Romavlytting som etterforskningsmetode er ikke tillatt i Norge,
men kan hjemles i nødrett i særlige tilfeller.
Sikkerhetsutvalget konkluderte med at romavlytting ikke bør
tillates fordi metoden er prinsipielt betenkelig. Flere høringsinstanser
var enige i dette, mens bl.a. Overvåkingssentralen og enkelte
politimestre gikk inn for å lovhjemle en slik adgang.
Metodeutvalget går enstemmig inn for at det skal åpnes
for romavlytting i tilfeller hvor «slik etterforsking antas å kunne
oppklare og forebygge forbrytelser av svært alvorlig grad
og herunder beskytte liv og frihet». Utvalget viser bl.a.
til at romavlytting ikke skiller seg fra telefonkontroll i art,
bare i grad.
En rekke instanser gir en generell støtte til forslaget,
men flere tar også avstand fra det.
Departementet mener at romavlytting ikke er i strid med EMK artikkel
8 om rett til respekt for privatlivet dersom kravene til lovhjemmel,
proporsjonalitet og andre rettssikkerhetsgarantier er oppfylt. Det
vises til at det kan være praktiske problemer forbundet
med romavlytting og at det er en fare for at de kriminelle tilpasser
seg metoden, men departementet legger til grunn at bruk av romavlytting
kan medføre at politiet får oppklart flere forbrytelser.
Departementet viser imidlertid til at romavlytting er en svært inngripende
etterforskningsmetode, og mener at betenkelighetene med romavlytting
er så store at metoden ikke bør innføres.
For det tilfellet at flertallet på Stortinget skulle
gå inn for at det bør åpnes for romavlytting,
drøfter departementet i proposisjonen s. 98-101 hvilke
vilkår som bør gjelde og en del prosessuelle spørsmål.
Komiteen viser til at romavlytting
i dag bare kan brukes i nødrett i særlig tilfeller
hvor formålet er å avverge nye alvorlige forbrytelser.
Komiteen peker på at romavlytting ikke
skiller seg fra telefonavlytting i art, men i grad av inngrep. Komiteen viser
videre til departementets påpeking av at romavlytting ikke
er i strid med EMK (artikkel 8 om privatlivets fred) dersom kravene
til lovhjemmel, proporsjonalitet og andre rettssikkerhetsgarantier
er oppfylt.
Komiteen har merket seg at Metodeutvalget mener
romavlytting er særlig egnet i miljøer det ikke er
mulig å infiltrere, for eksempel i etniske miljøer. Komiteen har
videre merket seg at utvalget går enstemmig inn for romavlytting
i tilfeller hvor slik etterforskning antas å kunne oppklare
forbrytelse av svært alvorlig grad, og herunder beskytte
liv og frihet. Komiteen peker videre på at
departementet legger til grunn at romavlytting kan medføre
at politiet får oppklart forbrytelser som ellers ikke ville
blitt oppklart, og at det er større behov i dag for å tillate
romavlytting enn det var da metoden tidligere var vurdert. Komiteen er
kjent med at de danske erfaringene med romavlytting er svært
gode og at en rekke saker knyttet til bl.a. alvorlig MC-kriminalitet
ellers ikke ville blitt oppklart. De danske erfaringene er også at
romavlytting oppleves mindre kontroversiell enn man på forhånd
hadde fryktet.
Komiteen deler departementets syn på at
romavlytting er en inngripende etterforskningsmetode, og særlig
inngripende er romavlytting i private hjem. Komiteen har
merket seg at flere av høringsinstansene peker på at
romavlytting av private hjem vurderes som et større inngrep
enn avlytting i f.eks klubblokaler og hotellrom, og peker på muligheten
til å foreta en differensiering av en eventuell avlyttingsbestemmelse.
Komiteen konstaterer at departementet i denne omgang
ikke foreslår romavlytting, men at metoden drøftes
med hensyn til vilkår og prosessuelle spørsmål i
proposisjonen. Komiteen kan slutte seg til at romavlytting
ikke tas opp til konkret behandling i denne omgang, og ser det som
et mål å få fortgang i vedtak som følger
opp hoveddelen av Metodeutvalgets forslag. Komiteen antar
at spørsmålet om romavlytting vil kunne komme
opp til politisk behandling innen rimelig tid, og ber departementet
vurdere romavlytting dersom kriminalitetsutviklingen og erfaringer
fra nye metoder tilsier det.