11.1 Sammendrag

Denne paragrafen dreier seg om straffereaksjoner som kan pålegges etter utlendingsloven.

Siste punktum i § 47 har medført at paragrafen sjelden anvendes, noe som av allmennpreventive hensyn er uheldig. Siste punktum lyder «Overtredelse av denne paragrafen påtales bare når allmenne hensyn krever det». Av hensyn til respekt for opprettholdelse og utøvelse av landets lover bør siste punktum i § 47 strykes.

11.2 Komiteens merknader

Komiteen mener at det kan være et behov for å se nærmere på praksis i tilknytning til brudd på utlendingsloven, f.eks. i hvor stor grad brudd fører til strafferettslige forføyninger eller forvaltningsmessige reaksjoner. Komiteen ønsker derfor at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en orientering i egnet form, om hvordan brudd på utlendingsloven håndteres, herunder hvor ofte det taes ut påtale.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker ikke å fjerne kravet om allmenne hensyn for å reise påtale. Flertallet vil understreke at det er viktig at brudd på utlendingsloven generelt bør ha konsekvenser, men er enig med departementet i at det i en del tilfeller kan være like praktisk med en forvaltningsmessig reaksjon i form av avslag på opphold eller utvisning. Ved påtalevilkåret «allmenne hensyn» kan det i større grad tas hensyn til konkrete forhold ved overtredelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at som nevnt i begrunnelsen i dokumentet, er dette en sovende paragraf, noe den egentlig ikke bør være. At paragrafen svært sjelden anvendes skyldes politiets begrensete ressurser, med den konsekvensen at utlendingers respekt for norsk lov svekkes.

Forslaget er ganske enkelt å oppheve paragrafens siste setning, hvor det står:

«Overtredelse av denne paragrafen påtales bare når allmenne hensyn krever det.»

Tidligere justisminister Dørum bruker i sitt brev av 23. februar 2000 som eksempel at det synes urimelig å påtale «noen få dagers opphold utover visums varighet». Dette er et dårlig valgt eksempel fordi § 47 også dreier seg om langt mer alvorlige forhold enn oversittelse av visumtiden.

En kan være enig med tidligere justisminister i å la være å fremme påtale i det tilfellet som trekkes frem, men av allmennpreventive hensyn vil det være viktig å endre § 47.

Disse medlemmer kjenner ikke til noe tilfelle hvor § 47 er blitt anvendt. Som en konsekvens av dette støtter disse medlemmer forslaget om å oppheve § 47 siste ledd og fremmer forslag i samsvar med det.