Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Benn Mikalsen, viser til svar fra finansminister Gudmund Restad 12. oktober og 5. november 1999 på spørsmål fra saksordfører Steinar Bastesen hhv. 17. september og 21. oktober 1999. Svarene følger som vedlegg 1 og 2 til denne innstillingen.

Komiteen viser også til spørsmål fra Erik Dalheim 21. oktober 1999 og svar fra finansministeren av 5. november 1999 som følger som vedlegg 3 til innstillingen.

Komiteen viser videre til at det er avholdt høring med Kongelig Norsk Båtforbund den 21. oktober 1999. Den informasjon som er fremkommet spriker veldig hva angår antall båter som antas å utløse registreringsplikt etter de gjeldende bestemmelser. Toll- og avgiftsdirektoratet legger til grunn at et normalår vil utløse 15 000 nyregistreringer og mellom 33 000 og 35 750 omregistreringer. Samlet regner således Toll- og avgiftsdirektoratet med mellom 48 000 og 50 750 registreringspliktige ny- og omregistreringer. Norges Båtbransjeforbund anslår med mellom 5 000 og 10 000 nyregistreringer og omregistreringer. Estimatene fra Toll- og avgiftsdirektoratet innebærer at bortimot 10 pst. av fritidsbåtflåten omsettes årlig. Tallene fra Norges Båtbransjeforbund indikerer at omsetningen pr. år utgjør om lag 2 pst. av den samlede fritidsbåtflåte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, mener at det er nyttig med et fritidsbåtregister og vil anføre at alle båter av verdi og betydning er forsikret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at de forutsetninger som ble lagt til grunn ved opprettelsen av registeret ifølge departementet i hovedsak er de samme i dag.

Flertallet vil understreke at en forutsetning ved opprettelsen av registeret var at driften av ordningen skulle være selvfinansierende, og at en omregistrering ble anslått å koste om lag 180-200 kroner.

Flertallet konstatere at dette beløp i dag er vurdert til å bli 270-300 kroner. Flertallet registrerer at dette er en økning ut over tidligere anslag. Flertallet forutsetter at kostnadene knyttet til ordningen følges nøye slik at ytterligere økninger ikke finner sted.

Flertallet ber departementet komme tilbake med en omtale av ordningen i budsjettet for år 2001. Flertallet ber spesielt om en oppsummering av de fordeler ordningen medfører for båtfolket, og den økonomiske situasjon for Båtregisteret i Fredrikstad.

Flertallet ber videre om en evaluering av ordningen i 2002.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortinget en evaluering av ordningen med registrering av fritids- og småbåter etter båtsesongen 2001, slik at Stortinget får anledning til å evaluere ordningen, senest i vårsesjonen 2002.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at ordningen er forholdsvis ny og til at registeret ennå ikke er operativt. Det kan derfor være behov for at den gjennomgås etter at den har fungert en tid, til ut på året 2001. På denne måten vil en rekke av de spørsmål som nå stilles til ordningen bli avklart. Stortinget bør få anledning til å evaluere denne ordningen senest i vårsesjonen 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at det i 1989 ble innført lov om obligatorisk registrering av fritidsbåter i Sverige. Dette registeret var langt på vei det samme som Norge har i dag. Politiet, sjøredningstjenesten og skattemyndighetene hadde tilgang til dette registeret, mens derimot forsikringsselskapene ikke hadde tilgang til registeret. I 1992 var det registrert 270 000 båter i registeret, disse ble håndtert av 18 årsverk. Ved årsskiftet 1992-93 ble loven forandret og det statlige båtregisteret ble nedlagt. Den svenske regjeringen åpnet i forbindelse med nedleggelsen av båtregisteret muligheten for at forsikringsbransjen eller båtorganisasjonen skulle få tilgang til registeret. På denne måten kunne registeret drives videre på frivillig basis.

Våren 1993 besluttet Forsikringsforbundet i Sverige å gi Svenska stoldskyddforeningen (SSF) i oppdrag - gjennom direkteavtale med de respektive båtforsikringsselskapene - å hente ut av det nedlagte registeret de opplysningene som var nødvendig for å drive det nye registeret på frivillig basis. Det nye svenske registeret er i dag et register over forsikringstaker og de forsikrede objekter, og er tilsluttet av ca. 160 000 båteiere. Politiet, sjøredningstjenesten og forsikringsselskapene har tilgang til det nye registeret gjennom direkteoppkobling døgnet rundt.

Disse medlemmer vil vise til at det er to ansatte for å drive det nye svenske registeret, mot 18 årsverk i det gamle registeret. Kostnaden for å drive det nye svenske registeret er i underkant av 2 mill. svenske kroner, som dekkes av forsikringsselskapene med bakgrunn i det enkelte forsikringsselskaps markedsandeler.

Disse medlemmer mener det er nyttig med et fritidsbåtregister og vil anføre at alle båter av verdi og betydning er forsikret i et forsikringsselskap. Disse medlemmer vil hevde at en ordning med et frivillig register, oppbygd lik det svenske registeret, både vil være samfunnsøkonomisk besparende og besparende for den enkelte bruker.

Disse medlemmer vil vise til svarbrev fra finansminister Gudmund Restad til Arbeiderpartiet der det i svar på spørsmål nr. 6 at det i normalår vil påløpe en årlig driftskostnad for registeret på ca.13,5 mill. kroner, noe som er 11,5 mill. kroner mer enn det koster å drive det nye frivillige svenske registeret. I samme svar antyder finansministeren at et gebyr med basis i gjeldende anslag vil utgjøre i størrelsesorden 270-300 kroner. I Sverige betaler den enkelte ingenting for å registrere sin båt.

Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å innføre en ordning etter svensk mønster i Norge. Disse medlemmer forventer at Regjeringen i forbindelse med en nedlegging av det norske fritids- og småbåtregisteret arbeider for at forsikringsselskapene, båtorganisasjoner eller andre kan drive et frivillig småbåtregister videre.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Vedtak til lov om endring av lov av 25. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter

I lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter blir det gjort følgende endring:

I

Nåværende kapittel 2 oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2000.»

Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslagene om at ordningen med registrering av fritids- og småbåter evalueres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Benn Mikalsen bemerker at estimatene for registreringspliktig omsetning fra Toll- og avgiftsdirektoratet synes å være altfor høye. Disse medlemmer uttrykker stor frykt for at småbåteierne i og med innføringen av fritidsbåtregisteret påføres store kostnader med driften og nedbetalingen av nødvendige investeringer vedrørende registeret, siden registeret skal være selvfinansierende. Det uttrykkes derfor tvil om den samfunnsmessige nytten med fritidsbåtregisteret er større enn samfunnskostnadene vedrørende drift og investeringer i dette registeret.

Disse medlemmer vil videre anføre at fritidsbåteierne allerede i stort monn bidrar til fellesskapet ved m.v.a. på en del av omsetningen av fritidsbåter. Dessuten betales det HK-avgift, som i utgangspunktet var en liten og midlertidig avgift, innført i 1978, på kr 30,00 og som i dag er en permanent avgift pålydende for i år kr 118,50 pluss m.v.a. Denne avgiften innbringer årlig om lag 100 mill. kroner til statskassen. Det betales også «veiavgift» på bensin som brukes om bord. Denne avgiften utgjør om lag 300 mill. kroner i året. Da denne «veiavgiften» ble innført, skulle den benyttes til veiutbygging. Disse medlemmer viser til at båter som ble brukt til yrkesfiske lenge hadde avgiftsfritak. Dermed er denne avgiften en skattlegging av båtbruk og derfor blir innføringen av registreringsgebyr en ekstraavgift som båteierne påføres.

Komiteens medlem fra Venstre og representanten Benn Mikalsen viser til at Venstre gikk imot opprettelsen av fritidsbåtregisteret, og at Kystpartiet er prinsipielt imot et offentlig fritidsbåtregister. Disse medlemmer frykter at registeret i framtiden kan brukes til å pålegge båteierne nye avgifter. Disse medlemmer viser videre til at det kan se ut til at kontrollorganisasjonen ikke står i rimelig forhold til gevinstene ved et slikt register. Disse medlemmer mener Fritidsbåtregisteret bør vurderes organisert som et frivillig register basert på forsik­ringsordninger gjerne i regi av forsikringsbransjen, tilsvarende den modellen som Sverige har valgt.

Disse medlemmer mener det vil være behov for en evaluering av båtregisteret etter at det har fungert en tid, og går inn for at det foretas en evaluering etter båtsesongen 2000, slik at Stortinget kan evaluere ordningen senest i vårsesjonen 2001.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen framlegge for Stortinget en evaluering av ordningen med registrering av fritids- og småbåter etter båtsesongen 2000, slik at Stortinget får anledning til å evaluere ordningen, senest i vårsesjonen 2001.»

Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget om at ordningen evalueres i 2002.