Departementet foreslo i høringsnotatet følgende definisjon
av sponsing:
«Med sponsing forstås direkte eller
indirekte tilskudd til produksjon og/eller sending av ett
eller flere kringkastingsprogram gitt av fysisk eller juridisk person
som ikke selv er engasjert i produksjon eller kringkasting av slike
program. Program produsert av andre enn kringkastingsselskapene
selv, betraktes som kringkastingsprogram i forhold til bestemmelsene
om sponsing av kringkastingsprogram.»
Høringsinstansene slutter seg i det vesentlige til departementets
forslag med hensyn til første punktum i forslaget.
Etter gjeldende definisjon skal alle sponsede program - også program
produsert av andre enn kringkastingsselskapet selv - identifiseres
som sponsede. Det har likevel vært sondret mellom sponsede
program der det foreligger forhåndsavtale mellom NRK og
programprodusentene om visning, og program der det ikke foreligger
en slik avtale. Denne forståelsen har hatt sammenheng med
de særlige beløpsbegrensninger som gjelder for
NRK.
Bakgrunnen for forslagets andre punktum ligger dermed først
og fremst i en relativt langvarig diskusjon om hvilke sponsede program
som skal regnes inn i det maksimumsbeløp som NRK kan motta
av sponsormidler. NRK har hevdet at den eventuelle innsparing
som følger av at et eksternt produsert program er sponset,
ikke skal inkluderes i maksimumsbeløpet på 1 pst.
av de årlige driftsinntektene. I St.meld. nr. 42 (1993-1994)
Kringkasting og dagspresse 1993 m.v. la departementet til grunn
at slike program ikke skulle regnes som sponsede med mindre NRK
kjøper programmet til «uvanleg låg pris»,
jf. meldingen s. 19.
Den presiseringen departementet foreslo i høringsnotatet
vil være viktig og avklarende dersom en opprettholder et
maksimumsbeløp for Norsk rikskringkastings sponsormidler.
Når departementet i denne proposisjonen foreslår å oppheve
gjeldende beløpsbegrensninger for Norsk rikskringkasting,
er det ikke nødvendig med den presisering som ble presentert
i høringsnotatet. Departementet viser i denne forbindelse
til at gjeldende definisjon av sponsing er entydig mht. krav om
identifikasjon. Den omfatter som hovedregel alle program hvor noen
har ytt et tilskudd til produksjon eller sending av et program,
inkludert program produsert av andre enn kringkasteren selv. Departementet
frafaller derfor forslaget i høringsnotatet om et nytt
andre punktum i definisjonen av sponsing i lovens § 1-1
femte ledd. Det følger av sammenhengen mellom definisjonen
av sponsing i lovens § 1-1 femte ledd og lovens § 3-4
første ledd at samtlige sponsede program skal identifiseres
som sponsede.
I høringsnotatet foreslo departementet at gjeldende
regler om plassering av sponsoridentifikasjonen skulle opprettholdes.
Gjeldende regler innebærer at det skal opplyses om programmet
er sponset ved inn- og utannonseringen av programmet. Dette betyr også at
det ikke er tillatt å identifisere sponsor inne i et program.
Det er ikke tillatt å identifisere sponsorer i programtrailere
- dvs. korte utdrag av program.
Gjeldende praksis hos norske kringkastere er å identifisere
sponsor både muntlig og ved en særskilt plakat
e.l.
Statens medieforvaltning og P4 Radio Hele Norge ASA mener kravet
om identifikasjon av sponsor blir vel omfattende ved svært
korte program og foreslår at reglene endres, for eksempel
slik at sponsor identifiseres enten før eller etter programmene,
og ikke både foran og etter, slik kravet er nå.
Departementet er enig i dette. Kravet som følger av
lovens § 3-4 første ledd om identifikasjon
av alle sponsede program kombinert med et absolutt krav om identifikasjon
foran og etter programmet vil med gjeldende praksis føre
til omfattende sponsoridentifikasjon. Dette vil i praksis bety økt
kommersialisering av norsk kringkasting.
Det er i denne sammenheng i praksis fire alternativer for sponsoridentifikasjon:
Identifisering i form av bilde e.l.
både ved inn- og utannonsering av programmet.
Identifisering i form av bilde e.l. enten ved inn- eller
utannonsering av programmet.
Identifisering i form av tekst kun i rulleteksten til programmet.
Muntlig identifisering.
Departementet foreslår at det heretter overlates til kringkasterne å avgjøre
hvilken plassering av sponsoridentifikasjonen som skal velges.
Etter gjeldende forvaltningspraksis aksepterer Statens medieforvaltning
at program hvor kun mindre ytelser er gitt av sponsorer, ikke identifiseres
som sponsede. Departementet har ikke hatt innvendinger mot denne
praksis. Departementet vil likevel foreslå at Statens medieforvaltning
får en formell hjemmel i forskrift til loven til å kunne
fastsette en grense for når sponsorytelser skal utløse
plikt til å identifisere et program som sponset.
Videre reiser lovens krav om sponsoridentifikasjon spørsmålet
om det alltid er mulig for kringkasterne å kjenne til om
et program faktisk er sponset. For innkjøpte program vil
dette normalt ikke være noe problem, fordi et programs
rulletekst vanligvis angir hvem som har vært sponsor. Departementet
legger til grunn at dette normalt er tilfredsstillende, og ser det
ikke som aktuelt å innføre noen plikt for kringkastingsselskap
til å foreta omfattende kontroller av om innkjøpte
program er sponset eller ikke, ut over gjeldende rett.
Høringsnotatet inneholdt et forslag om at sponsoridentifikasjonen
skal skje muntlig og/eller ved et ikke bevegelig bilde.
Som nevnt er gjeldende praksis hos norske kringkastere at sponsor
identifiseres muntlig og ved et bilde e.l. Praksis har utviklet
seg slik at det blir mer og mer vanlig å identifisere sponsor
i form av korte filminnslag kombinert med muntlig identifikasjon. Dette
har bidratt til å skape forvirring om det faktisk er et
reklameinnslag som vises. Departementet har mottatt mange reaksjoner
på denne praksis - spesielt gjelder dette denne formen
for sponsoridentifikasjon i NRKs sendinger.
Departementet er kommet til at det bør gjelde ulike
regler for Norsk rikskringkasting og de kommersielt finansierte
kringkasterne i Norge. Departementet mener at gjeldende praksis
bør videreføres for de kommersielt finansierte
kringkasterne, og at det bør gjelde strengere regler for
Norsk rikskringkasting. Departementet legger her avgjørende
vekt på at Norsk rikskringkasting er en lisensfinansiert allmennkringkaster.
Departementet har i andre sammenhenger understreket betydningen
av at NRKs allmennkanaler holdes mest mulig reklamefrie.
Dersom det nå skulle innføres strengere regler
for sponsoridentifikasjonen for de kommersielt finansierte kringkasterne,
ville dette med stor sannsynlighet medføre betydelige inntektstap
som trolig vanskelig kan kompenseres gjennom økte reklameinntekter.
For de kommersielle kringkasterne frafaller derfor departementet
forslaget om at sponsor kun skal kunne identifiseres gjennom et
ikke bevegelig bilde. Departementet understreker likevel at det
må tilstrebes en praksis som gjør at det skapes
et klarest mulig skille mellom sponsoridentifikasjon og ordinære
reklameinnslag. Sponsorinnslagene må ikke utformes slik
at de kan forveksles med ordinære reklameinnslag, og de
bør også for øvrig ha en nøytral
utforming. Statens medieforvaltning må følge utviklingen
nøye, og om nødvendig ilegge sanksjoner der sponsoridentifikasjonen
i praksis fremstår som et ordinært reklameinnslag.
NRKs inntekter fra sponsing skal begrenses til 1 pst. av de årlige
driftsinntektene samt at maksimalt 50 pst. av disse midlene skal
komme fra næringslivet.
Departementet foreslo i høringsnotatet å oppheve gjeldende
beløpsgrenser og i stedet innføre andre former
for begrensning. Bakgrunnen for forslaget er en omfattende debatt
knyttet til «en-prosent-regelen» og forståelsen
av begrepet indirekte sponsing.
Flertallet av høringsinstansene støtter departementets
forslag.
Norsk rikskringkasting påpeker at det ikke primært
er størrelsen på de økonomiske tilskudd
som er vesentlig, men først og fremst selve muligheten
for å kunne tilby sponsoreksponering i forbindelse med sending
fra visse arrangementer og av visse program.
TV2 mener at NRK ikke bør ha adgang til å innhente
ytterligere midler gjennom sponsing fordi disse inntektene relativt
sett har liten betydning for NRK, samt betydningen av sponsing for
de kommersielle kanalene. TV2 foreslår at NRKs tap dekkes
ved økt lisens. Hvis NRK likevel får opprettholde
adgangen til sponsing, synes TV2 den må være begrenset som
i dag eller med øvre beløpsgrense, lovfestet med kontrollorgan
og sanksjoner.
Departementet mener det er nødvendig å videreføre
NRKs mulighet til å kunne tilby sponsoreksponering i forbindelse
med sending fra visse arrangementer og av visse program. Flere slike
sendinger ville trolig vanskelig kunne realiseres uten sponsoreksponering.
NRK bør derfor fortsatt kunne motta sponsormidler. Dette
er viktig både for at selskapet skal kunne oppfylle sine
allmennkringkastingsforpliktelser, og for å opprettholde
NRKs konkurranseevne i fremtiden.
Departementet foreslår således at gjeldende
begrensning om at maksimalt 1 pst. av NRKs årlige driftsinntekter
kan komme fra sponsormidler oppheves. Det samme gjelder begrensningen
om at maksimalt 50 pst. av sponsormidlene skal kunne komme fra næringslivet.
I høringsnotatet ble ulike modeller for å avgrense NRKs
sponsorinntekter drøftet, og det ble foreslått innskrenkninger
i hvilke av NRKs program som kan sponses. Departementet foreslo
at NRK bare skulle kunne motta tilskudd til sendinger fra idrettsarrangementer,
og til produksjoner fra visse andre arrangementer. For andre typer
arrangementer ble det forutsatt at disse helt eller delvis skulle
gå i NRKs egen regi og at programmet skulle sendes til
flere land eller være av samfunnsmessig interesse eller
kulturell betydning, herunder arrangementer i tilknytning til sentrale
nasjonale begivenheter. Det ble også foreslått
at NRK kan sende visse kategorier eksternt finansierte programmer;
et forslag som må ses i sammenheng med gjeldende bestemmelse
om beløpsbegrensning for NRKs sponsormidler.
Høringsuttalelsene er stort sett positive til forslaget
om å begrense NRKs adgang til å motta sponsormidler
knyttet til programtyper. Reklamebyråforeningen anser det
som både forståelig og ønskelig at det fortsatt
skal være egne bestemmelser for reklamefrie kanaler, som
NRK. Bl.a. TV2 mener at bestemmelsene er for vage og for omfattende.
Kringkastingsringen m.fl. påpeker at reglene kan føre
til endringer i NRKs programprofil.
Norske film- og tvprodusenters forening uttaler bl.a. at reglene
vil gjøre det enklere for de uavhengige produksjonsselskapene å opprettholde
en kontinuerlig produksjon, og dermed sikre driften og arbeidsplassene.
Departementet har merket seg at flere av høringsinstansene
har tolket siste ledd i forslaget slik at NRK ikke skal kunne sende
andre sponsede program enn det som fremgår av opplistingen.
Dette har ikke vært tilsiktet. Departementets forslag innebærer ingen
innskrenkning i NRKs adgang til å sende program produsert
av andre som har mottatt tilskudd, ut over de generelle reglene.
Dette gjelder også der NRK deltar i samproduksjoner hvor
kun medprodusenten mottar tilskudd. Om det er inngått en
forhåndsavtale om sending av programmet, er ikke avgjørende.
Når det gjelder adgangen til å motta sponsormidler,
foreslår departementet for det første at NRK skal
kunne motta tilskudd til sendinger fra idrettsarrangement. For det
andre foreslår departementet at Norsk rikskringkasting
må kunne motta tilskudd til produksjoner fra visse arrangementer
helt eller delvis i NRKs egen regi. Dette gjelder program som skal sendes
til flere land eller som er av samfunnsmessig interesse eller kulturell
betydning, herunder arrangementer i tilknytning til sentrale nasjonale
begivenheter. Et typisk eksempel på den første
kategorien program er sommerkonserten i Holmenkollen. Antallet slike
arrangementer vil trolig være meget begrenset. Eksempel
på neste kategori vil være de årlige
programmene fra Momarkedet, mens programmene fra filmfestivalen
i Haugesund vil være eksempel på arrangement av
kulturell betydning.
I høringsnotatet foreslo departementet særlige
regler om identifikasjon av sponsor i NRKs sendinger ved at sponsor
kun tillates identifisert ved navn.
NRK er svært kritiske til innføringen av særskilte regler
for NRKs sponsoridentifikasjon. Andre høringsinstanser
har også kritiske merknader til dette punktet, selv om
flertallet av høringsinstansene støtter forslaget.
NRK viser til at selskapet stadig oftere opplever at de som har
attraktive senderettigheter knytter tilbudet om salg av rettighetene
opp mot krav om sponsoreksponering.
Normalt vil betingelser om eksponering av sponsor være
knyttet til sendinger fra sportsarrangementer. For sendinger fra
De olympiske leker er det eksempelvis slik at et antall sponsorer
gir tilskudd til avvikling av selve arrangementet. I de land det
er aktuelt med sponsing av sendinger fra arrangementet, er det en
forutsetning at sponsoreksponering da tilbys vedkommende sponsors
nasjonale avdeling, selskap e.l. Eksponeringen av sponsor vil da
naturligvis måtte skje innenfor de rettslige skranker som
følger av det enkelte lands lovgivning. Tilsvarende kan
gjelde i forhold til andre større internasjonale arrangementer, men
forholdene varierer.
En innskrenkning i NRKs adgang til å eksponere sponsor
vil ikke få betydelige konsekvenser for sending fra større,
internasjonale idrettsarrangementer. Etter EUs reviderte fjernsynsdirektiv
skal senderettighetene til større arrangementer av betydning
for Norge tilbys riksdekkende kringkastere. Departementet kommer
tilbake til implementering av direktivet. For enkelte andre arrangementer
som ikke omfattes av det reviderte direktivet, kan departementets
forslag i praksis bety at senderettighetene blir dyrere enn om dagens
praksis videreføres.
Departementet fastholder at det bør være ulike
regler for sponsoridentifikasjon i NRK og de kommersielt finansierte
selskapene. Reklame er ikke tillatt i NRK. Derfor er det særlig
viktig å synliggjøre grensen mellom reklame og
sponsing i NRK. Finansieringsgrunnlaget for NRK tilsier også en
snevrere adgang til å identifisere sponsorer så lenge
dette ikke går ut over den informasjon publikum bør
få. Departementet foreslår etter dette at NRK
kun tillates å identifisere sponsor i et ikke bevegelig
bilde der kun sponsors navn fremkommer. Departementet vil i forbindelse med
revisjon av forskriftene til loven innføre en overgangsordning
slik at inngåtte sponsoravtaler kan videreføres
ut over det tidspunkt de nye reglene trer i kraft.
Departementets forslag for så vidt gjelder Norsk rikskringkasting
er følgende:
a) I NRK skal sponsor kun identifiseres
ved et ikke bevegelig bilde med sponsors navn. De generelle regler
om plassering av sponsoridentifikasjonen vil gjelde for NRK, slik
at selskapet kan velge mellom å identifisere sponsor foran
og etter program, foran eller etter program, i rulletekst, eller ved
muntlig identifikasjon. Kombinasjonen av muntlig identifikasjon
og identifikasjon gjennom et bilde med sponsors navn vil kunne benyttes.
b) Det innføres regler som begrenser hvilke program Norsk
rikskringkasting skal kunne selge sponsorplakater i tilknytning
til. Dette vil først og fremst være sendinger
fra idrettsarrangementer. Videre vil dette gjelde produksjoner fra
arrangementer helt eller delvis i NRKs egen regi under forutsetning
av at programmet skal sendes til flere land eller er av samfunnsmessig
interesse eller kulturell betydning, herunder arrangementer i tilknytning
til sentrale nasjonale begivenheter.
c) Det innføres ingen former for begrensninger
med hensyn til NRKs adgang til å sende innkjøpte, sponsede
programmer.
d) Gjeldende forutsetning om at sponsorinntektene ikke skal
kunne overstige 1 pst. av NRKs årlige driftsinntekter oppheves.
Også forutsetningen om at maksimalt 50 pst. av sponsorinntektene
skal kunne komme fra næringslivet oppheves. Dette betyr
at det ikke lenger vil være noen form for øvre
grense for NRKs sponsorinntekter.
Departementet foreslår at de særskilte reglene
om sponsoreksponering og programbegrensninger fastsettes i forskrift
til loven.
Forskrift om kringkasting § 3-11 tredje ledd
lyder:
«Politiske partiorganisasjoner kan ikke sponse kringkastingsprogram.»
I høringsnotatet foreslo departementet å opprettholde
gjeldende forbud.
Høringsinstansene er i hovedtrekk positive til forslaget.
Departementet ønsker å klargjøre hjemmelen
for forbudet mot at politiske partiorganisasjoner kan sponse kringkastingsprogram,
og foreslår derfor at forbudet fremgår direkte
av kringkastingsloven, jf. forslag til § 3-11.
Departementet kan ikke se at det er grunnlag for å samordne
forbudet mot politisk sponsing med regelen om politisk reklame,
fordi reglenes rekkevidde og begrunnelser ikke er parallelle. I
motsetning til regelen om politisk reklame retter ikke forbudet
mot politisk sponsing seg mot meningsbærende utsagn, men
regulerer adgangen til å bidra med tilskudd til produksjon
av kringkastingsprogram.
Reklamebestemmelsen gjelder både politiske partiorganisasjoner
og livssynsorganisasjoner. Departementet har vurdert en utvidelse,
men på bakgrunn av at praksis ikke har vist et slikt behov,
avgrenses forslaget til å omfatte politiske partiorganisasjoner.
I en egen proposisjon er det foreslått at forbudet mot politisk
reklame i fjernsyn opprettholdes, men at politisk reklame tillates
i radio. Hensynet til den redaksjonelle frihet og integritet tilsier
ikke parallelle regler, og departementet foreslår ingen
oppmykning for politiske organisasjoners adgang til å sponse
radioprogram.
Forslaget om forbud mot at politiske partiorganisasjoner kan
gi tilskudd til produksjon av kringkastingsprogram strider ikke
mot Grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet eller menneskerettskonvensjonene.