7.1 Sammendrag

Etter gjeldende rett har en gjenlevende ektefelle under 67 år på visse vilkår rett til etterlattepensjon basert på den avdødes opptjening. Pensjonen består av en grunnpensjon og 55 prosent av den avdødes tilleggspensjon og/eller særtillegg. Hvis den gjenlevende ikke har rett til pensjon, kan det gis overgangsstønad som vanligvis er begrenset til ett år. Overgangsstønaden beregnes etter de samme regler som pensjonen. Både pensjon og overgangsstønad blir redusert på grunnlag av arbeidsinntekt som den gjenlevende har (faktisk inntekt) eller kan forventes å få (forventet inntekt). Ytelsene reduseres med 40 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.

Antallet etterlattepensjonister har i perioden fra 1988 til 1997 blitt redusert fra om lag 38 000 til knapt 30 000. Av dem som mottar etterlattepensjon, er ca 63 prosent 55 år eller eldre, ca 32 prosent i alderen 40 til 54 år og ca fem prosent under 40 år. Fradrag i pensjonen for arbeidsinntekt gjøres for 68 prosent i aldersgruppen 55 til 59 år, for 73 prosent i aldersgruppen 40 til 54 år og for 55 prosent i aldersgruppen under 40 år.

Det vises til at det i St.meld. nr. 35 (1994-95), Velferdsmeldingen, ble stilt spørsmål om etterlattepensjonen i tilstrekkelig grad stimulerer til å bli selvforsørget ved inntektsgivende arbeid, særlig for etterlatte i yngre årsklasser, og til at sosialkomiteens flertall gikk inn for en form for aldersgradering slik at de som har mulighet til å arbeide, ikke kan leve av etterlattepensjon i lang tid.

Departementet er enig i at en aldersgradering av etterlattepensjonen eller en tidsbegrensning vil kunne være hensiktsmessig for å motivere yngre etterlatte til selvforsørging ved inntektsgivende arbeid.

Departementet har vurdert ulike ordninger i samråd med Rikstrygdeverket, men har kommet til at aldersgradering og tidsbegrensning kan gi uheldige resultater da middelaldrende og eldre kvinner kan ha svært ulike arbeidsmuligheter, og yngre kvinner kan ha ulike omsorgsforpliktelser. Det uttales at ved å fastsette en forventet inntekt ut fra en vurdering av den gjenlevendes situasjon, vil regelverket framstå som mer smidig, og i større grad ivareta behovet for etterlattepensjon hos den gjenlevende.

Departementet mener derfor at utgangspunktet fortsatt bør være at forventet inntekt fastsettes etter en rimelighetsvurdering ut fra den gjenlevendes situasjon. Det vil si at det fortsatt skal legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkeserfaring, arbeidsmuligheter, arbeidets art og omfang, helse og omsorg og pleie av nærstående. Departementet mener imidlertid at det bør stilles større krav til forventet inntekt, spesielt for yngre etterlatte enn etter dagens praksis. Etter departementets oppfatning bør regelverket dessuten innskjerpes på en slik måte at det blir enklere å praktisere enhetlig. Departementet foreslår derfor en hovedregel om at pensjonen for etterlatte under 55 år skal reduseres ut fra en forventet inntekt som minst svarer til to ganger grunnbeløpet hvis ikke den etterlatte har rimelig grunn til å ha en mindre inntekt. Departementet foreslår at det gjøres unntak for etterlatte som fyller vilkårene for overgangsstønad til enslige forsørgere.

Den foreslåtte lovendringen får også virkning for etterlattepensjon fra Statens Pensjonskasse, Pensjonsordningen for apoteketaten og Pensjonsordningen for sykepleiere. Forventet inntekt skal etter disse bestemmelsene settes til samme nivå som i folketrygden.

Det foreslås at lovendringen trer i kraft 1. mai 1999. Økonomisk helårsvirkning ved full effekt anslås til en innsparing på 15 mill. kroner. Endringen gir en viss administrativ merbelastning spesielt ved gjennomføringen.

7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen gjennom sitt lovforslag følger opp Velferdsmeldingas intensjoner med hensyn til å komme fram til en utforming av etterlattepensjonen som i større grad stimulerer til selvforsørging gjennom eget arbeid. Flertallet støtter disse intensjonene.

Flertallet peker imidlertid på at forslaget ikke innebærer noen aldersgradering og/eller tidsbegrensning for yngre etterlatte slik flertallet i sosialkomiteen uttrykte ønske om i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldinga.

Flertallet har merket seg at departementet har kommet til at aldersgradering og tidsbegrensning kan gi uheldige resultater. Flertallet konstaterer at denne vurderingen er fremkommet etter samråd med Rikstrygdeverket, og at forslaget ikke har vært ute til høring, jf. brev av 24. november 1998.

Flertallet viser til at lovendringen foreslås iverksatt 1. mai 1999, og at nyordningen skal gjelde for alle stønadsmottakere, også for dem som mottar etterlattepensjon i dag. Flertallet viser til at det etter departementets vurdering ikke er behov for overgangsregler.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, deler Regjeringens oppfatning om at en bør få en utforming av etterlattepensjonen som bidrar til å motivere etterlatte og særlig yngre etterlatte til selvforsørging.

Dette flertallet viser til at dette også var intensjonen ved Stortingets behandling av Velferdsmeldinga der flertallet i sosialkomiteen uttalte at

«På denne bakgrunn mener flertallet det bør vurderes en form for aldersgradering av etterlattepensjon, slik at etterlattepensjon til yngre etterlatte kun ytes i et tidsbegrenset antall år.»

Dette flertallet konstaterer at det fremlagte forslaget har en annen innretning enn det som ble uttrykt av flertallet i Stortinget, og at den innretningen som ble foreslått av flertallet, i liten utstrekning er blitt vurdert.

Dette flertallet kan ikke slutte seg til at et forslag med så store konsekvenser for den enkelte, ikke er sendt på høring.

Dette flertallet mener at det fremlagte forslag bør sendes tilbake, og at regjeringen bes fremme ny sak til Stortinget etter at også berørte parter er hørt.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Ot.prp. nr. 4 (1998-99) - Kap. 7 Innskjerpet krav til forventet yrkesaktivitet for gjenlevende ektefelle med etterlattepensjon eller overgangsstønad fra folketrygden - folketrygdloven § 17-8 - sendes tilbake til Regjeringen, slik at saken sendes på høring for drøfting av ulike alternativer før den på nytt legges frem for Stortinget.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti finner forslaget helt uakseptabelt. Disse medlemmer vil vise til at dersom en slikt prinsipp skal innføres, må dette være for dem som starter sin opptjening i dag. Disse medlemmer vil vise til at det som her legges frem, er snakk om rettigheter som alle har basert sin fremtid på. Disse medlemmer vil vise til at avdøde pensjonister har, sammen med sine ektefeller, basert gjenlevendes fremtid på vissheten om at avdødes opptjente rettigheter skal kunne sikre den etterlattes fremtid. Disse medlemmer vil derfor gå imot at denne endringen gjennomføres.

Disse medlemmer vil understreke at ved behandlingen av Velferdsmeldingen våren 1996 gikk disse partiers medlemmer i sosialkomiteen imot den omleggingen av etterlattepensjonen som var foreslått. Disse medlemmer viser til at disse partiers medlemmer i sosialkomiteen, sammen med medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, fremmet følgende forslag:

«Regelverket om arvete tilleggspensjonsrettigheter beholdes uendret, slik at ektefellen fortsatt arver 55 pst. av ektefellenes samlede pensjonsrettigheter».