I proposisjonen foreslår Kulturdepartementet en lov
om standarder ved overføring av fjernsynssignaler. Formålet
er å fremme overgangen til avanserte fjernsynstjenester.
Lovforslaget fastsetter at det ved sending av fjernsynsprogram skal
anvendes visse standarder i forhold til skjermformat, bildeoppløsning og
digitale sendinger. Det stilles også krav til teknisk utrustning
av fjernsynsapparat og vilkår for utøvelsen av
adgangskontroll med hensyn til digitale fjernsynstjenester. Proposisjonen
legger opp til at kabelselskap med mer enn 10 000 aktive
tilkoplinger skal omfattes av reglene om videresending i bredskjermformat.
Det legges også opp til en konfliktløsningsordning
ved tvister om anvendelsen av enkelte av reglene, bl.a. i forhold
til spørsmål som krever særlig teknisk
og konkurranserettslig kompetanse.
Forslaget er en oppfølging av Stortingets samtykke til å innlemme
Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/47/EF
(TV-standard-direktivet) i EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske
forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) og vedlegg
X (Audiovisuelle tjenester), jf. EØS-komiteens avgjørelse
nummer 79/96 i St.prp. nr. 41 (1997-98) og Innst. S. nr.
181 (1997-98).
Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/47/EF
forventes å bli revidert i tråd med den teknologiske
utviklingen. Man må derfor regne med at forslag til endringer
av direktivet vil komme i løpet av de nærmeste årene.
Norsk rett vil bli vurdert opp mot de endringer som direktivet til
enhver tid foranlediger.
Ved brev av 29. mars 1996 ble direktivet sendt berørte
instanser til uttalelse. Foruten de berørte departementer
ga følgende instanser uttalelser til direktivet: Statens
teleforvaltning (nå Post- og teletilsynet), Telenor AS
og Norsk Kabel-TV-Forbund. Disse stiller seg positive til gjennomføring
av direktivet i Norge.
Kulturdepartementet sendte et notat med forslag til lov om standarder
ved overføring av fjernsynssignaler på høring
27. november 1998. Departementet mottok 15 høringsuttalelser.
Høringsinstansene er i hovedsak positive til departementets
forslag. På enkelte punkter foreligger det imidlertid visse
avvikende synspunkter på foreslått regulering,
bl.a. om begrepsbruk, standarder for videresending, hvilke kabelnett
som skal omfattes, reguleringsform og plassering, fordeling av oppgaver
relatert til oppfølging og eventuell bruk av sanksjoner.
Det redegjøres nærmere for høringsinstansenes synspunkter
i proposisjonens kap. 3 s. 8-12.
Fjernsynstjenester i bredskjermformat og fjernsynstjenester med
høy oppløsning er mulig både ved analoge
og digitale sendinger.
Ved overføring i bredskjermformat er forholdet mellom
bildets bredde og høyde 16:9. Standardformatet for dagens
fjernsynssendinger er 4:3.
Ved overføring av fjernsynstjenester med høy oppløsning
består fjernsynsbildet av dobbelt så mange horisontale
bildelinjer som ved overføring av fjernsynstjenester med
normal oppløsning, 1 250 istedenfor 625. Dette
gir større bildeskarphet.
Med standarder for overføring av fjernsynssignaler forstås
de tekniske spesifikasjoner som bestemmer utformingen av det signal
som bærer informasjonen om fjernsynsbildet og lyden.
Ved analog fjernsynsoverføring går informasjonen,
lyd og bilde, som radiobølger som varierer kontinuerlig
fra utsending til mottak.
Ved digital fjernsynsoverføring går informasjonen,
både lyd og bilde, som datasignaler. Datasignalene må omformes
til analog informasjon for at mottakerapparatet skal kunne «forstå» signalene.
En dekoder gjør det mulig å omforme fjernsynssignaler
fra digital til analog form slik at fjernsynsseeren kan se bildene
på et vanlig fjernsynsapparat. En dekoder kan imidlertid
også brukes til å dekryptere (åpne) kodete
signaler - analoge eller digitale.
Ved bruk av et adgangskontrollsystem vil dekoderen kunne benyttes
til å «åpne» for eller «lukke» for mottak
av bestemte fjernsynsprogram eller bestemte fjernsynskanaler.
Muligheten til å fjernstyre åpning og lukking
av dekodere gjør at operatøren av adgangskontrollsystemet
kan tilby seerne program på individuell basis mot betaling,
såkalt betalingsfjernsyn. Seeren betaler her for at operatøren
skal starte programmet.
Direktivet fastsetter dels standarder for overføring av
avanserte fjernsynstjenester og dels særlige konkurransebestemmelser
(tekniske minstekrav til adgangskontrollsystemer og -produkter i
tillegg til rettslige standarder). De fleste bestemmelsene i direktivet gir
lite rom for særlige nasjonale regler. Det kan ikke stilles
strengere krav i nasjonal lovgivning enn det som følger
av direktivet.
Artikkel 1 pålegger medlemsstatene å treffe
hensiktsmessige tiltak for å fremme innføringen
av avanserte fjernsynstjenester og å sørge for
at det blir lettere å overføre eksisterende fjernsynstjenester
for bredskjerm i digitale nett som er åpne for allmennheten.
Artikkel 2 fastsetter bruk av bestemte standarder for kabel-,
satellitt- eller bakkebasert overføring av ikke helt ut
digitale fjernsynstjenester i bredskjermformat eller med høy
oppløsning og helt ut digitale fjernsynstjenester. Det
stilles videre krav om at digitale overføringsnett som
er åpne for allmennheten skal kunne overføre fjernsynstjenester
i bredskjermformat.
Artikkel 3 stiller krav om at fjernsynsapparater hvor skjermen
målt diagonalt er større enn 42 cm, skal ha minst én
kontakt med såkalt åpent grensesnitt slik at ytre
enheter lett kan kobles til, særlig dekodere.
Artikkel 4 inneholder krav til teknisk utforming av alt forbrukerutstyr
som kan dekode digitale fjernsynssignaler. Utstyret skal kunne dekode
signaler som er kodet etter en felles europeisk metode. Videre skal signaler
som ikke er kodet fritt kunne mottas. Artikkelen inneholder også krav
til bruk av adgangskontrollsystemer. Medlemsstatene pålegges
også å treffe alle nødvendige tiltak
for at de som opererer adgangskontrolltjenester - produsenter og
markedsførere av tjenester for adgang til digitale fjernsynstjenester
- på rettferdige, rimelige og ikke-diskriminerende vilkår skal
tilby alle kringkastingsselskap tekniske tjenester som gjør
det mulig for fjernsynsseere med tilgang til mottaker og nødvendig
kort fra operatørene, å motta kringkastingsselskapets
fjernsynstjenester.
Artikkel 5 bestemmer at fjernsynstjenester i bredskjermformatet
16:9 som mottas i kabelnett, skal kunne videresendes i nettet i
det samme formatet.
Direktivet i sin helhet er tatt inn som vedlegg i proposisjonen.
Norsk rett regulerer ikke særskilt de forhold som omfattes
av direktivet.