En særskilt lov

Reguleringen i direktivet er dels av telepolitisk og dels av mediepolitisk art. Reglene kunne derfor f.eks. tenkes gjennomført dels i telekommunikasjonsloven og dels i kringkastingsloven. Imidlertid er direktivet av utpreget teknisk art, og departementet anser at en egen lov pr. i dag er mest hensiktsmessig. Det vises også til at Danmark og Sverige har gjennomført direktivet i en egen lov. For øvrig understreker departementet at loven vil bli vurdert og gjennomgått i oppfølgingen av Konvergensutvalgets utredning, bl.a. med sikte på eventuell inkorporering i annet lovverk.

Kabelnett som omfattes av reglene

Det fremgår av direktivets fortale at medlemsstatene selv kan bestemme hvilke kabelnett som skal omfattes av reglene.

Konsekvensen av at et kabelnett omfattes av reglene, er at fjernsynstjenester for bredskjerm i formatet 16:9, som mottas i kabelnett, skal videresendes i samme format. Selv om kabelnettet er omfattet av reglene får dette kravet ikke anvendelse hvis kabeloperatøren velger å ikke motta og videresende fjernsynstjenester for bredskjerm. Hvis det er tale om formidlingspliktige program er det imidlertid ikke mulig å omgå kravet om videresending i bredskjermformat dersom kabelnettet omfattes av reglene.

Etter departementets vurdering må hensynet til kabelnettenes økonomi tillegges vekt ved fastsettelsen av en grense for hvilke kabelnett som skal omfattes av kravet om videresending i bredskjermformat. Dette innebærer at de mindre nettene foreløpig ikke bør omfattes av reglene. Grensen for hvilke kabelnett som skal omfattes av reglene bør også legges såvidt høyt at det ikke vil oppstå behov for å etablere et system med individuelle dispensasjoner. Dette innebærer at bare de større, kommersielle kabelselskapene inntil videre bør omfattes av reglene.

På bakgrunn av ovenstående foreslår departementet at kravet om videresending i bredskjermformat gis anvendelse overfor kabelnett med egen hovedsentral og mer enn 10 000 aktive tilkoplinger. Det foreslås imidlertid at Kongen i forskrift kan fastsette en lavere grense og gjøre unntak for kravet om egen hovedsentral. Etter departementets syn vil dette ivareta muligheten for en senere tilpasning til bl.a. teknisk og økonomisk utvikling.

Dekodere

Departementet har ved utformingen av forslaget til lov ikke forutsatt individuell tilkobling av dekodere hos den enkelte fjernsynsseer. En dekoder kan således plasseres sentralt, eksempelvis for et borettslag, og på denne måten gi borettslagets beboere tilgang til kanaler og pakker bestemt av borettslagets besluttende myndigheter. Dette hindrer likevel ikke at det på individuell basis kan installeres egne dekodere med mulighet for økt programvalg, bl.a. ved såkalt «pay-per-view». Dekoderens plassering og antallet dekodere er ikke avgjørende for hva som er å anse som aktive tilkoplinger.

Tvisteløsning og tilsyn m.v.

I direktivets artikkel 4 bokstav (e) pålegges medlemsstatene å påse at alle som er part i en tvist som gjelder anvendelsen av reglene i artikkel 4 skal ha adgang til egnede konfliktløsningsordninger. Det anses som viktig at konflikter skal kunne løses på en rettferdig og hurtig måte som sikrer innsyn.

Reglene i artikkel 4 gjelder dels forhold av teknisk art og dels forhold av konkurransemessig art. For å kunne avgjøre tvister som gjelder anvendelsen av disse reglene kreves derfor teknisk og konkurranserettslig kompetanse. Departementet anser på bakgrunn av ovennevnte forhold en ordning med tvisteløsning som mest hensiktsmessig.

Etter departementets vurdering er Post- og teletilsynet, med bakgrunn i den kompetanse og de oppgaver dette forvaltningsorganet innehar, godt egnet til å ta hånd om tilsynet og kontrollen med en lov om standarder ved overføring av fjernsynssignaler, og videre til å utføre oppgaven med å behandle tvister om anvendelsen av reglene i lovutkastets §§ 3 andre ledd, 4, 5 og 6. Det foreslås derfor at Post- og teletilsynet tillegges disse oppgavene. Samferdselsdepartementet er klageinstans for saker behandlet av Post- og teletilsynet med mindre annet er bestemt.

Samferdselsdepartementet har under det aktuelle regelverket en dobbeltrolle som eier og regulator. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ved kgl. res. 26. februar 1997, myndighet til å avgjøre klager over vedtak fattet av Post- og teletilsynet i saker av konkurransemessig karakter.

Ved anvendelsen av reglene i lovutkastets §§ 5 og 6 vil det først og fremst være behov for kompetanse av konkurranserettslig art. Med hensyn til klagebehandling vil det kunne innføres en tilsvarende ordning som for telesaker. Departementet anser det som naturlig at konkurransemyndighetene er klageinstans i saker etter nevnte bestemmelser. Departementet foreslår en lovhjemmel for å kunne fastsette nærmere bestemmelser om tvisteløsning.

Sanksjoner

Det anses i dag ikke nødvendig å innføre sanksjoner. Departementet vil imidlertid følge utviklingen fremover og eventuelt ta spørsmålet om sanksjoner opp til ny vurdering i forbindelse med departementets gjennomgang av loven i oppfølgingen av Konvergensutvalgets utredning.

Tekniske forskrifter

Post- og teletilsynet har det nasjonale ansvaret for telestandardisering, teknisk kompetanse og deltar fra norsk side i ETSI-sammenheng (European Telecommunications Standards Institute).

Det foreslås på denne bakgrunn at Post- og teletilsynet gis fullmakt til å utferdige de nødvendige tekniske forskrifter til utfylling av bestemmelsene i loven.