I statsbudsjettet for 1999 legger Regjeringen opp til at inntekts-
og formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere gjøres
om til fullt ut statlige skatter.
Det fremgår av Nasjonalbudsjettet 1999 at omleggingen
av inntektsskatten for etterskuddspliktige skattytere skal skje
ved at den kommunale og fylkeskommunale inntektsskatten avskaffes,
samtidig som det foretas en tilsvarende økning i den statlige
fellesskatten fra denne gruppen skattytere. Den samlede skattebelastningen
på alminnelig inntekt for etterskuddspliktige skattytere
blir derved uendret.
Finansdepartementet antar at innføring av en statlig
inntektsskatt for etterskuddspliktige skattytere i første
omgang kan gjennomføres uten lovendring, ved at den kommunale
og fylkeskommunale inntektsskattøren settes til null, mens
satsen for fellesskatt heves tilsvarende (til 28 pst. for
1998 og til 29 pst. for 1999). Det vises til St.prp. nr.
1 (1998-99) med forslag til endring i Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 1998, forslag til nytt stortingsvedtak om
fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren
for inntektsåret 1998, forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 1999, og forslag til Stortingets vedtak
om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren
for inntektsåret 1999. Departementet legger for senere år
opp til at den rene statsskatteplikten for etterskuddspliktige skattytere
innarbeides i skatteloven.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter Regjeringens
forslag om å gjøre inntektsskatten for etterskuddspliktige
skattytere om til en fullt ut statlig skatt, jf. selskapsskatteloven § 1-2
og skatteloven § 72. Disse medlemmer viser
ellers til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sin prinsipielle holdning til opprettholdelse
av kommunal selskapsskatt begrunnet i ønsket om at kommunene
beholder sitt incitament til å tilrettelegge mulighetene
for lokalt næringsliv.
Disse medlemmer går derfor imot omleggingen
til statlig selskapsskatt og imot de foreslåtte omlegginger
av inntektsskatten og formuesskatten som følge av overgangen
til statlig selskapsskatt.
Finansdepartementet foreslår at omleggingen av formuesskatten
gjennomføres ved at alle etterskuddspliktige skattytere
som i dag er underlagt kommunal formuesskatteplikt, i stedet ilegges
en statlig formuesskatt på 0,3 pst. med et fribeløp
på 10 000 kroner.
Lovteknisk kan dette gjennomføres ved å endre selskapsskatteloven § 1-2
fjerde punktum, slik at det framkommer at alle selskaper og sammenslutninger som
ikke omfattes av første eller annet punktum, men som faller
inn under virkeområdet i § 1-1, kun skal svare
formuesskatt til staten etter reglene i skatteloven. Dette vil blant
annet omfatte sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og samvirkeforetak.
Videre må det inntas en bestemmelse i selskapsskatteloven § 1-2
femte punktum som fastsetter at også etterskuddspliktige
skattytere som ikke omfattes av § 1-1, kun skal
betale formuesskatt til staten etter reglene i skatteloven. Skatteloven § 72
annet ledd vil etter dette bli uten praktisk betydning, og kan oppheves.
Det vises til vedlagte forslag til endring i selskapsskatteloven § 1-2
og skatteloven § 72.
Ovennevnte lovendring gjør det nødvendig å endre
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998, slik at
vedtakets § 2-2 kommer til anvendelse for selskap og
sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2
fjerde og femte punktum. Det vises til St.prp. nr. 1 (1998-99) med
forslag til endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1998 og forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre,støtter
Regjeringens forslag om å gjøre formuesskatten
for etterskuddspliktige skattytere om til en fullt ut statlig skatt. Disse
medlemmer viser ellers til sine merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader under avsnitt 11.1 ovenfor
og går imot de foreslåtte endringene i selskapsskatteloven § 1-2
og skatteloven § 72.
Innføring av en fullt ut statlig inntekts- og formuesskatt
fra etterskuddspliktige skattytere reiser behov for en nærmere
gjennomgang av skattereglene for denne gruppen. Ved en slik gjennomgang
bør det blant annet vurderes å endre skatteloven § 15,
slik at det ikke lenger framgår av denne bestemmelsen at
selskaper m.v. er pliktig til å svare inntekts- og formuesskatt
til kommunen. Videre bør skattelovens bestemmelser om stedbundet
beskatning av selskaper tas opp til vurdering. Det samme gjelder
ligningsloven § 4-6 som fastsetter at selvangivelsen
skal leveres til ligningskontoret i den eller de kommuner hvor skattyteren
er skattepliktig, og ligningsloven § 8-6 som bestemmer
stedet for ligning. Det kan også være grunn til å se
nærmere på bestemmelsene i selskapsskatteloven §§ 1-3
til 1-5 om konsernbidrag. Departementet vil komme tilbake til dette
på et senere tidspunkt.
Departementet antar at omleggingen av inntekts- og formuesbeskatningen
av etterskuddspliktige skattytere kan gi grunnlag for ressursbesparelser
i ligningsbehandlingen av denne gruppen skattytere.
Komiteen tar departementets orientering
til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under avsnitt 11.1 ovenfor.
Departementet foreslår at satsen for beregning av naturressursskatt
til kommunene økes med 0,1 øre pr. kWh til 1,1 øre
pr. kWh. Endringen bør virke fra samme tidspunkt som selskapsskatten
blir statlig, ettersom den skal kompensere for kraftkommunenes inntektsbortfall.
Departementet foreslår derfor at lovendringen trer i kraft
straks, med virkning fra og med inntektsåret 1998. Departementet
viser til utkast til endring i skatteloven § 19
A-2 nr. 3.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens opplegg for beregning av naturressursskatt
til kommunene, jf. skatteloven § 19 A-2 nr. 3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader under avsnitt 11.1 ovenfor
og går også imot endringen av skattelovens § 19
A-2 nr. 3 om økning av skattesatsen for naturressursskatt
til kommunene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens opplegg for beregning av naturressursskatt
til kommunene. Dette medlem vil imidlertid påpeke
at også fylkeskommunene må få kompensert
for bortfallet av kraftinntekter, og foreslår på denne
bakgrunn at satsen for beregning av naturressursskatt til fylkeskommunene økes
med 0,075 øre pr. kWh til 0,275 øre pr. kWh.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 19 A-3 nr. 2 skal lyde:
Naturressursskatten til fylkeskommunen beregnes etter en sats
på 0,275 øre pr. kilowattime.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 1999.»