behandling, da en slik liste må kunne
ligge til grunn for hvor brukerne får tilbud om plass og
behandling.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning med forhåndsgodkjenning
av institusjoner for rusmiddelmisbrukere.»