1. Innledning

1.1 Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet viser til at lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner trådte i kraft 1. januar 1993.

I løpet av den tiden kommuneloven har virket, er det kommet fram at noen bestemmelser har fått en uheldig utforming, noe har blitt uteglemt og noe har ikke virket etter intensjonen. I Ot.prp. nr. 58 (1995-96) ble det derfor lagt fram forslag til en del justeringer i kommuneloven, for å rette opp visse enkeltregler og gjøre loven mer presis. Endringene ble vedtatt 10. januar 1997 og satt i kraft fra 1. mars 1997. I forbindelse med stortingsbehandlingen, ba Kommunalkomiteen i Innst. O. nr. 8 (1996-97) om at enkelte spørsmål ble vurdert nærmere med sikte på senere lovendringer. Disse spørsmålene tas opp i den foreliggende proposisjonen.

I tillegg inneholder proposisjonen en mer grunnleggende gjennomgang og vurdering av kommunelovens bestemmelser om parlamentarisk styreform i kommuner og fylkeskommuner.

De forslagene som tas opp i proposisjonen har vært på høring i to skilte prosesser. Høringsnotat med gjennomgang og forslag til en rekke endringer i parlamentarismereglene ble sendt på høring 29. september 1997 med frist for å avgi uttalelse 2. januar 1998.

Forslagene til endringer av bestemmelser i kommuneloven om likestilling i folkevalgte organer, permisjon for folkevalgte og taushetsplikt for folkevalgte ble sendt på høring 22. januar 1998 med høringsfrist 4. mai 1998. Spørsmålene som ble behandlet i departementets høringsnotat er en direkte oppfølging av komitémerknadene i Innst. O. nr. 8 (1998-99).

Innledningsvis i proposisjonen kommenterer departementet kommunalkomiteens merknader i Innst. O. nr. 8 (1998-99) vedrørende godtgjøring til folkevalgte som på grunn av skolegang, studier eller militærtjeneste oppholder seg hjemmefra i perioder. Departementet har fulgt opp komiteens merknad ved et brev til kommunene av oktober 1997, samtidig som en revidert utgave av rundskriv H-1/96 ble sendt ut. Departementet har her presisert at folkevalgte som fremmer krav om refusjon av reiseutgifter i tilknytning til sine tillitsverv i hjemkommunen, ikke kan nektes refusjon med den begrunnelse at det dreier seg om lange reiseavstander og/eller høye reisekostnader.