Til Odelstinget.
Landbruksdepartementet legger i proposisjonen frem forslag om
opphevelse av lov av 25. juni 1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser
angående meieriselskaper. Lovforslaget innebærer
at samvirkeselskap som driver meierivirksomhet får de samme
selskapsrettslige rammebetingelser som samvirkeselskap for øvrig.
Stortinget samtykket våren 1996 til at det ble etablert
en ny markedsordning for melk. I den forbindelse varslet man at
det ville bli fremmet forslag for Stortinget om å oppheve
någjeldende meieriselskapslov.
Landbruksdepartementet viser i proposisjonen til at meierisektoren
i dag er vesentlig endret i forhold til situasjonen da meieriselskapsloven
ble vedtatt.
En særregulering av meierisektoren på dette
området er etter departementets oppfatning ikke i tråd med
landbrukspolitiske retningslinjer. Det vises i denne forbindelse
til St.prp. nr. 72 (1995-96) s. 47 og St.prp. nr. 70 (1996-97) kap.
9.1.8.
I praksis innebærer en opphevelse av de resterende bestemmelser
i meieriselskapsloven at det enkelte selskaps vedtekter vil bli
den viktigste bakgrunn for å kunne avgjøre rettsforholdet
mellom medlemmene i organisasjonen.
En opphevelse av meieriselskapsloven tar sikte på å likestille
samvirkeselskap som har meieribedrift eller melkeomsetning til hovedformål,
med øvrige samvirkeselskap.
Forslaget medfører ingen økonomiske eller administrative
konsekvenser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne
Håkon Hanssen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen,
Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein
Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf
Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar
Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, Jon Tørset,
og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til den framlagte
proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Stortingets
beslutning i lov av 20. desember 1996, nr. 107, innebærer
at behovet for endringer i meieriselskapslovens §§ 5
- t.o.m. 7 er oppfylt. Forutsetningen for gjennomføring
av ny markedsordning for melk, (jf. St.prp. nr. 72 (1995-96)) er derfor
oppfylt gjennom vedtak XII slik dette er beskrevet i proposisjonens
kap. 8.1. Vedtaket opphevet de tidligere konkurranserettslige begrensninger
i meieriselskapsloven, og åpnet for at melkeprodusenter
i tråd med intensjonene i den nye markedsordningen for
melk kunne skifte meieriselskap slik den generelle konkurranselovgivning
forutsetter.
Flertallet viser til at departementet har påpekt at
en eventuell opphevelse av §§ 2-4 i dagens
meieriselskapslov, ikke har direkte sammenheng med innføringen
av ny markedsordning for melk - slik denne ble vedtatt av Stortinget
våren 1996. Flertallet har merket seg at
Justisdepartementets syn, kfr. Ot.prp. nr. 27 (1998-99) er at en
eventuell opphevelse av resterende bestemmelser i meieriselskapsloven
først og fremst har sammenheng med landbrukspolitiske vurderinger. Flertallet er
enige i dette og vil peke på at en opphevelse av §§ 2-4,
som foreslått i Ot.prp. nr. 27 (1998-99) vil begrense mulighetene
til å gjennomføre rasjonelle sammenslutninger
av andelsselskaper ved at dette etter en eventuell lovendring vil
kreve to-tredjedels flertall.
Flertallet vil peke på at Stortingets
intensjon ved innføring av ny markedsordning for melk var ønsket
om en økt konkurranse, som også skulle åpne
for deltagelse fra nye aktører i markedet. Flertallet ser positivt
på en slik utvikling men finner det uheldig at den foreslåtte
opphevelse av meieriselskapslovens §§ 4-5
vanskeliggjør en beslutningsprosess som kan føre
til nødvendig sammenslutning av meieriandelslag for derved å oppnå en
mer rasjonell og kostnadseffektiv struktur.
Flertallet er kjent med at en nærmere
vurdering av behovet for en egen samvirkelov - eller egne bestemmelser
for samvirkelag i aksjelovgivning vil bli vurdert av et eget nylig
oppnevnt samvirkeutvalg under ledelse av høyesterettsdommer
Magnus Aarbakke. Flertallet mener derfor at det ikke
skal foretas endringer i dagens meieriselskapslov før dette er
vurdert av ovennevnte utvalg og fremmer derfor følgende
forslag:
«Ot.prp. nr. 27 (1998-99) om lov om opphevelse av lov
av 25. juni 1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser angående
meieriselskaper, avvises.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at den prinsipielle begrunnelsen
for å fremme proposisjonen var å legge til rette
for en lik selskapsrettslig struktur innenfor meierisektoren som
innenfor andre sektorer i jordbruket. I St.prp. nr. 72 (1995-96) om
jordbruksoppgjøret 1996 s. 47 uttalte Landbruksdepartementet
at det ved en slik tilrettelegging "også burde være
det samme konkurranseregulerende og selskapsrettslige lovgrunnlag
for virksomheten". I den forbindelse varslet departementet at man
ville fremme forslag om å oppheve någjeldende
meieriselskapslov. Departementet gjentok disse intensjonene i forbindelse
med behandlingen av jordbruksoppgjøret 1997, jf. St.prp.
nr. 70 (1996-97), kap. 9.1.8.
Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at
departementets forslag om opphevelse av de selskapsrettslige bestemmelsene
i meieriselskapsloven må sees som en oppfølging
av Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av ovennevnte
proposisjon (vedtak XII, jf. St.prp. nr. 72 (1995-96)). I vedtaket
samtykket Stortinget til at det ble etablert en ny markedsordning
for melk i samsvar med det opplegg som departementet skisserte.
Disse medlemmer understreker at meierisektoren
må sies å være vesentlig endret i forhold
til situasjonen da meieriselskapsloven ble vedtatt i 1936, og mener
at man i dag ikke har tilstrekkelig begrunnelse for å beholde
en særregulering av meieriselskaper. En opphevelse av resterende
bestemmelser i meieriselskapsloven vil bidra til å skape
en enklere og mer harmonisert selskapslovgivning. Reelt sett vil lovopphevelsen
bringe meieriselskaper i samme selskapsrettslige situasjon som i
dag gjelder for øvrige samvirkeselskaper - og for så vidt
også i tilsvarende situasjon som for aksjeselskaper og
ansvarlige selskaper. I praksis innebærer dette at det
i all hovedsak vil være det enkelte selskapets vedtekter
som virker bestemmende for gjennomføring av fusjon. Disse medlemmer kan
ikke se at det i høringsuttalelsene har fremkommet synspunkter
som i sterk grad imøtegår dette hovedprinsippet.
Disse medlemmer viser til proposisjonen og det
som står foran, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
Vedtak til lov
om opphevelse av lov av 25. juni 1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser
angående meieriselskaper.
I.
Lov av 25. juni 1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser angående
meieriselskaper oppheves.
II.
Denne loven trer i kraft straks.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:
Vedtak til lov
om opphevelse av lov av 25. juni 1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser angående meieriselskaper.
I.
Lov av 25. juni 1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser angående meieriselskaper oppheves.
II.
Denne loven trer i kraft straks.
Komiteen viser til proposisjonen og
til det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Ot.prp. nr. 27 (1998-99) om lov om opphevelse av lov av 25. juni
1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser angående meieriselskaper,
avvises.
Oslo, i næringskomiteen, den 18. mars 1999.
Øystein Hedstrøm, |
Modulf Aukan, |
Kjell Opseth, |
fung. leder. |
ordfører. |
sekretær. |