Stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Terje Søviknes
har den 21. desember 1999 fremsatt forslag til innstramminger i
flere bestemmelser i utlendingsloven. I begrunnelsen for forslaget vises
det bl.a. til at Stortinget i 1975 vedtok en midlertidig forskrift
om innvandringsstopp. Innvandringen lot seg imidlertid kun i liten
grad begrense av dette tiltaket fordi fremmedloven inneholdt tre
elementer som medførte at innvandringsstoppen lett kunne omgås;
reglene om familiegjenforening, reglene om oppholdstillatelse i
studieøyemed, og reglene for innvilgelse av asyl.
Liberal praksis gjør at de fleste asylsøkerne
som kommer til Norge får bli i landet, selv om de ikke
kan defineres som flyktninger. Noe av dette skyldes den lange saksbehandlingstiden.
Videre tas det inn til Norge hvert år omkring 1 000
flyktninger på kvote. Det kan stilles spørsmål
ved om ordningen med overføringsflyktninger er hensiktsmessig,
og om flyktningene velges ut på grunnlag av de riktige
kriterier.
Det antas at nettopp fordi Norge er det land som har de mest
generøse ordninger overfor asylsøkere, vil dette
føre til økt innvandring til Norge. Innvandringsstoppen
har hatt liten effekt og gjeldende lov og forskrifter gir adgang
til en fortsatt omfattende innvandring.
Man har registrert en meget sterk tilstrømming av utlendinger
siden 1997, noe man tolker som en følge av de signaler
om liberalisering som er blitt gitt. I 1997 kom det 2 271
asylsøkere til Norge mot 8 274 i 1998. I tillegg
til asylsøkerne får mange oppholdstillatelse på grunnlag
av familiegjenforening.
Forslagsstillerne påpeker at tallene innebærer
en dramatisk økning, og da innvandringen er langt fra problemfri,
og det kan stilles spørsmål ved om kommunene er
i stand til å bosette alle som blir gitt tillatelse til å bli
i landet, mener de at det er behov for å skjerpe utlendingslovens
bestemmelser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar
Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie
Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang,
fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og åse Wisløff Nilssen,
fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet,
Rita H. Roaldsen, viser til de endringer i utlendingsloven
som nylig ble foretatt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.
nr. 17 (1998-1999), jf. Innst. O. nr. 42 (1998-1999).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser at en løpende
innvandringspolitisk vurdering er viktig, men deler ikke forslagsstillernes ønske
om å endre/skjerpe utlendingslovens bestemmelser
nå. De endringer som nylig ble vedtatt må få tid
til å tre i kraft og virke en tid før en ny gjennomgang
er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at intensjonen bak lovforslaget foruten en innstramming,
også var å utdype loven noe, således
at enkelte sentrale punkter i forskriftene fikk lovs form. Dermed
ville man oppnå å gi Stortinget noe bedre kontroll
over anvendelsen av utlendingsloven og en bedre sikring av at Stortingets intensjoner
ble etterfulgt.
I de endringer av utlendingsloven som ble foretatt gjennom lov
av 30. april 1999 var det noen marginale innstramminger,
som ikke på noen måte bidrar til å redusere
tilstrømningen av utlendinger fra ikke-vestlige land. I
1999 kom det til Norge 10 160 spontane asylsøkere.
I tillegg ble 6 700 kosovoalbanere hentet til landet, hvorav
henimot 5 000 av disse antagelig vil søke om asyl.
Det ble også mottatt i Norge 1 500 såkalte
overføringsflyktninger i samarbeid med FN.
Hvis alle i de tre gruppene hadde fått opphold i Norge,
ville vi gjennom ett enkelt års innvandring med grunnlag
i asyl ha fått 16 660 nye mennesker å bosette.
I tillegg ville antallet ha økt vesentlig gjennom familiegjenforeninger,
hvor det i 1999 ble gitt 9 038 oppholdstillatelser på dette
grunnlaget.
Regjeringen har gjennom brevet av 23. februar 2000 fra
tidligere justisminister Odd Einar Dørum, jf vedlegg, valgt å ikke
innarbeide noen av de forslag Fremskrittspartiet har fremmet gjennom
Dokument nr. 8:28 (1999-2000).
Likevel har regjeringen innenfor rammen av gjeldende lov og forskrifter
foretatt en innstramming, som bl.a. er kunngjort gjennom Pressemelding
nr. 9/2000 av 25. februar 2000. Det er bl.a. blitt
besluttet at irakiske asylsøkere som ikke har behov for
beskyttelse skal gis midlertidig oppholdstillatelse uten rett til
familiegjenforening.
Tilstrømningen til Norge viser ingen tegn til å avta.
I januar og februar 2000 kom det til sammen 1 117 nye asylsøkere,
og hvis dette er representativt for inneværende år
kan vi i løpet av året få henimot 7 000 nye
asylsøkere. Tallet kan også bli høyere
da det erfaringsmessig kommer flere i sommermånedene enn ellers
i året.
Danmark har i de to siste år hatt langt mindre tilstrømning
enn Norge, men der oppfatter man situasjonen som dramatisk og Folketinget
har gjennom en revisjon av utlendingsloven lagt seg på en
meget restriktiv linje.
Disse medlemmer er av den oppfatning at under
de rådende forhold vil tilstramninger tvinge seg frem,
og disse medlemmer mener vår lovgivning bør
være innrettet mot dagens og fremtidens situasjon, fremfor
gårsdagens.
Disse medlemmer mener at situasjonen er uholdbar
og at innstramningstiltak må settes i gang umiddelbart.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre ikke ønsker noen dramatisk omlegging
av norsk flyktninge- og asylpolitikk. Likevel er det klart at det
foregår misbruk av de ordningene vi i dag har for å ta
imot flyktninger. Det er mange som i realiteten er økonomiske
flyktninger som prøver å bruke asyl- og flyktningeinstituttet
for å skaffe seg opphold i Norge. Derfor ønsker
Høyre en liberalisering av reglene for arbeidsinnvandring,
for å gi en mulighet til arbeidssøkende innvandrere
som kan skaffe seg arbeid, bolig og underhold. Dette vil også medføre
at de reelle økonomiske flyktninger får mulighet
til opphold uten å bruke asyl- og flyktningordningene.
Disse medlemmer mener det er riktig å foreta
noe innstramming i ordningene med opphold på humanitært
grunnlag for å gjøre det vanskeligere å misbruke
disse, og fordi disse ordningene etter disse medlemmers oppfatning
er for omfattende i dag. I tillegg ønsker disse
medlemmer en strengere og mer konsekvent reaksjon overfor
de flyktninger som ikke overholder regelverket, eller begår
kriminelle handlinger.