Et hovedsiktemål med endringene i konkurslovens første
del om gjeldsforhandling har vært å gjøre gjeldsforhandlingsinstituttet
mer anvendelig og praktikabelt. Samlet kan endringene i noen grad
bidra til at det vil bli åpnet flere gjeldsforhandlinger
enn det ellers ville ha blitt.
Også mange av endringene i konkurslovens annen del om
konkurs tar sikte på å forenkle og effektivisere den
behandlingsprosedyre loven gir anvisning på, men det lar
seg ikke gjøre å beregne hvilke besparelser de
foreslåtte forenklingene samlet sett kan få.
I § 67 foreslås en endring som fritar
skyldneren fra å betale forskudd til sikkerhet for omkostningene ved
bobehandlingen dersom han begjærer oppbud (dvs. selv innleverer
konkursbegjæring). Dette er i tråd med utvalgets
forslag, og begrunnes med at det kan bidra til at debitor begjærer
oppbud på et tidligere tidspunkt enn han ellers ville gjort.
Forslaget tilsier en viss økning av det offentliges utgifter
i forbindelse med konkurs, idet det offentlige da må dekke
omkostningene hvis boet ikke selv har midler til dette. Ansvaret
vil i praksis være begrenset til kr 20 000.
Totalt kan endringen gi en økning på statens domstolsbudsjett
på anslagsvis 10 mill. kroner. Samtidig må forslaget
forventes å innebære en reduksjon av skatte- og avgiftsmyndighetenes
utgifter i forbindelse med konkursbegjæringer. For øvrig
er en av grunnene til å frita for omkostningsansvaret i
oppbudstilfellene å legge til rette for at konkurser kan
inntre på et tidligere tidspunkt. Oppnås denne
virkningen, vil forslaget bidra til å redusere tapene for
private og offentlige kreditorer i forbindelse med konkurs.
I § 135 foreslås det at andre ledd
ikke videreføres. Dette innebærer at innstillingen
av bobehandlingen ikke lenger skal kunngjøres i Norsk lysingsblad
og i en avis alminnelig lest på stedet. Departementet mener
en slik kunngjøring er unødvendig. Forslaget vil medføre
en utgiftsreduksjon for det offentlige på anslagsvis 4,5
mill. kroner.
Departementet antar at innføringen av et legalpant for
boet bare vil få nevneverdig betydning for bransjer hvor
det erfaringsmessig er betydelig fare for konkurs. Forslaget om å forby
salgspant i alle varer beregnet for videresalg vil neppe påvirke
næringslivets samlede kredittilgang.
Den forlengede foreldelsesfristen for salgspant til sikkerhet
for trygdens lån etter folketrygdloven § 10-7
til anskaffelse av motorvogn vil trolig kunne redusere trygdens
utgifter med inntil kr 500 000 årlig.
Øvrige endringer i panteloven antas ikke å ha
nevneverdige konsekvenser verken for det offentlige eller det private.