Sammendrag

Som en oppfølging av Stortingets vedtak av 18. februar 1999 (vedtak III) om samordning av den sentrale forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidlene, fremmer Landbruksdepartementet i denne proposisjonen forslag om å gjøre visse endringer i landbrukslovgivningen.

I hovedtrekk går lovforslaget ut på å erstatte lov 22. juni 1928 nr. 27 om landets kornforsyning (kornforsyningsloven) med en mer begrenset lov om forvaltning av enkelte virkemidler i kornsektoren. I lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror (omsetningsloven for jordbruksvarer) som regulerer Omsetningsrådets virksomhet foreslås bare mindre endringer. Endringene fremmes som følge av forslaget om å gjøre rådets sekretariatsfunksjon til en statlig oppgave.

En følge av samordningen er at Kornforretningen går over fra å være en forvaltningsbedrift til å bli en del av et ordinært forvaltningsorgan direkte underlagt Landbruksdepartementets instruksjonsmyndighet. En slik omorganisering må derfor få lovgivningsmessige konsekvenser - både når det gjelder organisatorisk oppbygging (kornforsyningsloven kap. II), og når det gjelder regulering av de oppgavene der Kornforretningen er gitt en selvstendig stilling etter loven (kap. III).

Landbruksdepartementet har kommet til at kornforsyningsloven kan oppheves i sin helhet uten vesentlige endringer av de virkemidlene som hittil har vært regulert i loven. Dette forutsetter imidlertid at den erstattes av en kortfattet fullmaktslov der nødvendige hjemler knyttet til kornforvaltningen videreføres.

Følgende områder beskrives nærmere i proposisjonen:

• Innførselstillatelse.

• Utførselstillatelse.

• Lov om innførsle- og utførsleregulering.

• Tilbaketrekking av tilskudd ved eksport av korn.

• Hjemmel for eksportavgift.

• Markedsordningen for korn.

• Forsyningsberedskap.

Samordningen av den sentrale landbruksforvaltningen skal ha som resultat en bedre og mer samordnet styring av de landbrukspolitiske virkemidlene og en mer effektiv ressursbruk.

I stortingsproposisjonen om jordbruksoppgjøret som fremmes våren 2000 vil en foreslå det første driftsbudsjettet for den nye virksomheten, gjeldende fra 1. juli 2000. I denne proposisjonen vil en også omtale overgangskostnader o.l. som følge av samordningen.

Komiteens tilråding

Komiteen har ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om kornforvaltning m.v.

§ 1. Formål

Denne loven har til formål å sikre at omsetningen av korn, mel og kraftfôr skjer på en måte som ivaretar samfunnsmessige behov og bidrar til oppfyllelse av de mål og retningslinjer for slik omsetning som til enhver tid er vedtatt av Stortinget.

§ 2. Statlig kjøpeplikt

Det påhviler staten å sørge for at alt norskavlet korn som tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende kvalitetskrav, kan omsettes til de priser som er fastsatt i avtaler mellom jordbrukets organisasjoner og staten eller vedtatt av Stortinget.

§ 3. Prisutjevningsbeløp kraftfôr

Kongen kan bestemme at det skal svares et prisutjevningsbeløp på omsetning og bruk av kraftfôr eller råvarer som kan anvendes til kraftfôr.

§ 4. Utførselsavgift

Kongen kan bestemme at det skal oppkreves en avgift ved utførsel av korn, mel og kraftfôr.

§ 5. Opplysningsplikt

Den som omsetter eller eksporterer varer som omfattes av denne lov, plikter å gi de opplysninger som finnes nødvendig for å gjennomføre de enkelte bestemmelser. Opplysningene skal gis til den myndighet som Kongen utpeker, og plikten omfatter også fremleggelse av forretningsbøker og lignende dokumenter.

Personer eller virksomheter som omfattes av første ledd plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for å kunne fastslå hvilken sammensetning varene har, og skal om nødvendig stille prøver av varene til rådighet uten vederlag.

§ 6. Gjennomføringsbestemmelser

Kongen fastsetter størrelsen på prisutjevningsbeløp og avgift som kan innkreves i medhold av denne loven. Kongen kan videre fastsette at det skal betales renter av slike avgiftsbeløp som ikke betales i rett tid. Skyldig prisutjevningsbeløp og utførselsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne loven, herunder om gjennomføringen av statens kjøpeplikt, innkreving av prisutjevningsbeløp og eksportavgift, opplysningsplikt for de som eksporterer eller omsetter varer som omfattes av loven, og kontroll av disse varene.

§ 7. Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, straffes med bøter, for så vidt forholdet ikke rammes av en strengere straffebestemmelse. Forsøk straffes likt med fullbyrdet forseelse. Medvirkning straffes på samme måte.

På samme måte straffes den som forsettelig eller uaktsomt gir uriktige eller ufullstendige opplysninger eller dokumentasjon.

§ 8. Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Fra samme tid oppheves lov 22. juni 1928 nr. 27 om landets kornforsyning.

§ 9. Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror gjøres følgende endringer:

§ 3 nytt syvende ledd skal lyde:

Oppgåvene med å førebu sakene for rådet, følgje opp vedtaka og krevje inn og administrere avgiftsmidlane vert lagt til det organet som departementet fastset.

§ 4 annet ledd første punktum skal lyde:

Utgiftene som staten har i samband med oppgåvene som nemnde i § 3 siste ledd, skal greidast ut av dei avgiftene som vert pålagde med heimel i denne lova.

§ 17 oppheves.

2. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom oppheves § 30 nr. 9.