20.1 Praksis etter loven i 1997

Sammendrag

I Ot.prp. nr. 1 (1998-99) kap. 19.3 gis en orientering om praksis når det gjelder saker som har vært behandlet med hjemmel i omdanningsloven i 1997.

I gjennomgangen er sakene etter lovens avsnitt II første til tredje ledd inndelt i seks grupper:

• Salg av aksjer, eiendom og virksomhet mot fullt vederlag i kontanter

• Salg av aksjer, eiendom og virksomhet mot vederlag hovedsakelig i form av eierandeler (aksjer og selskapsandeler) i det ervervende selskap

• Likvidasjon av selskap

• Omdanning fra andelslag, gjensidige selskap, foreninger, stiftelser m.m. til aksjeselskap

• Fusjon og fisjon av selskaper som er skattemessig hjemmehørende i Norge

• Transaksjoner med implikasjoner over landegrensene

Departementets praksis i 1997 innebærer en videreføring av etablert praksis. Ved realisasjon av fast eiendom, næring mv skal ordinær gevinstbeskatning gjennomføres unntatt i de saker hvor salg, bytte mv kan gjøre næringsvirksomheten mer effektiv og rasjonell.

Ved søknad om skattelempning ved likvidasjon av selskap for å forenkle konsernstrukturer, har ikke departementet etablert en tilsvarende liberal praksis som gjelder ved etablering av konsernstrukturer. Det vises til St.meld. nr. 16 (1997-98) punkt 6.1.3 hvor lempningspraksis i forbindelse med etablering av konsernstrukturer og overføring mellom slike selskaper ble omtalt som liberal. Denne liberale praksis er også kommet til uttrykk i konsernforskriften, hvor det ikke stilles krav om påvisning av rasjonaliseringseffekter ved etablering av konsernstrukurer eller ved overføringer mellom selskaper i slike strukturer. Ved fusjon blir det overdragende selskapet avviklet eller likvidert, og etter selskapsskatteloven kap. 8 er både aksjonærer og selskap fritatt for beskatning. Også i forbindelse med transaksjoner som kan anses som fusjoner over landegrensene, har departementet i St.meld. nr. 16 (1997-98) punkt 7.6 uttalt at lovens krav til effektivisering og rasjonalisering neppe bør tillegges avgjørende vekt i slike saker. Departementet antar på denne bakgrunn at en liberal praksis for skattelempning bør kunne legges til grunn ved likvidasjon av selskaper som er ledd i en forenkling av kompliserte konsernstrukturer. Det forutsettes i tilfelle at det kan settes vilkår som sikrer at skattepliktige gevinster ikke blir endelig fritatt for skatt.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets orientering til etterretning.

20.2 Overføring av avgjørelseskompetansen etter loven fra Kongen til departementet - lovforslag

Sammendrag

Departementet gjer framlegg om at omdanningslova avsnitt I § 2 første ledd får eit nytt andre punktum, slik at også forskriftsheimelen positivt gjeld «overføring av eiendeler mellom norske selskaper som nevnt selv om morselskapet er hjemmehørende i fremmed stat, og når likestilt selskap eller sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-1 nr. 1 er morselskap.» Departementet viser til at ei slik endring fører til at heimelslova blir einslydande med ordlyden i konsernforskrifta § 1 siste punktum, og det tilsvarande verkeområde for reglane om konsernbidrag etter selskapsskattelova § 1-5 nr. 1.

Departementet gjer framlegg om at kompetansen etter omdanningslova avsnitt II blir lagt til Finansdepartementet. Ein viser til at dette vil gje ei enklare handsaming. Ved ei regelmessig utgreiing om departementets praksis til Stortinget, vil det også bli same parlamentariske kontroll med praksis.

Departementet gjer framlegg om at lovendringane trer i kraft straks, med verknad frå og med inntektsåret 1998. Ein viser til utkast til endringar i omdanningslova avsnitt I § 2 og avsnitt II.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i omdanningsloven avsnitt I § 2 første ledd og avsnitt II første ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har ingen merknader til den foreslåtte lovendring, men viser for øvrig til sine merknader til St.meld. nr. 16 (1997-98), hvorfra følgende hitsettes:

«Omdanningsloven er ment å ivareta hensynet til nødvendig effektivitet i næringslivet ved at omdannelse av virksomheter i noen grad skal være skattefri. Det tilligger faktisk finansdepartementet å avgjøre hva som er «nødvendig effektivitet».

I FrP-samfunnet skal departementsansatte være forskånet for å måtte treffe slike beslutninger fordi næringslivet skal få lov til å avgjøre slikt selv. Skattlegging av noen gevinster - men ikke av andre - skaper i seg selv imperfeksjoner i markedet. Den smule uforutsigbarhet som er knyttet til finansdepartementets enkeltbeslutninger, samt departementets ikke helt klokkeklart avgrensede lyst til å gi nye forskrifter og bestemmelser forstyrrer markedet ytterligere.»

Disse medlemmer konstaterer at departementets praksis når det gjelder saker som har vært behandlet med hjemmel i omdanningsloven er skremmende i samsvar med hva disse medlemmer uttrykte frykt for i behandlingen av meldingen.