8.1 Sammendrag

Lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon som trådte i kraft 1. januar 1989, regulerer hvilke tidligpensjonsordninger som kan få tilskott fra staten. Et av vilkårene for å få statstilskott er at det ikke kan ytes pensjon fra AFP-ordningen for samme tidsrom som det ytes etterlattepensjon fra folketrygden. En tilsvarende adgang til å gå av med tidligpensjon ble også avtalt i offentlig sektor, men vilkårene har ikke vært tilpasset tilskottsloven. Bestemmelsene i folketrygdloven om at etterlattepensjon ikke kan gis samtidig med avtalefestet pensjon, var fram til 1. oktober 1997 begrenset til pensjon fra AFP-ordninger i privat sektor. Avtalefestet pensjon i offentlig sektor førte ikke til at etterlattepensjon fra folketrygden falt bort. Pensjonene ble imidlertid samordnet etter samordningsloven, men pensjonisten fikk allikevel en betydelig økt samlet pensjon i disse to årene. Dette gjelder fortsatt for pensjonister som mellom fylte 65 og 67 år får en offentlig avtalefestet pensjon beregnet som tjenestepensjon.

Det vises til at etter inntektsoppgjøret i 1997 med senket pensjonsalder og samtidig endring av folketrygdloven er forholdet mellom etterlattepensjon fra folketrygden og avtalefestet pensjon slik for en gjenlevende ektefelle med rett til avtalefestet pensjon fra offentlig sektor:

• Før uttak av avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har gjenlevende ektefelle rett til etterlattepensjon som avkortes i forhold til forventet arbeidsinntekt.

• Ved uttak av avtalefestet pensjon mellom fylte 62 og 65 år faller etterlattepensjonen fra folketrygden helt bort.

• For 65- og 66-åringer med avtalefestet pensjon, utbetales etterlattepensjon fra folketrygden igjen, men den samordnes med den avtalefestede pensjonen.

• Etter fylte 67 år faller etterlattepensjonen bort, og det gis egen alderspensjon fra folketrygden som samordnes med egen tjenestepensjon.

Dette innebærer at en gjenlevende ektefelle som tar ut avtalefestet pensjon fra fylte 62 år, først mister etterlattepensjon i tre år, deretter får den igjen i to år med økt samlet pensjon, hvoretter den faller bort ved overgang til alderspensjon ved fylte 67 år og samlet pensjon reduseres. I privat sektor faller retten til etterlattepensjon fra folketrygden helt bort ved uttak av avtalefestet pensjon.

Etter departementets vurdering bør folketrygden behandle like tilfeller likt og ikke forskjellsbehandle persongrupper uten god grunn. Departementet kan ikke se at det er noen rimelig grunn til at enkelte pensjonister som mottar AFP, får etterlattepensjon fra folketrygden og andre ikke. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det ikke samtidig skal kunne gis etterlattepensjon fra folketrygden til pensjonister som mottar AFP i offentlig sektor. Forslaget gjelder ytelser til både gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere.

Det foreslås at lovendringene trer i kraft 1. mai 1999 og gis virkning for nye tilfeller. Endringene fører til administrative forenklinger både for trygdeetaten og de offentlige pensjonsordningene. For folketrygden vil lovendringene føre til mindreutgifter på 14 mill. kroner på årsbasis ved full virkning. De offentlige pensjonsordningene får merutgifter som på årsbasis blir ca 3,4 mill. kroner for Statens Pensjonskasse og ca 3,9 mill. kroner for kommunesektoren.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at da avtalefestet pensjon ble innført, ble det bestemt at det ikke samtidig skulle ytes AFP og etterlattepensjon fra folketrygden, og at bakgrunnen for det var at en ønsket å unngå at det offentlige skulle bidra til en dobbeldekning av det samme pensjonsbehov.

Dette prinsippet er ikke ivaretatt for AFP-pensjonister mellom 65 og 67 år i offentlig sektor, slik tilfellet er for de øvrige AFP-pensjonister. Komiteen deler departementets syn på at folketrygden bør behandle like tilfeller likt.

Komiteen slutter seg på denne bakgrunnen til det fremlagte forslag.